Spørsmålet om en mulig krise i tilliten til forskning er blitt mer aktuelt de senere årene, og i land som USA ser man tegn på at den akademiske friheten er under press. Samtidig som forskning ikke bør ha høyere tillit enn den fortjener, er det grunn til å undersøke hvorfor tilliten endrer seg dersom det også skjer i Norge. I artikkelen Tillit og turbulens: Endringer i tillit til forskning i Norge 2019–2024 undersøker derfor ISF-forskerne Dag Wollebæk, Audun Fladmoe, Jo Saglie, Signe Bock Segaard og Marte Winsvold trender i nordmenns tillit til forskning de senere årene.
Forskerne diskuterer ulike faktorer som kan påvirke befolkningens tillit til forskning og politikk. Perioden som studeres har vært preget av økonomisk og geopolitisk uro, noe som kan svekke tilliten til både akademiske og politiske institusjoner. I tillegg har vi i Norge opplevd flere enkelthendelser og politikerskandaler som også kan ha påvirket tillitsnivået. I studien sammenligner derfor forskerne utviklingen i tillit til forskning med tilliten til politikere og Stortinget for å undersøke om eventuelle endringer gjelder forskning spesifikt, eller institusjonell tillit mer generelt.
Om studien
Studien bygger på 23 surveyundersøkelser gjennomført i perioden 2019–2024, med til sammen 31 835 respondenter. Undersøkelsene er representative for befolkningen i Norge blant personer 18 år og eldre. Forskerne har undersøkt utviklingen i den generelle tilliten til forskning og til fem forskningsfelt: helseforskning, klimaendringer, fornybar energi, skole og utdanning, kjønn og likestilling. De har også sett på forskjeller mellom befolkningsgrupper.
Høy tillit gjennom en turbulent periode
Nordmenns tillit til forskning og forskere var generelt høy gjennom perioden som ble studert, men den har ikke vært uendret. Før pandemien oppga nesten 80 prosent at de hadde stor tillit til forskning. Tilliten økte ytterligere etter nedstengningen i mars 2020, og nådde sine høyeste nivåer i perioden da nyheter om effektive koronavaksiner kom høsten samme år. Forskerne peker på at den raske utviklingen av koronavaksinene kan ha gjort forskningens betydning og nytte mer synlig for befolkningen. De understreker også at tilliten til offentlige institusjoner ofte stiger når samfunnet står ovenfor en krise som kommer utenfra. Når pandemien ebbet ut og nyhetsbildet ble overtatt av andre saker, gikk også tillitsnivåene til forskning og politikk tilbake til tidligere nivåer.
Forskjell på forskning generelt og enkelte forskningsfelt
Bildet er mer sammensatt når det gjelder spørsmålene om bestemte forskningsfelt enn når det gjelder generell tillit til forskning og forskere. Av de fem forskningsfeltene har helseforskning høyest tillit, og forskning på kjønn og likestilling lavest tillit. Det er likevel flere som uttrykker stor enn liten tillit også til dette feltet.
Den tydeligste endringen finner forskerne innen forskning på fornybar energi. Her falt andelen med stor tillit fra 63 prosent i 2019 til 46 prosent i desember 2024. Forskerne peker på at økte strømpriser og en spisset debatt om energipolitikken kan ha spilt inn. De stiller også spørsmål ved om folk alltid skiller mellom tilliten til forskning på et felt og synet deres på politikken som føres på samme område.
Unge menn skiller seg ut
Forskjellene mellom ulike deler av befolkningen er relativt stabile. Yngre menn skiller seg likevel ut: Gjennom perioden som studeres, uttrykker de redusert tillit, særlig til helseforskning. Forskerne stiller spørsmål ved om dette kan ha sammenheng med bredere holdningsendringer og endrede stemmemønstre blant unge menn, noe som er dokumentert i den seneste stortingsvalgundersøkelsen. Et poeng forskerne trekker frem, er at yngre velgere i større grad blir «eksponert for en global offentlighet gjennom sosiale medier, hvor akademias integritet oftere trekkes i tvil». Likevel kan ikke denne undersøkelsen fastslå nøyaktig hva som ligger bak tillitsfallet til helseforskning blant unge menn i denne perioden, og det er ingen generell endring i unge menns tillit til forskning på tvers av felt.