Publikasjoner

• Enstad, Johannes Due (2023). Accounting for Contemporary Antisemitism: A Four-Dimensional Framework and a New Dataset. Antisemitism Studies. Vis sammendrag

  Existing scholarship on contemporary antisemitism tends to sacrifice breadth for depth, typically focusing on a specific dimension of the phenomenon or a single national or ideological context. This nearsightedness threatens to limit our understanding of current antisemitism because separate parts of a complex picture are studied in isolation, and because crucial questions about temporal and cross-national variation remain understudied. To help remedy this situation, this article introduces a more comprehensive conceptual and empirical framework along with a new dataset intended to encourage the study of antisemitism as a multidimensional, cross-national, and dynamic phenomenon. The framework conceptualizes antisemitism in four core dimensions—attitudes, incidents, cultural imagery, and Jews' exposure—and specifies relevant variables and indicators, thus facilitating future research and data collection efforts. To supplement the framework, the article introduces a new dataset (DIMA—Dimensions of Antisemitism) featuring publicly available data covering three of the four dimensions: attitudes, incidents, and exposure. Based on patterns emerging from these data, hypotheses for further study are suggested. These contributions are intended to prepare the ground for a new and theoretically more ambitious research agenda in the field of contemporary antisemitism research.

• Vabo, Signy Irene & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). A framework for analyzing organizational culture among politicians: Exploring implications for participatory governance schemes. Public Administration. doi: https%3A/doi.org/10.1111/padm.12868.
• Hall, Caroline; Hardoy, Ines & Lundin, Martin (2022). Schooling in the Nordic countries during the COVID-19 pandemic. Nordic Economic Policy Review.
• Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2022). Election Campaigns, News Consumption Gaps, and Social Media: Equalizing Political News Use When It Matters? The International Journal of Press/Politics. doi: 10.1177/19401612221112014.
• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2022). ‘You can’t be careful enough’: Measuring interpersonal trust during a pandemic. Journal of Trust Research. 11(2), s. 75–93. doi: 10.1080/21515581.2022.2066539.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2022). Becoming Elite in an Egalitarian Context: Pathways to Law and Medicine Among Norway’s Second-Generation. I Jens, Schneider; Crul, Maurice & Pott, Andreas (Red.), New Social Mobility: Second Generation Pioneers in Europe. Springer. doi: 10.1007/978-3-031-05566-9_6.
• Thorbjørnsrud, Kjersti & Blehr Lånkan, Kjersti (2022). ‘Someone should have looked after us’: the boundary work of mental health disclosure on TV. Media, Culture and Society. 44(5), s. 935–950. doi: 10.1177/01634437211069970.
• Barth, Erling; Dale-Olsen, Harald; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2022). Er arbeidsmarkedet blitt mindre stramt etter covid? Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse. Vis sammendrag

  Stramhet på arbeidsmarkedet måles ved forholdet mellom antall ledige stillinger som bedrifter ønsker å fylle, og antall som ikke er i jobb, men søker arbeid. Situasjonen under pandemien skiller seg fra tidligere erfaringer ved at antall permitterte skjøt kraftig i været. Siden NAVs tall for helt ledige også inkluderer helt permitterte, som har en lavere søkeaktivitet enn ledige uten jobb, får vi et skjevt bilde av stramheten på arbeidsmarkedet når vi bare teller opp antall utlysninger per helt ledige på vanlig måte. I denne artikkelen undersøker vi derfor hvordan stram­heten i arbeidsmarkedet har utviklet seg gjennom pandemien når vi korrigerer stramhets­indikatoren for antall permitterte. I motsetning til hva som har vært tilfellet tidligere, spiller denne korreksjonen en stor rolle for vår for­ståelse av stram­heten i arbeidsmarkedet. Vi ser også på stramhets­indikatoren for yrkesgrupper som er ulikt rammet av pandemien. Korrigerte tall viser at arbeidsmarkedet var svært stramt da samfunnet åpnet opp igjen siste høst.

• Silander, Charlotte; Drange, Ida; Pietilä, Maria & Reisel, Liza (2022). Promoting Gender Inequality in STEM-oriented Universities: Institutional Policy Measures in sweden, Finland and Norway. I Griffin, Gabriele (Red.), Gender inequalities in tech-driven research and innovation. Bristol University Press. s. 93–108.
• Hall, Caroline; Lund, Martin & Hardoy, Ines (2022). Schooling in the Nordic countries during the COVID-19 pandemic . Nordic Economic Policy Review.
• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2022). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Journal of Educational Administration & History. doi: 10.1080/00220620.2022.2081135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. It analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Parents’ reasons for choosing free schools are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction — not location as in public schools. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schools related to internal empowerment. Thus, stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20,000 parents in 160 public and 25 free schools.

• Grødem, Anne Skevik (2022). Scandinavian Social Democrats Facing The ‘Progressive Dilemma’: Immigration and Welfare States In Left-of-Centre Party Programs. Nordic Journal of Migration Research. doi: 10.33134/njmr.351. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An increasing concern in European politics is the potential tension between immigration and inclusive welfare states, suggesting that policy actors must choose one or the other. This is known as ‘the progressive dilemma’, which in Scandinavia becomes the social democratic dilemma. This article analyses how Scandinavian social democratic parties frame immigration and welfare policies to diffuse the dilemma in their party programs. Building on a review of the sociological, political and economic arguments underpinning the notion of a progressive dilemma, I undertake a qualitative analysis of the most recent party programs, as well as targeted documents on immigration, produced by the party organisations. Six social democratic and socialist parties in Norway, Sweden and Denmark are included. The analysis identifies a variety of ways to weave welfare state issues and immigration together. Abstracting from the empirical findings, I distil three key frames that dissolve the progressive dilemma, all drawing on established social democratic traditions: the social investment frame (the third way), the redistribution frame (Marxist tradition) and the social cohesion frame (social democrats as the voice of ‘ordinary people’).

• Klausen, Jan Erling; Vabo, Signy Irene & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). Competing perspectives on participatory arrangements: Explaining the attitudes of elected representatives. International Political Science Review. doi: 10.1177/01925121221092600. Vis sammendrag

  In this article, we investigate elected representatives’ attitudes to citizen participation and the design of participatory arrangements. We distinguish between citizenship-oriented and governance-oriented attitudes. Whereas citizenship-oriented attitudes imply designing participatory arrangements to safeguard the democratic values of equality, transparency and inclusion, governance-oriented attitudes imply designing participatory arrangements to support elected representatives in their roles. Based on unique data from a web-based survey sent to all local councillors in Norway, we found that although Norwegian local councillors tend towards citizenship-oriented rather than governance-oriented attitudes to citizen participation, there is great variation between councillors in this respect. Analysing strategic and ideological explanations, we found that right-wing politicians tend to hold more governance-oriented attitudes than left-wing politicians do. Strategic considerations seem to have no effect on councillors in power in this regard.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Wollebæk, Dag (2022). Finansieringssystemer og faglige «stammekriger»: en trussel mot ytringsfrihet i akademia? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. doi: 10.18261/9788215051017-2022-09. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2022). The 2021 Norwegian election. West European Politics. doi: 10.1080/01402382.2022.2062136. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Storting election of September 2021 signalled the end of eight years in office for of the centre-right government led by Premier Erna Solberg. During this period, different constellations of parties had been in power: first the Conservatives and the Progress Party, later the Liberal Party and finally the Christian Democrats joined the coalition. However, due to policy disagreements, particularly with the Liberals and the Christian Democrats, the Progress Party left the coalition in 2020, just a year ahead of the election. Climate and immigration policies were at the core of the disagreements. At the 2021 election, the five centre-left (or red-green) parties won the majority of seats and votes, but did not succeed in establishing a majority government. Instead, the Labour Party and the Centre Party formed a minority government, supported by the Socialist Left Party. The overriding issue at the election was climate and environmental concerns. Somewhat unexpectedly, the Green Party did not fare particularly well at the election, and fell short of the four percent threshold for adjustment seats by the tiniest margin. Data from the Norwegian National Election Study shows that the Greens only received 11 per cent of the climate vote, while more than 60 per cent voted for other red-green parties. Social inequality was also high on the agenda, in particular by left of centre voters. The number of effective parties rose from 5.5 to 6.4, increasing the fractionalisation of the party system, which may be worrying if it continues.

• Halrynjo, Sigtona & Mangset, Marte (2022). Parental leave vs. competition for clients: Motherhood penalty in competitive work environments . Journal of Family Research. doi: 10.20377/jfr-751.
• Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard Louis (2022). Hvem deltar i den nye offentligheten? Aktive nettdebattanter og deres holdninger. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 76–94. doi: 10.18261/9788215051017-2022-04.
• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Frøvoll, Gard Løken (2022). En endret offentlighet? Holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet i 2013-2020. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 57–75. doi: 10.18261/9788215051017-2022-03.
• Enstad, Johannes Due & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Politisk meningsmangfold og ytringsfrihet i akademia. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 155–179. doi: 10.18261/9788215051017-2022-08.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Wollebæk, Dag (2022). Forskere i offentligheten: Hva motiverer dem, og hva frykter de? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 134–154. doi: 10.1177/1940161220960415.
• Moe, Hallvard; Fladmoe, Audun; Thorbjørnsrud, Kjersti & Finstad, Ulrik (2022). Tillit til mediene. Falske nyheter og partiske journalister? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 113–133. doi: 10.18261/9788215051017-2022-06.
• Wollebæk, Dag; Thorbjørnsrud, Kjersti & Steen-Johnsen, Kari (2022). Holdninger til ytringsfrihet i Norge: et nytt kart og kompass. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 33–56. doi: 10.18261/9788215051017-2022-02.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ytringsfrihet i Norge: debattens grenser og rommet for kunnskap. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 11–32. doi: 10.18261/9788215051017-2022-01.
• Nadim, Marjan & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Kampen i gråsonene av debatten: en studie av deltakere i opphetede og aggressive nettdebatter. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 95–112. doi: 10.18261/9788215051017-2022-05.
• Barth, Erling; Davis, James C.; Freeman, Richard B. & McElheran, Kristina (2022). Twisting the demand curve: Digitalization and the older workforce. Journal of Econometrics. doi: 10.1016/j.jeconom.2021.12.003.
• Brekke, Jan-Paul (2022). Informing Hard-to-Reach Immigrant Groups about COVID-19-Reaching the Somali Population in Oslo. Journal of Refugee Studies. 35(1), s. 641–661. doi: 10.1093/jrs/feab053.
• Lånkan, Kjersti & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). TV Inside the Psychiatric Hospital: Patient Experiences. International Journal of Communication. 16, s. 130–147. Vis sammendrag

  This study investigates patients’ experiences with participating in a television (TV) documentary series filmed within psychiatric hospital wards. The study relies on interviews with patients, health staff, and TV producers, and asks how access is negotiated and how patients experience different phases of the production process. Based on a discussion of health ethics versus journalistic ethics, and the particular relations of power asymmetry and dependence within a health institution, the study concludes that a discourse emphasizing the benefits of openness worked to overshadow the need for extra sensitivity and care for the most vulnerable patients. Most patients appreciated the opportunity to share their experiences of illness and hospital treatment, but the increased strain on patients who were negatively affected by exposure calls for renewed attention to what informed consent and autonomy imply when media professionals enter health institutions.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Rødland, Lise; Maiken, Røed; Klüver, Heike & Le Gall, Cal [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2022). Introducing the Party-interest group relationships in contemporary democracies datasets. Party Politics. doi: 10.1177/13540688221075591. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorbjørnsrud, Kjersti & Lånkan, Kjersti Blehr (2022). ‘Someone should have looked after us’: the boundary work of mental health disclosure on TV. Media, Culture and Society. doi: 10.1177/01634437211069970.
• Segaard, Signe Bock (2022). Political changemakers in Norway: The strategies and political ideas of welfare providers. Acta Sociologica. s. 1–17. doi: 10.1177/00016993221088785. Vis sammendrag

  This article contributes to the knowledge of interest groups’ political power. It examines how interest groups shape political debates and decision-making, and what strategies are most successful to this end, through an in-depth case study analysis of the Norwegian transposition of the revised EU policy on public procurement. The case is unique as it illustrates a policy process that changed direction at the eleventh hour, embodies an ideational fight between different views of a good society, and—surprisingly—concludes in favour of non-profit interests. Based on hearing statements, media items, transcripts from the final parliamentary debate on the matter, and interviews with leaders of interest groups, the article demonstrates that the ability to coordinate action and frame and control the public and political debate was a vital power resource for non-profit interests, who did so using a broad range of both direct and indirect strategies. The political ideas advanced through these two strategies were nearly identical; however, the indirect strategy was more personified and strongly emphasised normative conflict.

• Segaard, Signe Bock; Kjaer, Ulrik & Saglie, Jo (2022). Why Norway has more female local councillors than Denmark: a crack in the Nordic gender equality model? West European Politics. doi: 10.1080/01402382.2022.2050590. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article explores why women are better represented in municipal councils in Norway than in Denmark. This comparative case study offers a most similar systems design, as these two countries are similar on most relevant institutional variables, such as local government systems, electoral systems, party systems and societal gender equality, but they deviate on the dependent variable of women’s representation. Two unique comparative data sets are analysed: representative voter surveys and register data on all candidates (from the 2019 Norwegian and 2017 Danish municipal elections). The study focuses on demand-side explanations and concludes that institutional explanations do not appear relevant. Instead, the parties’ candidate selection matters: Norwegian parties are more concerned with gender balance than their Danish counterparts. Finally, the article discusses why this is the case and asks whether gender equality plays a more prominent role on the societal agenda in Norway than in Denmark.

• Larsen, Anna Grøndahl; Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Når saken tas i mediene: mediedramaturgi og handlingsrom i lokale helsekonflikter. Norsk Medietidsskrift. 29(1), s. 1–15. doi: 10.18261/nmt.29.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nyhetssaker om at mennesker som trenger hjelp, ikke får den omsorgen eller helsetilbudet de har krav på, starter ofte nært dem det gjelder – i lokalmediene eller på sosiale medier. Denne artikkelen belyser ulike kilders handlingsrom og strategier i lokale mediesaker der enkeltpersoners helsebehov står i fokus, sett fra de involverte aktørenes ståsted. Gjennom 20 kvalitative intervjuer analyserer vi møtet mellom medier og to sentrale kildegrupper: pasienter og pårørende og politikere og kommunal forvaltning. Studien viser hvordan en klassisk mediedramaturgi utspiller seg i et samspill mellom sosiale medier og lokaljournalistikken i denne typen saker. Ved å dele tunge personlige erfaringer i mediene mobiliserer pasienter og pårørende en form for støtte og empati som i sakene vi har studert, faktisk endrer utfall og prioriteringer. Analysen viser at tradisjonelle kildehierarkier utfordres når pårørende og pasienter fungerer som pådrivere i mediene, mens lokalmyndigheter og politikere ofte får et ganske begrenset handlingsrom i disse oppslagene. Samtidig er det både emosjonelt kostbart og ressurskrevende å kjempe saken sin i mediene, og denne formen for mediepåvirkning reiser grunnleggende dilemma knyttet til både personvern og fordeling av knappe helseressurser der ikke alle som trenger hjelp, kan eller vil nå gjennom i dagens hybride medielandskap.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Ihlen, Øyvind (2022). Right-wing ideological constraint and vaccine refusal: The case of the COVID-19 vaccine in Norway. Scandinavian Political Studies. 45(2), s. 253–278. doi: 10.1111/1467-9477.12224. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research has shown a correlation between votes for populist parties and the belief that vaccines are not important or effective. More recent investigations in the United States and France have similarly shown that attitudes toward the COVID-19 vaccine have been politicized. In this article, we show a similar pattern analyzing survey data from Norway, a country relatively mildly hit by the pandemic and characterized by high trust and a consensual political culture. We find that refusal to vaccinate is associated with right-wing ideological constraint, even when considering a wide array of control variables (e.g., lack of confidence, complacency), and sociodemographic characteristics. The results imply that vaccine refusal latch onto established political cleavages, particularly among the most ideologically consistent. Thus, polarization in the form of increasing ideological constraint may represent a mounting challenge for vaccine uptake, suggesting that vaccine communication should go beyond “explaining the science” and factor in ideology.

• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2022). Getting out the vote in different electoral contexts: the effect of impersonal voter mobilization techniques in middle and high salience Norwegian elections. Journal of Elections, Public Opinion and Parties. doi: 10.1080/17457289.2022.2051149.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). Norway: Local democracy by trial (and error). I Gendźwiłł, Adam; Kjaer, Ulrik & Steyvers, Kristof (Red.), The Routledge Handbook of Local Elections and Voting in Europe. Routledge. s. 51–61. doi: 10.4324/9781003009672-7.
• Teigen, Mari; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Karlsen, Rune (2022). Elites on Equality: Room for Gender Balance and Ethnic Diversity in Leadership Positions? Acta Sociologica. doi: 10.1177/00016993211070192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Access to resources, wealth, and power positions varies systematically with membership in social categories. This article asks what role the elites themselves – as holders of power and regulators of access to influential positions – can play in maintaining, but also changing, the demographic composition of elites. Drawing on a unique survey among the entire Norwegian elite, we investigate what holders of elite positions believe are the main causes of gender imbalance and lack of ethnic diversity, and whether their beliefs influence their willingness to implement measures to promote gender equality and ethnic diversity. In line with expectations drawn from the literatures on policy representation and critical frame analysis, we find a strong, positive relationship between the belief in the importance of institutionalized causes of inequality and the willingness to introduce ameliorative measures to increase diversity. Conversely, we find a negative relationship between the belief in individualized explanations, such as the lack of qualifications, and the willingness to introduce measures. As elites are key holders of power, the findings imply that how elites view the causes of categorical inequality has strong bearings on the room for structural change.

• Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). An Urban Future for Sápmi? I Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold (Red.), An urban future for Sápmi? Indigenous urbanization in the Nordic states and Russia. Berghahn Books. s. 245–259. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sámi people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book presents data and analysis on subjects such as indigenous urbanization history, urban indigenous identity issues, urban indigenous youth, and the governance of urban “spaces” for indigenous culture and community. The book is written by a team of researchers, mostly Sámi, from all the countries covered in the book.

• Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). Indigenousness and Urbanization. I Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold (Red.), An urban future for Sápmi? Indigenous urbanization in the Nordic states and Russia. Berghahn Books. s. 1–29. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sámi people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book presents data and analysis on subjects such as indigenous urbanization history, urban indigenous identity issues, urban indigenous youth, and the governance of urban “spaces” for indigenous culture and community. The book is written by a team of researchers, mostly Sámi, from all the countries covered in the book.

• Paasche, Erlend (2022). Corruption and Return Migration. I King, Russell & Kuschminder, Katie (Red.), Handbook of Return Migration. Edward Elgar Publishing.
• Thorbjørnsrud, Kjersti; Hallin, Daniel C. & Figenschou, Tine Ustad (2021). "Whose stories are told and who is made responsible? Human-interest framing in health journalism in Norway, Spain, the UK and the US." Journalism (2021). Journalism Studies.
• Hallin, Daniel C.; Hallin, Daniel C & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Biomedicalization and Media in Comparative Perspective: Audiences, Frames, and Actors in Norwegian, Spanish, U.K. and U.S. Health News. The International Journal of Press/Politics. doi: 10.1177/1940161220960415.
• Enjolras, Bernard Louis & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Health on social media: mediatization of subjective experience? Health & New Media Research. 5(2), s. 220–250.
• Mustosmäki, Armi; Reisel, Liza; Sihto, Tiina & Teigen, Mari (2021). Gendered Labor Market (dis)advantages in Nordic Welfare States : Introduction to the Theme of the Special Issue. Nordic Journal of Working Life Studies. 11(57), s. 1–9. doi: 10.18291/NJWLS.129190.
• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2021). Women’s Underrepresentation in Corporate Power in Norway and US: Beyond In-group Favoritism. Nordic Journal of Working Life Studies. 11(S7), s. 79–102. doi: 10.18291/njwls.128592. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite increasing gender-equality in many areas, corporate power is still strongly male-dominated. Prevailing research often relies on the cognitive, demand-side mechanism of in-group favoritism based on single-country studies to produce generalized explanations of men’s dominance in top management and to recommend remedies, such as gender quotas on boards. However, existing research findings are mixed. We contribute to the research field by analyzing original data from 457 large companies in Norway and the US, examining associations of the gender-composition on boards and in the actual Executive Committees. The predictions of in-group favoritism are partly supported in the US, but largely not supported for Norwegian companies with gender-balanced boards due to quotas. We argue that in-group favoritism is an incomplete explanation. We call for research examining the organizational and societal processes curtailing the supply of qualified women for top-executive positions, across national and regulatory contexts and organizational levels.

• Dale-Olsen, Harald (2021). Do unions contribute to creative destruction? PLOS ONE. 16(12), s. 1–23. doi: 10.1371/journal.pone.0261212. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We apply a shift-share approach and historical unionisation data from 1918 to study the impact of regional unionisation changes in Norway on regional wage and productivity growth, job-creation and -destruction and social security uptake during the period 2003–2012. As unionisation increases, wages grow. Lay-offs through plant closures and shrinking workplaces increase, causing higher retirement rates, while job creation, plant entry and other social security uptakes are unaffected. Productivity grows, partly by enhanced productivity among surviving and new firms and partly by less productive firms forced to close due to increased labour costs. Thus, unions promote creative destruction.

• Bryson, Alex & Dale-Olsen, Harald (2021). Union effects on product and technological innovation. Research in Labor Economics. 49, s. 41–65. doi: 10.1108/S0147-912120210000049002. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We present theoretical and empirical evidence challenging early studies that found unions were detrimental to workplace innovation. Under our theoretical model, unions prefer product innovation to labor-saving technological process innovation, thus making union wage bargaining regimes more conducive to product innovation than competitive pay setting. We test the theory with population-representative workplace data for Britain and Norway. We find strong support for the notion that local bargaining leads to product innovation, either alone or together with technological innovation.

• Teigen, Mari (2021). The Making and Circulation of Corporate Quotas. I Byrkjeflot, Haldor; Mjøset, Lars; Mordhorst, Mads & Petersen, Klaus (Red.), The Making and Circulation of Nordic Models, Ideas and Images. Routledge. s. 192–208. doi: 10.4324/9781003156925. Fulltekst i vitenarkiv
• Seehuus, Sara Marie Jorunn (2021). Gender differences and similarities in work preferences: Results from a factorial survey experiment. Acta Sociologica. s. 1–21. doi: 10.1177/00016993211060241. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite increased gender equality in many arenas in most of the Western world, women and men continue to choose different educational paths; this is one reason for the persistent gender segregation in the labour market. Cultural and economic explanations for occupational gender segregation both contend that gendered career choices reflect gendered preferences. By analysing data from a multifactorial survey experiment conducted in Norway, designed to isolate the preferences for occupations from preferences for job attributes with which occupation is often correlated: pay; type of position; and amount of work, this article examines whether and to what extent boys and girls who have not yet entered the labour market have different preferences for different work dimensions. The study shows some gender differences in occupational preferences, while also demonstrating similarities in boys’ and girls’ preferences for work dimensions, such as pay and working hours. This indicates that attributes tested by the experiment, which are typically associated with gendered occupations, cannot independently explain why boys and girls tend to have divergent occupational preferences. Importantly, however, the results suggest that boys’ reluctance to undertake some female-typed occupations might be reduced if they did not pay less than male-typed occupations requiring the same level of education.

• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Hansen, Marianne Nordli (2021). How does parental time relate to social class in a Nordic welfare state? Acta Sociologica. 65(2), s. 150–165. doi: 10.1177/00016993211052079. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Time intensive parenting has spread in Western countries. This study contributes to the literature on parental time use, aiming to deepen our understanding of the relationship between parental childcare time and social class. Based on time-diary data (2010–2011) from Norway, and a concept of social class that links parents’ amount and composition of economic and cultural capital, we examine the time spent by parents on childcare activities. The analysis shows that class and gender intersect: intensive motherhood, as measured by time spent on active childcare, including developmental childcare activities thought to stimulate children's skills, is practised by all mothers. A small group of mothers in the economic upper-middle class fraction spend even more time on childcare than the other mothers. The time fathers spend on active childcare is less than mothers’, and intra-class divisions are notable. Not only lower-middle class fathers, but also cultural/balanced upper-middle class fathers spend the most time on intensive fathering. Economic upper-middle and working-class fathers spend the least time on childcare. This new insight into class patterns in parents’ childcare time challenges the widespread notion of different cultural childcare logics in the middle class, compared to the working class.

• Bergh, Johannes; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2021). Det politiske generasjonsgapet. I Ødegård, Guro & Pedersen, Willy (Red.), UNGDOMMEN. Cappelen Damm Akademisk. s. 337–360. doi: 10.23865/noasp.142.
• Wagner, Ines & Teigen, Mari (2021). Egalitarian inequality: Gender equality and pattern bargaining. Gender, Work & Organization. 29, s. 486–501. doi: 10.1111/gwao.12774. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article analyzes the role of the collective wage-setting institution of “pattern bargaining” in maintaining the gendered hierarchies of the labor market and gender pay gap in Norway. The gendered labor market is considered a main cause of the gender pay gap, yet current research and policy has not examined the relation of the gender pay gap to the way sectoral wages are set. Norway is an interesting case because its wage-setting model and gender equality are highly esteemed globally. However, although the wage-setting system in Norway creates an overall more egalitarian wage structure than other advanced industrial countries, it has a built-in gendered inequality that is not part of its current discussion on resolving the gender pay gap. We introduce egalitarian inequality to conceptualize this. The article examines the presentation of the gender pay gap in relation to the gendered labor market, and how the pattern bargaining model is presented as both a solution and a hindrance, and which discourse dominates. We analyze the public discourse on the gender pay gap and the pattern-bargaining model, and its interrelations, through the lens of policy advisory commissions appointed by the government, the Norwegian Official Commissions. The findings reveal a dual commitment of upholding both pattern bargaining and gender equality but hardly any willingness to adjust the pattern bargaining model to combat the gender pay gap. A clear hierarchy is expressed in which gender equality is subordinate to pattern bargaining.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 2(2), s. 129–149. doi: 10.18261/issn.2535-8162-2021-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon. Studien undersøker dette gjennom analyser av erfaringer med mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo og hvordan slike erfaringer henger sammen med elevenes etniske og religiøse bakgrunn og med skolekonteksten i form av andelen elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Analysene er basert på data fra 9117 elever på videregående skole som deltok i Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 (Ungdata). Resultatene viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden, imidlertid opplever de langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse minoritetsbakgrunn. Dette gjelder særlig dersom elevene tilhører en annen religion enn kristendom og dersom de går på skoler med lav andel elever med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er elever med foreldre født i Norden oftere utsatt for mobbing og hatytringer på skoler med høy innvandrerandel. Artikkelen bidrar til diskusjonen om hvordan etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan fungere som markører på annerledeshet og viser hvordan den lokale konteksten kan ha betydning for i hvilken grad slike forskjellsmarkører blir relevante.

• Danaj, Sonila & Wagner, Ines (2021). Beware of the “poverty migrant”: media discourses on EU labour migration and the welfare state in Germany and the UK. Zeitschrift für Sozialreform (ZSR). 67(1), s. 1–27. doi: 10.1515/zsr-2021-0001. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article examines the role of the media in the EU freedom of movement debate through the lens of high-circulation German and UK newspapers during the first half of 2014. It explores how the media problematised migration from Eastern European member states and its influence on national host country labour markets and welfare systems. It also analyses how different media outlets positioned themselves in relation to relevant policies or policy proposals. The findings show that most articles in our sample present low-skill, low-wage working European Union (EU) migrant class referred to as “poverty migrants” as a problem to be addressed at the policy level in contrast with the economically self-sufficient migrant with marketable skills. The article contributes to discussions on work, welfare, and mobility in the EU by cross-fertilising the literature on migration policy, freedom of movement, social rights, and the media.

• Grødem, Anne Skevik (2021). Vinneren tar alt? Fordelingsvirkninger av det nye norske pensjonssystemet. Søkelys på arbeidslivet. 38(2), s. 99–114. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2021-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den norske pensjonsreformen er en langsiktig prosess som har endret folketrygdens alderspensjon, AFP og tjenestepensjonsordningene. I denne artikkelen diskuteres de samlede fordelingsvirkningene i de tre delsystemene – mellom høye og lave inntekter, og mellom kvinner og menn – med vekt på hvordan de forsterker eller kompenserer for hverandre. Folketrygden omfordeler fra høye til lave inntekter, men høyinntektsgruppene kompenseres ofte gjennom tjenestepensjoner. Fordelingsprofilen i AFP likner folketrygdens, men AFP omfatter ikke alle arbeidstakere og opparbeidede rettigheter kan mistes. Alt i alt er fordelingsvirkningene av det samlede systemet mindre egalitære enn virkningene av folketrygden alene.

• Skorge, Øyvind Søraas (2021). Mobilizing the Underrepresented: Electoral Systems and Gender Inequality in Political Participation. American Journal of Political Science (AJPS). s. 1–15. doi: 10.1111/ajps.12654. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To study the political mobilization of underrepresented groups, this article examines the effect of electoral systems on gender equality in voting. Theoretically, I argue that replacing a plurality electoral system with proportional representation (PR) gives party elites greater incentives to mobilize women to vote in all but the most competitive districts under plurality rule. Yet, they need to tap into women's networks to succeed with such mobilizing efforts. Empirically, I isolate the causal effect of PR by studying an imposed shift from plurality to PR in Norwegian municipalities. Using a difference-in-differences design, I estimate that the move from plurality to PR substantially decreased gender inequality in voting. The effect is most pronounced in previously uncompetitive municipalities and where women's networks are present. This study thus demonstrates how the social environment conditions the effect of democratic institutions on the political participation of marginalized groups.

• Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Interactions Between Local Government and Voluntary Organizations: Theoretical Perspectives. I Ibsen, Bjarne (Red.), Voluntary and Public Sector Collaboration in Scandinavia : New Approaches to Co-Production. Palgrave Macmillan. s. 23–42. doi: https%3A/doi.org/10.1007/978-3-030-72315-6_2.
• Hesstvedt, Stine; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2021). Kampen om dagsorden: et historisk tilbakeblikk på stortingsvalgene 1957–2017. Tidsskrift for samfunnsforskning. 62(3), s. 273–292. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Valgkamper blir gjerne omtalt som en «kamp om dagsorden» (Valen, 1999). Hvilke saker som opptar velgerne, og hvorvidt politikere kan å overbevise velgere om at de har de beste politiske løsningene, er tett forbundet med valgresultatet. I et demokratisk perspektiv er det også avgjørende at partiene evner å presentere politiske løsninger på saksfelt som velgerne opplever som viktige for deres ve og vel (Dahl, 2000). Mens valgene i etterkrigsårene handlet om gjenreising etter krigen og utbygging av velferdsstaten, har store samfunnsendringer som velstandsvekst, utdanningseksplosjon, globalisering og innvandring presset frem nye stridsspørsmål og endret velgernes prioriteringer. Når vi på sensommeren i 2021 går inn i årets valgkamp, er bakteppet en lang periode med pandemi og unntakstilstand samt stor oppmerksomhet om distriktspolitikk og sentraliseringsreformer. Hvordan vil den se ut i forhold til andre valg? I denne forskningskommentaren setter vi årets valgkamp i en historisk kontekst ved å spørre: Hva har vært viktige saker for norske velgere siden andre verdenskrig? Kjennetegnes den norske dagsorden av stabilitet eller endringer fra valg til valg? Hvilke partier nyter tillit på saker som figurerer høyt på den politiske dagsorden, og hvordan endrer dette seg over tid? Det finnes få studier som har undersøkt velgernes dagsorden i norsk etterkrigstid sett under ett (men se Bjørklund, 2020). Ved hjelp av data fra stortingsvalgundersøkelsene identifiserer og diskuterer vi fire hovedtyper av saker som har opptatt velgere i Norge. Vi peker på de «glemte» sakene som har forsvunnet fra dagsorden over tid – som boligpolitikk og forsvarspolitikk; de «nye» sakene som har blitt viktigere i valgkampene i den senere tid, som innvandring og klima; og de «tidløse sakene» som har stått på dagsorden i mer eller mindre hele 60-årsperioden, som skattepolitikk og eldreomsorg. Vi tar også for oss en sak som har vært svært viktig for utviklingen i norsk politikk, men som er i en kategori for seg selv: spørsmålet om norsk medlemskap i Den europeiske union (EU). Til slutt undersøker vi velgernes tillit til partiene i disse sakene og studerer sakseierskap i de senere periodene (1997–2017), da spørsmål om best politikk på ulike politikkområder ble inkludert i valgundersøkelsen. Underveis diskuterer vi hva slags betydning dagsorden og sakseierskap har hatt for partienes oppslutning og stemmegivning. Til grunn for gjennomgangen ligger tverrsnittsdata fra stortingsvalgundersøkelsene for perioden 1957 til 2017. Helt siden 1957 har Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning, først i samarbeid med Norsk Gallup og siden 1977 i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, stilt et landsrepresentativt utvalg av norske velgere spørsmål om hva som var de viktigste sakene for deres stemmegivning. I tillegg har prosjektet siden 1997 stilt spørsmål om sakseierskap – nemlig om hvilke partier velgerne mener har best politikk på enkelte saksfelt.

• Figenschou, Tine Ustad; Thorbjørnsrud, Kjersti & Hallin, Daniel C. (2021). Whose stories are told and who is made responsible? Human-interest framing in health journalism in Norway, Spain, the U.K. and the U.S. Journalism - Theory, Practice & Criticism. doi: 10.1177/14648849211041516. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Human-interest narratives are journalistic tools to captivate and engage the audience, influence public opinion and bring revenue to media organizations. This paper analyses how human-interest narratives are used in contemporary health journalism across media systems and health systems. Based on a comparative content analysis of Norwegian, Spanish, U.K. and U.S. newspapers (2016–2017), it studies how human-interest stories are contextualized, health problems explained and responsibility attributed. The article reveals a complex picture of the role of human-interest stories in health coverage. In line with expectations, the study finds that human-interest stories do tend to emphasize individual biomedical treatment of illness and to privilege idealized victims who fit the routines of dominant media dramaturgy. In contrast to theories that consider personalization of news as an individualization of responsibility and dumbing down of public debate, however, the study finds that human-interest narratives are also used to explain health as a structural phenomenon and a collective responsibility, appealing to political intervention and accountability of health authorities. Such claims are more prominent in European human-interest health stories and less frequent in the more strongly commercialized U.S. health and media system.

• Orupabo, Julia (2021). Enacting efficient care within a context of rationalisation. Sociological Review. doi: 10.1177/00380261211052390. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scholars have described how care cannot be completely commodified or withdrawn because it is a disposition anchored in the commitment to the needs of others. This article advances the literature on care ethics and inequality by examining how care workers resist and negotiate the rationalisation of care work. Building on ethnographic fieldwork on auxiliary nurses in Norwegian nursing homes, the study shows that despite care workers facing increasingly rationalised forms of control, they continue to act out of the caring self, which centres on the desire to give meaningful care. However, by addressing how power differences and ethnic stratification between workers influence their strategies of coping and resistance, the findings also illustrate how the most vulnerable care workers respond to rationalisation by providing efficient care – that is, careless care – to their patients. Drawing from alternative perspectives on care work as ambivalent work, the study’s main theoretical contribution is to offer insight into how precarious work contexts may pose a threat to the caring self, especially when inequalities exist between care workers.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Grødem, Anne Skevik (2021). From national activation legislation to local practices in Norway—Why the same law gives diverse practices. International Journal of Social Welfare. doi: 10.1111/ijsw.12513. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social policies are legislated nationally and implemented locally, and despite national attempts at vertical policy coordination, implementation varies. The aim of this article is to better understand variations in local implementation of national policies, emphasising, in particular, structural conditions. Our case is a legislative change in Norway that obliged municipalities to implement compulsory participation and conditionality for young recipients of social assistance. We conducted a comparative case study analysis in which, through 28 qualitative interviews, we compared six municipalities. We found that municipalities that have conceptualised compulsory participation as physical work and long hours in catch-all programmes are also the municipalities that sanction through benefit cuts. The municipalities that were more reluctant to cut benefits were those with the least straining requirements in terms of content and scope. We discuss local variation in terms of local-level path dependence, the size of the municipality and state supervision of municipalities.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2021). Politisk avstand ved sametingsvalg: En kartlegging av det samiske ideologiske landskapet i Norge. I Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Red.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. s. 181–204. doi: 10.23865/noasp.137.ch7. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2021). Passive innmeldte: Om hjemmesitterne ved sametingsvalg. I Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Red.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. s. 165–179. doi: 10.23865/noasp.137.ch6. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Berg-Nordlie, Mikkel & Saglie, Jo (2021). Sametingsvalget 2017: Velgere, kretser, partier og politikk. I Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Red.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. s. 11–40. doi: 10.23865/noasp.137.ch1. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Pettersen, Torunn & Saglie, Jo (2021). Valgt av og blant samer – og enkelte andre? Ulike velgergruppers holdninger til kriteriene for å delta ved sametingsvalg i Norge. I Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Red.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. s. 41–66. doi: 10.23865/noasp.137.ch2. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Myklebust, Runa Brandal; Seehuus, Sara Marie Jorunn & Strømme, Thea Bertnes (2021). Betydningen av kjønn og skoleprestasjoner for utdannings- og arbeidsmarkedsutfall. I Krumsvik, Rune Johan (Red.), Hva vet vi om skoleprestasjoner? Ulike perspektiver på skolegang og skoleprestasjoner. Fagbokforlaget. s. 229–245.
• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Retirement anticipation - gendered patterns in a gender-equal society? a study of senior workers in Norway, Journal of Women & Aging. s. 1–22. doi: 10.1080/08952841.2021.1944753. Fulltekst i vitenarkiv
• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Hva kjennetegner velgere med høy lokalpolitisk tillit? I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 229–252. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Guidi, Riccardo; Butcher, Jacqueline; Enjolras, Bernard Louis; Mati, Jacob Mwathi; Wilson, John & Xu, Ying (2021). Varieties and Changes of Volunteering: Challenges for an International Standard on Voluntary Action. I Guidi, Riccardo; Fonović, Ksenija & Cappadozzi, Tania (Red.), Accounting for the Varieties of Volunteering : New Global Statistical Standards Tested. Springer Nature. s. 47–78.
• Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Kommunereformen – en reform uten konsekvenser? I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 143–169. doi: https%3A/doi.org/10.23865/noasp.134.ch6. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Orupabo, Julia & Mangset, Marte (2021). Promoting Diversity but Striving for Excellence: Opening the ‘Black Box’ of Academic Hiring. Sociology. s. 1–17. doi: 10.1177/00380385211028064. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scholars have described how neutral routines and ‘objective’ criteria in recruitment may result in an institutional preference for certain types of candidates. This article advances the literature on recruitment by conducting an in-depth study of how the criteria for assessing quality are applied in practice in the recruitment process. Through an in-depth study of 48 recruitment cases for permanent academic positions in Norway and 52 qualitative interviews with the recruiters involved, we stress the need to grasp how evaluation is embedded in the organisational process of recruitment. By constructing an ideal type of recruitment process comprising five different steps, we show that despite evaluators including diversity concerns in their search for talent during the first stages of the recruitment process, they end up deploying narrow criteria that tend to favour men in the crucial steps of the recruitment process, in which hiring outcomes are determined.

• Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2021). Silenced at the border: Norwegian gender equality policies in national branding . I Larsen, Eirinn; Moss, Sigrun Marie & Skjelsbæk, Inger (Red.), Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region . Routledge. s. 153–172. doi: https%3A/doi.org/10.4324/9781003017134. Fulltekst i vitenarkiv
• Eichhorn, Jan & Bergh, Johannes (2021). Lowering the Voting Age to 16 in Practice: Processes and Outcomes Compared. Parliamentary Affairs. 74(3), s. 507–521. doi: 10.1093/pa/gsab019. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research into the possible consequences of lowering the voting age to 16 used to be rather speculative in nature, as there were few countries that had implemented earlier enfranchisement. This has changed over the past decade. We now have a range of countries in different locations, mostly in Europe and South America, where 16- and 17-year-olds can vote in some or all elections. In many of those places empirical research has given us insights into the experiences of young people and the impact of those changes on political discussions. However, so far these studies have largely been conducted individually in each country, which makes comparisons difficult. This article summarises the key insights from empirical research across countries with lower voting ages. It identifies common patterns, but also highlights differences. Overall, the impact appears to not be negative and often positive in terms of political engagement and civic attitudes. However, the comprehensiveness of effects varies. The article offers some possible frameworks to understand differences, in particular by reflecting on the processes that led to voting franchise changes, but also indicates where gaps in knowledge remain, and what sort of research would be required to produce systematically comparable results.

• Barth, Erling; Kerr, Sari Pekkala & Olivetti, Claudia (2021). The dynamics of gender earnings differentials: Evidence from establishment data. European Economic Review. 134. doi: 10.1016/j.euroecorev.2021.103713. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite dramatic workforce gains by women in recent decades, a substantial gender earnings gap persists and widens over the course of men’s and women’s careers. Since there are earnings differences across establishments, a key question is the extent to which the widening of the gender pay gap over time arises from differences in career advances within the same establishment versus differential gains from job-to-job moves across establishments. Using a unique match between the 2000 Decennial Census of the United States and the Longitudinal Employer Household Dynamics (LEHD) data, we find that both channels are important and affect workers differently by education. For the college-educated the increasing gap is for the most part due to differential earnings growth within establishment. The between-establishment component explains only 27 percent of the widening of the total gender pay gap for this group. For workers without college degree, the establishment component is the main driver of the, relatively small, widening of the gender earnings gap. For both education groups, marriage plays a crucial role in the establishment component of the increasing earnings gap.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Combining Work and Pension in Norway: Gathering Information and Imagining the Future. Nordic Journal of Working Life Studies. s. 1–19. doi: 10.18291/njwls.127972. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian pension system has provided unprecedented flexibility to combine work and pension drawing from the age of 62, and this has become a popular option. Using qualitative interviews with 28 older workers, we explore their information strategies and motivations. We find that many informants struggle to understand the various options and their consequences and use different strategies to shield themselves from insecurity: they downplay the issue or point to factors beyond their control. Two key motives for early pension take-up are the desire to secure the money for one’s family in the event of early death and to get the money while still vigorous. Informants typically imagine life after 80 as quiet and with fewer material demands. In conclusion, the analysis shows how adaptations to the flexible pension system are embedded in notions of ageing, institutional trust, and a newfound sense of ownership regarding one’s retirement savings.

• Cools, Sara; Finseraas, Henning & Røgeberg, Ole (2021). Local Immigration and Support for Anti-Immigration Parties: A Meta-Analysis. American Journal of Political Science (AJPS). 65(4), s. 988–1006. doi: 10.1111/ajps.12613. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Does the share of immigrants in a community influence whether people vote for anti-immigration parties? We conduct a systematic review of the causal inference literature studying this question. We collect estimates from 20 studies and develop a new Bayesian meta-analysis framework to account for both between-study heterogeneity in effect sizes and the possibility of reporting bias. Although meta-analysis methods that do not adjust for reporting bias suggest a moderate effect of local immigration, our Bayesian model finds that the effect of local immigration on far-right voting is on average negligible once we account for reporting bias. However, the analysis also reveals a large heterogeneity in effects across contexts, suggesting that local immigration may be important for anti-immigration vote shares in certain settings.

• Steen-Johnsen, Kari; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte Slagsvold & Enjolras, Bernard (2021). Tillit etter terror i Norge, Frankrike og Spania. Betydningen av narrativer og politisk kontekst. Norsk sosiologisk tidsskrift. 5(3), s. 12–27. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2021-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen diskuterer narrativers betydning for befolkningens tillit til politikere etter terror, med utgangspunkt i angrepene i Oslo og på Utøya, i Barcelona og i Nice. I Norge så man etter 22.juli 2011 en sterk økning i politisk tillit, mens bildet for de to andre casene er mer sammensatt. Også etter angrepet i Barcelona i 2017 steg den politiske tilliten, mens den svekket seg fra et allerede lavt nivå etter angrepet i Nice i 2016. Mens myndighetene i Norge ser ut til å ha lyktes med å skape tillitvekkende og inkluderende narrativer i møtet med terroren, var det et tydelig fravær av samlende narrativer i Frankrike. Spania er en komplisert case, der katalansk selvstendighetskamp og mobilisering la viktige forutsetninger for hvilke narrativer som kunne formes, og befolkningen i Katalonia og i resten av Spania reagerte til dels på forskjellige måter. Vi argumenterer for at vellykkede narrativer styrker tiltroen til politikeres ærlighet og gode vilje, samt til den moralske og sosiale orden. Den politiske konteksten setter rammer for hvilke narrativer som kan formes og for hvilken gjenklang de finner.

• Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar (2021). Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 171–200. doi: 10.23865/noasp.134.ch7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes; Gitlesen, Jens Petter & Rommetvedt, Hilmar (2021). Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 27–61. doi: 10.23865/noasp.134.ch2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Holmås, Tor Helge (2021). Mobiliseringsvalget 2019: Hadde kommunereformen noen betydning? . I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 87–115. doi: 10.23865/noasp.134.ch4. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Karlsen, Rune & Steen-Johnsen, Kari (2021). Nyheter, sosiale nettverk og lokalpolitisk orientering i lokalvalgkamp. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 117–142. doi: 10.23865/noasp.134.ch5. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2021). Navigating to the Top in an Egalitarian Welfare State: Institutional Opportunity Structures of Second-generation Social Mobility. International Migration Review. 56(1), s. 97–122. doi: 10.1177/01979183211014829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A large body of work has demonstrated the substantial intergenerational mobility experienced by children of immigrants, yet the institutional determinants of incorporation are poorly understood. Building on insights from neo-classical assimilation theory, this article analyzes in-depth interviews with 62 high-achieving children of labor immigrants from Pakistan, Turkey, India, and Morocco and investigates how they maneuvered through Norway’s educational system and reached their current positions as medical doctors, lawyers, and business professionals. We show that these children of immigrants from low-income households capitalized on a series of institutional opportunity structures provided by Norway’s egalitarian welfare state, such as a school system with high standardization and low stratification, free higher education, and a cultural and institutional context that supports women’s employment. In line with neo-classical assimilation theory, we argue that the specific institutional structures and cultural beliefs in the Norwegian context shape the strategies and forms of adaptation chosen by ethnic minority groups. However, our analyses suggest the need for careful consideration of how such strategies and adaptations vary across national contexts.

• Skorge, Øyvind Søraas & Rasmussen, Magnus Bergli (2021). Volte-Face on the Welfare State: Social Partners, Knowledge Economies, and the Expansion of Work-Family Policies. Politics & Society. s. 1–33. doi: 10.1177/00323292211014371. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege; Grødem, Anne Skevik & Pedersen, Axel West (2021). Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet – verdikamp eller økonomisk egeninteresse? Tidsskrift for velferdsforskning. 24(3), s. 1–16. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2021-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det finnes mye forskning om «kjønnsgapet» i politiske holdninger som innebærer at kvinner slutter sterkere opp om en generøs og omfordelende velferdsstat enn menn. Derimot er det lite kunnskap om et eventuelt kjønnsgap i holdningene til utformingen av pensjonssystemet, et tema som har stor betydning for kvinners økonomiske velferd i pensjonsalderen. Basert på en survey fra 2019 finner vi stor støtte i befolkningen til sentrale omfordelingsmekanismer i pensjonssystemet og at kvinner er enda mer positive enn menn. Kvinner mener oftere at minstepensjonen er for lav, og at taket for opptjening er for høyt, og de er mer positive til omsorgsopptjening og nøytrale delingstall. Kjønnsforskjellene modereres imidlertid betydelig når vi justerer for sosioøkonomiske og demografiske forhold i multiple regresjonsanalyser. Resultatene gir grunn til å problematisere forskningslitteraturens funn om et moderne «kjønnsgap» i velferdspolitiske holdninger. Når spørsmålene knyttes til en konkret ordning, ser vi at både kvinner og menn i hovedsak støtter ordninger de har fordeler av selv.

• Giani, Marco; Hope, David & Skorge, Øyvind Søraas (2021). Household education gaps and gender role attitudes. Political Science Research and Methods. doi: 10.1017/psrm.2021.16. Vis sammendrag

  Individuals' attitudes about gender roles have been shown to be associated with a wide range of political outcomes. It is therefore crucial to better understand what shapes these attitudes. This note takes advantage of a randomized survey experiment embedded in the 2018 wave of the European Social Survey (ESS) to investigate how differences in education levels between partners influence the “gender childcare bias”—the extent to which individuals disapprove more of women working full time with children under three than men. Although male and female respondents exhibit an equally strong gender childcare bias on average, we find clear-cut evidence that the bias varies asymmetrically across the household education gap for women and men. In particular, positive household education gaps lead to a smaller gender childcare bias for female respondents, whereas the opposite holds for male respondents. Our findings are more in line with a resource-bargaining approach than a gender identity approach to the formation of gender role attitudes.

• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). ‘Birthplace unknown’: on the symbolic value of the passport for identity-construction among naturalised citizens. Identities: Global Studies in Culture and Power. doi: 10.1080/1070289X.2021.1933827. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When naturalised citizens receive their passport, it is material and symbolic proof of membership in the nation-state, tying the individual to the nation and providing mobility resources. For naturalised Norwegian citizens, their birthplace appears in the passport. What might be the implications of removing this information? In 2016, the Norwegian government replaced birthplace details with ‘birthplace unknown’ in the passports of naturalised citizens from 31 Asian and African countries. Drawing on this case and 41 in-depth interviews with people of different citizenship-statuses, we analyse the role of the passport and birthplace information in it for naturalised citizens’ identity-construction. The procedural change led to an experience of devalued citizenship in practical, emotional, and symbolic ways, by those directly affected and others, showing the precariousness of identity for naturalised citizens. We find that the passport matters for identity-construction, as a symbol of national belonging, and suggests more-than-instrumental approaches to citizenship among immigrant populations.

• Østbakken, Kjersti Misje & Frisell, Marte Marie (2021). Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn – hvilken rolle spiller bedriften? Tidsskrift for kjønnsforskning. 45(1), s. 21–38. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2021-01-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen analyserer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat sektor i Norge med et spesielt fokus på forskjeller mellom bedrifter av ulik størrelse. Våre analyser viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i virksomheter i privat sektor har falt fra 13,5 prosent i 2015 til 11 prosent i 2017, og at den nedadgående trenden som er vist i tidligere undersøkelser har vedvart. Med utgangspunkt i tidligere forskning er det grunn til å tro at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst i store bedrifter. I denne artikkelen finner vi at kjønnsforskjellen i lønn er større i de minste bedriftene enn den er i de mellomstore, og den er aller størst i de største bedriftene. Når vi studerer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innad i bedrifter, er timelønnsforskjellen på 9 prosent, og forskjellene er størst i de store bedriftene. Våre funn antyder at det vil være viktig å rette søkelyset mot de prosessene som er ulikhetsskapende innad i både de store og de små bedriftene i arbeidet med å redusere kjønnsforskjeller i lønn framover.

• Finseraas, Henning & Strøm, Marte (2021). Voter responses to refugee arrivals: Effects of settlement policy. European Journal of Political Research. doi: 10.1111/1475-6765.12461. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper we leverage a sudden shift in refugee settlement policy to study the electoral consequences of refugee settlements. After the 2013 Norwegian parliamentary election, the newly elected right-wing government made a concerted effort to spread newly arrived immigrants across the country, with the consequence that some municipalities with limited experience in settling refugees accepted to do so. We propose that such policy changes have political consequences, increasing the salience of immigration issues and shifting voters’ preferences to the right. We further propose that successful refugee integration can move (parts of) the electorate to the left,with stronger political polarization as a possible effect of the policy change. Applying difference-in-differences techniques, we find no evidence of unidirectional shifts in voter sentiments, but support for the hypothesis of stronger political polarization.

• Barth, Erling & Østbakken, Kjersti Misje (2021). Fortsatt polarisering i det norske arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet. 38(1), s. 23–40. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeidsmarkedene i vestlige land har blitt polarisert over tid ved at middelklasseyrker har blitt automatisert bort. Denne prosessen er tidligere også dokumentert i Norge. Ettersom automatiseringen og digitaliseringen har fortsatt å øke, undersøker vi i denne artikkelen om de polariserende tendensene fortsatt pågår. Ved å analysere norske registerdata for perioden 2004-2018 finner vi stadig økende etterspørsel i toppen av yrkesfordelingen, men ikke økt etterspørsel lengre ned i fordelingen. Oppgraderingen og økt etterspørsel i toppen av arbeidsmarkedet, fortsatt fall i etterspørselen på midten, dempes av at relative lønninger har økt på toppen og falt på bunnen.

• Kaakinen, Markus; Oksanen, Atte; Kushner Gadarian, Shana; Solheim, Øyvind Bugge; Herreros, Francisco & Winsvold, Marte Slagsvold [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Online Hate and Zeitgeist of Fear: A Five-Country Longitudinal Analysis of Hate Exposure and Fear of Terrorism After the Paris Terrorist Attacks in 2015. Political Psychology. 42(6), s. 1019–1035. doi: 10.1111/pops.12732. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard Louis (2021). Explaining the Varieties of Volunteering in Europe: A Capability Approach. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 32, s. 1187–1212. doi: 10.1007/s11266-021-00347-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Volunteer rates vary greatly across Europe despite the voluntary sector’s common history and tradition. This contribution advances a theoretical explanation for the variation in volunteering across Europe—the capability approach—and tests this approach by adopting a two-step strategy for modeling contextual effects. This approach, referring to the concept of capability introduced by Sen (Choice, welfare and measurement, Oxford University Press, 1980/1982), is based on the claim that the demand and supply sides of the voluntary sector can be expected to vary according to collective and individual capabilities to engage in volunteering. To empirically test the approach, the study relied on two data sources—the 2015 European Union (EU) Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC), including an ad hoc module on volunteering at the individual level, and the Quality of Government Institute and PEW Research Center macrolevel data sets—to operationalize economic, human, political, social, and religious contextual factors and assess their effects on individuals’ capability to volunteer. The results support the capability hypothesis at both levels. At the individual level, indicators of human, economic, and social resources have a positive effect on the likelihood of volunteering. At the contextual level, macro-structural indicators of economic, political, social, and religious contexts affect individuals’ ability to transform resources into functioning—that is, volunteering.

• Hesstvedt, Stine & Christensen, Johan (2021). Political and administrative control of expert groups—A mixed‐methods study. Governance. An International Journal of Policy, Administration and Institutions. doi: 10.1111/gove.12599. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Governments face a fundamental dilemma when asking expert groups for advice. Experts possess knowledge that can help governments design effective and legitimate policies. However, they can also propose different policies than those preferred by government. How do governments solve this conundrum? Through a mixed‐methods study, the article examines politico‐administrative control with expert advisory commissions in Norway. Arguing that both politicians and bureaucrats can take interest in limiting the gap between political/administrative policy preferences and expert group output, the article examines by what means they seek to control expert groups and how control varies across policy portfolios. It finds that while politicians rely on control by design, bureaucrats use both design and interventions. Moreover, political and bureaucratic controls are stronger in the area of financial/economic policy than elsewhere. The article makes a novel contribution to scholarship at the intersection of public administration and knowledge and policymaking.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Older workers imagining retirement: the collapse of agency, or freedom at last? Ageing & Society. doi: 10.1017/S0144686X20002044. Fulltekst i vitenarkiv
• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2021). International labor market competition and wives’ labor supply responses. Labour Economics. 70(June). doi: 10.1016/j.labeco.2021.101983. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Andersen, Linda Lundgaard; Gawell, Malin & Loga, Jill Merethe (2021). Between Coercive and Mimetic Institutional Isomorphism: Social Enterprise and the Universal Scandinavian Welfare State. I Defourny, Jacques & Nyssens, Marthes (Red.), Social Enterprise in Western Europe Theory, Models and Practice. Routledge. s. 301–315. doi: 10.4324/9780429055140-18-21.
• Enjolras, Bernard; Loga, Jill Merethe; Kobro, Lars Ueland & Hauge, Hans A. (2021). Social Enterprises in Norway: Models and Institutional Trajectories. I Defourny, Jacques & Nyssens, Marthes (Red.), Social Enterprise in Western Europe Theory, Models and Practice. Routledge. s. 166–181. doi: 10.4324/9780429055140-10-12.
• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2021). Support for electoral system reform among voters and politicians: Studying information effects through survey experiments. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 71. doi: 10.1016/j.electstud.2021.102313. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Does information about the consequences of proposals to change the Norwegian parliamentary electoral system influence voters’ and politicians’ attitudes towards the system? Is the willingness to accept change greater among voters/politicians who “lose” under the present electoral system? These questions are illuminated using empirical data from two identical survey experiments, with responses from both voters and politicians about 1) increased proportionality between parties (more seats for smaller parties) and 2) increased geographical proportionality (stronger representation for the more populous counties). The results show that being informed about the consequences of the proposals has a major effect on voters’ and politicians’ attitudes. This applies especially to the question of increased proportionality between parties, where feedback was particularly negative from respondents who were told that the proposal might weaken the larger parties’ representation and make it more difficult to establish viable governments. The responses to the question about increased proportionality between parties were also influenced by partisanship; politicians who belonged to or voters who voted for one of the smaller parties favour increased proportionality. We also find that there is limited support for the proposal to distribute parliamentary seats according to the number of inhabitants in the counties, and this support is further reduced when the respondents are informed that the measure will increase representation from the more populous parts of the country.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2021). Eliter. I Grønmo, Sigmund; Nilsen, Ann & Christensen, Karen (Red.), Ulikhet : Sosiologiske perspektiver og analyser. Fagbokforlaget. s. 102–128.
• Wiepking, Pamala; Handy, Femida; Park, Sohyun; Neumayr, Michaela; Bekkers, Rene & Breeze, Beth [Vis alle 23 forfattere av denne artikkelen] (2021). Global Philanthropy: Does Institutional Context Matter for Charitable Giving? Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly. 50(4), s. 697–728. doi: 10.1177/0899764021989444. Vis sammendrag

  In this article, we examine whether and how the institutional context matters when understanding individuals’ giving to philanthropic organizations. We posit that both the individuals’ propensity to give and the amounts given are higher in countries with a stronger institutional context for philanthropy. We examine key factors of formal and informal institutional contexts for philanthropy at both the organizational and societal levels, including regulatory and legislative frameworks, professional standards, and social practices. Our results show that while aggregate levels of giving are higher in countries with stronger institutionalization, multilevel analyses of 118,788 individuals in 19 countries show limited support for the hypothesized relationships between institutional context and philanthropy. The findings suggest the need for better comparative data to understand the complex and dynamic influences of institutional contexts on charitable giving. This, in turn, would support the development of evidence-based practices and policies in the field of global philanthropy.

• Orupabo, Julia (2021). Hverdagsmotstand: den skjulte kampen om anerkjennelse. I Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (Red.), Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk. s. 257–271.
• Barth, Erling; Moene, Karl Ove (Kalle) & Pedersen, Axel West (2021). Rising Inequality in the Egalitarian Nordics. I Fischer, Georg & Strauss, Robert (Red.), Europe's Income, Wealth, Consumption, and Inequality. Oxford University Press. s. 219–246. doi: 10.1093/oso/9780197545706.003.0006. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Ragni Hege (2021). The 'unfinished' revolution: What is the impact of education on fathers' family work? Tidsskrift for samfunnsforskning. 62(1), s. 27–50. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv
• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Bortskjemte nordmenn og sultne innvandrere. Arbeidsgiverpreferanser og betydningen av etnisitet i norske arbeiderklasseyrker. I Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (Red.), Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk.
• Beyer, Audun; Knudsen, Erik; Andersen, Kim & Shehata, Adam (2021). Political media effects in a Nordic perspective. I Skogerbø, Eli; Ihlen, Øyvind; Kristensen, Nete Nørgaard & Nord, Lars W. (Red.), Power, communication, and politics in the Nordic countries. Nordicom. s. 347–363. doi: 10.48335/9789188855299-17.
• von Simson, Kristine; Brekke, Idunn & Hardoy, Ines (2021). The Impact of Mental Health Problems in Adolescence on Educational Attainment. Scandinavian Journal of Educational Research. doi: 10.1080/00313831.2020.1869077. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of the study has been to examine the impact of diagnosed internalising and externalising behavioural problems on educational attainment. We used a fixed-effect model on rich individual longitudinal register data. The sample consisted of five full cohorts of adolescents (N=242,542). The analyses suggest that compared to their healthy peers, boys and girls with externalising problems have respectively 38 and 40 percentage points lower probability of completing upper secondary school. The comparable numbers for internalising problems are 29 percentage points for boys and 26 percentage points for girls. With regard to the likelihood of attending higher education, for those that completed secondary school, the results show a negative but much smaller impact of mental health disorders than the case was in the analysis of upper secondary school completion.

• Grønmo, Sigmund; Nilsen, Ann & Christensen, Karen (2021). Ulikhet - et samfunnsvitenskapelig tema. I Grønmo, Sigmund; Nilsen, Ann & Christensen, Karen (Red.), Ulikhet : Sosiologiske perspektiver og analyser. Fagbokforlaget. s. 11–37.
• Haugsgjerd, Atle; Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2021). Increased media choice and political knowledge gaps: A comparative longitudinal study of 18 established democracies 1995-2015. Political Communication. 38(6), s. 731–750. doi: 10.1080/10584609.2020.1868633. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate the often-stated, but disputed claim in the political science and political communication literature that increasing media choice widens inequalities in political knowledge. The assumption is that in a high-choice media environment, the politically interested will consume more news while the uninterested will avoid such content, leading, in turn, to widening differences in political knowledge. Although previous studies show that high media choice increases political knowledge gaps in the United States, comparative longitudinal evidence is currently lacking. To fill this gap, we draw on data from four rounds of the Comparative Study of Electoral Systems. Overall, we do not find general support for the high-choice knowledge gap thesis. In most countries, there is no indication that inequality in political knowledge has increased over time. Building on recent insights from political communication research, we question key assumptions of the high choice knowledge gap thesis.

• Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte (2021). Islamist terrorism, out-group trust, and motivation to control prejudice. International Journal of Public Opinion Research. 32(3). doi: 10.1093/IJPOR/EDZ014. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorbjørnsrud, Kjersti & Figenschou, Tine Ustad (2020). The alarmed citizen: Fear, mistrust, and alternative media. Journalism Practice.
• Paasche, Erlend (2020). TK at 70: An interview with Túndé Kèlání. Journal of African Cultural Studies. 32(4), s. 429–441. doi: 10.1080/13696815.2019.1700782.
• Ytreberg, Espen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Agencies and Experiences of the “Good Participant” : The Long-Term Trajectories of Patients Turned Media Participants. International Journal of Communication. 14, s. 6182–6198. Vis sammendrag

  As a prominent case of media participants with a high moral status, medical patients have become central across media and platforms, particularly because journalists need them as exemplars. On the basis of in-depth interviews with 18 Norwegian patient-participants, this article investigates the agencies and experiences involved in longer spans of participation across mass and social media. The article shows that although communicating illness enables affirmative and meaningful forms of openness and sharing for patient-participants, over time stresses and conflicts also appear as participants negotiate the terms and limits of their self-disclosure in an effort to exercise agency over their illness stories. In general terms, the article argues for an approach to media participation that takes into account high-status forms of participation, multiple media, and participation trajectories over longer spans of time.

• Torfing, Jacob & Winsvold, Marte Slagsvold (2020). Demokratiparadokset : Hvordan styre et folk som skal styre seg selv? I Røiseland, Asbjørn & Vabo, Signy Irene (Red.), Folkevalgt og politisk leder. Cappelen Damm Akademisk. s. 120–145. doi: https%3A/doi.org/10.23865/noasp.80.
• Winsvold, Marte Slagsvold & Bentzen, Tina Øllgaard (2020). Konfliktparadokset : Samarbeid og konflikt i kommunepolitikken. I Røiseland, Asbjørn & Vabo, Signy Irene (Red.), Folkevalgt og politisk leder. Cappelen Damm Akademisk. s. 34–61. doi: 10.23865/noasp.80.ch2.
• Hatland, Aksel (2020). Flyktningkrise og innstrammingsforsøk, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. s. 316–322.
• Hatland, Aksel (2020). Den store pensjonsreformen, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. s. 292–301.
• Hatland, Aksel (2020). Et steg mot assimilering av innvandrerne, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. s. 251–254.
• Hatland, Aksel (2020). Trygdevekst og omorganisering, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. s. 245–250.
• Hatland, Aksel & Stjernø, Steinar (2020). Arbeidslinja - velferdspolitikkens nye mantra, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. s. 175–185.
• Hatland, Aksel (2020). Trygdepolitikk under høyrebølgen, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. s. 139–145.
• Hatland, Aksel (2020). Innvandringen - den nye store utfordringen, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. s. 135–138.
• Hatland, Aksel (2020). Sterkere trygderettigheter, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. s. 68–79.
• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). Two different homes-Children about shared residence. Norsk Antropologisk Tidsskrift. 31(1-2), s. 35–47. doi: 10.18261/ISSN.1504-2898-2020-01-02-04.
• Teigen, Mari (2020). Virksomhedskvotering i Danmark og Norge. I Borchorst, Anette & Dahlerup, Drude (Red.), Konflikt og konsensus. Det danske ligestillingspolitiske regime. Frydenlund Academic. s. 109–136.
• Stjernø, Steinar & Hatland, Aksel (2020). Omorganisering og nye stønadsreformer i arbeidslinjas tegn, Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk. s. 302–315. Fulltekst i vitenarkiv
• Slagstad, Rune (2020). Kings Bay-dramaet. I Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (Red.), Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk.
• Bratsberg, Bernt; Ferwerda, Jeremy; Finseraas, Henning & Kotsadam, Andreas (2020). How Settlement Locations and Local Networks Influence Immigrant Political Integration. American Journal of Political Science (AJPS). doi: 10.1111/ajps.12532. Fulltekst i vitenarkiv
• Wagner, Ines (2020). Equal Pay for Work of Equal Value? Iceland and the Equal Pay Standard . Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. s. 1–20. doi: 10.1093/sp/jxaa032. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Job evaluation systems have a history of being critiqued as upholding gender inequality. Paradoxically, however, the Icelandic Equal Pay Standard (IEPS), a novel and publicly praised gender equality policy, is based on a job evaluation tool. The aim of this article is to stipulate an initial analysis of how key stakeholders in the Icelandic context view and assess the strengths and weaknesses of the IEPS so far. Drawing on organizational literature and feminist institutionalism, the findings show how equal pay for work of equal value can be achieved. At the same time, the article highlights the need for more emphasis on and awareness of the value of feminized work within organizations, which remains underrecognized in the IEPS.

• Barth, Erling; Bryson, Alex & Dale-Olsen, Harald (2020). Hva betyr skattefradraget for oppslutningen om fagforeninger? Søkelys på arbeidslivet. 37, s. 109–123. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-01-02-07.
• Grødem, Anne Skevik (2020). Arbeidslinja – nå også for 70-åringer? Eldre arbeidstakeres tanker om lønnsarbeid, pensjon og det gode liv. Søkelys på arbeidslivet. 37(4), s. 252–266. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-04-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Eldre arbeidstakere oppfordres i dag til å stå lenger i arbeid. Basert på 28 intervjuer med ansatte i privat sektor i alderen 55–66 år spør vi hvordan eldre arbeidstakere forholder seg til denne forventningen. Vi finner at noen protesterer gjennom å vektlegge tidligere innsats, valgfrihet og ønsket om å gjøre andre meningsfylte ting i eldre år. Andre omfavner prinsippet om lengre arbeidsliv, men da på egne premisser, og vektlegger at de fortsatt er kompetente og verdifulle arbeidstakere. Vi argumenterer for at seniorenes refleksjoner er relevante for å forstå betydningen av lønnsarbeid i folks liv mer generelt.

• Fredheim, Nanna Alida (2020). Dancing in the Dark: Source Coordination and Strategic Media Alliances in the Health Field. Journalism Studies. 22(1), s. 96–113. doi: 10.1080/1461670X.2020.1861475. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The news media are important for political influence, and interest groups compete for visibility. However, actors on the same policy field also tend to have close ties and cooperate when interests overlap. Existing research on sources has overwhelmingly focused on journalist-source relations, and far less on how news content is negotiated between the sources themselves. Based on triangulation of in-depth interviews with 40 representatives from Norwegian health interest groups, representing business, citizens and medical professionals, the present article unpacks how groups cooperate on media management behind, and in, the media limelight. Conceptualizing cooperation as resource exchange, the study explores the barriers and incentives that condition media cooperation and visibility, theorized as network dependencies. By exploring how interest groups reason and negotiate media cooperation and access, the study adds new insight to the field of news production, and contributes to the theorizing of source representation in the news.

• Fredheim, Nanna Alida (2020). Life, death or drugs: Actor framing power on the news media coverage of health care policy. European Journal of Communication. doi: 10.1177/0267323120978721. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The media are central arenas for actors challenging government practice, as those who succeed in publicly defining issues can influence public perceptions and policy outcomes. Taking into account the widespread civic participation in health media coverage, this study explores actor influence on the media framing of a contentious health policy issue, before and after a policy change. By means of media texts analysis, it analyses the relation between actor frames and the dominant media frames on the issue of priority setting of innovative pharmaceuticals. While confirming that actors vary in their ability to influence the media, the findings contend traditional conceptions that representation equates media influence and shed light on factors that affect frame influence.

• Cools, Sara; Finseraas, Henning & Rasmussen, Magnus Bergli (2020). The Immigrant-Native Gap in Union Membership: A Question of Time, Sorting, or Culture? Labour. doi: 10.1111/labr.12186. Fulltekst i vitenarkiv
• Finseraas, Henning; Høyland, Bjørn & Søyland, Martin G. (2020). Climate politics in hard times: How local economic shocks influence MPs attention to climate change. European Journal of Political Research. doi: 10.1111/1475-6765.12415. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Most countries struggle to implement CO2 reducing policies. Implementation is politically difficult since it typically forces politicians to trade‐off different concerns. The literature on how parties and members of parliament (MPs) handle these trade‐offs is sparse. We use structural topic models to study how MPs in an oil dependent environment responded to a shock in the oil price that created spatially concentrated costs of climate policies. We leverage the rapid oil price drop between parliamentary sessions and MPs’ constituency adherence in a difference‐in‐differences framework to identify if MPs respond differently to variation in the salience of trade‐offs. We find that MPs facing high political costs of climate policies tried to avoid environmental topics, while less affected MPs talked more about investments in green energy when the oil price declined. Our results suggest that the oil price bust created a ‘window of opportunity’ for advocates of the ‘ green shift’.

• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2020). How Occupational Pensions Shape Extended Working Lives: Gender, Class and Chance after the Norwegian Pension Reform. Work, Employment and Society. s. 1–18. doi: 10.1177/0950017020952619. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Individuals’ need for extended working lives depends on the design of pension systems, including occupational pensions. This article examines variation in occupational pension generosity and coverage in Norway’s private sector. The analysis consists of microsimulations of future pension outcomes for cohorts born in 1953, 1963, 1973 and 1983. The first set of calculations estimate average pension levels for individuals with different pension packages who retire at 67; the second, how much longer workers in different cohorts will have to work in order to obtain a replacement rate of 70%. The overall finding is that while all workers in Norway must extend working life in the future, those with the most generous occupational pensions can retire about four years earlier than those with the least generous packages. This shows that the design and regulation of occupational pensions are crucial to the debate on extended working lives.

• Reisel, Liza; Nadim, Marjan & Brekke, Idunn (2020). The impact of having a child with special needs: Labour market adaptations of immigrant and majority mothers. Acta Sociologica. 64(4), s. 403–419. doi: 10.1177/0001699320971695. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article compares how having a child with special needs shapes the labour market adaptations of immigrant and majority mothers. We use longitudinal data from Norwegian public registers including all women who gave birth between 2001 and 2005 (N = 104,988), and follow the mothers from two years before birth to four years after birth. We find generally large differences in employment and income among immigrant and majority mothers. Majority mothers typically adapt to the intensified care responsibilities associated with having a child with special needs by working somewhat less, but most importantly by combining work with high levels of long-term sickness absence. By contrast, immigrant mothers substantially reduce their work intensity (as measured through labour earnings) after childbirth regardless of whether their child has special needs. Among immigrant mothers whose child has special needs, we do not find elevated sickness absence levels comparable to that of majority mothers. Given the already reduced work intensity among immigrant mothers in the years following the birth of their child, we do not find additional labour market consequences of intensified care responsibilities within this group of mothers.

• Carlsson, Magnus; Finseraas, Henning; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Rafnsdòttir, Gudbjörg Linda (2020). Gender Bias in Academic Recruitment? Evidence from a Survey Experiment in the Nordic Region. European Sociological Review. doi: 10.1093/esr/jcaa050. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gender disparities in top-level academic positions are persistent. However, whether bias in recruitment plays a role in producing these disparities remains unclear. This study examines the role of bias in academic recruitment by conducting a large-scale survey experiment among faculty in Economics, Law, Physics, Political Science, Psychology, and Sociology from universities in Iceland, Norway, and Sweden. The faculty respondents rated CVs of hypothetical candidates—who were randomly assigned either a male or a female name—for a permanent position as an Associate Professor in their discipline. The results show that, despite the underrepresentation of women in all fields, the female candidates were viewed as both more competent and more hireable compared to their male counterparts. Having children or a stronger CV do not change the overall result. Consequently, biased evaluations of equally qualified candidates to Associate Professor positions do not seem to be the key explanation of the persistent gender gap in academia in the Nordic region.

• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2020). Children and labor market outcomes: separating the effects of the first three children. Journal of Population Economics. doi: 10.1007/s00148-020-00807-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We use miscarriage as a biological shock to fertility to estimate the effect of the first three children on women’s and men’s labor market outcomes. For women, we find that the effect is almost the same for the first, second and third child in the short run. The reduction in female earnings in the three first years after birth is on average 28 percent for the first child, 29 percent for the second child and 22 percent for the third child. The reduction is caused by drops in labor supply at the intensive margin and the extensive margin, concentrated among women in the middle part of the income distribution. There is considerable catching up after five years, but effects of the first two children persist ten years later, although they are imprecisely estimated. For men, we find evidence of increased labor supply and earnings after the first two children. We also find indications that having the first child increases take-up of health-related welfare benefits, such as disability insurance, for women, and that having a second and/or a third child increases couple stability.

• Albæk, Karsten; Asplund, Rita; Barth, Erling; Lindahl, Lena; Strøm, Marte & Vanhala, Pekka (2020). Bedre sent enn aldri? Hvordan sen fullføring av videregående skole påvirker tidlig karriere. Søkelys på arbeidslivet. 37(01-02), s. 124–141. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-01-02-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Får ungdom i Norden som fullfører videregående skole mellom 21 og 28 års alder bedre tilgang til arbeidsmarkedet enn de som ikke har fullført ved 28? Vi finner at de som har fullført innen 28 års alder, har 12-15 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være NEET (Not in Employment, Education or Training) enn de som ikke har fullført. Når vi kontrollerer for sosioøkonomisk bakgrunn og særlig for tidlige skole-til-arbeid overganger mellom 16 og 20 år forsvinner mye av forskjellene mellom land, men fortsatt gjenstår de fleste av forskjellene mellom de som fullfører sent og de som ikke fullfører.

• von Simson, Kristine & Hardoy, Ines (2020). Tackling disabilities in young age - Policies that work. IZA Journal of Labor Policy. 10(13). doi: 10.2478/izajolp-2020-0013. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Lidén, Hilde (2020). Children in dual-residence arrangements: Exploring discourses of fairness and children's best interest in Norway. Children & society. doi: 10.1111/chso.12424. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorbjørnsrud, Kjersti & Figenschou, Tine Ustad (2020). The Alarmed Citizen: Fear, Mistrust, and Alternative Media. Journalism Practice. doi: 10.1080/17512786.2020.1825113.
• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). To forskjellige hjem – Barn om delt bosted. Norsk Antropologisk Tidsskrift. 31(1-2), s. 35–47. doi: 10.18261/issn.1504-2898-2020-01-02-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock; Rose, Lawrence E & Haugsgjerd, Atle (2020). Politisk tillit i Norge – tegn til økende sosiale forskjeller? I Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (Red.), Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. s. 124–137.
• Saglie, Jo & Allern, Elin Haugsgjerd (2020). Et åpnere partisystem? I Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (Red.), Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. s. 182–194.
• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2020). Norsk politikk siden 1945. I Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (Red.), Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. s. 13–37.
• Iversen, Torben; Rosenbluth, Frances Mccall & Skorge, Øyvind Søraas (2020). The dilemma of gender equality: How labor market regulation divides women by class. Daedalus. 149(1), s. 86–99. doi: 10.1162/DAED_a_01775. Fulltekst i vitenarkiv
• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). “Hey there in the Night”: The Strategies, Dilemmas and Costs of a Personalized Digital Lobbying Campaign. I Hornmoen, Harald; Fonn, Birgitte Kjos; Hyde-Clarke, Nathalie & Hågvar, Yngve Benestad (Red.), Media Health. The Personal in Public Stories. Universitetsforlaget. s. 165–185. doi: 10.18261/9788215040844-2020-9.
• Hallin, Daniel C.; Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Biomedicalization and Media in Comparative Perspective: Audiences, Frames, and Actors in Norwegian, Spanish, U.K. and U.S. Health News. The International Journal of Press/Politics. doi: 10.1177/1940161220960415. Vis sammendrag

  This study examines health news in Norwegian, Spanish, British, and U.S. newspapers. It seeks to fill a gap in journalism studies in the examination of health news as a genre, particularly in a comparative context, and with a focus on broader social and political roles and meanings of health news, rather than effects on individual behavior. It is rooted in literatures that seek to understand health journalism in sociological terms, considering the role of health journalism in relation to institutional relationships between biomedicine, the market, and the state. It departs, in particular, from the theory of biomedicalization, which holds that the field of biomedicine, increasingly transformed into a complex, commercialized “techno-service complex,” has deep cultural impact, including the spreading of a conception of an individualized patient-consumer who will actively seek information to control risk and pursue wellness. In this article, we ask whether research on health news centered around this model, mostly carried out in the United States, is generalizable to European countries where the health system is organized primarily according to a public service model. The study considers three aspects of health news content: the implied audience of news stories, distinguishing in particular between those that address readers as patient-consumers and those that address them as citizens; the distinction among biomedical, lifestyle, and social frames for understanding health issues; and the range of actors reflected in health news as sources and as story originators.

• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2020). Housing conditions and children's school results: evidence from Norwegian register data. International journal of housing policy. doi: 10.1080/19491247.2020.1814190. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Bryson, Alex & Dale-Olsen, Harald (2020). Union Density Effects on Productivity and Wages. Economic Journal. 130(631), s. 1898–1936. doi: 10.1093/EJ/UEAA048. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We exploit changes in tax subsidies for union members in Norway to identify the effects of changes in firm level union density on productivity and wages. Increased deductions in taxable income for union members led to higher membership rates and contributed to a lower decline in union membership rates over time in Norway. Accounting for selection effects and the potential endogeneity of unionisation, the results show that increasing union density at the firm level leads to a substantial increase in both productivity and wages. The wage effect is larger in more productive firms, consistent with rent-sharing models.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Marshall, David; Rasmussen, Anne & Webb, Paul D (2020). Competition and interaction: Party ties to interest groups in a multidimensional policy space. European Journal of Political Research. doi: 10.1111/1475-6765.12403. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Political parties and interest groups play a vital role in incorporating societal interests into democratic decision‐making. Therefore, explaining the nature and variation in the relationship between them will advance our understanding of democratic governance. Existing research has primarily drawn attention to how exchange of resources shapes these relationships largely neglecting the role of contextual conditions. Our contribution is to examine whether parties’ structured interactions with different categories of interest groups vary systematically with the pattern of party competition at the level of policy dimensions. First, we argue that higher party fragmentation in a policy space makes organisational ties to interest groups more likely, due to fears of voter loss and splinter groups. Second, we expect higher polarisation between parties on a policy dimension to make ties to relevant groups less likely due to increased electoral costs. We find support for both expectations when analysing new data on 116 party units in 13 mature democracies along nine different policy dimensions. Our findings underline the value of considering the strategic context in which parties and interest groups interact to understand their relationship. The study sheds new light on parties and interest groups as intermediaries in democracy and contributes to a new research agenda connecting interest group research with studies of parties’ policy positions and responsiveness.

Se alle arbeider i Cristin

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. 238 s.
• Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). An urban future for Sápmi? Indigenous urbanization in the Nordic states and Russia. Berghahn Books. 298 s. Vis sammendrag

  Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sámi people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book presents data and analysis on subjects such as indigenous urbanization history, urban indigenous identity issues, urban indigenous youth, and the governance of urban “spaces” for indigenous culture and community. The book is written by a team of researchers, mostly Sámi, from all the countries covered in the book.

• Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (2021). Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. 266 s. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (2021). Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg? Cappelen Damm Akademisk. 288 s. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Fibbi, Rosita; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Simon, Patrick (2021). Migration and Discrimination. Springer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This open access short reader provides a state of the art overview of the discrimination research field, with particular focus on discrimination against immigrants and their descendants. It covers the ways in which discrimination is defined and conceptualized, how it is measured, how it may be theorized and explained, and how it might be combated by legal and policy means. The book also presents empirical results from studies of discrimination across the world to show the magnitude of the problem and the difficulties of comparison across national borders. The concluding chapter engages in a critical discussion of the relationship between discrimination and integration as well as pointing out promising directions for future studies. As such this short reader is a valuable read to undergraduate students, as well as graduate students, scholars, policy makers and the general public.

• Grønmo, Sigmund; Nilsen, Ann & Christensen, Karen (2021). Ulikhet : Sosiologiske perspektiver og analyser. Fagbokforlaget. 388 s.
• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2020). Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. 297 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2022). Arbeidskraftstrategier og bruk av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet: Delrapport om arbeidsgiveres begrunnelser for å ansette eller bruke ekstern arbeidskraft. Institutt for samfunnsforskning. Vis sammendrag

  Arbeidsgivere er en viktig aktør hvis man ønsker å forstå utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere er arbeidslivets portvoktere og bestemmer hvem som får arbeid, og hvordan. En ambisjon med studien er å identifisere hvilke begrunnelser, motivasjoner og konsekvensvurderinger som ligger til grunn for arbeidsgivernes bruk av ulike tilknytningsformer, og særlig hvordan de vurderer hvorvidt de skal ansette eller bruke ekstern arbeidskraft. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med arbeidsgivere undersøker vi arbeidsgiveres arbeidskraftstrategier. Gjennom å studere arbeidskraftstrategier ønsker vi å identifisere noen av mekanismene som kan forklare hvorfor arbeidsgivere velger å ansette eller bruke ekstern arbeidskraft.

• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge: Integreringsbarometeret 2022. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Integreringsbarometeret 2022 spør vi: Hva mener folk i Norge om innvandring, integrering og mangfold, hva forklarer disse holdningene, og hvordan har holdningene endret seg over tid? Årets barometer er basert på en spørreundersøkelse med et representativt befolkningsutvalg på 3000 respondenter. Undersøkelsen har blitt gjennomført ti ganger de siste femten årene, noe som gjør at vi kan følge utviklingen i holdninger over tid. Studien er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

• Strøm, Marte & Wentzel, Mirjam (2022). Innleie og forutsigbarhet for arbeid: En evaluering av endringene i arbeidsmiljøloven 2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi evaluert endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2019 om fast og midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak. De viktigste endringene var at de presiserte at fast arbeid er løpende og tidsubegrenset og har et reelt stillingsomfang, og at arbeidsavtalen skal fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. I tillegg ble muligheten til å avtale innleie med lokal fagforening utover maksgrensa innskrenket til å gjelde fagforeninger med innstillingsrett. Endringene skulle begrense bruken av innleie og gi ansatte i bemanningsbyråer mer forutsigbarhet.

• Umblijs, Janis; Orupabo, Julia & Drange, Ida (2022). Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i norske virksomheter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi sammenhengen mellom etnisk mangfold og lønnsomhet. Rapporten bygger på en kunnskapsoppsummering av eksisterende forskning, kvantitative analyser av registerdata og en kvalitativ studie av et utvalg norske virksomheter. Rapporten består av tre selvstendige deler. Først presenterer vi en kunnskapsstatus der vi systematisk gjennomgår eksisterende nasjonal og internasjonal forskning. I rapportens andre del benytter vi registerdata. Her gir vi først en deskriptiv analyse av statusen for etnisk mangfold i norsk arbeids- og næringsliv. Deretter undersøker vi sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i det norske arbeidsmarkedet. Rapportens tredje og siste del er en kvalitativ studie av norske virksomheter som profilerer seg utad som virksomheter som satser på mangfold.

• Arnesen, Daniel; Nordø, Åsta Dyrnes & Sivesind, Karl Henrik (2022). Unges deltakelse i kulturfrivilligheten: Sosiale forskjeller i barn og ungdoms deltakelse i lokale kulturaktiviteter og inkludering i frivillige kulturorganisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å bidra med kunnskap om hvordan kulturorganisasjoner inkluderer barn og unge i frivillige kulturaktiviteter, hva som kjennetegner lokale kulturorganisasjoner som har aktiviteter for denne gruppen, og hvordan organisasjoner arbeider på dette området. Det gjør vi ved å undersøke forskjeller i unges deltakelse i kulturaktiviteter, kjennetegn ved lokale kulturorganisasjoner for barn og ungdom, hvilke erfaringer ledere og frivillige i organisasjonene har med inkluderingsarbeid, og hvordan de opplever de lokale rammebetingelsene. Analysene i rapporten er basert på et sammensatt datagrunnlag, herunder ungdataundersøkelser fra 2018/19, kultur- og mediebruksundersøkelser fra 2000, 2008 og 2016, lokallagsundersøker fra 2019 og kvalitative intervjuer med representanter for fem kulturorganisasjoner fra 2021.

• Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2022). Dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den politiske dagsorden og partienes troverdighet på de saksområdene som er på dagsorden er viktig for å forstå utfallet av et valg. Velgernes dagsorden referer til de sakene velgerne er opptatt av og som de mener er viktige for deres stemmegivning. Hvilke saker som dominerer velgernes dagsorden er sentralt fordi politiske partier har varierende troverdighet hos velgere på ulike saker. Dette refereres til, både i faglitteraturen og offentligheten, som partienes sakseierskap. Formålet med dette notatet er å presentere nye tall for dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021.

• Segaard, Signe Bock & Reymert, Ingvild S (2022). Offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner: Utfordringer knyttet til betaling, kulturfaglighet og personvern i frivilligheten. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapport(2022:4). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med et avgrenset nedslagsfelt som omfatter offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor seks kulturfelter – bibliotek, museum, scenekunst, musikk, visuell kunst og arkiv – belyser denne rapporten tre hovedtemaer: 1) betalt versus ubetalt frivillig innsats, 2) organisering for å sikre kulturfaglig kvalitet i frivilligheten gjennom erfaringsutveksling og nettverk og 3) hvordan kulturinstitusjonene forholder seg til formelle og lovpålagte regler for personvern og håndtering av personopplysninger i møte med frivilligheten. De tre temaene er ikke tilfeldig valgt. De er identifisert og konkretisert på bakgrunn av samtaler med ledere og ansatte ved kulturinstitusjoner og kulturfrivillige. Hensikten med rapporten har vært å samle inn og analysere mer systematisk informasjon som kan danne et bedre kunnskapsgrunnlag for videre politikk for disse tre temaene. Mer konkret baserer analysene seg på data som er samlet inn ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt til hele populasjonen av offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor de seks kulturfeltene. I tillegg til at rapporten er en selvstendig studie av de tre temaene – der hensikten er å fremskaffe ny kunnskap om forhold som er relevante for kulturfrivilligheten – er formålet med rapporten at den skal berede grunnen for videre forskning og kunnskapsutvikling ved å peke på noen temaområder som kan være spesielt aktuelle for videre undersøkelser.

• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Mangset, Marte & Skorge, Øyvind Søraas (2022). CORE næringslivsstudie – kjønnsbalanse på toppen i næringslivet: Hindringer og muligheter. Institutt for samfunnsforskning. Rapport(2022:4). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  CORE næringslivsstudie undersøker likestillingsstatus, holdninger, ambisjoner og opplevde betingelser blant kvinnelige og mannlige medarbeidere i ti selskap i ulike bransjer. Studien er finansiert av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet og bygger på spørreskjemadata fra 2830 medarbeidere og dybdeintervjuer med 30 medarbeidere og 9 HR-eksperter. Studien er knyttet til et pågående forskningssamarbeid med Equality Check og inkluderer selskapenes rapportering på likestillingsstatus og strategier/tiltak. Bedriftene i studien har hatt kjønnslikestilling på agendaen de siste årene. De kan dermed være representative for hva bedrifter kan oppnå ved å jobbe aktivt med likestilling og mangfold, slik det blant annet legges opp til med den utvidete aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Til tross for høy bevissthet og oppslutning om likestilling i selskapene og forankring av mål og tiltak i strategiplaner, finner studien tydelige kjønnsforskjeller i inntekt og karrieremønstre. Det er en overvekt av menn på de øverste stillingsnivåene, i stillinger med resultatansvar og i høytlønte stillinger. Kjønnsforskjellene gjelder først og fremst blant kvinner og menn med barn. Kjønnsforskjeller i karriere og inntekt kan ikke forklares av ulik alder og utdanningsnivå. Studien undersøker først betydningen av preferanser og ambisjoner, (u)bevisste fordommer, opplevd inkludering og seksuell trakassering. Deretter undersøkes betydningen av arbeidstid, arbeidspress og opplevde krav og forventninger på ulike stillingsnivå og kjønnsforskjeller i betingelser på hjemmebane. Rapporten sammenfatter status og tiltak for kjønnslikestilling på to nivå. Status og tiltak på nivå 1 omfatter forankring, bevissthet, rapportering, arbeidskultur og varslingssystemer. Status og tiltak for kjønnslikestilling på nivå 2 handler om betingelser, ansvar og ressurser i arbeidsliv og familieliv.

• Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2022). Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: påvirkningsstrategier og tilgang til politiske beslutningsfora. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapport(2022:3). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet som kanaler for medborgernes påvirkning av politiske beslutninger, men de spiller i ulik grad en slik sivilsamfunnsrolle. Tidligere foregikk viktige deler av kontakten med offentlig myndigheter gjennom korporative kanaler, råd og utvalg, men uformelle kontaktformer og lobbyisme har blitt mer utbredt. I tillegg drives det rettighets- og støttearbeid gjennom sosiale medier. Har den demokratiske rollen til frivillige organisasjoner dermed blitt svekket? Rapporten analyserer sivilsamfunnsrollen basert på data fra organisasjonene selv og fra politikere, byråkrater og journalister, og den trekker inn teori om interessegrupper og tidligere forskning. En hovedkonklusjon er at kontakten med det offentlige varierer mellom policyfelter. Næringslivsorganisasjoner og yrkes- og fagorganisasjoner har som før god tilgang, men i tillegg kommer det flere organisasjoner og paraplyer innenfor helse, sosiale tjenester og samfunnspolitisk arbeid. Det offentlige kan påvirke hvilke organisasjoner som får ressurser og tilgang til beslutningsprosesser. Insiderne får påvirkningsmuligheter, men kan også bindes av omforente løsninger. Flere organisasjoner har dermed kontakt med regjeringen, Stortinget og direktorater. Organisasjoner med løsere tilknytningsformer bruker heller nettbaserte medier og nyhetskanaler for å nå ut med sine syn. Det er fortsatt stor gjensidig avhengighet mellom organisasjoner og myndigheter på viktige felter, og det opprettholder sivilsamfunnsrollens betydning.

• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Ragni Hege (2022). Den mannlige forsørgeren: Endringer i praksis og idealer belyst ved utvalgte forskningsbidrag. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Industrisamfunnets mannlige forsørgermodell, der menn forsørget familien gjennom lønnsarbeid mens kvinner tok seg av hus og barn, har siden 1970-tallet vært under avvikling både som ideal og som praksis. I det norske samfunnet deltar nesten alle kvinner i arbeidslivet, også mens de har små barn, og menn bidrar mer i det ulønnede familiearbeidet, både husarbeidet og omsorgsarbeidet (Ellingsæter & Kitterød, 2021). Men vi blir stadig minnet om at likestillingen er mangelfull, i arbeidslivet så vel som i familien. Det er fremdeles betydelige kjønnsforskjeller på en rekke arbeidslivsindikatorer og i omfanget av familiearbeidet. Det er bred enighet om at en nødvendig betingelse for økt likestilling er at menn øker sitt bidrag til det ulønnede arbeidet. Men det som i mindre grad har vært tematisert i norsk likestillingsforskning og -debatt, er endringer i den mannlige forsørgerrollen. Ulike forsørgerroller vil kunne påvirke menns og kvinners mulighetsrom, og bidra til å opprettholde kjønnsforskjeller i arbeidsliv og familie. Med dette notatet ønsker vi å løfte fram noen problemstillinger, analytiske perspektiver og empiriske utviklingstrekk knyttet til dette temaet. For dette formålet trekker notatet veksler på utvalgte forskningsbidrag. Det er altså ikke snakk om en fullstendig litteraturgjennomgang.

• Saglie, Jo; Christensen, Dag Arne; Ervik, Rune; Hesstvedt, Stine & Segaard, Signe Bock (2022). Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021. Institutt for samfunnsforskning. Rapport(2022:2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.

• Arnesen, Daniel; Espegren, Astrid; Ervik, Rune; Erdvik, Irina Burchard & Andersen, Patrick Lie (2022). Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger: Delrapport 2. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra følgeforskning på og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Arbeidet er gjennomført på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bakgrunnen for evalueringen er at Bufdir på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har iverksatt et forsøk med fritidskortordninger i utvalgte kommuner. Fritidskortet skal være en ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år, og ordningen gir en halvårlig støtte til å dekke deltakeravgift i faste, jevnlig organiserte fritidsaktiviteter. Evalueringen har tatt for seg innføringen og gjennomføringen av forsøket med fritidskortordninger i tolv kommuner som har hatt ordningen fram til høsten 2021.

• Eimhjellen, Ivar; Espegren, Astrid; Mjelde, Hilmar & Trætteberg, Håkon Solbu (2022). Frivillige aktørers roller i områdesatsinger: En kunnskapsoversikt. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel & Jøsok, Anna Bollestad (2021). Nordnorsk frivillighet etter ett år i koronakrise: Resultater fra undersøkelse blant lag og foreninger i Nord-Norge. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten gir kunnskap om den nordnorske frivillighetens rolle i møte med koronapandemien og hvordan det står til med lag og foreninger etter ett år i krise. Dette er viktig for å få en bedre forståelse av frivillighetens situasjon når man nå går i retning av en gjenåpning av samfunnet. Rapporten bygger for dette formålet på resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført blant nordnorske lag og foreninger som ble gjennomført før sommeren 2021 på oppdrag for SpareBank 1 Nord-Norge. Hovedfunnene i rapporten viser at mange nordnorske lag og foreninger har opplevd en reduksjon i aktivitetsnivå og medlemmer, frivillige og deltakere under koronapandemien. Det har i tur også hatt betydning for foreningenes økonomi, med reduksjon av både inntekter og kostnader. Samtidig viser rapporten at den nordnorske frivilligheten har vært omstillingsdyktig og innovativ i møte med krisen. En stor del av foreningene har tatt i bruk digitale verktøy for å gjennomføre aktivitet, bidratt med hjelp og bistand under krisen og satt i gang nye aktiviteter de ikke har hatt tidligere.

• Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2021). Generosity in Times of Crisis. Norwegian helping behaviors during the corona pandemic. Indiana University Lilly Family School of Philanthropy, IUPUI.. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The corona pandemic has thrown the world into a health crisis that has had devastating effects on the global economy and public life in many countries. Little is known about how people have responded to two competing pressures caused by the crisis in many countries: increased community need coupled with decreased financial capacity to help others. We surveyed 4,003 Norwegians between May and June 2020 to understand how their generosity behaviors manifested and changed during the corona pandemic. By generosity we mean all forms of behavior that people engage in with the intention of benefiting others (including people, animals, and environments). Two key findings emerged: 1. 28% of Norwegian adults contributed by engaging in one or more corona-related helping activities during four weeks of the first and second waves of the pandemic. 2. The key contributions that voluntary organisations made during the corona-crisis were provision of advice and information, as well as social and cultural activities. Managerial Implications. Voluntary organizations and nonprofit welfare providers may wish to: • Reach out with information about protective measures, testing, vaccines and how to get assistance to people in general and in particular to groups with special needs, including people with low skills in Norwegian language or that have little trust in government. • Organize social and cultural activities for people who are isolated or who have limited social networks, such as elderly, students or people with disabilities. Unmet mental and social needs can have long-term consequences. • Assist vulnerable groups, such as people without work or immigration documents, homeless and substance abusers, that the public sector may be less able to reach. Policy Implications. Governments may wish to: • Collaborate with voluntary organizations that can coordinate volunteers to distribute information, food and medicine. • Build up networks with organizations that can contribute to cover mental and social needs by organizing cultural or social activities and human contact. • Involve organizations to assist people that have low levels of trust in government or lack language skills, or who are excluded from social security benefits. This will help to avoid gaps in distribution of information and humanitarian aid

• Kraft, Kristian Bandlien; Elgersma, Ingeborg Hess; Labberton, Angela Susan; Indseth, Thor & Godøy, Anna Aasen (2021). Covid-19: personer testet, påviste smittetilfeller og relaterte innleggelser etter utdanning og inntekt . Norwegian Institute of Public Health, Division for Health Services. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Key messages Persons with low education and persons with low household income have been hit harder by the COVID-19 pandemic than the rest of the population. Groups with low education and income have in general been overrepresented in confirmed cases, hospitalizations, invasive ventilation, and deaths related to COVID-19, compared to groups with higher education and higher household income. Persons with higher education and persons with higher household income were overrepresented in confirmed cases and related hospitalizations in the beginning of the first wave of the pandemic, while persons with low education and low household income have had the highest relative numbers of confirmed cases and related hospitalizations during the rest of the study period (until May 2021). There was a positive correlation between increasing education from below upper secondary education to university/college education and test rate. For income, the relationship after 15th June 2020 was slightly S-shaped, with generally higher test rate in the higher income deciles compared to the lower income deciles. When we adjust for age, sex, municipality of residence and country of birth, the differences in confirmed cases and related hospitalizations decrease, however are rarely eliminated. People with lower education remain slightly overrepresented in confirmed cases and related hospitalizations also after adjustment. However, the overrepresentation of confirmed cases among people with lower household income was fully attenuated after adjustments. The highest income groups still had a somewhat lower hospitalisation rate. The positive relationship between test rate and education (from below upper secondary education to university/college education), and between testing rate and household income remained after adjustments. Overall, adjustment for country of birth made the most difference to the results, especially for the category undisclosed/no education, which was predominantly made up of immigrants. This report demonstrates that the COVID-19 pandemic has hit people with low education and household income disproportionately, although adjustment for age, sex, municipality of residence and country of birth decreases the differences. We have not fully examined possible reasons why some groups are overrepresented, but family and household structure, employment, health literacy, delayed access to health services or underlying diseases are discussed as underlying reasons. It will be important to obtain more knowledge about these or other mechanisms behind the overrepresentation in future studies.

• Indseth, Thor; Fretheim, Atle; Ezzati, Rojan Tordhol; Gele, Abdi; Brekke, Jan-Paul & Elgersma, Ingeborg Hess [Vis alle 34 forfattere av denne artikkelen] (2021). Koronapandemien og innvandrerbefolkningene, vurderinger og erfaringer . Folkehelseinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Vibeke Wøien & Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Fremtidens frivillige beredskap. Delrapport 1: Framskrivinger. En analyse av risikoen for uønskede hendelser i fremtiden. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I delrapport 1 av Røde Kors-prosjektet Fremtidens frivillige beredskap stiller vi følgende to spørsmål: 1) Hvilke typer uønskede hendelser vil vi stå overfor i fremtiden? 2) Hvilket omfang kan vi anta at ulike typer uønskede hendelser vil få? Uønskede hendelser er definert som hendelser som vil utløse behov for koordinert respons og gjenopprettingsarbeid, og som spenner fra søk etter savnede enkeltpersoner til naturkatastrofer, større ulykker og tilsiktede voldshandlinger. For å besvare de to spørsmålene ovenfor sammenstiller vi det vi vet i dag, med framskrivinger av fremtiden. Vi analyserer registerdata over søk- og redningsaksjoner i Norge fra hovedredningssentralene i perioden 2010–2021 og kombinerer disse dataene med blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps analyser av krisescenarioer, Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger og Norsk klimaservicesenters klimaframskrivinger. Vi drøfter også hvordan framskrivingene og ulike drivkrefter som påvirker disse, for eksempel teknologisk endringstakt og utenforskap, kan tenkes å påvirke behovet for frivillig beredskap og respons i fremtiden.

• Flaarønning, Trond; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2021). Utsetting og atypisk arbeid i foretak: Sammenheng med lønnsomhet, lønn og direkte ansettelser i perioden 2005–2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2021). Hvem vil ta koronavaksinen? Institutt for samfunnsforskning.
• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2021). Private Early Childhood Education and Care (ECEC) in the Nordic Countries: Development and governance of the welfare mix. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report examines the role of private providers of ECEC services in the five Nordic countries: Norway, Denmark, Sweden, Finland, and Iceland. For each country, we map the ECEC journey from a selective service at the fringes of the welfare state to a universal service at the core of the welfare state. We subsequently analyze the role that non-profit and for-profit providers have played in this development and their position today. We pay special attention to the governing tools used by the Nordic governments to regulate the welfare mix, that is, the division of public, for-profit, and nonprofit providers.

• Lidén, Hilde; Paasche, Erlend; Schultz, Jessica & Wessmann, Helene (2021). Flyktningers sårbarhet : Hvordan blir flyktningers sårbarhet forstått, vurdert, ivaretatt og skapt gjennom lovverk og forvaltningspraksis? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergsaker, Marianne A Riise; Bratsberg, Bernt; Daae, Anita Odveig; Flottorp, Signe Agnes; Forland, Frode & Furuseth, Ellen [Vis alle 31 forfattere av denne artikkelen] (2021). Folkehelserapportens temautgave 2021. Folkehelsen etter covid-19. Pandemiens konsekvenser for ulike grupper i befolkningen. Folkehelseinstituttet, Område for psykisk og fysisk helse. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde; Schultz, Jessica; Paasche, Erlend & Wessmann, Helene (2021). Vulnerable Protection Seekers in Norway: Regulations, Practices, and Challenges. VULNER - Vulnerability Under the Global Protection Regime. Fulltekst i vitenarkiv
• Thorbjørnsrud, Kjersti & Figenschou, Tine Ustad (2021). Helse, medier og makt: Kommunikasjonsregimer i mediene. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Fredheim, Nanna Alida Grit (2021). Hybrid mediatization and network dependencies: Health interest group strategies in a hybrid media landscape. Universitetet i Oslo.
• Umblijs, Janis; Østbakken, Kjersti Misje & Røed, Marianne (2021). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Dale-Olsen, Harald; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2021). Chutes and ladders? Job Opportunities for Generation Covid . IZA Institute of labor economics. Vis sammendrag

  With a focus on jobs for youth, this paper analyses the development of job postings in Norway during the first and second wave of the COVID-19 pandemic in 2020. Jobs for youth are defined by the top 20 3-digit occupations for young workers. Job postings in these occupations took a larger hit than other jobs. We also identify the top 20 occupations for entrants right after completed highest education. Separate analyses by education reveal that entry jobs for young people with lower education declined the most during the pandemic. Using a difference in difference framework with 2018 and 2019 as reference years, we show that the decline started before “lock-down” policies were in place, but that the decline was even larger during the lock-down. Concurrent with re-opening phases in the economy, job posting rates improved, but did not reach the levels comparable to those in 2018 and 2019.

• Indseth, Thor; Arnesen, Trude Margrete; Bjørbæk, Mona; Brekke, Jan-Paul; Duahle, Hodon & Elgersma, Ingeborg Hess [Vis alle 28 forfattere av denne artikkelen] (2021). Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1. Folkehelseinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona; Jørgensen, Ruth Eva & Høie Vadla, Ingrid (2021). Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fritt ord. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Jan-Paul; Paasche, Erlend; Espegren, Astrid & Sandvik, Kristin Bergtora (2021). Selection Criteria in Refugee Resettlement. Balancing vulnerability and future integration in eight resettlement countries. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2021). Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette notatet undersøker vi om den økende likestillingsskepsis og antifeministiske mobiliseringen som finner sted i en rekke land verden over, gjenfinnes i en økende motstand mot feminisme og likestilling i Norge. Vi undersøker om og eventuelt hvordan økende polarisering omkring feminisme og likestilling kommer til uttrykk innenfor en overordnet likestillingsvennlig norsk offentlighet ved analyse av en rekke spørsmål om holdninger til likestilling som er stilt i ulike surveyundersøkelser. Vi har gått igjennom flere store surveyundersøkelser og kartlagt hvilke spørsmål om holdninger til kjønn og likestilling som er stilt over tid. Videre har vi analysert utviklingen i oppslutning om likestilling basert på en del av disse spørsmålene. Vi har vært opptatt av å undersøke om vi ser ulike oppslutningsmønstre for spørsmål om holdninger til kvinners yrkesarbeid, spørsmål om holdninger til menns deltakelse hjemme, spørsmål om arbeidsdelingen blant par med barn og spørsmål om den videre likestillingsutviklingen, og også om endringsmønstrene varierer mellom grupper i befolkningen. Vi har også tatt med spørsmål om syn på selvbestemt abort, fordi det er et sentralt tema i antifeministisk debatt i andre land, og som også har vist seg å ha mobiliserende kraft i den norske debatten. Selv om vi primært ser på spørsmål som har vært gjentatt over tid, viser vi også resultater fra noen spørsmål som har vært stilt kun én eller to ganger. Analysene vi har presentert er hentet fra internasjonale undersøkelser, så som International Social Survey Programme (ISSP), Verdiundersøkelsen og European Social Survey (ESS), samt norske undersøkelser som Valgundersøkelsen og Norsk Monitor. Mange av spørsmålene kan fortone seg som litt utdaterte og preget av å være utformet i en tid da likestillingsdebatten var annerledes enn i dag. Det primære for oss har imidlertid vært å undersøke variasjon i oppslutning mellom grupper og endring over tid. Vi har også vært opptatt av å få fram at måten spørsmålene utformes på, og den konteksten de stilles i, kan ha betydning for det bildet vi får av folks holdninger til likestilling. Vi håper at denne kartleggingen og disse enkle analysene kan bidra med kunnskap om hvorvidt og i hvilken grad normer om likestilling i økende grad er under press som følge av tendenser til polarisering i den offentlige debatten og i opinionen i Norge. I tillegg understreker vi behovet for å analysere og vurdere hva som menes med antifeminisme og hva slags innhold det skal fylles med. Ethvert uttrykk for motstand eller skepsis til likestillingsnormer og feminisme bør ikke tolkes som antifeminisme. Men analysene av variasjon i oppslutning om ulike likestillingsspørsmål som presenteres i dette notatet, kan danne et utgangspunkt for å vurdere om det er tegn på at motstand mot likestilling inngår i eventuelt pågående tendenser til økende polarisering omkring sentrale likestillingsspørsmål i Norge. Hovedfunnet i dette notatet er at vi ikke finner tegn til en økende motstand mot likestilling i form av større skepsis til likestillingsidealer, forstått som likestilte familieroller for kvinner og menn, eller mindre oppslutning om likestillingspolitikk. La oss derfor gå igjennom noen av de likestillingstematikkene vi har sett nærmere på og hva våre analyser har vist.

• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser? Fritt ord. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Frivillighet og koronakrisen. Befolkningens frivillige innsats og frivillige organisasjoners rolle, aktiviteter og økonomi under koronakrisen i Norge. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi befolkningens frivillige bidrag under koronakrisen, betydningen den har hatt for frivillige organisasjoner, og organisasjoners innsamlingsarbeid. Ved å undersøke dette ønsker vi på den ene siden å gi kunnskap om hvilken rolle frivillig innsats og frivillige organisasjoner har spilt i møte med koronavirusutbruddet. På den andre siden vil vi også belyse hvordan organisasjonslivet har blitt påvirket av krisen. Analysene baserer seg på data fra en befolkningsundersøkelse der det ble stilt spørsmål om frivillig innsats i forbindelse med koronasituasjonen, spørreundersøkelser blant nasjonale og lokale organisasjoner om konsekvenser av koronapandemien samt registerdata om givere, innbetalinger og gavebeløp før og etter koronautbruddet for åtte ulike caseorganisasjoner.

• Arnesen, Daniel; Grødem, Anne Skevik; Ervik, Rune & Eimhjellen, Ivar (2021). Delrapport: Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Erfaringer fra forsøkskommunenes innføring av Fritidskortet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Jacobsen, Sigurd Eid; Andersen, Patrick Lie; Nordø, Åsta Dyrnes; Sletten, Mira Aaboen & Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Finseraas, Henning; Kjelsrud, Anders Grøn & Moene, Karl Ove (Kalle) (2021). Does the Rise of China Lead to the Fall of European Welfare States? IZA Institute of Labor Economics.
• Nadim, Marjan; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Etterlevelse av smittevernråd. Betydningen av tillit og bekymring. Institutt for samfunnsforskning.
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Tillit og bekymring. Hva avgjør om folk følger smittevernrådene? Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
• Hesstvedt, Stine (2020). The Politics of Expert Advice. A Study of Government's Use of Policy Advisory Commissions in Norway, 1972-2018. Doctoral thesis. Universitetet i Oslo.
• Barth, Erling; Davis, James Creece; Freeman, Richard B. & McElheran, Kristina (2020). Twisting the Demand Curve: Digitalization and the Older Workforce . NBER. Vis sammendrag

  This paper uses U.S. Census Bureau panel data that link firm software investment to worker earnings. We regress the log of earnings of workers by age group on the software investment by their employing firm. To unpack the potential causal factors for differential software effects by age group we extend the AKM framework by including job-spell fixed effects that allow for a correlation between the worker-firm match and age and by including time-varying firm effects that allow for a correlation between wage-enhancing productivity shocks and software investments. Within job-spell, software capital raises earnings at a rate that declines post age 50 to about zero after age 65. By contrast, the effects of non-IT equipment investment on earnings increase for workers post age 50. The difference between the software and non-IT equipment effects suggests that our results are attributable to the technology rather than to age-related bargaining power. Our data further show that software capital increases the earnings of highwage workers relative to low-wage workers and the earnings in high-wage firms relative to lowwage firms, and may thus widen earnings inequality within and across firms

• Criscuolo, Chiara; Hijzen, Alexander; Schwellnus, Cyrille; Barth, Erling; Fabling, Richard & Fialho, Priscilla [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2020). Workforce composition, productivity and pay: the role of firms in wage inequality. OECD.
• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte & von Simson, Kristine (2020). Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018 : Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten studerer omfanget av og kvaliteten på atypisk arbeid i norsk økonomi i perioden 1995–2018. Tilknytningsformene vi undersøker, er selvstendig oppdragstakere, midlertidig ansatte og ansatte i vikarbyrå, med registerdata som primær datakilde. Andelen selvstendige synker jevnt over perioden. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holder seg overordnet stabilt fra 1995 til 2018. Andelen ansatte i vikarbyrå vokser over perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men utgjør fortsatt en liten del av økonomien. Jevnt over ligner selvstendige de fast ansatte i inntekts- og arbeidsvilkår. Fordelingen av selvstendige over inntektsfordelingen er imidlertid todelt, og det ser ut til å ha blitt færre selvstendige med høye inntekter og flere med lave inntekter over perioden. Midlertidige jobber ser i snitt ut til å være typiske startjobber og «ekstrajobber» for unge, med mye deltid og lave inntekter. Vikarbyråansatte jobber like mange arbeidstimer som fast ansatte, og de jobber i vikarbyrå over en lengre del av arbeidsmarkedskarrieren, men har lavere timelønn og inntekt. Fast arbeid og selvstendighet er stabile tilknytningsformer over karrieren. Midlertidig arbeid ser i mindre grad ut til å være en «blindvei», og i større grad ut til å være et «springbrett», både over tidsperioden og i forhold til annet atypisk arbeid. Vikarbyråarbeid har blitt en vanligere og mer langvarig tilknytningsform over tid. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet har lavere sannsynlighet for å gå fra midlertidig jobb til fast jobb og fra vikarbyråjobb til fast jobb enn gjennomsnittet.

• Grødem, Anne Skevik (2020). Eldre arbeidstakere med ny teknologi. Kommunikasjon og motivasjon i arbeidslivet under koronatiltakene. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den globale koronapandemien førte våren 2020 til strenge smitteverntiltak i Norge. Et viktig tiltak var at skoler og barnehager ble stengt i en periode, og at arbeidstakerne som hadde mulighet til å jobbe hjemmefra, ble sterkt oppfordret til å gjøre dette. Store deler av arbeidsstyrken tilbrakte dermed denne våren på hjemmekontor og kommuniserte i stor grad med kollegaene og omverdenen for øvrig på digitale møteplattformer. Vi vet fra tidligere undersøkelser at det finnes en forestilling om at de eldre arbeidstakerne har en viss vegring mot ny teknologi generelt, og det virket rimelig å anta at dette ville inkludere en vegring mot utstrakt bruk av skjermbasert kommunikasjon. Det «sjokket» norsk arbeidsliv fikk i mars 2020, ga en god anledning til å utforske i hvilken grad dette stemte. Problemstillingene i denne rapporten er: (1) Hvordan opplevde ulike arbeidstakere overgangen til økt bruk av hjemmekontor og digitale møteverktøy, og (2) i hvilken grad har disse endringene påvirket motivasjonen de føler for jobben? Hovedfunnene kan oppsummeres i tre punkter: • De eldre arbeidstakerne har mestret overgangen til nye arbeidsformer like godt som de yngre. • Mange tror imidlertid at situasjonen etter at smitteverntiltakene ble innført, har vært særlig vanskelig for de eldre. • De eldre arbeidstakerne har ikke fått svekket jobbmotivasjonen på noen vesentlig måte i kjølvannet av koronatiltakene, men det kan være grunn til bekymring for motivasjonen hos enkelte av de yngste arbeidstakerne.

• Fladmoe, Audun (2020). Valgkampstudien 2017. Frafall, vekting og representativitet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2020). How Robots Change Within-Firm Wage Inequality. IZA Institute of Labor Economics.

Se alle arbeider i Cristin

• Trætteberg, Håkon Solbu & Enjolras, Bernard Louis (2022). Local Co-production in Norway – The Importance of Institutional Structures.
• Eimhjellen, Ivar; Linden, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2022). Co-producing Urban Regeneration: the case of area-based initiatives and third sector organizations in Norway.
• Arnesen, Daniel (2022). Trekk og endringer ved norsk frivillighet.
• Sørvoll, Jardar; Astrup, Kim Christian; Bliksvær, Trond; Brattbakk, Ingar; Hansen, Inger Lise Skog & Markussen, Simen [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2022). Forskningssenteret BOVEL, det nye knutepunktet for bolig- og velferdsforskere i Norge. En presentasjon av arbeidsprogrammet for 2021–2024. Tidsskrift for boligforskning. 5(1). doi: 10.18261/tfb.5.1.4.
• Strøm, Marte; von Simson, Kristine & Østbakken, Kjersti Misje (2022). Temporary employment reforms and employment probabilities.
• Saglie, Jo; Solvang, Øystein & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). Does municipal amalgamation affect trust in local politicians? Vis sammendrag

  In this paper, we explore to what extent the Norwegian Local Government Reform of the 2010s affected local political trust. We regard a large-scale municipal amalgamation reform as a quasi-experiment, which makes it possible to compare trends in merged and non-merged municipalities, and thereby separate the effects of changes in size from other trends. We use data from the Norwegian Local Election Studies of 2011 and 2019 (before and at the time of the merger), and compare the development of trust in both local and national politicians in 1) unmerged municipalities, 2) ‘senior partners’ in merged municipalities, and 3) ‘junior partners’ in merged municipalities. Unlike earlier studies from Denmark, we do not find strong evidence that the Local Government Reform has had significant negative effects on political trust. We argue that a possible reason for the difference between the Danish and Norwegian findings is that previous studies have not been able to separate the effect of the reform process from the effect of size as such. The reforms were implemented differently in the two countries, with potentially different consequences for political trust.

• Eimhjellen, Ivar; Lindén, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2022). Third sector organizations in urban regeneration programs: instruments for public policies or active coproductive partners? .
• Mangset, Marte (2022). Kunnskapens rom i en ny offentlighet.
• Mangset, Marte (2022). Hvor stort rom for perspektivmangfold i akademia? Interne og eksterne mekanismer.
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). Autorité et expertise en droit fiscal. Premières pistes d'analyses.
• Mangset, Marte & Durand, Corentin (2022). The authority of expertise in professional tax law practice. Research questions and methodological approach.
• Mangset, Marte (2022). Om ytringsfrihet og rom for perspektivmangfold i akademia.
• Mangset, Marte (2022). Mesurer et construire l'excellence. Comment le processus de recrutement universitaire contribue à faconner les standards de qualité.
• Bækken, Håvard Swane & Enstad, Johannes Due (2022). "Et land styrt av nazister": Russiske påstander om Ukraina og hvor dette kommer fra. [Radio]. NRK P2.
• Fladmoe, Audun & Bergh, Johannes (2022). The use of adjustment weights in voter surveys. Correcting for panel attrition and nonresponse can produce less accurate estimates of voting behavior. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. doi: 10.1016/j.electstud.2022.102486. Vis sammendrag

  Declining response rates make it harder to justify survey data as adequately representative. Adjustment weighting is often used to address this problem, but the premise of that approach is that people within a specific social category who respond to a survey are representative of those that do not. This paper compares selfreported voting in a low response panel survey and a “gold standard” national election survey, with the actual election result in the Norwegian parliamentary election in 2017, and estimate the effects of various inverse probability weights. The results indicate that the panel sample becomes less accurate in predicting the election result when weighted for age than without the use of such a weight. Young adults who respond to surveys may not be representative of this age group as a whole, especially in low response panel surveys.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2022). Quasi-market regulation in Early Childhood Education and Care - Is a Nordic welfare dimension prevailing? Vis sammendrag

  Is there a Nordic model in governance of early childhood education and care (ECEC)? In this paper, we argue that such a model existed for a long time. Nordic ECEC has its roots in the non-profit, voluntary sector and was gradually incorporated in the welfare state. The area thus became the subject of governance through legislation and the directives of elected and appointed officials (Maroy, 2012). This was achieved through public provision supplemented by non-profit actors (Trætteberg, Sivesind, Paananen, & Hrafnsdóttir, 2021). Over the last 25 years, the Nordic countries have chosen different governance strategies. Today each country has a unique combination of (1) quasi-market instruments to encourage private entrepreneurs (Westberg & Larsson, 2020), (2) inspection as a government tool to retain balancing elements of “the evaluative state” (Ball, 2003; Maroy, 2012), and (3) coordination of ECEC establishment within a public bureaucratic system. Through policy documents, public statistics, previous research etc. we document how Sweden, Denmark, Norway, Finland and Iceland have introduced different governance tools. Furthermore, we demonstrate the consequences of the policy choices: Norway has seen major growth in for-profit providers, Denmark is in the process of banning for-profit providers, and Sweden, Finland and Iceland see developments between these two extremes. The different paths in governance and development of the non-public parts of the sector challenge the notion of a unified Nordic model of ECEC governance. The Nordic countries have similar histories, and goals for high quality welfare services for all, and reduction of social inequality through education and public subsidies. We ask if the change of tools of government, perhaps inadvertently, lead to a change of welfare goals (Sivesind, Trætteberg, & Saglie, 2017)? The Nordic countries represent cases in a “natural experiment” that facilitates the analysing the consequences of different quasi-market tools for the ECEC-sector. Ball, S. J. (2003). The teacher's soul and the terrors of performativity. Journal of Education Policy, 18(2), 215-228. doi:10.1080/0268093022000043065 Maroy, C. (2012). Towards Post-Bureaucratic Modes of Governance : A European Perspective. In G. Steiner-Khamsi & W. Florian (Eds.), World Yearbook of Education 2012. Policy Borrowing and Lending in Education (pp. 62-97): RoutledgeEditors. Sivesind, K. H., Trætteberg, H., & Saglie, J. (2017). The Future of the Scandinavian Welfare Model: User Choice, Parallel Governance Systems, and Active Citizenship. In K. H. Sivesind & J. Saglie (Eds.), Promoting active citizenship? Markets and choice in Scandinavian welfare (pp. 285-310). London: Palgrave. Trætteberg, H. S., Sivesind, K. H., Paananen, M., & Hrafnsdóttir, S. (2021). Private Early Childhood Education and Care (ECEC) in the Nordic Countries: Development and governance of the welfare mix (8277637128). Retrieved from Westberg, J., & Larsson, E. (2020). Winning the war by losing the battle? The marketization of the expanding preschool sector in Sweden. Journal of Education Policy, 1-18. doi:10.1080/02680939.2020.1861338

• Sivesind, Karl Henrik & Engdahl, Bjørg (2022). Tema: Frivillighet. Din Hørsel. 104(2), s. 6–9.
• Winsvold, Marte Slagsvold; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). What makes people trust or distrust politicians? A qualitative approach using open-ended survey questions. Vis sammendrag

  Research on political trust typically uses closed-ended survey questions that ask citizens how much they trust political actors, without defining the concept of trust. However, to say something about the consequences of political (dis)trust, we need to know what trust and distrust actually mean to people. Inspired by Van der Meer’s classification of judgement bases for political trust—competence, intrinsic and extrinsic commitment, and predictability—we analysed the responses to two open-ended survey questions about political trust and distrust. We found that Van der Meer’s trust criteria are relevant, but not exhaustive. We suggest a new category—responsiveness—to be added to the typology. Moreover, we found that citizens use different judgement bases to describe trust and distrust, suggesting that the two concepts are not pure negations of each other. While predictability is the basis most frequently reported for trusting politicians, lack of intrinsic commitment is the most frequently reported basis for distrusting politicians.

• Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ny studie av jeg mot meg reality dramaturgien ivaretar ikke de mest sårbare. Morgenbladet.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Nå møter jeg mine egne forskningsfunn i døra. Morgenbladet.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2022). Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Forsvarets høgskole retter i en kronikk i Aftenposten 18. april kritikk mot Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. De kritiserer også grunnlaget for vår rapport «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som bygger på en spørreundersøkelse blant norske forskere. Rapporten gir ny empirisk kunnskap og har begrensninger det er viktig å få frem. At vi ikke tar høyde for «systematiske skjevheter» stemmer imidlertid ikke.

• Josefsen, Eva & Saglie, Jo (2022). The Sami Parliament in Norway: a ‘breaking in’ perspective.
• Berg-Nordlie, Mikkel & Saglie, Jo (2022). Antisámism in Norway. Experiences of individually and collectively targeted ethnic hostility.
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2022). Flere kvinner tar ulønnet permisjon. Skyldes det den økte fedrekvoten? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). s. 30–31.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2022). Lokal frivillighetspolitikk, virker det?
• Segaard, Signe Bock (2022). Menighetsrådsvalg i demokratiperspektiv. Luthersk Kirketidende. s. 113–117.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Hvor fri er kunnskapen? Khrono.no. Vis sammendrag

  Debatter om ytringsfriheten i akademia har preget universitets- og høgskolesektoren de siste årene. Fram til nå har vi imidlertid hatt svært begrenset kunnskap om hvordan norske forskere, og særlig de som forsker på betente politiske temaer, opplever ytringsrommet både i og utenfor akademia. I et nylig avsluttet forskningsprosjekt har vi undersøkt spørsmål om ytringsfrihet, rom for perspektivmangfold og vilje til formidling blant norske forskere. Her er våre hovedkonklusjoner.

• Segaard, Signe Bock (2022). Klagen på Innlandet-valget avvist: – Drøyt å kalle det folkeavstemning. [Internett]. https://www.tv2.no/a/14564979/.
• Segaard, Signe Bock (2022). Digital folkeavstemning i Innlandet - TV2 nyheter. [TV]. TV2 Norge.
• Segaard, Signe Bock (2022). Ligestilling og motorveje hos samme minister. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Orientering.
• Segaard, Signe Bock (2022). Menighetsrådsvalg i demokratiperspektiv.
• Mangset, Marte (2022). Utfordringer og muligheter for mangfoldig rekruttering.
• Holden, Lars & Storsul, Tanja (2022). Grunnforskning har hatt god vekst. Khrono.no.
• Paasche, Erlend (2022). MPI-ERRIN Workshop on Monitoring of Reintegration Assistance: Case study Iraq (workshop participation).
• Thorbjørnsrud, Kjersti; Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Vi har forsket på deltagerne i harde nettdebatter. De har én ting felles. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Hva blir senvirkningene når mediene slår covid-19 alarm? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Thorbjørnsrud, Kjersti; Lånkan, Kjersti & Ytreberg, Espen (2021). Åpenhetens pris. VG : Verdens gang.
• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. First, it reviews previous research, theoretical perspectives, and legal and institutional context. Second, it analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schoo related to internal empowerment. This indicates that stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly in welfare services. Parents’ reasons for choosing free schoo are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction, and not location as in public schools. Although just 4.2 percent go to free schoo, the reported motives indicate that the opportunity to choose has strong implications for active citizenship. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20 000 parents or guardians of pupils in 160 public and 25 free schools in 45 municipalities.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools.
• Reymert, Ingvild S; Thune, Taran Mari & Borlaug, Siri Brorstad (2021). Både norske og utenlandske forskere er aktive samfunnsdebattanter . Morgenbladet.
• Hallin, Daniel C; Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Consumer, Client or Citizen? Human-Interest Stories in Health Journalism Across Norway, Spain, the U.K. and the U.S.
• Fredheim, Nanna Alida Grit; Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Sterke interesser står ofte bak følelsesladde historier om sykdom. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Pedersen, Willy; Holst, Cathrine & Fjell, Live Kjos (2021). Rusreformens nye eksperter. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Reisel, Liza (2021). Hva betyr kjønnsforskjeller i utdanning?
• Reisel, Liza (2021). Hva betyr kjønnsdelte utdanningsvalg?
• Paasche, Erlend & Brekke, Jan-Paul (2021). Selection Criteria in Refugee Resettlement Balancing vulnerability and future integration in eight resettlement countries.
• Myklebust, Runa Brandal (2021). Hvorfor er det så få menn som blir lærere? [Internett]. Forskning.no.
• Myklebust, Runa Brandal (2021). Hvor er de mannlige lærerne?
• Wollebæk, Dag (2021). Nei, meningsmålingene bommet ikke grovt. journalisten.no.
• Ihle, Ole Martin & Wollebæk, Dag (2021). Myter om norsk strenghet. Morgenbladet.
• Wollebæk, Dag (2021). Tillit er viktig. Det står altså mye på spill. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Saglie, Jo (2021). The Nordic Sámi Parliaments: cases of non-territorial autonomy.
• Paasche, Erlend (2021). DELMI Expert Roundtable Seminar on Return and Reintegration, invitee.
• Paasche, Erlend & Brekke, Jan-Paul (2021). Sommerseminar for Beregningsutvalget, innleder.
• Paasche, Erlend (2021). Faglunsj i Justisdepartementet, innleder.
• Paasche, Erlend (2021). PU Ledersamling i ID-enheten, innleder.
• Teigen, Mari (2021). Gender equality is central to Norway's national brand, but it is missing from its labour market policies . Essays on equality..
• Segaard, Signe Bock (2021). Kan beholde tilliten etter skandaler. [Tidsskrift]. Stat & Styring.
• Segaard, Signe Bock (2021). Public Service: Vil byrødderne løse deres problemer? . [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Teigen, Mari (2021). Reasons to be cheerful, podcast, First they ignore you - part two: Building Nordic Gender Equality https://www.cheerfulpodcast.com/reasons-to-be-cheerful-ed-miliband-geoff-lloyd .
• Teigen, Mari (2021). Pupp eller jobb, om foreldrepermisjonen: https://frifagbevegelse.no/nyheter/rebekka-33-ma-ta-ulonnet-permisjon-for-a-kunne-amme-datteren-6.158.825494.28621b3907.
• Teigen, Mari (2021). Work-life Balance in Norway.
• Teigen, Mari (2021). Gender equality and the Norwegian labor market.
• Teigen, Mari (2021). Likestilling og arbeidsmarked - før og etter COVID-pandemien.
• Teigen, Mari (2021). Gender politics in Norden.
• Teigen, Mari (2021). Hva kan pandemien bety for likestillingen. Panelsamtale.
• Teigen, Mari (2021). Det kjønnsdelte arbeidslivet i endring.
• Teigen, Mari (2021). Likestillingens vikeplikt også i det grønne skiftet?
• Teigen, Mari (2021). Likestillingens vikeplikt. Om kjønn og maktrelasjoner.
• Teigen, Mari (2021). Fra visjon til praksis: Sektorens arbeid med handlingsplaner for likestilling og mangfold.
• Teigen, Mari (2021). Frihet fra seksuell trakassering - hva er gjort før og etter #metoo.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norsk forsker: I Norge har vi altid haft alder på stemmesedlerne. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norge forsøgte fem nye ting ved kommunalvalgene - kun en enkelt blev til noget. [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Unge modstandsfolk blev belønnet med stemmeret. [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Kvinderne kom i byrådene, fordi de kunne 'styre hjemmene'. [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Public Service - Lokal politisk magt? [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Radikale sosialister kan vippe det danske arbeiderpartiet av pinnen etter 100 år med makta i København . [Avis]. Dagsavisen.
• Segaard, Signe Bock (2021). STIL SPØRGSMÅL om alt fra politiske rævekager til konstitueringer og valgresultater. [Internett]. DR Live-blog www.dr.dk .
• Segaard, Signe Bock (2021). Kun en tredjedel af kommunalpolitikerne er kvinder . [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Socialdemokratiet størst i dansk lokalvalg, men gjør katastrofevalg i København . [Avis]. Dagsavisen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Flere borgmesterkæder kommer til at hænge om halsen på kvinder de næste fire år . [Radio]. Danmarks Radio, Orientering.
• Segaard, Signe Bock (2021). Rekordhøj andel kvindelige borgmestre . [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Lokallisterne går fra fire til en enkelt borgmesterpost på landsplan . [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Stemmeprocenten er markant lavere end ved valget i 2017 . [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Demokratiet må utvikle seg i tråd med tiden . Kommunal rapport. s. 19–19.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norway political scandal escalates as top politician resigns . [Avis]. Financial times.
• Segaard, Signe Bock (2021). Pendlerboligsaken påvirker folks tillit til statsapparatet . [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2021). Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. [Avis]. Aftenposten online.
• Segaard, Signe Bock (2021). Stressede byrødder . [Radio]. DR Fyn.
• Segaard, Signe Bock (2021). Public Service: Kommunalvalgets evergreens . [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Tillit til myndighetene ved store samfunnskriser Forutsetninger og konsekvenser.
• Barth, Erling; Dale-Olsen, Harald; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2021). Chutes and ladders? Job Opportunities for Generation Covid.
• Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Sundet, Vilde Schanke (2021). Digitalisering og medienes samfunnsrolle. Hovedfunn fra prosjektet Disruptive Change and New Media Policies: A Field Approach.
• Barth, Erling; Dale-Olsen, Harald & Schøne, Pål (2021). Chutes and ladders? Job Opportunities for Generation Covid.
• Langfeldt, Liv; Aksnes, Dag W. & Reymert, Ingvild S (2021). Peer review for academic jobs and grants continues to be shaped by metrics, especially if your reviewer is highly ranked. LSE Impact Blog.
• Wagner, Ines (2021). SHipping Off Labour and the Covid 19 pndemic .
• Wagner, Ines (2021). Shipping Off Labour: EU Shipbuilding as Globalized Workplaces.
• Wagner, Ines (2021). Retrenchment, Disruption and Re-organisation: double mobility in the EU Shipbuilding industry.
• Wagner, Ines (2021). : Retrenchment, Disruption and Re-organisation: The Impact of the COVID-19 Pandemic on an Internationalised Sector.
• Wagner, Ines (2021). : Retrenchment, Disruption and Re-organisation: The Impact of the COVID-19 Pandemic on an Internationalised Sector.
• Wagner, Ines (2021). (Un)making European labour markets: the case of shipbuilding.
• Schultz, Jessica; Lidén, Hilde & Paasche, Erlend (2021). Norsk flyktningpolitikk skaper nye former for sårbarhet. Forskning.no.
• Grønmo, Sigmund (2021). Hva er NOKUTs rolle når Høgskolen i Nesna skal gjenreises? Khrono.no.
• Grønmo, Sigmund (2021). Gjenreising av Høgskolen i Nesna: Ingen trussel mot universitetenes autonomi. Khrono.no.
• Grønmo, Sigmund (2021). Regjeringen bestemmer. VG : Verdens gang.
• Lidén, Hilde; Paasche, Erlend & Schultz, Jessica (2021). Når sårbare migranter møter staten.
• Segaard, Signe Bock (2021). Danskene er lei av gamle politikere. Valgforskere vil ha alder med på stemmeseddelen. . [Internett]. Aftenposten online.
• Segaard, Signe Bock (2021). Vil ta grep for å få flere unge politikere valgt. [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2021). Sådan blev Norge klar til at holde valg med høje smittetal. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norsk forsker: I Norge har vi alder på stemmesedlerne. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Pedersen, Axel West (2021). The Norwegian pension reform miracle and the trilemma of minimum protection in old age . Vis sammendrag

  The paper offers an assessment of the political process and content of the Norwegian pension reform which was enacted in 2009 and taking effect from 2011. It is argued that the reform was carried through the political system in a relatively open and consensual process, without impetus from a severe economic crisis and strong immediate reform pressures. Nevertheless, the process did contain elements of the Machiavellian tactics that Paul Pierson (1996) has claimed to be indispensable features of contemporary pension reforms: diffusion of political responsibility, paying compensation to powerful stakeholders, and obfuscation of the issues involved. In terms of content, the Norwegian reform represents a special version of the Notional Defined Contribution (NDC) framework invented and pioneered by Sweden and Italy in the 1990s. Like other NDC systems it secures a strong and direct link between preretirement earnings and the accumulation of pension wealth, but somewhat paradoxically, contributions are undefined as the system is fully integrated in the state budget and financed through general taxation. Another distinctive feature is the high level of minimum protection offered by a targeted Guarantee Pension flanking the NDC-system. While this for the moment provides effective protection against financial poverty in old age, it comes at the cost of seriously weakening the link between lifetime earnings and pension benefits for a large share of the population. The paper concludes with a more general discussion of what is referred to as a trilemma of minimum protection in old age.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Frivillige organisasjoners rolle i kommunenes helse og omsorgssektor.
• Saglie, Jo (2021). Politiske skillelinjer og politisk avstand ved sametingsvalg.
• Segaard, Signe Bock (2021). Betyr det egentlig noe hvem som bestemmer i en sammenslått kommune? [Avis]. Fosna-Folket.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norsk lokalvalg - og noen paralleller til Danmark.
• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Tillit og lokaldemokrati.
• Haugsgjerd, Atle (2021). En europeisk vänstersväng? Om det norska valet.
• de Blok, Lisanne & Haugsgjerd, Atle (2021). Take a Chance on Me: Experienced Risk and Political Trust.
• Finseraas, Henning; Haugsgjerd, Atle & Kumlin, Staffan (2021). Immigration Cues and Perceived Welfare State Sustainability: Understanding Variability in Political Reactions to Fiscally Costly Immigration.
• Reisel, Liza (2021). Finland har færre likestillingstiltak i akademia enn Norge og Sverige. [Internett]. Kifinfo.no.
• Silander, Charlotte; Reisel, Liza; Pietilä, Maria & Drange, Ida (2021). Universities’ measures to promote gender equality among academic staff in the Nordic countries.
• Reisel, Liza (2021). Mannsdominert yrke - Jeg skulle bli frisør, men endte som blikkenslager. [Tidsskrift]. KK.
• Reisel, Liza (2021). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
• Teigen, Mari (2021). Challenges to gender equality and diversity in academia.
• Teigen, Mari (2021). Gender equality challenges in Norway.
• Teigen, Mari (2021). Likestilling og mangfold i akademia.
• Teigen, Mari & Holst, Cathrine (2021). The boy problem in Swedish and Norwegian commission reports.
• Segaard, Signe Bock (2021). Bør vi stole på politikere og media? [Avis]. Tønsbergs Blad.
• Segaard, Signe Bock (2021). Presentasjon av boka: Lokalvalget 2019. Nye kommuner - nye valg?
• Dale-Olsen, Harald (2021). Firms’ Markups, Trade Strategies and Pay Policies .
• Hansen, Vibeke Wøien (2021). Frivillig helseberedskap i endring: Hva sier forskningen?
• Segaard, Signe Bock (2021). Därför backar ”Norges SD”: Sämsta valet på 30 år. [Avis]. Expressen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Ställ dina frågor om valet i Norge. [Avis]. Expressen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Kuppet makten med hemmelige frokoster og møter på do. [Avis]. Budstikka Pluss.
• Segaard, Signe Bock (2021). Politiske spørsmål om kultur gir ikke valgkamp. [Avis]. Vårt Land Pluss.
• Segaard, Signe Bock (2021). Spiste gubbevelldet til frokost. [Avis]. Budstikka.
• Segaard, Signe Bock (2021). Valgforskere i ny bok: Klima var viktigste sak ved valget i 2019. [Internett]. Naturpress.
• Segaard, Signe Bock (2021). Det må bli et klimavalg. [Avis]. Dagsavisen.
• Eggebø, Helga; Aasen Lundberg, Aase Kristine & Teigen, Mari (2021). Norsk klimapolitikk - er kjønnsperspektiver relevant?
• Seehuus, Sara Marie Jorunn (2021). De fleste velger tradisjonelt, men Åsgeir (37) valgte helt annerledes. [Internett]. NRK.
• Saglie, Jo (2021). Hva skjedde ved lokalvalget i 2019?
• Saglie, Jo (2021). Politiske skillelinjer og politisk avstand ved sametingsvalg.
• Grødem, Anne Skevik (2021). Arbeidslinja for bestemødre? KAI-kronikken.
• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Konsensus er ikke alltid det beste. Kommunal rapport.
• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Kunsten å ta imot hjelp. Kommunal rapport.
• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Tillit og selvtillit i kommunepolitikken. Kommunal rapport.
• Fladmoe, Audun (2021). Unge ytrer seg mer forsiktig enn før. [Radio]. Helgemorgen (NRK).
• Fladmoe, Audun (2021). Sjikane på nett – hva gjør det med oss og samfunnsdebatten? [Radio]. Den norske mediepodden (Medietilsynet).
• Fladmoe, Audun (2021). Hva sier forskningen om netthat?
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). A study of participants in heated and aggressive online debates.
• Nadim, Marjan (2021). Netthets og ytringsfrihet.
• Nadim, Marjan (2021). GRÅSONER OG GRENSEOVERSKRIDELSER PÅ NETTET: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Nadim, Marjan (2021). Deltagere i opphetede debatter og hatytringer.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet.
• Orupabo, Julia Kristine B. (2021). Ønsker mangfold, men velger eksellense. kifinfo.no.
• Karlsen, Rune; Sundet, Vilde Schanke & Steen-Johnsen, Kari (2021). Slik er den nye digitale offentligheten. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Teigen, Mari (2021). Presentasjon av hovedfunn om kjønn i akademia og på de nordiske arbeidsmarkedene .
• Teigen, Mari (2021). How the pandemic exposed the faultlines of gender inequality in Norway’s labour market. genderingcovid-19.org.
• Teigen, Mari (2021). How the pandemic exposed the faultlines of gender inequality in Norway’s labour market https://genderingcovid-19.org/blogs/how-the-pandemic-exposed-the-faultlines-of-gender-inequality-in-norways-labour-market.
• Nadim, Marjan (2021). Rasismens konsekvenser.
• Nadim, Marjan (2021). Rasismens utbredelse.
• Enstad, Johannes Due (2021). Documenting Contemporary Antisemitism.
• Enstad, Johannes Due (2021). On the ideological and cultural diversity of current antisemitism . Right Now!. Vis sammendrag

  In May this year, the latest round of hostilities in the Israeli-Palestinian conflict set in motion a wave of antisemitic attacks targeting Jews in Europe and the US. A closer look at these incidents demonstrates the ideological and cultural diversity of current Jew-hatred. In order to understand this diversity, a broader historical perspective is helpful.

• Orupabo, Julia (2021). U/Synlig. Hverdagsrasisme i Norge.
• Dale-Olsen, Harald (2021). Firms’ mark-up, trade strategies and pay.
• Segaard, Signe Bock (2021). Det gode lokaldemokrati? Selvstyre, velferd og politisk tillit.
• Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo (2021). Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model . Vis sammendrag

  The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.

• Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo (2021). Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model . Vis sammendrag

  The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Holmås, Tor Helge (2021). Field experiments in voter mobilization among immigrants in the Norwegian 2017 parliamentary election. Vis sammendrag

  Abstract This paper reports on a randomized field experiment testing four different direct mail mobilization appeals among naturalized citizens in the 2017 Norwegian Parliamentary Elections. It replicates a set of field experiments done in the 2015 local elections in a more salient context and with a more motivated public. All four letters include a general encouragement to vote and practical information about voting. Three of the letters include an extra paragraph presenting different mobilization messages. They were: 1) a message guaranteeing ballot secrecy. 2) a message with consistent prescriptive and descriptive norms emphasizing the importance of immigrant participation and that participation has been increasing. 3) a message with inconsistent prescriptive and descriptive norms emphasizing the importance of immigrant participation but noting immigrant participation has been low. The fourth letter (the placebo letter) included only the general encouragement and practical information about voting. As in the 2015 experiments, all letters increased turnout both among citizens who were eligible for the first time to vote and among previously eligible naturalized citizens. The strongest effects is among new citizens eligible to vote for the first time where the norm consistent letter show an treatment effect of 3.78% points, while the guarantee of privacy message show an treatment effect of 3.38% points. Among previously eligible immigrant voters, there is an average treatment effect of 2.3% points from a baseline of 55.2% turnout. We also find a small spillover effect of 1.6% points increase in turnout within two-person households.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2021). Lønnsomt eller brysomt mangfold?
• Føllesdal, Andreas; Lindberg, Maren Falch; Neupane, Sudan; Østbakken, Kjersti Misje; Harstad, Stine & Shah, Feroz Mehmood [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2021). Fulbrightprogrammet fyller 75 år. Khrono.no.
• Enstad, Johannes Due (2021). Kari Aga Myklebost, Jens Petter Nielsen og Andrei Rogatchevski (red.): The Russian Revolutions of 1917: The Northern Impact and beyond. Historisk Tidsskrift (Norge). 100(2), s. 191–193. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2021-02-12.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Norsk frivillighet og koronakrisen.
• Arnesen, Daniel (2021). Regional frivillighet som politikkområde: Innspill og refleksjoner.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Frivillighetens beredskap – i krise og «fredstid», samtale mellom Ingrid Stenstadvold Ross og Daniel Arnesen.
• Arnesen, Daniel (2021). Frivillig i krisetid - veien videre.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Utviklingstrekk i norsk frivillighet.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Koronakrisen og den norske frivilligheten.
• Arnesen, Daniel (2021). Forsøk med fritidskortordninger: Muligheter og utfordringer i innføringen av fritidskort.
• Arnesen, Daniel (2021). Pengegaver og innsamling under koronakrisen.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Digital innsamling som fenomen. [Radio]. Dagens, NRK P1.
• Arnesen, Daniel (2021). Sylvia Jacobsen møter samfunnsforsker Daniel Arnesen. [Radio]. Dritt'n i Midt'n (podcast).
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Konsekvenser av koronakrisen for frivillig sektor - på kort og lang sikt.
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2021). Norway: Political Developments and Data in 2020. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. doi: 10.1111/2047-8852.12325.
• Thommessen, Julia Kirsebom; Zondag, Martin; Holm-Nilsen, Sverre; Holter, Katrine; Skulstad, Håkon & Graver, Hans-Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). NNPF-bråket: Politiet trakk rusorganisasjon-kontingent rett fra lønna. [Internett]. nrk.no.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Sosial og politisk tillit under pandemien. Et år etter at Norge stengte ned. [Radio]. NRK Nyhetsmorgen.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Krenk? En samtale om unges ytringsrom i dag.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Hvordan vil sosiale medier prege valgåret 2021?
• Haugsgjerd, Atle; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Beyer, Audun (2021). Misinformed or uninformed? A panel-study of how the use of social media as a news source influences political knowledge .
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Den digitale valgkampen 2021.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Populisme og politisk kommunikasjon - kommentar til Toril Aalberg.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Tillit.
• Bergh, Johannes; Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Hva kan vi lære av valget i 2019? Kommunal rapport.
• Christensen, Dag Arne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Lokalvalget 2019: Et fremoverskuende valg? . I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 9–25. doi: 10.23865/noasp.134.ch1. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Schultz, Jessica; Lidén, Hilde & Paasche, Erlend (2021). Assessing vulnerability in Norwegian asylum practice:​ amplifying or displacing refugee rights?
• Haugsgjerd, Atle & Linde, Jonas (2021). Vehicles of democratic dissatisfaction? Populist radical right electoral success and satisfaction with democracy in Europe 1976-2019.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Kvifor frivilligpolitikk i kommunane? Kommunal frivilligheitspolitikk og lokale organisasjonar .
• Jacobsen, Sigurd Eid; Andersen, Patrick Lie; Sletten, Mira Aaboen; Nordø, Åsta Dyrnes & Arnesen, Daniel (2021). Fritidsaktiviteter er ikke for «alle». Vårt land.
• Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Det er en lav andel kvinnelige professorer i Norge. Er diskriminering forklaringen? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Det er en vedvarende lav andel kvinnelige professorer i Norge. Og det er en utbredt oppfatning at en viktig grunn til det er at kvinners kompetanse blir nedvurdert. Har denne oppfatningen hold i forskningen? I høst publiserte vi sammen med nordiske kolleger resultatene fra studie der vi undersøkte spørsmålet ved hjelp av et eksperimentelt design. Vårt utvalg bestod av 775 vitenskapelig ansatte ved universiteter i Norden. De ble bedt om å vurdere kandidater til en fiktiv stilling som førsteamanuensis. Kandidatene hadde identiske kvalifikasjoner, men vi varierte hvilket kjønn deltageren vurderte. Vi hadde en hypotese om at menn ville vurderes som mer kompetente og mer ansettbare enn kvinner, basert på sosialpsykologisk teori og at kvinner er underrepresentert i toppen av akademia. Men det vi fant, var det stikk motsatte: De kvinnelige kandidatene ble vurdert som noe mer kompetente og noe mer aktuelle for ansettelse enn likt kvalifiserte menn. Betyr dette at vi kan skrinlegge alle tiltak for likestilling i akademia? Selvsagt ikke. Men vi advarer mot enkle henvisninger til forskjellsbehandling og nedvurdering av kvinner i tilsettingsprosesser. Det er ikke empirisk belegg for å påstå at dét er hovedforklaringen på den vedvarende lave andelen kvinnelige professorer.

• Haugsgjerd, Atle & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Innspill til debatten om strukturell rasisme: potensial, utfordringer og kritikk. Tidsskrift for samfunnsforskning. 62(1), s. 78–79. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-01-04.
• Drange, Ida & Orupabo, Julia (2021). Er norsk akademia egentlig så mangfoldig? Khrono.no.
• Orupabo, Julia (2021). Spranget fra hvem som er rasist, til når, hvor og hvordan. Tidsskrift for samfunnsforskning. 62(1), s. 116–120. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Strukturell rasisme på norsk. Klassekampen. Vis sammendrag

  Politidrapet på George Floyd i fjor ga Black Lives Matter-bevegelsen et globalt nedslagsfelt. Demonstrasjonene som ble arrangert over hele verden var solidaritetshandlinger og uttrykk for avsky mot politivold og strukturell rasisme i USA. Men de var også protester mot erfaringer med rasisme og diskriminering i egne samfunn: I Norge ble den offentlige debatten preget av at unge med synlig minoritetsbakgrunn delte erfaringer fra hverdagslivet med forskjellsbehandling, mistenkeliggjøring og stadige påminnelser om at de ikke egentlig hører til i det norske samfunnet. Som forsker på blant annet etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet er jeg ikke overrasket over at Black Lives Matter har resonans også her. Mange unge med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering, og særlig diskriminering i arbeidsmarkedet er svært godt dokumentert. Samtidig står bildet av strukturell rasisme i Norge i kontrast til en annen, mer optimistisk og ikke svakere dokumentert, side av det norske samfunnet, nemlig at etterkommere av innvandrere opplever en betydelig oppadstigende sosial mobilitet sammenlignet med sine foreldre. I motsetning til studier av rasisme og diskriminering peker forskningen på sosial mobilitet i retning av strukturell inkludering med velferdsstatens omfordelende institusjoner i en nøkkelrolle. Spørsmålet er da: Kan både strukturell eksklusjon og inklusjon finne sted samtidig? Er i så fall teorier om strukturell rasisme egnet for å fange inn dette motsetningsfylte bildet?

• Brekke, Jan-Paul & Beyer, Audun (2021). Everyone wants to leave. Examining possible effects of social media campaigns on migrants in transit.
• Barth, Erling; Schøne, Pål; Dale-Olsen, Harald & Østbakken, Kjersti Misje (2021). The rise and fall - labor demand during COVID-19.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). De unge blir syndebukker under pandemien. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Er journalister nyttige idioter for særinteresser? Medierevisjonen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Den digitale informasjonsflyten er kanskje vårt beste våpen i kampen mot korona. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Nordmenn er verdens mest tillitsfulle. Unntaket er tilliten til pressen. Medierevisjonen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Hva skal vi med Faktisk.no? Medierevisjonen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Alle burde leste Haddy Njies bok. Morgenbladet.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Når pressen nå reflekterer over egen kildebruk, er den en seier for Sofie. Morgenbladet.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Sosiale medier er både selvsensur og hatske yringer. Morgenbladet.
• Slagstad, Rune (2020). En reddende engel? Tidsskrift for Den norske legeforening. 140(4), s. 1–3. doi: 10.4045/tidsskr.20.0178.
• Paasche, Erlend (2020). DELMI expert roundtable on return policy, invitee.
• Paasche, Erlend (2020). Norm Conflicts in International Return Practice, keynote speech.
• Paasche, Erlend (2020). Embassy seminar on return, keynote speech.
• Paasche, Erlend & Brekke, Jan-Paul (2020). PROTECT symposium 1 Norge og FNs flyktningeplattform, keynote speech on selection criteria in refugee resettlement.
• Paasche, Erlend (2020). CMI/UiB workshop on project development in migration studies, keynote speech.
• Paasche, Erlend (2020). Expert roundtable on Assisted Voluntary Return and Reintegration, invited speaker.
• Paasche, Erlend (2020). Grensene for migrasjonskontroll, foredrag for politiet.
• Paasche, Erlend (2020). Keynote speech: On monitoring the effectiveness of reintegration activities.
• Teigen, Mari (2020). Ledet NORDICORE Webinar Gender Equality Policies in Academia. https://www.samfunnsforskning.no/core/nordicore/aktuelt/nyheter/webinarlikestillingspolitikk-i-akademia.html .
• Teigen, Mari (2020). Kjønnslikestilling: Endring, utfordringer, muligheter.
• Teigen, Mari; Reisel, Liza & Mustosmäki, Armi (2020). Gendered labour market (dis)advantages in Nordic Welfare States på Nordic Working Life Conference. .
• Winsvold, Marte Slagsvold (2020). De svake stemmene – en ubrukt ressurs. Kommunal rapport.
• Fredheim, Nanna Alida Grit (2020). Life, death or drugs: Actor framing power on the news media coverage .
• Steen-Johnsen, Kari (2020). Kampen mot koronatiltakene. [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar (2020). Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon. Vis sammendrag

  I dette paperet undersøker vi velgernes syn på politisk representasjon i lokalpolitikken. Basert på en representativ befolkningsundersøkelse gjennomført i forbindelse med det norske lokalvalget 2019, studerer vi velgernes oppfatning om politisk representasjon dels fra et holdningsperspektiv og dels fra et handlingsperspektiv. Holdningene avspeiler hvor viktige ulike former for representasjon oppfattes: kjønnsmessig, aldersmessig, etnisk, geografisk og partipolitisk representasjon. Spørsmålet om holdninger får konsekvenser for handling besvares ved å undersøke hva velgernes faktisk legger vekt på når de gir personstemme: Er det samsvar mellom velgernes vektlegging av representasjonsform og kjennetegn ved de kandidatene som velgerne gir personstemmer? Søkelyset settes særlig på geografi og lokal tilknytning ettersom lokalvalget i 2019 innebar at mange velgere skulle velge kommunestyrer til nye, sammenslåtte kommuner. Spørsmålet er om geografi var viktigere for disse velgere, enn for velgere som ikke på samme måte var direkte berørt av kommunesammenslåingene. Paperet er et utkast til et kapittel i den kommende boken fra den norske lokalvalgsundersøkelsen som er planlagt publisert sommeren 2021.

• Slagstad, Rune (2020). Politisk forvarsel om arbeiderpartistatens fall. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Slagstad, Rune (2020). Lektor Langdals historietime. Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2020). Ikkje redd for strid. Dag og Tid.
• Slagstad, Rune (2020). Metafysikk på norsk. Vårt land.
• Slagstad, Rune (2020). Unntakstilstand i vår tid. Klassekampen.
• Grødem, Anne Skevik (2020). Koronasituasjonen og økt bruk av digitale verktøy. Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere? .
• Grødem, Anne Skevik (2020). Koronasituasjon og økt bruk av digitale verktøy: Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere? .
• Bergsvik, Janna; Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2020). Explaining residential clustering of fertility. SSB - Discussion papers.
• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Rommetvedt, Hilmar (2020). Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner.
• Winsvold, Marte; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Trust by default. What is political trust - and what is political distrust?
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2020). Politisk avstand ved sametingsvalg.
• Fredheim, Nanna Alida (2020). Actor Framing Power on the News Media Coverage of Health Care Priority-Setting .
• Arnesen, Daniel (2020). Mye frivillig arbeid under korona. [Radio]. Studio 2.
• Arnesen, Daniel (2020). Om godhetsregime, giverglede og dugnadsånd. [Radio]. Stangelle på Fredag.
• Arnesen, Daniel (2020). Født Fri-saken viser problemet med politiske hestehandler om statsstøtte til organisasjoner. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2020). Regjeringens krisepakke er dårlig tilpasset frivillighetens milliardtap. Forskersonen.no.
• Arnesen, Daniel (2020). Milliardtap for frivilligheten. Avisa Vårt land.
• Arnesen, Daniel (2020). Frivillige organisasjoner i møte med koronapandemien.
• Arnesen, Daniel (2020). Organisasjonslandskap i endring: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse?
• Arnesen, Daniel (2020). Ung frivillighet og konsekvenser av korona for frivillig sektor.
• Arnesen, Daniel (2020). Konsekvenser av koronakrisen for det frivillige kulturlivet.
• Arnesen, Daniel (2020). Frivillighet i en storby: Kommune og frivillig sektor i Oslo.
• Arnesen, Daniel (2020). Medlemskap, deltakelse, barrierer: Status og trender.
• Arnesen, Daniel (2020). Norsk frivillighet i endring: Indikatorer, trender og utviklingstrekk .
• Arnesen, Daniel (2020). Endrede rammevilkår for frivillig sektor og konsekvenser av koronatiltakene .
• Arnesen, Daniel (2020). Finansiering av frivillighet: Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår .
• Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Kvinners akademiske kompetanse vurderes ikke dårligere enn menns – tvert imot. Khrono.no. Vis sammendrag

  Selv i likestillingslandet Norge er det fortsatt et godt stykke igjen til vi har kjønnslikestilling på professornivå. Tall fra i fjor viste at en snau tredel av norske professorer er kvinner, og de andre nordiske landene har lignende tall. Fra andre land har studier vist at kvinnelige professorer blir vurdert som mindre kompetente enn mannlige kolleger med lignende kvalifikasjoner. Kan en lignende kjønnsskjev vurdering av kvalifikasjoner og kompetanse påvirke ansettelsesprosessene på toppen av norsk akademia? En artikkel vi nylig har publisert i European Sociological Review tyder på at svaret er nei. Tvert imot kan det se ut som kvinnelige kandidater vurderes som noe mer kompetente og mer aktuelle for ansettelse til førsteamanuensisstillinger, sammenlignet med likt kvalifiserte menn.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2020). Norway: Political Developments and Data in 2019. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. 59(1), s. 279–285. doi: 10.1111/2047-8852.12301.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Et kjapt forskningsblikk: kommuner og frivillige organisasjoner .
• Engelstad, Fredrik (2020). Institutt for samfunnsforskning 70 år : Refleksjoner over noen lange linjer. Tidsskrift for samfunnsforskning. 61(3), s. 273–297. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-03-06. Fulltekst i vitenarkiv
• Slagstad, Rune (2020). Om å få sosiologien på rett kjøl igjen. Tidsskrift for samfunnsforskning. 61(3), s. 298–303. doi: 10.18261/ISSN.1505-291X-2020-03-07. Fulltekst i vitenarkiv
• Ljunggren, Jørn ; Steen-Johnsen, Kari & Andersen, Patrick Lie (2020). Social Inequality, Political Trust and Emotions.
• Haugsgjerd, Atle; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty? Tidsskrift for samfunnsforskning. 61(4). doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-04-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med utgivelsen av Capital in the Twenty-First Century i 2013, satte Thomas Piketty ulikhet på dagsordenen med en kraft som er få akademiske utgivelser forunt. Forskere, allment samfunnsinteresserte så vel som politikere, lærte om hvordan den økonomiske ulikheten i mange land har skutt i været de siste 30–40 årene til fordel for en svært liten minoritet av superrike. I sin siste bokutgivelse – Capital and Ideology fra 2019 – tar Piketty opp igjen tråden fra 2013-utgivelsen. Denne gangen utvider han perspektivet til de politiske og ideologiske strukturene som skaper og reproduserer ulikhet.Pikettys flerfaglige tilnærming til studiet av ulikhet – i kombinasjon med hans betydning for det akademiske og offentlige ordskiftet – gjør det naturlig for oss i TfS-redaksjonen å invitere til et symposium om hans siste bokutgivelse. I dette nummeret har vi derfor invitert tre nestorer innenfor norsk samfunnsforskning, statsviteren Øyvind Østerud, sosiologen Marianne Norli Hansen og samfunnsøkonomen Kalle Moene, til å reflektere rundt hva deres fag kan lære av Pikettys siste bok.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Frvillige organisasjoner og kommunen.
• Segaard, Signe Bock (2020). Norges udenrigsminister: 'Vi er blevet hacket af Rusland'. [Internett]. Danmarks Radio.
• Segaard, Signe Bock (2020). P1 Morgen - Norsk regering: Rusland står bag hackerangreb. [Radio]. Danmarks Radio (DR).
• Enstad, Johannes Due (2020). What is antisemitism? I Jupskås, Anders Ravik & Leidig, Eviane (Red.), Knowing what’s (far) right. A compendium. C-REX Center for Research on Extremism, UiO. s. 27–29.
• Winsvold, Marte (2020). Hva betyr kommunale medvirkningsordninger for innbyggernes politiske tillit? I Segaard, Signe Bock (Red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. s. 64–80.
• Winsvold, Marte (2020). Lokalpolitikeres politiske tillit. I Segaard, Signe Bock (Red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. s. 36–63.
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge .
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Pensjonsuttak og yrkesavgang – seniorers betraktninger om penger og tid.
• Bergh, Johannes (2020). Stemmerett for 16-åringer øker valgdeltagelsen senere i livet. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bergh, Johannes (2020). Hva kan 70 år med forskning på demokratiet fortelle oss? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Grødem, Anne Skevik (2020). Seniorenes tanker om pensjonisttilværelsen- hva forteller de oss om betingelsene for fortsatt yrkesaktivitet? .
• Grødem, Anne Skevik (2020). Yrkesaktiv etter 55 - Hva vet vi om individuell atferd og tilpasninger og hva virker av arbeidsgivers tiltak? .
• Segaard, Signe Bock (2020). Forord. I Segaard, Signe Bock (Red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. s. 5–6.
• Segaard, Signe Bock (2020). Innledning. I Segaard, Signe Bock (Red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. s. 9–18.
• Segaard, Signe Bock (2020). Politisk tillit og demokratisk legitimitet.- Presentasjon av rapport og sentrale funn om politisk tillit.
• Steen-Johnsen, Kari (2020). Panelsamtale om det sosiologiske tillitsbegrepet.
• Steen-Johnsen, Kari (2020). Offentlighet og polarisering.
• Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2020). Addressing the ‘Boy Problem’ in Sweden and Norway: Evidence and Ideology.
• Orupabo, Julia & Ljunggren, Jørn (2020). Yrkesfag – en alternativ vei til integrering. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Orupabo, Julia; Ljunggren, Jørn ; Hansen, Marianne Nordli & Figenschou, Tine Ustad (2020). Den moderne arbeiderklassen. 1 Mai med Manifest Tankesmie. [Radio]. P2.
• Nadim, Marjan (2020). Bergljot (22) vart hetsa: – Det er altfor mykje sånt i politikken. [Internett]. NRK.
• Nadim, Marjan (2020). Å stå i drittstormen. [Avis]. Universitas.
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2020). Erfaringer med mobbing og hatprat blant unge i Oslo.
• Østbakken, Kjersti Misje (2020). Where did all the routine workers go? Occupational mobility, labor market exits and wage Growth in the era of automation.
• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2020). Ulikhet i innvandrernes valgdeltakelse i Norge. I Segaard, Signe Bock (Red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. s. 81–95.
• Strøm, Marte & Østbakken, Kjersti Misje (2020). Temporary work reform - effects on job probabilities and earnings.

Se alle arbeider i Cristin