Publikasjoner

• Wagner, Ines & Teigen, Mari (2021). Egalitarian inequality: Gender equality and pattern bargaining. Gender, Work & Organization.  s 1- 16 . doi: 10.1111/gwao.12774
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU).  2(2), s 129- 149 . doi: 10.18261/issn.2535-8162-2021-02-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon. Studien undersøker dette gjennom analyser av erfaringer med mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo og hvordan slike erfaringer henger sammen med elevenes etniske og religiøse bakgrunn og med skolekonteksten i form av andelen elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Analysene er basert på data fra 9117 elever på videregående skole som deltok i Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 (Ungdata). Resultatene viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden, imidlertid opplever de langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse minoritetsbakgrunn. Dette gjelder særlig dersom elevene tilhører en annen religion enn kristendom og dersom de går på skoler med lav andel elever med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er elever med foreldre født i Norden oftere utsatt for mobbing og hatytringer på skoler med høy innvandrerandel. Artikkelen bidrar til diskusjonen om hvordan etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan fungere som markører på annerledeshet og viser hvordan den lokale konteksten kan ha betydning for i hvilken grad slike forskjellsmarkører blir relevante.

• Danaj, Sonila & Wagner, Ines (2021). Beware of the “poverty migrant”: media discourses on EU labour migration and the welfare state in Germany and the UK. Zeitschrift für Sozialreform (ZSR).  67(1), s 1- 27 . doi: 10.1515/zsr-2021-0001 Vis sammendrag

  This article examines the role of the media in the EU freedom of movement debate through the lens of high-circulation German and UK newspapers during the first half of 2014. It explores how the media problematised migration from Eastern European member states and its influence on national host country labour markets and welfare systems. It also analyses how different media outlets positioned themselves in relation to relevant policies or policy proposals. The findings show that most articles in our sample present low-skill, low-wage working European Union (EU) migrant class referred to as “poverty migrants” as a problem to be addressed at the policy level in contrast with the economically self-sufficient migrant with marketable skills. The article contributes to discussions on work, welfare, and mobility in the EU by cross-fertilising the literature on migration policy, freedom of movement, social rights, and the media.

• Grødem, Anne Skevik (2021). Vinneren tar alt? Fordelingsvirkninger av det nye norske pensjonssystemet. Søkelys på arbeidsmarkedet. . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2021-02-02 Fulltekst i vitenarkiv.
• Skorge, Øyvind Søraas (2021). Mobilizing the Underrepresented: Electoral Systems and Gender Inequality in Political Participation. American Journal of Political Science (AJPS). . doi: 10.1111/ajps.12654
• Winsvold, Marte Slagsvold; Zeiner, Hilde Hatleskog & Stokstad, Sigrid (2021). Short- and long-term delegation: what are the effects on politicians’ sense of control?. Public Management Review.  s 1- 18 . doi: 10.1080/14719037.2021.1988271
• Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Interactions Between Local Government and Voluntary Organizations: Theoretical Perspectives, In Bjarne Ibsen (ed.),  Voluntary and Public Sector Collaboration in Scandinavia : New Approaches to Co-Production.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-030-72314-9.  1.  s 23 - 42
• Hesstvedt, Stine; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2021). Kampen om dagsorden: Et historisk tilbakeblikk på stortingsvalgene 1957–2017. Tidsskrift for samfunnsforskning.  62(3), s 273- 292 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-03-04 Fulltekst i vitenarkiv.
• Figenschou, Tine Ustad; Thorbjørnsrud, Kjersti & Hallin, Daniel C. (2021). Whose stories are told and who is made responsible? Human-interest framing in health journalism in Norway, Spain, the U.K. and the U.S.. Journalism - Theory, Practice & Criticism. . doi: 10.1177/14648849211041516 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Human-interest narratives are journalistic tools to captivate and engage the audience, influence public opinion and bring revenue to media organizations. This paper analyses how human-interest narratives are used in contemporary health journalism across media systems and health systems. Based on a comparative content analysis of Norwegian, Spanish, U.K. and U.S. newspapers (2016–2017), it studies how human-interest stories are contextualized, health problems explained and responsibility attributed. The article reveals a complex picture of the role of human-interest stories in health coverage. In line with expectations, the study finds that human-interest stories do tend to emphasize individual biomedical treatment of illness and to privilege idealized victims who fit the routines of dominant media dramaturgy. In contrast to theories that consider personalization of news as an individualization of responsibility and dumbing down of public debate, however, the study finds that human-interest narratives are also used to explain health as a structural phenomenon and a collective responsibility, appealing to political intervention and accountability of health authorities. Such claims are more prominent in European human-interest health stories and less frequent in the more strongly commercialized U.S. health and media system.

• Orupabo, Julia (2021). Enacting efficient care within a context of rationalisation. Sociological Review. . doi: 10.1177/00380261211052390 Vis sammendrag

  Scholars have described how care cannot be completely commodified or withdrawn because it is a disposition anchored in the commitment to the needs of others. This article advances the literature on care ethics and inequality by examining how care workers resist and negotiate the rationalisation of care work. Building on ethnographic fieldwork on auxiliary nurses in Norwegian nursing homes, the study shows that despite care workers facing increasingly rationalised forms of control, they continue to act out of the caring self, which centres on the desire to give meaningful care. However, by addressing how power differences and ethnic stratification between workers influence their strategies of coping and resistance, the findings also illustrate how the most vulnerable care workers respond to rationalisation by providing efficient care – that is, careless care – to their patients. Drawing from alternative perspectives on care work as ambivalent work, the study’s main theoretical contribution is to offer insight into how precarious work contexts may pose a threat to the caring self, especially when inequalities exist between care workers.

• Bay, Ann-Helén & Pedersen, Axel West (2021). The age profile of European welfare states. A source of intergenerational conflict?, In Asgeir Falch-Eriksen; Marianne Takle & Slagsvold Britt (ed.),  Generational Tensions and Solidarity Within Advanced Welfare States.  Routledge.  ISBN 978-0-367-65471-9.  s 38 - 58 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Many have predicted that population aging will lead to increased distributional conflicts between the young and the old. Younger population segments will oppose the heavy burden that pension systems and public provision of elderly care place upon them, while the elderly will take advantage of their increased share of the electorate to push through political priorities favoring themselves. Based on this expectation, the chapter sets out to investigate the contemporary age orientation of welfare spending in selected European welfare states and voter preferences with respect to policies that benefit the elderly and families with children, respectively. The study covers 13 European countries, divided into four groups: Social Democratic/Nordic, Liberal, Conservative/Continental and Southern European welfare states. We use data on social expenditure provided by the OECD and data on voter preferences from Round 8 of the European Social Survey. The study reveals a tendency for decline in spending bias in favor of the elderly in all countries. A main result from the analysis of voter preferences is that European voters in general support the idea that the state should take responsibility for the wellbeing of both the elderly and families, and we find a rather modest age gradient in attitudes toward public age-related spending. Our findings indicate a tendency toward convergence in age policy across Europe without clear signs of increasing conflicts between age groups.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Grødem, Anne Skevik (2021). From national activation legislation to local practices in Norway—Why the same law gives diverse practices. International Journal of Social Welfare. . doi: 10.1111/ijsw.12513 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Social policies are legislated nationally and implemented locally, and despite national attempts at vertical policy coordination, implementation varies. The aim of this article is to better understand variations in local implementation of national policies, emphasising, in particular, structural conditions. Our case is a legislative change in Norway that obliged municipalities to implement compulsory participation and conditionality for young recipients of social assistance. We conducted a comparative case study analysis in which, through 28 qualitative interviews, we compared six municipalities. We found that municipalities that have conceptualised compulsory participation as physical work and long hours in catch-all programmes are also the municipalities that sanction through benefit cuts. The municipalities that were more reluctant to cut benefits were those with the least straining requirements in terms of content and scope. We discuss local variation in terms of local-level path dependence, the size of the municipality and state supervision of municipalities.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2021). Politisk avstand ved sametingsvalg: En kartlegging av det samiske ideologiske landskapet i Norge, I: Jo Saglie; Mikkel Berg-Nordlie & Torunn Pettersen (red.),  Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202697051.  Kap. 7.  s 181 - 204 Vis sammendrag

  In this chapter, we explore the ideological and political landscape of Sámi electoral politics. Which ideological and political cleavages are important in Sámi politics, and how do these cleavages manifest themselves in voting patterns and party differences? We use the Sámi election surveys from 2013 to 2017. The analysis describes a Sámi political landscape with small ideological and political differences, where primarily the Progress Party stands out. Voters who favour this party are far from other party voters on the central issue of Sámi self-determination, and there is a mutually frosty relationship between Progress Party voters and other voters. On some issues, Conservative Party voters are in an intermediate position between the Progress Party voters and the rest, and voters for the Nordkalottfolket party also have a somewhat different profile. However, the differences between the remaining parties are less clear. This also applies to the two main competitors, the NSR and the Labour Party, and the political distances found in our survey questions cannot explain the pattern of coalition formation in the Sámi Parliament. The relatively small distances between the largest parties can be advantageous in dealing outwardly with the Norwegian state. Internally, however, small political distances can blur the political landscape in the eyes of the voters and make it difficult to choose between parties.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2021). Passive innmeldte: Om hjemmesitterne ved sametingsvalg, I: Jo Saglie; Mikkel Berg-Nordlie & Torunn Pettersen (red.),  Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202697051.  Kap. 6.  s 165 - 179 Vis sammendrag

  The 2017 Sámi parliamentary elections saw an increase in turnout (measured in percent) for the first time since 2005. Although voter registration had increased, the number of votes increased even more. However, considering that one must register in the electoral roll to vote, 30 percent non-voters is a significant proportion. In this chapter, we use the voter survey to describe the non-voters. Regarding institutional factors, the analyses confirm the findings in Owren’s chapter: Although most of the electorate did not find it difficult to vote in the Sámi parliamentary elections, the exception was non-voters living in municipalities where only advance voting is allowed. Regarding individual factors, political resources matter. People with less education were especially overrepresented among the non-voters. Motivation is also important, and the non-voters were naturally less interested in politics in general and Sámi politics in particular. Those who joined the electoral roll to influence Sámi politics were seldom non-voters. On the other hand, those who signed up to express their Sámi identity were almost equally represented among the voters and non-voters. Although an instrumental motive for registration leads to high turnout, an expressive motive does not hinder electoral participation. We also find that non-voters to a lesser extent felt that their voice mattered or that there were political alternatives that represented their views. On the other hand, voters and non-voters did not differ substantially regarding perceived political differences between the parties and lists.

• Berg-Nordlie, Mikkel & Saglie, Jo (2021). Sametingsvalget 2017: Velgere, kretser, partier og politikk, I: Jo Saglie; Mikkel Berg-Nordlie & Torunn Pettersen (red.),  Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202697051.  Kap. 1.  s 11 - 40 Vis sammendrag

  In this introductory chapter, we present the foundations for the analyses of the main chapters. We first present some basic features of the Sámi political system in Norway: the electoral roll, the constituencies, and how the number of registered voters has increased in the different constituencies. Next, the parties and lists that participate in Sámi elections are presented. We then describe the political situation before the 2017 elections, and the outcome of this election. We then turn to the data and methods used in the book, before we present the chapters of the book and discuss some overarching conclusions.

• Pettersen, Torunn & Saglie, Jo (2021). Valgt av og blant samer – og enkelte andre? Ulike velgergruppers holdninger til kriteriene for å delta ved sametingsvalg i Norge, I: Jo Saglie; Mikkel Berg-Nordlie & Torunn Pettersen (red.),  Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202697051.  Kap. 2.  s 41 - 66 Vis sammendrag

  Self-determination for Indigenous peoples requires boundaries between those who are entitled to take part in the processes of self-determination and those who are not. In Norway, the registration criteria of the Sámi Parliament’s electoral roll constitute such boundaries. These criteria have not caused as much conflict in Norway as in other Nordic countries with Sámi Parliaments, but some debate has taken place. Some have argued for wider criteria, to allow certain groups without a Sámi ethnic background to register, while others prefer more narrow criteria to ensure that the registered voters have sufficient Sámi roots and cultural competence. In this chapter, we analyse attitudes towards the registration criteria within the registered Sámi electorate. The 2013 and 2017 voter surveys show essentially the same picture. About two-thirds were satisfied with the current criteria on both occasions. Among those who wanted a change, the majority were for expansion rather than limitation. Marriage to a registered voter and long-term connection to a Sámi community received the most support among the potential extension criteria. Attitudes became slightly more restrictive from 2013 to 2017, but the changes were larger within certain groups. In 2013, the question of expansion was to some extent party polarized. By 2017, these party differences had decreased: Labour Party voters had moved towards the more restrictive NSR voters. Also, some differences in attitudes to limitation appeared in 2017, when those who wanted stricter criteria were found primarily among those who had high scores on various measures of ties to the Sámi community.

• Myklebust, Runa Brandal; Seehuus, Sara Marie Jorunn & Strømme, Thea Bertnes (2021). Betydningen av kjønn og skoleprestasjoner for utdannings- og arbeidsmarkedsutfall, I: Rune Johan Krumsvik (red.),  Hva vet vi om skoleprestasjoner : Ulike perspektiver på skolegang og skoleprestasjoner.  Fagbokforlaget.  ISBN 9788245033243.
• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Retirement anticipation - gendered patterns in a gender-equal society? a study of senior workers in Norway,. Journal of Women & Aging. . doi: 10.1080/08952841.2021.1944753 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  How do different people imagine their own retirement? In this article, we use a representative survey from 2019 to investigate whether female and male senior workers in Norway differ in the ways they anticipate their lives as retirees, and whether covariates of various images differ across gender. We find that women are more likely than men to anticipate spending time on family-related activities, on hobbies and volunteering and on traveling, but less likely to plan for bridge employment and worry about empty time. Health and income are key determinants in men’s images, while partners and children are important for women.

• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Hva kjennetegner velgere med høy lokalpolitisk tillit?, I: Jo Saglie; Signe Bock Segaard & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202727840.
• Guidi, Riccardo; Butcher,, Jacqueline; Enjolras, Bernard Louis; Mati, Jacob Mwathi; Wilson, John & Xu, Ying (2021). Varieties and Changes of Volunteering: Challenges for an International Standard on Voluntary Action, In Riccardo Guidi; Ksenija Fonović & Tania Cappadozzi (ed.),  Accounting for the Varieties of Volunteering : New Global Statistical Standards Tested.  Springer Nature.  ISBN 978-3-030-70545-9.
• Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Kommunereformen – en reform uten konsekvenser?, I: Jo Saglie; Signe Bock Segaard & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202727840.  Kapittel 6.  s 143 - 169
• Orupabo, Julia & Mangset, Marte (2021). Promoting Diversity but Striving for Excellence: Opening the ‘Black Box’ of Academic Hiring. Sociology. . doi: 10.1177/00380385211028064 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Scholars have described how neutral routines and ‘objective’ criteria in recruitment may result in an institutional preference for certain types of candidates. This article advances the literature on recruitment by conducting an in-depth study of how the criteria for assessing quality are applied in practice in the recruitment process. Through an in-depth study of 48 recruitment cases for permanent academic positions in Norway and 52 qualitative interviews with the recruiters involved, we stress the need to grasp how evaluation is embedded in the organisational process of recruitment. By constructing an ideal type of recruitment process comprising five different steps, we show that despite evaluators including diversity concerns in their search for talent during the first stages of the recruitment process, they end up deploying narrow criteria that tend to favour men in the crucial steps of the recruitment process, in which hiring outcomes are determined.

• Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2021). Silenced at the border: Norwegian gender equality policies in national branding, In Eirinn Larsen; Inger Skjelsbæk & Sigrun Marie Moss (ed.),  Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region.  Routledge.  ISBN 9780367861353.  Chapter 8.
• Eichhorn, Jan & Bergh, Johannes (2021). Lowering the Voting Age to 16 in Practice: Processes and Outcomes Compared. Parliamentary Affairs. . doi: 10.1093/pa/gsab019 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Research into the possible consequences of lowering the voting age to 16 used to be rather speculative in nature, as there were few countries that had implemented earlier enfranchisement. This has changed over the past decade. We now have a range of countries in different locations, mostly in Europe and South America, where 16- and 17-year-olds can vote in some or all elections. In many of those places empirical research has given us insights into the experiences of young people and the impact of those changes on political discussions. However, so far these studies have largely been conducted individually in each country, which makes comparisons difficult. This article summarises the key insights from empirical research across countries with lower voting ages. It identifies common patterns, but also highlights differences. Overall, the impact appears to not be negative and often positive in terms of political engagement and civic attitudes. However, the comprehensiveness of effects varies. The article offers some possible frameworks to understand differences, in particular by reflecting on the processes that led to voting franchise changes, but also indicates where gaps in knowledge remain, and what sort of research would be required to produce systematically comparable results.

• Barth, Erling; Kerr, Sari Pekkala & Olivetti, Claudia (2021). The dynamics of gender earnings differentials: Evidence from establishment data. European Economic Review.  134 . doi: 10.1016/j.euroecorev.2021.103713 Vis sammendrag

  Despite dramatic workforce gains by women in recent decades, a substantial gender earnings gap persists and widens over the course of men’s and women’s careers. Since there are earnings differences across establishments, a key question is the extent to which the widening of the gender pay gap over time arises from differences in career advances within the same establishment versus differential gains from job-to-job moves across establishments. Using a unique match between the 2000 Decennial Census of the United States and the Longitudinal Employer Household Dynamics (LEHD) data, we find that both channels are important and affect workers differently by education. For the college-educated the increasing gap is for the most part due to differential earnings growth within establishment. The between-establishment component explains only 27 percent of the widening of the total gender pay gap for this group. For workers without college degree, the establishment component is the main driver of the, relatively small, widening of the gender earnings gap. For both education groups, marriage plays a crucial role in the establishment component of the increasing earnings gap.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Combining Work and Pension in Norway: Gathering Information and Imagining the Future. Nordic Journal of Working Life Studies. . doi: 10.18291/njwls.127972 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The Norwegian pension system has provided unprecedented flexibility to combine work and pension drawing from the age of 62, and this has become a popular option. Using qualitative interviews with 28 older workers, we explore their information strategies and motivations. We find that many informants struggle to understand the various options and their consequences and use different strategies to shield themselves from insecurity: they downplay the issue or point to factors beyond their control. Two key motives for early pension take-up are the desire to secure the money for one’s family in the event of early death and to get the money while still vigorous. Informants typically imagine life after 80 as quiet and with fewer material demands. In conclusion, the analysis shows how adaptations to the flexible pension system are embedded in notions of ageing, institutional trust, and a newfound sense of ownership regarding one’s retirement savings.

• Cools, Sara; Finseraas, Henning & Rogeberg, Ole (2021). Local Immigration and Support for Anti-Immigration Parties: A Meta-Analysis. American Journal of Political Science (AJPS).  s 1- 19 . doi: 10.1111/ajps.12613 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Does the share of immigrants in a community influence whether people vote for anti-immigration parties? We conduct a systematic review of the causal inference literature studying this question. We collect estimates from 20 studies and develop a new Bayesian meta-analysis framework to account for both between-study heterogeneity in effect sizes and the possibility of reporting bias. Although meta-analysis methods that do not adjust for reporting bias suggest a moderate effect of local immigration, our Bayesian model finds that the effect of local immigration on far-right voting is on average negligible once we account for reporting bias. However, the analysis also reveals a large heterogeneity in effects across contexts, suggesting that local immigration may be important for anti-immigration vote shares in certain settings.

• Steen-Johnsen, Kari; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte Slagsvold & Enjolras, Bernard (2021). Tillit etter terror i Norge, Frankrike og Spania. Betydningen av narrativer og politisk kontekst. Norsk sosiologisk tidsskrift.  5(3), s 12- 27 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2021-03-02 Fulltekst i vitenarkiv.
• Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar (2021). Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon, I: Jo Saglie; Signe Bock Segaard & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202727840.  s 171 - 200 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This chapter focuses on voters’ opinions regarding political representation at the local level. The study analyses voters’ attitudes as well as actions. Most voters agree that representation reflective of gender and age, and to a somewhat lesser degree ethnicity, is important in local government. Most important, however, is the representation of various sub-municipal areas. Norwegian local elections are based on party lists, but voters may give candidates an extra personal vote. The candidate’s point of view regarding major issues and political experience are the most important factors when voters cast a personal vote. Furthermore, the voters emphasize the candidate’s attachment to a particular geographical part of the municipality, while the candidate’s ethnicity, gender and age are less relevant. The chapter shows that the characteristics of the candidates that the voters cast personal votes for correspond to the voters’ general attitudes towards gender and geographical representation. Attitudes towards the representation of age and ethnicity do not have an impact in this regard. In the 2019 local elections, many voters elected representatives to the local councils in new, merged municipalities. Voters living in former small municipalities that were to be merged with other municipalities paid more attention to geographical representation than other voters

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes; Gitlesen, Jens Petter & Rommetvedt, Hilmar (2021). Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner, I: Jo Saglie; Signe Bock Segaard & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202727840.  Kapittel 2.  s 27 - 61 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The aim of this chapter is to provide a broad overview of national trends and local variations at the 2019 local elections – the first elections to be held in the new, merged municipalities and counties. Looking at the nationwide results, the government parties as well as the Labour Party suffered losses, while the other opposition parties – especially the Centre Party – were the winners. While welfare policy has been high on the voter agenda in previous elections, the environment and climate change were the most important issues this time, especially among young voters. The voter agenda nevertheless varied between municipalities. Climate and the environment were, like the issue of toll roads, most important in the cities. In many peripheral districts, on the other hand, amalgamation of municipalities and other centralizing public sector reforms were significant issues. The centre-periphery dimension is still important in Norwegian politics, and it has contributed to the Centre Party’s gains – particularly in a number of former Labour Party strongholds in northern Norway. Local conditions also contribute to variation. Looking at results from individual municipalities, local deviations from the national trend have increased. Moreover, an increasing share of voters says that local issues were important for their vote.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Holmås, Tor Helge (2021). Mobiliseringsvalget 2019: Hadde kommunereformen noen betydning?, I: Jo Saglie; Signe Bock Segaard & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202727840.  Kapittel 4.  s 87 - 115
• Karlsen, Rune & Steen-Johnsen, Kari (2021). Nyheter, sosiale nettverk og lokalpolitisk orientering i lokalvalgkamp, I: Jo Saglie; Signe Bock Segaard & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202727840.  Kapittel 5.  s 117 - 142
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2021). Navigating to the Top in an Egalitarian Welfare State: Institutional Opportunity Structures of Second-generation Social Mobility. International Migration Review. . doi: 10.1177/01979183211014829 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  A large body of work has demonstrated the substantial intergenerational mobility experienced by children of immigrants, yet the institutional determinants of incorporation are poorly understood. Building on insights from neo-classical assimilation theory, this article analyzes in-depth interviews with 62 high-achieving children of labor immigrants from Pakistan, Turkey, India, and Morocco and investigates how they maneuvered through Norway’s educational system and reached their current positions as medical doctors, lawyers, and business professionals. We show that these children of immigrants from low-income households capitalized on a series of institutional opportunity structures provided by Norway’s egalitarian welfare state, such as a school system with high standardization and low stratification, free higher education, and a cultural and institutional context that supports women’s employment. In line with neo-classical assimilation theory, we argue that the specific institutional structures and cultural beliefs in the Norwegian context shape the strategies and forms of adaptation chosen by ethnic minority groups. However, our analyses suggest the need for careful consideration of how such strategies and adaptations vary across national contexts.

• Kitterød, Hege; Grødem, Anne Skevik & Pedersen, Axel West (2021). Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet – verdikamp eller økonomisk egeninteresse?. Tidsskrift for velferdsforskning. . doi: 10.18261/issn.2464-3076-2021-03-02 Vis sammendrag

  Det finnes mye forskning om «kjønnsgapet» i politiske holdninger som innebærer at kvinner slutter sterkere opp om en generøs og omfordelende velferdsstat enn menn. Derimot er det lite kunnskap om et eventuelt kjønnsgap i holdningene til utformingen av pensjonssystemet, et tema som har stor betydning for kvinners økonomiske velferd i pensjonsalderen. Basert på en survey fra 2019 finner vi stor støtte i befolkningen til sentrale omfordelingsmekanismer i pensjonssystemet og at kvinner er enda mer positive enn menn. Kvinner mener oftere at minstepensjonen er for lav, og at taket for opptjening er for høyt, og de er mer positive til omsorgsopptjening og nøytrale delingstall. Kjønnsforskjellene modereres imidlertid betydelig når vi justerer for sosioøkonomiske og demografiske forhold i multiple regresjonsanalyser. Resultatene gir grunn til å problematisere forskningslitteraturens funn om et moderne «kjønnsgap» i velferdspolitiske holdninger. Når spørsmålene knyttes til en konkret ordning, ser vi at både kvinner og menn i hovedsak støtter ordninger de har fordeler av selv.

• Giani, Marco; Hope, David & Skorge, Øyvind Søraas (2021). Household education gaps and gender role attitudes. Political Science Research and Methods. . doi: 10.1017/psrm.2021.16
• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). ‘Birthplace unknown’: on the symbolic value of the passport for identity-construction among naturalised citizens. Identities: Global Studies in Culture and Power. . doi: 10.1080/1070289X.2021.1933827 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  When naturalised citizens receive their passport, it is material and symbolic proof of membership in the nation-state, tying the individual to the nation and providing mobility resources. For naturalised Norwegian citizens, their birthplace appears in the passport. What might be the implications of removing this information? In 2016, the Norwegian government replaced birthplace details with ‘birthplace unknown’ in the passports of naturalised citizens from 31 Asian and African countries. Drawing on this case and 41 in-depth interviews with people of different citizenship-statuses, we analyse the role of the passport and birthplace information in it for naturalised citizens’ identity-construction. The procedural change led to an experience of devalued citizenship in practical, emotional, and symbolic ways, by those directly affected and others, showing the precariousness of identity for naturalised citizens. We find that the passport matters for identity-construction, as a symbol of national belonging, and suggests more-than-instrumental approaches to citizenship among immigrant populations.

• Østbakken, Kjersti Misje & Frisell, Marte Marie (2021). Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn – hvilken rolle spiller bedriften?. Tidsskrift for kjønnsforskning. . doi: 10.18261/issn.1891-1781-2021-01-03 Vis sammendrag

  Denne artikkelen analyserer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i privat sektor i Norge med et spesielt fokus på forskjeller mellom bedrifter av ulik størrelse. Våre analyser viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i virksomheter i privat sektor har falt fra 13,5 prosent i 2015 til 11 prosent i 2017, og at den nedadgående trenden som er vist i tidligere undersøkelser har vedvart. Med utgangspunkt i tidligere forskning er det grunn til å tro at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst i store bedrifter. I denne artikkelen finner vi at kjønnsforskjellen i lønn er større i de minste bedriftene enn den er i de mellomstore, og den er aller størst i de største bedriftene. Når vi studerer lønnsforskjeller mellom kvinner og menn innad i bedrifter, er timelønnsforskjellen på 9 prosent, og forskjellene er størst i de store bedriftene. Våre funn antyder at det vil være viktig å rette søkelyset mot de prosessene som er ulikhetsskapende innad i både de store og de små bedriftene i arbeidet med å redusere kjønnsforskjeller i lønn framover.

• Finseraas, Henning & Strøm, Marte (2021). Voter responses to refugee arrivals: Effects of settlement policy. European Journal of Political Research. . doi: 10.1111/1475-6765.12461 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In this paper we leverage a sudden shift in refugee settlement policy to study the electoral consequences of refugee settlements. After the 2013 Norwegian parliamentary election, the newly elected right-wing government made a concerted effort to spread newly arrived immigrants across the country, with the consequence that some municipalities with limited experience in settling refugees accepted to do so. We propose that such policy changes have political consequences, increasing the salience of immigration issues and shifting voters’ preferences to the right. We further propose that successful refugee integration can move (parts of) the electorate to the left,with stronger political polarization as a possible effect of the policy change. Applying difference-in-differences techniques, we find no evidence of unidirectional shifts in voter sentiments, but support for the hypothesis of stronger political polarization.

• Barth, Erling & Østbakken, Kjersti Misje (2021). Fortsatt polarisering i det norske arbeidsmarkedet?. Søkelys på arbeidslivet.  38(1), s 23- 40 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2021-01-02 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Arbeidsmarkedene i vestlige land har blitt polarisert over tid ved at middelklasseyrker har blitt automatisert bort. Denne prosessen er tidligere også dokumentert i Norge. Ettersom automatiseringen og digitaliseringen har fortsatt å øke, undersøker vi i denne artikkelen om de polariserende tendensene fortsatt pågår. Ved å analysere norske registerdata for perioden 2004-2018 finner vi stadig økende etterspørsel i toppen av yrkesfordelingen, men ikke økt etterspørsel lengre ned i fordelingen. Oppgraderingen og økt etterspørsel i toppen av arbeidsmarkedet, fortsatt fall i etterspørselen på midten, dempes av at relative lønninger har økt på toppen og falt på bunnen.

• Kaakinen, Markus; Oksanen, Atte; Kusher Gadarian, Shana; Solheim, Øyvind Bugge; Herreros, Francisco; Winsvold, Marte Slagsvold; Enjolras, Bernard Louis & Steen-Johnsen, Kari (2021). Online Hate and Zeitgeist of Fear: A Five-Country Longitudinal Analysis of Hate Exposure and Fear of Terrorism After the Paris Terrorist Attacks in 2015. Political Psychology. . doi: 10.1111/pops.12732 Fulltekst i vitenarkiv.
• Enjolras, Bernard Louis (2021). Explaining the Varieties of Volunteering in Europe: A Capability Approach. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. . doi: 10.1007/s11266-021-00347-5 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Volunteer rates vary greatly across Europe despite the voluntary sector’s common history and tradition. This contribution advances a theoretical explanation for the variation in volunteering across Europe—the capability approach—and tests this approach by adopting a two-step strategy for modeling contextual effects. This approach, referring to the concept of capability introduced by Sen (Choice, welfare and measurement, Oxford University Press, 1980/1982), is based on the claim that the demand and supply sides of the voluntary sector can be expected to vary according to collective and individual capabilities to engage in volunteering. To empirically test the approach, the study relied on two data sources—the 2015 European Union (EU) Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC), including an ad hoc module on volunteering at the individual level, and the Quality of Government Institute and PEW Research Center macrolevel data sets—to operationalize economic, human, political, social, and religious contextual factors and assess their effects on individuals’ capability to volunteer. The results support the capability hypothesis at both levels. At the individual level, indicators of human, economic, and social resources have a positive effect on the likelihood of volunteering. At the contextual level, macro-structural indicators of economic, political, social, and religious contexts affect individuals’ ability to transform resources into functioning—that is, volunteering.

• Hesstvedt, Stine & Christensen, Johan (2021). Political and administrative control of expert groups—A mixed‐methods study. Governance. An International Journal of Policy, Administration and Institutions. . doi: 10.1111/gove.12599 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Governments face a fundamental dilemma when asking expert groups for advice. Experts possess knowledge that can help governments design effective and legitimate policies. However, they can also propose different policies than those preferred by government. How do governments solve this conundrum? Through a mixed‐methods study, the article examines politico‐administrative control with expert advisory commissions in Norway. Arguing that both politicians and bureaucrats can take interest in limiting the gap between political/administrative policy preferences and expert group output, the article examines by what means they seek to control expert groups and how control varies across policy portfolios. It finds that while politicians rely on control by design, bureaucrats use both design and interventions. Moreover, political and bureaucratic controls are stronger in the area of financial/economic policy than elsewhere. The article makes a novel contribution to scholarship at the intersection of public administration and knowledge and policymaking.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Older workers imagining retirement: the collapse of agency, or freedom at last?. Ageing & Society. . doi: 10.1017/S0144686X20002044 Fulltekst i vitenarkiv.
• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2021). International labor market competition and wives’ labor supply responses. Labour Economics. . doi: 10.1016/j.labeco.2021.101983 Fulltekst i vitenarkiv.
• Enjolras, Bernard; Lundgaar Andersen, Linda; Gawell, Malin & Loga, Jill Merethe (2021). Between Coercive and Mimetic Institutional Isomorphism: Social Enterprise and the Universal Scandinavian Welfare State, In Jacques Defourny & Marthes Nyssens (ed.),  Social Enterprise in Western Europe Theory, Models and Practice.  Routledge.  ISBN 9780367151188.  18.
• Enjolras, Bernard; Loga, Jill Merethe; Kobro, Lars Ueland & Hauge, Hans A. (2021). Social Enterprises in Norway: Models and Institutional Trajectories, In Jacques Defourny & Marthes Nyssens (ed.),  Social Enterprise in Western Europe Theory, Models and Practice.  Routledge.  ISBN 9780367151188.  10.
• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2021). Support for electoral system reform among voters and politicians: Studying information effects through survey experiments. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy.  7 . doi: 10.1016/j.electstud.2021.102313 Vis sammendrag

  Does information about the consequences of proposals to change the Norwegian parliamentary electoral system influence voters’ and politicians’ attitudes towards the system? Is the willingness to accept change greater among voters/politicians who “lose” under the present electoral system? These questions are illuminated using empirical data from two identical survey experiments, with responses from both voters and politicians about 1) increased proportionality between parties (more seats for smaller parties) and 2) increased geographical proportionality (stronger representation for the more populous counties). The results show that being informed about the consequences of the proposals has a major effect on voters’ and politicians’ attitudes. This applies especially to the question of increased proportionality between parties, where feedback was particularly negative from respondents who were told that the proposal might weaken the larger parties’ representation and make it more difficult to establish viable governments. The responses to the question about increased proportionality between parties were also influenced by partisanship; politicians who belonged to or voters who voted for one of the smaller parties favour increased proportionality. We also find that there is limited support for the proposal to distribute parliamentary seats according to the number of inhabitants in the counties, and this support is further reduced when the respondents are informed that the measure will increase representation from the more populous parts of the country.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2021). Eliter, I: Sigmund Grønmo; Ann Nilsen & Karen Christensen (red.),  Ulikhet: Sosiologiske perspektiver og analyser.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-3476-9.  s 102 - 128
• Wiepking, Pamala; Handy, Femida; Park, Sohyun; Neumayr, Michaela; Bekkers, Rene; Breeze, Beth; de Wit, Arjen; Einolf, Christopher J.; Gricevic, Zbignev; Scaife, Wendy; Bethmann, Steffen; Breen, Oonagh; Kang, Chulhee; Katz, Hagai; Krasnopolskaya, Irina; Layton, Michael D.; Mersianova, Irina; Lo, Kuang-Ta; Osili, Una; Pessi, Anne Birgitta; Sivesind, Karl Henrik; Yamauchi, Naoto & Yang, Yongzheng (2021). Global Philanthropy: Does Institutional Context Matter for Charitable Giving?. Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly. . doi: 10.1177/0899764021989444 Vis sammendrag

  In this article, we examine whether and how the institutional context matters when understanding individuals’ giving to philanthropic organizations. We posit that both the individuals’ propensity to give and the amounts given are higher in countries with a stronger institutional context for philanthropy. We examine key factors of formal and informal institutional contexts for philanthropy at both the organizational and societal levels, including regulatory and legislative frameworks, professional standards, and social practices. Our results show that while aggregate levels of giving are higher in countries with stronger institutionalization, multilevel analyses of 118,788 individuals in 19 countries show limited support for the hypothesized relationships between institutional context and philanthropy. The findings suggest the need for better comparative data to understand the complex and dynamic influences of institutional contexts on charitable giving. This, in turn, would support the development of evidence-based practices and policies in the field of global philanthropy.

• Orupabo, Julia (2021). Hverdagsmotstand: den skjulte kampen om anerkjennelse, I: Jørn Ljunggren & Marianne Nordli Hansen (red.),  Arbeiderklassen.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202646240.
• Barth, Erling; Moene, Karl Ove (Kalle) & Pedersen, Axel West (2021). Rising Inequality in the Egalitarian Nordics, In Georg Fischer & Robert Strauss (ed.),  Europe's Income, Wealth, Consumption, and Inequality.  Oxford University Press.  ISBN 019754570X.  6.  s 219 - 246
• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Ragni Hege (2021). Den "uferdige" revolusjonen: Hva betyr utdanning for fedres familiearbeid?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  62(1), s 27- 50 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-01-02 Fulltekst i vitenarkiv.
• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Bortskjemte nordmenn og sultne innvandrere. Arbeidsgiverpreferanser og betydningen av etnisitet i norske arbeiderklasseyrker, I: Jørn Ljunggren & Marianne Nordli Hansen (red.),  Arbeiderklassen.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202646240. Vis sammendrag

  I flere tradisjonelle arbeiderklasseyrker, som fiskeindustri, hotell og deler av byggebransjen, utgjør innvandrere i dag et flertall av arbeidsstokken. Sett fra et arbeidstakerperspektiv har innvandrernes inntog i tradisjonelle arbeiderklasseyrker endret både klasserelasjoner, forhandlingsmakt vis-à-vis arbeidsgivere og betingelser for kollektiv identitet og mobilisering på arbeidsplassen. I dette kapitlet vil vi se nærmere på hvordan innvandring og økt etnisk mangfold også er nært forbundet med arbeidsgiveres strategiske vurderinger i rekruttering av arbeidskraft til ulike typer arbeid, og særlig rette oppmerksomheten mot hvilken rolle etnisitet spiller for oppfatninger om folks egnethet. Med utgangspunkt i feltarbeid og kvalitative intervjuer med norske arbeidsgivere og mellomledere i hotellnæringen, fiskeindustrien og byggebransjen diskuterer vi hvordan tommelfingerregler og stereotypier forbundet med reelle og tilskrevne egenskaper ved innvandrere og nordmenn, former rekruttering og fordeling av arbeidsoppgaver. Mens noen innvandrergrupper oppfattes som særlig attraktive, er andre uønsket – alt etter forhandlingsposisjon og stillingstyper. Når etnisitet blir et strukturerende prinsipp i organiseringen av arbeidet, får imidlertid også «norskhet» en tvetydig status – som uønsket i visse posisjoner og uunnværlig i andre. Siktemålet med kapitlet er å bidra til den sosiologiske forståelsen av forholdet mellom klasse og etnisitet i norsk arbeidsliv.

• Beyer, Audun; Knudsen, Erik; Andersen, Kim & Shehata, Adam (2021). Political media effects in a Nordic perspective, In Eli Skogerbø; Øyvind Ihlen; Nete Nørgaard Kristensen & Lars W. Nord (ed.),  Power, communication, and politics in the Nordic countries.  Nordicom.  ISBN 978-91-88855-28-2.
• von Simson, Kristine; Brekke, Idunn & Hardoy, Ines (2021). The Impact of Mental Health Problems in Adolescence on Educational Attainment. Scandinavian Journal of Educational Research. . doi: 10.1080/00313831.2020.1869077 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The aim of the study has been to examine the impact of diagnosed internalising and externalising behavioural problems on educational attainment. We used a fixed-effect model on rich individual longitudinal register data. The sample consisted of five full cohorts of adolescents (N=242,542). The analyses suggest that compared to their healthy peers, boys and girls with externalising problems have respectively 38 and 40 percentage points lower probability of completing upper secondary school. The comparable numbers for internalising problems are 29 percentage points for boys and 26 percentage points for girls. With regard to the likelihood of attending higher education, for those that completed secondary school, the results show a negative but much smaller impact of mental health disorders than the case was in the analysis of upper secondary school completion.

• Grønmo, Sigmund; Nilsen, Ann & Christensen, Karen (2021). Ulikhet - et samfunnsvitenskapelig tema, I: Sigmund Grønmo; Ann Nilsen & Karen Christensen (red.),  Ulikhet: Sosiologiske perspektiver og analyser.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-3476-9.  Kapittel 1.  s 11 - 37
• Haugsgjerd, Atle; Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2021). Increased media choice and political knowledge gaps: A comparative longitudinal study of 18 established democracies 1995-2015. Political Communication.  s 1- 20 . doi: 10.1080/10584609.2020.1868633 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We investigate the often-stated, but disputed claim in the political science and political communication literature that increasing media choice widens inequalities in political knowledge. The assumption is that in a high-choice media environment, the politically interested will consume more news while the uninterested will avoid such content, leading, in turn, to widening differences in political knowledge. Although previous studies show that high media choice increases political knowledge gaps in the United States, comparative longitudinal evidence is currently lacking. To fill this gap, we draw on data from four rounds of the Comparative Study of Electoral Systems. Overall, we do not find general support for the high-choice knowledge gap thesis. In most countries, there is no indication that inequality in political knowledge has increased over time. Building on recent insights from political communication research, we question key assumptions of the high choice knowledge gap thesis.

• Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte (2021). Islamist terrorism, out-group trust, and motivation to control prejudice. International Journal of Public Opinion Research.  32(3) . doi: 10.1093/IJPOR/EDZ014 Fulltekst i vitenarkiv.
• Ytreberg, Espen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Agencies and Experiences of the “Good Participant” : The Long-Term Trajectories of Patients Turned Media Participants. International Journal of Communication.  14, s 6182- 6198 Vis sammendrag

  As a prominent case of media participants with a high moral status, medical patients have become central across media and platforms, particularly because journalists need them as exemplars. On the basis of in-depth interviews with 18 Norwegian patient-participants, this article investigates the agencies and experiences involved in longer spans of participation across mass and social media. The article shows that although communicating illness enables affirmative and meaningful forms of openness and sharing for patient-participants, over time stresses and conflicts also appear as participants negotiate the terms and limits of their self-disclosure in an effort to exercise agency over their illness stories. In general terms, the article argues for an approach to media participation that takes into account high-status forms of participation, multiple media, and participation trajectories over longer spans of time.

• Torfing, Jacob & Winsvold, Marte Slagsvold (2020). Demokratiparadokset : Hvordan styre et folk som skal styre seg selv?, I: Asbjørn Røiseland & Signy Irene Vabo (red.),  Folkevalgt og politisk leder.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202679187.  Kapittel 5.  s 120 - 145
• Winsvold, Marte Slagsvold & Bentzen, Tina Øllgaard (2020). Konfliktparadokset : Samarbeid og konflikt i kommunepolitikken, I: Asbjørn Røiseland & Signy Irene Vabo (red.),  Folkevalgt og politisk leder.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202679187.  Kapittel 2.  s 34 - 61
• Hatland, Aksel (2020). Flyktningkrise og innstrammingsforsøk, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 28.  s 316 - 322
• Hatland, Aksel (2020). Den store pensjonsreformen, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 26.  s 292 - 301
• Hatland, Aksel (2020). Et steg mot assimilering av innvandrerne, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 21.  s 251 - 254
• Hatland, Aksel (2020). Trygdevekst og omorganisering, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 20.  s 245 - 250
• Hatland, Aksel & Stjernø, Steinar (2020). Arbeidslinja - velferdspolitikkens nye mantra, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 14.  s 175 - 185
• Hatland, Aksel (2020). Trygdepolitikk under høyrebølgen, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 10.  s 139 - 145
• Hatland, Aksel (2020). Innvandringen - den nye store utfordringen, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 9.  s 135 - 138
• Hatland, Aksel (2020). Sterkere trygderettigheter, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 3.  s 68 - 79
• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). Two different homes-Children about shared residence. Norsk Antropologisk Tidsskrift.  31(1-2), s 35- 47 . doi: 10.18261/ISSN.1504-2898-2020-01-02-04
• Teigen, Mari (2020). Virksomhedskvotering i Danmark og Norge, I: Anette Borchorst & Drude Dahlerup (red.),  Konflikt og konsensus. Det danske ligestillingspolitiske regime.  Frydenlund Academic.  ISBN 9788772162874.  5.  s 109 - 136
• Stjernø, Steinar & Hatland, Aksel (2020). Omorganisering og nye stønadsreformer i arbeidslinjas tegn, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 27.  s 302 - 315 Fulltekst i vitenarkiv.
• Slagstad, Rune (2020). Kings Bay-dramaet, I: Johannes Bergh; Atle Haugsgjerd & Rune Karlsen (red.),  Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-66460-2.
• Bratsberg, Bernt Magne; Ferwerda, Jeremy; Finseraas, Henning & Kotsadam, Andreas (2020). How Settlement Locations and Local Networks Influence Immigrant Political Integration. American Journal of Political Science (AJPS). . doi: 10.1111/ajps.12532 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  To what extent do early experiences in the host country shape the political integration of immigrants? We argue that the initial neighborhoods immigrants settle in establish patterns of behavior that influence subsequent political participation. Using Norwegian administrative register data, we leverage quasi‐exogenous variation in the placement of refugees to assess the consequences of assignment to particular neighborhoods. We find that the difference in turnout between refugees initially placed in 20th and 80th percentile neighborhoods is 12.6 percentage points, which represents 47% of the participation gap between refugees and residents. To assess the mechanism, we draw on individual‐level data on all neighbors present at the time of each refugee's arrival and then evaluate the relative impact of neighborhood characteristics and available social networks. Our findings suggest that while neighborhood socioeconomic factors play a limited role, early exposure to politically engaged neighbors and peer cohorts increases immigrants' turnout over the long run.

• Wagner, Ines (2020). Equal Pay for Work of Equal Value? Iceland and the Equal Pay Standard. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society.  s 1- 20 . doi: 10.1093/sp/jxaa032 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Job evaluation systems have a history of being critiqued as upholding gender inequality. Paradoxically, however, the Icelandic Equal Pay Standard (IEPS), a novel and publicly praised gender equality policy, is based on a job evaluation tool. The aim of this article is to stipulate an initial analysis of how key stakeholders in the Icelandic context view and assess the strengths and weaknesses of the IEPS so far. Drawing on organizational literature and feminist institutionalism, the findings show how equal pay for work of equal value can be achieved. At the same time, the article highlights the need for more emphasis on and awareness of the value of feminized work within organizations, which remains underrecognized in the IEPS.

• Barth, Erling; Bryson, Alex & Dale-Olsen, Harald (2020). Hva betyr skattefradraget for oppslutningen om fagforeninger?. Søkelys på arbeidslivet.  37, s 109- 123 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-01-02-07
• Grødem, Anne Skevik (2020). Arbeidslinja – nå også for 70-åringer? Eldre arbeidstakeres tanker om lønnsarbeid, pensjon og det gode liv. Søkelys på arbeidslivet.  37(4), s 252- 266 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-04-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Eldre arbeidstakere oppfordres i dag til å stå lenger i arbeid. Basert på 28 intervjuer med ansatte i privat sektor i alderen 55–66 år spør vi hvordan eldre arbeidstakere forholder seg til denne forventningen. Vi finner at noen protesterer gjennom å vektlegge tidligere innsats, valgfrihet og ønsket om å gjøre andre meningsfylte ting i eldre år. Andre omfavner prinsippet om lengre arbeidsliv, men da på egne premisser, og vektlegger at de fortsatt er kompetente og verdifulle arbeidstakere. Vi argumenterer for at seniorenes refleksjoner er relevante for å forstå betydningen av lønnsarbeid i folks liv mer generelt.

• Fredheim, Nanna Alida (2020). Dancing in the Dark: Source Coordination and Strategic Media Alliances in the Health Field. Journalism Studies.  22(1), s 96- 113 . doi: 10.1080/1461670X.2020.1861475 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The news media are important for political influence, and interest groups compete for visibility. However, actors on the same policy field also tend to have close ties and cooperate when interests overlap. Existing research on sources has overwhelmingly focused on journalist-source relations, and far less on how news content is negotiated between the sources themselves. Based on triangulation of in-depth interviews with 40 representatives from Norwegian health interest groups, representing business, citizens and medical professionals, the present article unpacks how groups cooperate on media management behind, and in, the media limelight. Conceptualizing cooperation as resource exchange, the study explores the barriers and incentives that condition media cooperation and visibility, theorized as network dependencies. By exploring how interest groups reason and negotiate media cooperation and access, the study adds new insight to the field of news production, and contributes to the theorizing of source representation in the news.

• Fredheim, Nanna Alida (2020). Life, death or drugs: Actor framing power on the news media coverage of health care policy. European Journal of Communication. . doi: 10.1177/0267323120978721 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The media are central arenas for actors challenging government practice, as those who succeed in publicly defining issues can influence public perceptions and policy outcomes. Taking into account the widespread civic participation in health media coverage, this study explores actor influence on the media framing of a contentious health policy issue, before and after a policy change. By means of media texts analysis, it analyses the relation between actor frames and the dominant media frames on the issue of priority setting of innovative pharmaceuticals. While confirming that actors vary in their ability to influence the media, the findings contend traditional conceptions that representation equates media influence and shed light on factors that affect frame influence.

• Cools, Sara; Finseraas, Henning & Rasmussen, Magnus Bergli (2020). The Immigrant-Native Gap in Union Membership: A Question of Time, Sorting, or Culture?. Labour. . doi: 10.1111/labr.12186 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Trade union membership is an indicator of social integration. In this paper, we study the gap in unionization rates between immigrants and natives using high‐quality population‐wide administrative data from Norway. We document that the average unionization rate among immigrants increases strongly with time since arrival, but it never catches up fully with that of natives. Variables describing labour market sorting explain well above half of the gap, mainly because immigrants tend to be employed in firms and industries with lower levels of unionization. There are significant differences in immigrants' unionization by their country of origin, but these differences are also largely accounted for by background characteristics and labour market sorting — and they do not extend to the second generation. We conclude that existing research, which has mainly relied on survey data, has understated the importance of labour market sorting for immigrants' low unionization rates.

• Finseraas, Henning; Høyland, Bjørn & Søyland, Martin G. (2020). Climate politics in hard times: How local economic shocks influence MPs attention to climate change. European Journal of Political Research. . doi: 10.1111/1475-6765.12415 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Most countries struggle to implement CO2 reducing policies. Implementation is politically difficult since it typically forces politicians to trade‐off different concerns. The literature on how parties and members of parliament (MPs) handle these trade‐offs is sparse. We use structural topic models to study how MPs in an oil dependent environment responded to a shock in the oil price that created spatially concentrated costs of climate policies. We leverage the rapid oil price drop between parliamentary sessions and MPs’ constituency adherence in a difference‐in‐differences framework to identify if MPs respond differently to variation in the salience of trade‐offs. We find that MPs facing high political costs of climate policies tried to avoid environmental topics, while less affected MPs talked more about investments in green energy when the oil price declined. Our results suggest that the oil price bust created a ‘window of opportunity’ for advocates of the ‘ green shift’.

• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2020). How Occupational Pensions Shape Extended Working Lives: Gender, Class and Chance after the Norwegian Pension Reform. Work, Employment and Society.  s 1- 18 . doi: 10.1177/0950017020952619 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Individuals’ need for extended working lives depends on the design of pension systems, including occupational pensions. This article examines variation in occupational pension generosity and coverage in Norway’s private sector. The analysis consists of microsimulations of future pension outcomes for cohorts born in 1953, 1963, 1973 and 1983. The first set of calculations estimate average pension levels for individuals with different pension packages who retire at 67; the second, how much longer workers in different cohorts will have to work in order to obtain a replacement rate of 70%. The overall finding is that while all workers in Norway must extend working life in the future, those with the most generous occupational pensions can retire about four years earlier than those with the least generous packages. This shows that the design and regulation of occupational pensions are crucial to the debate on extended working lives.

• Reisel, Liza; Nadim, Marjan & Brekke, Idunn (2020). The impact of having a child with special needs: Labour market adaptations of immigrant and majority mothers. Acta Sociologica.  64(4), s 403- 419 . doi: 10.1177/0001699320971695 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article compares how having a child with special needs shapes the labour market adaptations of immigrant and majority mothers. We use longitudinal data from Norwegian public registers including all women who gave birth between 2001 and 2005 (N = 104,988), and follow the mothers from two years before birth to four years after birth. We find generally large differences in employment and income among immigrant and majority mothers. Majority mothers typically adapt to the intensified care responsibilities associated with having a child with special needs by working somewhat less, but most importantly by combining work with high levels of long-term sickness absence. By contrast, immigrant mothers substantially reduce their work intensity (as measured through labour earnings) after childbirth regardless of whether their child has special needs. Among immigrant mothers whose child has special needs, we do not find elevated sickness absence levels comparable to that of majority mothers. Given the already reduced work intensity among immigrant mothers in the years following the birth of their child, we do not find additional labour market consequences of intensified care responsibilities within this group of mothers.

• Carlsson, Magnus; Finseraas, Henning; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Rafnsdòttir, Gudbjörg Linda (2020). Gender Bias in Academic Recruitment? Evidence from a Survey Experiment in the Nordic Region. European Sociological Review. . doi: 10.1093/esr/jcaa050 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Gender disparities in top-level academic positions are persistent. However, whether bias in recruitment plays a role in producing these disparities remains unclear. This study examines the role of bias in academic recruitment by conducting a large-scale survey experiment among faculty in Economics, Law, Physics, Political Science, Psychology, and Sociology from universities in Iceland, Norway, and Sweden. The faculty respondents rated CVs of hypothetical candidates—who were randomly assigned either a male or a female name—for a permanent position as an Associate Professor in their discipline. The results show that, despite the underrepresentation of women in all fields, the female candidates were viewed as both more competent and more hireable compared to their male counterparts. Having children or a stronger CV do not change the overall result. Consequently, biased evaluations of equally qualified candidates to Associate Professor positions do not seem to be the key explanation of the persistent gender gap in academia in the Nordic region.

• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2020). Children and labor market outcomes: separating the effects of the first three children. Journal of Population Economics. . doi: 10.1007/s00148-020-00807-0 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We use miscarriage as a biological shock to fertility to estimate the effect of the first three children on women’s and men’s labor market outcomes. For women, we find that the effect is almost the same for the first, second and third child in the short run. The reduction in female earnings in the three first years after birth is on average 28 percent for the first child, 29 percent for the second child and 22 percent for the third child. The reduction is caused by drops in labor supply at the intensive margin and the extensive margin, concentrated among women in the middle part of the income distribution. There is considerable catching up after five years, but effects of the first two children persist ten years later, although they are imprecisely estimated. For men, we find evidence of increased labor supply and earnings after the first two children. We also find indications that having the first child increases take-up of health-related welfare benefits, such as disability insurance, for women, and that having a second and/or a third child increases couple stability.

• Albæk, Karsten; Asplund, Rita; Barth, Erling; Lindahl, Lena; Strøm, Marte & Vanhala, Pekka (2020). Bedre sent enn aldri? Hvordan sen fullføring av videregående skole påvirker tidlig karriere. Søkelys på arbeidslivet.  37(01-02), s 124- 141 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-01-02-08 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Får ungdom i Norden som fullfører videregående skole mellom 21 og 28 års alder bedre tilgang til arbeidsmarkedet enn de som ikke har fullført ved 28? Vi finner at de som har fullført innen 28 års alder, har 12-15 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være NEET (Not in Employment, Education or Training) enn de som ikke har fullført. Når vi kontrollerer for sosioøkonomisk bakgrunn og særlig for tidlige skole-til-arbeid overganger mellom 16 og 20 år forsvinner mye av forskjellene mellom land, men fortsatt gjenstår de fleste av forskjellene mellom de som fullfører sent og de som ikke fullfører.

• von Simson, Kristine & Hardoy, Ines (2020). Tackling disabilities in young age - Policies that work. IZA Journal of Labor Policy.  10(13) . doi: 10.2478/izajolp-2020-0013 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Work impairment is an increasing concern in advanced economies, particularly among young people. Activation, rather than passively providing economic support, is often regarded as the preferred strategy for addressing this issue. However, little is known about which measures are effective for improving youth work impairment. A hazard rate competing risk model with unobserved heterogeneity applied to rich Norwegian panel data provides some insights. Wage subsidies, and to some extent education/training programs, have the intended effect. In other words, work-impaired youths who participate in these measures have a higher probability of obtaining work/starting an education and a lower probability of experiencing a transition to social security than those youths who do not participate in any measure. The impacts of follow-up initiatives and work practice programs are more mixed.

• Kitterød, Ragni Hege & Lidén, Hilde (2020). Children in dual-residence arrangements: Exploring discourses of fairness and children's best interest in Norway. Children & society. . doi: 10.1111/chso.12424 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In many countries, dual residence is increasingly common for children when parents separate. This works well for many children, but opinions differ on whether or not it should be the norm. In analysing interviews with 35 nine‐ to 19‐year‐olds with dual‐residence experience in Norway, undertaken in 2018, we find clear traces of prevailing discourses in society. Claims of equality and fairness and claims of children's rights both emerge, the latter being particularly visible in the participants' recommendations to other children. Children value spending much time with both parents, but may still want more flexibility than their parents realise.

• Thorbjørnsrud, Kjersti & Figenschou, Tine Ustad (2020). The Alarmed Citizen: Fear, Mistrust, and Alternative Media. Journalism Practice. . doi: 10.1080/17512786.2020.1825113 Vis sammendrag

  The democratic role and authority of the news media rest on a basic premise of trust delegation, whereby citizens confide in the news media to provide sufficiently relevant and accurate information. In a time of dwindling trust levels, increasing polarization, and an abundance of new media, this article asks what characterizes citizens’ relations with the media when the relation of trust breaks down. To illuminate broader tendencies of mistrust and disengagement, the article analyzes how citizens who see current immigration patterns as a major threat evaluate established and alternative news media, navigate the news landscape, and create personal and selective news repertoires. From an abductive methodological approach, 24 in-depth qualitative interviews were analyzed in continuous dialogue with theories on trust, public connection, and the democratic role of citizens to conceptualize the alarmed citizen, who’s public connection is characterized by alertness, fear, and low institutional trust; the active shifting between alternative media and established news media, and the construction of personal news repertoires and supportive networks.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). To forskjellige hjem – Barn om delt bosted. Norsk Antropologisk Tidsskrift.  31(1-2), s 35- 47 . doi: 10.18261/issn.1504-2898-2020-01-02-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norsk familieliv har endret seg vesentlig siden Gullestads studie Kitchen Table Society (1984). Artikkelen beskriver hvordan kulturelle modeller for likestilt familie, fellesskap og tilhørighet blir forhandlet om gjennom det praktiske arbeidet med å skape et hjem for barn med delt bosted etter foreldrenes samlivsbrudd. Hjem viser til lokalitet, materialitet og temporært organisert samvær og hverdagsoppgaver. Hjem betyr også komplekse sosiale og emosjonelle familierelasjoner. Yngre barn forstår gjerne rettferdighet som likhet i betydning av å dele likt, og begrunner at de liker bo-ordningen med at dette er rettferdig for foreldrene. De er også opptatt av at foreldrene skal tenke på hva som er det beste for barnet, og at barnet skal ha medbestemmelse. Det er imidlertid vanskeligere å finne løsninger på disse normene i det daglige, gitt de ofte komplekse praktiske, emosjonelle og relasjonelle rammene de har for familielivet.

• Segaard, Signe Bock; Rose, Lawrence E & Haugsgjerd, Atle (2020). Politisk tillit i Norge – tegn til økende sosiale forskjeller?, I: Johannes Bergh; Atle Haugsgjerd & Rune Karlsen (red.),  Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-66460-2.  Kapittel 7.  s 124 - 137
• Saglie, Jo & Allern, Elin Haugsgjerd (2020). Et åpnere partisystem?, I: Johannes Bergh; Atle Haugsgjerd & Rune Karlsen (red.),  Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-66460-2.  Kap. 11.  s 182 - 194
• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2020). Norsk politikk siden 1945, I: Johannes Bergh; Atle Haugsgjerd & Rune Karlsen (red.),  Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-66460-2.  1.  s 13 - 37
• Iversen, Torben; Rosenbluth, Frances Mccall & Skorge, Øyvind Søraas (2020). The dilemma of gender equality: How labor market regulation divides women by class. Daedalus.  149(1), s 86- 99 . doi: 10.1162/DAED_a_01775 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Women shoulder a heavier burden of family work than men in modern society, preventing them from matching male success in the external labor market. Limiting working hours is a plausible way to level the playing field by creating the possibility of less gendered roles for both sexes. But why then are heavily regulated European labor markets associated with a smaller share of women in top management positions compared with liberal market economies such as in the United States? We explain this puzzle with reference to the difficulty of ambitious women to signal their commitment to high-powered careers in regulated markets.

• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). “Hey there in the Night”: The Strategies, Dilemmas and Costs of a Personalized Digital Lobbying Campaign, In Harald Hornmoen; Birgitte Kjos Fonn; Nathalie Hyde-Clarke & Yngve Benestad Hågvar (ed.),  Media Health. The Personal in Public Stories.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215040844.  Kapittel 8.  s 165 - 185 Vis sammendrag

  This chapter analyzes the strategies and dilemmas of a digital storytelling campaign evolving around the plights and struggle of families with severely ill children in need of constant care. The campaign, organized by parents fighting to stop government cuts in health and welfare benefits, started on social media. Stories and pictures of the children soon went viral, caught the headlines of the national established news media, and impacted the political agenda. This parent initiative epitomizes newer trends in advocacy and lobbying in which citizens organize in ad-hoc campaigns and networks made possible by social media, and where compelling storytelling can outmanoeuvre established political actors. Social media and autobiographic stories provide effective tools for grass-root movements, but also pose a range of dilemmas and ethical concerns related to individual exposure, vulnerability and privacy rights. The focus here is how non-professional activists balance, negotiate or sacrifice privacy protection and control with their messages in the name of winning a larger battle where high personal stakes are involved.

• Hallin, Daniel C.; Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Biomedicalization and Media in Comparative Perspective: Audiences, Frames, and Actors in Norwegian, Spanish, U.K. and U.S. Health News. The International Journal of Press/Politics. . doi: 10.1177/1940161220960415 Vis sammendrag

  This study examines health news in Norwegian, Spanish, British, and U.S. newspapers. It seeks to fill a gap in journalism studies in the examination of health news as a genre, particularly in a comparative context, and with a focus on broader social and political roles and meanings of health news, rather than effects on individual behavior. It is rooted in literatures that seek to understand health journalism in sociological terms, considering the role of health journalism in relation to institutional relationships between biomedicine, the market, and the state. It departs, in particular, from the theory of biomedicalization, which holds that the field of biomedicine, increasingly transformed into a complex, commercialized “techno-service complex,” has deep cultural impact, including the spreading of a conception of an individualized patient-consumer who will actively seek information to control risk and pursue wellness. In this article, we ask whether research on health news centered around this model, mostly carried out in the United States, is generalizable to European countries where the health system is organized primarily according to a public service model. The study considers three aspects of health news content: the implied audience of news stories, distinguishing in particular between those that address readers as patient-consumers and those that address them as citizens; the distinction among biomedical, lifestyle, and social frames for understanding health issues; and the range of actors reflected in health news as sources and as story originators.

• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2020). Housing conditions and children's school results: evidence from Norwegian register data. International journal of housing policy. . doi: 10.1080/19491247.2020.1814190 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In this article, we investigate the extent to which housing conditions are associated with school results for children living in Norway. We link individual exam results of students from three national exams in the 5th, 8th and 10th grades for all children living in Norway in the years 2015–2017, to a number of official national datasets including a novel housing register that has information on key housing characteristics for all households in Norway. We also use a newly released noise register, which estimates noise exposure for every address in Norway. Our results show that living in a crowded home, in rented accommodation, being exposed to high levels of noise and residential mobility is associated with poorer exam results. This negative correlation is stronger for older children. However, further testing suggests that we can no longer rule out that the negative association between renting and overcrowding is driven by unobserved cofounders. Residential mobility and noise pollution, on the other hand, remain negative even after controlling for omitted variable bias.

• Barth, Erling; Bryson, Alex & Dale-Olsen, Harald (2020). Union Density Effects on Productivity and Wages. Economic Journal.  130(631), s 1898- 1936 . doi: 10.1093/ej/ueaa048 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We exploit changes in tax subsidies for union members in Norway to identify the effects of changes in firm level union density on productivity and wages. Increased deductions in taxable income for union members led to higher membership rates and contributed to a lower decline in union membership rates over time in Norway. Accounting for selection effects and the potential endogeneity of unionisation, the results show that increasing union density at the firm level leads to a substantial increase in both productivity and wages. The wage effect is larger in more productive firms, consistent with rent-sharing models.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Marshall, David; Rasmussen, Anne & Webb, Paul D (2020). Competition and interaction: Party ties to interest groups in a multidimensional policy space. European Journal of Political Research. . doi: 10.1111/1475-6765.12403 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Political parties and interest groups play a vital role in incorporating societal interests into democratic decision‐making. Therefore, explaining the nature and variation in the relationship between them will advance our understanding of democratic governance. Existing research has primarily drawn attention to how exchange of resources shapes these relationships largely neglecting the role of contextual conditions. Our contribution is to examine whether parties’ structured interactions with different categories of interest groups vary systematically with the pattern of party competition at the level of policy dimensions. First, we argue that higher party fragmentation in a policy space makes organisational ties to interest groups more likely, due to fears of voter loss and splinter groups. Second, we expect higher polarisation between parties on a policy dimension to make ties to relevant groups less likely due to increased electoral costs. We find support for both expectations when analysing new data on 116 party units in 13 mature democracies along nine different policy dimensions. Our findings underline the value of considering the strategic context in which parties and interest groups interact to understand their relationship. The study sheds new light on parties and interest groups as intermediaries in democracy and contributes to a new research agenda connecting interest group research with studies of parties’ policy positions and responsiveness.

• Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer; Schillemans, Thomas & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Media and Bureaucracy: Investigating Media Awareness Amongst Civil Servants. Scandinavian Journal of Public Administration. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Scholars claim that civil servants are increasingly having to engage in media management and be aware of how events are presented in the press, with this media awareness being said to threaten civil servants’ traditional bureaucratic values. In this article, we argue that media awareness is unevenly spread in public bureaucracies, and rather is contingent on individual and organizational characteristics. More specifically, we present the hypotheses that media awareness depends on the amount of media related work, the amount of media attention on the organization in which they work, as well as the civil servants’ fundamental views on the role of the media in society. To test the hypotheses, the article utilizes a large-N survey of civil servants in Norwegian ministries and agencies. The results show that the vast majority of civil servants care about how issues appear in the press. Further on, we find that civil servants’ media awareness coexists with traditional bureaucratic values, offering some relief to scholars who fear the disruptive effects of the media in public administration. As the hypotheses suggest, we find that this media awareness is linked to civil servants’ actual media-related work. However, the analysis shows that civil servants working in organizations with a lot of media attention are, in fact, are less aware of the media.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2020). Business elite as elected representatives in voluntary organizations in Norway. Politics and Governance.  8(3), s 130- 141 . doi: 10.17645/pag.v8i3.2994 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Little is known about the links between the business sector and civil society in Norway. To address the lack of knowledge, this study focused on members of the business elite who are elected representatives in voluntary organizations. Information about these representatives was obtained from a national survey of Norwegian elites and used to examine to what extent voluntary organizations are integrated into the business community’s network of institutions and organizations outside the corporate world. The analyses demonstrate that voluntary organizations are well placed within this network. Moreover, business leaders who are elected representatives are well-connected. Several of them serve on state boards and have frequent contact with politicians and state administrators. Business leaders who have experienced pronounced social mobility seem to be more attracted to being involved in the governance of voluntary organizations than their colleagues with a more privileged background.

• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Den nye velferdsstaten, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 33.  s 372 - 387
• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Lange linjer i velferdsstatens utvikling, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Kapittel 1.  s 27 - 55
• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Den norske velferdsstaten etter 1966, I:  Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  Innledning.  s 20 - 26
• Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2020). Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Hva sier opinionen?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(3), s 199- 221 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-03-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I Norge, som i mange andre land, får kvinner gjennomgående vesentlig lavere pensjon enn menn. Det norske pensjonssystemet har flere elementer som bidrar til å redusere dette kjønnsgapet, som omsorgsopptjening blant småbarnsforeldre og arv av pensjonsrettigheter etter avdød ektefelle, men disse ordningene innebærer økonomisk subsidiering av par med en tradisjonell, kjønnet fordeling av yrkesarbeidet. Et alternativt virkemiddel, som har vært diskutert i Norge, og som finnes i ulike varianter i andre land, er å innføre en form for deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Pensjonsreformen kan ha gjort slike ordninger mer relevante, men vi vet lite om befolkningens holdninger til dette. Basert på en survey fra 2017 (N=3 080) finner vi at både argumenter for og imot slike ordninger har støtte i befolkningen, og at reaksjonene varierer med spørsmålsformulering og kontekst. Oppslutningen om deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller er klart større blant kvinner enn menn og større blant gifte enn blant samboende og enslige. Kvinner i par med en tradisjonell arbeidsdeling er mer positive enn kvinner i likestilte par, mens mønsteret er motsatt for menn. Oppslutningen øker med utdanningsnivå, mens vi ikke finner klare forskjeller etter alder. Variasjonen i oppslutning følger bare delvis den politiske høyre-venstreaksen og dermed tradisjonelle familiepolitiske skillelinjer.

• Brochmann, Grete & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Philosophies of integration? Elite views on citizenship policies in Scandinavia. Ethnicities. . doi: 10.1177/1468796820950453 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Research on the ‘civic turn’ in European citizenship policies suggests that concerns over immigrant integration have fueled the restrictive development of citizenship policies in recent decades. However, few efforts have been made to explore the normative ideas underlying this development. Departing from Favell’s (1998) influential concept of ‘philosophies of integration’, this article draws on elite-interviews with top-level bureaucrats, politicians and citizenship experts in the Scandinavian countries and explores how ideas about nationhood and integration have influenced the divergence in citizenship policies in the region, and what overall purpose the policy-changes reflect. We find that, especially in Denmark, the gradual introduction of ever more demanding civic integration requirements appears to be a part of the broader aim of controlling the inflow of migrants and not to enhance the integration of those already present in the country. Conversely, the Swedish liberal approach to citizenship, which regularly has been analyzed as a steppingstone to societal integration, might in reality have been a reflection of benign neglect. In Norway, immigrant integration has clearly been part of the underlying rationale for changes in naturalization requirements, yet the control dimension have played an increasingly important role. These findings suggests that, although the citizenship institution remains important in nation states’ efforts to solve their ‘ethnic dilemmas’, the underlying rationale behind policy-change is more multifaceted than previously understood.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2020). A gender-generation gap in political representation? The contingent impact of preference voting in Norwegian municipal elections. Local Government Studies.  47(1), s 145- 165 . doi: 10.1080/03003930.2020.1797691 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The article analyses the impact of preference votes on the gender balance in municipal councils in Norway, and to what extent this impact varies with candidates’ age, party and local context. We compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome. The analyses show that both local political representation and the impact of preference votes are characterised by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Young female candidates benefit from preference voting in larger municipalities, whereas the older generation of women loses out in both large and small municipalities. In conclusion, we argue that an intersectionality approach should pay more attention to variables other than ethnicity, including age and local context. Moreover, research on gender and political representation should take into account a gender-generation perspective.

• Karlsen, Rune; Beyer, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Do High-Choice Media Environments Facilitate News Avoidance? A Longitudinal Study 1997–2016. Journal of Broadcasting & Electronic Media. . doi: 10.1080/08838151.2020.1835428 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The well-known “high-choice news avoidance thesis” and the alternative “network structure perspective” stipulate somewhat conflicting expectations about news consumption in today’s digital media systems. Based on annual survey data from Norway, the article examines news avoidance from 1997–2016, a period when digitalization processes transformed the media environment. Results show that news avoidance increased only marginally. The decrease in use of traditional media is largely compensated for by online news. However, news avoidance is increasingly polarized along educational lines, and it is unclear to what degree online news consumption equals traditional news media consumption in qualitative terms.

• Piérart, Geneviève; Arneton, Mélissa; Gulfi, Alida; Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde; Makharadze, Tamar; Rekhviashvili, Eliso & Dainese, Roberto (2020). The circumstances of migrant families raising children with disabilities in five European countries: Updating knowledge and pursuing new research. Alter - European Journal of Disability Research.  14(4), s 286- 298 . doi: 10.1016/j.alter.2020.06.012 Vis sammendrag

  In 2017, specialists in several fields (health, education, and social work) from five European countries (France, Georgia, Italy, Norway, and Switzerland) established a network to jointly pursue studies on migration and disability. An initial workshop provided an opportunity to discuss their previous individual work and to develop a comparative research project. This article presents the key aspects of the discussion and the resulting plans for collaborative study. First, migrant children with disabilities remain statistically invisible in some countries. Separate policies and systems address their needs as migrants and their needs as persons with disabilities. Second, in all countries covered by the research network, there is an important gap between legal norms and the circumstances of migrant families raising children with disabilities. The same holds true for collaboration between public agencies, or between those agencies and NGOs (serving persons with disabilities, migrants, and/or national minorities). Further comparative and cross-disciplinary study must focus on increasing the social participation of children with disabilities and their families through social, educational, and health interventions within an intercultural context.

• Thorbjørnsrud, Kjersti & Ytreberg, Espen (2020). A Human Interest Economy: The Strategic Value of Turning Ordinary People into Exemplars in the News Media. Journalism Studies.  21(8), s 1093- 1108 . doi: 10.1080/1461670X.2020.1720520 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article explores how personal experience in the form of human interest stories has become a road to visibility, legitimacy, and impact for organizational actors and interest groups. Focusing on news media representations of health, where patients and their experiences with disease play an increasingly central role across media platforms, the article theorizes the hierarchies and dilemmas of a “human interest economy” in which ordinary people become exemplars, based on the authenticity of their experience, and their ability to attract attention and support. Departing from 38 interviews with management and communications professionals in Norwegian health interest groups, the article analyzes how organizations that provide exemplars to the news media adapt to and negotiate generic human interest formats that favor certain diseases, victims, and storylines over others. By discussing how the normative claims of immediate and authentic bottom-up voices in the news media tie in with less visible and more implicit strategic interests, the article adds to the theorizing about the role and power of ordinary people in the news, and how they serve the strategic interests of organizational actors that liaise between journalists and participants.

• Zarate-Tenorio, Barbara (2020). The Consequences of Organized Labor and Mass Protest for Social Spending in Latin America. Latin American Politics and Society.  62(2), s 110- 116 . doi: 10.1017/lap.2019.63
• Ljunggren, Jørn & Orupabo, Julia (2020). Moving beyond: narratives of higher educational aspirations among descendants of immigrants in vocational training. British Journal of Sociology of Education.  41(5), s 701- 716 . doi: 10.1080/01425692.2020.1776593 Fulltekst i vitenarkiv.
• Saglie, Jo; Mörkenstam, Ulf & Bergh, Johannes (2020). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis. Nationalism & Ethnic Politics.  26(2), s 105- 125 . doi: 10.1080/13537113.2020.1754555 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Using Lipset and Rokkan’s cleavage theory in an Indigenous context, the article compares political cleavages in internal Sámi politics in Norway and Sweden. The authors discuss the historical legacies of each country’s policies toward the Sámi and subsequent development of party systems before using survey data to analyze cleavages within the Sámi electorates. The analysis shows a prominent cleavage in Sámi politics in Norway regarding the extent of Sámi self-determination, whereas the main cleavage in Sweden can be found in the category-split between reindeer herders and other Sámi created by state policy. Contemporary cleavages in Indigenous politics may, thus, be deeply rooted in nation-building processes.

• Makkonen, Anna; Oksanen, Atte; Gadarian, Shana Kushner; Herreros, Francisco; Winsvold, Marte; Solheim, Øyvind Bugge; Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2020). Fear-triggering effects of terrorism threats: Cross-country comparison in a terrorism news scenario experiment. Personality and Individual Differences.  161 . doi: 10.1016/j.paid.2020.109992 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Terrorist attacks can instigate widespread and long-lasting fear. Mass media can enforce fear by framing the events and affecting their perceptions. We implemented a news experiment to investigate the fear-triggering effects of different types of terrorist threats. We manipulated the type of terrorist group in three scenarios: a homegrown Islamist group, a foreign Islamist group, and a domestic far-right group. The fourth group served as the control group. The data were collected in early 2017 from Finland (N = 2024), Norway (N = 2063), Spain (N = 2000), France (N = 2003), and the United States (N = 2039). The results showed that in Finland and France, fear was higher in groups primed with jihadist scenarios. Ethnic intolerance was associated with fear related to jihadist news across all of the countries. Institutional trust was positively associated with fear, whereas interpersonal trust was negatively associated when significant. Moreover, highly neurotic individuals were likely to fear more across the cultural context or threat type. The results support previous studies on two cross-culturally merging dimensions of personality and emotions; neuroticism, and negative affect.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag & Matland, Richard (2020). Inviting immigrants in: Field experiments in voter mobilization among immigrants in Norway. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy.  66 . doi: 10.1016/j.electstud.2020.102160 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This paper reports on a randomized field experiment testing three direct mail mobilization appeals among immigrants in the 2015 Norwegian Local Elections. The three letters all included a general encouragement to vote in addition to practical information about voting. One paragraph was varied to present different mobilization messages. They were: 1) a message guaranteeing ballot secrecy. 2) a message with consistent prescriptive and descriptive norms emphasizing the importance of immigrant participation and that participation has been increasing. 3) a message with inconsistent prescriptive and descriptive norms emphasizing the importance of immigrant participation, but noting immigrant participation has been low. All three letters increased turnout among both first time voters and previously eligible voters. The effect is strongest, 5.8 percentage points, among those who were eligible to vote for the first time. Control group turnout was 20.9 percent. Among previously eligible immigrant voters there is an average treatment effect of 3.3 percentage point from a baseline of 40.2 percent turnout. In comparison to previous GOTV mail studies, these are very strong effects, far exceeding the typical response among low propensity voters. GOTV letters can therefore be an effective way to mobilize immigrant voters to participate in host country elections.

• Godøy, Anna Aasen & Huitfeldt, Ingrid Marie Schaumburg (2020). Regional variation in health care utilization and mortality. Journal of Health Economics.  71 . doi: 10.1016/j.jhealeco.2019.102254 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Geographic variation in health care utilization has raised concerns of possible inefficiencies in health care supply, as differences are often not reflected in health outcomes. Using comprehensive Norwegian microdata, we exploit cross-region migration to analyze regional variation in health care utilization. Our results indicate that place factors account for half of the difference in utilization between high and low utilization regions, while the rest reflects patient demand. We further document heterogeneous impacts of place across socioeconomic groups. Place factors account for 75% of the regional utilization difference for high school dropouts, and 40% for high school graduates; for patients with a college degree, the impact of place is negligible. We find no statistically significant association between the estimated place effects and overall mortality. However, we document a negative association between place effects and utilization-intensive causes of death such as cancer, suggesting high-supply regions may achieve modestly improved health outcomes.

• Cools, Sara; Flatø, Martin & Kotsadam, Andreas (2020). Rainfall shocks and intimate partner violence in sub-Saharan Africa. Journal of Peace Research.  57(3), s 377- 390 . doi: 10.1177/0022343319880252 Vis sammendrag

  Global climate change makes extreme precipitation events likely to become more frequent and intense in large parts of Africa. We study the effect of rainfall shocks on intimate partner violence in sub-Saharan Africa. The analysis shows the presence of spatial autocorrelation in rainfall shocks, which compromises the exogeneity of rainfall shocks in many applications. We correct for the autocorrelation using spatial polynomials. In particular, we use three different estimation strategies. We first use the complete cross-sectional sample to analyze whether recent droughts are correlated with respondents’ experience with intimate partner violence during the last year. We then use the nine countries with repeated surveys to construct a repeated cross-section analysis at the grid level. Finally, we use event history analysis on a time series constructed from the information provided by the abused women about when the violence first took place. We find no robust evidence that droughts increase intimate partner violence. Potential explanations are that the rainfall shocks do not affect spouses’ power, or that the slow onset of the droughts allows for a calmer response to the crisis. We contribute to the wider literature on climate and conflict as many of the mechanisms, economic and psychological, that link climate to violence apply to both intimate partner violence and organized violence.

• Ødegård, Guro & Fladmoe, Audun (2020). Are immigrant youth involved in voluntary organizations more likely than their non-immigrant peers to be engaged in politics? Survey evidence from Norway. Acta Sociologica.  63(3), s 267- 283 . doi: 10.1177/0001699319890649 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The aim of this paper is to examine the link between associational involvement and political participation among youth in Norway and how this link varies between boys and girls of an immigrant or non-immigrant background. We examine the relationship between activities in instrumental and expressive types of voluntary organizations. The paper draws on the survey Ung i Oslo 2015 (Young in Oslo 2015), which was carried out among students in almost all high schools (30 schools) in Oslo, Norway. The results indicate that those who are actively involved in socially oriented organizations are most likely to participate in politics. However, the relationship between organizational activity and political participation is often stronger among youth of immigrant background and is visible even among those who are active in less socially oriented organizations. Most notably, the results suggest that being active in a sports organization is positively related to political participation among immigrant youth. We found no such effect among non-immigrant youth. In accordance with Robert Putnam’s theoretical framework on social capital, the paper discusses why youth of immigrant background seem to benefit more, politically speaking, from associational involvement.

• Dale-Olsen, Harald & Finseraas, Henning (2020). Linguistic diversity and workplace productivity. Labour Economics. . doi: 10.1016/j.labeco.2020.101813 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We study the importance of linguistic diversity in the workplace for workplace productivity. While cultural diversity might improve productivity through new ideas and innovation, linguistic diversity might increase communication costs and thereby reduce productivity. We apply a new measure of languages’ linguistic proximity to Norwegian linked employer-employee manufacturing data from 2003–12, and find that higher workforce linguistic diversity decreases productivity. We find a negative effect also when we control for the impact of cultural diversity. The detrimental impact disappears over time as immigrant workers’ expected proficiency in Norwegian improves since their time of arrival.

• Fredheim, Nanna Alida & Figenschou, Tine Ustad (2020). Changing priorities, hybrid campaigns: interest groups’ perceptions of gains and risks in the new media landscape. Interest Groups & Advocacy.  s 1- 23 . doi: 10.1057/s41309-020-00089-7 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Interest groups depend on visibility for political influence and organizational growth. The current hybrid media landscape presents both opportunities and constraints for visibility and influence. For organized interests, if, when and how to use established media involves a continuous evaluation of different media strategies, as well as evaluations of how to best combine media and non-media platforms for efficient, multi-platform advocacy campaigns. Through qualitative interviews with 39 health interest organizations, representing a broad spectrum of group types, resources and access to decision-makers, this study analyses evaluations of the perceived gains and risks associated with media strategies. Although all interviewees value media visibility, their actual access to the established news media varies significantly. In the current media landscape, which is characterized by hyper-competition and hybridity, we find that it is primarily the well-resourced organizations, with storytelling expertise, which gain and prioritize visibility in the established media. Other organizations, independent of other group characteristics, seek visibility by increasingly becoming networked content distributors to bypass established media and target specific publics to promote organizational aims.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Brochmann, Grete; Erdal, Marta Bivand; Kruse, Mathias; Jensen, Kristian Kriegbaum; Bevelander, Pieter; Mouritsen, Per & Bech, Emily Cochran (2020). Assessments of citizenship criteria: are immigrants more liberal?. Journal of Ethnic and Migration Studies.  46(13) . doi: 10.1080/1369183X.2020.1756762 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The literature on citizenship policies is flourishing, yet we know little of which naturalisation requirements majorities and minorities find reasonable, and how they view existing citizenship regimes. Drawing on original survey data with young adults in Norway (N = 3535), comprising immigrants and descendants with origins from Iraq, Pakistan, Poland, Somalia and Turkey, as well as a nonimmigrant majority group, this article examines whether perceptions of ideal citizenship criteria and assessments of Norway’s current rules differ between groups. In terms of ideal citizenship criteria, we find a striking similarity across groups when looking at six different dimensions of citizenship policy. When merged into an index and estimated in a multivariate regression model, we find that both immigrants and descendants are significantly more liberal than natives are, yet the differences are small. When assessing the semi-strict citizenship regime in Norway, we find that immigrants are significantly more positive towards the current rules than natives. The results lend little support to recent work on ‘strategic’ and ‘instrumental’ citizenship and point instead to a close to universal conception of the terms of membership acquisition in Norway. This suggests that states may operate with moderate integration requirements while maintaining the legitimacy of the citizenship institution.

• Brekke, Jan-Paul; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2020). Losing the Right to Stay: Revocation of Refugee Permits in Norway. Journal of Refugee Studies. . doi: 10.1093/jrs/feaa006 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Following the record number of asylum seekers to Europe in 2015, Norway intensified its practice of revoking migrants’ residence permits and citizenships, which primarily affected refugees and their families, and reflects a broader international trend of increased use of temporary protection. This article explores the effects of revocation on individuals, their families and wider communities by analysing how revocation is experienced and its consequences for integration processes. Drawing on the concepts of deregulariation, temporality and integration, our analysis builds on interviews with migrants from Somalia and Afghanistan living in Norway. We find severe consequences for individuals affected by revocation processes and discuss spillover effects, most notably what we refer to as disintegration. Our conclusions point to the need for futher analytical scrutiny of both the consequences of intensified revocation practices and their purported effectiveness as a measure to regulate immigration.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Does educational inequality predict exercise of users' choice? Survey evidence from domiciliary care services among elderly in Oslo, Norway. Social Policy & Administration. . doi: 10.1111/spol.12589 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The traditional goal of equality in services remains at the heart of the Scandinavian welfare model; however, in recent decades, policymakers have also placed increased emphasis on user influence over services. Voice and choice are two channels to achieve this goal. The possibility to give feedback and voicing dissatisfaction to service providers (voice) is a well‐established channel of service users' influence, however it is increasingly supplemented by user choice schemes (choice), where one can choose between different public and private service providers. We use the case of domiciliary care for the elderly to examine how the traditional goal of user equality is associated with the growing emphasis on user influence through voice and choice. The analyses are based on user surveys carried out by the municipality in the city of Oslo, which is arguably the only municipality in Norway where user choice plays a significant role in elderly care. Since the municipality subsidizes the private providers, individual economic resources should have less relevance. However, voicing dissatisfaction and choosing between different providers may anticipate cognitive resources that are not equally distributed among the users. The survey data indicate that there is an association between level of education and propensity to exploit all channels of user influence. Expanding user influence by introducing user choice thus confirms the differences between highly educated and less educated.

• Segaard, Signe Bock; Brookes, Nadia & Pahl, Joachim Benedikt (2020). What Shapes National Responses to EU Public Procurement Policy? The Case of Health and Social Services in Norway, Germany and England. Scandinavian Journal of Public Administration.  24(1), s 25- 48 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article investigates responses to EU public procurement directives in Norway, England and Germany, with a particular focus on health and social services. We used a comparative national patterns approach to analyse parliamentary debates, consultative statements, the media and interviews with stakeholders. The literature contains prominent arguments suggesting that health and social service governance regimes are converging on the liberal model. Some authors argue that with its focus on policies which create markets, the EU is a driving force with an increasing relevance for market-based governance practices. However, the role of EU legislation is unclear as procurement regimes in relation to the governance of health and social services constitute a highly ambiguous terrain. Our study enabled us to show that the form of the debate is highly dependent on path-dependent mechanisms and the degree of openness of the national political system that provides channels for interests to be articulated. Indeed, the Norwegian case study serves as an excellent example of why marketisation has not advanced to the degree predicted in the literature: an inclusive and open political system and a strong non-profit health and service sector meant that the non-profit groups managed to turn the debate in their favour.

• Kitterød, Ragni Hege & Nadim, Marjan (2020). Embracing gender equality: Gender-role attitudes among second-generation immigrants in Norway. Demographic Research.  42, s 411- 440 . doi: 10.4054/DemRes.2020.42.14 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  BACKGROUND: The consequences of immigration for gender equality is of high public concern. A key issue is to what extent the children of immigrants adopt the more gender-egalitarian work–family attitudes and practices prevalent in the societies where they have grown up. OBJECTIVE: This study examines the support for gender-equal work–family practices among second-generation immigrants in Norway, a country with high gender-equality ambitions. We analyze attitudes toward the role of both genders in the family and the labor market among descendants of Sri Lankan, Vietnamese, Turkish, and Pakistani origin, and make comparisons with the majority population and same-age immigrants. METHODS: Cross-sectional data (N = 1,049/586 for descendants/immigrants) comes from the Survey on living conditions among persons with an immigrant background 2016 in Norway. RESULTS: Second-generation immigrants embrace the ideas of the working mother, shared breadwinning, and shared care to the same extent as the majority population, but express somewhat more support for the homemaker role. There are few consistent dividing lines among descendants, although women express more gender-egalitarian attitudes than men, and men of Pakistani origin are less supportive than other male descendants. Religiosity and the composition of the friendship network matter for some groups. Descendants express slightly more gender-egalitarian work–family attitudes than same-age immigrants. CONTRIBUTION: This study reveals that second-generation immigrants in Norway express overwhelming support for the dual-earner/dual-carer family model, suggesting that exposure to a gender-egalitarian institutional and cultural context is important in shaping gender-role attitudes post migration.

• Albertini Früh, Elena; Kvarme, Lisbeth Gravdal; Lidén, Hilde & Arneton, Mélissa (2020). Participation sociale de mères immigrées avec des enfants ayant des besoins spéciaux et politiques éducatives. Une étude qualitative norvégienne auprès de parents immigrés. Revue Éducation Comparée.  22, s 111- 131 Fulltekst i vitenarkiv.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2020). Why Did Young Norwegians Mobilize: External Events or Early Enfranchisement?, In Jan Eichhorn & Johannes Bergh (ed.),  Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-030-32540-4.  Chapter 10.  s 189 - 210 Vis sammendrag

  Since the terrorist attacks in Norway in July 2011, there has been a general rise in political participation among young Norwegians. This was evident just a few weeks after the attack, when turnout among first-time voters (the age group 18–21) went up 11 percentage points in the local elections (to 46%). In those September 2011 elections, the voting age was lowered from 18 to 16 in a selected group of 20 municipalities. Turnout was also quite high among 16- and 17-year-olds (58%). This level of participation has remained stable among young voters in later elections. Relying on quantitative data on turnout by age, membership in political youth parties and qualitative interviews with first-time voters, the chapter discusses how three different mechanisms—life cycle, generational and period effects—may explain this mobilization. The authors find strong life-cycle effects which account for stable differences between age groups.

• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2020). Parenthood and Couples' Relative Earnings in Norway. European Sociological Review.  36(2), s 218- 235 . doi: 10.1093/esr/jcz062 Vis sammendrag

  With the advance of the gender revolution, income dynamics in couples are changing. Nonetheless, in most Western societies, parenthood still promotes specialized gender roles. Utilizing Norwegian register data on all married and cohabiting couples born 1946–1989, we investigate possible changes in the associations between parenthood and within-couple inequality in earnings in the years 2005–2014. Precisely, using interactions and fixed effects models, we compare the development of within-couple gender gaps in earnings over time between childless couples and couples with children of different ages, and within couples before and after childbirth. Results showed that the gender gap in earnings in couples increased with the number of children and was most distinct among couples with children below 6 years. However, the association between parenthood and withincouple inequality in earnings was reduced across the study period, a development partly driven by a decreasing fatherhood premium evident from 2009 onwards. Not only women’s but also men’s income development is now negatively affected by having young children in the household. Our findings, thus, indicate important changes in how men and women prioritize paid labour after a childbirth.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Quality differences of public, for-profit and non-profit providers in Scandinavian welfare? User satisfaction in kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations.  31(1), s 153- 167 . doi: 10.1007/s11266-019-00169-6 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Research on differences between public, for-profit, and nonprofit providers of welfare services have provided mixed findings, depending on welfare state arrangement, regulation, and service area. This paper’s objective is to study the differences between public, nonprofit (cooperatives and other nonprofits), and for-profit welfare providers from the perspective of the users in the tightly regulated Scandinavian context. We ask how the users perceive the providers from different sectors differently, and how this variation can be explained. The study relies on a large-scale survey carried out in 2015 in the city of Oslo, Norway. From the survey, we identify two main results. First, despite limited differences, users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens. Second, an important explanation for variations in user satisfaction among kindergartens is identified in a pocket of regulatory leniency: the quality of food service. This is the only expense that varies among kindergartens in Norway. These results indicate that more lenient regulations could potentially increase provider distinctiveness. Based on existing literature we discuss why nonprofit providers seem to fare better in the minds of users than public and for-profit providers.

• Rasmussen, Magnus Bergli & Skorge, Øyvind Søraas (2020). The business of change: Employers and work-family policy reforms, In Dennie Oude Nijhuis (ed.),  Business Interests and the Development of the Modern Welfare State.  Routledge.  ISBN 9780815377917.  10. Fulltekst i vitenarkiv.
• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (2019). Elites and People: Challenges to Democracy, In Fredrik Engelstad; Trygve Jens Gulbrandsen; Marte Mangset & Mari Teigen (ed.),  Elites and people: Challenges to democracy.  Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 978-1-83867-916-3.  [Introduction].  s 1 - 13
• Mangset, Marte; Engelstad, Fredrik; Teigen, Mari & Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). The Populist Elite Paradox: Using Elite Theory to Elucidate the Shapes and Stakes of Populist Elite Critiques, In Fredrik Engelstad; Trygve Jens Gulbrandsen; Marte Mangset & Mari Teigen (ed.),  Elites and people: Challenges to democracy.  Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 978-1-83867-916-3.  Part III. Elites and populism.  s 203 - 222 Fulltekst i vitenarkiv.
• Eggebø, Helga & Brekke, Jan-Paul (2019). Family Migration and Integration: The Need for a New Research Agenda. Nordic Journal of Migration Research.  9(4), s 425- 444 . doi: 10.2478/njmr-2019-00030 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article investigates the link between family migration and integration. It is based on a literature review of existing research across the Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) countries, focusing on examples from Denmark and Norway. Much of the existing literature on family migration and integration analyses legal changes and policy arguments. Focusing on literature about integration and regulation outcomes, we identify the following two dominant topic areas in existing academic work: (1) empirical studies of labour market integration outcomes for family migrants – some limited to focusing on intra-marriages – and (2) research about the consequences of family immigration regulations. The article highlights the need for a new research agenda that moves beyond studies of intra-ethnic marriages and labour market participation to include all groups of family migrants and diff erent dimensions of integration. Moreover, it should analyse long-term eff ects of family migration regulations, as well as postentry regulations and social structures.

• Lillie, Nathan; Berntsen, Lisa; Wagner, Ines & Danaj, Sonila (2019). A comparative analysis of union responses to posted work in four European countries, In Jens Arnholtz & Nathan Lillie (ed.),  Posted Work in the European Union: The Political Economy of Free Movement.  Routledge.  ISBN 9780367142711.  Chapter 5.  s 89 - 108
• Wagner, Ines & Shire, Karen (2019). Labour Subcontracting in Cross-Border Labour Markets: A Comparison of Rule Evasion in Germany and Japan, In Jens Arnholtz & Nathan Lillie (ed.),  Posted Work in the European Union: The Political Economy of Free Movement.  Routledge.  ISBN 9780367142711.  Chapter 10.
• Kraglund, Karin Oline (2019). Diskursiv europeisering : en analyse av fire likestillingspolitiske reformprosesser, I: Cathrine Holst; Hege Skjeie & Mari Teigen (red.),  Europeisering av nordisk likestillingspolitikk.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-42704-4.  Kapittel 8.  s 170 - 193
• Grødem, Anne Skevik (2019). Hva er rettferdig pensjon? Befolkningens oppfatninger om alderspensjonen i folketrygden. Søkelys på arbeidslivet.  36(4), s 282- 297 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2019-04-06 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  En rekke land har gjennomført omfattende pensjonsreformer de senere årene, likevel finnes det lite kunnskap om hvordan befolkningen faktisk ønsker at pensjonssystemene skal se ut. I denne artikkelen søker vi å belyse denne problemstillingen ved hjelp av surveydata samlet inn i 2017, der 3 000 respondenter ble bedt om å ta stilling til tre påstander om innretningen av alderspensjonen i folketrygden. Analysene viser at det er stor oppslutning om hovedtrekkene i det norske pensjonssystemet, men at det er ulike oppfatninger i ulike grupper. Alder og inntekt har stor betydning, på måter som tyder på at oppfatningene om alderspensjonen er drevet av egeninteresse.

• Mastekaasa, Arne; Dale-Olsen, Harald; Hellevik, Tale; Løset, Gøril Kvamme & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Gender difference in sickness absence: Do managers evaluate men and women differently with regard to the appropriateness of sickness absence?. Scandinavian Journal of Public Health.  s 1- 7 . doi: 10.1177/1403494819890783 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Aims: Women have much higher rates of sickness absence than men, but the causes of the difference are not well understood. This study examines whether managers have more lenient attitudes toward women’s than toward men’s absence, as this might contribute to higher rates of sickness absence among women. Differences between managers and other employees are also assessed. Methods: Vignettes were used to measure attitudes toward the legitimacy of sickness absence. The vignettes consisted of brief case descriptions of individuals considering asking their physicians for sick leave, with information about the medical condition (mainly taken from the descriptions in ICPC-2), occupation and gender. Respondents judged how appropriate sickness absence was in each case. Quota sampling was used, and the effective sample size was 899 managers and 1396 other employees, and each respondent evaluated either four or six vignettes. Generalised ordinal logistic regression was used. Results: The gender of the vignette person had no effect on the managers’ evaluations of the appropriateness of sickness absence. Irrespective of the gender of the vignette person, however, managers were generally more restrictive than non-managers. Conclusions: Different attitudes on the part of managers toward sickness absence in men and women do not seem to contribute to gender differences in sickness absence, but managers are generally more restrictive than are non-managerial employees.

• Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte (2019). Global Terrorism and the Civil Sphere in Norway: Renegotiating Civil Codes, In Jeffrey C. Alexander; Anna Lund & Andrea Voyer (ed.),  The Nordic Civil Sphere.  Polity Press.  ISBN 978-1509538843.  Chapter 9.  s 229 - 255 Fulltekst i vitenarkiv.
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Immigrants and the ‘caring father’: Inequality in access to and utilisation of parental leave in Norway. Ethnicities.  20(5), s 959- 982 . doi: 10.1177/1468796819890109 Fulltekst i vitenarkiv.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Kitterød, Ragni Hege (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift.  3(5), s 353- 371 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E. (2019). When is a reminder enough? Text message voter mobilization in a European context. Political Behavior.  s 1- 21 . doi: 10.1007/s11109-019-09578-1 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Sending text messages reminding people to vote has only been examined as a mobilization tool in three studies, two of them done in the United States. The results from these studies are mixed. We investigate this tool’s effectiveness using a field experiment in a different context, municipal elections in Norway. We find strong mobilization effects among groups traditionally low in participation (immigrants and youth voters). Young native Norwegians show an intent-to-treat (ITT) effect of 4.58% points, foreign nationals who have recently established Norwegian residency show an ITT effect of 2.93% points, and among immigrants who have lived in Norway for 7 years or more the treatment effect is 2.7% points. Even among native Norwegian voters over 30, with a baseline turnout of 73%, text messages generate a 0.96% points increase in turnout.

• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2019). Vanskeligstilte på boligmarkedet – dynamikk og tilstandsavhengighet. Tidsskrift for boligforskning.  2(2), s 84- 111 . doi: 10.18261/issn.2535-5988-2019-02-05 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi nærmere dynamikk og tilstandsavhengighet i det å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Vi tar utgangspunkt i en operasjonalisering av vanskeligstilthet på boligmarkedet utarbeidet ved SSB: å tilhøre en lavinntektshusholdning i tillegg til å være trangbodd og/eller ha høy gjeldsbelastning. Om lag 3,5 prosent av alle bosatte i alderen 30–59 år ble regnet som vanskeligstilte i 2017 ifølge denne definisjonen. Vi finner betydelig utskifting i gruppen over tid. Av alle som er vanskeligstilte i et gitt år, er kun halvparten å finne som vanskeligstilte året etter. To år etter er 30 prosent fortsatt vanskeligstilte. Vi undersøker videre hva som kjennetegner personer som forblir vanskeligstilte over tid (vedvarende vanskeligstilte). Analysene tyder på at noen grupper ser ut til å være spesielt utsatte for å forbli vanskeligstilte over flere år. Dette gjelder særlig lavt utdannede og innvandrere. For yngre personer ser vanskeligstilthet i større grad ut til å være en midlertidig tilstand. Våre analyser er med på å belyse hvilke kriterier som ser ut til å være viktige for dynamiske aspekter av vanskeligstilthet. Dette kan være med på å bidra til videre diskusjon om empiriske definisjoner av vanskeligstilthet og bruk av relative inklusjonskriterier.

• Pettersen, Torunn & Saglie, Jo (2019). Hand i hand? Om bysamer som tema i valgprogram ved sametingsvalg i Norge 2009–2017. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  35(3), s 115- 140 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2019-03-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Samer bosatt i byer utgjør en stadig stigende andel av de registrerte i Sametingets valgmanntall. Dermed har de bybosatte samene blitt gjenstand for økt oppmerksomhet, inkludert samepolitisk interesse. Hva skjer så med det samiske partisystemet når bysamene kommer på den samepolitiske dagsordenen? I artikkelen undersøker vi i hvilken grad aktører som stiller liste ved sametingsvalg i Norge, eksplisitt utformer politikk innrettet mot samer som er bosatt i byer. Dette gjøres gjennom en studie av valgprogram for åtte partier og andre listestillere i perioden 2009–2017. Vi finner at bysamer generelt er blitt et tema i valgprogrammene. I 2009 var det tydelige forskjeller mellom de store listestillerne i prioritering av bysamene. Fra og med 2013 har derimot ingen av disse partiene utvetydig prioritert samiske bygdesamfunn på bekostning av bysamene. Det har således funnet sted en konvergens på dette saksfeltet. Noen partier er mer forbeholdne overfor bysamene, men det ser ut til å være primært fordi deres samepolitiske ambisjoner generelt er mer begrensede. Det er derfor ikke treffende å snakke om en skillelinje mellom bysamiske og bygdesamiske partier. Bysamenes situasjon er heller blitt et valensspørsmål; en fellesverdi som de fleste listestillerne vil prioritere, men uten å nedprioritere samiske bygdesamfunn.

• Finseraas, Henning (2019). Social democratic representation and welfare spending: A quantitative case study. Political Science Research and Methods. . doi: 10.1017/psrm.2019.36 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The welfare state literature argues that Social Democratic party representation is of key importance for welfare state outcomes. However, few papers are able to separate the influence of parties from voter preferences, which implies that the partisan effects will be overstated. I study a natural experiment to identify a partisan effect. In 1995, the Labour Party (Ap) in the Norwegian municipality of Flå filed their candidate list too late and could not participate in the local election. Ap was the largest party in Flå in the entire post-World War period, but have not regained this position. I use the synthetic control method to study the effects on welfare spending priorities. I find small and insignificant partisan effects.

• Birkvad, Simon Roland (2019). Immigrant meanings of citizenship: mobility, stability, and recognition. Citizenship Studies. . doi: 10.1080/13621025.2019.1664402 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Based on interviews with 21 immigrants in Norway, including both naturalized citizens and ‘denizens’, this article addresses immigrant meanings of citizenship and naturalization. The findings show that the interviewees attributed three meanings to citizenship. First, Norwegian citizenship served as a powerful means of spatial mobility, thereby facilitating transnational connections. Second, citizenship signified a legal stability that may guard precarious immigrants against ‘liminal legality’, i.e. enduring legal uncertainty. Third, citizenship was conceptualized as a formal recognition of equality and belonging, although ‘race’ and ethnicity persisted as salient markers of inequality and alienage. The article contributes empirically to the growing literature on the experiencing side of citizenship and naturalization by delineating what citizenship means to different groups, and to whom it matters the most. Theoretically, it contributes by demonstrating that citizenship acquisition may not only be strategic, but also rooted in needs of symbolic sanctioning of equality and belonging, particularly important to individuals debarred from naturalization.

• Solheim, Øyvind Bugge (2019). Are we all Charlie? How media priming and framing affect immigration policy preferences after terrorist attacks. Western European Politics. . doi: 10.1080/01402382.2019.1683791 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Terrorist attacks negatively affect support for immigration policy, and this has been linked to the extensive media coverage of terrorism. Yet, this coverage may also have a moderating effect. This article uses the timing of the fielding of the European Social Survey, which took place during the Charlie Hebdo and Hyper Cacher attacks, as a natural experiment. Because the media coverage of the attacks varied between France and other European countries, it is possible to study how differences in the media framing and priming of the attacks affected attitudes. The expected negative effect on immigration policy preferences is found outside France, but not within France. This study’s findings lend support to a moderating effect of the media coverage of terrorist attacks, both as a framing effect that influenced the perceived relevance of the attacks to immigration attitudes and a priming effect that primed the public with tolerant French Republican values.

• Finseraas, Henning; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2019). Labour immigration and union strength. European Union Politics.  21(1), s 3- 23 . doi: 10.1177/1465116519881194 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Is labour mobility in the European Union a threat to the strength of unions? We argue that the combination of cheap labour, workforce heterogeneity and low unionisation among labour immigrants is a potential challenge for unions. The challenge will be severe if immigration affects natives’ unionisation. We use Norwegian administrative data in a natural experiment framework to examine this claim. The 2004 European Union expansion led to a rapid increase in labour migration to the building and construction industry, but licensing demands protected some workers from the labour supply shock.We show negative labour market effects for workers exposed to labour immigration, but no effect on union membership. Our results question theories of unionisation and are relevant for research on immigration, political behaviour and collective action.

• Saglie, Jo (2019). Do party organizations integrate multi-level states? The case of the Norwegian Local Government Reform. Regional & Federal Studies.  30(4), s 579- 597 . doi: 10.1080/13597566.2019.1684268 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Party organizations are often said to integrate the territorial levels in a political system. This article analyses how party organizations handled a specific issue – municipal amalgamations initiated by the state – in a unitary state – Norway. Two types of organizational linkage are explored. First, bottom-up influence: to what extent did party branches attempt to influence national party policy? Second, top-down coordination and control: to what extent were party branches tools for implementing national party policy? Based on qualitative interviews in five Norwegian parties, the analyses show that party organizations provided linkage in different ways. In the most united parties, low levels of internal disagreement enabled the parties – at all levels – to promote their national policies. In divided parties, the party organization became an arena for competition between opposing views. These parties chose to emphasize local self-determination. Accordingly, they had less of a national policy to implement.

• Orupabo, Julia; Drange, Ida & Abrahamsen, Bente (2019). Multiple frames of success: how second-generation immigrants experience educational support and belonging in higher education. Higher Education.  79, s 921- 937 . doi: 10.1007/s10734-019-00447-8 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article explores the impact of cultural resources on success and aspirations among second-generation immigrants in higher education in Norway. We investigate whether and how cultural resources are converted into advantages in higher education. The data consist of cross-sectional survey data and in-depth interviews with Norwegian students of immigrant origin. The quantitative analysis challenges the assumption that minority students receive extra support and encouragement from their social environment to guide them through higher education. However, regarding identity, cultural resources may provide a buffer from the exclusion and risks scholars have described as common among non-immigrant working-class students in higher education. We specify how culture works through two different frames of interpreting educational achievement: (1) a dual frame of reference, i.e. comparing their achievements with the poorer conditions in their parents’ home countries fosters optimism and (2) a single frame of reference, i.e. comparing their achievements with their peers with ethnic majority background in Norway fosters pessimism. Yet, both frames generate high educational commitment. Whilst the first enables the students to view their place in higher education as almost given, the second enables the students to work harder in order to prove themselves and combat under-expectations.

• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2019). Ways into and out of exploitation : Unaccompanied minors and human trafficking, In Isik Kulu-Glasgow; Monika Smit & Ibrahim Sirkeci (ed.),  Unaccompanied Children. From migration to integration.  Transnational Press London.  ISBN 978-1-912997-14-5.  Kapittel 3.  s 51 - 69
• Lidén, Hilde (2019). "Vi ønsker å leve et normalt liv." Migrantbarns og familiers integreringsbestrebelser, I: Kris Kalkman & Sonja Kibsgaard (red.),  Vente, håpe, leve. Familier på flukt møter norsk hverdagsliv.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03147-7.  Kapittel 2.  s 38 - 54

Se alle arbeider i Cristin

• Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (red.) (2021). Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202697051.  266 s. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (red.) (2021). Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202727840.  288 s. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Fibbi, Rosita; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Simon, Patrick (2021). Migration and Discrimination. Springer.  ISBN 9783030672812. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This open access short reader provides a state of the art overview of the discrimination research field, with particular focus on discrimination against immigrants and their descendants. It covers the ways in which discrimination is defined and conceptualized, how it is measured, how it may be theorized and explained, and how it might be combated by legal and policy means. The book also presents empirical results from studies of discrimination across the world to show the magnitude of the problem and the difficulties of comparison across national borders. The concluding chapter engages in a critical discussion of the relationship between discrimination and integration as well as pointing out promising directions for future studies. As such this short reader is a valuable read to undergraduate students, as well as graduate students, scholars, policy makers and the general public.

• Grønmo, Sigmund; Nilsen, Ann & Christensen, Karen (red.) (2021). Ulikhet: Sosiologiske perspektiver og analyser. Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-3476-9.  388 s.
• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (red.) (2020). Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-66460-2.  297 s.
• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Den nye velferdsstatens historie : ekspansjon og omdanning etter 1966. Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205498693.  440 s.
• Eichhorn, Jan & Bergh, Johannes (ed.) (2020). Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide. Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-030-32540-4.  245 s. Vis sammendrag

  This book explores the consequences of lowering the voting age to 16 from a global perspective, bringing together empirical research from countries where at least some 16-year-olds are able to vote. With the aim to show what really happens when younger people can take part in elections, the authors engage with the key debates on earlier enfranchisement and examine the lead-up to and impact of changes to the voting age in countries across the globe. The book provides the most comprehensive synthesis on this topic, including detailed case studies and broad comparative analyses. It summarizes what can be said about youth political participation and attitudes, and highlights where further research is needed. The findings will be of great interest to researchers working in youth political socialization and engagement, as well as to policymakers, youth workers and activists.

• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (ed.) (2019). Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 978-1-83867-916-3.
• Slagstad, Rune (red.) (2019). Spillet om Ullevål sykehus. Et doldisbyråkratisk lærestykke. Pax Forlag.  ISBN 978-82-530-4152-0.  375 s.
• Slagstad, Rune (red.) (2019). Hannah Arendt, Politikk i dystre tider. Pax Forlag.  ISBN 978-82-530-4025-7.  530 s.
• Slagstad, Rune (red.) (2019). Carl Schmitt, Politikk og rett. Pax Forlag.  ISBN 978-82-530-4024-0.  480 s.
• Moe, Hallvard; Hovden, Jan Fredrik; Ytre-Arne, Brita; Figenschou, Tine Ustad; Nærland, Torgeir Uberg; Sakariassen, Hilde & Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. Universitetsforlaget.  ISBN 9788215036496.  236 s. Vis sammendrag

  En informert borger er ikke nødvendigvis en god borger for demokratiet. Det viktigste er at alle har en «offentlig tilknytning», en orientering mot samfunnet som danner grunnlag for engasjement og handling når det trengs. Denne boka røsker opp i inngrodde forestillinger om hva en god borger er, og presenterer ny innsikt om situasjonen i Norge i dag. I et demokrati må borgerne orientere seg mot og engasjere seg i samfunnet. Dette grunnleggende kravet gjennomsyrer vår samfunnsform, det preger politiske diskusjoner og styrer innretningen av norsk mediepolitikk, og det er sentralt i grunnlovens paragraf om ytringsfrihet. Hva bør en slik samfunnsorientering innebære? Og hvordan arter den seg i forskjellige folks hverdagsliv? Hvor viktig er eksempelvis bruk av nyhetsmedier sammenlignet med andre veier til offentligheten. Forfatterne av denne boka argumenterer for at norske borgeres «offentlige tilknytning» handler om å orientere seg mot helt ulike området og ta i bruk mange ulike veier til offentligheten. De viser hvordan det norske folk på tvers av alder, interesser og sosiokulturell bakgrunn orienterer seg mot samfunnet de er en del av. Slik gir Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati et nyansert bilde av hva det vil si å ha en solid forbindelse til offentligheten og oppleve å være en del av samfunnet - og hva det vil si å ikke ha en sterk offentlig tilknytning.

Se alle arbeider i Cristin

• Kvaavik, Elisabeth; Helleve, Arnfinn; Grøtting, Maja Weemes; Hov, Dina Heider & Dolgner, Tara Kelly (2021). Røykeslutt i kreftbehandling. Evaluering av et røykesluttprogram.
• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2021). Private Early Childhood Education and Care (ECEC) in the Nordic Countries: Development and governance of the welfare mix. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2021:06. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This report examines the role of private providers of ECEC services in the five Nordic countries: Norway, Denmark, Sweden, Finland, and Iceland. For each country, we map the ECEC journey from a selective service at the fringes of the welfare state to a universal service at the core of the welfare state. We subsequently analyze the role that non-profit and for-profit providers have played in this development and their position today. We pay special attention to the governing tools used by the Nordic governments to regulate the welfare mix, that is, the division of public, for-profit, and nonprofit providers.

• Lidén, Hilde; Paasche, Erlend; Schultz, Jessica & Wessmann, Helene (2021). Flyktningers sårbarhet : Hvordan blir flyktningers sårbarhet forstått, vurdert, ivaretatt og skapt gjennom lovverk og forvaltningspraksis?. Fulltekst i vitenarkiv.
• Bergsaker, Marianne A Riise; Bratsberg, Bernt Magne; Daae, Anita Odveig; Flottorp, Signe Agnes; Forland, Frode; Furuseth, Ellen; Godøy, Anna Aasen; Hart, Rannveig Kaldager; Høstmælingen, Njål; Indseth, Thor; Knapstad, Marit; Knudsen, Ann Kristin Skrindo; Labberton, Angela Susan; Nes, Ragnhild Bang; Nilsen, Thomas; Nøkleby, Heid; Ottersen, Trygve; Reme, Bjørn-Atle; Rolfheim-Bye, Christina Lill; Røttingen, John-Arne; Raaum, Oddbjørn; Skogen, Jens Christoffer; Suren, Pål; Telle, Kjetil Elias; Vedaa, Øystein; Wörn, Jonathan; Aarø, Leif Edvard; Tvedten, Hilde Marie; Vikum, Eirik Frønæs; Holtermann, Merete Kile & Larsen, Vilde Bergstad (red.) (2021). Folkehelserapportens temautgave 2021. Folkehelsen etter covid-19. Pandemiens konsekvenser for ulike grupper i befolkningen. Fulltekst i vitenarkiv.
• Lidén, Hilde; Schultz, Jessica; Paasche, Erlend & Wessmann, Helene (2021). Vulnerable Protection Seekers in Norway: Regulations, Practices, and Challenges. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This research report presents some of the intermediate research results of the VULNER project, based on the first phase of the project, which consisted of mapping out the vulnerability assessment mechanisms developed by state authorities in Norway, including how they are implemented on the ground through the practices of the public servants in charge. The following research questions are addressed: What do the relevant domestic legislation, case-law, policy documents, and administrative guidelines reveal about how “vulnerabilities” are being assessed and addressed in the countries under study? Do the relevant state and/or aid agencies have a legal duty to assess migrants’ vulnerabilities, and if yes, using which procedures, when and how? Following which legal and bureaucratic criteria? How do decision-makers (street-level bureaucrats) understand and perceive the ‘vulnerabilities’ of the migrants they meet on a daily basis? How do they address these ‘vulnerabilities’ through their everyday practices? What is their stance on existing legal requirements towards ‘vulnerable’ migrants? Which loopholes do they identify? To that end, the objective of the legal enquiry was to analyse and reflect upon how ‘vulnerability’ is being developed as a legal and bureaucratic concept in the Norwegian regulations. Legal sources include national laws and regulations related to immigration and welfare (health, child welfare, and social security), as well as more than a hundred administrative guidelines. The main policy documents included in the analysis consist of white papers, resolution proposals, and written political interventions.

• Thorbjørnsrud, Kjersti & Figenschou, Tine Ustad (2021). Helse, medier og makt: Kommunikasjonsregimer i mediene. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Helse og sykdom angår oss alle og omtales i alle slags formater i nyhetsmedier og i sosiale medier. I de siste tiårene har den personlige erfaringen med sykdom vokst fram i helsejournalistikken. Legene, forskerne, helsemyndigheter og politikere er stadig nøkkelaktører – men de erstattes, flankeres eller utfordres kontinuerlig av stemmene som tilbyr følelse, dybde og innlevelse i hva sykdom handler om i praksis. I forskningsprosjektet Helse, medier og makt har vi studert hvilke budskap som dominerer, og hvilke aktører og stemmer som når gjennom i dette medielandskapet. Vi har satt helsedekningen i Norge inn i en historisk og komparativ kontekst og også belyst spørsmål knyttet til lobbyvirksomhet og politisk innflytelse, makt og avmakt og individ mot system. Ved å gå bak overskriftene i helsenyhetene har vi vist hvilke former for samarbeid, allianser, mediestrategier og lobbyvirksomhet som er skjult for publikum. I tillegg har vi vist hvordan den økende åpenheten om personlige erfaringer med helse og sykdom har bidratt til å bryte ned stigma og skam, samtidig som utviklingen reiser etiske spørsmål om pasientenes selvbestemmelse, samtykkekompetanse og kontroll med egen historie. I denne brosjyren presenterer vi hovedfunnene fra prosjektet.

• Fredheim, Nanna Alida Grit (2021). Hybrid mediatization and network dependencies: Health interest group strategies in a hybrid media landscape.
• Umblijs, Janis; Østbakken, Kjersti Misje & Røed, Marianne (2021). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2019. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2021:5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer analyser av lønnsutviklingen for høyt utdannede i perioden 2004–2019. Hensikten er å gi en beskrivelse av lønnsnivået og -utviklingen for forskere i offentlig og privat sektor i perioden og å sammenligne dem med høyt utdannede i tilsvarende sektorer som ikke er forskere. Alle analysene er basert på administrative registerdata fra Statistisk sentralbyrå. I analysene fokuserer vi for det første på forskjeller i timelønn mellom seks ulike yrkes kategorier: forskere i offentlig sektor, forskere i privat sektor, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. For det andre studerer vi lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte ved private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte ved private og offentlige høyskoler. For det tredje analyserer vi lønnsutviklingen gjennom karrieren for høyt utdannede. Resultatene viser at lønnsnivået er lavest for høyt utdannede som er ansatt i offentlig sektor. Sammenlignet med alle de andre yrkeskategoriene har de statsansatte forskerne forverret sin relative posisjon i lønnsfordelingen over tid. Samtidig er lønnsforskjellen mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor som ikke er forskere, relativt stabil gjennom hele perioden. Menn har i snitt høyere lønn enn kvinner i alle våre yrkeskategorier. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er størst blant de høyt utdannede i privat sektor som ikke er forskere. Forskjellen reduseres noe i løpet av perioden. Innvandrere med høy utdanning har generelt lavere lønn enn norskfødte, men etter 2014 ser det til at innvandrere har forbedret sin posisjon i de fleste yrkesgruppene. Doktorgradsutdannede som gruppe har en høyere timelønn enn masterutdannede gjennom hele yrkeskarrieren, og lønnsutviklingen er relativt lik i de to utdanningsgruppene.

• Barth, Erling; Dale-Olsen, Harald; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2021). Chutes and ladders? Job Opportunities for Generation Covid. IZA Discussion Papers. 14530. Vis sammendrag

  With a focus on jobs for youth, this paper analyses the development of job postings in Norway during the first and second wave of the COVID-19 pandemic in 2020. Jobs for youth are defined by the top 20 3-digit occupations for young workers. Job postings in these occupations took a larger hit than other jobs. We also identify the top 20 occupations for entrants right after completed highest education. Separate analyses by education reveal that entry jobs for young people with lower education declined the most during the pandemic. Using a difference in difference framework with 2018 and 2019 as reference years, we show that the decline started before “lock-down” policies were in place, but that the decline was even larger during the lock-down. Concurrent with re-opening phases in the economy, job posting rates improved, but did not reach the levels comparable to those in 2018 and 2019.

• Indseth, Thor; Arnesen, Trude Margrete; Bjørbæk, Mona; Brekke, Jan-Paul; Duahle, Hodon; Elgersma, Ingeborg Hess; Eide, Helena Niemi; Ezzati, Rojan Tordhol; Fevåg, Julie Salvesen; Flatø, Martin; Fretheim, Atle; Gawad, Mohamed; Gele, Abdi Ali; Godøy, Anna Aasen; Grøtting, Maja Weemes; Hernæs, Kjersti Helene; Hussaini, Lema; Kristoffersen, Anja Bråthen; Labberton, Angela Susan; Lindman, Anja Elsrud Schou; Sheekh Mohammed, Naeema Saeed; Nordstrøm, Charlott Elise Gyllenhammar; Qureshi, Samera Azeem; Spilker, Ragnhild Anne Caroline Storste; Strand, Bjørn Heine; Telle, Kjetil Elias; Tsige, Selam Andegiorgis & Vinjerui, Kristin Hestmann (2021). Covid-19 blant innvandrere i Norge, vurdering av tiltak og erfaringer fra felt, delrapport 1. Fulltekst i vitenarkiv.
• Halrynjo, Sigtona; Jørgensen, Ruth Eva & Høie Vadla, Ingrid (2021). Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister. Fulltekst i vitenarkiv.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Den akademiske friheten gir vitenskapelig ansatte, formelt og via lov, en omfattende formell ytringsfrihet. Likevel kan det være trekk ved ulike forskningsområder, forskningsinstitusjoner, opinionsklima og informasjonslandsskap som kan begrense forskeres deling av kunnskap og forskningsresultater til en bredere offentlighet via mediene. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan forskere, sammenlignet med befolkningen, vurderer forskeres rett til å ytre seg offentlig: Hvilke tema forskere legitimt skal kunne uttale seg om er stadig gjenstand for debatt, og her undersøker vi om akademia og befolkning setter grensene på samme sted. Videre undersøker vi hvordan forskere oppfatter opinionsklimaet og ytringsrommet generelt, før fokuset rettes mot forskeres konkrete erfaring med offentlig deltagelse og formidling av forskningsresultater i mediene: Hvor ofte formidler de, hvilke erfaringer har de, og hva legger begrensninger på formidlingen? Til slutt undersøkes forskeres erfaring med ubehagelige kommentarer eller trusler i etterkant av mediedeltagelse. I tillegg til å undersøke forskernes erfaringer på tvers av fagområder, setter vi særlig fokus på erfaringer og formidlingslingspraksis blant forskere innen tre felt som ofte er omgitt av offentlig debatt: klimaforskning, kjønns- og likestillingsforskning og forskning knyttet til innvandring og integrering.

• Brekke, Jan-Paul; Paasche, Erlend; Espegren, Astrid & Sandvik, Kristin Bergtora (2021). Selection Criteria in Refugee Resettlement. Balancing vulnerability and future integration in eight resettlement countries. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2021:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In this report, we analyze resettlement programs for refugees in eight countries, highlighting the similarities and differences regarding their selection criteria and practices. In addition to Norway, the study includes Australia, the United Kingdom (UK), Canada, France, Germany, Sweden, and the Netherlands. Based on more than 50 in-depth interviews with Norwegian civil servants, non-governmental organization (NGO) representatives, UNHCR staff, and governmental representatives from the countries included in the comparative analysis—along with document studies and an international ad-hoc query—we find that all countries wrestle with balancing principles and pragmatism in their selection practices. That is, although they aim to select those refugees who are most vulnerable, they are also taking into consideration the refugees’ future integration or, at least, ability to cope in the host society. We conclude the report by providing a number of policy recommendations for consideration by Norwegian authorities, based on the data presented in this study and on a review of guidelines and practices in the other seven case countries.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2021). Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering?. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I dette notatet undersøker vi om den økende likestillingsskepsis og antifeministiske mobiliseringen som finner sted i en rekke land verden over, gjenfinnes i en økende motstand mot feminisme og likestilling i Norge. Vi undersøker om og eventuelt hvordan økende polarisering omkring feminisme og likestilling kommer til uttrykk innenfor en overordnet likestillingsvennlig norsk offentlighet ved analyse av en rekke spørsmål om holdninger til likestilling som er stilt i ulike surveyundersøkelser. Vi har gått igjennom flere store surveyundersøkelser og kartlagt hvilke spørsmål om holdninger til kjønn og likestilling som er stilt over tid. Videre har vi analysert utviklingen i oppslutning om likestilling basert på en del av disse spørsmålene. Vi har vært opptatt av å undersøke om vi ser ulike oppslutningsmønstre for spørsmål om holdninger til kvinners yrkesarbeid, spørsmål om holdninger til menns deltakelse hjemme, spørsmål om arbeidsdelingen blant par med barn og spørsmål om den videre likestillingsutviklingen, og også om endringsmønstrene varierer mellom grupper i befolkningen. Vi har også tatt med spørsmål om syn på selvbestemt abort, fordi det er et sentralt tema i antifeministisk debatt i andre land, og som også har vist seg å ha mobiliserende kraft i den norske debatten. Selv om vi primært ser på spørsmål som har vært gjentatt over tid, viser vi også resultater fra noen spørsmål som har vært stilt kun én eller to ganger. Analysene vi har presentert er hentet fra internasjonale undersøkelser, så som International Social Survey Programme (ISSP), Verdiundersøkelsen og European Social Survey (ESS), samt norske undersøkelser som Valgundersøkelsen og Norsk Monitor. Mange av spørsmålene kan fortone seg som litt utdaterte og preget av å være utformet i en tid da likestillingsdebatten var annerledes enn i dag. Det primære for oss har imidlertid vært å undersøke variasjon i oppslutning mellom grupper og endring over tid. Vi har også vært opptatt av å få fram at måten spørsmålene utformes på, og den konteksten de stilles i, kan ha betydning for det bildet vi får av folks holdninger til likestilling. Vi håper at denne kartleggingen og disse enkle analysene kan bidra med kunnskap om hvorvidt og i hvilken grad normer om likestilling i økende grad er under press som følge av tendenser til polarisering i den offentlige debatten og i opinionen i Norge. I tillegg understreker vi behovet for å analysere og vurdere hva som menes med antifeminisme og hva slags innhold det skal fylles med. Ethvert uttrykk for motstand eller skepsis til likestillingsnormer og feminisme bør ikke tolkes som antifeminisme. Men analysene av variasjon i oppslutning om ulike likestillingsspørsmål som presenteres i dette notatet, kan danne et utgangspunkt for å vurdere om det er tegn på at motstand mot likestilling inngår i eventuelt pågående tendenser til økende polarisering omkring sentrale likestillingsspørsmål i Norge. Hovedfunnet i dette notatet er at vi ikke finner tegn til en økende motstand mot likestilling i form av større skepsis til likestillingsidealer, forstått som likestilte familieroller for kvinner og menn, eller mindre oppslutning om likestillingspolitikk. La oss derfor gå igjennom noen av de likestillingstematikkene vi har sett nærmere på og hva våre analyser har vist.

• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser?. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne publikasjonen tar vi for oss noen nøkkelspørsmål knyttet til vilkårene for ytringsfrihet i befolkningen. Vi undersøker hvor ulike grupper trekker grensene for hva slags ytringer som kan aksepteres, hvordan opinionsklimaet oppleves, samt folks erfaringer med ubehagelige kommentarer og trusler. Til sammen kan analysene gi en forståelse av hvilke grenser befolkningen setter for hva som er akseptable ytringer, hvordan de opplever sin egen ytringsfrihet, og hva omfanget av erfart netthets er i ulike grupper. Vi kan også se hvordan disse forholdene har endret seg over tid.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Frivillighet og koronakrisen. Befolkningens frivillige innsats og frivillige organisasjoners rolle, aktiviteter og økonomi under koronakrisen i Norge. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2021:02. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi befolkningens frivillige bidrag under koronakrisen, betydningen den har hatt for frivillige organisasjoner, og organisasjoners innsamlingsarbeid. Ved å undersøke dette ønsker vi på den ene siden å gi kunnskap om hvilken rolle frivillig innsats og frivillige organisasjoner har spilt i møte med koronavirusutbruddet. På den andre siden vil vi også belyse hvordan organisasjonslivet har blitt påvirket av krisen. Analysene baserer seg på data fra en befolkningsundersøkelse der det ble stilt spørsmål om frivillig innsats i forbindelse med koronasituasjonen, spørreundersøkelser blant nasjonale og lokale organisasjoner om konsekvenser av koronapandemien samt registerdata om givere, innbetalinger og gavebeløp før og etter koronautbruddet for åtte ulike caseorganisasjoner.

• Arnesen, Daniel; Grødem, Anne Skevik; Ervik, Rune & Eimhjellen, Ivar (2021). Delrapport: Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Erfaringer fra forsøkskommunenes innføring av Fritidskortet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2021:2. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne delrapporten tar for seg kommunenes erfaringer fra innføringen av forsøket med fritidskort for barn og unge. Fritidskortet er en universell ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år som skal kunne brukes til å dekke utgifter til deltakeravgiften i forbindelse med organiserte fritidsaktiviteter. Forsøket med Fritidskortet gjennomføres i 12 ulike kommuner. Rapporten baserer seg på en forstudie der formålet har vært å undersøke hvordan forsøket har blitt innført og gjennomført i deltakerkommunene og erfaringene de har gjort seg så langt, hva de har lykkes med, og hvilke utfordringer de har møtt på underveis i denne prosessen. Studien baserer seg på intervjuer med prosjektledere i kommunene og en dokumentstudie av politiske og andre plandokumenter fra kommunene.

• Jacobsen, Sigurd Eid; Andersen, Patrick Lie; Nordø, Åsta Dyrnes; Sletten, Mira Aaboen & Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2021:01. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring. Det er imidlertid grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter å gjøre seg gjeldende i barn og unges deltakelse i slike aktiviteter. Kunnskap om dette er viktig for å forstå endringer i barn og unges oppvekstsvilkår i Norge. Denne rapporten belyser sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges deltakelse i organisert fritid og gir kunnskap om hvilke økonomiske og sosiale barrierer som hindrer deltakelse, og dessuten geografiske variasjoner i deltakelse og forskjeller i deltakelse mellom unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Analysene i rapporten er basert på ungdataundersøkelser: nasjonale representative tverrsnitts- og tidsseriedata for ungdomsskole og videregående fra 2014 til 2019 og tilsvarende data for videregående for perioden 2017–2019.

• Barth, Erling; Finseraas, Henning; Kjelsrud, Anders Grøn & Moene, Karl Ove (Kalle) (2021). Does the Rise of China Lead to the Fall of European Welfare States?. IZA Discussion Papers. 14063. Vis sammendrag

  Have recent trends in globalization changed the positive link between trade openness and social insurance? The consensus view - that voters want better social insurance against income loss the more open the economy - is seemingly contested by the rise of populism and the China shock. We present a theoretical framework of risk and income effects of globalization that captures the conventional view, but also shows when it will be modified: When the income effect is negative, the political support for social insurance can decline in spite of the risk effect. We construct an empirical measure of welfare state support across European regions and leverage the rapid integration of China into the world economy to show that higher import competition reduces the support for social insurance. Consistent with our framework, we decompose the overall effect of the shock into a (weak) positive risk effect and a (strong) negative income effect

• Nadim, Marjan; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2021:1. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å få mer kunnskap om deltagere i opphetede og aggressive debatter på nettet, og om hva som bidrar til å skape slike debatter. Den tar for seg åpne debatter i gråsonen, hvor det er et spekter av ytringer, fra ytringer som de fleste vil være enige i at er grenseoverskridende og normbrytende, til ytringer som er mer tvetydige, og som er i grenseland til å være aggressive og fiendtlige i den grad at de er ødeleggende for debatten. Rapporten undersøker blant annet hvem som deltar i slike debatter, hvorfor de deltar, og hvordan de selv forstår og begrunner uttrykksformene sine. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse rettet mot befolkningen og på kvalitative intervjuer med deltagere i opphetede debatter.

• Hesstvedt, Stine (2020). The Politics of Expert Advice. A Study of Government's Use of Policy Advisory Commissions in Norway, 1972-2018. Doctoral thesis.
• Barth, Erling; Davis, James Creece; Freeman, Richard B. & McElheran, Kristina (2020). Twisting the Demand Curve: Digitalization and the Older Workforce. NBER Working Paper Series. 28094. Vis sammendrag

  This paper uses U.S. Census Bureau panel data that link firm software investment to worker earnings. We regress the log of earnings of workers by age group on the software investment by their employing firm. To unpack the potential causal factors for differential software effects by age group we extend the AKM framework by including job-spell fixed effects that allow for a correlation between the worker-firm match and age and by including time-varying firm effects that allow for a correlation between wage-enhancing productivity shocks and software investments. Within job-spell, software capital raises earnings at a rate that declines post age 50 to about zero after age 65. By contrast, the effects of non-IT equipment investment on earnings increase for workers post age 50. The difference between the software and non-IT equipment effects suggests that our results are attributable to the technology rather than to age-related bargaining power. Our data further show that software capital increases the earnings of highwage workers relative to low-wage workers and the earnings in high-wage firms relative to lowwage firms, and may thus widen earnings inequality within and across firms

• Criscuolo, Chiara; Hijzen, Alexander; Schwellnus, Cyrille; Barth, Erling; Fabling, Richard; Fialho, Priscilla; Skans, Oskar Nordstrom; Stadler, Balazs; Upward, Richard & Zwysen, Wouter (2020). Workforce composition, productivity and pay: the role of firms in wage inequality. OECD Economics Department Working Papers. 1603. Vis sammendrag

  In many OECD countries, low productivity growth has coincided with rising inequality. Widening wage and productivity gaps between firms may have contributed to both developments. This paper uses a new harmonised cross-country linked employer-employee dataset for 14 OECD countries to analyse the role of firms in wage inequality. The main finding is that, on average across countries, changes in the dispersion of average wages between firms explain about half of the changes in overall wage inequality. Two thirds of these changes in between-firm wage inequality are accounted for by changes in productivity-related premia that firms pay their workers above common market wages. The remaining third can be attributed to changes in workforce composition, including the sorting of high-skilled workers into high-paying firms. Over all, these results suggest that firms play an important role in explaining wage inequality as wages are driven to a significant extent by firm performance rather than being exclusively determined by workers’ earnings characteristics

• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:12. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten tar utgangspunkt i den nasjonale holdningsundersøkelsen Integreringsbarometeret 2020, men den ser spesielt på holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo. Vi har stilt de samme spørsmålene til et ekstra utvalg av respondenter og har sørget for at alle bydelene i Oslo er representert. Hva mener folk i Oslo om innvandring?

• Strøm, Marte & von Simson, Kristine (2020). Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018 : Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:12. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten studerer omfanget av og kvaliteten på atypisk arbeid i norsk økonomi i perioden 1995–2018. Tilknytningsformene vi undersøker, er selvstendig oppdragstakere, midlertidig ansatte og ansatte i vikarbyrå, med registerdata som primær datakilde. Andelen selvstendige synker jevnt over perioden. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holder seg overordnet stabilt fra 1995 til 2018. Andelen ansatte i vikarbyrå vokser over perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men utgjør fortsatt en liten del av økonomien. Jevnt over ligner selvstendige de fast ansatte i inntekts- og arbeidsvilkår. Fordelingen av selvstendige over inntektsfordelingen er imidlertid todelt, og det ser ut til å ha blitt færre selvstendige med høye inntekter og flere med lave inntekter over perioden. Midlertidige jobber ser i snitt ut til å være typiske startjobber og «ekstrajobber» for unge, med mye deltid og lave inntekter. Vikarbyråansatte jobber like mange arbeidstimer som fast ansatte, og de jobber i vikarbyrå over en lengre del av arbeidsmarkedskarrieren, men har lavere timelønn og inntekt. Fast arbeid og selvstendighet er stabile tilknytningsformer over karrieren. Midlertidig arbeid ser i mindre grad ut til å være en «blindvei», og i større grad ut til å være et «springbrett», både over tidsperioden og i forhold til annet atypisk arbeid. Vikarbyråarbeid har blitt en vanligere og mer langvarig tilknytningsform over tid. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet har lavere sannsynlighet for å gå fra midlertidig jobb til fast jobb og fra vikarbyråjobb til fast jobb enn gjennomsnittet.

• Grødem, Anne Skevik (2020). Eldre arbeidstakere med ny teknologi. Kommunikasjon og motivasjon i arbeidslivet under koronatiltakene. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:11. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Den globale koronapandemien førte våren 2020 til strenge smitteverntiltak i Norge. Et viktig tiltak var at skoler og barnehager ble stengt i en periode, og at arbeidstakerne som hadde mulighet til å jobbe hjemmefra, ble sterkt oppfordret til å gjøre dette. Store deler av arbeidsstyrken tilbrakte dermed denne våren på hjemmekontor og kommuniserte i stor grad med kollegaene og omverdenen for øvrig på digitale møteplattformer. Vi vet fra tidligere undersøkelser at det finnes en forestilling om at de eldre arbeidstakerne har en viss vegring mot ny teknologi generelt, og det virket rimelig å anta at dette ville inkludere en vegring mot utstrakt bruk av skjermbasert kommunikasjon. Det «sjokket» norsk arbeidsliv fikk i mars 2020, ga en god anledning til å utforske i hvilken grad dette stemte. Problemstillingene i denne rapporten er: (1) Hvordan opplevde ulike arbeidstakere overgangen til økt bruk av hjemmekontor og digitale møteverktøy, og (2) i hvilken grad har disse endringene påvirket motivasjonen de føler for jobben? Hovedfunnene kan oppsummeres i tre punkter: • De eldre arbeidstakerne har mestret overgangen til nye arbeidsformer like godt som de yngre. • Mange tror imidlertid at situasjonen etter at smitteverntiltakene ble innført, har vært særlig vanskelig for de eldre. • De eldre arbeidstakerne har ikke fått svekket jobbmotivasjonen på noen vesentlig måte i kjølvannet av koronatiltakene, men det kan være grunn til bekymring for motivasjonen hos enkelte av de yngste arbeidstakerne.

• Fladmoe, Audun (2020). Valgkampstudien 2017. Frafall, vekting og representativitet. Fulltekst i vitenarkiv.
• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2020). How Robots Change Within-Firm Wage Inequality. IZA Discussion Papers. 13605. Vis sammendrag

  Using novel matched employer-employee register data with firm-level information on the introduction of industrial robots, this paper analysis the impact of robots on the wages of workers in the manufacturing sector. The results show that industrial robots increase wages for high-skilled workers relative to low-skilled workers, hence robots increase the skill-premium within firms. Furthermore, we find that employees in managerial positions benefit more from robotisation than those in STEM or professional occupations. Overall, our results suggest that the introduction of industrial robots has a positive effect on the average wages of manufacturing workers in Norway

• Segaard, Signe Bock (red.) (2020). Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:10. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hvor mye «goodwill» i form av legitimitet og folkets tillit har lokaldemokratiet, dets aktører og institusjoner egentlig å gå på? I denne rapporten belyser vi, ved hjelp av forskjellige perspektiver og et omfattende datamateriale, ulike aspekter ved politisk tillit og demokratisk legitimitet. Premisset vårt er at hvis demokratiet – og det lokale selvstyret mer spesifikt – skal fungere i praksis, må det ha oppslutning i befolkningen. På denne måten handler rapporten om grunnlaget for lokalpolitisk legitimitet og tillit, slik det ligger ikke bare i sosial og politisk (u)likhet i deltakelse og representasjon, men også i de systemer, medvirkningsstrukturer og prosesser som eksisterer i demokratiet, særlig på lokalt nivå. Rapporten retter søkelyset mot spesifikke problemstillinger knyttet til politisk og sosial (u) likhet i deltakelse og politisk tillit som så belyses gjennom empiriske analyser ut fra ulike perspektiver: innbyggerperspektiv, politikerperspektiv, systemperspektiv og prosessperspektiv. Hensikten er å forsøke å forstå generelle mønstre i utviklingen og statusen for den lokalpolitiske legitimiteten og tilliten: Hva skyldes disse mønstrene, og hvilke konsekvenser har de? Det er ikke mulig å gi entydige svar og ei heller å belyse alle årsaker og konsekvenser, men i denne rapporten vil noen av disse bli undersøkt og drøftet nærmere. Avslutningsvis samles trådene, og legitimiteten til det norske demokrati anno 2020 – og lokaldemokrati spesielt – drøftes.

• Arnesen, Daniel (2020). Frivillighet i en storby: Kommune og frivillig sektor i Oslo. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:08. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker samspillet mellom kommune og frivillighet i Oslo. En sterk, levende og uavhengig frivillig sektor er viktig for et godt bysamfunn. Frivilligheten gir innbyggerne muligheter til å utfolde seg kulturelt, sosialt og fysisk, til å bidra i sitt lokal- og nærmiljø og til å delta i politikk og samfunnsliv. Samtidig spiller kommunen en viktig rolle i å legge til rette for at frivilligheten kan fylle ulike samfunnsroller. Formålet med denne rapporten er å undersøke de erfaringer ulike frivillige aktører i Oslo har med kommunens oppfølging av målene og tiltakene i frivillighetsmeldingen Engasjement og deltakelse: frivillighet i Oslo, som ble vedtatt av bystyret i 2016. Rapporten presenterer også nøkkeltall om frivillig sektor i Oslo om utviklingen i antall organisasjoner, lag og foreninger, medlemskap, frivillig arbeid, betalt sysselsetting og økonomi.

• Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2020). Hvilken valgordning får flest velgere til å stemme? Om sammenhengen mellom valgordninger og valgdeltakelse. (Vedlegg til NOU 2020:6 "Frie og hemmelige valg : ny valglov"). Fulltekst i vitenarkiv.
• Halrynjo, Sigtona & Fekjær, Silje Bringsrud (2020). Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant økonomer: Likestilte idealer - kjønnsskjeve mønstre. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:9. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi likestillingsidealer og likestillingspraksis blant økonomer. Rapporten bygger på en spørreskjemastudie gjennomført høsten 2019, med svar fra 2046 økonomer med mastergrad. Vi finner liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder ambisjoner om å gjøre karriere, bli leder og tjene mye. Idealet om et likestilt arbeids- og familieliv står også sterkt. Studien viser imidlertid at de mannlige økonomene langt oftere har stillinger på høyt stillingsnivå og med høy årsinntekt. Stillingsnivå og inntekt varierer med grad av omsorgsansvar. Både blant mødre og fedre er det de med minst omsorgsansvar som tjener mest, og som har de høyeste stillingene. Flertallet deler på omsorg for barn. Men blant de som ikke deler likt, er det mødrene som gjør klart mest på hjemmebane gjennom barnas oppvekst. Åtte av ti økonommødre opplever å ha ansvaret for familiens logistikk. De som deler likt på ansvaret for hus og familie er klart mest fornøyd med arbeidsdelingen på hjemmebane, både blant mannlige og kvinnelige økonomer. Mødre som gjør mest selv er mest misfornøyd. Både mannlige og kvinnelige økonomer tar foreldrepermisjon, men mødrenes permisjon er betydelig lengre. Fedre beholder også mer av ansvaret på jobb mens de er i permisjon og tar i mindre grad over ansvaret på hjemmebane. Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2007, har oppslutningen om likestilling økt både som ideal og i praksis. Likevel har menn fortsatt klart oftere en partner med en mindre ansvarsfull jobb og lavere lønn. Andelen kvinner på toppledernivå og kvinners andel av menns lønn er også overraskende stabil og fortsatt relativt lav i 2019.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun & Wollebæk, Dag (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Integreringsbarometeret 2020. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:8. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge. Dette er den niende i rekken og den andre som er gjennomført ved Institutt for samfunnsforskning. Basert på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse beskriver vi hvordan holdningene på dette feltet utvikler seg over tid, samtidig som vi gir helt nye innsikter om blant annet integreringsoptimisme, polarisering og holdninger til religiøse personer.

• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2020). Oslos innbyggeres forventninger til kommunens tilrettelegging på tros- og livssynsfeltet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:7. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om hvilke forventninger innbyggerne i Oslo har til offentlige instansers tilrettelegging for tros- og livssynsrelaterte tjenester og aktiviteter på sykehjem, i skole og på andre arenaer. Formålet har vært å gi bedre kunnskap om kommunens rolle på dette området. Analysene peker på en rekke interessante variasjoner og trekk, når det gjelder både tros- og livssynsidentitet og medlemskap i tros- og livssynssamfunn, og langs dimensjoner som kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Rapportens funn er et viktig bidrag til bedre kunnskap om innbyggernes forventninger til offentlige instanser på tros- og livssynsfeltet.

• Segaard, Signe Bock (2020). Frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Institusjonenes perspektiv – Delrapport 2. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:7. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten ser nærmere på offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoners syn på hva bruken av frivillige aktører innebærer av (positiv) dynamikk og utfordringer. er konkret settes det søkelys på temaer som kulturell selvforståelse, rekruttering og samarbeid samt latente spenninger, utfordringer og gevinster ved kulturfrivillighet. Basert på data innhentet gjennom semistrukturerte samtaler med ledere og ansatte ved utvalgte kulturinstitusjoner og eksplorerende analyser er det tre forhold som peker seg ut.

• Haugsgjerd, Atle & Segaard, Signe Bock (2020). Politisk tillit, lokaldemokrati og legitimitet. Kunnskapsstatus og utviklingstrekk. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:6. Vis sammendrag

  Denne rapporten, som er den første rapporten av to i regi av prosjektet Forskning på demokrati og tillit og politisk ulikhet, belyser politisk tillit ut fra en overordnet hensikt om å gi en nærmere teoretisk og empirisk forståelse av hva politisk tillit er, hva som betinger politisk tillit, og hvordan politisk tillit er fordelt mellom ulike befolkningsgrupper i Norge. Dette gjør vi på to måter. Først går vi gjennom eksisterende internasjonal og norsk forskning, for dermed å gi en oversikt over den kunnskapen som allerede finnes om politisk tillit. Deretter gjør vi en empirisk deskriptiv analyse av status og utviklingen i den norske befolkningens politiske tillit til lokaldemokratiet, dets institusjoner og aktører. At analysene har et deskriptivt siktemål, innebærer at vi legger vekt på generelle mønstre. Det betyr samtidig at det ligger utenfor denne rapportens siktemål å empirisk belyse årsaksforklaringer. Analysene i denne rapporten viser overordnet at politikere og institusjoner i det norske lokaldemokratiet nyter stor grad av tillit i befolkningen. Ser man på de gjennomsnittlige nivåene av tillit til både lokalpolitikere og institusjoner, er disse høye i en internasjonal sammenheng. Samtidig finner vi også en viss negativ endring i tillit for befolkningen som helhet over tid. Tillitsnivåene i 2019 er lavere enn i 2011 og er på omtrent samme nivå som i 2007. Videre viser analysene at tilliten til en viss grad er skjevt sosialt fordelt i befolkningen, og at enkelte befolkningsgrupper skiller seg ut med systematisk lavere tillit enn befolkningen for øvrig.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Lidén, Hilde & Orupabo, Julia (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet: Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten beskriver og analyserer vi holdninger, erfaringer og praksis når det gjelder etniske og religiøse minoriteter i fem deler av det norske arbeidslivet: ledere i offentlig og privat sektor og ledere og ansatte på skoler, i barnehager og i barnevernet. Grunnlaget er en spørreundersøkelse med drøyt 9000 svar til sammen i de fem utvalgene. Mens det er gjort en rekke studier av situasjonen for innvandrere i arbeidslivet, har det vært mindre oppmerksomhet rundt synet på urfolk (samer) og nasjonale minoriteter (skogfinner, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romani/tatere, jøder). Denne studien omhandler holdninger i arbeidslivet til disse gruppene i tillegg til innvandrere og deres etterkommere.

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2020). Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer hovedfunnene fra en spørreundersøkelse om familiepolitikk og holdninger til å få barn, med 7686 respondenter i alderen 24-46 år. Målet med undersøkelsen er å undersøke oppfatninger blant menn og kvinner som er i eller nettopp har passert fruktbar alder, om hvilke forhold som betyr eller betød noe for valget om å få eller ikke få flere barn. Blant problemstillingene vi tar for oss er: Hvordan ser ønsker om antall barn ut for menn og kvinner i ulike aldersgrupper og innad i par, og hvordan samsvarer ønskene med det faktiske antallet barn? Hva mener kvinner og menn i ulike aldre om når det passer å få barn? Hvordan vurderer menn og kvinner med og uten barn den sannsynlige virkningen av ulike familiepolitiske tiltak på egen fruktbarhet? Hvordan vurderer kvinner og menn innvirkningen det å få barn har på forhold som har med arbeidslivet å gjøre – som karriere, arbeidstid og lønn – og aspekter ved livskvaliteten for øvrig? Hva vurderes som viktige årsaker til ikke å få flere barn eller å få barn overhodet?

• Wagner, Ines; Fjell, Live Kjos; Frisell, Marte Marie & Østbakken, Kjersti Misje (2020). Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: Individuelle preferanser eller strukturelle begrensninger?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:4. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Det norske arbeidsmarkedet er varig kjønnsdelt. Kjønnssegregering er en viktig forklaring på kjønnsforskjellene i lønn og er nær knyttet til arbeidstid, arbeidsforhold og karriereutvikling. I den offentlige debatten er lønnsgapet mellom kvinner og menn særlig blitt problematisert som et spørsmål om kjønnssegregering i arbeidsmarkedet og som et spørsmål om individuelle valg og individuell adferd. Samtidig er lønnsnivået systematisk lavere i forhandlingsområder der andelen kvinner er høyest. Denne rapporten ser på de underliggende årsakene som kan hjelpe oss til å forstå lønnsgapet mellom kvinner og menn i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. Rapporten legger særlig vekt på å undersøke om det er individuelle valg eller strukturelle faktorer ved arbeidsmarkedet som kan forklare lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. Selv om dette er viktig å understreke, tar det oppmerksomhet bort fra andre grupper. For eksempel har den kvinnedominerte offentlige sektoren kontinuerlig lavere lønninger enn sammenlignbare sektorer som er mannsdominert. Hvordan likelønnsproblemet forstås og presenteres, har viktige implikasjoner for de politiske løsningene som blir iverksatt. Dokumentanalysen vil derfor konsentrere seg om hvordan lik lønn forstås i den norske debatten, og særlig om hvordan det forstås av Landsorganisasjonen (LO). Spesielt settes det søkelys på hvordan likelønn blir diskutert i tilknytning til lavlønnssektoren og offentlig sektor.

• Umblijs, Janis (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:2. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å undersøke hva vi vet om innvandrerkvinners tilknytning til arbeidslivet i Norge med utgangspunkt i forskning publisert de siste tiårene. Rapporten tar for seg studier som ser på kvinner født i utlandet og kvinner født i Norge med utenlandske foreldre. Vi konsentrerer oss mest om forskning om det norske arbeidsmarkedet, men inkluderer også studier fra de andre nordiske landene, i tillegg til forskning fra andre land som det er relevant å sammenligne Norge med. Spesifikt undersøker vi hvordan sysselsetting blant innvandrerkvinner har utviklet seg over tid og mellom grupper, hvilke barrierer som hindrer arbeidsmarkedsdeltakelse for denne gruppen, og hvordan tiltak kan bidra til å øke yrkesdeltakelse. Etter en gjennomgang av litteraturen om disse tre forskningstemaene oppsummerer vi hovedfunnene og identifiserer videre kunnskapsbehov.

• Lidén, Hilde; Aasen, Berit; Seeberg, Marie Louise & Staver, Anne Balke (2020). Fra bosetting til voksenliv: Den kommunale tjenestekjeden for enslige mindreårige flyktninger. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:1. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Bosetting av enslige mindreårige innebærer et kommunalt ansvar for å vurdere og å tilby omsorg og oppfølging. Denne rapporten tar for seg kommunenes tjenestekjede og innsats ved bosetting og ved overgangen til at ungdommene selv skal klare seg ved avsluttet oppfølging. I perioden 2014 til i dag har det blitt bosatt 3850 enslige mindreårige flyktninger i norske kommuner. Forskningsprosjektet har bestått av fire delstudier, en studie av det bosettingsforberedende arbeidet, en studie av bosetting og botiltak, en skolestudie og en vergeundersøkelse. Vi har også undersøkt hvordan kommunene forankrer bosettingsarbeidet administrativt, finansieringsordningens betydning for botiltak, enslige mindreåriges overgang til å bli myndige og til å avslutte kommunenes oppfølging, og samarbeidet innad i tjenestekjeden.

• Arnesen, Daniel (2020). Finansiering av frivillighet: Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:6. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke endringer som har skjedd i frivillig sektors økonomi, og hvordan kommunal frivillighetspolitikk – i samspill med den statlige politikken på feltet – påvirker rammevilkårene til lokale frivillige organisasjoner. Rapporten bidrar for det første med oppdaterte tall om økonomien i frivillig sektor, der vi ser nærmere på utviklingen i driftskostnader og inntekter fra ulike kilder på nasjonalt og lokalt nivå. Videre kaster rapporten lys over trekk ved kommunal frivillighetspolitikk og lokale styrings- og tilskuddsregimer gjennom analyser i en rekke utvalgte norske casekommuner. Kunnskap om dette er viktig for å forstå endringer i de økonomiske rammevilkårene for frivilligheten og betydningen for dens aktiviteter og samfunnsrolle.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2020). Organisasjonslandskap i endring 2009–2019: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse?. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi utviklingen i det norske organisasjonslandskapet i løpet av det siste tiåret basert på en analyse av de første resultatene fra en ny undersøkelse om lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Formålet har vært å følge opp og utdype funn som har vært dokumentert i tidligere forskning, og å gi ny kunnskap om ulike deler av frivillig sektor. Spørsmålene som undersøkelsene har søkt å gi svar på, er blant annet hvilke endringer som skjer i organisasjonspopulasjonen og organisasjonsformer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå; hvilke samfunnssfærer organisasjonene primært retter seg mot; deres omfang og sammensetning når det gjelder medlemsmasse, ansatte og økonomi, aktiviteter og bruk av sosiale medier, og kontakt med offentlige myndigheter. Rapporten redegjør for utformingen og gjennomføringen av undersøkelsen og presenterer de viktigste funnene om endringer i det frivillige organisasjonslivet. Funnene viser at frivillig sektor i Norge styrker seg på mange områder – ikke ved å reversere utviklingen til den gamle folkebevegelsesmodellen, men ved å utvikle nye særpreg som fyller aktuelle behov for ulike deler av befolkningen. Frivillige organisasjoner gir befolkningen utfoldelsesmuligheter, spesielt på kultur- og fritidsområdet, spiller en viktigere rolle i nærmiljø og arbeids- og næringsliv og har dessuten bred kontakt med offentlige myndigheter. Et utviklingstrekk er at frivillige organisasjoner gir muligheter for å fremme identiteter og interesser til mer spesialiserte og til dels marginaliserte grupper.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Eimhjellen, Ivar; Ervik, Rune; Enjolras, Bernard & Skiple, Jon Kåre (2020). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten studerer samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner. Analysene er særlig rettet inn mot saksfeltene kultur og fritid, helse og omsorg, barn og oppvekst, og integrering. Vi skiller mellom samspill i politikkutforming og samspill i gjennomføringen av aktivitet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets kommuner, og vi har gjennomført 89 intervjuer som del av casestudier i 11 utvalgte kommuner og bydeler. Analysene viser at det er systematiske forskjeller mellom de ulike saksfeltene, noe som forklares med at nasjonale lover, regler og føringer innskrenker handlingsrommet kommunene har for å samhandle med frivillige organisasjoner. Innenfor politikkutformingen finner vi at grad av formalitet og maktrelasjonen i samspillet strukturerer forholdet i en slik graden at vi kan lage en typologi med tre idealtyper. Innenfor gjennomføring av aktivitet ser vi at omfanget og formen av offentlige forpliktelser – om kommunen fritt kan velge nivå og innretning på tjenestene – sammen med hvor generelle de kommunale tiltakene er – rettet mot spesifikke grupper eller mer generelt for den almenne befolkningen – styrer samspillet i en slik grad at vi også her kan lage en typologi med tre idealtyper.

• Skiple, Jon Kåre & Winsvold, Marte (2020). Lokalt beredskapssamarbeid. Frivillige, politi og kommuner i lokalt beredskapsarbeid. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:4. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Beredskapssamarbeidet i Norge er organisert som et samvirke mellom ulike offentlige, frivillige og private aktører. I denne rapporten undersøker vi hvordan beredskapssamarbeidet mellom tre viktige aktører i lokal beredskap fungerer: politiet, kommunene og frivillige organisasjoner. Intervjuer med informanter fra ti kommuner og lokale frivillige organisasjoner samt fra elleve av tolv politidistrikter viser at beredskapssamarbeidet mellom politiet på den ene siden og de frivillige og kommunene på den andre i all hovedsak fungerer godt og effektivt. I akutte beredskapsfaser er det politiet som har kommandoen, og de er stort sett raske med å kalle ut frivillige og varsle kommunene når det er nødvendig. Under redningsaksjoner oppleves rollene mellom politi og frivillige som tydelige og avklarte, og eventuelle misforståelser ryddes ofte opp i etter at aksjonene er avsluttet. Politiet opplever på sin side samarbeidet med frivillige som fruktbart og godt, mens samarbeidet med kommunene avhenger av hvilke ressurser og kompetanse kommunene har. I noen små kommuner er beredskapskompetansen veldig lav og planverket mangelfullt. For politiet er det viktig å vite hvilket ressurs- og kompetansenivå som finnes i kommunen, slik at de kan avpasse egen innsats. Samarbeidet mellom kommunene og de frivillige oppleves som mer variabelt. I en del kommuner gir de frivillige organisasjonene uttrykk for at de ikke blir tilstrekkelig inkludert i kommunens beredskapsplanlegging, og at kommunen viser lite interesse for hva de frivillige kan bidra med i beredskapssammenheng.

• Eimhjellen, Ivar & Fladmoe, Audun (2020). Frivillighet, klasse og sosial ulikhet: Norsk frivillighet i et klasseperspektiv. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:1. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hittil har forskningen på ulikhet i frivillig deltakelse basert seg på enkle indikatorer som høyeste utdanningsnivå, inntekt og sosiale nettverk. Det mangler studier som tar i bruk et eksplisitt klasseperspektiv på disse temaene, der ulike former for ressurser blir knyttet til sosial klasse og sosial posisjon, eller frivillig innsats kan være et uttrykk for klassetilhørighet. Ved hjelp av survey-data fra den norske befolkningen undersøker vi i denne studien mer detaljert sammenhengen mellom deltakelse i ulike former for frivillig arbeid og en rekke enkeltindikatorer utover de «vanlige», som hvilket fagområde man har sin høyeste utdanning fra, foreldres utdanning og ulike mål på inntekt og nettverk. I tillegg undersøker vi sosial ulikhet i frivilligheten i et mer eksplisitt klasseperspektiv og med andre metoder enn det som er gjort før. Analysene viser at studenter og personer som har sterke nettverk, har høyt utdanningsnivå eller vokste opp i et hjem med mange bøker, er mer tilbøyelige en andre til å delta i frivillig arbeid. Høyt utdannede er overrepresentert i mange deler av frivilligheten. De utfører også oftere enn andre oppgaver knyttet til styrearbeid, administrasjon og kommunikasjon, mens den tradisjonelle dugnaden tiltrekker seg både lavt og høyt utdannede. Det å ha mange nære venner henger særlig tett sammen med frivillig deltakelse på tro- og livssynsfeltet, mens betydningen av kjennskap til ressurssterke personer er særlig tett knyttet til frivillig innsats på arbeidslivsfeltet.

• Eimhjellen, Ivar; Bentsen, Henrik Litleré & Wollebæk, Dag (2020). Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:2. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten følgjer vi opp rapporten Organisasjonsengasjement blant innvandrarar (Eimhjellen og Arnesen, 2018) gjennom å analysere det same datagrunnlaget frå SSB vidare. Vi undersøker her samanhengar mellom frivillig arbeid og tillit, mellom frivillig arbeid og politisk deltaking og mellom frivillig arbeid og uformelt omsorgsarbeid blant innvandrarar i Noreg. For å følgje opp funn frå 2018-rapporten om eit særdeles lågt engasjementsnivå blant polakkar diskuterer vi òg årsakene til og bakgrunnen for dette basert på eksisterande litteratur og intervju med representantar for polske frivillige organisasjonar i Noreg. Analysane av SSB-data viser at det er ein samanheng mellom frivillig arbeid og tillit blant innvandrarar, og at særleg deltaking i såkalla overskridande organisasjonar, det vil seie organisasjonar som samlar personar på tvers av ulike kjenneteikn, har ein positiv samanheng med tillit. Frivillig arbeid er likevel ikkje den viktigaste eller einaste faktoren som verkar inn på tillitsnivået. Her er landbakgrunn, språkkunnskap, årsak til innvandring, opplevd diskriminering, alder og status viktigare som forklaringar på tillitsnivå.

• Fladmoe, Audun (2019). Hatytringer og hets på arbeidsplassen : Tilleggsanalyse til prosjektet «Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen». Fulltekst i vitenarkiv.
• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2019). International Labor Market Competition and Spousal Labor Supply Responses.
• Segaard, Signe Bock (2019). Frivillige i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. De frivilliges perspektiv. Delrapport 1. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2019:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten ser nærmere på frivillige aktører ved fire typer av kulturinstitusjoner – bibliotek, museum, arkiv og institusjon for visuell kunst – som alle faller inn under kategorien offentlige eller offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Hensikten er å gi et bilde av hvem de frivillige er, hvilke oppgaver de utfører, hvordan de rekrutteres, hvilken motivasjon de har for å være kulturfrivillige, og hvilke betingelser de har for å fortsette. Det er også et mål å få kunnskap om hvordan de frivillige oppfatter samarbeidet med disse kulturinstitusjonene. Rapporten viser at det finnes et utall faktorer som kan trekkes frem for å legge til rette for og stimulere til mer kulturfrivillighet, men det som fremstår som et overordnet spørsmål som må besvares for å finne det vesentligste i en gitt kontekst er dette: Hvilke faktorer bygger opp under den spesifikke kulturfaglige kompetansen og interessen til de frivillige, og hva gjør arbeidet meningsfylt for de frivillige? Kulturfrivillighet handler i stor grad om å matche den aktuelle kulturinstitusjonens egenart og oppgaver med frivillige som har tilsvarende kulturfaglig kompetanse og interesse. Det betyr på den ene siden at gruppen av potensielle frivillige i utgangspunktet avgrenses til en forholdsvis snever type av personer og foreninger, men på den andre siden betyr det også at frivillighet blir en meningsfylt relasjon rundt et (faglig) interessefellesskap. Hva en slik meningsfylt relasjon innebærer og forutsetter sett med de frivilliges øyne, kan imidlertid variere.

• Reisel, Liza (2019). Stabilitet og endring i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Kvinner og menn jobber i stor grad i ulike yrker, sektorer og bransjer i det norske arbeidsmarkedet. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet har konsekvenser for kjønnsgapet i lønn, kjønnsgapet i arbeidstid, og bidrar til skjevheter i karrieremuligheter mellom menn og kvinner. I noen bransjer, for eksempel i helse og omsorg, og i teknologi og IT der arbeidskraftbehovet vokser, kan det være vanskelig å få nok kvalifisert arbeidskraft hvis kjønnsdelingen opprettholdes. I en tid hvor kvinner gjør det bedre på skolen, og tar høyere utdanning i større grad enn menn, så stilles det også spørsmål ved om ikke bedriftene går glipp av talent hvis de ikke klarer å rekruttere flere av disse dyktige kvinnene inn i lederposisjoner. Forskningsprosjektet Gender Segregation in the Labor Market: Comparative Perspectives and Welfare State Challenges har hatt som mål å undersøke menns og kvinners ulike plassering i arbeidsmarkedet. Vi har studert mekanismene som bidrar til ulike utdanningsvalg blant gutter og jenter, og hva som skjer i overgangen fra utdanning til arbeid. Det er også prosesser innenfor arbeidsmarkedet som bidrar til at forskjellene mellom menn og kvinner endrer seg med hensyn til karriereutvikling og lønn, etter at første yrkesvalg er tatt. Vi har undersøkt hvordan ulike typer velferdsstater påvirker disse prosessene ved å sammenlikne Norge med andre land, og hva som bidrar til endring og stabilitet i mønstrene over tid. Denne brosjyren oppsummerer noen av innsiktene fra prosjektet.

• Erdal, Marta Bivand; Bertelli, Davide; Kruse, Mathias; Tjønn, Mathias Hatleskog; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Brochmann, Grete; Bevelander, Pieter; Mouritsen, Per; Bech, Emily Cochran & jensen, kristian kriegbaum (2019). Citizenship, Participation and Belonging in Scandinavia: Results from a survey among young adults of diverse origins in Norway, Sweden and Denmark. PRIO Paper. 7.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Etterkommere av innvandrere i Norge: Mobilitet, assimilering, diskriminering. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  En stadig større andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn er barn og barnebarn av innvandrere, født og oppvokst i Norge. De langsiktige konsekvensene av innvandringen på samfunnsnivå avgjøres på mange måter av hvordan det går med disse etterkommerne i utdanning og arbeid. I forskningsprosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway har vi undersøkt hvordan barna til de første arbeidsinnvandrerne gjør det på videregående, i høyere utdanning og i arbeidslivet. Vi har blant annet studert frafall fra videregående skole, hvilke aspirasjoner elever i yrkesfaglig utdanning har, og hvem som tar eliteutdanninger innen medisin, juss og økonomi. Vi har undersøkt overgangen fra utdanning til arbeidsliv, etniske nisjedannelser på toppen av arbeidsmarkedet og opplevelser av diskriminering på arbeidsplassen. Til sammen danner prosjektet et første, helhetlig bilde av de ulike veiene til integrasjon og marginalisering som kjennetegner den første og eldste gruppen av etterkommere i Norge. Her presenterer vi hovedfunnene våre.

• Nadim, Marjan & Fjell, Live Kjos (2019). Kjønn, arbeid og innvandring. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltagelse i arbeid. Samtidig er yrkesdeltagelsen blant innvandrerkvinner klart lavere enn blant majoritetskvinner. Likestilling og kvinners yrkesdeltagelse er en sentral bekymring i debatten om innvandring og integrering. Det handler blant annet om en frykt for at innvandrerne har med seg kulturelle verdier som truer den norske likestillingsmodellen, og en bekymring for velferdsstatens bærekraft og økende ulikhet hvis store grupper blir stående utenfor arbeidslivet. Her ser vi på hvordan mønstrene i yrkesdeltagelse faktisk ser ut, hva som er mulige forklaringer på forskjellene mellom innvandrere og befolkningen ellers, og om vi finner endringstendenser over tid. Prosjektet er finansiert av arbeidsgiverforeningen Spekter.

Se alle arbeider i Cristin

• Langfeldt, Liv; Aksnes, Dag W. & Reymert, Ingvild S (2021). Peer review for academic jobs and grants continues to be shaped by metrics, especially if your reviewer is highly ranked.. LSE Impact Blog.
• Wagner, Ines (2021). SHipping Off Labour and the Covid 19 pndemic.
• Wagner, Ines (2021). Shipping Off Labour: EU Shipbuilding as Globalized Workplaces.
• Wagner, Ines (2021). Retrenchment, Disruption and Re-organisation: double mobility in the EU Shipbuilding industry.
• Wagner, Ines (2021). : Retrenchment, Disruption and Re-organisation: The Impact of the COVID-19 Pandemic on an Internationalised Sector.
• Wagner, Ines (2021). : Retrenchment, Disruption and Re-organisation: The Impact of the COVID-19 Pandemic on an Internationalised Sector.
• Wagner, Ines (2021). (Un)making European labour markets: the case of shipbuilding.
• Schultz, Jessica; Lidén, Hilde & Paasche, Erlend (2021). Norsk flyktningpolitikk skaper nye former for sårbarhet. Forskning.no.
• Grønmo, Sigmund (2021). Hva er NOKUTs rolle når Høgskolen i Nesna skal gjenreises?. Khrono.no. . doi: https://khrono.no/hva-er-nokuts-rolle-nar-hogskolen-i-nesna-skal-gjenreises/621206
• Grønmo, Sigmund (2021). Gjenreising av Høgskolen i Nesna: Ingen trussel mot universitetenes autonomi. Khrono.no. . doi: https://khrono.no/gjenreising-av-hogskolen-i-nesna-ingen-trussel-mot-universitetenes-autonomi/616665
• Grønmo, Sigmund (2021). Regjeringen bestemmer. VG : Verdens gang.
• Lidén, Hilde; Paasche, Erlend & Schultz, Jessica (2021). Når sårbare migranter møter staten.
• Segaard, Signe Bock (2021, 02. november). Danskene er lei av gamle politikere. Valgforskere vil ha alder med på stemmeseddelen.. [Internett].  Aftenposten online.
• Segaard, Signe Bock (2021, 02. november). Vil ta grep for å få flere unge politikere valgt.  Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2021, 30. oktober). Sådan blev Norge klar til at holde valg med høje smittetal. [Radio].  Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021, 29. oktober). Norsk forsker: I Norge har vi alder på stemmesedlerne. [Radio].  Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Pedersen, Axel West (2021). The Norwegian pension reform miracle and the trilemma of minimum protection in old age. Vis sammendrag

  The paper offers an assessment of the political process and content of the Norwegian pension reform which was enacted in 2009 and taking effect from 2011. It is argued that the reform was carried through the political system in a relatively open and consensual process, without impetus from a severe economic crisis and strong immediate reform pressures. Nevertheless, the process did contain elements of the Machiavellian tactics that Paul Pierson (1996) has claimed to be indispensable features of contemporary pension reforms: diffusion of political responsibility, paying compensation to powerful stakeholders, and obfuscation of the issues involved. In terms of content, the Norwegian reform represents a special version of the Notional Defined Contribution (NDC) framework invented and pioneered by Sweden and Italy in the 1990s. Like other NDC systems it secures a strong and direct link between preretirement earnings and the accumulation of pension wealth, but somewhat paradoxically, contributions are undefined as the system is fully integrated in the state budget and financed through general taxation. Another distinctive feature is the high level of minimum protection offered by a targeted Guarantee Pension flanking the NDC-system. While this for the moment provides effective protection against financial poverty in old age, it comes at the cost of seriously weakening the link between lifetime earnings and pension benefits for a large share of the population. The paper concludes with a more general discussion of what is referred to as a trilemma of minimum protection in old age.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Frivillige organisasjoners rolle i kommunenes helse og omsorgssektor.
• Saglie, Jo (2021). Politiske skillelinjer og politisk avstand ved sametingsvalg.
• Segaard, Signe Bock (2021, 05. oktober). Betyr det egentlig noe hvem som bestemmer i en sammenslått kommune?.  Fosna-Folket.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norsk lokalvalg - og noen paralleller til Danmark.
• Haarstad, Håvard; Hanssen, Gro Sandkjær; Andersen, Bengt; Harboe, Lisbet; Ljunggren, Jørn; Røe, Per Gunnar & Wanvik, Tarje Iversen (2021). Nordic responses to urban challenges of the 21st century. Nordic Journal of Urban Studies.  1(1), s 4- 18 . doi: 10.18261/issn.2703-8866-2021-01-01 Vis sammendrag

  Cities and urbanism have become increasingly central to social change because of their dominance in culture and politics and as a result of massive urbanization. In line with such developments, ‘urban studiesʼ has grown into a broad research field that embraces study across disciplines within social sciences and urban planning. The central idea behind this journal is that a strengthened Nordic community of urban scholars can advance the debates within this field of study. In this editorial article, we elaborate on the scholarly foundation that provides the starting point for the journal and critically reflect on how urban experiences in the Nordic countries may provide responses and solutions to challenges of the 21st century. In doing so, we trace some of the research traditions in Nordic societies that can underpin the scholarly advances this journal seeks to make. Finally, we outline an interdisciplinary urbanist approach that we aspire to develop through this journal and point towards research topics that may be well served by further exploration from a Nordic perspective.

• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Tillit og lokaldemokrati.
• Haugsgjerd, Atle (2021, 15. september). En europeisk vänstersväng? Om det norska valet. [Radio].
• de Blok, Lisanne & Haugsgjerd, Atle (2021). Take a Chance on Me: Experienced Risk and Political Trust.
• Finseraas, Henning; Haugsgjerd, Atle & Kumlin, Staffan (2021). Immigration Cues and Perceived Welfare State Sustainability: Understanding Variability in Political Reactions to Fiscally Costly Immigration.
• Reisel, Liza (2021, 21. januar). Finland har færre likestillingstiltak i akademia enn Norge og Sverige. [Internett].  Kifinfo.no.
• Silander, Charlotte; Reisel, Liza; Pietilä, Maria & Drange, Ida (2021). Universities’ measures to promote gender equality among academic staff in the Nordic countries.
• Reisel, Liza (2021, 07. mars). Mannsdominert yrke - Jeg skulle bli frisør, men endte som blikkenslager. [Tidsskrift].  KK.
• Reisel, Liza (2021). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
• Teigen, Mari (2021). Challenges to gender equality and diversity in academia.
• Teigen, Mari (2021). Gender equality challenges in Norway.
• Teigen, Mari (2021). Likestilling og mangfold i akademia.
• Teigen, Mari & Holst, Cathrine (2021). The boy problem in Swedish and Norwegian commission reports.
• Segaard, Signe Bock (2021, 28. september). Bør vi stole på politikere og media?.  Tønsbergs Blad.
• Segaard, Signe Bock (2021). Presentasjon av boka: Lokalvalget 2019. Nye kommuner - nye valg?.
• Dale-Olsen, Harald (2021). Firms’ Markups, Trade Strategies and Pay Policies.
• Hansen, Vibeke Wøien (2021). Frivillig helseberedskap i endring: Hva sier forskningen?.
• Segaard, Signe Bock (2021, 14. september). Därför backar ”Norges SD”: Sämsta valet på 30 år.  Expressen.
• Segaard, Signe Bock (2021, 13. september). Ställ dina frågor om valet i Norge.  Expressen.
• Segaard, Signe Bock (2021, 11. september). Kuppet makten med hemmelige frokoster og møter på do.  Budstikka Pluss.
• Segaard, Signe Bock (2021, 10. september). Politiske spørsmål om kultur gir ikke valgkamp.  Vårt Land Pluss.
• Segaard, Signe Bock (2021, 11. september). Spiste gubbevelldet til frokost.  Budstikka.
• Segaard, Signe Bock (2021, 26. juni). Valgforskere i ny bok: Klima var viktigste sak ved valget i 2019. [Internett].  Naturpress.
• Segaard, Signe Bock (2021, 26. juni). Det må bli et klimavalg.  Dagsavisen.
• Eggebø, Helga; Aasen Lundberg, Aase Kristine & Teigen, Mari (2021). Norsk klimapolitikk - er kjønnsperspektiver relevant?.
• Seehuus, Sara Marie Jorunn (2021, 02. februar). De fleste velger tradisjonelt, men Åsgeir (37) valgte helt annerledes. [Internett].  NRK.
• Saglie, Jo (2021). Hva skjedde ved lokalvalget i 2019?.
• Saglie, Jo (2021). Politiske skillelinjer og politisk avstand ved sametingsvalg.
• Grødem, Anne Skevik (2021). Arbeidslinja for bestemødre?. KAI-kronikken.
• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Konsensus er ikke alltid det beste. Kommunal Rapport.
• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Kunsten å ta imot hjelp. Kommunal Rapport.
• Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Tillit og selvtillit i kommunepolitikken. Kommunal Rapport.
• Fladmoe, Audun (2021, 25. april). Unge ytrer seg mer forsiktig enn før. [Radio].  Helgemorgen (NRK).
• Fladmoe, Audun (2021, 27. april). Sjikane på nett – hva gjør det med oss og samfunnsdebatten?. [Radio].  Den norske mediepodden (Medietilsynet).
• Fladmoe, Audun (2021). Hva sier forskningen om netthat?.
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). A study of participants in heated and aggressive online debates.
• Nadim, Marjan (2021). Netthets og ytringsfrihet.
• Nadim, Marjan (2021). GRÅSONER OG GRENSEOVERSKRIDELSER PÅ NETTET: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Nadim, Marjan (2021, 01. mars). Deltagere i opphetede debatter og hatytringer. [Radio].
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet.
• Orupabo, Julia Kristine B. (2021). Ønsker mangfold, men velger eksellense. kifinfo.no.
• Karlsen, Rune; Sundet, Vilde Schanke & Steen-Johnsen, Kari (2021). Slik er den nye digitale offentligheten. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Teigen, Mari (2021). Presentasjon av hovedfunn om kjønn i akademia og på de nordiske arbeidsmarkedene.
• Teigen, Mari (2021). How the pandemic exposed the faultlines of gender inequality in Norway’s labour market. genderingcovid-19.org.
• Teigen, Mari (2021). How the pandemic exposed the faultlines of gender inequality in Norway’s labour market https://genderingcovid-19.org/blogs/how-the-pandemic-exposed-the-faultlines-of-gender-inequality-in-norways-labour-market.
• Nadim, Marjan (2021). Rasismens konsekvenser.
• Nadim, Marjan (2021). Rasismens utbredelse.
• Enstad, Johannes Due (2021). Documenting Contemporary Antisemitism.
• Enstad, Johannes Due (2021). On the ideological and cultural diversity of current antisemitism. Right Now!. Vis sammendrag

  In May this year, the latest round of hostilities in the Israeli-Palestinian conflict set in motion a wave of antisemitic attacks targeting Jews in Europe and the US. A closer look at these incidents demonstrates the ideological and cultural diversity of current Jew-hatred. In order to understand this diversity, a broader historical perspective is helpful.

• Orupabo, Julia (2021). U/Synlig. Hverdagsrasisme i Norge.
• Dale-Olsen, Harald (2021). Firms’ mark-up, trade strategies and pay.
• Segaard, Signe Bock (2021). Det gode lokaldemokrati? Selvstyre, velferd og politisk tillit..
• Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo (2021). Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model. Vis sammendrag

  The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.

• Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo (2021). Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model. Vis sammendrag

  The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Holmås, Tor Helge (2021). Field experiments in voter mobilization among immigrants in the Norwegian 2017 parliamentary election. Vis sammendrag

  Abstract This paper reports on a randomized field experiment testing four different direct mail mobilization appeals among naturalized citizens in the 2017 Norwegian Parliamentary Elections. It replicates a set of field experiments done in the 2015 local elections in a more salient context and with a more motivated public. All four letters include a general encouragement to vote and practical information about voting. Three of the letters include an extra paragraph presenting different mobilization messages. They were: 1) a message guaranteeing ballot secrecy. 2) a message with consistent prescriptive and descriptive norms emphasizing the importance of immigrant participation and that participation has been increasing. 3) a message with inconsistent prescriptive and descriptive norms emphasizing the importance of immigrant participation but noting immigrant participation has been low. The fourth letter (the placebo letter) included only the general encouragement and practical information about voting. As in the 2015 experiments, all letters increased turnout both among citizens who were eligible for the first time to vote and among previously eligible naturalized citizens. The strongest effects is among new citizens eligible to vote for the first time where the norm consistent letter show an treatment effect of 3.78% points, while the guarantee of privacy message show an treatment effect of 3.38% points. Among previously eligible immigrant voters, there is an average treatment effect of 2.3% points from a baseline of 55.2% turnout. We also find a small spillover effect of 1.6% points increase in turnout within two-person households.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2021). Lønnsomt eller brysomt mangfold?.
• Føllesdal, Andreas; Lindberg, Maren Falch; Neupane, Sudan; Østbakken, Kjersti Misje; Harstad, Stine; Shah, Feroz Mehmood; Holme, Nathalie Linn Anikken; Hagtvet, Bernt & Næss, Petter (2021). Fulbrightprogrammet fyller 75 år. Khrono.no.
• Enstad, Johannes Due (2021). Kari Aga Myklebost, Jens Petter Nielsen og Andrei Rogatchevski (red.): The Russian Revolutions of 1917: The Northern Impact and beyond. Historisk Tidsskrift (Norge).  100(2), s 191- 193 . doi: 10.18261/issn.1504-2944-2021-02-12
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Norsk frivillighet og koronakrisen.
• Arnesen, Daniel (2021). Regional frivillighet som politikkområde: Innspill og refleksjoner.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Frivillighetens beredskap – i krise og «fredstid», samtale mellom Ingrid Stenstadvold Ross og Daniel Arnesen.
• Arnesen, Daniel (2021). Frivillig i krisetid - veien videre.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Utviklingstrekk i norsk frivillighet.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Koronakrisen og den norske frivilligheten.
• Arnesen, Daniel (2021). Forsøk med fritidskortordninger: Muligheter og utfordringer i innføringen av fritidskort.
• Arnesen, Daniel (2021). Pengegaver og innsamling under koronakrisen.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021, 22. februar). Digital innsamling som fenomen. [Radio].  Dagens, NRK P1.
• Arnesen, Daniel (2021, 26. januar). Sylvia Jacobsen møter samfunnsforsker Daniel Arnesen.. [Radio].  Dritt'n i Midt'n (podcast).
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Konsekvenser av koronakrisen for frivillig sektor - på kort og lang sikt.
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2021). Norway: Political Developments and Data in 2020. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. . doi: 10.1111/2047-8852.12325
• Thommessen, Julia Kirsebom; Zondag, Martin; Holm-Nilsen, Sverre; Holter, Katrine; Skulstad, Håkon; Graver, Hans-Petter & Arnesen, Daniel (2021, 15. juli). NNPF-bråket: Politiet trakk rusorganisasjon-kontingent rett fra lønna.  NRK.
• Steen-Johnsen, Kari (2021, 12. mars). Sosial og politisk tillit under pandemien. Et år etter at Norge stengte ned.. [Radio].  NRK Nyhetsmorgen.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Krenk? En samtale om unges ytringsrom i dag.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Hvordan vil sosiale medier prege valgåret 2021?.
• Haugsgjerd, Atle; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Beyer, Audun (2021). Misinformed or uninformed? A panel-study of how the use of social media as a news source influences political knowledge.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Den digitale valgkampen 2021.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Populisme og politisk kommunikasjon - kommentar til Toril Aalberg.
• Steen-Johnsen, Kari (2021). Tillit.
• Bergh, Johannes; Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Hva kan vi lære av valget i 2019?. Kommunal Rapport.
• Christensen, Dag Arne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Lokalvalget 2019: Et fremoverskuende valg?, I: Jo Saglie; Signe Bock Segaard & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202727840.  Kapittel 1.  s 9 - 25 Vis sammendrag

  This introductory chapter presents some general features of the Norwegian Local Election Study of 2019. First, we take a close look at the conditions that shaped the 2019 local elections, especially the municipal amalgamation reform. The number of municipalities – 428 at the time of the 2015 local elections – had been reduced to 356 for the 2019 elections, and as a result, many voters cast their votes in a new, merged political unit – yet prior to the actual merger’s implementation. Next, we briefly review the history of the Norwegian Local Election Studies and then present the chapters in the book. The subsequent sections include a more detailed description of the data material on which the book is based and the voter survey in particular. We conclude with some reflections on the way ahead for Norwegian local election research

• Schultz, Jessica; Lidén, Hilde & Paasche, Erlend (2021). Assessing vulnerability in Norwegian asylum practice:​ amplifying or displacing refugee rights?.
• Haugsgjerd, Atle & Linde, Jonas (2021). Vehicles of democratic dissatisfaction? Populist radical right electoral success and satisfaction with democracy in Europe 1976-2019.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Kvifor frivilligpolitikk i kommunane? Kommunal frivilligheitspolitikk og lokale organisasjonar.
• Jacobsen, Sigurd Eid; Andersen, Patrick Lie; Sletten, Mira Aaboen; Nordø, Åsta Dyrnes & Arnesen, Daniel (2021). Fritidsaktiviteter er ikke for «alle». Vårt land.
• Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Det er en lav andel kvinnelige professorer i Norge. Er diskriminering forklaringen?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Det er en vedvarende lav andel kvinnelige professorer i Norge. Og det er en utbredt oppfatning at en viktig grunn til det er at kvinners kompetanse blir nedvurdert. Har denne oppfatningen hold i forskningen? I høst publiserte vi sammen med nordiske kolleger resultatene fra studie der vi undersøkte spørsmålet ved hjelp av et eksperimentelt design. Vårt utvalg bestod av 775 vitenskapelig ansatte ved universiteter i Norden. De ble bedt om å vurdere kandidater til en fiktiv stilling som førsteamanuensis. Kandidatene hadde identiske kvalifikasjoner, men vi varierte hvilket kjønn deltageren vurderte. Vi hadde en hypotese om at menn ville vurderes som mer kompetente og mer ansettbare enn kvinner, basert på sosialpsykologisk teori og at kvinner er underrepresentert i toppen av akademia. Men det vi fant, var det stikk motsatte: De kvinnelige kandidatene ble vurdert som noe mer kompetente og noe mer aktuelle for ansettelse enn likt kvalifiserte menn. Betyr dette at vi kan skrinlegge alle tiltak for likestilling i akademia? Selvsagt ikke. Men vi advarer mot enkle henvisninger til forskjellsbehandling og nedvurdering av kvinner i tilsettingsprosesser. Det er ikke empirisk belegg for å påstå at dét er hovedforklaringen på den vedvarende lave andelen kvinnelige professorer.

• Haugsgjerd, Atle & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Innspill til debatten om strukturell rasisme: potensial, utfordringer og kritikk. Tidsskrift for samfunnsforskning.  62(1), s 78- 79 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-01-04
• Drange, Ida & Orupabo, Julia (2021). Er norsk akademia egentlig så mangfoldig?. Khrono.no.
• Orupabo, Julia (2021). Spranget fra hvem som er rasist, til når, hvor og hvordan. Tidsskrift for samfunnsforskning.  62(1), s 116- 120 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10 Fulltekst i vitenarkiv.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Strukturell rasisme på norsk. Klassekampen. Vis sammendrag

  Politidrapet på George Floyd i fjor ga Black Lives Matter-bevegelsen et globalt nedslagsfelt. Demonstrasjonene som ble arrangert over hele verden var solidaritetshandlinger og uttrykk for avsky mot politivold og strukturell rasisme i USA. Men de var også protester mot erfaringer med rasisme og diskriminering i egne samfunn: I Norge ble den offentlige debatten preget av at unge med synlig minoritetsbakgrunn delte erfaringer fra hverdagslivet med forskjellsbehandling, mistenkeliggjøring og stadige påminnelser om at de ikke egentlig hører til i det norske samfunnet. Som forsker på blant annet etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet er jeg ikke overrasket over at Black Lives Matter har resonans også her. Mange unge med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering, og særlig diskriminering i arbeidsmarkedet er svært godt dokumentert. Samtidig står bildet av strukturell rasisme i Norge i kontrast til en annen, mer optimistisk og ikke svakere dokumentert, side av det norske samfunnet, nemlig at etterkommere av innvandrere opplever en betydelig oppadstigende sosial mobilitet sammenlignet med sine foreldre. I motsetning til studier av rasisme og diskriminering peker forskningen på sosial mobilitet i retning av strukturell inkludering med velferdsstatens omfordelende institusjoner i en nøkkelrolle. Spørsmålet er da: Kan både strukturell eksklusjon og inklusjon finne sted samtidig? Er i så fall teorier om strukturell rasisme egnet for å fange inn dette motsetningsfylte bildet?

• Brekke, Jan-Paul & Beyer, Audun (2021). Everyone wants to leave. Examining possible effects of social media campaigns on migrants in transit..
• Barth, Erling; Schøne, Pål; Dale-Olsen, Harald & Østbakken, Kjersti Misje (2021). The rise and fall - labor demand during COVID-19.
• Teigen, Mari (2020). Ledet NORDICORE Webinar Gender Equality Policies in Academia. https://www.samfunnsforskning.no/core/nordicore/aktuelt/nyheter/webinarlikestillingspolitikk-i-akademia.html.
• Teigen, Mari (2020). Kjønnslikestilling: Endring, utfordringer, muligheter.
• Teigen, Mari; Reisel, Liza & Mustosmäki, Armi (2020). Gendered labour market (dis)advantages in Nordic Welfare States på Nordic Working Life Conference..
• Winsvold, Marte Slagsvold (2020). De svake stemmene – en ubrukt ressurs. Kommunal Rapport.
• Fredheim, Nanna Alida Grit (2020). Life, death or drugs: Actor framing power on the news media coverage.
• Steen-Johnsen, Kari (2020, 04. oktober). Kampen mot koronatiltakene.  Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar (2020). Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon. Vis sammendrag

  I dette paperet undersøker vi velgernes syn på politisk representasjon i lokalpolitikken. Basert på en representativ befolkningsundersøkelse gjennomført i forbindelse med det norske lokalvalget 2019, studerer vi velgernes oppfatning om politisk representasjon dels fra et holdningsperspektiv og dels fra et handlingsperspektiv. Holdningene avspeiler hvor viktige ulike former for representasjon oppfattes: kjønnsmessig, aldersmessig, etnisk, geografisk og partipolitisk representasjon. Spørsmålet om holdninger får konsekvenser for handling besvares ved å undersøke hva velgernes faktisk legger vekt på når de gir personstemme: Er det samsvar mellom velgernes vektlegging av representasjonsform og kjennetegn ved de kandidatene som velgerne gir personstemmer? Søkelyset settes særlig på geografi og lokal tilknytning ettersom lokalvalget i 2019 innebar at mange velgere skulle velge kommunestyrer til nye, sammenslåtte kommuner. Spørsmålet er om geografi var viktigere for disse velgere, enn for velgere som ikke på samme måte var direkte berørt av kommunesammenslåingene. Paperet er et utkast til et kapittel i den kommende boken fra den norske lokalvalgsundersøkelsen som er planlagt publisert sommeren 2021.

• Slagstad, Rune (2020). Politisk forvarsel om arbeiderpartistatens fall. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Slagstad, Rune (2020). Lektor Langdals historietime. Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2020). Ikkje redd for strid. Dag og Tid.
• Slagstad, Rune (2020). Metafysikk på norsk. Vårt land.
• Slagstad, Rune (2020). Unntakstilstand i vår tid. Klassekampen.
• Grødem, Anne Skevik (2020). Koronasituasjonen og økt bruk av digitale verktøy. Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere?.
• Grødem, Anne Skevik (2020). Koronasituasjon og økt bruk av digitale verktøy: Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere?.
• Bergsvik, Janna; Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2020). Explaining residential clustering of fertility.. SSB - Discussion papers.
• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Rommetvedt, Hilmar (2020). Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner.
• Winsvold, Marte; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Trust by default. What is political trust - and what is political distrust?.
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2020). Politisk avstand ved sametingsvalg.
• Fredheim, Nanna Alida (2020). Actor Framing Power on the News Media Coverage of Health Care Priority-Setting.
• Arnesen, Daniel (2020, 02. desember). Mye frivillig arbeid under korona. [Radio].  Studio 2.
• Arnesen, Daniel (2020, 16. oktober). Om godhetsregime, giverglede og dugnadsånd. [Radio].  Stangelle på Fredag.
• Arnesen, Daniel (2020). Født Fri-saken viser problemet med politiske hestehandler om statsstøtte til organisasjoner. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2020). Regjeringens krisepakke er dårlig tilpasset frivillighetens milliardtap. Forskersonen.no.
• Arnesen, Daniel (2020). Milliardtap for frivilligheten. Avisa Vårt land.
• Arnesen, Daniel (2020). Frivillige organisasjoner i møte med koronapandemien.
• Arnesen, Daniel (2020). Organisasjonslandskap i endring: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse?.
• Arnesen, Daniel (2020). Ung frivillighet og konsekvenser av korona for frivillig sektor.
• Arnesen, Daniel (2020). Konsekvenser av koronakrisen for det frivillige kulturlivet.
• Arnesen, Daniel (2020). Frivillighet i en storby: Kommune og frivillig sektor i Oslo.
• Arnesen, Daniel (2020). Medlemskap, deltakelse, barrierer: Status og trender.
• Arnesen, Daniel (2020). Norsk frivillighet i endring: Indikatorer, trender og utviklingstrekk.
• Arnesen, Daniel (2020). Endrede rammevilkår for frivillig sektor og konsekvenser av koronatiltakene.
• Arnesen, Daniel (2020). Finansiering av frivillighet: Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår.
• Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Kvinners akademiske kompetanse vurderes ikke dårligere enn menns – tvert imot. Khrono.no. Vis sammendrag

  Selv i likestillingslandet Norge er det fortsatt et godt stykke igjen til vi har kjønnslikestilling på professornivå. Tall fra i fjor viste at en snau tredel av norske professorer er kvinner, og de andre nordiske landene har lignende tall. Fra andre land har studier vist at kvinnelige professorer blir vurdert som mindre kompetente enn mannlige kolleger med lignende kvalifikasjoner. Kan en lignende kjønnsskjev vurdering av kvalifikasjoner og kompetanse påvirke ansettelsesprosessene på toppen av norsk akademia? En artikkel vi nylig har publisert i European Sociological Review tyder på at svaret er nei. Tvert imot kan det se ut som kvinnelige kandidater vurderes som noe mer kompetente og mer aktuelle for ansettelse til førsteamanuensisstillinger, sammenlignet med likt kvalifiserte menn.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2020). Norway: Political Developments and Data in 2019. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook.  59(1), s 279- 285 . doi: 10.1111/2047-8852.12301
• Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Et kjapt forskningsblikk: kommuner og frivillige organisasjoner.
• Engelstad, Fredrik (2020). Institutt for samfunnsforskning 70 år : Refleksjoner over noen lange linjer. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(3), s 273- 297 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-03-06 Fulltekst i vitenarkiv.
• Slagstad, Rune (2020). Om å få sosiologien på rett kjøl igjen. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(3), s 298- 303 . doi: 10.18261/ISSN.1505-291X-2020-03-07 Fulltekst i vitenarkiv.
• Ljunggren, Jørn; Steen-Johnsen, Kari & Andersen, Patrick Lie (2020). Social Inequality, Political Trust and Emotions.
• Haugsgjerd, Atle; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(4) . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-04-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Med utgivelsen av Capital in the Twenty-First Century i 2013, satte Thomas Piketty ulikhet på dagsordenen med en kraft som er få akademiske utgivelser forunt. Forskere, allment samfunnsinteresserte så vel som politikere, lærte om hvordan den økonomiske ulikheten i mange land har skutt i været de siste 30–40 årene til fordel for en svært liten minoritet av superrike. I sin siste bokutgivelse – Capital and Ideology fra 2019 – tar Piketty opp igjen tråden fra 2013-utgivelsen. Denne gangen utvider han perspektivet til de politiske og ideologiske strukturene som skaper og reproduserer ulikhet.Pikettys flerfaglige tilnærming til studiet av ulikhet – i kombinasjon med hans betydning for det akademiske og offentlige ordskiftet – gjør det naturlig for oss i TfS-redaksjonen å invitere til et symposium om hans siste bokutgivelse. I dette nummeret har vi derfor invitert tre nestorer innenfor norsk samfunnsforskning, statsviteren Øyvind Østerud, sosiologen Marianne Norli Hansen og samfunnsøkonomen Kalle Moene, til å reflektere rundt hva deres fag kan lære av Pikettys siste bok.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Frvillige organisasjoner og kommunen.
• Segaard, Signe Bock (2020, 14. oktober). Norges udenrigsminister: 'Vi er blevet hacket af Rusland'. [Internett].  Danmarks Radio.
• Segaard, Signe Bock (2020, 14. oktober). P1 Morgen - Norsk regering: Rusland står bag hackerangreb. [Radio].  Danmarks Radio (DR).
• Enstad, Johannes Due (2020). What is antisemitism?, In Anders Ravik Jupskås & Eviane Leidig (ed.),  Knowing what’s (far) right. A compendium.  C-REX Center for Research on Extremism, UiO.  Part I.  s 27 - 29
• Winsvold, Marte (2020). Hva betyr kommunale medvirkningsordninger for innbyggernes politiske tillit?, I: Signe Bock Segaard (red.),  Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-682-5.  4.  s 64 - 80
• Winsvold, Marte (2020). Lokalpolitikeres politiske tillit, I: Signe Bock Segaard (red.),  Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-682-5.  3.  s 36 - 63
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Pensjonsuttak og yrkesavgang – seniorers betraktninger om penger og tid.
• Bergh, Johannes (2020). Stemmerett for 16-åringer øker valgdeltagelsen senere i livet. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bergh, Johannes (2020). Hva kan 70 år med forskning på demokratiet fortelle oss?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Grødem, Anne Skevik (2020). Seniorenes tanker om pensjonisttilværelsen- hva forteller de oss om betingelsene for fortsatt yrkesaktivitet?.
• Grødem, Anne Skevik (2020). Yrkesaktiv etter 55 - Hva vet vi om individuell atferd og tilpasninger og hva virker av arbeidsgivers tiltak?.
• Segaard, Signe Bock (2020). Forord, I: Signe Bock Segaard (red.),  Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-682-5.  Forord.  s 5 - 6
• Segaard, Signe Bock (2020). Innledning, I: Signe Bock Segaard (red.),  Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-682-5.  Innledning.  s 9 - 18
• Segaard, Signe Bock (2020). Politisk tillit og demokratisk legitimitet.- Presentasjon av rapport og sentrale funn om politisk tillit.
• Steen-Johnsen, Kari (2020). Panelsamtale om det sosiologiske tillitsbegrepet.
• Steen-Johnsen, Kari (2020). Offentlighet og polarisering.
• Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2020). Addressing the ‘Boy Problem’ in Sweden and Norway: Evidence and Ideology.
• Orupabo, Julia & Ljunggren, Jørn (2020). Yrkesfag – en alternativ vei til integrering. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Orupabo, Julia; Ljunggren, Jørn; Hansen, Marianne Nordli & Figenschou, Tine Ustad (2020, 01. mai). Den moderne arbeiderklassen. 1 Mai med Manifest Tankesmie. [Radio].  P2.
• Nadim, Marjan (2020, 11. juni). Bergljot (22) vart hetsa: – Det er altfor mykje sånt i politikken. [Internett].  NRK.
• Nadim, Marjan (2020, 07. september). Å stå i drittstormen.  Universitas.
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2020). Erfaringer med mobbing og hatprat blant unge i Oslo.
• Østbakken, Kjersti Misje (2020). Where did all the routine workers go? Occupational mobility, labor market exits and wage Growth in the era of automation.
• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2020). Ulikhet i innvandrernes valgdeltakelse i Norge, I: Signe Bock Segaard (red.),  Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-682-5.  5.  s 81 - 95
• Strøm, Marte & Østbakken, Kjersti Misje (2020). Temporary work reform - effects on job probabilities and earnings.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Lokaldemokratiets legitimitet - tillit,deltakelse og ulikhet. Avsluttende drøftelse, I: Signe Bock Segaard (red.),  Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-682-5.  Kap. 6.  s 96 - 114
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Tilliten til politikerne faller mest blant dem som har minst av den. Aftenposten Viten.  s 24- 25
• Brochmann, Grete & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Er statsborgerpolitikk et godt redskap for integrasjon?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Regjeringens ferske vedtak om strengere språkkrav for å få norsk statsborgerskap skapte debatt før sommeren. I regjeringens motivasjon heter det at skjerpede krav vil føre til bedre integrering og mindre utenforskap. Professor Cecilie Hamnes og kolleger hevdet derimot i Bergens Tidende at regjeringen mangler belegg (og legitimitet) for denne reformen, og at økte språkkrav vil føre til dårligere integrasjon. I en nylig publisert artikkel hever vi blikket og spør om integrasjon av innvandrere egentlig er et mål for statsborgerlovgivningen overhodet.

• Schultz, Jessica; Lidén, Hilde & Wessmann, Helene (2020). Løsningen finnes allerede. Klassekampen.
• Segaard, Signe Bock (2020, 13. august). EKKO. Folkeavstemninger - sunt demokrati eller sant kaos? - Hva skjer hvis folkeavstemninger i Norge blir en regel og ikke et unntak? Blr det da mer demokrati - eller blir det bare mer kaos?. [Radio].  NRK P2.
• Beyer, Audun; Karlsen, Rune & Steen-Johnsen, Kari (2020). Social Media News Consumption and Political Surveillance Knowledge:Adding Motivation and Ability to the Equation.
• Østbakken, Kjersti Misje (2020). Where did all the routine workers go? Occupational mobility, labor market extis and wage growth in the era of automation.
• Haugsgjerd, Atle & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Kontinuitet og kontrovers i norsk samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(3), s 271- 271 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-03-05 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I år er det 60 år siden Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) ble etablert. Jubileet ble feiret med et spesialnummer (TfS nr. 1/2020), der vitenskapshistorikeren Fredrik Thue ga sin versjon av TfS’ opprinnelse og utvikling (Thue, 2020). 2020 er imidlertid også året for et annet viktig jubileum i norsk samfunnsvitenskap: Institutt for samfunnsforskning (ISF) fyller 70 år. ISF har siden etableringen av TfS i 1960 vært tidsskriftets eier og vertsinstitusjon. Som Thue skriver, reflekterte etableringen av TfS «en reorientering av instituttets program fra atferdsorientert ‘grunnlagsforskning’ til empirisk utforskning av det norske samfunnet» (Thue, 2020, s. 12). Dette faghistoriske symposiet kan ses som en oppfølging av jubileumsutgaven. Vi ser nærmere på etableringen og utviklingen av ISF og inviterer til ytterligere refleksjon over begrepene «problemorientert empirisme» og «opposisjonsvitenskap» som beskrivelser av samfunnsvitenskapenes tidlige faser i Norge.

• Steen-Johnsen, Kari (2020, 05. august). Nyhetsinnslag om sosial tillit under koronakrisen. [Radio].  NRK Nyhetsmorgen.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Correction to: Quality Differences of Public, For-Profit and Nonprofit Providers in Scandinavian Welfare? User Satisfaction in Kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations.  31(1), s 168- 168 . doi: 10.1007/s11266-020-00193-x
• Seeberg, Marie Louise; Aasen, Berit; Staver, Anne Balke & Lidén, Hilde (2020). Fra bosetting til voksenliv: enslige mindreårige flyktninger.
• Ellingsæter, Anne Lise; Hatland, Aksel; Haave, Per & Stjernø, Steinar (2020). Motsetningenes forening. Klassekampen.  s 14- 15
• Segaard, Signe Bock & Haugsgjerd, Atle (2020). Hvor mye tillit har vi til lokalpolitikken?. Kommunal rapport.
• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Aktivt medborgerskap i et pluralistisk samfunn. Hvordan kan ideelle og kommersielle velferdsaktører bidra?.
• Sivesind, Karl Henrik (2020). Idéburen välfärd i Norden och Europa. Var sker tillväxt och vilka är de institutionella tillväxtfaktorerna?.
• Steen-Johnsen, Kari (2020, 24. mars). Innslag om hamstring og tillit under Corona-krisen. NRK Nyheter. [Radio].  NRK.
• Steen-Johnsen, Kari (2020, 21. mars). Pandemier har forandret verden før. Hva blir endringene denne gangen?.  Aftenposten.
• Steen-Johnsen, Kari (2020, 16. mars). Nyhetsmorgen. Innslag om politisk og sosial tillit i kriser. [TV].  NRK.
• Segaard, Signe Bock (2020). Kulturfrivillighet. De frivilliges perspektiv.
• Segaard, Signe Bock (2020, 21. januar). P1 Morgen - Fremskridtspartiet trækker sig fra den norske regering. [Radio].  Danmarks Radio.
• Segaard, Signe Bock (2020, 20. januar). Orientering - Krise i den norske regering efter at Norge henter IS-kvinde og hendes to børn hjem. [Radio].  Danmarks Radio.
• Segaard, Signe Bock (2020, 18. januar). P1 Morgen. Regeringskrise i Norge. [Radio].  Danmarks Radio.
• Østbakken, Kjersti Misje (2020). Where did all the routine workers go? Occupational mobility, labor market exits and wage Growth in the era of automation.
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Foreldrepermisjon? Mer enn et familiespørsmål. Kommentar.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Pedersen, Axel West (2020). Tidsskrift for samfunnsforskning: 'Problemorientert empirisme' gjennom 60 år. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(1), s 5- 11 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-01-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Med dette nummeret markerer vi at det er 60 år siden TfS ble etablert. Tidsskriftet skulle bidra til å nå ambisjonene til det da ti år gamle Institutt for samfunnsforskning om å samle fag som sosiologi, statsvitenskap, filosofi og sosialpsykologi i en helhetlig kunnskapsproduksjon som var både samfunnsnyttig, samfunnskritisk og samfunnsreformatorisk. I de seks tiårene som har gått, har TfS hatt rollen som både «flaggskip» og «fellesfjøs» for norsk samfunnsforskning (jf. Gjestland, 2010) med publisering og formidling av norsk, empirisk basert samfunnsvitenskapelig forskning til en bredere offentlighet som viktigste varemerke. TfS har vært en arena for publisering av banebrytende norsk forskning og viktige debatter om aktuelle samfunnsspørsmål på tvers av disiplingrensene.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Local Elections and Voting in Norway.
• Flo, Yngve; Askim, Jostein; Vabo, Signy Irene; Fimreite, Anne Lise; Saglie, Jo; Aars, Jacob & Klausen, Jan Erling (2019). Følgjeforskingsprosjekt kommune- og regionreforma. Eit presentasjon for embetsverket i KMD.
• Arnesen, Daniel (2019). Mellom organisering, politikk og forvaltning: Paraplyorganisasjoner i Norge.
• Arnesen, Daniel (2019). Trender og utvikling i norsk frivillighet.
• Steen-Johnsen, Kari (2019, 17. november). Skal forske på ytre høyre på nett: aldri noen enkel oppgave å klassifisere aktører. [Internett].  Resett.
• Steen-Johnsen, Kari (2019). Ytre høyre på nett og samfunnets motstandskraft.
• Orupabo, Julia (2019). DEN IDEELLE AKADEMIKER - om spenningen mellom eksellens og likestilling i rekruttering til vitenskapelige stillinger.
• Orupabo, Julia (2019). HANDLING DIVERSITY, BUT STRIVING FOR EXCELLENCE: OPENING THE ‘BLACK BOX’ OF ACADEMIC RECRUITMENT.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Mediatization and implisit normativity in the study of immigration. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(1), s 84- 87 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-01-07
• Steen-Johnsen, Kari & Fladmoe, Audun (2019). Xenophobia and offensive speech targeting minorities. Evidence from two survey experiments in Norway..
• Frølich, Nicoline; Mangset, Marte; Teigen, Mari; Liestøl, Knut; Enli, Gunn & Christensen, Lina (2019, 11. oktober). Endelig likestilling? Ikke ennå.. [Tidsskrift].  Forskerforum.no.
• Mangset, Marte; Rasmussen, Erik Børve & Johannessen, Lars E. F. (2019). What can the new sociology of knowledge learn from the old?.
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2019). Reproducing elites through diversity talk. Judging merit in appointments to professorships in Norway..
• Mangset, Marte (2019). Hva betyr det å være del av eliten?.
• Mangset, Marte (2019). Akademisk kvalitet i kontekst.
• Mangset, Marte (2019). Rekruttering til akademia steg for steg..
• Mangset, Marte (2019). Gouverner ensemble. Collégialité dans la prise de décision en cabinet..
• Mangset, Marte (2019). Konstruksjonen av den kompetente akademiker. Om spenningen mellom eksellense og likestilling i rekruttering til akademiske stillinger.
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2019). Handling diversity, but striving for excellence..
• Mangset, Marte & Vassenden, Anders (2019). 'A-B-C, as easy as 1-2-3'? Towards a situational understanding of qualitative interviews..
• Mangset, Marte (2019). Comparative studies of knowledge and power. Bureaucratic elites, academic disciplines, evauation and valuation..
• Holden, Steinar; Brochmann, Grete; Calmfors, Lars; Holen, Elisabeth; Røed, Knut & von Simson, Kristine (2019). Tiltak for å øke sysselsettingen. Dagens næringsliv.
• Slagstad, Rune (2019). Forsvar for det politiske. Klassekampen. . doi: 25.05.2019
• Slagstad, Rune (2019). Liberalisme og populisme. Morgenbladet. . doi: 05.06.2019
• Slagstad, Rune (2019). Med KrF på Lenin-kurs. Vårt land. . doi: 15.08.2019
• Slagstad, Rune (2019). Bent Høies diktat til Oslo kommune. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). . doi: 11.10.2019
• Slagstad, Rune (2019). Demokratisk ustyrt. Morgenbladet. . doi: 15.11.2019
• Slagstad, Rune (2019, 15. november). -En politisk katastrofe.  Morgenbladet.
• Slagstad, Rune (2019, 15. november). Gir ikke opp Ullevål.  Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2019, 25. november). Ut mot styreleder Gjedrem. [Fagblad].
• Slagstad, Rune (2019, 06. desember). Åtvarar mot ein ny helseadel.  Dag og Tid.
• Slagstad, Rune (2019). Når den medisinske fagkunnskapen neglisjeres. Journalen: Medlemsblad for Oslo legeforening.
• Slagstad, Rune (2019). Protestantismens filosof. Vårt land. . doi: 20.12.2019
• Slagstad, Rune (2019). Langslet i norsk konservatisme. Morgenbladet. . doi: 01022019
• Slagstad, Rune (2019). Spillet om Ullevål sykehus. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). . doi: 14.06.2019
• Sivesind, Karl Henrik (2019). Nye tall om ideelle velferd og frivillig sektor.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Family policies and practices in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Hva sier opinionen?.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkearbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted fra barns perspektiv.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted fra barns perspektiv.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Fedrekvote og likestilling. Naturlige eksperimenter i norsk kontekst..
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted. Barns perspektiver og utfyllende kunnskap..
• Grødem, Anne Skevik (2019). Velferd og migrasjon i skandinaviske sosialdemokraters partiprogrammer.
• Reisel, Liza (2019). Hvorfor velger ungdom fortsatt kjønnsdelt? Om kjønn, status og utdanningsvalg.
• Reisel, Liza (2019). Betydningen av kjønn for ungdommers utdanningsvalg.
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje & Barth, Erling (2019). The Equality Hurdle: Resolving the Welfare State Paradox of Gender Segregation.
• Reisel, Liza (2019). Understanding Stability and Change in the Gender Segregated Labour Market.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Private, ideelle barnehager har de mest fornøyde foreldrene. Aftenposten Vitenskap.
• Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale & Terum, Lars Inge (2019). Trygd i aktiveringens tid. KAI-kronikken.
• Skarpenes, Ove; Hestholm, Roger Ivan; Mangset, Marte & Gulliksen, Geir (2019). Middelklassen i Norge – likhetsbejaende eller maktkåt?.
• Arnesen, Daniel (2019). Frivillighet i endring: Trender og implikasjoner.
• Arnesen, Daniel (2019). Volunteering in Scandinavia: Developments and the Characteristics of Volunteers.
• Godøy, Anna Aasen; Haaland, Venke Furre; Huitfeldt, Ingrid Marie Schaumburg & Votruba, Mark E (2019). Impacts of hospital wait time on patient health and labor supply. Discussion papers.  (No. 919)
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner.
• Arnesen, Daniel (2019). Organisasjonene og det offentlige: Endringer i forholdet mellom frivillig sektor og staten.
• Arnesen, Daniel (2019). Frivillig sektors samfunnsrolle, organisering og selvforståelse.
• Bevelander, Pieter; Erdal, Marta Bivand; Brochmann, Grete; Bech, Emily Cochran; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Mouritsen, Per (2019). Infödda och invandrade ense om krav för medborgarskap. Dagens nyheter. Vis sammendrag

  Skillnaderna är små mellan olika gruppers syn på vilka krav som bör ställas för medborgarskap i skandinaviska länder. Detta trots stora skillnader i politik och debatt mellan länderna. Vår undersökning visar att infödda och invandrare menar att det bör ställas tydliga krav på språkkunskap, samhällsförståelse och deltagande i arbetslivet.

• Brochmann, Grete; Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Statsborger i Skandinavia – hvem bør få innpass?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Hvor høye krav bør det stilles for å få statsborgerskap i Skandinavia? Og er det forskjell i holdninger til dette mellom majoritetsbefolkningen, innvandrere og etterkommere? Den første skandinaviske surveyen som undersøker disse spørsmålene, viser forbausende små forskjeller på tvers av land og grupper til tross for polarisering av både politikk og debatt i regionen.

• Quillian, Lincoln & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Do Some Countries Discriminate More than Others?. NCCR on the move - blog. Vis sammendrag

  Studies document the persistence of ethnic and racial discrimination in labor markets. But how does discrimination differ across contexts and groups? Drawing on findings from 97 field experiments of racial and ethnic discrimination in hiring, including over 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America, our study finds significant discrimination against non-white natives in all countries as well as large differences in levels of discrimination across countries.

• Sivesind, Karl Henrik (2019). Om ideelle velferdsaktører og endringer på feltet.
• von Simson, Kristine (2019). Effekter av arbeidsmarkedstiltak - norske erfaringer.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Trender i frivillighet og samskaping.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Selv om etterkommernes utdanning og yrkesdeltagelse på mange måter er en suksesshistorie, skjuler det seg en betydelig variasjon både mellom grupper og innad i dem: Etterkommere av innvandrere er overrepresentert både i ‘toppen’ og i ‘bunnen’ sammenlignet med majoriteten på samme alder. Å få grep om årsakene til begge deler er avgjørende for å forstå de langsiktige virkningene av innvandring til Norge.

• Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte Slagsvold & Solheim, Øyvind Bugge (2019). Bør vi blokkere sosiale medier etter terrorangrep?. Morgenbladet.
• Solheim, Øyvind Bugge (2019, 05. mai). Ordene som teller.  Morgenbladet.
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). Hva er tillit?. sosiologen.no.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp – En kvalitativ undersøkelse av brukere og ansatte.
• Steen-Johnsen, Kari (2019). Utfordringer for offentlighet og ytringsfrihet i dagens Norge.
• Steen-Johnsen, Kari (2019). Offentligheten som rom for frie uttrykk.
• Sundet, Vilde Schanke; Ihlebæk, Karoline Andrea & Steen-Johnsen, Kari (2019). 20 år med digital mediekrise. Dagens næringsliv.
• Pedersen, Axel West (2019). Velferdsstat og fordeling mellom generasjoner.
• Pedersen, Axel West (2019). Pensjonsreformen åtte år etter - dilemma og veivalg.
• Pedersen, Axel West (2019). The price of sustainability.

Se alle arbeider i Cristin