Nyheter

En ny studie fra ISF viser hvordan nordmenns tillit til forskning har utviklet seg fra 2019 til 2024, en periode preget av pandemi, krig i Europa og økonomisk usikkerhet. Funnene viser at tilliten økte under pandemien, før den falt tilbake til omtrent nivåene før 2020. 

Lokalvalgundersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning videreføres gjennom lokalvalgene i 2027 og 2031. Med ny finansiering fra Norges forskningsråd kan forskerne fortsette det viktige arbeidet med å følge utviklingen i det norske lokaldemokratiet.

I årets tredje nummer av Tidsskrift for Samfunnsforskning (TfS) tar tre forskningsartikler for seg tematikk rundt hjemmekontor, problemer med digitale arbeidsplattformer og kunstig intelligens i offentlig sektor.

Ny ISF-rapport viser at ungdommer opplever at deres utdanningsvalg har vidtrekkende konsekvenser for hvilke liv de kommer til å leve i fremtiden, og at valget preges av tidspress, frykt for å «velge feil» og bekymring for å havne på etterskudd.

ISF får oppdraget med å etablere Senter for forskning på det offentlige ordskiftet. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery besøkte ISF for å overbringe nyheten.

Norske velgere har beveget seg mot høyre, Frp mobiliserte tidligere hjemmesittere og økonomi ble viktigere. Under Arendalsuka presenterer ISFs valgforskere Johannes Bergh og Atle Hennum Haugsgjerd den endelige analysen av valget.

Barnløshet hos menn, medienes selvkritikk og hvordan hatkriminalitet ble konstruert som et samfunnsproblem er noen av temaene årets andre nummer av TfS.

Bruken av kunstig intelligens har økt vesentlig i Norge de siste to årene. Samtidig er tilliten fortsatt lav, og stadig flere frykter konsekvensene for demokrati, makt og kritisk tenkning, viser en ny studie.

I dag annonserte Europakommisjonen at prosjektet TRADE-OFFS får finansiering gjennom Horizon Europe. Prosjektet ledes av forsker Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning.

Våre lesere, nettsidebrukere og abonnenter vil nå se ISF i nytt design, og få en oppdatert digital opplevelse på samfunnsforskning.no.

Turmat fra hele verden har i stor grad lykkes med å få flere barn og unge med innvandrerbakgrunn ut i naturen, viser ny rapport.

Integreringsbarometeret 2026 viser at flere i Norge er blitt mer kritiske til flere sider ved innvandring og intergrering. Samtidig skiller man i større grad mellom ulike typer innvandring.

Etnisk diskriminering er et mindre problem etter man har fått en jobb, med noen viktige unntak, ifølge en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning og OsloMet.

En ny rapport om frivillig innsats og organisasjonslivet i Oslo gir et oppdatert bilde av den frivillige innsatsen i hovedstaden.

I dag lanserte CORE rapporten Likestillingslandet i endring: Polariserte holdninger og oppfatninger. Rapporten avslører et komplekst bilde av likestilling i Norge

Ny forskningsrapport fra ISF og Frischsenteret ser på konsekvensene av at bemanningsreglene ble strammet inn i 2023.

Nyspiritualitet, habilitet i norske kommuner og nordmenns holdninger til klimatiltak er noen av temaene i siste nummer av TfS.

Den nye boken The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States analyserer en mer deltakende velferdsstyring i Norden.

Den nye boken The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States analyserer en mer deltakende velferdsstyring i Norden.

Ny forskning viser at mange unge menn støtter likestilling som verdi, men er kritiske til en aktiv likestillingspolitikk.

– Styringsmodellen har fått noen utilsiktede konsekvenser, særlig knyttet til barnehagetilbudet og ivaretagelse av små barnehager der folk bor, sier ISF-forsker Håkon Solbu Trætteberg. 

Hvordan bør offentlige myndigheter styre velferdstjenester for å nå politisk ønskede mål – og hvilke konsekvenser får valgene for ideelle aktører? 

Velferdstjenester er preget av at brukere og innkjøpere har begrenset mulighet til å vurdere kvaliteten. Dette skaper utfordringer, sier ISF-forsker og leder ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bernard Enjolras.

Total dedikasjon, usikre jobbutsikter, samt dypt forankrede normer om hva akademisk suksess innebærer, preger akademikeres karrierevei. Akademikerne selv ønsker seg noe annet.

14. januar fikk ISF besøk av Tymofii Brik, nasjonal koordinator for Den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS) i Ukraina. Han snakket om gjennomføringen av slike undersøkelser i krigstid. 

I nytt temanummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet tar fire forskningsartikler for seg hvordan robotisering, grønn omstilling og kriser skaper endringer i arbeidslivet.

I en urolig verden er ISFs forskning mer etterspurt enn noen gang, skriver ISF direktør Kyrre Lekve om året som er gått. Grunnlaget ISF har lagt i 2025 kommer vi til å ha stor glede av i året som kommer.

I norsk finans er kjønnsbalansen god – men ikke i frontfinans. Ny rapport fra CORE viser hva som gjør frontfinans særlig krevende å kombinere med familieliv, og hvorfor dette får konsekvenser for kjønnslikestillingen.

Stortingsvalgundersøkelsen 2025 viser at 4 av 10 velgere stemte på et annet parti enn de gjorde ved forrige stortingsvalg.

Skatter og avgifter var de viktigste sakene for velgerne i høst. Det viser de første resultatene fra ISFs stortingsvalgundersøkelse.

I tilknytning til årets trygdeforskningsseminar lanseres et temanummer om trygd, arbeid og velferd. Syv fagartikler belyser hvordan velferdsstatens virkemidler fungerer i praksis.

5. desember er FNs internasjonale dag for frivillighet. I mange land ser vi nå at den uavhengige frivilligheten angripes fra flere hold. ISF-forskerne Daniel Stoltenberg og Vibeke Wøien Hansen ser på hvordan rammevilkårene til organisasjonslivet kan påvirke deres politiske innflytelse her i Norge.

Årets fjerde og siste utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) inneholder blant annet bidrag om arbeidet mot vold i nære relasjoner, barnløshet, domstolers vurderinger av hatefulle ytringer og lesepraksiser i småbarnsfamilier.

Forskningsprosjektet GENDERSKILLS ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) ble denne høsten tildelt 12 millioner i støtte av Norges forskningsråd. ISF-forsker Liza Reisel er prosjektleder, og skal undersøke hvorfor menn lykkes bedre i arbeidslivet enn kvinner, selv om kvinner tar mer høyere utdanning enn menn, jevnt over.

I dag markeres den internasjonale Mannsdagen. Det er en dag som setter fokus på menn sine utfordringer i samfunnet. I den anledningen vil vi trekke frem ISF-forskning knyttet til menn og likestilling.

Fem ISF-prosjekter fikk millionstøtte fra Forskningsrådet tidligere i høst. Ett av dem er BATTLE-prosjektet som ledes av ISF-forsker Marjan Nadim. Prosjektet undersøker hvordan ansatte responderer på mangfolds- og inkluderingstiltak på arbeidsplassen.

Demokratiet blir sårbart hvis vi lar det være opp til enkeltaktører – politikere så vel som velgere – å definere demokratiets spilleregler, og hvorvidt det er enkeltaktørers tillitsverdighet som avgjør demokratiets skjebne, skriver Signe Bock Segaard.

Europa står overfor store utfordringer som sosial ekskludering og press på velferdssystemene. Ny rapport fra ISF-forskere viser hvordan frivillighet og non-profit organisasjoner kan bidra til inkludering og bærekraftig sysselsetting. Rammebetingelsene er avgjørende for hvilken rolle tredje sektor kan spille. 

Norge, Danmark og de andre nordiske landene har i flere tiår vært verdensledende i kjønnslikestilling. Men hva vil skje med fremgangen, spør tre forskere, om norsker og dansker blir leie av likestilling som mål og tema?

Gjennom likestillingsundersøkelsen CORE SURVEY 2022 har forskere ved Institutt for samfunnsforskning bedt folk ta stilling påstander om at barn er den største gleden i livet, og om det er et problem at stadig flere kvinner og menn «velger ikke å få barn». 

Dansker er mer likestillingstrette enn nordmenn, skriver Signe Bock Segaard, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og spaltist for Altinget Løvebakken.

KRONIKK: Flere nordiske land har innført like rettigheter til permisjon for begge foreldre. Norge holder fast ved en blandingsmodell. Er tiden kommet for å tenke nytt? spør tre ISF-forskere i Aftenposten. 

En høyrebølge fant sannsynligvis sted blant unge menn i år. Ser vi en ny skillelinje? spør ISF-forsker Stine Hesstvedt ved Institutt for samfunnsforskning.

Forskningsrådet gir finansieringsstøtte til fem nye prosjekter ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). De nye prosjektene omhandler sivil beredskap, kjønnsdelte utdanningsvalg, fertilitet og sosial ulikhet, konsulentbruk i staten og strider om mangfoldsarbeid.

FRIVILLIGHET: Vi må bort fra at politikere kan mistenkes for å skreddersy tilskudd for formål de liker, skriver ISF-forskerne Danielt Stoltenberg og Karl Henrik Sivesind i en kronikk.

Årets tredje utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) inneholder blant annet bidrag om reindriftsnæringen, sosiologisk handlingsteori og begrepet «samskaping». 

I 2023 ble det vedtatt utvidelse av kravet om kjønnsbalanse i styret fra 2003. Forsker og leder for CORE Mari Teigen har undersøkt lovgivningen, og finner at det så langt har vært delvis vellykket. 

Regjeringens nye strategi for ytringsfrihet og ytringsberedskap fremhever behovet for kunnskap og forskning på ytringsfrihet, offentlig ordskifte og demokratisk kompetanse.

ISF-forsker Kari Vea Salvanes er tildelt 12 millioner kroner fra Norges Forskningsråd for FRIPRO- forskningsprosjektet Under press.
— Skolehverdagen har de siste tiårene blitt påvirket av store samfunnsendringer som digitalisering og økt vektlegging av akademiske ferdigheter. Vi trenger mer kunnskap om hvordan disse endringene påvirker elevene, sier Salvanes.

Sykefraværet økte i norske industribedrifter som tok i bruk roboter, og fraværene ble mer langvarige. Det skriver ISF-forskningsleder Kjersti Misje Østbakken og forskningsleder ved Nova Oslomet Janis Umblijs i en DN-kronikk.