Befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold

Hva mener folk i Norge om innvandring, integrering og mangfold, hva forklarer disse holdningene, og hvordan har holdningene endret seg over tid? På oppdrag fra IMDi har vi laget Integreringsbarometeret 2022. 

Integreringsbarometerets logo med teksten "Integreringsbarometeret 2022" ved siden av

Integreringsbarometeret har blitt gjennomført ti ganger de siste femten årene, noe som gjør at vi kan følge utviklingen i holdninger over tid. Spørreundersøkelsen er utført i et representativt utvalg på 3000 personver i november 2021. Den er gjennomført Jan-Paul Brekke og Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Hovedfunn fra årets utgave

Integreringsbarometeret 2022

Klikk på bildet for å se i full størrelse. Last ned hovedfunnsbrosjyren her. 

Befolkningen er tredelt i synet på innvandring

Befolkningen er delt omtrent i tre i overordnet syn på innvandring. Hvis vi spør om Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag, svarer tre av ti at vi bør ta imot flere, like mange sier «som nå», mens fire av ti mener Norge bør ta imot færre enn i dag. Hvis vi derimot spør om innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for Norge, svarer mer enn fire av ti at innvandring er bra, en snau tredel er nøytrale, mens drøyt to av ti mener at innvandring ikke er bra for Norge.

Befolkningen har ulike syn på ulike grupper migranter

Befolkningen er mer positiv til å ta imot flere flyktninger enn til å ta imot arbeidsinnvandrere og innvandrere på familiegjenforening. 40 prosent synes Norge bør ta imot flere flyktninger, 32 prosent ønsker å ta imot flere familieinnvandrere, og 31 prosent ønsker å ta imot flere arbeidsinnvandrere.

Kvinner og de med høy utdanning er mer positive til innvandring

Holdningene til innvandring henger sammen med ulike kjennetegn ved respondentene, og gruppeforskjellene gjelder nesten uansett hva vi spør om – og er stabile over tid. Kvinner og personer med høyere utdanning er jevnt over mer positive til innvandring enn menn og de med lavere utdanning. Videre er unge voksne under 30 år mest positive, etterfulgt av eldre over 60 år. Den mest kritiske aldersgruppen er dem mellom 45 og 59 år. Dette mønsteret var det samme i 2019.

Ukraina-flyktningene hadde umiddelbar effekt på holdningene

Dataene til Integreringsbarometeret ble samlet inn i november og desember 2021. Etter krigsutbruddet i Ukraina ble enkelte sentrale spørsmål gjentatt i en ny undersøkelse. Resultatene viste tydelig at krigen gjorde befolkningen mer positivt innstilt til mottak av flyktninger, men også til innvandring og integrering mer generelt. I november og desember svarte 40 prosent at de ønsket å ta imot flere flyktninger. Fire måneder senere var tilsvarende tall 60 prosent. Andelen som synes innvandring er bra for Norge, økte fra 44 prosent til 53 prosent, mens andelen som mener integreringen i det store og hele går bra, økte fra 22 til 27 prosent.

Fire av ti mener integreringen fungerer dårlig

Befolkningen er kritisk til hvordan det går med integreringen av innvandrere. Bare drøyt to av ti mener at det går meget (1 prosent) eller ganske (21 prosent) bra, mens drøyt fire av ti mener det går ganske (33 prosent) eller meget (11 prosent) dårlig. Denne kritiske innstillingen har vært konstant siden Integreringsbarometeret startet opp i 2005.

Hva skal til for å være integrert?

Basert på eksperimenter gjennomført i 2019 og 2021 tyder dataene på at de klart viktigste faktorene for om en innvandrer vurderes som godt integrert, er om vedkommende er i arbeid og snakker norsk. Det er også viktig at barna går på offentlig skole i stedet for religiøs friskole. Grad av religiøsitet eller om familien har få eller mange barn, har begrenset betydning for om folk vurderer innvandrere som godt integrert. Landbakgrunn er også viktig – svensker oppfattes som bedre integrert enn polakker, som oppfattes som bedre integrert enn pakistanere og somaliere. Samtidig viser analysene at landbakgrunn har begrenset betydning for folks vurderinger dersom innvandreren er i jobb og snakker norsk.

Publisert 20. juni 2022 23:59 - Sist endret 21. juni 2022 10:25