Det nye senteret skal bidra med langsiktig forskning på det offentlige ordskiftet. Det skal blant annet studere hvordan ytringsfriheten oppleves og fungerer for ulike grupper i samfunnet, og i hvilken grad offentligheten preges av polarisering og desinformasjon. Senteret skal etter planen etableres for perioden 2026–2030, og er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet.
Under sitt besøk ved ISF fremhevet statsråden betydningen av et senter som kan bidra med forskningsbasert kunnskap.
Senteret skal ledes av ISF-forsker Kari Steen-Johnsen. Hun har sammen med forskere ved ISF, UiB, UiO og NORCE vunnet fram i konkurransen om å drive senteret.
Vi er veldig glade for muligheten til å gjøre en skikkelig forskningsinnsats på dette området. Det er sentralt for det norske demokratiet å forstå hvordan offentligheten fungerer.
– Vi er veldig glade for muligheten til å gjøre en skikkelig forskningsinnsats på dette området. Det er sentralt for det norske demokratiet å forstå hvordan offentligheten fungerer. Vi vet at det er ulike oppfatninger og opplevelser av dette. Desto viktigere å fremskaffe uavhengig, forskningsbasert kunnskap som kan informere samfunnsdebatten og bidra til velfunderte diskusjoner om utviklingstrekk og rammevilkår, sier Steen-Johnsen.
Behov for løpende, oppdatert forskning og et større kunnskapsgrunnlag
Bakgrunnen for etableringen av det nye senteret er blant annet anbefalinger fra Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022: 9), som pekte på behov for oppdatert forskning og et større og mer systematisk kunnskapsgrunnlag. En del av forskningen frem til nå har vært spredt og lite systematisk, og det nye senteret vil gi mulighet for bredde- og dybdestudier, samt å følge utviklingen over tid.
ISF og samarbeidspartnerne har lang erfaring med temaene senteret skal dekke fra tidligere forskning, for eksempel gjennom Fritt Ords monitorprosjekt: Status for ytringsfriheten i Norge, Reuters Digital News Report som kartlegger nyhetsvaner gjennom digitale medier i 49 land, og en rekke ulike prosjekter om debattkulturer og debattklima i det norske ordskiftet.
– Senteret vil gi oss muligheten til å samle kunnskapen vi har bygget opp over tid, og til å samarbeide nært på tvers av fagmiljøer og faglige perspektiver. Vi vil både studere innholdet i det offentlige ordskiftet, gjøre brede spørreundersøkelser for å kartlegge mønstre i befolkningen, og gå dypere inn i ulike gruppers holdninger og erfaringer. Innenfor senteret kan vi både undersøke endringer – og stabilitet – over tid, og vi kan raskt hive oss rundt og innhente kunnskap når brå endringer eller store hendelser inntreffer, sier Steen-Johnsen.
Senteret kommer til å formidle resultater løpende, og jevnlig lansere nøkkelfunn og trender gjennom en egen nettside, seminarer og andre kanaler.
Deltakere
Institutt for samfunnsforskning skal lede senteret. Tilknyttede forskere er:
Senterleder: Kari Steen-Johnsen, Institutt for samfunnsforskning
Bernard Enjolras, Institutt for samfunnsforskning
Audun Fladmoe, Institutt for samfunnsforskning
Marjan Nadim, Institutt for samfunnsforskning
Dag Wollebæk, Institutt for samfunnsforskning
Erik Knudsen, Universitetet i Bergen
Hallvard Moe, Universitetet i Bergen
Gisle Andersen, NORCE
Jon Kåre Skiple, NORCE
Anine Kierulf, Universitetet i Oslo
Arnfinn H. Midtbøen, Universitetet i Oslo