Publikasjoner

• Reisel, Liza; Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2018). Transnational schooling among children of immigrants in Norway: The significance of Islam, In Mehdi Bezorgmehr & Philip Kasinitz (ed.),  Growing up Muslim in Europe and the United States.  Routledge.  ISBN 978-1-138-24216-6.  8.  s 153 - 171
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje & Attewell, Paul (2018). Dynamics of Claims Making and Gender Wage Gaps in the United States and Norway. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. . doi: https://doi.org/10.1093/sp/jxy019 Vis sammendrag

  This paper compares claims making and gender wage gaps in the United States and Norway, and asks how public sector employment moderates the association between gender segregation and the gender gap in wages in the two countries. Using nationally representative data and hierarchical linear modeling, we analyze gender wage gaps within and between job types. The analyses show that job types heavily concentrated in the public sector, effectively insulated from regular market dynamics, have small if any gender wage gaps. Drawing on relational inequality theory, we argue that this results from the absence of opportunities for individual level claims making.

• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2018). Mediated Agency, Blame Avoidance and Institutional Responsibility: Government Communication in a Personalised Media Landscape. Scandinavian Political Studies.  41(2), s 210- 232 . doi: 10.1111/1467-9477.12117
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2018). En rask eller lang og kronglete vei til topps? Næringslivslederes karriereforløp. Søkelys på arbeidslivet.  35(1-2), s 96- 110 . doi: 10.18261/issn.1505-7989-2018-01-02-06
• Enjolras, Bernard (2018). The road ahead: a policy agenda for the third sector in Europe, In Bernard Enjolras; Lester Salamon; Karl Henrik Sivesind & Annette Zimmer (ed.),  The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-71473-8.  6.  s 161 - 176
• Solheim, Øyvind Bugge (2018). Right-wing Terrorism and Out-group Trust: The Anatomy of a Terrorist Backlash. Terrorism and Political Violence. . doi: 10.1080/09546553.2018.1457526 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Terrorist attacks often lead to public backlashes. Following the attacks on July 22, 2011 in Norway, Norwegians showed support for democratic values such as “openness,” “democracy,” and “tolerance” in the public debate and in the commemorations across the country. They also reported higher out-group trust. This paper explores two possible reasons for this increase in trust using a unique panel fielded before and right after the attacks. The first is that cognitive disso- nance led people to dissociate from the terrorist and his ideology. The second is that the increase in trust was a response to the public backlash after the attacks. The increase in trust was not caused by cognitive dissonance. Rather, people who were already positive towards immigration, or who saw positive effects of the attacks, became more trusting than others did, and Progress Party supporters increased their trust less than others. These findings are interpreted as a response to the attacks and the political characteristics of the backlash. The study concludes by discussing implications for our understanding of the different consequences of attacks for the ter- rorists’ imagined constituencies and for the broader public.

• Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari; Folkestad, Bjarte & Ødegård, Guro (2018). Changing patterns of volunteering and participation, In Bernard Enjolras & Kristin Strømsnes (ed.),  Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway.  Springer.  ISBN 9783319772639.  Kapittel 2.  s 25 - 65
• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare State. International Migration Review. . doi: 10.1177/0197918318765168 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article explores how immigrant niches have emerged within two traditional working-class industries in Norway. Drawing on extensive case studies in urban and coastal areas, we analyze how employers perceive the availability and desirability of native-born and immigrant workers and discuss how these perceptions are related to underlying changes in the structure of employment. The article contributes to the literature by developing a general model of the formation of immigrant niches as well as pointing out the context-specific institutional conditions that explain how and why such niches emerge in the first place.

• Enjolras, Bernard & Sivesind, Karl Henrik (2018). The roles and impacts of the third sector in Europe, In Bernard Enjolras; Lester Salamon; Karl Henrik Sivesind & Annette Zimmer (ed.),  The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-71473-8.  4.  s 95 - 124 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This chapter addresses the socioeconomic impact of the third sector in Europe. Overall, the available empirical results based on existing data remain inconclusive, mainly due to the poor quality of available data about the third sector and volunteering in Europe. Third sector impact (TSI) means direct or indirect, medium- to long-term consequences of the distinctive features of volunteering or of the third sector organizations (TSOs) on individuals or on the community, ranging from neighborhoods to society in general. Through an exhaustive review of existing empirical research, a series of domains of impact are investigated, including well-being and quality of life, innovation, civic engagement, empowerment, advocacy and community building, and human resource development. To be sure, there is evidence that political engagement increases because of volunteering. In addition, volunteers appear to have better health and a greater sense of well-being than nonvolunteers do, but it seems more likely that persons with these attributes are more likely to volunteer than that volunteering fosters health and wellbeing. Among the unemployed, volunteering improves mental health and well-being, but only when there are generous welfare benefits. Important questions about the impact of the third sector remain, however, and the chapter concludes with a call for a more systematic empirical effort to assess these impacts.

• Enjolras, Bernard (2018). Introduction, In Bernard Enjolras; Lester Salamon; Karl Henrik Sivesind & Annette Zimmer (ed.),  The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-71473-8.  1.  s 1 - 5 Fulltekst i vitenarkiv.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Gulbrandsen, Trygve Jens; Nordø, Åsta Dyrnes & Enjolras, Bernard (2018). An Organizational Landscape in Transformation, In Bernard Enjolras & Kristin Strømsnes (ed.),  Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway.  Springer.  ISBN 9783319772639.  Chapter 3.  s 67 - 116 Vis sammendrag

  This chapter looks at changes in the population of associations, organization structures, and patterns of collaboration with other organizations, businesses, and the public sector, harnessing data from several censuses and surveys conducted among national and local voluntary organizations in Norway from 1980 to 2013. The purpose is to provide an empirical overview of changes in the voluntary sector since the 1980s and assess how the processes of individualization, immigration, digitalization, and development of New Public Management (NPM) have affected the structural features of the Norwegian voluntary sector and transformed the popular movement model that has been dominant in Norway since the 1840s. The organizational landscape at the local level has been transformed resulting from an increased local community orientation related to the decline of the popular movements. At the national level, there is a significant increase in public interest organizations and no decline in traditional organizations. The findings support the thesis of a weakening of the hierarchical organizational model, seen from both the local and national levels, resulting in a development toward a two-tiered organizational society. However, there is also an array of evidence pointing toward an increasing prevalence of network-based communication as an alternative to a hierarchical structure and as a means of linking members and decision-makers in national organizations as well as local organizations.

• Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (2018). The Reconfiguration of the Norwegian Voluntary Sector, In Bernard Enjolras & Kristin Strømsnes (ed.),  Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway.  Springer.  ISBN 9783319772639.  Chapter 5.  s 165 - 185
• Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (2018). The Transformation of the Scandinavian Voluntary Sector, In Bernard Enjolras & Kristin Strømsnes (ed.),  Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway.  Springer.  ISBN 9783319772639.  Chapter 1.  s 1 - 24
• Orupabo, Julia (2018). Cultural Stereotypes and Professional Self-Socialisation in the Transition from Education to Work. Journal of Education and Work. . doi: doi:10.1080/13639080.2018.1459513
• Beyer, Audun & Figenschou, Tine Ustad (2018). Media hypes and public opinion. Human interest frames and hype fatigue, In Peter Vasterman (ed.),  From Media Hype to Twitter Storm. News Explosions and Their Impact on Issues, Crises and Public Opinion.  Amsterdam University Press.  ISBN 9789462982178.  11.  s 249 - 266
• Oksanen, Atte; Kaakinen, Markus; Minkinen, Jaana; Räsänen, Pekka; Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2018). Perceived societal fear and cyberhate after the November 2015 Paris Terrorist Attacks.. Terrorism and Political Violence. . doi: 10.1080/09546553.2018.1442329 Fulltekst i vitenarkiv.
• Grødem, Anne Skevik; Hagelund, Anniken; Hippe, Jon Mathias & Trampusch, Christine (2018). Beyond coverage: the politics of occupational pensions and the role of trade unions. Introduction to special issue. Transfer - European Review of Labour and Research.  24(1), s 9- 23 . doi: 10.1177/1024258917747842 Fulltekst i vitenarkiv.
• Hernæs, Øystein Marianssønn; Markussen, Simen & Røed, Knut (2018). Television, Cognitive Ability, and High School Completion. The Journal of human resources. . doi: 10.3368/jhr.54.2.0316.7819R1 Vis sammendrag

  We exploit supply-driven heterogeneity in the expansion of cable television across Norwegian municipalities to identify developmental effects of commercial television exposure during childhood. We find that higher exposure to commercial television reduces cognitive ability and high school graduation rates for boys. The effects appear to be driven by consumption of light television entertainment crowding out more cognitively stimulating activities. Point estimates suggest that the effects are most negative for boys from more educated families. We find no effect on high school completion for girls, pointing to the growth of non-educational media as a factor in the widening educational gender gap.

• Pedersen, Axel West; Hippe, Jon Mathias; Grødem, Anne Skevik & Sørensen, Ole Beier (2018). Trade unions and the politics of occupational pensions in Denmark and Norway. Transfer - European Review of Labour and Research.  24(1), s 109- 122 . doi: 10.1177/1024258917748873 Vis sammendrag

  Around 1990, trade unions in both Norway and Denmark moved away from their previous hostile stance, and started actively to promote occupational pensions. Over time, full coverage of occupational pensions was achieved in both countries, yet with different scopes, degrees of risk-sharing and modes of governance. Why did both countries go through similar institutional changes, and why were the outcomes still so different? The roads to full coverage were different: In Denmark, this was achieved through wage bargaining; in Norway, through mandating. Denmark developed far more collectivistic schemes than Norway, but recent developments indicate convergence: efforts are being made in Norway to develop encompassing schemes more similar to the Danish ones, while the Danish system appears to be moving in a more individual direction. In both countries, strong trade union branches have at critical junctures forged alliances with their employer counterparts at the expense of trade union solidarity. Both mandatory and negotiated schemes thus have the potential to be sources of solidarity as well as of self-interest within the union movement.

• Drange, Ida & Orupabo, Julia (2018). Lær meg å bli ansettbar. Refortolkninger av etnisitet i et karrierekurs. Norsk sosiologisk tidsskrift.  2(2), s 111- 126 . doi: 2535-2512-2018-02-01
• Halvorsen, Elin & Pedersen, Axel West (2018). Closing the gender gap in pensions: A microsimulation analysis of the Norwegian NDC pension system. Journal of European Social Policy. . doi: 10.1177/0958928717754296 Fulltekst i vitenarkiv.
• Brekke, Jan-Paul & Staver, Anne (2018). The renationalisation of migration policies in times of crisis: the case of Norway. Journal of ethnic and migration studies.  s 1- 19 . doi: 10.1080/1369183X.2018.1433026 Vis sammendrag

  ABSTRACT Securing collective action in the field of asylum regulation is high on the European political agenda. In this article, we look at one country’s partial pullback from the regional cooperation during the high influx of asylum seekers in 2015. We use Norway as a case to analyse the challenges to common European asylum regulations and the drivers of a region-wide tendency of what we call renationalisation. Against this background, we seek to contribute to the discussion on the dynamics of Europeanisation and the future of the Common European Asylum System. While the Europeanisation of migration policies has been well covered in the literature, tendencies of renationalisation have been less so. To contribute to the knowledge base, we create a typology of the drivers of renationalisation. These drivers include necessary political and institutional preconditions, resource limitations, triggers, expectations and aspects of time.

• Birkelund, Gunn Elisabeth; Chan, Tak Wing; Ugreninov, Elisabeth; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Rogstad, Jon (2018). Do terrorist Attacks Affect Ethnic Discrimination in the Labour Market? Evidence from Two Randomised Field Experiments. British Journal of Sociology. . doi: 10.1111/1468-4446.12344 Vis sammendrag

  Terrorist attacks are known to influence public opinion. But do they also change behaviour? We address this question by comparing the results of two identical randomized field experiments on ethnic discrimination in hiring that we conducted in Oslo. The first experiment was conducted before the 2011 terrorist attacks in Norway; the second experiment was conducted after the attacks. In both experiments, applicants with a typical Pakistani name were significantly less likely to get a job interview compared to those with a typical Norwegian name. But the ethnic gap in call‐back rates were very similar in the two experiments. Thus, Pakistanis in Norway still experienced the same level of discrimination, despite claims that Norwegians have become more positive about migrants after the far‐right, anti‐migrant terrorist attacks of 2011.

• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2018). The spy who loved me? Cross-partisans in the core executive. Public Administration.  96(2), s 243- 258 . doi: 10.1111/padm.12392
• Barth, Erling; Davis, James Creece & Freeman, Richard (2018). Augmenting the Human Capital Earnings Equation With Measures of Where People Work. Journal of Labor Economics.  36, s S71- S97 . doi: 10.1086/694187 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We augment standard log earnings equations for workers in US manufacturing with variables reflecting measured and unmeasured attributes of their employer. Using panel employee-establishment data, we find that establishment-level employment, education of coworkers, capital equipment per worker, and firm-level R&D intensity affects earnings substantially. Unobserved characteristics of employers captured by employer fixed effects also contribute to the variance of log earnings, although less than unobserved characteristics of individuals captured by individual fixed effects. The observed and unobserved measures of employers mediate the effects of individual characteristics on earnings and increase earnings inequality through sorting of workers among establishments

• Hardoy, Ines; Mastekaasa, Arne & Schøne, Pål (2018). Immigrant concentration and student outcomes in upper secondary schools: Norwegian evidence. European Societies: The Official Journal of the European Sociological Association.  20(2), s 301- 321 . doi: 10.1080/14616696.2017.1402120 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We analyse the effects of immigrant concentration on two measures of native students’ outcomes in upper secondary schools in Norway, completion and exam grades. Administrative data for full cohorts of new students 2002-2008 are employed. To take into account potential selection effects, we rely mainly on models with fixed school and educational programme effects. The analyses present a consistent picture: Immigrant concentration seems to have no effect on either school completion or grades. Sensitivity analyses provide further evidence that these results hold across subsamples and when various methodological problems are addressed. Our results do not lend support to policies aimed to redistribute immigrants’ students more evenly across schools.

• Barth, Erling & Ognedal, Tone (2018). Tax evasion in firms. Labour.  32(1), s 23- 44 . doi: 10.1111/labr.12111
• Knutsen, Carl Henrik & Rasmussen, Magnus (2018). The Autocratic Welfare State: Old-Age Pensions, Credible Commitments, and Regime Survival. Comparative Political Studies.  51(5), s 659- 695 . doi: 10.1177/0010414017710265 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In this article, we argue that autocratic regimes are no less likely than democracies to adopt old-age pensions, although autocratic programs are less universal in their coverage. Our theoretical argument focuses on the strong incentives that autocratic regimes have for enacting and maintaining such programs to ensure regime survival. Autocratic pension programs can be considered club goods that (a) are targeted to critical supporting groups and (b) solve credible commitment problems on promises of future distribution, thereby mitigating probability of regime breakdown. We test three implications from the argument, drawing on a novel dataset on welfare state programs and including 140 countries with time series from the 1880s. First, we find that autocracies are no less likely than democracies to have old-age pension programs. But, second, autocracies have less universal pension programs than democracies. Third, pension programs effectively reduce the probability of autocratic breakdown.

• Thorbjørnsrud, Kjersti & Figenschou, Tine Ustad (2018). Consensus and dissent after terror: Editorial policies in times of crisis. Journalism - Theory, Practice & Criticism.  19(3), s 333- 348 . doi: 10.1177/1464884916657519 Vis sammendrag

  This article analyses the role of central editors in constructing a national debate in the Norwegian media after the 2011 Oslo terror attacks. A broad literature has documented that after crisis, mainstream media move away from their everyday critical function to a ritual type of journalism that fosters adherence to shared values and support for national authorities. Based on in-depth interviews with debate editors, this article analyses how this type of national crisis discourse is substantiated and guarded through editorial decisions and policies. Second, it gives insights into how changes in the perceived climate of opinion and increasingly vocal critical voices gradually affect editorial practices and challenge consensus. Theoretically, the article combines perspectives from a critical approach (the media as channels for political authorities during crisis) and a cultural approach (the media as constitutive for resilience and recovery) to contribute to the understanding of crisis journalism in a multi-platform, multi-directional media landscape.

• Segaard, Signe Bock (2017). Les écoles privées en Scandinavie. Réglementation publique et fragmentation. Revue internationale d'éducation Sèvres.  (76), s 103- 114 Vis sammendrag

  Les écoles privées en Scandinavie. Réglementation publique et fragmentation

• Selle, Per & Sivesind, Karl Henrik (2017). Voluntary Organizations in the Nordic Countries, In Klaus Petersen; Stein Kuhnle; Yoko Otsuka; Pauli Kettunen & Akio Kamiko (ed.),  The Nordic Welfare Model: Still Sustainable? Five Exceptions and Policy Cooperation.  Minerva Shobou.  ISBN 978-4-623-07535-5.  chapter 12.
• Slagstad, Rune (2017). Pedagogikkens vekst - og fall?. Norsk pedagogisk tidsskrift.  101(4), s 283- 304
• Grødem, Anne Skevik & Hatland, Aksel (2017). Family and Working Life in the Nordic Countries, I: Klaus Petersen; Stein Kuhnle; Yoko Otsuka; Pauli Kettunen & Akio Kamiko (red.),  The Nordic Welfare Model: Still Sustainable? Five Exceptions and Policy Cooperation.  Minerva Shobou.  ISBN 978-4-623-07535-5.  Kapittel 10.
• Cools, Sara; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2017). Forskyvninger i skolestart: Hvilken rolle spiller kjønn og sosial bakgrunn?. Søkelys på arbeidslivet.  34(4), s 273- 289 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Regelen i norsk skole er at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. Vi ser på mønsteret i utsatt og fremskutt skolestart etter kjønn og foreldrenes utdanning. Gutter født i siste kvartal av året har 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt skolestart enn jenter, mens gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for fremskutt skolestart enn jenter. Barn av foreldre med høyere utdanning har lavere sannsynlighet for utsatt og høyere sannsynlighet for fremskutt skolestart. Utsatt (fremskutt) skolestart er negativt (positivt) korrelert med antall grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole.

• Albertini Früh, Elena; Rachedi, Zineb & Lidén, Hilde (2017). "Avoir un enfant différent dans un pays où on est différent". Une étude des familles immigrées en Norvège. Enfances Familles Générations.  (28) . doi: 10.7202/1045030ar
• Dale-Olsen, Harald (2017). Labour demand and supply changes in Norway following an imposed harmonization of geographically differentiated payroll-tax rates. Labour. . doi: 10.1111/labr.12119 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The payroll-tax is an important source for public financial revenues. Utilising Norwegian population-wide linked-employer-employee register-data for 2001-2012 while exploiting the harmonizing of the geographically-differentiated payroll-tax imposed by the EU, I show that payroll-tax increases are shifted onto workers’ hourly wages thus reducing these. Annual earnings also drop as the payroll-tax grows. Neither unemployment nor employment levels are affected in the short-run, but the payroll-tax levels and the number of sick leave days appear positively correlated. In the long run, entry into retirement and DI rolls increase. Thus the tax hike induces the withdrawal of workers from the labour force.

• Finseraas, Henning; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2017). Labor market competition with immigrants and political polarization. Quarterly Journal of Political Science.  12(3), s 347- 373 . doi: 10.1561/100.00016109 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The political consequences of economic globalization has lately been fiercely debated across Europe and the United States, including the role of labor immigration. In this paper we study the party choices of voters facing labor market competition from immigration. To identify the effect of labor market competition we introduce the national skill cell approach, which is designed to isolate a direct partial effect of immigrant competition. By access to detailed, population-wide, administrative data, we get precise measures of Norwegian voters' exposure to competition, and we relate this measure to voting behavior in five national elections. We find a polarizing effect of immigration among voters experiencing negative wage effects of immigration. The polarization points to the existence of a protectionist and a compensatory response, and we propose that predetermined ideological convictions determine the response.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2017). Elite ambiguity towards internationalization? The case of Norway. Corvinus journal of sociology and social policy.  8(3S), s 39- 54 . doi: 10.14267/cjssp.2017.3S.03 Fulltekst i vitenarkiv.
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2017). Rise and fall of elites: Professionals as movers?. European Societies: The Official Journal of the European Sociological Association. . doi: 10.1080/14616696.2017.1390144 Vis sammendrag

  A significant topic within elite research deserving more attention is the issue of the “rise and fall of elites”. This subject addresses changes in the composition of elites, the emergence of new elites and the decline of established ones, and covers questions like: In what ways do particular groups climb to elite power and status? What may explain the rise of new elite groups? In this paper, the focus is upon the role of professionals in the processes of elite ascent (and descent). Most holders of elite positions are professionals. This fact invites to draw on approaches within the professions literature to explain the rise of elites. This paper presents three empirical cases of elite ascent in Norway – the rise of economists, communication practitioners and public accountants. The three historical cases demonstrate that the professionals themselves actively sought to promote their expertise, and to expand their occupational territory. Nonetheless, the professionals’ own efforts to obtain collective advancement contributed to a lesser degree to their elite ascent than more fundamental economic and political changes in the Norwegian society.

• Hardoy, Ines; Røed, Knut; von Simson, Kristine & Zhang, Tao (2017). Effekter av arbeidsmarkedspolitikk rettet mot ungdom i Nord-Europa – en meta-analyse. Søkelys på arbeidslivet.  34(3), s 167- 181 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-03-02 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Vi setter sammen resultater fra flere studier i en syntetisk database og gjennomfører en såkalt meta-analyse for å gi et sammenfattende bilde av effekter av arbeidsmarkedstiltak rettet mot ungdom. I alt inngår 425 effektestimater fra 44 forskjellige forskningsarbeider fra Finland, Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia i meta-analysen. Våre konklusjoner bekrefter at opplæringstiltak, lønnstilskudd og forsterket aktivering er forbundet med mer positive effektestimater enn arbeidspraksis og sysselsettingstiltak i offentlig sektor.

• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Ethnicity as skill: Immigrant employment hierarchies in Norwegian low-wage labour markets. Journal of ethnic and migration studies. . doi: 10.1080/1369183X.2017.1388160 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Immigrants are often concentrated in particular, often low-waged, segments of the labour market and employers tend to assume that immigrants posit (soft) skills which make them particularly suited for specific tasks. Less scholarly attention has been given to the real and perceived content of these skills and how employers may shift their view over time. We contribute to the literature by examining changing ethnic employment hierarchies in two immigrant-intensive labour markets in Norway. Drawing on qualitative data from the hotel and fish processing industries, we describe, first, how different ethnic groups are allocated into specific jobs forming a clear hierarchy in the eyes of employers, and, second, how employers’ preferences for particular groups change as new immigrants enter the labour market. Theoretically, we develop the concept of ‘ethnicity as skill’, which points to the tendency among employers to equate ethnic group membership with a set of informal qualifications.

• Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2017). Shared residence among parents living apart in Norway. Family Court Review.  55(4), s 556- 571 . doi: 10.1111/fcre.12304 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Over the last decade there has been a dramatic increase in shared residence for children among parents living apart in Norway, and a related shift away from mother sole custody. Currently, 3 in 10 children in separated families have shared residence, compared to less than 10% at the beginning of the century. This likely reflects several factors, including more symmetrical parenting practices in intact families in Norway and policy measures that promote a more equal division of practical care and economic provision among separated parents. Shared residence is most widespread among those from high socioeconomic backgrounds. Parents with shared residence generally report better cooperation and less conflict than sole custody parents and also more gender-equal caring practices prior to separation.

• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2017). Does Involved Fathering Produce a Larger Total Workload for Fathers Than for Mothers? Evidence from Norway. Family Relations.  66(July), s 468- 483 . doi: 10.1111/fare.12264 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Objective: To compare mothers’ and fathers’total workloads within couples with different work-time arrangements in a social democratic welfare state (Norway) and explore possible changes in the 1990s and 2000s. Background: Women’s double workload in families with two full-time jobs has been well documented. However, some argue that fathers,too, may experience the double burden of market and domestic work as they become more involved in parenting. Method: The data are from the Norwegian Time Use Surveys conducted in 1990, 2000,and 2010 among representative samples of the adult population. A subsample of coupled other-sex-parents with at least one child younger than age 20 years were used in the present study. Total workload is the sum of paid and unpaid work activities reported in a time diary. Standard multivariate ordinary least square regressions were used to explore gender differences. Results: Full-time work for both parents entailed approximately equal total workloads for fathers and mothers. However, fathers’ total workload exceeded mothers’ in full-time and part-time couples with school-aged children. Conclusion: Despite equal total workloads and reduced specialization, mothers still do less paid work and more family work than fathers in couples where both work full-time in Norway. This is partly related to the gender-segregated labor market. In full-time and part-time couples With school-aged children, fathers’ longer working hours are not fully offset by more family work for mothers. Implications: Work–family reconciliation policies promoting mothers’ employment and fathers’ family work may have the potential to reduce gender imbalances in parent’s total workloads and moderate gendered specialization patterns.

• Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2017). Tillit til velferdstjenester? Innvandrerforeldre med barn med spesielle behovs møter med hjelpeapparatet. Tidsskrift for velferdsforskning.  20(3), s 191- 208 . doi: 10.18261/issn.2464-3076-2017-03-02 Fulltekst i vitenarkiv.
• Finseraas, Henning & Kotsadam, Andreas (2017). Does personal contact with ethnic minorities affect anti-immigrant sentiments? Evidence from a field experiment. European Journal of Political Research.  56(3), s 703- 722 . doi: 10.1111/1475-6765.12199 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article explores the causal effect of personal contact with ethnic minorities on majority members’ views on immigration, immigrants’ work ethics, and support for lower social assistance benefits to immigrants than to natives. Exogenous variation in personal contact is obtained by randomising soldiers into different rooms during the basic training period for conscripts in the Norwegian Army's North Brigade. Based on contact theory of majority–minority relations, the study spells out why the army can be regarded as an ideal contextual setting for exposure to reduce negative views on minorities. The study finds a substantive effect of contact on views on immigrants’ work ethics, but small and insignificant effects on support for welfare dualism, as well as on views on whether immigration makes Norway a better place in which to live.

• Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Stemmerett for 16-åringer - rettighet eller opplæringsprosjekt? Mediedekningen av forsøket med nedsatt stemmerettsalder, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kap. 14.  s 243 - 265 Vis sammendrag

  I kapitlet undersøkes lokalpressens dekning av forsøket med nedsatt stemmerettsalder. Analysen viser at forsøket fikk en del oppmerksomhet, og at denne oppmerksomheten nesten utelukkende var positiv: Få eller ingen argumenter ble anført mot senkning av stemmerettsalderen. I pressen presenteres stemmerett for 16- og 17-åringer både som en rettighet og som et opplæringsprosjekt, i noenlunde lik dosering. Stemmerett som rettighet innebærer at ungdom fortjener retten til å stemme fordi de utgjør en viktig del av befolkningen, og fordi de berøres av de politiske beslutningene som fattes. Stemmerett som deltakelse innebærer at ungdom bør få stemmerett fordi de trenger å lære å delta i politikk og samfunnsliv.

• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Willingness to discuss the publishing of religious cartoons. Spiral of silence in the private and public spheres, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Chapter 3.  s 77 - 108 Fulltekst i vitenarkiv.
• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2017). Children and Careers: How Family Size Affects Parents’ Labor Market Outcomes in the Long Run. Demography.  54(5), s 1773- 1793 . doi: 10.1007/s13524-017-0612-0 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We estimate the effect of family size on various measures of labor market outcomes over the whole career until retirement, using instrumental variables estimation in data from Norwegian administrative registers. Parents’ number of children is instrumented with the sex mix of their first two children. We find that having additional children causes sizable reductions in labor supply for women, which fade as children mature and even turn positive for women without a college degree. Among women with a college degree, there is evidence of persistent and even increasing career penalties of family size. Having additional children reduces these women’s probability of being employed by higher-paying firms, their earnings rank within the employing firm, and their probability of being the top earner at the workplace. Some of the career effects persist long after labor supply is restored. We find no effect of family size on any of men’s labor market outcomes in either the short or long run.

• Kumlin, Staffan; Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Leap of Faith or Judgment of Deservingness? Generalized Trust, Trust in Immigrants and Support for the Welfare State, In Wim van Oorschot; Femke Roosma; Bart Meuleman & Tim Reeskens (ed.),  The Social Legitimacy of Targeted Welfare: Attitudes to welfare Deservingness.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 9781785367205.  Chapter 15.  s 281 - 296
• Kumlin, Staffan; Stadelmann-Steffen, Isabelle & Haugsgjerd, Atle (2017). Trust and the Welfare State, In Eric M. Uslaner (ed.),  Oxford Handbook of Social and Political Trust (online version published January 2017).  Oxford University Press.  ISBN 9780190274801.  Chapter 17.  s 385 - 408
• Finseraas, Henning & Kotsadam, Andreas (2017). Ancestry Culture and Female Employment - An Analysis Using Second-Generation Siblings. European Sociological Review.  33(3), s 382- 392 . doi: 10.1093/esr/jcx048 Fulltekst i vitenarkiv.
• Quillian, Lincoln; Pager, Devah; Hexel, Ole & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Meta-analysis of field experiments shows no change in racial discrimination in hiring over time. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America.  114(41), s 10870- 10875 . doi: 10.1073/pnas.1706255114 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This study investigates change over time in the level of hiring discrimination in US labor markets. We perform a meta-analysis of every available field experiment of hiring discrimination against African Americans or Latinos (n = 28). Together, these studies represent 55,842 applications submitted for 26,326 positions. We focus on trends since 1989 (n = 24 studies), when field experiments became more common and improved methodologically. Since 1989, whites receive on average 36% more callbacks than African Americans, and 24% more callbacks than Latinos. We observe no change in the level of hiring discrimination against African Americans over the past 25 years, although we find modest evidence of a decline in discrimination against Latinos. Accounting for applicant education, applicant gender, study method, occupational groups, and local labor market conditions does little to alter this result. Contrary to claims of declining discrimination in American society, our estimates suggest that levels of discrimination remain largely unchanged, at least at the point of hire.

• Hernæs, Øystein Marianssønn; Markussen, Simen & Røed, Knut (2017). Can welfare conditionality combat high school dropout?. Labour Economics.  48(October), s 144- 156 . doi: 10.1016/j.labeco.2017.08.003
• Aarset, Monica Five & Lidén, Hilde (2017). Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag, I: Nik. Brandal; Cora Alexa Døving & Ingvill Thorson Plesner (red.),  Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-51580-5.  10.  s 201 - 218
• Seehuus, Sara Marie Jorunn & Reisel, Liza (2017). Betydningen av sosial bakgrunn for kjønnsdeling i høyere utdanning. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(3), s 284- 310 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-02 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Både i Norge og andre vestlige land er det dokumentert en tydelig nedgang i kjønnssegregeringen mellom fag i høyere utdanning på 1970- og 80-tallet. Denne trenden har siden stagnert, og artikkelen omhandler sammenhengen mellom denne stagnasjonen og den samtidige økningen av antallet studieplasser i høyere utdanning. Ved bruk av registerdata for perioden 1977 til 2011, stiller vi spørsmålet om det var på grunn av utdanningsekspansjonen, som brakte flere studenter med lavere sosial bakgrunn inn i høyere utdanning, at kjønnssegregeringen mellom fag stagnerte på 1990-tallet. Sosiologisk teori gir grunnlag for å forvente at personer med lavere sosial bakgrunn er mer tilbøyelige til å gjøre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg enn personer med høyere sosial bakgrunn. Resultatene bekrefter at lav sosial bakgrunn er forbundet med kjønnstradisjonelle utdanningsvalg for kvinner i perioden 1977 til 2011, mens sammenhengen ikke er like entydig for menn. Analysene viser likevel at stagnasjonen i desegregeringstrenden ikke kan forklares av at flere personer med lav sosial bakgrunn tok høyere utdanning, til tross for at kjønnsdelingen i utdanningsvalg gjennomgående er høyere blant personer med lav sosial bakgrunn. Dette skyldes at den relative andelen studenter med lav sosial bakgrunn i høyere utdanning har vært nærmest uendret, til tross for at antallet studenter med lav sosial bakgrunn har økt.

• Lidén, Hilde; Stang, Elisabeth Gording & Eide, Ketil (2017). The gap between legal protection, good intentions and political restrictions : Unaccompanied minors in Norway. Social Work & Society.  15(1) Fulltekst i vitenarkiv.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Active Citizenship in Scandinavian Schools and Nursing Homes, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  6.  s 203 - 259 Vis sammendrag

  This chapter explores how the users of services funded by the public sector are affected by the different providers in the welfare mix. The main focus is on differences in terms of active citizenship: the ability for users to take control over their own lives when they are dependent on services. The inferences are based on qualitative studies in 27 institutions in seven municipalities in three Scandinavian countries. This chapter identifies small differences between nursing homes across both institutional sectors and countries. The user experience concerning active citizenship is remarkably consistent. In the school sector, there is more variation, especially between the institutional sectors. The nonprofit schools stand out as enhancing active citizenship. To explain these differences, the chapter shows how administrative freedom and user choice are decisive factors for establishing distinctiveness for public, for-profit and nonprofit institutions.

• Lindén, Tord Skogedal; Fladmoe, Audun & Christensen, Dag Arne (2017). Does the Type of Service Provider Affect User Satisfaction? Public, For-Profit and Nonprofit Kindergartens, Schools and Nursing Homes in Norway, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  7.  s 261 - 284 Vis sammendrag

  Does the type of service provider affect user satisfaction? This chapter compares public, for-profit and nonprofit kindergartens, schools and nursing homes in Norway based on recent survey data. Our data allow us to identify respondents with actual experience with specific services and to distinguish between different welfare providers. We found that user satisfaction with private schools and kindergartens is higher than with corresponding public providers. Similarly, for-profit kindergartens enjoy slightly higher levels of user satisfaction than nonprofit providers. In sum, however, differences in user satisfaction are small, and given an overall high level of satisfaction, one should be careful placing too much emphasis on variations between different providers of welfare services in Norway.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2017). Education and Elderly Care in Denmark, Norway and Sweden: National Policies and Legal Frameworks for Private Providers, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  3.  s 75 - 115 Vis sammendrag

  This chapter analyses the national legal and policy context for the private provision of publicly financed education and elderly care services in Denmark, Norway and Sweden. We describe the EU Public Procurement Directive and its implementation at the national level in each country, as well as the national policy standards within each country. We found considerable similarity between the national policies of the three countries. However, the interpretation of the Directive seems to vary as do the national frameworks for interaction between the public payer and the private provider. Danish private providers are given more discretion in their service production and its underlying values, especially regarding education. Danish national policies thereby stand out by facilitating diversity in service production.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Saglie, Jo (2017). The Future of the Scandinavian Welfare Model: User Choice, Parallel Governance Systems, and Active Citizenship, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  8.  s 285 - 310 Vis sammendrag

  In this concluding chapter, we summarise and discuss the main differences between Denmark, Norway and Sweden regarding public regulation and composition of welfare service providers. We also look at the impact of these factors on active citizenship—here defined as choice, empowerment and participation. Finally, we consider welfare policy options regarding user choice and parallel governance systems linked to scenarios of the future.

• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Does Out-Contracting of Welfare Services Promote Active Citizenship?, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  1.  s 1 - 31 Vis sammendrag

  Market mechanisms are used in new ways to create progress in the welfare state in Scandinavian countries. Surprisingly, this does not mean that the core welfare goals have been replaced. Scandinavian countries still subscribe to many of the deep-rooted ideals of the welfare model, such as public funding and regulation of core welfare services, decentralisation of governance, equal access for all to high quality services and the adaptation of services to users through active citizenship. However, there is a willingness to innovate in order to better reach these goals and, consequently, large differences between the three Scandinavian countries and between each service area are increasing rapidly. In effect, Scandinavian countries have emerged as a testing ground for solving problems that other countries will encounter.

• Sivesind, Karl Henrik (2017). The Changing Roles of For-Profit and Nonprofit Welfare Provision in Norway, Sweden, and Denmark, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  2.  s 33 - 74 Vis sammendrag

  This chapter focuses on the diverging shares of welfare services provided by the public, for-profit and nonprofit sectors in Norway, Sweden and Denmark. This is a result of historical differences but also of recent policies. Denmark has the largest shares of nonprofit welfare provision. Norway has a mixed model; there is a strong dominance of public welfare provision in some areas combined with a small share of nonprofit actors. Sweden has in 30 years turned completely around from strong public sector dominance and opened up for strong growth in profit-oriented private services. In addition, different modes of regulation are used in different service areas in each country. Data come from national statistical agencies, public policy documents and research on particular services.

• Sivesind, Karl Henrik (2017). Research on Giving in Norway, In L. Hoolwerf & T. Schuyt (ed.),  Giving in Europe : The State of Research on Giving in 20 European Countries.  Lenthe Publishers.  ISBN 9789075458862.  18.  s 186 - 198
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2017). Mindre spesialisering med fedrekvote? Foreldrepermisjonens potensial for å endre arbeidsdelingen blant foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(3), s 311- 333 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (2017). Inledning, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 1.  s 11 - 23 Vis sammendrag

  Vi börjar detta inledande kapitel med att kort beskriva projektets bakgrund och förankring, de båda väljarundersökningarna från sametingsvalen i Norge och Sverige 2013, för att därefter redovisa några av bokens mest centrala resultat. En generell reflektion, när vi nu ser resultaten och slutsatserna från de olika kapitlen, är att skillnaderna mellan de båda ländernas väljarkårer är större än vi inledningsvis förväntade oss. Skillnaderna mellan Sametinget i Norge och Sverige handlar inte bara om tingens institutionella utformning och faktiska mandat, resurser och vardagliga arbete. Det finns också stora skillnader mellan den samiska väljarkårens beteende och åsikter i de båda länderna, där utformningen av institutionerna i sig – tillsammans med den olikartade politik staterna har fört historiskt och för än idag – på ett påtagligt sätt påverkar detta beteende och dessa åsikter. I detta perspektiv är det kanske inte bara de institutionella förutsättningarna för sametingen i de nordiska länderna som skiljer sig i så hög grad att det inte går att tala om en nordisk modell för att tillvarata urfolks erkända rätt till självbestämmande genom demokratiska val.

• Pettersen, Torunn; Saglie, Jo; Josefsen, Eva & Nilsson, Ragnhild (2017). Kvinners saker? Om kjønn og sametingspolitikk, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 11.  s 238 - 256 Vis sammendrag

  I dette kapittelet har målet vært å belyse visse sider ved kjønn og sametingspolitikk i Norge og Sverige. Dette er gjort ved at vi for hvert av de to landene utforsket først aspekter ved kvinners og menns interesse for samepolitikk, og dernest deres vurderinger av Sametingets arbeid med visse saker eller politikkfelt. Vi har i tillegg sett på hvorvidt forekomsten av kjønnsforskjeller varierer mellom de to landene.Det altoverveiende inntrykket fra våre analyser er få og nokså små kjønnsforskjeller i selve interessen for samepolitikk og i vurderinger av hvilke saksfelt Sametinget bør vektlegge mer (eller mindre). Sistnevnte inkluderer at både kvinner og menn i hovedsak er enige i at likestilling mellom kvinner og menn er et politikkfelt som Sametinget bør arbeide mer med. Samtidig er det også spesielt to merkbare kjønnsforskjeller: Kvinner oppgir i mindre grad enn menn at de har satt seg inn i hva sametingsvalget handler om, og de har i mindre grad gjort seg opp en mening om Sametingets vektlegging av gitte saker. På samme måte som i studier av andre velgergrupper, avtegner det seg således også blant sametingsvelgere et mønster hvor kvinner framstår med lavere subjektiv kompetanse eller politisk selvtillit enn menn, og hvor kvinner oftere enn menn ikke tar standpunkt – eventuelt lettere innrømmer at de «ikke vet».

• Mörkenstam, Ulf; Bergh, Johannes; Nilsson, Ragnhild; Saglie, Jo & Svensson, Richard (2017). Politiska skiljelinjer i den samiska väljarkåren i Norge och Sverige, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 9.  s 195 - 219 Vis sammendrag

  Syftet med detta kapitel är att systematiskt jämföra hur olika skiljelinjer strukturerar samisk politik i Norge och Sverige, och vi diskuterar hur dessa politiska skiljelinjer kan öka förståelsen för hur väljarkåren och partistrukturen ser ut i respektive land. Vår studie visar att de skiljelinjer som strukturerar väljarkåren och partisystemen vid val till Sametingen i Norge och Sverige ser väldigt olika ut. Den första skillnaden är en följd av den nationella politiken i ett historiskt perspektiv, där den svenska statens politik i och genom lagstiftning skapat en «kategoriklyvning» av det samiska folket – som handlar om samebyarnas inflytande och rennäringens ställning – en klyvning som inte alls präglar samepolitiken i Norge. Den andra centrala skillnaden är att det i Sverige råder en relativt stor samstämmighet inom väljarkåren om vikten av ett ökat självbestämmande, medan självbestämmande är en tydlig politisk skiljelinje i Norge. Detta är dock delvis beroende av att traditionella stortingspartier också ställer upp vid val till Sametinget i Norge och att FrP sticker ut här. Detta faktum förklarar också den tredje skillnaden, nämligen att det finns en traditionell vänster-högerdimension vid sametingsvalen i Norge, något som helt saknas på svensk sida. Vi kan dock inte utifrån vår studie dra slutsatsen att vänster-högerdimensionen är ett mer centralt element i den samepolitiska vardagen i Norge än vad den är i Sverige. Det kan vara mer rimligt att betrakta närvaron av dimensionen vänster-höger i norsk samepolitik som en följd av att de norska partierna deltar i sametingsvalet, snarare än som en reell samepolitisk skiljelinje.

• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Valdeltagande vid sametingsval, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 8.  s 178 - 194 Vis sammendrag

  Syftet med detta kapitel är att jämföra och analysera hur valdeltagandet ser ut på individnivå vid valen till Sametinget i Norge och Sverige. Vi har i huvudsak två forskningsfrågor: Vad förklarar väljarbeteendet i det svenska och norska sametingsvalen? Och vilka likheter och skillnader hittar vi vad gäller de centrala förklaringsfaktorerna? Vi vill särskilt lyfta fram två resultat. Det första är att vår studie visar att det högre valdeltagandet i Norge till stora delar är beroende av att sametings- och stortingsval sker på samma dag och i samma vallokaler. Det andra är att den samiska väljarkåren i Norge i högre grad liknar väljarkåren på nationell nivå. Till skillnad från i Sverige stämmer traditionella statsvetenskapliga förklaringsmodeller för valdeltagande. Resurser specifika för sametingsval är dock viktigare än allmänna politiska resurser i Norge, men dessa faktorer är än mer betydelsefulla för att förklara valdeltagande inom väljarkåren i Sverige, där traditionella socio-ekonomiska förklaringar inte har något förklaringsvärde. Ett skäl till detta skulle kunna vara att väljarkåren i Norge är mer politisk integrerade i det norska samhället än de samer som är registrerade i röstlängden på svensk sida.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Sametingene - institusjoner for selvbestemmelse?, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 2.  s 24 - 55 Vis sammendrag

  Målet med kapitlet er dels å beskrive grunnleggende trekk ved sametingene i Norge og Sverige, og dels å diskutere hvorfor de har utviklet seg i ulik retning. Sametingene i Norge og Sverige ble etablert med mange institusjonelle likhetstrekk. Sammenligningen vår viser likevel at sametingene i Norge og Sverige er blitt overraskende ulike, med tanke på dette felles utgangspunktet. Rettslig status og mandat varierer betydelig, og det er også klare forskjeller i valgordning og partisystem. Kanskje enda viktigere er det at sametingenes faktiske innflytelse og selvstendighet overfor de norske og svenske politiske systemene ser ut til å være ulike. Begge tingene balanserer mellom rollen som folkevalgt parlament og forvaltningsorgan, men den førstnevnte rollen veier tyngre i Norge og den sistnevnte i Sverige. Forskjellene var der fra begynnelsen av, ved det «kritiske valgpunktet» da sametingene ble opprettet. Vi mener at både den historiske arven fra landenes samepolitikk og samebevegelsens styrke etter Alta- og Skattefjällssakene kan bidra til å forklare dette. Deretter er forskjellene blitt forsterket over tid.

• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2017). Fathers' Parental leave and Work-Family Division in Norwegian Elite Professions, In Brigitte Liebig & Mechtild Oechsle (ed.),  Fathers in work organizations : inequalities and capabilities, rationalities and politics.  Verlag Barbara Budrich.  ISBN 978-3-8474-0703-4.  Kapittel.  s 61 - 82
• Halrynjo, Sigtona (2017). Exploring the career logic within the Nordic work-family model, In Berit Brandth; Sigtona Halrynjo & Elin Kvande (ed.),  Work-Family Dynamics : Competing logics of regulation, economy and morals.  Routledge.  ISBN 978-1-138-86007-0.  Chapter 12.  s 189 - 208
• Cools, Sara & Kotsadam, Andreas (2017). Resources and Intimate Partner Violence in Sub-Saharan Africa. World Development.  95, s 211- 230 . doi: 10.1016/j.worlddev.2017.02.027 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Combining DHS data for 580,000 women from 30 different countries in Sub-Saharan Africa, we analyze how both the incidence and the acceptance of intimate partner violence vary across time and space, in a region with record high levels of violence against women. We review the existing literature regarding the impact of resources on intimate partner violence, extracting testable and often conflicting hypotheses at the micro and macro level, and on the interaction across levels. We propose to extend existing theory to take into account attitudes at the community level. In the empirical analysis, we find no evidence that resources protect against abuse at the individual level, although resources are associated with lower acceptance. We find that resource inequality, both within the house- hold and at the aggregate level, is associated with more abuse. Finally, we find that employed women face greater risk of abuse in com- munities with relatively higher acceptance of wife-beating.

• Figenschou, Tine Ustad; Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Serving the Media Ministers: A Mixed Methods Study on the Personalization of Ministerial Communication. The International Journal of Press/Politics.  22(4), s 411- 430 . doi: 10.1177/1940161217720772 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The personalization of politics has received much attention in both the political science and political communication literature, but the focus has almost entirely been on party leaders and prime ministers. This study investigates the personalization of ministerial communication in Norway, a type of decentralized personalization. It combines a survey of communication workers; in-depth interviews with politicians, communication workers, political reporters, and top-level civil servants; and ethnographic observation inside a ministry. The article goes beyond media-centered perspectives and identifies several potential drivers and barriers to personalization processes. Based on our mixed methods approach, we find that ministerial communication in Norway is strongly centered on the minister in both reactive media management and the proactive promotion of the minister and new policies. This decentralized personalization is driven by both demands from the media and the strategic adaptation by political and administrative actors within ministries. Based on the rich empirically grounded insights, the article discusses how the interplay between the logic of the contemporary commercial news media, political ambitions, internal administrative ambitions, and changes in executive government shapes the personalization of ministerial communication, and illuminates how these multiple drivers of personalization are mutually reinforcing.

• Moe, Hallvard; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2017). Perceptions of journalistic bias: Party preferences, media trust and attitudes towards immigration, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Chapter 4.  s 109 - 137
• Winsvold, Marte Slagsvold; Rose, Lawrence E & Klausen, Jan Erling (2017). Politisk deltakelse mellom valg, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 9.  s 147 - 167 Vis sammendrag

  Kapitlet undersøker hva innbyggernes tro på egen påvirkningsmulighet og påvirkningsevne samt deres politiske interesse betyr for hvorvidt de deltar på ulike måter mellom valg. Resultatene viser at den enkeltes interne politiske effektivitet (politiske selvtillit) spiller en mer avgjørende og gjennomgående rolle enn den enkeltes eksterne politiske effektivitet (opplevelse av politikernes lydhørhet). Videre viser de at lokalpolitisk interesse er svært viktig for mellomvalgsdeltakelse. Ellers bekrefter resultatene funn fra tidligere undersøkelser som finner at de med høy utdanning er overrepresentert i mange deltakelsesformer. Mellomvalgsdeltakelse bidrar dermed til å øke forskjellene i politisk innflytelse i befolkningen, fremfor å svekke den.

• Rose, Lawrence E; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Holdninger til kommunereform: Hva er utslagsgivende?, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 15.  s 267 - 300 Vis sammendrag

  Kapitlet retter søkelyset mot folks interesse for og holdninger til kommunereformen. Resultatene viser at folk har en forholdsvis sterk interesse for initiativet og at holdningen til å få færre kommuner har beveget seg noe i mer positiv retning. Likevel har fremdeles enkelte en tendens til å mener «andres kommuner ja, men ikke min». Ellers viser resultatene at holdninger til reformspørsmålene henger klart sammen med oppfatninger av hvilke konsekvenser en sammenslåing av egen bostedskommune vil kunne medføre. Det er dessuten et betydelig samsvar mellom holdning til kommunereformen og oppfatninger om hvordan beslutninger om kommunesammenslåinger skal fattes. De som er positive til kommunesammenslåinger er atskillig mer tilbøyelige til å overlate beslutningen til politikere, mens det blant motstanderne er det et klart flertall som mener at beslutningen bør tas av innbyggerne selv – gjennom en folkeavstemning.

• Rasmussen, Magnus & Pontusson, Jonas (2017). Working-Class Strength by Institutional Design? Unionization, Partisan Politics, and Unemployment Insurance Systems, 1870 to 2010. Comparative Political Studies. . doi: 10.1177/0010414017710269 Vis sammendrag

  Many studies have found that countries with union-administered unemployment insurance have higher rates of unionization than countries with state-administered unemployment insurance. With data going further back in history, this article demonstrates that the introduction of so-called “Ghent systems” had no effect on unionization rates. We argue that the Ghent effect identified by the existing literature came about as a result of increasing state subsidization and benefit generosity in the 1950s and 1960s. Exploring the partisan politics of unemployment insurance, we show that progressive Liberals (“Social Liberals”) favored Ghent designs while Social Democrats favored state-administered unemployment insurance before the Second World War. We also present some evidence suggesting that Left governments, inheriting Ghent systems that were not of their choosing, promoted state subsidization in the postwar era and thus helped generate the Ghent effect identified by the existing literature.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2017). Silenced by hate? Hate speech as a social boundary to free speech, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Ch. 2.  s 45 - 75
• Nadim, Marjan (2017). Ascribed representation: Ethnic and religious minorities in the mediated public sphere, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Ch. 8.  s 229 - 256
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Boundaries of free speech in the political field, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Ch. 7.  s 195 - 227 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Building on in-depth interviews with the leaders of Norway’s political youth organizations, this chapter focuses on two types of barriers to free speech that are at work in the political field: First, external barriers resulting from harassment and threats related to identity markers like gender, sexuality, disability and ethnic background. Second, internal barriers stemming from informal party cultures characterized by conformity pressure and silencing mechanisms. These barriers constitute boundaries of free speech which influence some politicians more than others. On the one hand, individuals who bear ‘marks of difference’ seem to be the major recipients of external harassment and threats, raising the cost of engaging publicly in controversial issues. On the other hand, politicians embedded in informal party cultures characterized by ‘cultures of expression’ which discourage political dissent, seem to face social sanctions potentially leading them to silence their voices. Implications for free speech legislation and the future recruitment to politics are discussed.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Boundary-making in the public sphere: Contestations of free speech, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Ch. 1.  s 13 - 43 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and considered a core value in liberal democracies. However, it is also one of our time’s most contested issues, constantly claimed either to be too wide-ranging, allowing continuous repression of minority groups, or too limited – restricting dissent and democratic deliberation. In this book we depart from conventional approaches of free speech, which tend to focus on whether specific types of public talk should be considered legally allowed or not. Instead, we study how boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. Theoretically, we build on the concepts of boundaries and boundary-work. The study of symbolic and social boundaries has a long tradition in sociological and anthropological research, but is less used in current scholarship on free speech. We believe that this field of research can benefit from employing this perspective because it allows us to study the social processes through which boundaries of free speech are drawn, maintained and changed. How are boundaries of free speech defined – explicitly or implicitly – by institutional elites? And how are these boundaries perceived by the mainstream public and from the margins of the public sphere? These questions direct our attention to fundamental dynamics of the public sphere: Public debates are shaped by social mechanisms which silence certain groups and opinions, while amplifying the voice of others. These mechanisms create boundaries that are not (primarily) defined through judicial paragraphs, but rather barriers made of different types of perceived pressure, self-censorship, exclusion and stigma. Sometimes boundaries of free speech appear bright and clear-cut, based on a strong consensus regarding what opinions and groups are considered legitimate or illegitimate in the public sphere. However, they are more often blurred and ambiguous, leaving room both for explicit conflict over where the boundaries are or should be drawn, and for individual maneuvering in the public sphere based on assumptions about the subtle rules defining ‘the game’ of public participation. In a sociological perspective, we argue, the public sphere can be seen as a locus of ‘boundary struggles’: Constant debates over the boundaries of free speech shape the dynamics of public debates and gradually change what actors and opinions are granted a legitimate space in the public sphere.

• Enjolras, Bernard (2017). Boundary work in the public sphere, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Chapter 10.  s 291 - 320 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Contentions about freedom of speech aim at the boundaries of this freedom, not its core. The objective of this chapter is to recast and interpret the findings of the preceding chapters within a theoretical framework, combining the insights of two separate fields of scholarship: the sociology of the public sphere and the sociology of social boundaries. This chapter develops an understanding of the public sphere as a social sphere, being both a sphere of cultural and symbolic integration, as well as of conflict and power struggle. It emphasizes the need to extend our understanding of the public sphere beyond its role as a space for rational discussion and deliberative politics. It continues by spelling out the criteria that an extended concept of the public sphere should meet. The chapter gives an interpretation, in terms of symbolic boundary-making processes, of the public debates related to immigration and freedom of speech in Norway. Public debates about freedom of speech are concerned not only with the limits of freedom of speech, but also with the symbolic recognition and integration of identity groups. Both types of boundaries (of freedom of speech and identity groups) can be understood as a power struggle for the position of these identity groups in the political community. What is at stake in these debates is the inclusion or exclusion of different identities in a multicultural society. The social definition of these symbolic boundaries impacts society’s ‘moral order’ and society’s social stratification.

• Goldin, Claudia; Kerr, Sari Pekkala; Olivetti, Claudia & Barth, Erling (2017). The Expanding Gender Earnings Gap: Evidence from the LEHD-2000 Census. The American Economic Review.  107(5), s 110- 114 . doi: 10.1257/aer.p20171065 Fulltekst i vitenarkiv.
• Barth, Erling; Davis, James Creece; Freeman, Richard & Kerr, Sari Pekkala (2017). Weathering the Great Recession: Variation in Employment Responses, by Establishments and Countries. The Russell Sage Foundation Journal of the Social Sciences.  3(3), s 50- 69 . doi: 10.7758/rsf.2017.3.3.03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This paper finds that U.S. employment changed differently relative to output in the Great Recession and recovery than in most other advanced countries or in the United States in earlier recessions. Instead of hoarding labor, U.S. firms reduced employment proportionately more than output in the Great Recession, with establishments that survived the downturn contracting jobs massively. Diverging from the aggregate pattern, U.S. manufacturers reduced employment less than output while the elasticity of employment to gross output varied widely among establishments. In the recovery, growth of employment was dominated by job creation in new establishments. The variegated responses of employment to output challenges extant models of how enterprises adjust employment over the business cycle

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2017). Gamle minoriteter i det nye Norge, I: Nik. Brandal; Cora Alexa Døving & Ingvill Thorson Plesner (red.),  Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-51580-5.  Kapittel 13.  s 255 - 271 Vis sammendrag

  Norge er i dag både et flerkulturelt og et flerreligiøst samfunn. Samer og ulike nasjonale minoriteter har utgjort et mer eller mindre synlig mindretall i århundrer, men fra slutten av 1960- tallet har det etniske og religiøse mangfoldet økt i takt med innvandring fra land utenfor OECD- området. Denne utviklingen krever at skolen må kunne behandle spørsmål om respekt og likeverd i forhold til kulturelle og religiøse forskjeller i befolkningen. Læremidlenes omtaler av ulike minoritetsgrupper har betydning for hvordan skolen håndterer sin rolle som normdanner og «fellesskaper» i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst. Dette kapitlet tar utgangspunkt i en analyse av lærebøker i fagene historie og samfunnsfag, samt ti fokusgruppeintervjuer med 45 lærere og elever på skoler i Oslo og Rogaland, og diskuterer hvordan samer og nasjonale minoritetsgrupper omtales i læremidler og oppfattes av lærere og elever. Mer spesifikt drøftes hvorvidt samer og nasjonale minoriteter fremstilles som en del av det flerkulturelle norske samfunnet i dag, eller om «flerkultur» snarere har blitt synonymt med nyere innvandrergrupper mens eldre minoritetsgrupper er noe som tilhører fortiden. Våre funn viser at de gamle, norske minoritetene – og i særlig grad de nasjonale minoritetsgruppene – tildeles en marginal plass i den bredere fortellingen om dagens mangfoldige Norge.

• Hardoy, Ines; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Children and the gender gap in management. Labour Economics.  47, s 124- 137 . doi: 10.1016/j.labeco.2017.05.009 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Women are typically less likely to hold management positions than men. Despite the converging roles of men and women in several labour market outcomes, the gender management gap is persistent. In this paper, we analyse the impact of children on the gender gap in management, focussing on the within-couple gap, allowing us to control for both observed and unobserved attributes of the spouse. The main findings suggest that the gender gap in management increases considerably after the arrival of the first child. Nine years after the birth of the firstborn child, the male–female gap in management has increased by approximately 5 percentage points. Heterogeneity analyses suggest that the gender gap is wider, and gets steeper over time, for couples where the father has a management education or higher education, compared to the gap for the overall sample. In households where the spouses share the parental leave and the mother returns to full-time employment after the leave, the increase in the gender management gap is much smaller, and it is no longer significant towards the end of the period.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning. Nytt Norsk Tidsskrift.  34(2), s 130- 149 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Dette er en skisse til innvandringshistorie som faghistorie. Med utgangspunkt i sentrale tekster og fagdebatter i migrasjonsforskningen fra 1970-tallet og til i dag, viser artikkelen hvordan innvandring har beveget seg fra periferi til sentrum i norsk samfunnsforskning. Utviklingen har vært preget av en gradvis forskyvning i faglig dominans og en pendelbevegelse fra innvandringsaktivisme på 1970- og 80-tallet, via kontroverser om rasisme og multikulturalisme på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, til dagens dominerende fokus på innvandringens økonomiske konsekvenser for velferdsstaten.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2017). Sakseierskap i lokalvalgkamp, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 7.  s 113 - 124 Vis sammendrag

  I dette kapitlet studerer vi om valgkampen hadde noen betydning for sakseierskap og dagsorden, og om valgkampen i så fall slo positivt eller negativt ut for enkeltpartier. For å svare på disse spørsmålene bruker vi en panelundersøkelse fra valgkampen 2015 der de samme personene ble intervjuet 3 ganger. Resultatene viser at FrP tapte sakseierskap til innvandringspolitikken i løpet av valgkampen til tross for at saken var aktuell. Problemet for FrP var at saken hadde en dominerende diskurs hvor flyktningens behov for hjelp var i fokus, noe som passet dårlig med Frps restriktive linje i innvandringspolitikken. Partiet mistet trolig velgere på grunn av denne situasjonen. Videre viser resultatene at det er et betydelig potensiale for endring av dagsorden og sakseierskap i løpet av en valgkamp. Mange velgere skifter mening i løpet av den måneden valgkampen varer. På den måten ser valgkampen ut til å fylle en viktig funksjon i det norske demokratiet.

• Karlsen, Rune (2017). Mediebruk i lokalvalgkampen 2015: informasjon om politikk og kandidater, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 8.  s 125 - 145 Vis sammendrag

  I dette kapitlet studerer jeg velgernes mediebruk underveis i valgkampen 2015. Et utgangspunkt er at lokalvalg i Norge ofte innebærer at velgere kjenner de som stiller til valg personlig. Spørsmålet er hvilken betydning dette har for lokalpolitisk kommunikasjon og personstemmegivning. Resultatene viser at en typisk norsk velger benytter mange medier relativt ofte for å få med seg nyheter om valget. Og det vanlige er å mikse nivå (både nasjonale, regionale og lokale medier) og typer (TV, radio og aviser). Flest velgere benytter NRK TV for å få med seg nyheter om valget. Men også NRK radio og lokalaviser, samt TV2 blir brukt av mange hver dag. Velgerne mener at lokalaviser både er viktig som kilde til informasjon om politiske saker og om kandidatene som stiller til valg. TV derimot anses som viktigst for politiske saker, men mindre viktig for informasjon om kandidatene. Kontekst betyr imidlertid ganske mye – mediebruken varierer etter kommunens størrelse. Resultatene tyder på at velgere i store kommuner har dårligere informasjonstilbud og derfor antageligvis også mindre kunnskap om kandidatene som stiller til valg, enn velgere i mindre kommuner.

• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2017). Representasjon av eldre i lokalpolitikken: parti- versus velgerinnflytelse ved valget i 2015, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 13.  s 223 - 242 Vis sammendrag

  Kapittelet tar for seg representasjonen av de eldre i norske kommunestyrer. Hvor godt ble eldre representert i kommunestyrene i 2015? Er eldrerepresentasjonen – eller mangelen på sådan – utelukkende et resultat av partienes prioriteringer, eller har velgernes personstemmer bidratt til endringer i den ene eller andre retning? I hvilken grad uttrykker velgerne et ønske om sterkere representasjon av de eldre? Det går et skarpt skille mellom aldersgruppen fra 60 til 69 år og de som er 70 år og eldre. De eldste er – i forhold til andelen de utgjør i befolkningen – sterkt underrepresentert blant de innvalgte kommunestyrerepresentantene. 60-åringene derimot er klart overrepresentert. Det er et resultat av partienes prioriteringer gjennom tildeling av stemmetillegg. Velgernes personstemmegivning forrykker bare i liten grad representantenes alderssammensetning. Støtten til økt eldrerepresentasjon er entydig blant befolkningen i høy alder, men reduseres med fallende alder.

• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2017). De eldres lokalpolitiske deltakelse: status og tilbakeblikk, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 12.  s 201 - 221 Vis sammendrag

  Kapittelet retter oppmerksomheten mot de eldres politiske deltakelse. Tidsserier introduseres for å teste i hvilken grad deltakelsen har økt eller sunket. De eldre er i dag ingen ubetydelig gruppe. De over 70 år utgjør rundt 14 % av velgerne og i antall er de over en halv million. Valgdeltakelsen har, særlig ved lokalvalg, hatt en fallende tendens. Det skyldes imidlertid i liten grad de eldre velgerne. De mest stabile tallrekkene for deltakelse finner vi blant dem som er over 60 år. Over tid har deltakelsen forskjøvet seg mot eldre aldersgrupper. Noe liknende kan observeres blant partimedlemmer. Det store frafallet av medlemmer rammer i minst grad de noe tilårskomne. Den endrede aldersprofilen for valgdeltakelse gir støtte til en generasjonsforklaring. Åpenbart er oppfatningen av valget som en borgerplikt betinget av generasjon. Her er en forklaring på endringer i valgdeltakelsens aldersfordeling. Selv om deltakelsen knyttet til den såkalte valgkanalen har vært nedadgående, kan økning registreres i deltakelse rundt aksjoner og underskrifter, og også i mer konvensjonelle deltakelsesformer (påvirkning via administrasjon, kontakt med lokalpolitiker, og gjennom å ta opp saker i parti og fagforeninger). Aksjonsdeltakelse viser trass i endringer over tid en påfallende lik fordeling etter alder. Den faller med økende alder og antyder at den økte deltakelsen må forklares via livsløp og ikke generasjon.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E. (2017). "Hei! Har du stemt? Hvis ikke, kan du ennå rekke det." : Kan påminnelser øke valgdeltakelsen?, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 5.  s 79 - 94
• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2017). Hvem er hjemmesitterne? En analyse av valgdeltakelse ved tre påfølgende valg, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 4.  s 61 - 78
• Mjelde, Hilmar Langhelle & Saglie, Jo (2017). Deltakelse i partiene: medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 11.  s 185 - 200 Vis sammendrag

  I kapitlet skiller forfatterne mellom tre grupper med ulik tilknytning til partiene – medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer. Analysene fokuserer på kjennetegn ved medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer og undersøker sammenhenger mellom medlemskap og andre former for lokalpolitisk deltakelse i og utenfor partiene. Hovedfunnene er at mulige medlemmer totalt sett ikke skiller seg særlig ut fra befolkningen ellers når det gjelder sosiodemografiske variabler. I deltakelsesformer som er løst koblet til partipolitikken er de jevnt over omtrent like aktive som medlemmene. I deltakelsesformer som henger nærmere sammen med partikanalen er de derimot mindre aktive.

• Mjelde, Hilmar Langhelle & Saglie, Jo (2017). Velgeratferd: tilbakegang for regjeringspartiene og rekordstor personstemmegivning, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 2.  s 21 - 41 Vis sammendrag

  Kapitlet oppsummerer noen hovedtrekk ved valgresultatet fra lokalvalget i 2015. Ved siden av selve valgresultatet ser forfatterne på velgervandringer, stemmedeling, personstemmegivning, de viktigste sakene og partienes sosiale profiler. De viser at lokalvalget i 2015 var preget av tilbakegang for regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, mens Miljøpartiet De Grønne oppnådde det beste resultatet i partiets historie. Valgdeltakelsen falt igjen etter å ha steget i de to foregående lokalvalgene, mens personstemmegivning nådde en ny topp i dette valget.

• Flemmen, Magne; Toft, Maren; Andersen, Patrick Lie; Hansen, Marianne Nordli & Ljunggren, Jørn (2017). Forms of Capital and Modes of Closure in Upper Class Reproduction. Sociology.  51(6), s 1277- 1298 . doi: 10.1177/0038038517706325 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We investigate the recruitment into the upper class, analysing the impact of different forms of capital and modes of closure. Unlike many Bourdieu-influenced approaches to class, we systematically investigate divisions by composition of capital: the relative weight of economic to cultural capital. We find capital-specific barriers to mobility: access to the upper class fractions is not only differentiated by one’s parents’ volume of capital or the general class hierarchy, but also by the relative weight of cultural to economic capital. Drawing on theories of social closure, we further investigate the role of two distinct modes of closure – credentialism and private property. The degree of closure differs significantly between subfractions of the upper class, based on the degree to which they refer to positions involving specific credential requirements. Our findings underline the importance of capital composition, but also that closure operates by neither credentials nor property alone.

• Ljunggren, Jørn; Toft, Maren & Flemmen, Magne (2017). Geografiske klasseskiller : Fordelingen av goder og byrder mellom Oslos bydeler, I: Jørn Ljunggren (red.),  Oslo - ulikhetenes by.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202521615.  Kapittel 17.  s 359 - 376
• Ljunggren, Jørn & Andersen, Patrick Lie (2017). Vestkant og østkant, eller nye skillelinjer? Bostedssegregasjon blant Oslo-ungdom mellom 2003 og 2012, I: Jørn Ljunggren (red.),  Oslo - ulikhetenes by.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202521615.  Kapittel 3.  s 57 - 80
• Ljunggren, Jørn (2017). Oslo og sosial ulikhet, I: Jørn Ljunggren (red.),  Oslo - ulikhetenes by.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202521615.  kapittel 1.  s 13 - 29
• Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2017). The digital transformation of the political public sphere: a sociological perspective, In Fredrik Engelstad; Håkon Larsen; Jon Rogstad & Kari Steen-Johnsen (ed.),  Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-054633-0.  Chapter 5.  s 99 - 117 Fulltekst i vitenarkiv.
• Hardoy, Ines; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Kjønnsforskjeller i ledelse: Kohort eller -livsløp?. Søkelys på arbeidslivet.  34(1-2), s 95- 107 . doi: 10.18261/issn-1504-7989-2017-01-02-06 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Kvinner er fortsatt underrepresentert i lederposisjoner. I denne artikkelen undersøker vi om den lave andelen kvinner i lederstillinger kan tilbakeføres til forskjeller mellom kohorter eller om dette er en konsekvens av valg og muligheter gjennom livsløpet. Dersom kjønnsforskjellene i ledelse skyldes kohortforskjeller, ved at forskjellen er større blant eldre arbeidstakerne enn blant yngre, vil vi forvente at kjønnsforskjellene i ledelse reduseres over tid.Motsatt, dersom kjønnsforskjellene skyldes livsløpsforskjeller, så vil vi forvente at kjønnsforskjellen i ledelse øker med alder, når de unge kohortene blir eldre. Resultater fra denne artikkelen viser at det er kjønnsforskjeller i ledelse gjennom yrkeslivet som er hovedforklaringen.

• Engelstad, Fredrik; Larsen, Håkon; Rogstad, Jon & Steen-Johnsen, Kari (2017). Introduction: The Public Sphere in Change. Institutional Perspectives on Neo-corporatist Society, In Fredrik Engelstad; Håkon Larsen; Jon Rogstad & Kari Steen-Johnsen (ed.),  Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-054633-0.  1.  s 1 - 21 Fulltekst i vitenarkiv.
• Segaard, Signe Bock (2017). The Institutional Anchoring of Social Media Venues as Arenas for Local Political Communication. Perceptions by Voters and Politicians, In Fredrik Engelstad; Håkon Larsen; Jon Rogstad & Kari Steen-Johnsen (ed.),  Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-054633-0.  6.  s 118 - 138 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The article explores social media as institutions for political communication between voters and politicians. While observers have focused on the political use of social media when exploring their democratic potential, little is known about the users’ perceptions of these media. But as institutions are more than just behavior – they are also about formal as well as informal rules, norms and understandings – these perceptions could well be important to understanding the institutional anchoring of social media as arenas for political communication. In exploring the institutional anchoring of social media the article asks whether politicians and voters view the social media in a similar way, and how far they consider social media as an apt arena for political communication. Within a Norwegian context, which may prove useful as a critical case, and using the perspective of rational choice institutionalism, the analysis show that although in the overall picture voters’ and politicians’ opinions are not that dissimilar, politicians are more likely to recognize the political communicative role of social media. However, social media have indeed the potential to become arenas for political mobilization among groups that traditionally are less visible in political arenas. That is to say, social media might become important institutions for political communication.

• Pedersen, Axel West (2017). Norsk trygdepolitikk i internasjonalt perspektiv, I: Mary Ann Stamsø (red.),  Velferdsstaten i endring : Om norsk helse- og sosialpolitikk (3. utg).  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-424005.  Kapittel 15.  s 382 - 401 Fulltekst i vitenarkiv.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Farvel til den barnevennlige velferdsstaten?, I: Stian Carstens Bendiksen; Sverre Helseth & Charlotte Lundgren (red.),  Oppvekstrapporten 2017. Økte forskjeller - gjør det noe?.  Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.  ISBN 978-82-8286-317-9.  Artikkel 10.  s 184 - 200
• Brochmann, Grete & Grødem, Anne Skevik (2017). Den norske modellens møte med innvandring - et regime i endring, I: Mary Ann Stamsø (red.),  Velferdsstaten i endring : Om norsk helse- og sosialpolitikk (3. utg).  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-424005.  Kapittel 14.  s 362 - 381 Fulltekst i vitenarkiv.
• Barth, Erling & Moene, Karl Ove (2017). Reell eller Ideell Konkurranse. Samfunnsøkonomen.  131(2), s 92- 102 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Konkurranse dreier seg ikke bare om priser og kostnader. Derfor kan ikke små åpne økonomier gjøre det bra ved bare å produsere det samme som andre land, på samme måte, men med lavere kostnader. Den reelle konkurransen dreier seg om hva en skal gjøre og hvordan en skal gjøre det. Den dreier seg like mye om organisering, institusjoner og fordelingspolitikk som om nye metoder, nye teknologier og nye produkter. Troen på anbefalingene fra institusjonsfri økonomisk teori kan stå i veien for den nødvendige institusjonelle oppfinnsomheten.

• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2017). Return to wellbeing? Irregular migrants and assisted return in Norway, In Zanna Vathi & Russel King (ed.),  Return migration and psychosocial wellbeing : discourses, policy-making and outcomes for migrants and their families.  Routledge.  ISBN 9781138677500.  Chapter 2.  s 21 - 38
• Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2017). Echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. European Journal of Communication.  32(3), s 257- 273 . doi: 10.1177/0267323117695734 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In this article, we take issue with the claim by Sunstein and others that online discussion takes place in echo chambers, and suggest that the dynamics of online debates could be more aptly described by the logic of ‘trench warfare’, in which opinions are reinforced through contradiction as well as confirmation. We use a unique online survey and an experimental approach to investigate and test echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. The results show that people do indeed claim to discuss with those who hold opposite views from themselves. Furthermore, our survey experiments suggest that both confirming and contradicting arguments have similar effects on attitude reinforcement. Together, this indicates that both echo chamber and trench warfare dynamics – a situation where attitudes are reinforced through both confirmation and disconfirmation biases – characterize online debates. However, we also find that two-sided neutral arguments have weaker effects on reinforcement than one-sided confirming and contradicting arguments, suggesting that online debates could contribute to collective learning and qualification of arguments.

• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2017). Party Bureaucrats, Independent Professionals, or Politicians? A Study of Party Employees. West European Politics.  40(6), s 1331- 1351 . doi: 10.1080/01402382.2017.1290403 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The number of party employees is increasing, but to what extent and in what sense are party employees integrated into their parties? Based on the literature on party change, the article identifies three important dimensions ‒ ties, tasks, and career plans ‒ and constructs a typology of four ideal types of party employees – technical assistants, party bureaucrats, independent professionals, and unelected politicians. Data on Norwegian party employees suggest that they have strong party ties and are entrusted with a wide range of political tasks. However, career plans rarely include elected office. The results indicate that party employees have stronger party ties than envisaged in influential party models. Professionalisation does not render party grassroots irrelevant, but rather turns some grassroots activists into professionals – what can be called ‘unelected politicians’. In conclusion, the article discusses implications for contemporary understandings of political parties.

• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena & Lidén, Hilde (2017). How do immigrant parents of children with complex health needs manage to cope in their daily lives?. Child & Family Social Work.  22(4), s 1399- 1406 . doi: 10.1111/cfs.12358 Vis sammendrag

  Daily life with children who have complex health needs can be stressful for parents. Immigrant parents are vulnerable to stress because they may lack language skills and knowledge about the health care system and have limited social networks. In this study, we focus on how immigrant parents of children with complex health needs use emotion-focused and problem-focused coping strategies to manage their daily life, and how their self-efficacy and the immigration process may affect their coping. This qualitative study had an exploratory design with individual and focus group interviews. The sample comprised 27 parents—18 mothers and 9 fathers—from Pakistan, Poland, and Vietnam. The findings indicated that the parents' love for their child helps them to cope in their daily life. Newly arrived migrants, single mothers with a severely ill child who lacked support and migrant parents with language difficulties struggle to cope. Some of the stress is related to personal, social and structural problems, and to the insufficient resources available to meet the child's needs. The parents used both emotion-focused and problem-focused coping strategies. The parents noted that access to both universal and selective welfare services is an important factor that contributed to their self-efficacy and coping.

• Sznitman, Sharon R.; Reisel, Liza & Kurana, Atika (2017). Socioeconomic background and high school completion: Mediation by health and moderation by national context. Journal of Adolescence.  56(April 2017), s 118- 126 . doi: 10.1016/j.adolescence.2017.02.004 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This study uses longitudinal data from the Norwegian Health Study linked with registry data (n = 13262) and the U.S. National Longitudinal Survey of Youth 1997 (n = 3604) to examine (1) whether adolescent health mediates the well-established relationship between socioeconomic background and successful high school completion, and (2) whether this mediated pathway of influence varies by national context. Adolescents from lower educated and lower income families reported poorer health, which negatively impacted their likelihood of graduating from high school. The partial mediational effect of adolescent health was stronger in the U.S. than in Norway. These results suggest that policies aimed at preventing high school dropout need to address adolescent health, in addition to the unequal opportunities derived from socioeconomic disadvantage.

• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Hva fremmer en likestilt lokalpolitikk? Et lokalt perspektiv. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(1), s 84- 104 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-01-04 Vis sammendrag

  Hva avgjør hvem som velges inn i kommunestyret? Artikkelen diskuterer sentrale funn fra tidligere forskning om rekruttering til lokaldemokratiske organer generelt og kjønnsbalanse mer spesifikt. Innledningsvis presenteres noen sammenfattende perspektiver på kjønnsbalanse og -ubalanse i politikken, før vi setter opp en modell som gir oversikt over ulike forklaringsfaktorer. I de følgende seksjonene diskuterer vi enkelte av disse faktorene mer inngående: partienes og velgernes etterspørsel etter kvinnelige kandidater, tilbudet av kvinnelige kandidater, samt normer og offentlighet. Artikkelen avsluttes med en diskusjon av mulige tiltak. Her legger vi vekt på behovet for lokale vurderinger: en strategi for bedre kjønnsbalanse bør ta utgangspunkt i årsakene til ubalanse i hver konkrete situasjon.

• Jakobsson, Lars Niklas & Kumlin, Staffan (2017). Election Campaign Agendas, Government Partisanship, and the Welfare State. European Political Science Review.  9(2 (May)), s 183- 208 . doi: 10.1017/S175577391500034X Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Although theoretically contentious, most empirical studies contend that electoral-political factors structure the welfare state. In practice, most studies concentrate on ‘government partisanship’, that is the ideological character of the government. We agree that politics matters but also seek to expand our understanding of what ‘politics’ should be taken to mean. Drawing on recent comparative research on agenda-setting, we study the impact of whether welfare state issues were broadly salient in the public sphere during the election campaign that produced the government. We formulate hypotheses about how such systemic campaign salience and government partisanship (separately and interactively) affect welfare generosity. We also consider how such effects might have changed, taking into account challenges to standard assumptions of representative democracy coming from the ‘new politics of the welfare state’ framework. We combine well-known, but updated, data on welfare state generosity and government partisanship, with original contextual data on campaign salience from 16 West European countries for the years 1980–2008. We find that campaigns matter but also that their impact has changed. During the first half of the examined period (the 1980s and early 1990s), it mainly served to facilitate government partisanship effects on the welfare state. More recently, big-time campaign attention to welfare state issues results in some retrenchment (almost) regardless of who forms the postelection government. This raises concerns about the democratic status of the politics of welfare state reform in Europe.

• Nadim, Marjan (2017). Familien som ressurs eller hinder? Etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Norsk sosiologisk tidsskrift.  1(1), s 35- 52 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2017-01-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne artikkelen tar utgangspunkt i de betydelige endringsprosessene som foregår mellom innvandrere og deres voksne barn når det gjelder holdninger og praksiser knyttet til organisering av familielivet. Artikkelen utforsker hvilken rolle foreldregenerasjonen spiller for døtrenes livsprosjekter når døtrene velger så annerledes enn dem selv. Spørsmålet som stilles er på hvilke måter innvandrerforeldre fungerer som en ressurs, eller hinder, for etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Forskningslitteraturen beskriver familien som et hinder for unge etterkommerkvinners deltagelse i arbeid fordi familien forvalter kjønnsnormer som vektlegger kvinners rolle i hjemmet fremfor i arbeid. Basert på en kvalitativ studie av hvordan etterkommere med pakistansk bakgrunn organiserer og reflekterer rundt fordelingen av lønns- og omsorgsarbeid, viser artikkelen at foreldregenerasjonen kan representere både en støtte og en barriere for kvinnenes deltagelse i arbeid. Rent normativt fungerer foreldrene til kvinnene i denne studien hovedsakelig som en bremsekloss, men normene fremstår i stor grad som åpne for forhandlinger. Analysen viser at foreldrene også bidrar med andre ressurser enn de normative, og utforsker betydningen av praktisk støtte til barneomsorg og økonomisk støtte. Artikkelen finner at til tross for kontinuerlige forhandlinger med foreldrene, kan kvinnenes arbeidsmarkedsdeltakelse representere en felles tilpasning til en ny kontekst av muligheter.

• Bloksgaard, Lotte & Halrynjo, Sigtona (2017). Nye muligheder, nye krav – arbejdslivskulturer under forandring, I: Pernille Tanggaard Andersen & Michael Hviid Jacobsen (red.),  Kultursociologi og kulturanalyse.  Hans Reitzels Forlag.  ISBN 978-87-412-6057-0.  Kapittel 9.  s 247 - 270
• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Innvandrernes etterkommere: Teoretiske og komparative perspektiver. Norsk sosiologisk tidsskrift.  1(1), s 5- 14 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2017-01-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Integrasjon av innvandrere har vokst fram som en av de største sosiale, økonomiske og politiske utfordringene i dagens Norge. Innvandringens langsiktige konsekvenser vil imidlertid langt på vei avgjøres av hvordan det går med deres etterkommere. Spørsmålet om etterkommernes skjebne handler ikke bare om deres egne muligheter til livsutfoldelse – det handler også om hva slags samfunn Norge vil være i framtiden. Om den norske samfunnsmodellen og de verdiene og spillereglene den er tuftet på er bærekraftige i møte med økt innvandring, vil avhenge av hvordan innvandrernes barn tilpasser seg og inkluderes i denne modellen. Dette temanummeret – som også er første nummer av det nyoppstartede Norsk sosiologisk tidsskrift – er viet dette viktige spørsmålet.

• Kvande, Elin; Brandth, Berit & Halrynjo, Sigtona (2017). Integrating work and family : changing institutions and competing logics, In Berit Brandth; Sigtona Halrynjo & Elin Kvande (ed.),  Work-Family Dynamics : Competing logics of regulation, economy and morals.  Routledge.  ISBN 978-1-138-86007-0.  Chapter 1.  s 1 - 16
• Teigen, Mari & Skjeie, Hege (2017). The Nordic Gender Equality Model, In Oddbjørn P. Knutsen (ed.),  The Nordic Models in Political Science : Challenged, but Still Viable?.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-2175-2.  Chapter 5.  s 125 - 147 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In this chapter, we investigate the descriptive premises involved in portrayals of a Nordic model of gender equality. Mainly, we focus on the equality dimensions that form the baseline in comparative welfare state research and research on political participation. We outline these dimensions as norms for economic equity and democratic parity. First, we examine whether and how descriptive statistics that assess these two dimensions currently rank Nordic countries compared with other European countries among the member states of the European Union. For this, we utilize the EU’s Gender Equality Index. We then search for comparable statistics on outcome and performance that include the Nordic non-EU members Norway and Iceland to explore similarities and differences within the Nordic region, as well as see how these countries compare to the Nordic EU members: Denmark, Finland and Sweden. Finally, we approach the question of policy models, discussing whether it is possible to identify a distinctive policy profile common to the Nordic countries for how to promote economic equity and democratic parity. We conclude this investigation with a set of what we regard as informed speculations regarding how policy might matter to gender equality in the Nordic countries today.

• Grødem, Anne Skevik (2017). Family-oriented policies in Scandinavia and the challenge of immigration. Journal of European Social Policy.  27(1), s 77- 89 . doi: 10.1177/0958928716673315 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The social political debate on immigration as a challenge to the welfare states has been remarkably silent on gender and family issues. This article argues that immigrants’ use of welfare benefits targeted at families may be particularly problematic, because such benefits embody certain normative tensions that other social policies do not. It is suggested that tensions may be particularly high in Scandinavia, given the Scandinavian countries’ long-term commitment to facilitating employment for women. What happens when immigrants in the Scandinavian countries use policies targeted at families to maintain gender-complimentary family practices and home-based motherhood? Will such practices be met by reforms that streamline benefits around the principle of universal employment? The article highlights policy arrangements that have been described as detrimental to immigrant women’s employment in Norway, Sweden and Denmark, and reviews whether they have been reformed in recent years and, where relevant, what arguments have been used to motivate reforms. The analysis shows that many of the relevant benefits recently have been reformed to become less accommodating of home-based care work. However, politics clearly matter, and it is not given that immigrants’ use of benefits will always be a trump card. Also, dynamics vary according to how controversial the welfare arrangement in question was before it was highlighted as an immigrant issue. A third finding is that even when benefit arrangements that have been highlighted as particularly detrimental to immigrant women’s employment are targeted, politicians often downplay the integration issue when arguing for reform.

• Pedersen, Axel West & Kuhnle, Stein (2017). The Nordic welfare state model, In Oddbjørn P. Knutsen (ed.),  The Nordic Models in Political Science : Challenged, but Still Viable?.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-2175-2.  Chapter 9.  s 219 - 238 Fulltekst i vitenarkiv.
• Skjeie, Hege; Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2017). Benevolent Contestations: Mainstreaming, Judicialisation, and Europeanization in the Norwegian Gender+ Equality Debate, In Heather MacRae & Elaine Weiner (ed.),  Towards Gendering Institutionalism.  Rowman & Littlefield International.  ISBN 9781783489961.  Chapter 6.  s 121 - 143 Fulltekst i vitenarkiv.
• Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2017). The Effect of Childhood Family Size on Fertility in Adulthood: New Evidence From IV Estimation. Demography.  54(1), s 23- 44 . doi: 10.1007/s13524-016-0537-z Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Although fertility is positively correlated across generations, the causal effect of children’s experience with larger sibships on their own fertility in adulthood is poorly understood. With the sex composition of the two firstborn children as an instrumental variable, we estimate the effect of sibship size on adult fertility using high-quality data from Norwegian administrative registers. Our study sample is all firstborns or second-borns during the 1960s in Norwegian families with at least two children (approximately 110,000 men and 104,000 women). An additional sibling has a positive effect on male fertility, mainly causing them to have three children themselves, but has a negative effect on female fertility at the same margin. Investigation into mediators reveals that mothers of girls shift relatively less time from market to family work when an additional child is born. We speculate that this scarcity in parents’ time makes girls aware of the strains of life in large families, leading them to limit their own number of children in adulthood.

• Hagelund, Anniken & Grødem, Anne Skevik (2017). Build Your Own Pension: Framing Pension Reform and Choice in Newspapers. Journal of Aging & Social Policy.  29(3), s 218- 234 . doi: 10.1080/08959420.2016.1242108
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2017). Universalising Childcare, Changing Mothers' Attitudes: Policy Feedback in Norway. Journal of Social Policy.  46(1), s 149- 173 . doi: 10.1017/S0047279416000349 Vis sammendrag

  The way that welfare policies influence the interpretative processes of social actors is attracting increasing attention. In this article, we investigate policy change impacts on ideas mothers have about the best form of care for their children. The data are taken from representative surveys among mothers of preschool-age children in 2002 and 2010 in Norway. The surveys cover a decade of marked reforms in childcare services with regard to the supply of places, parents’ fees and the right to be given a place in care. Policy change gave rise to major shifts in attitude. From conditional attitudes to the suitability of institutional care, the majority view shifted towards ‘childcare services only’ being considered the best form of care for preschool-age children. This occurred among mothers in all socio-economic groups and in all parts of the country. Based on policy feedback theories, mechanisms likely to have caused this shift – policy visibility, proximity and timing – are considered.

• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2017). Political appointees in executive government: Exploring and explaining roles using a large-N survey in Norway. Public Administration.  95(2), s 342- 358 . doi: 10.1111/padm.12272 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Political appointees in executive government have received increased scholarly attention in recent years. However, few studies have covered non-Westminster systems, and apart from classifications that systemize variation in assignments, theorizing about appointees has been limited. Using large-N survey data, the article finds three distinct roles among political appointees in Norway: ‘stand in’, ‘media adviser’ and ‘political coordinator’. The article then combines insights from research on political appointees with insights from core executive studies (CES) to explain why political appointees perform one role or another. The empirical results support the notion that roles of appointees within the core executive depend on where they sit, supporting the asymmetric power model within CES. The results also show that appointees' roles within the executive depend on their personal experience, supporting the notion of a resource exchange between ministers and their appointees in the mould of the resource-dependency perspective within CES.

• Engelstad, Fredrik (2017). A power elite in the cultural field. A story of Norwegian neo-corporatism. The International Journal of Cultural Policy.  23(5), s 527- 544 . doi: 10.1080/10286632.2015.1084297 Vis sammendrag

  The organizational culture elite is studied as a new elite group emerging within a stable neo-corporatist state. Does this new elite adopt existing modes of operation or place itself at bay from the more established elite groups? The emergence of and changes in the culture elite are discussed from a historical perspective in terms of social background, recruitment processes, occupational careers, gender composition, political outlooks, lobbying, and media strategies. The culture elite is systematically compared to two other elites: the university elite, the most similar among the elites, and the economic elite, assumedly representing the greatest contrast. Despite special characteristics in the social situations and political views of the culture elite, it is concluded that the mode of operation of this group indicates a high degree of adaptability to the general system of elites. A main reason is assumed to be the integrative power and liberal quality of the state in a neo-corporatist regime.

• Finseraas, Henning; Jakobsson, Niklas & Svensson, Mikael (2017). Do knowledge gains from public information campaigns persist over time? Results from a survey experiment on the Norwegian pension reform. Journal of Pension Economics and Finance.  16(1), s 108- 117 . doi: 10.1017/S1474747215000098 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Government authorities use resources on information campaigns in order to inform citizens about relevant policy changes. The motivation is usually that individuals sometimes are ill-informed about the public policies relevant for their choices. In a survey experiment where the treatment group was provided with public information material on the social security system, we assess the short- and medium-term knowledge effects. We show that the short run effects of the information on knowledge disappear completely within 4 months. The findings illustrate the limits of public information campaigns to improve knowledge about relevant policy reforms.

• Fevang, Elisabeth; Hardoy, Ines & Røed, Knut (2017). Temporary Disability and Economic Incentives. Economic Journal.  127(603), s 1410- 1432 . doi: 10.1111/ecoj.12345 Vis sammendrag

  We investigate the impacts of economic incentives on the duration and outcome of temporary disability insurance (TDI) spells. The analysis is based on a large quasi-experiment taking place in Norway, involving a complete overhaul of the TDI benefit system. Our findings show that the labour supply of TDI claimants does respond to both the benefit level and the level of local labour demand. The estimated elasticity of the transition rate to employment with respect to the benefit level is −0.33. We also find that the TDI benefit level significantly affects the transition rate to alternative social insurance programmes.

• Wagner, Ines & Refslund, Bjarke (2016). Understanding the diverging trajectories of slaughterhouse work in Denmark and Germany: A power resource approach. European journal of industrial relations.  22(4), s 335- 351 . doi: 10.1177/0959680116682109 Vis sammendrag

  Germany and Denmark are among the world's largest exporters of meat products. Two decades ago their labour markets were similar, but since then they have diverged significantly. The industry in Denmark has maintained high wages and good working conditions, while in Germany there has been a rapid growth in precarious employment, with widespread use of subcontracted and posted migrant workers. We argue that the key explanation for this radical difference is the power position of the trade unions, which also affects how employers position themselves. We show how trade union power embedded in the local and sectoral industrial relations systems influences the wages and working conditions in German and Danish slaughterhouses.

• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2016). Disruptive Media Events : Managing mediated dissent in the aftermath of terror. Journalism Practice.  11(8), s 942- 959 . doi: 10.1080/17512786.2016.1220258 Vis sammendrag

  Terror attacks force democratic societies to mobilize, reinforce and rethink core values, including media freedom and freedom of speech. The present article analyzes how one traumatic event— the 2011 Oslo terror—challenged editorial practices related to editorial control and open debate in major Norwegian media organizations. Meeting the call for more research on disruptive media events in a hybrid media landscape, it illuminates how professional media balance critical debate with strategies for societal recovery in contemporary post-crisis contexts. Based on in- depth interviews with debate editors, the article documents how terror profoundly challenges edi- torial practices, routines and norms in media organizations with debates in multiple formats and platforms. In their online comment sections, the media organizations all moved towards a more interventionist policy introducing multiple new control measures. In the traditional op-ed formats, however, they selectively expanded the range of voices and included actors deemed too extreme prior to the attacks. Theoretically the article contributes to the literature on disruptive (key) events, editorial strategies during crisis, editorial control in contemporary media systems and editorial approaches to mediated deviance.

• Finseraas, Henning & Schøne, Pål (2016). Lokalt etterspørselssjokk, mobilisering av arbeidskraft og trygdebruk. Søkelys på arbeidslivet.  33(1/2), s 66- 84 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-01-02-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Tidligere forskning har vist at negative etterspørselssjokk som for eksempel bedriftsnedleggelser har ført til at strømmen til uførhet har økt. Disse resultatene indikerer at uføretilbøyeligheten er påvirket av lokale variasjoner i etterspørselen. I denne artikkelen benytter vi et lokalt positivt etterspørselssjokk for å se om også et positivt sjokk kan påvirke uføretilbøyeligheten. Konkret benytter vi utbyggingen av Snøhvit-gassfeltet utenfor Hammerfest, som ledet til en økning i den lokale etterspørselen i Hammerfest. Resultatene viser at sysselsetting og lønninger økte i Hammerfest i løpet av anleggsperioden, og uføretilbøyeligheten falt noe på slutten av perioden. Disse endringene er imidlertid drevet av personer som flytter til Hammerfest som en respons på det positive sjokket.

• Grødem, Anne Skevik (2016). Migration as a Challenge to the Nordic Welfare States, In Noralv Veggeland (ed.),  The Current Nordic Welfare State Model.  Nova Science Publishers, Inc..  ISBN 978-1-63485-124-4.  Chapter 8.  s 149 - 170 Fulltekst i vitenarkiv.
• Grødem, Anne Skevik (2016). Fra Castberg til Solberg: Aleneforsørgernes vekst og fall i norsk sosialpolitikk. Sosiologisk Tidsskrift.  24(4), s 303- 326 . doi: 10.18261/issn.1504-2928-2016-04-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I 2015 var det 100 år siden de såkalte Castbergske barnelovene ble vedtatt. Hensikten med denne artikkelen er å gjennomgå utviklingen fra 1915 til 2015 med vekt på konfliktdimensjoner, verdier og vurderinger i ulike perioder. Hva sto på spill da de første spede ordningene for ugifte mødre ble etablert i 1915, og hvordan har dette endret seg gjennom 100 år? Hva – om noe – taler for at vi fortsatt trenger et eget sett av ordninger for enslige foreldre i 2015? Det første spørsmålet belyses gjennom en historisk gjennomgang av ordningene, det siste gjennom en diskusjon av moderne familiepolitikk og familiemønstre, med et særlig blikk på utfordringene i minoritetsfamilier.

• Barth, Erling; Schøne, Pål & von Simson, Kristine (2016). Sammenhengen mellom ferdigheter fra ungdomsskolen og ferdigheter i PIAAC-undersøkelsen. Søkelys på arbeidslivet.  33(4), s 349- 359 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-04-04
• Dale-Olsen, Harald (2016). Employee turnover, In George Saridakis & Cary Cooper (ed.),  Research Handbook on Employee Turnover.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 978 1 78471 114 6.  2.  s 5 - 25
• Dale-Olsen, Harald (2016). Gjennomtrekk av ansatte over tid: Ulike trender i forskjellige næringer?. Søkelys på arbeidslivet.  33(1/2), s 85- 100 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-01-02-05 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne artikkelen studeres det, på bakgrunn av data over alle norske arbeidstakerforhold i perioden 1989 til 2013, om arbeidstakerne siden tidlig 1990-tallet kan ha blitt mer mobile i den forstand at de lettere flytter på seg til nye arbeidsgivere og om det er næringsvise forskjeller i denne utviklingen. Mobilitetsnivået blant ansatte i det norske arbeidsmarkedet har etter 1995 vært relativt stabil utover mindre konjunkturvariasjoner. Trendutviklingen fra 1995 til 2012 viser klare næringsvise forskjeller: Gjennomtrekken avtar i industrien, hotell- og restaurantsektoren, samt i helse og undervisning, mens den vokser i finans og forsikring. Gjennomtrekken i andre næringer endres lite.

• Godøy, Anna Aasen (2016). Profiting from presenteeism? Effects of an enforced activation policy on firm profits. Labour Economics.  43(December), s 122- 128 . doi: 10.1016/j.labeco.2016.06.012 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Activation requirements and graded benefits are strategies for reducing social insurance costs in comprehensive welfare states. In Norway, a policy of issuing graded rather than full time sickness absence certificates, is viewed as a strategy not just to reduce direct costs of sick pay but also to facilitate returns to work and reduce inflows to permanent disability. This paper analyzes effects of graded sick leave on firm profits, on average and across different firm groups. A series of panel data models are formulated to estimate the effects of grading on firm profits. In these models, grading is found to mitigate the negative effects of sickness absence on firm profit. A one percentage point increase in full time sickness absence leads to a 1.7% reduction in return on assets relative to the sample mean; this negative effect is reduced by 70% when absence is graded. Effects are robust to inclusion of firm fixed effects as well as time-varying proxies for labor demand.

• Godøy, Anna Aasen (2016). Local labor markets and earnings of refugee immigrants. Empirical Economics.  52(1), s 31- 58 . doi: 10.1007/s00181-016-1067-7 Vis sammendrag

  This paper estimates how local conditions at the time of immigration influence later outcomes for refugee immigrants to Norway, exploiting the quasi-experimental nature of the Norwegian system for settlement for “quota” or resettlement refugees. A unique administrative dataset with assigned settlement municipalities is used to identify the causal effect of initial location characteristics. Being placed in a labor market where other non-OECD immigrants do well increases own annual labor earnings up to 6 years after immigration. Extended models suggest that this effect is not driven by individual scarring effects: when controlling for the contemporaneous employment rate in the assigned region, effects of initial conditions disappear. Rather, the effects appear to be due to persistence in local labor market conditions combined with limited geographical mobility in response to adverse labor market conditions.

• Rogstad, Ingrid Dahlen (2016). Is Twitter just rehashing? Intermedia agenda setting between Twitter and mainstream media. Journal of Information Technology & Politics.  13(2), s 142- 158 . doi: 10.1080/19331681.2016.1160263 Vis sammendrag

  This paper investigates intermedia agenda setting between old and new media platforms through a study of the Norwegian Twitter and mainstream media agendas. The study tracks top tweets and headline news, asking whether Twitter mainly rehashes mainstream media content or actually produces original content. The study finds that Twitter and mainstream media are consistent on the salience of many issues, but also that Twitter gives attention to issues that are overlooked by mainstream media, such as news about environmental challenges and gender equality. The paper also suggests that Twitter contributes to an expansion of the elite, meaning that it has become an important platform for eloquent and media-savvy people outside the traditional political, economic, or academic elites.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). The making and unmaking of ethnic boundaries in the public sphere: The case of Norway. Ethnicities. . doi: 10.1177/1468796816684149 Vis sammendrag

  This article employs theories of ethnic boundary-making to explore when and under what conditions ethnicity and religious background shape minorities’ experiences when participating in the public sphere in Norway. Drawing on in-depth interviews with elite individuals with various ethnic and religious minority backgrounds, the analysis calls into question interpretations made in other studies, which tend to imply an all-encompassing significance of race, ethnicity or religion. Although the analysis support previous findings in that negative comments and harassment do occur, the interviews demonstrate a variety of experiences and positions and that several individuals are able to strategically cross existing ethnic boundaries. Overall, the findings suggest that important changes are occurring in Norway’s mediated public sphere. The question is whether these changes point to broader, societal processes of boundary-blurring or rather are opportunities offered to exceptional individuals while the existing hierarchy of ethnic categories stays intact.

• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Reduction or deflection? The effect of asylum policy on interconnected asylum flows. Migration Studies.  5(1), s 65- 96 . doi: 10.1093/migration/mnw028 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In 2015 Europe experienced an almost unprecedented number of asylum arrivals. The result was a revitalization of both the political and academic debates on the relationship between asylum policies and arrivals. In this article we study the core of this debate, namely the effects of asylum policy on asylum flows. We examine what recent European history of asylum regimes and arrivals tells us. The policy changes are examined both with regard to their direct effect on the flows to the country that made the changes, and with regard to their impact on the inflows to other countries. Finally, we analyze the policy effect on the total outflow from the sending countries. The findings clearly suggest that both a direct effect and a deflection effect are at work. The results also indicate that stricter asylum policies in the destination clusters reduce the total outflow of asylum seekers.

• Karlsen, Rune & Bergh, Johannes (2016). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook.  s 199- 203 . doi: 10.1111/2047-8852.12141 Vis sammendrag

  The main political event in Norway in 2015 was the municipal and county council elections in September. The results proved to be disappointing for the two national governing parties: the Conservative Party and right-wing populist Progress Party. The main winner of the elections was the Greens. They established themselves for the first time as a national political force by gaining representation in all parts of the country. The European refugee crisis dominated political debate in Norway for much of the year. Falling oil prices negatively affected the Norwegian economy, and prompted politicians to address economic issues in a way that they have not had to in some time.

• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2016). Forsørgermønstre blant par – likestilling eller spesialisering?. Søkelys på arbeidslivet.  33(4), s 379- 402 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-04-06 Vis sammendrag

  Analyser av registerdata om pensjonsgivende inntekt viser at omtrent 48 prosent av gifte eller samboende par hadde en likestilt forsørgerpraksis i 2013, ved at partene hadde omtrent like store inntekter. Mannen hadde klart høyest inntekt i 46 prosent av parene, mens kvinnen hadde høyest inntekt i 6 prosent av parene. En likestilt forsørgerpraksis er vanligst når kvinnen har lang utdanning og det ikke er små barn eller mange barn i husholdningen, når kvinnens utdanning er rettet mot et mannsdominert yrke, når mannens utdanning er rettet mot et kvinnedominert yrke i offentlig sektor, og når kvinnen har lengre utdanning enn mannen.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2016). Элиты и профессионалы/Elites and professions. Mirovaya Ekonomika i Mezhdunarodnye Otnosheniya.  60(11), s 71- 83 . doi: 10.20542/0131-2227-2016-60-11-71-83 Vis sammendrag

  Sociology of elites and sociology of professions are two different fields of sociology. Admittedly, there are overlapping research interests as in studies of “elite professions”, for instance lawyers or medical doctors, or similarly studies of “elite educations” within law and medicine. Nonetheless scholars within these two fields are primarily engaging themselves in different topics and research questions. In this article I argue that particularly elite research and elite theory can benefit from theories and empirical knowledge developed within the sociology (and history) of professions. The argument is worked out theoretically by presenting three main areas within elite sociology and identifying some significant issues within these areas. Then I discuss how the sociology of professions can help throw light on these issues, illustrated by empirical examples. The three areas within elite sociology that I focus upon are: (1) elite circulation, (2) elite integration or cohesion, (3) elites and legitimacy. Professions are collective actors which actively attempt to carve out occupational domains reserved for their members. At the same time professions frequently aim at obtaining a collective uplift of status. The collective endeavors of the professions may influence the elite structure of a particular society. They may establish new elite institutions and organizations, new elite positions and new routes to elite status. In other words, professions may be significant drivers in the elite circulation in a society. Secondly, professions develop basic mentalities, ideas and values which impinge upon the institutions and organizations in which they are dominating. As a result elites become representatives of their institutions and their basic mentalities and values rather than members of a closed power elite on the top of society. In such an elite structure elite integration is more about accommodation and compromise between the various institutional representatives than common interests due to same class background. Moreover, professional standards, values and contributions to a large extent have become the underpinnings of elite legitimacy.

• Winsvold, Marte; Hjeltnes, Kari Johanne; Klausen, Jan Erling & Langeland, Ove (2016). Climate change adaptation through hierarchies and networks in the city of Bergen, In Jörg Knieling (ed.),  Climate Adaptation Governance in Cities and Regions: Theoretical Fundamentals and Practical Evidence.  John Wiley & Sons.  ISBN 9781118451717.  16.  s 287 - 304 Vis sammendrag

  Located at the West coast of Norway, the city of Bergen is already habituated to a rough climate with wind, rain and flooding at high tide. Downscaled climate change scenarios predict that the city will be heavily exposed to the effects of climate change and consequently will experience an even rougher climate and more extreme climate events in the years to come. The adaptation efforts in the city of Bergen are organized partly through the traditional hierarchical structure of public government, and partly through a complex maze of different voluntary associations and networks including both public and private actors. This chapter explains how these two ways of organizing climate change adaptation have contributed to climate change adaptation in Bergen. It also looks at the interaction between hierarchies and networks in order to identify synergistic or adverse effects. The chapter is based on analysis of data from interviews and policy documents.

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2016). Likestilling i framtidas arbeidsliv?, I: Sigtona Halrynjo & Mari Teigen (red.),  Ulik likestilling i arbeidslivet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-49601-9.  Kapittel 15.  s 299 - 309 Vis sammendrag

  Bokas avslutningskapittel tar utgangspunkt i bokas brede tilnærming til likestillingsutfordringer i dagens norske arbeidsliv. Både i et historisk og komparativt perspektiv fremstår det norske arbeidslivet som relativt likestilt med høy yrkesdeltakelse for begge kjønn og gode velferdsordninger som gjør det mulig å kombinere foreldreskap og yrkesdeltakelse. Likevel, om vi bruker andre mål enn sysselsettingsgrad, er det nettopp i skjæringsfeltet mellom arbeidsliv og familieliv – i samspill med dynamikker i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – at dagens likestillingsutfordringer kommer til syne. Dette ser vi blant annet ved omfattende deltidsarbeid blant kvinner, vedvarende ulikelønn og mangel på kvinner i toppledelse og i privat sektor. Bredden av spørsmål knyttet til disse viktige problemstillinger fanges inn av bokas kapitler, skrevet av forskere fra ulike forskningsmiljøer i Norge.Vi avslutter med noen refleksjoner over hva utvikling mot økende globalisering og digitalisering har å si for likestillingsutviklingen.

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2016). Ulik likestilling i arbeidslivet, I: Sigtona Halrynjo & Mari Teigen (red.),  Ulik likestilling i arbeidslivet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-49601-9.  Kapittel 1.  s 13 - 36
• Mörkenstam, Ulf; Dahlberg, Stefan; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2016). Valdeltagande, skiljelinjer och legitimitet: en jämförelse med Norge, I: Stefan Dahlberg; Ulf Mörkenstam & Ragnhild Nilsson (red.),  Sametingsval : Väljare, partier och media.  Santérus Förlag.  ISBN 978-91-7359-110-2.  Kapittel 13.  s 289 - 311
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge, I: Ivar Frønes & Lise Kjølsrød (red.),  Det norske samfunn, bind 2.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205490215.  24.  s 234 - 259
• Finseraas, Henning; Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2016). School enrolment and mothers’ labor supply: evidence from a regression discontinuity approach. Review of Economics of the Household.  s 1- 18 . doi: 10.1007/s11150-016-9350-0 Vis sammendrag

  We analyze the impact on maternal employment of a universal school reform in Norway which lowered the school starting age from seven to six. We use a regression discontinuity approach exploiting exogenous variation in the compulsory school enrollment rule caused by the reform. Our results reveal positive short-term effects on labor supply (approximately five percentage points) and on earnings (about 12600/1350 NOK/Euro). Subgroup analyses show that the positive effects are much stronger for mothers with low wage potential, a group of mothers that were less likely to use formal childcare prior to the reform. The positive effects for this subgroup of mothers suggest that expanding child-care can be an effective tool for increasing labor supply of mothers who previously had relatively low labor market earnings potential.

• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2016). Innebærer den moderne farsrollen et "second shift" for far? Samlet arbeidstid blant foreldre med ulike yrkestilpasninger, I: Sigtona Halrynjo & Mari Teigen (red.),  Ulik likestilling i arbeidslivet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-49601-9.  5.  s 99 - 121
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Personvalg ved stortingsvalg?. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  32(3), s 217- 242 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-03-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne artikkelen vurderer effekten av en eventuell innføring av reelt personvalg ved stortingsvalg. Utgangspunkt er tidligere forskning og simuleringer basert på data fra norske valg. Vi ser dels på mulige effekter på valgkamp og parlamentarisk arbeid, og dels på effekter på hvem som velges inn på Stortinget. Personvalg ved stortingsvalg kan få konsekvenser for Stortingets sammensetning, og små partier ser ut til å berøres sterkere enn store. Men omfanget vil være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: En lav sperregrense kombinert med en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse også på listene til de større partiene. Effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll, som i hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk og i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp.

• von Simson, Kristine (2016). Effekten av arbeidsmarkedstiltak og vikarbyråarbeid på overgang til jobb og utdanning for arbeidsledig ungdom uten fullført videregående skole. Søkelys på arbeidslivet.  33(3), s 247- 268 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-03-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne artikkelen ser på effekten av arbeidsmarkedstiltak og vikarbyråarbeid på overgang til jobb og utdanning for arbeidsledig ungdom som ikke har fullført videregående skole. Resultatene viser at alle typer innsatser har en positiv effekt på overgang til jobb og utdanning, men at effektene varierer mellom ulike grupper av ungdom. Mens de yngste ser ut til å ha mindre gevinst av deltakelse på både tiltak og vikarbyråjobb for overgang til jobb, har de langt større gevinst av slik deltakelse når det gjelder overgang til utdanning. Særlig stor er den positive effekten av arbeids- praksis på overgang til utdanning for de yngste ungdommene.

Se alle arbeider i Cristin

• Hatland, Aksel; Kuhnle, Stein & Romøren, Tor Inge (red.) (2018). Den norske velferdsstaten. Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50612-1.  296 s.
• Enjolras, Bernard; Salamon, Lester; Sivesind, Karl Henrik & Zimmer, Annette (ed.) (2018). The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities. Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-71473-8.  196 s. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This book provides a critical account of the third sector and its future in Europe. It offers an original conceptualization of the third sector in its European manifestations alongside an overview of its major contours, including its structure, sources of support, and recent trends. It also assesses the impact of this sector in Europe which considers its contributions to European economic development, citizen well-being and human development. The Third Sector As A Renewable Resource for Europe presents the findings of the Third Sector Impact (TSI) project funded by the European Union’s Seventh Framework Program (FP7). It recognises that in a time of social and economic distress, as well as enormous pressures on governmental budgets, the third sector and volunteering represent a unique ‘renewable resource’ for social and economic problem-solving and civic engagement in Europe.

• Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (ed.) (2018). Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Springer.  ISBN 9783319772639.  195 s. Vis sammendrag

  This book aims at presenting a conceptual apparatus and empirical analysis of the ways Scandinavian civil society is affected by social transformations by focusing on the Norwegian case. The Norwegian empirical focus allows identifying processes and factors of change that are relevant outside this context and enable us to understand, on a more general basis, the relationship between social transformations and transformations affecting the voluntary sector. This book will make an original contribution to the field of comparative civil society studies both by increasing the available knowledge on the Scandinavian civil society model and by analyzing the societal transformations affecting civil society over time.

• Lidén, Hilde (2017). Barn og migrasjon: Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02879-8.  257 s. Vis sammendrag

  Denne boka om hvordan migrasjon former barns oppvekst og medborgerskap er unik både i norsk og internasjonal sammenheng. Med utgangspunkt i et knippe portretter av barn og deres familier drøfter forfatteren hvordan barn berøres av transnasjonal mobilitet. Aktuelle temaer som blir drøftet er hvorfor familier migrerer, asylsøkerbarns særlige erfaringer, og hvordan mindreårige utnyttes underveis til Europa. Boka tar også opp betydningen av familierettslige avtaler for migrantbarn, inkludert barneekteskap, migrantbarns rettsstatus, medborgerskap og vedvarende mobilitet.

• Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (ed.) (2017). Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  325 s. Vis sammendrag

  Market mechanisms are used in new ways to create progress in the welfare state in the Scandinavian countries. Surprisingly, this does not mean that the core welfare goals have been replaced. The Scandinavian countries still subscribe to many of the deep-rooted ideals, such as public funding and regulation of core welfare services, decentralization of governance, equal access for all to high quality services, and adaptation of services to the user’s needs and preferences. However, there is a willingness to innovate in order to better reach these goals and consequently large differences between the Scandinavian countries and between the service areas are evolving rapidly. In particular the voucher system and competition between public and private for-profit schools have attracted a lot of attention internationally. In effect, the Scandinavian countries have emerged as a laboratory of different welfare reform experiments. It is a testing ground for solving similar problems that other countries will encounter. The book draws conclusions based on systematic and integrated research conducted by local experts in Denmark, Sweden, and Norway. The researchers are therefore uniquely positioned to conduct comparative analysis between countries, primary schools and nursing homes, and between public, for-profit, and nonprofit providers. These new insights are relevant for other countries in the process of reforming how welfare services are provided while promoting active citizenship.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (ed.) (2017). Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  323 s. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (red.) (2017). Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  259 s. Vis sammendrag

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (red.) (2017). Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  334 s. Vis sammendrag

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Ljunggren, Jørn (red.) (2017). Oslo - ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202521615.  414 s. Vis sammendrag

  Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet. Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie bostedssegregasjon, boligmarked og flytting stemmegivning formue Oslo-skolen helse migrasjon rus russetid arkitektur gentrifisering nabolagseffekter livssjanser

• Engelstad, Fredrik; Larsen, Håkon; Rogstad, Jon & Steen-Johnsen, Kari (ed.) (2017). Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model. De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-054633-0.  269 s. Vis sammendrag

  The main focus of the book is institutional change in the Scandinavian model, with special emphasis on Norway. There are many reasons to pay closer attention to the Norwegian case when it comes to analyses of changes in the public sphere. In the country’s political history, the arts and the media played a particular role in the processes towards sovereignty at the beginning of the 20th century. On a par with the other Scandinavian countries, Norway is in the forefront in the world in the distribution and uses of Internet technology. As an extreme case, the most corporatist society within the family of the “Nordic Model”, it offers an opportunity both for intriguing case studies and for challenging and refining existing theory on processes of institutional change in media policy and cultural policy. It supplements two recent, important books on political economy in Scandinavia: Varieties of Liberalization and the New Politics of Social Solidarity (Kathleen Thelen, 2014), and The Political Construction of Business Interests (Cathie Jo Martin and Duane Swank, 2013). There are further reasons to pay particular attention to the Scandinavian, and more specifically the Norwegian cases: (i) They are to varying degrees neo-corporatist societies, characterized by ongoing bargaining over social and political reform processes. From a theoretical perspective this invites reflections which, to some extent, are at odds with the dominant conceptions of institutional change. Neither models of path dependency nor models of aggregate, incremental change focus on the continuous social bargaining over institutional change. (ii) Despite recent processes of liberalization, common to the Western world as a whole, corporatism implies a close connection between state, public sphere, cultural life, and religion. This also means that institutions are closely bundled, in an even stronger way than assumed for example in the Varieties of Capitalism literature. Furthermore, we only have scarce insight in the way the different spheres of corporatism are connected and interact. In the proposed edited volume we have collected historical-institutional case studies from a broad set of social fields (a detailed outline of contents and contributors is attached): • Critical assessments of Jürgen Habermas’ theory of the public sphere • Can the public sphere be considered an institution? • The central position of the public sphere in social and political change in Norway • Digital transformations and effects of the growing PR industry on the public sphere • Institutionalization of social media in local politics and voluntary organizations • Legitimation work in the public sphere • freedom of expression and warning in the workplace • “Return of religion” to the public sphere, and its effects.

• Brandth, Berit; Halrynjo, Sigtona & Kvande, Elin (ed.) (2017). Work-Family Dynamics : Competing logics of regulation, economy and morals. Routledge.  ISBN 978-1-138-86007-0.  211 s. Vis sammendrag

  Work-life integration is an increasingly hot topic in the media, social research, governments and in people’s everyday lives. This volume offers a new type of lens for understanding work-family reconciliation by studying how work-family dynamics are shaped, squeezed and developed between consistent or competing logics in different societies in Europe and the US. The three institutions of "state", "family" and "working life", and their under-explored primary logics of "regulation", "morality" and "economic competitiveness" are examined theoretically as well as empirically throughout the chapters, thus contributing to an understanding of the contemporary challenges within the field of work-family research that combines structure and culture. Particular attention is given to the ways in which the institutions are confronted with various moral norms of good parenthood or motherhood and ideals for family life. Likewise, the logic of policy regulation and gendered family moralities are challenged by the economic logic of working life, based on competition in favour of the most productive workers and organizations. Demonstrating different aspects of what is behind and between the logics of state regulation, morals and market, this innovative volume will appeal to students, teachers and researchers interested in areas such as family studies, welfare state studies, social policy studies, work life studies as well as and gender studies.

• Slagstad, Rune (2016). Lærdom som lidenskap. Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-2165-3.  168 s. Vis sammendrag

  Rune Slagstad har gjennom en årrekke vært en av Norges ledende intellektuelle forfattere. "Lærdom som lidenskap" dokumenterer hans brede orientering med markante bidrag fra ulike fagfelt som idéhistorie, jus, teologi, samfunnsvitenskap og historie. Her er også portretter av personer som har vært viktige i hans liv, så som Jens Chr. Hauge ("Motet til å ta det store ansvar"), Asbjørn Aarnes ("Volda-Paris t/r"), Marianne Gullestad ("Opposisjonsantropologen") og Francis Sejersted ("Høire-sosialisten").

Se alle arbeider i Cristin

• Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten viser utviklingstrekk i frivillig innsats i perioden 1998–2017. Grunnlaget er en ny spørreundersøkelse om frivillig innsats, som ble gjennomført i desember 2017. Rapporten tar for seg overordnede utviklingstrekk i frivillig arbeid og donasjoner (pengegaver). Dette innebærer blant annet å sammenligne endringer i frivillig deltakelse i ulike deler av frivillig sektor (ulike organisasjonstyper), tidsbruk på frivillig arbeid og det frivillige arbeidets økonomiske betydning. Rapporten analyserer også forklaringer på deltakelse i frivillig arbeid, blant annet kjønn, alder og familieforhold, og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning.

• Pedersen, Axel West (2018). Norway: Agreement on occupational pension reform in the public sector. ESPN Flash Report 2018/45. Vis sammendrag

  In March 2018, the Government and the public sector unions reached an agreement to adapt the public sector occupational pension schemes to the main principles of the 2011 National Insurance pension reform. With this agreement, the Norwegian pension reform has become fully effective also for the third of the workforce employed in the public sector.

• Wagner, Ines (2018). Certified Equality: The Icelandic Equal Pay Standard. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:11. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In 2018, Iceland introduced a statutory certification process for companies and institutions with over 25 employees, which, through this process, must prove that they pay men and women the same for the same job. This mechanism moves the burden of proof from employee to employer and forces companies to develop a more transparent system for the way they value different jobs. The purpose of the certification process is to close the relatively small but sustained wage gap between the genders. Based on qualitative in-depth interviews with key government informants, social partners and HR leaders in Iceland, this report takes an initial look at how the Icelandic Equal Pay Standard was established and how it works in practice. The findings show that the Icelandic Equal Pay Standard moves focus from individual explanations of why women earn less than men, to establishing a supportive institutional environment for equal pay between the genders at the corporate level. «Supportive» means public support, but also a transparent environment in which cases of inequality cannot remain unknown or hidden.

• Wagner, Ines & Grødem, Anne Skevik (2018). Sertifisert likestilling: Likelønnsstandarden på Island. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:10. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I 2018 introduserte Island en lovpålagt sertifiseringsprosess for bedrifter og institusjoner med over 25 ansatte, som gjennom denne må bevise at de lønner menn og kvinner likt for samme jobb. Denne innovative mekanismen forflytter bevisbyrden fra ansatt til arbeidsgiver og tvinger bedrifter til å utvikle et mer gjennomsiktig system for måten de verdsetter ulike jobber på. Hensikten med sertifiseringsprosessen er å tette det relativt lille, men vedvarende lønnsgapet mellom kjønnene. Med utgangspunkt i kvalitative dybdeintervjuer med statlige nøkkelinformanter, arbeidslivsparter og HR-ledere på Island tar denne rapporten en første kikk på hvordan likelønnsstandarden ble etablert, og hvordan den fungerer i praksis. Funn viser at den islandske likelønnsstandarden flytter fokus fra individuelle forklaringer på hvorfor kvinner tjener mindre enn menn, til heller å etablere et støttende institusjonelt miljø for likelønn mellom kjønn på bedriftsnivå. «Støttende» betyr her generell offentlig støtte, men også et gjennomsiktig miljø hvor tilfeller av ulikhet vanskelig kan forbli ukjent eller skjult.

• Figenschou, Tine Ustad; Larsen, Anna M. Grøndahl & Thorbjørnsrud, Kjersti (2018). Lokal helse og omsorg i mediene: Mediepåvirkning på nært hold. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:9. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan medienes vinklinger og formater påvirker lokal helsedebatt og helsepolitikk. Den diskuterer særlig hvordan ulike kilder og strategiske aktører aktivt søker å prege mediedekningen for å endre beslutninger i enkeltsaker og overordnede prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Gjennom dybdeanalyser av tre caser som alle omhandler kommunale helse- og omsorgstilbud, viser vi hvordan medieoppslag med lokalt utgangspunkt setter dagsorden for lokale helsemyndigheter, men også løftes opp på den nasjonale politiske dagsorden.

• Brekke, Jan-Paul & Mohn, Ferdinand A (2018). Holdninger til innvandring og integrering i Norge: Integreringsbarometeret 2018. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:8. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Holdninger til innvandring og integrering i Norge: Integreringsbarometeret 2018

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard (2018). Voter Mobilisation in a High-Turnout Context: Get Out the Vote Experiments in the 2017 Norwegian Parliamentary Election. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:7. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  What can be done to increase voter participation in elections? One possibility is to contact voters individually and try to get them to the polls. This report contains results from several experiments with “Get Out the Vote” mobilisation techniques in the Norwegian local elections of 2015 and the parliamentary election of 2017. These experiments include letters in the post, SMS text messages and phone calls to voters. The general finding is that mobilisation drives such as these are more effective in local elections where turnout is lower than in parliamentary elections. SMS text messages and letters in the post can be quite effective in mobilising low-turnout groups, such as immigrants and young voters in local elections.

• Brekke, Jan-Paul; Grønningsæter, Andrea Gustafsson & Larsen, Kjetil Mujezinovic (2018). Tilbakekall: Rettssikkerhet og kontroll ved tilbakekall av tillatelser etter søknad om beskyttelse. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:6. Fulltekst i vitenarkiv.
• Arnesen, Daniel (2018). Mellom organisering, politikk og forvaltning : en studie av nasjonale paraplyorganisasjoner i Norge. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2018-01. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker utviklingen i nasjonale paraplyorganisasjoner i Norge og endringer i deres samfunnsrolle basert på organisasjonsdata og intervjuer med nøkkelinformanter i et utvalg paraplyorganisasjoner. Gjennom analyser av dette materialet ses det på paraplyorganisasjoners betydning for kompetanse- og organisasjonsutvikling i frivillig sektor, deltagelse og innflytelse i utforming av offentlig politikk og engasjement i forvaltningen av statlige tilskudd.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2018). Citizenship in the Nordic Countries : past, present, future. TemaNord. 2018:522. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The Nordic countries have a century-long tradition for cooperation within the area of citizenship law. Since the mid-1970s, however, the Nordic countries have moved in different directions. Today, the Nordic countries represent the entire continuum in European citizenship policies – from liberal Sweden to restrictive Denmark, with the other Nordic neighbors in between. This report reviews the historical development and the current citizenship regime in the five Nordic countries, it provides statistics on the acquisition and loss of citizenship in each country over the past 10–15 years, and it offers a comparative analysis of the divergent development of citizenship law in the 2000s. The concluding chapter discusses possible consequences of the different citizenship regimes and the prospects for strengthened cooperation between the Nordic countries in the area of citizenship law.

• Eggebø, Helga & Brekke, Jan-Paul (2018). Family migration and integration: a literature review. Vis sammendrag

  In this report, we review existing research about family migration and integration. A key topic here is how immigration regulations affect integration. Marriages between a second-generation immigrant and a spouse from their parents’ country of origin have attracted significant political and academic interest. The findings from this research is presented in the report. Existing research also shows that family migration is commonly portrayed as a barrier to integration, and concerns over integration are used strategically to justify increasingly strict family immigration regulations. Yet, there is little empirical support for such claims. Restrictive measures on family migration, such as income requirements, pre-entry language and integration tests, and age limits, reduce the number of applications and residence permits granted for family migrants. Consequently, restrictive policies unavoidably lead to family separation that has a serious negative impact on families’ and children’s mental health, well-being and integration. The report presents a wide range of national and comparative studies and identifies topics for future research.

• Dale-Olsen, Harald; Strøm, Marte; Østbakken, Kjersti Misje & Barth, Erling (2018). Avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten ser vi nærmere på utviklingen i avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning gjennom en litteraturgjennomgang og gjennom å anvende data fra Norge i perioden 1997 til 2014. Vi anvender data fra Lønnsstatistikken, fra populasjonsomfattende registerdata (sammenkobling av Aa-registeret og LTO-registeret) og fra virksomhetsbaserte spørreundersøkelser (ABU 1997/2003/2012). Vi finner at kun mindre endringer i avtalesystemet i Norge har funnet sted i senere tid, og kontinuitet preger norsk økonomi i så måte. Dog skal det sies at i både privat og offentlig sektor skjedde det viktige endringer på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, som innebar en viss desentralisering. Mønstrene blir mindre klare på 2000-tallet for de fleste private næringer. Våre undersøkelser viser at lønnsspredningen øker i perioden. Denne utviklingen deler vi med de fleste industrialiserte land. Vi viser samtidig at det ikke nødvendigvis er slik at lønnsspredningen er større på områder med stor grad av lokal lønnsdannelse, eller at veksten i lønnsspredning er størst på de områdene som har en tydeligere desentralisering av lønnsdannelsen. Dekomponeringen av lønnsspredningen viser dog at lønnsforskjellene er større mellom virksomheter enn de er innad i virksomheter. Vi finner at virksomheter hvor lønnen kun fastsettes gjennom lokale forhandlinger, har noe høyere lønn i gjennomsnitt enn virksomheter hvor lønnen fastsettes sentralt, men hvor lokale lønnsforhandlinger kommer som et supplement. På toppen av lønnshierarkiet er forskjellen enda større, men på bunnen er den lik. Individuell lønnsfastsettelse er uansett om en betrakter bunnen, gjennomsnittet eller toppen, assosiert med klart høyere lønn. Individuelle lønnsavtaler er også assosiert med høyere lønnsspredning generelt, og da særlig på toppen av lønnsfordelingen. Men dette kan langt på vei forklares med marked, eierskap og lokale forhold. Både for kvinner og menn vil lokal lønnsdannelse og individuell lønnsfastsettelse være assosiert med høyere lønn, også innad i næringer, men lønnsforskjellene mellom kvinner og menn innad i næringer blir ikke påvirket av avtaleformene. Vi finner heller ikke støtte for antakelsen om at høy lønnsspredning er nødvendig for å oppnå høy lønnsvekst. Lønnsoppgjørene ser ut til å følge konjunkturutviklingen tett. Det ser i litt mindre grad ut til at de gjennomsnittlige tilleggene følger konjunkturene i offentlig sektor. Vi finner, over hele lønnsfordelingen, en negativ sammenheng mellom sentrale tillegg og lokale tillegg. De sentrale tilleggene blir imidlertid ikke fullstendig kompensert lokalt. Det betyr at størrelsen på de sentrale oppgjørene er styrende for størrelsen på lønnsveksten over hele inntektsfordelingen, selv om det ikke er krone for krone. Vi fant at sentrale tillegg demper lønnsspredningen, særlig på bunnen, og spesielt for funksjonærer. Samtidig så vi at lønnsspredningen dempes mest for kvinner, og særlig for ikke-funksjonærer. Selv om vi avdekker en dempende sammenheng mellom de sentrale tilleggene og lønnsspredningen, så er denne sammenhengen svak. Det er veldig mye annet som er viktig for lønnsspredningen i Norge. I et likelønnsperspektiv er det viktig å være klar over at det lønnsutjevnende elementet i de faste tilleggene slik disse er utformet i dag, ikke er spesielt viktig som virkemiddel for å oppnå likelønn.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2018). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 1. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:4. Vis sammendrag

  Det har siden 2015 eksistert to nasjonale ordninger der familier med dårlig økonomi skal betale redusert pris for barnehage, eventuelt ha gratis kjernetid. Minstekravet i den nasjonale ordningen er at foreldrebetalingen til barnehage ikke skal overstige 6 prosent av husholdningens samlede skattbare person- og kapitalinntekt. Gratis kjernetid utgjør 20 timer gratis barnehage i uken for familier som tilfredsstiller det gjeldende inntektskravet (450 000 kroner per 1. august 2017). Ordningene er iverksatt og håndhevet i kommunene. Analysene viser at kommunene mener at moderasjonsordningene er et godt verktøy for å rekruttere til barnehagebruk, og at den reduserte foreldrebetalingen blir oppfattet som en målrettet støtte til barnefamilier med lav inntekt. Likevel kommer det tydelig fram at det er utfordrende å nå alle familiene i målgruppa med nødvendig informasjon. Det ser dermed ut til at potensialet i moderasjonsordningene som verktøy for økt barnehagebruk ikke er uttømt. Undersøkelsene viser også at det ikke bare er økonomi som er årsak til at familier velger ikke å bruke barnehage, men også forhold som oppfatningen av at det er best for de yngste barna å være sammen med foreldre, bekymring for morsmålsinnlæring, praktiske overgangstilpasninger og manglende tillit til barnehagen. Gitt at barnehagebruken i dag er veldig høy, er det følgelig et åpent spørsmål hvor mye barnehagebruken kan økes gjennom økonomiske virkemidler. For at flere skal benytte seg av moderasjonsordningene, vil det mest effektive være å fjerne søknadsplikten. Alternative tiltak er å utvikle nasjonalt informasjonsmateriell om ordningene samt at kommunene jobber enhetlig på tvers av kommunale enheter og også involverer organisasjoner for å nå flest mulig familier med informasjon.

• Janna, Bergsvik; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2018). Parenthood and couples' relative earnings in Norway 2005-2014. Discussion papers. 873. Vis sammendrag

  We are particularly interested in assessing whether the negative relation between children and women’s relative earnings changed during the study period 2005 to 2014. In this period, work-family policy measures meant to facilitate mothers’ employment and promoting fathers’ family involvement were strengthened, and there was a Sharp increase in women’s level of education. Controlling for demographic and socioeconomic variables, results showed that women on average still earn less than their male partners and that the presence of small children in the household was negatively related to women’s earnings. However, results from interaction models showed that the negative association between having young children and women’s relative earnings was reduced during the study period. Additional analyses confirmed that this latter finding was mainly due to an income reduction among new fathers.

• Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2018). Mediepåvirkning i offentlig sektor : Resultat- og dokumentasjonsrapport. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten dokumenterer og gjengir hovedfunnene fra spørreundersøkelsene om mediepåvirkning sendt ut til ledere, saksbehandlere og kommunikasjonsansatte i departementene, og i direktorater, ombud og tilsyn høsten 2015 og våren 2016.

• Strøm, Marte; von Simson, Kristine & Østbakken, Kjersti Misje (2018). Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:2. Vis sammendrag

  Fra 1. juli 2015 åpnet arbeidsmiljøloven for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder. I denne rapporten undersøker vi hvordan regelendringen påvirket tilknytningen til arbeidslivet for personer som tilhører utsatte grupper: unge med lite utdanning, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg undersøker vi hvordan regelendringen påvirket den generelle jobbskapingen i økonomien, for å svare på om det ble flere jobber etter reformen, og om andelen midlertidige jobber økte. Vi bruker både Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), som er en utvalgsundersøkelse, og koblede arbeidsgiver- og arbeidstakerregistre. I AKU har vi informasjon om midlertidige ansettelser. I registerdataene lager vi en tilnærming til midlertidige jobber ved å dele jobber inn etter varighet: Korte jobber er jobber som varer kortere enn et år, lange er jobber som varer lenger enn et år. Vi finner en økt andel midlertidige/korte jobber i økonomien etter reformen. Økningen skjer i bransjer med allerede høy midlertidig-andel og i lavtlønnsyrker. Det er få tegn til at reformen har bidratt til økt sysselsetting totalt sett. Personer fra utsatte grupper har en større andel av de midlertidige/korte jobbene etter reformen, men har ikke økt sin totale sysselsettingsandel. Både utsatte grupper og majoritetsbefolkningen har derfor lavere jobbsikkerhet etter reformen. Reformen ble innført i en periode der norsk økonomi gikk inn i en nedgangskonjunktur. Vi kan dermed ikke helt utelukke at disse endringene ville funnet sted uansett.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2018). Måling av omfang av hatefulle ytringer: Metodiske muligheter og utfordringer. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:1. Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å vurdere muligheter og begrensninger ved ulike metodiske tilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer. De metodiske vurderingene i rapporten er basert på en vurdering av eksisterende empiriske studier av hatefulle ytringer og tilgrensende fenomener, i tillegg til oppdatert metodelitteratur og en gjennomgang av relevante erfaringer med ulike metodiske tilnærminger. De ulike metodiske tilnærmingene til å studere omfanget av hatefulle ytringer blir vurdert ut fra a) hvor nøyaktige de er til å fange fenomenet vi er interessert i, b) i hvilken grad de gjør det mulig å studere og sammenligne omfanget av hatefulle ytringer rettet mot ulike grupper, på ulike arenaer, c) hvor representative resultater metoden gir, d) muligheter for å innhente annen type informasjon om hatefulle ytringer utover omfang, e) mulighetene for tidsserier og komparasjon og f) hvor kostnadskrevende de ulike metodiske oppleggene er. Vi tar for oss to hovedtilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer: surveymetoder og analyser av tekstinnhold, nærmere bestemt kvantitativ manuell innholdsanalyse og automatiserte analyser av stordata (Big Data) ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer.

• Syse, Henrik; Ezzati, Rojan; Erdal, Marta Bivand; Thorbjørnsrud, Kjersti; Figenschou, Tine Ustad; Kaufmann, Mareile; Lysaker, Odin & Steen, Francis Frode Østberg (2017). Negotiating Values: Norway in the wake of July 22. PRIO Report. 2017.
• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Endringer i frivillig innsats: Norge i et skandinavisk perspektiv. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-10. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi undersøkt utviklingen i frivillig engasjement over tid i Skandinavia. Vi har her spesielt undersøkt hvordan sosial ulikhet i frivillig engasjement utvikler seg over tid, og om det er ulike utviklingstrekk i Norge, Sverige og Danmark og for ulike former og felt for frivillig innsats. Analysene viser at nivået av frivillig arbeid er betydelig høyere i Norge og Sverige enn i Danmark. Hobby- og fritidsfrivillighet dominerer i alle de tre landene, men det er bare i Norge at dette feltet øker i omfang. Vi ser også at det er en økning i frivillig deltakelse på velferdsfeltet i alle tre landene. Når det gjelder formen på det frivillige arbeidet så finner vi at norske frivillige, i motsetning til svenske og danske, i økende grad sprer sitt engasjement på flere organisasjoner, selv om tidsbruken er lik i de tre landene. Samtidig blir det færre frivillige som er medlemmer i organisasjonene de arbeider for i Norge og Sverige, men ikke i Danmark. Når det gjelder endringer i sosial ulikhet i frivillig sektor, viser analysene at aldersfordelingen blant frivillige i Skandinavia tradisjonelt har fulgt det samme mønsteret, der de middelaldrende deltar mer enn de yngste og de eldste. Men i alle de tre landene har det vært tegn til mindre aldersforskjeller over tid. Videre er det et gjennomgående trekk i Skandinavia at menn deltar mer enn kvinner, og disse forskjellene er stabile over tid. Forskjellene er størst blant kjernefrivillige og blant frivillige innenfor kultur og fritidsfeltet.

• Grødem, Anne Skevik (2017). ESPN Thematic Report on Progress in the implementation of the 2013 EU Recommendation on “Investing in children: Breaking the cycle of disadvantage”. Norway 2017..
• Fladmoe, Audun & Folkestad, Bjarte (2017). Frivillighet og folkehelse: Empiriske analyser av sivilsamfunnsdeltakelse, helse og livskvalitet. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-6. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøkes sammenhengen mellom sivilsamfunnsdeltakelse, helse og livskvalitet, på to ulike måter. Først studeres individuelle helsegevinster ved å delta i frivillig arbeid. Bidrar deltakelse i frivillig organisasjonsarbeid til bedre helse og livskvalitet for den enkelte? Dernest undersøkes den kontekstuelle sammenhengen mellom lokalt organisasjonsliv og livskvalitet. Er livskvaliteten høyere i kommuner der frivilligheten og organisasjonslivet står sterkt? Analysene av helsegevinster ved deltakelse i frivillig arbeid bygger på data fra spørreundersøkelser der de samme personene har blitt fulgt over tid. Dataene er samlet inn over en relativt kort tidsperiode, så resultatene må tolkes som korttidseffekter av frivillig deltakelse. Rapporten ser både på ulike grupper av frivillige – personer utenfor arbeidslivet, pensjonister og aleneboende – og på frivillig arbeid for ulike organisasjonstyper: kultur og fritid, velferd, samfunnsrettede, bolig og økonomi og tro og livssyn. På et overordnet nivå tyder resultatene på at helsegevinstene av sivilsamfunnsdeltakelse er begrensede, og at det først og fremst er slik at organisasjonene tiltrekker seg personer som i utgangspunktet har god helse og livskvalitet. Samtidig viser analysene tegn på at helse- og livskvalitetsgevinster kan være noe sterkere for personer som står utenfor arbeidslivet, og da særlig for personer med lav utdanning. Dette støtter opp om internasjonal forskning som har funnet at sivilsamfunnsdeltakelse kan være gunstig i et helse- og livskvalitetsperspektiv først og fremst for personer med svake sosiale nettverk. Videre er det i analysene tegn på enkelte positive helse- og livskvalitetseffekter blant frivillige innenfor organisasjonskategoriene kultur og fritid, velferd og samfunnsrettede, men ikke innenfor kategoriene bolig og økonomi og tro og livssyn. Dette understreker at «frivillig arbeid» er en grov kategori, og at ulike typer frivillig arbeid vil ha ulike effekter. En rekke studier finner at sosial kapital, i ulike varianter, henger sammen med helse. Når det gjelder betydningen av konteksten (for eksempel ens bosted og nærmiljø) er bildet mer sammensatt. Et funn som ser ut til å gå igjen i de fleste studier, er at individrelatert sosial kapital (som f.eks.organisasjonsdeltakelse og tillit) har positive sammenhenger med helse. Den aggregerte effekten av sosial kapital, som vi finner på kontekstnivået, ser derimot ikke ut til å gjøre seg gjeldene i like stor grad i skandinaviske land. Rapporten finner at det også er slik at aktivt organisasjonsmedlemskap og tillit til politikere henger sammen med egenrapportert helse. Disse «sosial kapital-variablene» (aktivt medlemskap og tillit), er forhold som ikke bare sier noe om hvem en er, men i hvilken grad en relaterer seg til eller samhandler med andre i nærmiljøet. Dette kan igjen tenkes å påvirke tilliten en har til andre – som igjen henger sammen med tilfredshet med egen tilværelse. Det er med andre ord et sammensatt bilde som avtegner seg, i og med at tillit og organisasjonsdeltakelse ikke utelukkende kan sees som individuelle egenskaper. Tilliten skapes gjennom sosialisering og samhandling, og organisasjonsdeltakelse må finne sted i en organisasjonskontekst. Likevel: hovedfunnet når det gjelder konteksten, det være seg antall organisasjoner i kommunen, hvor mange som deltar, eller kommunens størrelse og økonomi, er at den har liten eller ingen betydning for ens egen livskvalitet.

• Grødem, Anne Skevik (2017). Norway: Changes in the attendance allowance for parents with severely ill children.
• Teigen, Mari & Reisel, Liza (2017). Kjønnsbalanse på toppen? Sektorvariasjon i næringsliv, akademia, offentlig sektor og organisasjonsliv. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. Rapport 2017:11. Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker variasjon i andelen kvinner i toppstillinger på tvers av sektorer av norsk samfunns- og arbeidsliv, samt tiltak for å fremme kjønnsbalanse i lederstillinger. Sektorene som inngår i undersøkelsen er næringslivet, akademia, offentlig sektor og organisasjonslivet. Våre hovedfunn viser at det er kjønnsbalanse i lederstillinger i offentlig sektor og i organisasjonslivet. Kvinner er noe svakere representert i karrierestillinger i akademia, og svakest representert i lederstillinger i næringslivet. I toppstillinger er skjevfordelingen størst i næringslivet og i akademia. Kjønnsbalansen i toppstillinger er bedre i offentlig sektor, og i organisasjonslivet er kvinner og menn så godt som likt fordelt også i toppstillinger. Vi finner gjennomgående at det er en høyere andel kvinner på ledernivået under toppledelsen enn på det øverste nivået. Bildet i næringslivet er noe mer sammensatt, med stor variasjon mellom bransjer og næringer. Omfanget av tiltak for å fremme kjønnsbalanse i toppstillinger varierer. Vi finner at akademia skiller seg ut ved at mange institusjoner har etablert tiltak og handlingsplaner for kjønnsbalanse. I næringslivet finner vi ingen helhetlig satsning på tiltak for å fremme kjønnsbalanse i ledelse. Analyse av topplederes oppslutning av tiltak for å utjevne kjønnsforskjeller viser stor enighet om at dette er viktig, men også at næringslivslederne er mindre opptatt av dette enn ledere innenfor andre sektorer. Tiltakene som er utviklet er særlig rettet mot nettverks- og lederutvikling for kvinner. Det er i mindre grad rettet oppmerksomhet mot utfordringer i arbeidslivet, som for eksempel gjennomføring av rekrutteringsprosesser og forfremmelser. Vi spør derfor til slutt om det er på tide å undersøke og reise debatt om hva slags tiltak som virker best og som særlig kan forventes å bidra til endring. Her presenteres også anbefalinger og mulige tiltak.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Pedersen, Axel West (2017). Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygden. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:10. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I 2009 vedtok Stortinget en stor pensjonsreform som trådte i kraft 1. januar 2011. I denne rapporten presenteres resultater fra fokusgruppeintervjuer som hadde som formål å undersøke hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet, og hvilke oppfatninger de har av opptjeningsreglenes rettferdighet og motiverende effekt for inntektsgivende arbeid. Hovedvekten ligger på de kjønns- og familierelaterte ytelseskomponentene i folketrygden. Det var i fokusgruppene forståelse for at det gamle pensjonssystemet ikke ville være bærekraftig, men det var mye usikkerhet knyttet til det nye systemet. Hovedelementene i systemet var kjent, men det var lite kunnskap om detaljene og dessuten stor usikkerhet om hvorvidt regelverket fortsatt ville gjelde når deltakerne selv ble pensjonister. Det ble etterlyst mer informasjon om hvordan regelverket fungerer, slik at individer og par kan foreta mer informerte valg og tilpasninger underveis i livsløpet. Ordningen med garantipensjon var lite kjent, men det var stor oppslutning om at det burde være en form for minstesikring slik at ingen ender opp som fattige i pensjonsalderen. Også ordningen med kjønnsnøytralt delingstall fikk stor oppslutning. Det var derimot ulike syn på hvorvidt ordningen med omsorgsopptjening er god og rettferdig, og hvorvidt den kan tenkes å påvirke foreldres arbeidstilbud i småbarnsfasen. Det var mye støtte for at det nye pensjonssystemet, i likhet med det gamle, bør ha en ordning med arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, men det ble også påpekt at dette kan bli dyrt for samfunnet. Det kan gå på bekostning av andre velferdsgoder, og det kan undergrave prinsippet om levealdersjustering. Verken i det gamle eller det nye pensjonssystemet er det regler for deling av pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd. Det kom fram flere argumenter for at en slik ordning kan være rimelig, men det var også klare innvendinger.

• Østbakken, Kjersti Misje; Reisel, Liza; Schøne, Pål; Barth, Erling & Hardoy, Ines (2017). Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:09.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (red.) (2017). Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:08. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Kraglund, Karin Oline & Enjolras, Bernard (red.) (2017). Norsk frivillighet: Utviklingstrender og samfunnseffekter. Avslutningsrapport for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Sluttrapport 2017. Fulltekst i vitenarkiv.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2017). Finansiering og rammevilkår for frivillig sektor : endringer, tilpasninger, konsekvenser. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-7.
• Barth, Erling; Kerr, Sari Pekkala & Olivetti, Claudia (2017). The Dynamics of Gender Earnings Differentials: Evidence from Establishment Data. Vis sammendrag

  We use a unique match between the 2000 Decennial Census of the United States and the Longitudinal Employer Household Dynamics (LEHD) data to analyze how much of the increase in the gender earnings gap over the lifecycle comes from shifts in the sorting of men and women across high- and low-pay establishments and how much is due to differential earnings growth within establishments. We find that for the college educated the increase is substantial and, for the most part, due to differential earnings growth within establishment by gender. The between component is also important. Differential mobility between establishments by gender can explain 27 percent of the widening of the pay gap for this group. For those with no college, the, relatively small, increase of the gender gap over the lifecycle can be fully explained by differential moves by gender across establishments. The evidence suggests that, for both education groups, the between-establishment component of the increasing wage gap is due almost entirely to those who are married.

• Halvorsen, Elin & Pedersen, Axel West (2017). Closing the gender gap in pensions. A microsimulation analysis of the Norwegian NDC pension system. Discussion papers. 855.
• Beyer, Audun; Brekke, Jan-Paul & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Communicating borders : informing migrants and potential asylum seekers through social media. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:04. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Informing migrants and potential asylum seekers through social media Summary How do Norwegian immigration authorities use social media in their communication with migrants with Norway as destination? In this study, we analyze the Norwegian Facebook campaign titled “Stricter asylum regulations in Norway.” The campaign was launched by the Ministry of Justice and Public Security in a period when asylum arrivals to Norway peaked in the fall of 2015. In addition to the Norwegian campaign, we examine similar internet based information campaigns in a range of other European countries. The study demonstrates that the social media campaign allowed Norwegian authorities to reach migrants that they would not have reached through conventional means of information. This was accomplished through the use of paid content on Facebook, and the targeting of specific groups who received the information from the Norwegian Government in their personal Facebook feed. The study of similar European and international campaigns confirmed that strategic government communication with migrants through social media is still in an experimental phase. The analysis of the Norwegian campaign demonstrates the need for a set of general guidelines for government communication on social media. The report also notes that we have limited knowledge about the effects of these campaigns. Further research should study how migrants perceive this information and how it influences their decision to migrate. Government communication on social media raises questions related to transparency, communication format and rhetoric, norms of dialogue and target group identification. When communicating with migrants in potentially vulnerable situations, these are questions that clearly needs focus.

• Brekke, Jan-Paul & Grønningsæter, Andrea Gustafsson (2017). Family reunification regulations in Norway and the EU. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:06. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Today, family immigration constitutes more than one-third of the immigrants coming from outside Europe (EEA) to Norway and the EU countries. It is the explicit goal of the Norwegian Government to adapt its immigration policies to European standards. But, EU countries also differ in how they regulate family migration. This report compares family reunification regulations in Norway to those in the EU member states. The report is based on the EMN’s 2017 focused study, named Family Reunification of Third-Country Nationals in the EU: National Practices.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (red.) (2017). Offentlighetens grenser : hovedfunn fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:07. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – bare svært ekstreme eller hatefulle ytringer er forbudt – og meningsmangfoldet bør være stort. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar hets og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter støtes ut? Hvilke roller kan og bør mediene spille i en offentlighet preget av økende polarisering og synkende tillit? Denne rapporten oppsummerer hovedfunnene i boken Boundary Struggles: Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere (Midtbøen, Steen-Johnsen og Thorbjørnsrud [red.], 2017). Boken er sluttresultatet av prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015–2017. Prosjektet er initiert og finansiert av stiftelsen Fritt Ord og bygger på empiriske studier av den norske offentligheten. Sentralt i boken står ideen om at det offentlige rommet er åsted for kamper om definisjonsmakt og konflikt om hvor grensene bør gå for hvem som får delta og hva som kan ytres.

• Pedersen, Axel West (2017). Norway: Government proposal to curtail the social security rights of migrants rejected by Parliament. ESPN Flash Report 2017/57. Vis sammendrag

  In June 2017 the Norwegian Parliament rejected a package of proposals by the Government to delay access of all categories of migrants to a number of social security benefits (including old-age pensions and disability benefits) until after five years of residence (previously three), and to remove the existing preferential treatment of refugees in terms of access to and level of benefits.

• Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2017). Stortingskandidater : rapport fra stortingskandidatundersøkelsen 2013. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:05. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en beskrivelse av kandidater som stiller til norske stortingsvalg med utgangspunkt i stortingskandidatundersøkelsen 2013. Rapporten beskriver kandidatene langs fire hovedakser: bakgrunn, valgkamp, representasjon, og politisk avstand. Hvem er stortingskandidatene? Hvordan driver de valgkamp? Hvem eller hva mener de selv de skal representere? Hvilke partier mener de står nærmest deres eget parti? Resultatene viser at norske stortingskandidater litt oftere er menn enn kvinner, er 45 år i gjennomsnitt, og har høy utdanning og mye partipolitisk erfaring. I valgkampen er fokuset på partiet. Sosiale medier har blitt en viktig kommunikasjonskanal for kandidatene, men lokalaviser er viktigst. Norske stortingskandidater mener at en stortingsrepresentant først og fremst bør representere partiet, men kandidatene har et sammensatt representasjonsfokus, og velgere i valgkretsen er også et viktig fokus. I tillegg er det godt samsvar mellom de ulike partienes kandidater og velgere på sentrale politikkområder.

• Skorge, Øyvind Søraas & Umblijs, Janis (2017). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2014. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:03. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer analyser av lønnsutviklingen for forskere i perioden fra og med 2004 til og med 2014. Hensikten er å gi en beskrivelse av disse gruppenes lønn med hensyn til nivå, spredning og endring over tid, sammenlignet med tilsvarende arbeidstakergrupper innen privat og offentlig sektor. Tilsvarende grupper er definert som arbeidstakere på samme utdanningsnivå, nemlig personer med mastergrad/hovedfag eller høyere. Alle analysene er basert på grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) lønnsstatistikk. I analysene fokuserer vi for det første på gjennomsnittlig forskjeller i timelønn mellom seks «yrkeskategorier»: statsansatte forskere, forskere i det private, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. For det andre beskriver vi lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte i private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte i private og offentlige høyskoler. Resultatene viser at både forskere og ikke-forskere i offentlig sektor har et noe lavere lønnsnivå enn høyt utdannede med tilsvarende kompetanse. Når vi sammenligner forskere i privat og offentlig sektor, finner vi at forskere i privat sektor har en høyere gjennomsnittlig timelønn og at lønnsforskjellen har økt i perioden 2004 til 2014. Lønnsforskjellen mellom statsansatte forskere og andre yrkeskategorier gikk ned i utvalgsperioden. Når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, har høyt utdannede i privat sektor størst gjennomsnittlig lønnsgap og statsansatte forskere og høyt utdannede som jobber i offentlig sektor de to laveste kjønnsforskjellene i timelønn.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:02. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten presenterer resultater fra en studie av fedre som ikke tar fedrekvote, eller som tar deler av kvoten. Studien består av tre deler: 1) En oversikt over tidligere relevant forskning i Norge 2) En registerbasert analyse av kjennetegn ved fedre som ikke tar ut foreldrepenger tilsvarende (hele) fedrekvoten 3) En kvalitativ studie av hvorfor fedre ikke tar hele kvoten, og hva som skal til for at de skal ta mer permisjon. Noen fedre mangler rettigheter til å ta fedrekvote, mens andre ikke tar kvote selv om de har rett til det. Det er den siste gruppen som studeres i denne rapporten. Ifølge vår registerbaserte studie var det omtrent 13 prosent av gifte/samboende fedre som fikk barn i 2011, som ikke hadde rett til å ta fedrekvote. Blant dem som hadde rett til kvote, var det omtrent 10 prosent som ikke tok foreldrepenger, og 14 prosent som tok mindre enn full kvote. Fedre som ikke tar (full) kvote, er overrepresentert blant dem med kort utdanning, lav eller veldig høy inntekt, og blant fedre som er født utenfor Norge. Manglende eller begrenset bruk av fedrekvote varierer også mellom fedre som er ansatt i ulike bransjer. Den kvalitative studien avdekket to hovedtyper av begrunnelser for at fedre ikke tar (full) fedrekvote. Den ene handler om opplevd risiko når det gjelder tilknytning til jobb, inntekt og karriere, og den andre handler om problemer knyttet til NAV, som manglende informasjon og kompliserte søknadsskjemaer. Det er ingen tegn til at begrenset permisjonsbruk handler om negative holdninger til fedrekvote eller tradisjonelle holdninger til farsrollen verken blant fedre med høyere utdanning eller blant fedre uten høyere utdanning. Fedre som selv har utnyttet fleksibiliteten i permisjonsordningen og begrenset fedrekvoten, argumenter for lengre fedrekvote, mindre fleksibilitet og større krav til fars omsorgsansvar.

• Lidén, Hilde & Bredal, Anja (2017). Fra særtiltak til ordinær innsats : Følgeevaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:01. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Dette er tredje og siste delrapport under følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016). Rapporten gir en overordnet analyse av snart 20 år med handlingsplaner, samt et dypdykk i tre innsatsområder; frivillige organisasjoners rolle, transnasjonale saker og strafferettslig håndtering. En hovedkonklusjon er at handlingsplanene har gitt gode resultater både på forebyggings- og hjelpesiden. Kompetansen som er bygd opp gjennom særordninger, er på god vei til å bli en integrert del av innsatsen mot vold i nære relasjoner i bred forstand. Gitt at man velger å videreføre en tosporet tilnærming, er det avgjørende å fortsette dette arbeidet, i tråd med Istanbul konvensjonens helhetlige tilnærming. For øvrig understrekes behovet for å sette innsatsen inn i en større transnasjonal mobilitets- og integreringskontekst. Frivillige organisasjoner melder om behov for å styrke støtten til foreldre med større barn og tilbud som støtter ungdom i deres familierelasjoner og livsmestring. De vektlegger også organisasjonenes brobyggende funksjon gjennom å bistå familiemedlemmer i deres kontakt med offentlige hjelpeinstanser. Bistanden til personer som oppholder seg i utlandet er blitt styrket gjennom handlingsplanenes særordninger og nye rutiner. Hjelpetilbudet varierer imidlertid, og hjelpeapparatet og forvaltningen må få økt kunnskap om transnasjonale saker.

• Pedersen, Axel West (2017). ESPN Thematic Report on Access to social protection of people working as self-employed or on non-standard contracts Norway 2017. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norway is one of the countries in Europe with the lowest share of self-employed among the economically active population and with a relatively small share of the workforce affected by truly precarious non-standard work. The share of the workforce which receives its main income from self-employment is declining, but it is increasingly common for wage earners to receive supplementary incomes from self-employment. The Norwegian social security system only to a very limited degree differentiates against the self-employed and wage earners in non-standard work. For old age benefits, invalidity benefits, health care, long term care and family benefits there basically is no issue of discrimination against the self-employed and non-standard workers in the statutory National Insurance (NI) system. The two most important branches of social security where the self-employed have weaker rights than salaried workers are unemployment benefits and sickness benefits. Self-employment simply does not count as qualifying for unemployment insurance benefits. Norway does not have a non-contributory minimum unemployment benefit scheme either, and self-employed individuals who become unemployed are therefore forced to apply for social assistance, if they cannot find any private way to secure their subsistence. In relation to sickness benefits, the self-employed receive benefits only from day 17 of their absence and only 65% of previous earnings are replaced – in contrast to the 100% replacement from the first day of absence offered to wage earners. Self-employed individuals can, however, buy supplementary insurance from the National Insurance (NI) but relatively few do in practice. To have full compensation from the first day of absence is extremely expensive. The self-employed on the other hand pay less than wage earners in social security contributions. The individual social security contribution is paid at a higher rate by the self-employed but they are exempt from paying payroll taxes. Contribution rates are 7.4 percentage points lower for the self-employed than for wage earners. The self-employed and categories of non-standard workers do have less access to tax-favoured occupational pension schemes. The favoured contributions rates are lower for the self-employed and the degree of subsidy is lower. Part-time workers and seasonal workers are arguably also disadvantaged in occupational pension systems by the exclusion of low income from the contribution/benefit formula, and vesting requirements (one year in the private sector and three years in the public sector). The self-employed and a large share of ordinary wage earners in the private sector are furthermore excluded from the state subsidised AFP-schemes (Avtalefestet pensjon) that offer significant supplements to life-long pensions in the private sector and early retirement options between 62 and 67 with no actuarial penalties in the public sector. Among the possible options for improving the social protection for the self-employed and non-standard workers, the following deserve attention: making supplementary sickness benefit insurance from day 17 obligatory for the self-employed, introducing a non-contributory minimum unemployment benefit, expanding the tax-favoured pension savings options for the self-employed, making contributions from the first Euro earned and vesting from the first day of employment obligatory, and finally sharing the subsidies built into the AFP-scheme with all wage earners and self-employed and introducing full vesting rights in the scheme.

• Gjerde, Steinar & Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Frivillige organisasjoner i søk og redning : Utvikling, rekruttering og samarbeid med kommunene.. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten belyser frivillige organisasjoners innsats i søk- og redningsaksjoner til lands, fra tre forskjellige vinkler. For det første gis en oversikt over frivillige organisasjoners innsats i søk- og redningsaksjoner i årene 2010 til 2016. Dataene, som er hentet fra Hovedredningssentralens register for søk- og redningsaksjoner, viser at de frivillige organisasjonenes innsats i søk- og redningsoppdrag har økt de siste årene. I 2010 deltok frivillige organisajonser i om lag en femtedel av alle redningsaksjoner til lands – i 2016 hadde andelen økt til en fjerdedel. De frivilliges innsats i søk og redning er med andre ord betydelig og helt sentral for at redningsaksjoner skal kunne gjennomføres i så stort omfang som det gjøres per i dag. Videre undersøker rapporten potensialet for rekruttering til beredskapsorganisasjonene. Her ser vi først på befolkningens kjennskap og holdning til redningsarbeid, samt deres motivasjon for å delta i arbeid. Data for denne analysen er hentet fra en undersøkelse av et representativt utvalg av befolkningen. Analysene viser at i overkant av en tiendedel av befolkningen er medlem i en beredskapsorganisasjon, og at om lag en fjerdedel av disse har deltatt i en redningsaksjon. Det kan dermed se ut som om andelen aktive medlemmer utgjør om litt under tre prosent av befolkningen. Blant de som ikke er medlem i en beredskapsorganisasjon, sier om lag en femtedel at de kunne tenke seg å være det. Kjennskapen til redningstjenesten er imidlertid ikke veldig høy: en av tre sier at de kjenner godt til redningstjenestens arbeid og til de ulike frivillige organisasjonene. Samtidig ser vi at flere sier seg villig til å la seg rekruttere dersom de får utfyllende informasjon om hva arbeidet som frivillig innebærer. Dernest analyseres hvilke utfordringer organisasjonene selv opplever de står overfor i rekruttering av nye medlemmer og mobilisering av eksisterende medlemmer. Denne analysen gjøres med utgangspunkt i casestudier i tre kommuner. Organisasjonene opplever at det er nokså lett å rekruttere nye medlemmer, og særlig blant de spisse og spesialiserte organisasjonene. Utfordringen er å holde på dem man har rekruttert. Muligheten for å tilegne seg kompetanse, til å inngå i sosiale nettverk gjennom redningsarbeidet og godt lederskap i organisasjonen trekkes frem som viktig for at folk skal ønske å bli. Tidspress, stress og overbelastning og vanskeligheter med å få fri fra jobben er forhold som får folk til å slutte. Til slutt belyser rapporten samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene og kommuneadministrasjonen. Data for denne analysen er hentet fra casestudier i to kommuner. Frivillige organisasjoner i de to kommunene vi har intervjuet i opplever kommunens rolle som uklar, noe som delvis bunner i at kommunen har et planleggingsanvar for all beredskap, men ikke noe operativt ansvar for søk-og redningsaksjoner. Kommunene i denne studien har videre prioritert å bygge internkompetanse koordinere egne beredskapsressurser og har vært mindre opptatt av å etablere kontakt og koordinere seg med eksterne aktører som for eksempel de frivillige beredskapsorganisasjonene. Blant kommunens ansvarsoppgaver i beredskapsarbeidet, er å invitere relavante aktører til øvelser knyttet til konkrete scenarioer fra kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Hvem som inviteres er imidlertid basert på kommunens egne vurderinger. Dette gir rom for en skjevdeling av invitasjoner. Blant annet blir gjerne de som har deltatt før invitert på ny. Frivillige organisasjoner man ikke har samarbeidet med kan da bli utelatt fordi kommunen ikke har full oversikt over hvilke ressurser som finnes.

• Winsvold, Marte Slagsvold; Mjelde, Hilmar Langhelle & Loga, Jill M (2017). Trossamfunn som arena for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-4. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten presenterer en studie av muslimske trossamfunns rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Gjennom intervjuer med representanter for muslimske trossamfunn og representanter for offentlige myndigheter i tre norske byer har vi undersøkt hva som oppleves å være årsakene til radikalisering og voldelig ekstremisme hos henholdsvis myndigheter og trossamfunnsrepresentanter og hva som oppfattes som gode og hensiktsmessige forebyggingstiltak. Analysene viser at antakelser om hva som forårsaker radikalisiering langt på vei dikterer hvilke løsninger som anses som hensiktsmessige.

• Eimhjellen, Ivar & Ljunggren, Jørn (2017). Kollektiv handling i digitale medier : Nye digitale skiller?. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Basert på en spørreundersøkelse fra 2016 blant nordmenn, undersøker denne rapporten sosiale ulikheter type bruk av sosiale medier og sosial og politisk samfunnsdeltakelse. Sosiale skiller undersøkes med hensyn til type kommunikasjon i sosiale medier, sosiale medier som politiske informasjonskanaler, sosiale medier som politiske deltakelseskanaler, og digitalt frivillig arbeid og crowdsourcing. Analysene viser at sosiale medier ikke benyttes på samme måte av alle sosiale grupper. Vi finner ulike kommunikasjonsmønstre og forskjellige former for deltakelse i ulike grupper. Mens det er flere kvinner enn menn som har profiler på Facebook, Snapchat og Instagram, er det flest menn som har profiler på Linkedin, Twitter og Youtube. Når det gjelder alder er det fortsatt de yngre som er i flertall på de fleste sosiale medier. Menn ser ut til å ha mer offentlig kontakt på Facebook enn kvinner, mens kvinner og yngre mennesker i større grad er med i sosialt- og livsstilsbaserte grupper. Menn er oftere med i grupper for institusjonell politikk, og yngre mennesker er oftere med i protestpolitiske grupper. Opp mot 40 prosent sier de aldri deler politiske meninger på internett, og kvinner er i mindretall. 54 prosent sier de har deltatt i en eller annen form for politisk aktivitet på nett, og slik aktivitet har sammenheng med høyere utdanningsbakgrunn. 20 prosent svarte at de har gjort en form for digitalt frivillig arbeid, og blant dem er det overvekt av unge og folk med høy utdanning. Rapporten tyder altså på at sosiale skiller i sosial og politisk deltakelse blir reprodusert i digitale medier, noe som kan ha viktige implikasjoner for medborgerskap og demokrati.

• Ødegård, Guro & Fladmoe, Audun (2017). Samfunnsengasjert ungdom: Deltakelse i politikk og organisasjonsliv blant unge i Oslo. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-2. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Basert på Ung i Oslo-undersøkelsen 2015 undersøker denne rapporten samfunnspolitisk engasjement blant ungdom, målt gjennom deres tilknytning til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og deltakelse i politiske aktiviteter. Hensikten med studien er å øke forståelsen av ungdoms organiserte fritid og demokratiske deltakelsesmønster, ved å se på ulikhet i deltakelse etter faktorer som kjønn, innvandrerbakgrunn og familieressurser. Rapporten ser også på sammenhengen mellom unges deltakelse i frivillige organisasjoner og politiske aktiviteter, og hvordan unges oppslutning om frivillige organisasjoner, politisk interesse og deltakelse ved valg har endret seg over tid. Rapporten viser blant annet at unges deltakelse i frivillige organisasjoner synes å ha holdt seg på et stabilt, høyt nivå det siste tiåret, og at interessen for politikk og samfunnsspørsmål har økt – særlig blant jenter. Idretten er den aktiviteten som trekker flest unge, men også der forskjellene mellom unge fra mer og mindre ressurssterke familier er størst. Selv om vi finner lignende tendenser i andre organisasjonskategorier, er disse langt svakere. Når det gjelder deltakelse i politiske aktiviteter har det å vokse opp i en samfunnsretta familiekultur mer å si enn familiens sosioøkonomiske ressurser. Undersøkelsen finner en sammenheng mellom deltakelse i politiske aktiviteter og organisasjonsdeltakelse – en sammenheng som er spesielt sterk for samfunnsretta organisasjoner (miljø- og humanitære organisasjoner). Studien indikerer at sammenhengen mellom deltakelse i mer «upolitiske» organisasjoner (som idrett, hobby og fritid) er noe sterkere for minoritets- enn for majoritetsungdom.

• Pedersen, Axel West (2017). Towards a fully individualised pension system in Norway. ESPN Flash Report 2017/06. Vis sammendrag

  A government-appointed expert commission has launched proposals to abolish survivors’ benefits under the Norwegian National Insurance system. For surviving spouses below the age of 67, income protection will be limited to a transitional allowance. For surviving old age pensioners, the possibility of taking over part of the pension rights from a deceased spouse will be removed.

• Halrynjo, Sigtona & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2017). CORE Topplederbarometer 200 : Februar 2017. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  CORE Topplederbarometer kartlegger kjønnsbalansen i styrer og toppledergrupper i de største selskapene i norsk næringsliv, målt etter omsetning. Vi kartlegger også kjønnsbalansen i stabs- og linjeposisjoner – og følger utviklingen over tid. CORE Topplederbarometer 200 kartlegger kjønnsbalansen i de 200 største selskapene i Norge. I denne utgaven dobler vi dermed utvalget fra CORE Topplederbarometer 100 som kartlegger kjønnsbalansen i de 100 største selskapene i Norge.

• Grødem, Anne Skevik (2016). ESPN Thematic Report on work-life balance measures for persons of working age with dependent relatives.
• Kolsrud, Dag; Røed, Marianne; Schøne, Pål & von Simson, Kristine (2016). Bidrag og belønning : Om innvandrere i det norske arbeidsmarkedet. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:04. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I løpet av de siste tretti årene har andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn økt fra ca. 3 til ca. 16 prosent. Denne utviklingen har selvsagt påvirket arbeidsstyrkens sammensetning med hensyn til kulturell bakgrunn, utdanning og lengden på relevant arbeidserfaring. I denne rapporten analyserer vi – med ulike innfallsvinkler – hvordan innvandrere har tilpasset seg i det norske arbeidsmarkedet. Følgende hovedproblemstillinger diskuteres: Dag Kolsrud (SSB) analyserer om tilstrømningen av arbeidskraften fra utlandet har bedret balansen mellom tilbud og etterspørsel i det norske arbeidsmarkedet. Marianne Røed, Pål Schøne og Kristine von Simson (ISF) drøfter ulike aspekter ved innvandrernes økonomiske integrering. Hvordan er deres lønns- og sysselsettingsbetingelser sammenlignet med dem som gjør seg gjeldende i den norske delen av befolkningen? I hvilken grad får de jobber der oppgavene er tilpasset deres formelle kompetanse? Vi er først og fremst opptatt av assimileringstakten: Hvordan påvirkes forskjellene, mellom innvandrede og norskfødte arbeidstakere, i lønn, og i graden av tilpasning mellom jobb og utdanning, av hvor lenge innvandrerne har vært i Norge? Det er dette vi kaller botidseffekten. Til slutt studerer vi hvem blant immigrantene som emigrerer igjen, hvor lang tid det tar før de eventuelt drar, og hvordan dette henger sammen med deres tilknytning til det norske arbeidsmarkedet.

• Halrynjo, Sigtona & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2016). CORE Topplederbarometer 100 : Mai 2016. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  CORE Topplederbarometer kartlegger kjønnsbalansen i toppledergruppene i de største selskapene i norsk næringsliv. Vi kartlegger også kjønnsbalansen i stabs- og linjeposisjoner – og følger utviklingen over tid. Utvalget består av de 100 største selskapene målt etter omsetning (fra DN500-listen, juli 2015), både børsnoterte og andre.

• Barth, Erling; Davis, James Creece & Freeman, Richard (2016). Augmenting the Human Capital Earnings Equation with Measures of Where People Work. Vis sammendrag

  We augment standard ln earnings equations with variables reflecting unmeasured attributes of workers and measured and unmeasured attributes of their employer. Using panel employee-establishment data for US manufacturing we find that the observable employer characteristics that most impact earnings are: number of workers, education of co-workers, capital Equipment per worker, industry in which the establishment produces, and R&D intensity of the firm. Employer fixed effects also contribute to the variance of ln earnings, though substantially less than individual fixed effects. In addition to accounting for some of the variance in earnings, the observed and unobserved measures of employers mediate the estimated effects of individual characteristics on earnings and increasing earnings inequality through the sorting of workers among establishments.

• Barth, Erling; Davis, James C.; Freeman, Richard & Kerr, Sari Pekkala (2016). Weathering the Great Recession: Variation in Employment Responses by Establishments and Countries. Vis sammendrag

  This paper finds that US employment changed differently relative to output in the Great Recession and recovery than in most other advanced countries or in the US in earlier recessions. Instead of hoarding labor, US firms reduced employment proportionately more than output in the Great Recession, with establishments that survived the downturn contracting jobs massively. Diverging from the aggregate pattern, US manufacturers reduced employment less than output while the elasticity of employment to gross output varied widely among establishments. In the recovery, growth of employment was dominated by job creation in new establishments. The variegated responses of employment to output challenges extant models of how enterprises adjust employment over the business cycle.

• Sætrang, Synne (2016). «Ikke bare en Facebook-gruppe» : En case-studie av Refugees Welcome-nettverket i Norge. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2016-9. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Det raskt økende omfanget av flyktning- og asylankomster til Norge høsten 2015 førte til en omfattende mobilisering i det norske sivilsamfunnet. Flertallet av de frivillige bidro gjennom frivillige organisasjoner, men situasjonen førte også til fremveksten av nye hjelpegrupper som ved hjelp av sosiale medier engasjerte og organiserte frivillige i stor skala – utenfor rammene av etablerte institusjoner. Refugees Welcome (RW), som er tema for denne rapporten, representerer det største av disse initiativene. Basert på intervjuer med syv ledere og nøkkelpersoner i seks ulike initiativer omkring i landet, ser denne rapporten på fremveksten og utviklingen av RW-nettverket i Norge: Fra etablering i Oslo og spredningen av engasjementet til resten av landet, informantenes opplevelser av muligheter og utfordringer i møte med asyl- og flyktningfeltet, og hvordan en ny aktør søker å forme – og blir formet – av konteksten de går inn i. Analysene gir et innblikk i hvordan RW som handlingsnettverk har organisert seg i ulike faser, og søker ved hjelp av en flerdimensjonal tilnærming å få innblikk i hvilke strukturelle, kulturelle og organisatoriske faktorer som har vært viktig for gruppenes etablering, vekst og virke. Rapporten peker på hvordan fremveksten og utviklingen av RW kan ses i en bredere kontekst, hvor både frivillig deltakelse og organisering er i endring. Ny kommunikasjonsteknologi, som internett og sosiale medier, har blitt en stadig viktigere kilde til informasjon og mobilisering, og bidrar til å endre premissene for hvordan mennesker danner grupper – og med det selve grunnlaget for kollektiv handling.

• Grødem, Anne Skevik (2016). Mandatory activation for recipients of social assistance in Norway. ESPN - European Social Policy Network - Flash Report 2016/6. Fulltekst i vitenarkiv.
• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Gulbrandsen, Trygve Jens (2016). Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet? Det norske organisasjonssamfunnet fra 1980 til 2013. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2016-5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres analyser av endringer i frivillig sektor i Norge fra 1980 til 2013, basert på et omfattende datamateriale om lokale og nasjonale frivillige organisasjoner og befolkningens frivillige innsats. Rapporten beskriver utviklingen i antall lag og organisasjoner, koblingene mellom lokalt og nasjonalt nivå, medlemskap, frivillig arbeid og betalt sysselsetting, inntektskilder og driftskostnader og offentlig myndighetskontakt. På linje med tidligere lokallagsforskning viser analysene at sivilsamfunnet grunnleggende har endret karakter gjennom de siste tretti årene. De tradisjonelle folkebevegelsene med hierarkiske strukturer, medlemsbaserte aktiviteter og brede samfunnspolitiske målsettinger er ikke lenger de dominerende aktørene. I stedet preges organisasjonslandskapet av desentraliserte organisasjonsformer med mer spesialiserte formål, sterk aktivitetsorientering og svakere ideologisk basis. Organisasjonssamfunnets betydning som demokratisk infrastruktur har blitt svekket. Samtidig tegner det seg i disse endringene en ny sivilsamfunnsrolle for de frivillige organisasjonene. Befolkningen er ikke i like stor grad medlemmer av frivillige organisasjoner som før, men de gjør likevel en stor frivillig innsats gjennom å bidra med ulønnet arbeid. Mens lokale lag gir den enkelte mulighet til å utfolde seg kulturelt, sosialt og fysisk, har det vokst frem nasjonale organisasjoner som dels har overtatt rollen folkebevegelsene hadde når det gjelder å fange opp direkte engasjement. Gjennom internett har det dessuten blitt enklere å organisere seg med både et lokalt og nasjonalt nedslagsfelt. Mange av disse nye organisasjonene legger til rette for aktivt medborgerskap ved både å koordinere frivillig deltagelse, fremme sosiale rettigheter og påvirke offentlig politikk.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden. En litteraturstudie. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:6. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten oppsummerer forskning om bruk av og holdninger til fedrekvoten i Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland publisert i tiden 2010–2015. Den gir også en oversikt over utviklingen av foreldrepermisjonen i de nordiske landene, med særlig vekt på dagens ordninger.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Deling av foreldrepermisjon: Konsekvenser av arbeid-familietilpasning og velferd i Norge og Norden. En litteraturstudie. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:07. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne litteraturgjennomgangen undersøker vi om foreldres bruk og deling av foreldrepermisjonen har betydning for mors og fars arbeid-familietilpasning og for familiens velferd. Spesifikt undersøker vi hva nordisk forskning sier om deling av foreldrepermisjon og konsekvenser for a) mødres og fedres yrkesdeltakelse, lønn/inntekt og karriere b) fordeling av omsorgsoppgaver og husarbeid c) barnas og foreldrenes velferd Vi inkluderer studier som undersøker den kausale effekten av ulike reformer og studier som ser på statistiske sammenhenger mellom permisjonsbruk og ulike utfall. Vi ser også på kvalitative studier av foreldres opplevelse av foreldrepermisjonens betydning for hvordan de fordeler arbeidet ute og hjemme, for kvaliteten på parforholdet og for familiens velferd.

• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2016). "De sa du må". Mindreåriges erfaringer med menneskehandel. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:09. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Barn utgjør en vesentlig andel av dagens migranter. Enkelte enslige mindreårige blir fanget opp av kriminelle nettverk på veien til og gjennom Europa. Barn rekrutteres også i hjemlandet av lokale og internasjonale nettverk for tvangsarbeid, vinningskriminalitet og seksuell utnytting. Ofte utsettes de for flere utnyttingsformer. Framstillingen belyser barnas situasjon, hva de forteller om rekruttering og utnytting, og hvordan de ser på oppfølging og framtidsmuligheter. Rapporten baserer seg på intervjuer med mindreårige, representerer/verger, representanter fra hjelpeapparatet, og skriftlige dokumenter som dommer, asylsaker behandlet av utlendingsforvaltningen og fylkesnemndsaker.

• Barth, Erling; Jon Marius, Vaag Iversen; Schøne, Pål; von Simson, Kristine & Strøm, Bjarne (2016). Sammenhengen mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon for utsatte grupper. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:11. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Betydningen av ulike typer ferdigheter for å få innpass på arbeidsmarkedet har fått økt oppmerksomhet de siste årene, både blant beslutningstakere og blant forskere. Det er også god dokumentasjon på at etterspørselen etter personer med høy kompetanse har økt de siste tiårene, og at dette i noen land har ført til større lønnsforskjeller mellom høyt og lavt kvalifiserte arbeidstakere. Det er dokumentert at rask teknologisk endring er en viktig mekanisme bak denne utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft. En utfordring for de fleste industrialiserte land er hvordan man i tider med hurtig teknologisk endring og økte krav til kompetanse også klarer å inkludere personer med lavere kvalifikasjoner. Tall fra OECDs PIAAC-undersøkelse, for både Norge og andre land, viser at arbeidsmarkedsdeltakelsen er betydelig lavere for personer som har svake ferdigheter. I denne rapporten benytter vi PIAAC-undersøkelsen for å studere sammenhengen mellom ferdigheter, ulike indikatorer på utsatthet, og arbeidsmarkedsdeltakelse. Vårt hovedmål på utsatthet er selvopplevd helse. Vi finner at både helse og ferdigheter har betydning for arbeidsmarkedsdeltakelse. I en analyse hvor vi forsøker å kvantifisere den relative betydningen av helse og ferdigheter, antyder resultatene at helse er viktigere enn ferdigheter.

• Hardoy, Ines; Røed, Knut; von Simson, Kristine & Zhang, Tao (2016). En komparativ analyse av effekter av innsats for å inkludere utsatte unge i arbeid i Norden. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:13. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hovedformålet med denne studien har vært å kartlegge og systematisere det som finnes av forskning i Nord-Europa om effekter av innsats for å hjelpe ungdom å få et fotfeste i arbeidsmarkedet – ungdom som av ulike grunner befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet, eller som står i risikosonen for å havne utenfor for eksempel grunnet manglende utdanning. Målgruppen vår er ungdom opp til 30-årsalderen. I tillegg til de fem nordiske landene inkluderer vi Tyskland, Storbritannia og Nederland. Alle disse landene har iverksatt ulike typer aktiviseringstiltak innrettet mot å hindre at ungdom faller ut av de sentrale samfunnsarenaene knyttet til arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner. Institusjonelle forhold og offentlig politikk som ligger til grunn for arbeidsmarkedsregulering og utdannings-/yrkesopplæringssystemer, men også velferdsordninger og aktiveringsstrategier, spiller en viktig rolle for å tilrettelegge – men også hindre – ungdoms inntreden på arbeidsmarkedet og de første yrkesaktive årene. Vi avdekker likheter og forskjeller mellom de ulike landene. Dette vil danne et bakteppe for meta-analysen som sammenstiller evalueringsstudier fra utvalgte land slik at vi kan danne oss en bredere forståelse av hvorvidt ulike tiltak som er rettet mot ungdom, har virket etter hensikten på tvers av land og studier. I alt inngår om lag 425 effektestimater fra 44 forskjellige forskningsarbeider i meta-analysen. Våre konklusjoner bekrefter at opplæringstiltak og lønnstilskudd gir opphav til mer positive effektestimater enn arbeidspraksis og sysselsettingstiltak i offentlig sektor. Det er også verdt å merke seg at effektestimatene tenderer til å bli mer positive over tid, hvilket kan tyde på at det finner sted en læreprosess der tiltakene blir gradvis mer effektive.

• Ødegård, Guro & Winsvold, Marte Slagsvold (2016). Fra medvirkning til makt : Organisering og gjennomføring av forsøket med stemmerett for 16-åringer i 2015. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:18. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Ved kommunevalget i 2015 deltok 20 kommuner i et forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Tema for rapporten er hvordan kommunene organiserte, administrerte og gjennomførte forsøket. Hensikten med rapporten er å øke kunnskapen om hvordan kommuner kan styrke informasjonsarbeidet om demokrati og politikk generelt, samt gi anbefalinger om virksomme informasjonstiltak og mobiliserende tiltak som kan tas i bruk dersom Stortinget skulle velge å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommunevalg. Det er vanskelig å spore en entydig sammenheng mellom de unges valgdeltakelse og hvordan forsøket var organisert i forsøkskommunene. Likevel peker studien på enkeltfaktorer som kan bidra til en styrking av unges demokratiskolering generelt. Dette handler blant annet om: • Kommunens interne organisering med å informere unge velgere om valg og demokrati. • Ungdomsinvolvering i arbeidet med valginformasjon og spesifikke stemmerettsarrangementer. • Skolen som en viktig samarbeidspartner for kommunen – særlig knyttet til rollen som demokratiskolerende arena. • Lokalpolitikernes involvering i å informere unge velgere om de politiske alternativene.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E. (2016). Getting out the vote : Experiments in voter mobilization among immigrants and natives in Norway. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:12. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This report describes the results of two sets of randomized Get-Out-the-Vote experiments, testing the effectiveness of mail mobilization appeals directed at immigrants as well as SMS text messages directed at both immigrants and native voters in Norway. The results show that GOTV mobilization drives among immigrant communities can be quite effective. The same is true for GOTV campaigns directed at another low turnout group: young voters. These results indicate that the mobilization tools used in the experiments could be employed to raise turnout in future Norwegian elections.

• Bergh, Johannes (red.) (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:19. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten spør vi: Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Vi bruker resultatene fra to forsøk med stemmerett for 16-åringer i utvalgte norske kommuner (ved kommunestyrevalgene i 2011 og 2015) til å besvare spørsmålet. Det generelle bildet er at en eventuell senkning av stemmerettsalderen vil få små konsekvenser for det norske demokratiet. Konkret finner vi: • Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer er overraskende høy, og ligger så vidt under deltakelsesnivået for alle velgere samlet. Den totale valgdeltakelsen blir altså uendret av at 16- og 17-åringer får stemmerett. • Vi finner ikke noen indikasjoner på at de som får stemmerett i en alder av 16 eller 17 år etablerer en vane om å stemme som gjør at deres tilbøyelighet til å delta senere i livet øker. Resultatene tyder derfor ikke på at en senket stemmerettsalder vil ha en positiv effekt på valgdeltakelsen på lang sikt, slik mange har håpet eller ønsket. • De sosiale forskjellene i valgdeltakelse som vi ser i den voksne befolkningen ser ut til å være like store blant ungdommer. • Det er kun små forskjeller i politiske preferanser og stemmegivning mellom ungdommer og voksne. • Lokalmedienes dekning av forsøket har alt overveiende vært positiv; kritiske stemmer har vært så å si fraværende. • Når stemmerettsalderen senkes så øker den politiske representasjonen av unge. Det ble valgt inn flere unge kommunestyrepolitikere som følge av forsøkene med senket stemmerettsalder.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hate speech, report 3. The boundary between freedom of speech and criminal law protection against hate speech. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:22. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In Norwegian law we have civil anti-discrimination legislation that prohibits discrimination and harassment based on ethnicity, religion, beliefs, disability, gender, sexual orientation, gender identity or gender expression. However, with the exception of the Ethnicity Anti-Discrimination Act, none of these anti-discrimination laws contain a legal basis for penalties for contravention. Our most important penal provision pertaining to hate speech is Section 185 of the Norwegian General Civil Penal Code. Of the above-mentioned grounds for discrimination, the penal provision only includes ethnicity/skin colour/nationality, religion/beliefs, homosexual orientation and disability. Neither sexual orientation in general nor gender and gender identity/expression receive direct criminal law protection against hate speech. However, these categories are still given indirect protection in more general provisions in criminal law.(...) In terms of legal sources, the situation is complex. The interpretation and application of the provisions in the Norwegian General Civil Penal Code must take place in a manner that is compatible with freedom of speech as this is protected in both the Constitution and in international conventions that Norway is bound by, and which have been implemented into Norwegian law through the Human Rights Act, including Article 10 of the European Convention on Human Rights (ECHR). At the same time, Section 98 of the Constitution contains a general equality and non-discrimination principle and Norway also has obligations pursuant to international conventions to combat and, in part, criminalise, certain forms of hate speech. The only explicit obligation to criminalise is found in Article 4 of CERD (UN Committee on the Elimination of Racial Discrimination). This entails that Norway’s legislative room to manoeuvre is most restricted when concerning hate speech based on someone’s ethnicity, skin colour and nationality. However, with regard to the other grounds for discrimination, Norway has more flexibility in terms of whether and to what extent hate speech should be criminalised. Based on a review of the European Court of Human Rights’ (ECtHR) jurisprudence on cases concerning hate speech versus freedom of speech, there is nothing at a general level that indicates that current Norwegian law goes too far in restricting freedom of speech in terms how this is enforced by the ECtHR.

• Eggebø, Helga & Stubberud, Elisabeth (2016). Hate speech, report 2. Research on hate and discrimination. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:21. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hate speech has been a punishable offence in Norway since 1970. The prohibition against hate speech was incorporated into Norwegian legislation when Norway ratified the UN’s International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination in 1970. In recent years, hate speech has become all the more current as an important issue of democracy on the public and political agenda. This is related to two processes: Firstly, the growth of extremism and radicalisation subsequent to the terror attacks on 11 September 2001; secondly, the developments in digital communications and social media, allowing for freedom of expression and spreading hate in entirely new ways. The purpose of this report is to collate, summarise and evaluate the research that sheds light on the following subjects: 1) the relationship between hate speech and discrimination, bullying and violence, and 2) research into the consequences for individuals and groups exposed to the above, and society as a whole. The report is based on existing research literature relating to hate speech, hate crime, discrimination, bullying and violence.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hate speech, report 1. Research on the nature and extent of hate speech. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:20. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The purpose of this report is to gather research-based knowledge concerning: • the extent of online hate speech • which groups in society are particularly subjected to online hate speech • who produces hate speech, and what motivates them Hate speech is commonly understood as any speech that is persecutory, degrading or discriminatory on grounds of the recipient’s minority group identity. To be defined as hate speech, the speech must be conveyed publicly or in the presence of others and be directed at a certain group or an individual’s (assumed) group identity. The concept pertains notably to particularly vulnerable minority groups. Section 185 of the Norwegian Penal Code provides legal protection against discrimination or hate speech on grounds of: a) skin colour or national or ethnic origin, b) religion or life stance, c) homosexual orientation or d) disability. The concept of “hate speech” is, however, often used in a broader sense than what ensues from the Norwegian Penal Code. The present report discusses research that concerns both criminal and non-criminal hate speech, as well as other offensive statements or displays that might be perceived as hate speech. The report demonstrates that statistics on officially reported instances of alleged criminal hate speech are extremely limited and not adequate for determining the extent of hate speech. Various questionnaire-based surveys serve to fill out the picture, but one of the problems of this type of research is that very few studies have investigated the extent of hate speech directly. Different studies have applied different definitions of hate speech and other offensive statements and hence arrived at greatly differing figures for the extent. Many of the studies have primarily addressed online hate more generally, without reference to the concept of “hate speech”. This means that there are few studies that examine hate speech aimed at specific group identities. Regardless of how the prevailing terms have been defined in the empirical studies, our systematic review shows that ethnicity and sexual orientation are the commonest grounds for hate speech. Less research has been conducted on online hate targeting disability. Furthermore, young people are far more often subjected to offensive experiences online than others. Overall, gender differences are relatively insignificant when it comes to exposure, but women and men are subjected to different forms of online hate.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:16. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Denne rapporten inneholder en juridisk utredning som har som formål å redegjøre for det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, basert på gjeldende rett. Gjennomgangen synliggjør dessuten hvilke grupper som er gitt slikt vern. Et forbud mot hatefulle ytringer er et inngrep i ytringsfriheten. Spørsmålet om hvor grensen mellom ytringsfriheten og hva man skal slippe å tåle av hatefulle ytringer, bør gå, og om man i det hele tatt bør gjøre hatefulle ytringer straffbare, er en pågående debatt. Rapporten gjennomgår noen av argumentene i den juridiske, men også den samfunnsvitenskapelige debatten. Den norske, strafferettslige forståelsen av begrepet hatefulle ytringer, slik den er regulert i straffeloven § 185, er vesentlig snevrere enn den som det ofte opereres med i samfunnsdebatten og i den sivilrettslige diskrimineringslovgivningen. Det gjelder først og fremst med hensyn til hvilke grupper/interesser som er vernet av straffebestemmelsen, men også med hensyn til den nærmere kvalifiseringen av ytringenes grad av krenkelse. Hensynet til ytringsfriheten vil også spille inn som en begrensende faktor. Samtidig vil en god del av det som i henhold til en videre definisjon av begrepet kan oppfattes som hatefulle ytringer, kunne rammes av andre, mer generelle straffebestemmelser. Slik sett kan man si at det strafferettslige vernet på feltet i realiteten er noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering.

• Eggebø, Helga & Stubberud, Elisabeth (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:15. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer blitt aktualisert som et viktig demokratisk spørsmål på den offentlige og politiske dagsordenen. Likevel finnes det foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser sammenhengen mellom hatefulle ytringer og diskriminering, mobbing og vold på den ene siden, og forskning om konsekvenser for samfunnet og for de gruppene som er utsatt på den andre siden. Den kunnskapen som finnes avdekker at minoritetsgrupper, slik som etniske- og religiøse minoriteter, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og personer med nedsatt funksjonsevne, er mer utsatt for negative og krenkende ytringer enn befolkningen ellers. Hatefulle ytringer og hatkriminalitet har også alvorlige negative konsekvenser for dem som utsettes. Det kan være snakk om psykiske plager og at friheten til å ferdes og ytre seg i det offentlige rommet begrenses. Frykt og tilbaketrekning fra offentligheten rammer ikke bare dem som selv utsettes for hatefulle ytringer, men også andre som tilhører same minoritetsgruppe. I sin ytterste konsekvens kan hatefulle ytringer motivere til og legitimere vold. For å få et dekkende bilde av hva hatefulle ytringer er, hvem som rammes, hvordan det oppleves og hva som kan gjøres for å forhindre og forebygge slike former for diskriminering, er det nødvending med en betydelig forskningsinnsats. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang.. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:14. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Det finnes imidlertid foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser omfanget av hatefulle ytringer på internett og hvilke grupper i samfunnet som er særlig utsatt for slike ytringer, og om hvem som produserer hatefulle ytringer og hva som driver dem. Det ikke mulig å finne et entydig mål på omfanget av hatefulle ytringer på internett. Ulike kilder tyder imidlertid på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Forklaringene på hva som ligger bak hatefulle ytringer er sammensatte, og forskningslitteraturen inkluderer bidrag som belyser individuelle kjennetegn ved avsendere av hatytringer, hva avsendere motiveres av, betydningen av nettkultur og større sosiale og kulturelle strukturer. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Wessel-Aas, Jon (2016). Hatefulle ytringer på internett : Omfang, forebygging og juridiske grenser. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:17. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett. Rapporten inneholder en juridisk redegjørelse for gjeldende rett med hensyn til strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, en gjennomgang av eksisterende forskning om hatefulle ytringer, analyser av eksisterende og nye surveydata og analyser av hvordan politiet arbeider med etterforskning og forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Straffeloven § 185 verner mot diskriminerende og hatefulle ytringer som fremsettes offentlig eller i andres nærvær på grunn av noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Det strafferettslige vernet på feltet er i realiteten noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene, blant annet gjennom andre bestemmelser i straffeloven og i diskrimineringslovverket. Når det gjelder omfang av hatefulle ytringer på internett, er det vanskelig å finne et entydig mål på hvor mange som har blitt utsatt for dette. Ulike kilder tyder på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Rapporten diskuterer ulike forebyggende strategier, herunder politiets arbeid med forebygging og etterforskning. Det er særlig to miljøer som jobber direkte med hatefulle ytringer: Politiets tilstedeværelse på internett, som drives av Kripos, og en egen hatkrim-gruppe i Oslo politidistrikt. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer.

• Fladmoe, Audun; Sætrang, Synne; Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). Nordmenns bidrag i flyktningsituasjonen 2015/2016. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2016-6. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Basert på en spørreundersøkelse om frivillig innsats gjennomført før og etter de økte flyktning- og aslylankomstene høsten 2015, ser vi i denne rapporten nærmere på nordmenns bidrag i forbindelse med flyktningsituasjonen. Hvordan ble folk rekruttert, hvem bidro og hva gjorde de? Hvilken rolle spilte nye, uformelle initiativer sammenlignet med de tradisjonelle organisasjonene? Rapporten viser at om lag én av tre nordmenn bidro, enten med å donere penger, klær, mat og utstyr, eller med frivillig innsats. De aller fleste som bidro var tidligere organisasjonsfrivillige, og det var også en overrepresentasjon av høyt utdannede og personer som stemmer på Rødt, SV, MDG eller Krf. Blant «nye» frivillige (som ikke deltok i organisasjonsfrivillighet i 2014) var kvinner overrepresentert. Selv om nye frivillige initiativ og sosiale medier har fått mye oppmerksomhet, var tradisjonelle frivillige organisasjoner den viktigste kanalen for bidragene. Mer enn halvparten bidro i regi av en frivillig organisasjon, mens til sammen én av fem bidro i regi av et nyopprettet initiativ eller gjennom egenorganisering. Studien understreker hvordan nye og mer uformelle organiseringsformer fremstår som et viktig supplement til de etablerte frivillige organisasjonene. Mens de sistnevnte særlig bidro med innsamling av penger, har nyopprettede initiativ i større grad organisert innsamling og utdeling av klær, mat og utstyr. Omfanget av bidragene viser at det norske sivilsamfunnet har et stort mobiliseringspotensiale i krevende situasjoner.

• Lid, Stian; Winsvold, Marte; Søholt, Susanne; Hansen, Stig Jarle; Heierstad, Geir & Klausen, Jan Erling (2016). Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Hva er kommunenes rolle?. NIBR-rapport. 12. Vis sammendrag

  Prosjektet undersøker hvordan norske kommuner oppfatter og forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme. Rapporten bygger på en studie av fem kommuner og deres samarbeidspartnere, og på utviklingsverksteder om dette tema med 31 kommuner. Rapporten belyser hvilke utfordringer man opplever å ha lokalt og hva kommunene i samarbeid med politi og sivilsamfunn gjør for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad; Strand, Arne; Lidén, Hilde; Paasche, Erlend & Aalen, Lovise (2016). Programmes for assisted return to Afghanistan, Iraqi Kurdistan, Ethiopia and Kosovo: A comparative evaluation of effectiveness and outcomes, Report, 2016: 2.
• Pedersen, Axel West (2016). ESPN Thematic Report on retirement regimes for workers in arduous or hazardous jobs. Norway 2016.
• Olsen, Terje; Kermit, Patrick Stefan; Rønning, Hild; Hustad, Jon Haakon & Eriksen, John (2016). Kunnskapsstatus: Rettssikkerhet for personer med utviklingshemming. Nordlandsforskning rapport. 4/2016. Vis sammendrag

  Rapporten inneholder en sammenstilling og oppsummering av forskningsresultater fra de siste ti år som spesifikt omhandler ulike sider ved utviklingshemmedes rettssikkerhet på flere livsområder. Arbeidet er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Se alle arbeider i Cristin

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Forskere i kampsonen. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Å delta i offentligheten er risikabelt. De som stikker hodet ut, kan selvsagt oppnå makt og anerkjennelse, og deres synspunkter kan få innflytelse på samfunnsutviklingen. Men avhengig av tema, hvor spissformulert en våger å uttrykke seg og bakgrunnsfaktorer som kjønn og etnisk bakgrunn, kan offentlig deltagelse komme med en høy pris. For forskere kan offentlig deltagelse være et særlig tveegget sverd. Popularisering av forskning gjør resultatene kjent utenfor akademiske sirkler og kan stimulere til debatt og politikkutvikling. Samtidig kan popularisering bidra til at viktige nyanser forsvinner og i noen tilfeller føre til svekket autoritet eller isolasjon, især hvis konklusjonene bryter med rådende konsensus i fagmiljøene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Ser til fortiden. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Hvorfor majoritetsbefolkningens holdninger til innvandring varierer mellom europeiske land, er blitt et kjernespørsmål i samfunnsforskningen de senere årene. En vanlig antagelse er at holdninger til innvandring dels har å gjøre med individuelle kjennetegn som utdanningsnivå, religiøsitet og politisk orientering, dels med landspesifikke faktorer som tilstanden på arbeidsmarkedet og innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning. Problemet med denne tilnærmingen er fraværet av historisk perspektiv. Forestillinger om nasjonal identitet i ulike europeiske land er produkter av langsomme, historiske prosesser, der geopolitisk konkurranse, intern konflikt over landområder og vekslende krigføring mellom land har vært av stor betydning for både statsformasjon og nasjonsbygging. Slike historiske prosesser kan være viktige, underliggende forklaringer på variasjoner mellom land i borgernes holdninger til innvandring, men fanges ikke opp i statistikk eller spørreundersøkelser. Kan europeiske lands ulike historiske erfaringer bidra til å kaste lys over dagens variasjoner i innvandringsskeptiske holdninger? Dette spørsmålet stilles av Wesley Hiers, Thomas Soehl og Andreas Wimmer i en nyskrevet artikkel i tidsskriftet Social Forces.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Vedvarende utenforskap. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Assimileringsbegrepet – utskjelt for normativ etnosentrisme og assosiert med undertrykkende minoritetspolitikk – er på full fart tilbake i forskningen. I migrasjonssosiologien oppsto begrepet i mellomkrigstiden, men sin kanoniske form fikk det først med utgivelsen av Milton Gordons Assimilation in American Life i 1964. Ifølge Gordons opprinnelige teori vil ta tre generasjoner før vi vet om den gamle masterfortellingen holder vann også for ikke-europeiske innvandrergrupper. Dette er utgangspunktet til Tomás R. Jimenéz og kolleger som i en nyskrevet artikkel i International Migration Review for første gang inkluderer innvandrernes barnebarn –«tredjegenerasjonen» – i forskningen.

• Eggebø, Helga & Brekke, Jan-Paul (2018). Flukt, splittelse, konsekvenser. Vi har gjennomgått internasjonal og norsk forskning på familieinnvandring. Dette er hva vi fant.. Aftenposten. Vis sammendrag

  Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et av argumentene for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Et viktig spørsmål er derfor om de ulike vilkårene fører til bedre integrering?

• Pedersen, Axel West & Halvorsen, Elin (2018). Pensjonsreformen – mellom likhet og effektivitet. Insentivstruktur og fordelingsvirkninger i ny folketrygd.
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena & Lidén, Hilde (2018). How do immigrant parents of children With complex Health needs manage to cope?.
• Pedersen, Axel West (2018). Levealdersjustering av aldersgrensene. Argumenter for og et konkret forslag.
• Pedersen, Axel West (2018). Pensjonsreformen - hovedtrekk og uløste problemer.
• Pedersen, Axel West (2018). Pensjonsreformen – mellom likhet og effektivitet, I: NFR Forskningsrådet (red.),  Evaluering av pensjonsreformen - EVAPEN : avslutningskonferanse, artikler fra prosjektene.  Norges forskningsråd.  Kapittel.  s 61 - 74 Fulltekst i vitenarkiv.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2018). Hvem skal få bli statsborgere?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Aldri før har så mange fått norsk statsborgerskap som i fjor. Tilsammen ble 21.600 personer norske statsborgere i 2017, et stort flertall av dem fra ikke-europeiske land. «Det er på tide at vi slutter å dele ut statsborgerskap som om det er sukkertøy», uttalte Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim da tallene ble offentliggjort – til kraftig motbør fra Sandra Bruflot i Unge Høyre. Statsborgerskapspolitikk er ikke lenger et tradisjonelt høyre/venstre-spørsmål: Nye politiske allianser dannes i spørsmål om statsborgerskap. Det er nå flertall på Stortinget for å tillate dobbelt statsborgerskap, noe som også vil åpne for å kunne ta statsborgerskapet fra borgere som har utført handlinger til skade for Norges vitale interesser. Statsborgerskapspolitikken er med andre i ord i rask endring. Det er derfor på tide å spørre: Hva ønsker man med fremtidens norske statsborgerskapspolitikk i en globalisert verden?

• Pedersen, Axel West (2018). Partenes rolle i det norske pensjonssystemet.
• Pedersen, Axel West & Halvorsen, Elin (2018). Is the Norwegian pension system progressive? Taking social inequalities in longevity into account.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2018). Ideelle aktører i den skandinaviske velferdsmodellen.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Hvitvasker cv-en for å få jobb. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Kanadisk-amerikanske Erving Goffman (1922–1982) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike sosiologer. Bøker som The Presentation of Self in Everyday Life (1956) og Asylums (1961) er å regne blant samfunnsvitenskapenes moderne klassikere. Den vesle boken Stigma: Notes on the Management of Spoiled Identity (1963) er likevel min personlige favoritt. Her tar Goffman utgangspunkt i samtidens mest stigmatiserte grupper – personer med nedsatt funksjonsevne, homofile, pasienter på mentalsykehus, etniske minoriteter – og viser hvordan de strategisk skjuler eller nedtoner minoritetsstatusen sin for å kunne «passere» som likeverdige mennesker og dermed vinne innpass på storsamfunnets sentrale arenaer. En nylig publisert studie i tidsskriftet Administrative Science Quarterly viser at Goffmans innsikt fremdeles er aktuell. Utgangspunktet er dokumentasjonen på vedvarende diskriminering av etniske minoriteter i USA. Forskerne retter oppmerksomheten mot en understudert konsekvens av denne realiteten, nemlig hvordan jobbsøkere med minoritetsbakgrunn forsøker å unngå forventet diskriminering gjennom såkalt «résumé whitening».

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Internasjonalisering i akademia – hva er problemet?. Morgenbladet.no. Vis sammendrag

  Den opphetede debatten om internasjonalisering av norsk akademia som raste i avisspaltene i fjor sommer, har denne uken blusset opp igjen. Bakgrunnen er et arrangement i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) som skal avholdes torsdag 18. januar. Arrangementets tittel – «Hvor mange internasjonale forskere tåler Norge?» – har provosert mange. Det samme har arrangementsteksten, som kan gi inntrykk av at DNVA anser internasjonalisering som et stort problem. Også panelsammensetningen, der forskere med utenlandsk bakgrunn opprinnelig glimret med sitt fravær (men nå – heldigvis – ser ut til å bli representert likevel) har måttet tåle velbegrunnet kritikk. DNVA inviterte i desember Akademiet for yngre forskere (AYF), der jeg er medlem, til å stille med en deltager i debatten. Da var tittel og arrangementstekst allerede formulert, og de andre paneldeltagerne invitert. Vi takket likevel ja til å delta i debatten fordi internasjonalisering er et viktig forskningspolitisk spørsmål, og fordi vår særegne sammensetning – 34 unge forskere fra hele spekteret av de akademiske disiplinene, hvorav mange har bakgrunn fra andre land enn Norge – gjør at vi ser flere sider ved internasjonalisering i akademia enn det andre har vektlagt. Utgangspunktet vårt er at internasjonalisering grunnleggende sett er positivt og en nødvendig del av kunnskapsproduksjonen. Økningen i antallet internasjonale forskere i norsk akademia er dessuten i stor grad en ønsket politisk utvikling og i tråd med andre forskningspolitiske ambisjoner, som å fostre forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, øke kvaliteten og omfanget av internasjonal publisering, og stimulere forskere fra Norge til forskningsopphold i utlandet. Alt dette reflekterer et ønske om å heve kvaliteten på norsk forskning. Internasjonalisering reiser likevel noen dilemmaer som det er viktig å diskutere.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Integreringsteknologi. Morgenbladet. Vis sammendrag

  I 2015 kom 1,3 millioner mennesker til Europa for å søke asyl. Den dramatiske situasjonen fikk politiske konsekvenser i form av en flyktningavtale mellom EU og Tyrkia og et vedtak om byrdefordeling internt i EU (som i praksis viser seg vanskelig å gjennomføre). På nasjonalt nivå, som i Norge og Sverige, er det gjennomført betydelige innstramminger. I dag snakker vi mindre om presset på Europas grenser. Årsaken er at politikken har fungert: Langt færre asylsøkere kommer til Europa – i Norge og Sverige gikk for eksempel antallet asylsøkere i 2016 ned med 89 og 86 prosent sammenlignet med 2015. Verdens flyktningsituasjon, som i realiteten bare utvikles til det verre, er tilsynelatende ikke lenger like prekær. På bakkeplanet – i lokalsamfunn rundt over hele Europa – pågår det imidlertid et storstilt arbeid for å finne bolig og arbeid til hundretusenvis av mennesker som har fått permanent eller midlertidig opphold. Systemet for bosetting av flyktninger og asylsøkere varierer fra land til land. Noen steder sendes de til lokalsamfunn som oppgir å ha kapasitet, andre steder skjer det gjennom tilfeldig trekning for å sikre en rettferdighet fordeling mellom ulike lokalmiljøer. Sjeldnere skjer bosetting gjennom en systematisk kobling av egenskaper ved individene og lokalsamfunnets absorberingsevne. Dette er én av flere forklaringer på at sysselsettingen blant flyktninger ofte er lav. Kan problematikken løses ved hjelp av algoritmer? Kirk Bansak, statsviter ved Stanford, har sammen med kollegaer ved London School of Economics og Center for Comparative and International Studies i Zürich undersøkt dette spørsmålet i en nyskrevet artikkel, publisert i topptidsskriftet Science.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Etterlyst: En opplyst og åpen politisk debatt. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Et statsborgerskap i en nasjonalstat gir den grunnleggende retten til å ha rettigheter, skriver Hannah Arendt i The Origins of Totalitarianism (1951). Bakgrunnen for Arendts spissformulering var den eksplosive økningen i antallet statsløse personer under andre verdenskrig, men sitatet har igjen fått relevans. Stadig flere land åpner nå for å ta statsborgerskapet fra borgere som er knyttet til en terrororganisasjon eller selv begår terrorhandlinger. 15. mars i år vedtok Stortinget å følge denne internasjonale trenden, men knapt uten en prinsipiell diskusjon om hva det egentlig betyr.

• Sivesind, Karl Henrik (2018). Blir skandinaviske velferdstjenester svekket av markedsreformer? Forholdet mellom offentlige, kommersielle og ideelle velferdstilbydere. Tidsskrift for velferdsforskning.  21(1), s 69- 76 . doi: http://dx.doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2018-01-05
• Pedersen, Axel West (2018). Norsk velferdspolitikk. Nordisk modell konservert i olje(penger)?.
• Pedersen, Axel West (2018). Sverige øker pensjonsalderen - det bør vi også gjøre. Aftenposten.
• Hardoy, Ines; Røed, Knut; Zhang, Tao & von Simson, Kristine (2018). Initiatives to Combat the Labour Market Exclusion of Youth in Northern Europe: A Meta-analysis, In Miguel Angel Malo & Almudena Moreno Minguez (ed.),  European Youth Labour Markets. Problems and Policies.  Springer Nature.  ISBN 978-3-319-68221-1.  kapittel 16.  s 235 - 253
• Slagstad, Rune (2018). Statsfeministen. Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2018). Maktens arroganse. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Solheim, Øyvind Bugge (2018). “Our” security and “their” civil liberties – Investigating the effects of terrorism on public opinion.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Noen sniker i køen!. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Noen som husker Tea Party-bevegelsen? Denne løst sammensatte gruppen av foreninger langt til høyre i det amerikanske politiske landskapet, ble etablert i kjølvannet av at Barack Obama ble innsatt som USAs president i januar 2009. Tea Party-bevegelsens kjernesaker er motstand mot alt som minner om en aktiv stat: De er mot skatter og avgifter, mot offentlig helseforsikring, mot foreldrepermisjoner. I tillegg er de mot selvbestemt abort og likekjønnet ekteskap, de vil få slutt på affirmative action, de vil deportere udokumenterte innvandrere – og hindre nye i å komme til landet. Rundt 350.000 amerikanere er i dag aktive medlemmer i bevegelsen, men rundt 20 prosent av befolkningen – 45 millioner – uttrykker sin støtte. Oppslutningen om Tea Party-bevegelsen blant hvite amerikanere i sørstatene og Midtvesten, er blitt omtalt som ‘det store paradokset’ i amerikansk politikk: Hvordan kan det ha seg at amerikanere som bor i stater der fattigdommen er mest utbredt, helseproblemene størst, arbeidsledigheten høyest og forurensningen fra industrien mest omfattende, stemmer imot sin økonomiske egeninteresse og en politikk som ønsker å gjøre noe med disse problemene? En av nestorene i amerikansk sosiologi, Berkeley-professoren Arlie Russell Hochschild, reiste i 2010 på et fem års langt feltarbeid i Louisiana for å finne et svar på dette spørsmålet. Hun intervjuet lederskikkelser i Tea Party-bevegelsen og vanlige folk som sympatiserte med deres synspunkter. Målet var å overstige veggen av manglende empati som skiller amerikanere fra hverandre i det polariserte USA. Resultatet av prosjektet ble boken Strangers in Their Own Land: Anger and Mourning On the American Right, publisert i fjor høst – etter mitt syn er dette den beste analysen av bakgrunnen for Trumps valgseier.

• Lidén, Hilde (2017). Barn og migrasjon.
• Lidén, Hilde (2017). Barn og familiegjenforening.
• Lidén, Hilde (2017). Barn, migrasjon og transnasjonale familier.
• Lidén, Hilde (2017). Migrasjon og globalisering.
• Lidén, Hilde (2017). Småbarn, transnasjonal migrasjon og hverdagsintegrering.
• Lidén, Hilde (2017). Barn, transnasjonal migrasjon og hverdagsintegrering..
• Lidén, Hilde (2017). Unaccompanied minors as victims of human trafficking..
• Lidén, Hilde (2017). Kontrasterende landskap: refleksjoner om forankring og identitet hos norsk- somaliske ungdom etter opphold i Somalia..
• Lidén, Hilde (2017). Er kultur relevant? Innvandrerforeldre med alvorlig syke barn..
• Lidén, Hilde & Bredal, Anja (2017). Evaluering av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013- 2016).
• Halrynjo, Sigtona (2017). Motherhood, Fatherhood and the Logic of Career within a Family-Friendly Welfare State.
• Steen-Johnsen, Kari (2017). Om toleransens förutsättningar och hållbarhet - en kommentar til Wallman Lundåsen och Trägårdh, I: Erik Lundberg (red.),  Toleransens mekanismer : en antologi.  Forum för levande historia.  ISBN 978-91-86261-61-0.  4.  s 100 - 114
• Kolltveit, Kristoffer; Karlsen, Rune & Figenschou, Tine Ustad (2017). Mounting media pressure: Push and pull forces influencing decision making in public bureaucracies.
• Slagstad, Rune (2017). Pædagogikken er en af samfundets store kamppladser. Dagbladet Politiken.
• Slagstad, Rune (2017). Mellom Foucault og Machiavelli, I: Bo Bøgeskov; Finn Junge-Jensen & Uffe Østergaard (red.),  Spor - i forskning og politik : Festligt skrift til Ove Kaj Pedersen.  Jurist- og Økonomforbundets Forlag.  ISBN 978-87-574-4023-2.  kapittel 3.  s 31 - 38
• Slagstad, Rune (2017). Når byråkratene tar makten. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Slagstad, Rune (2017). Metasosiologen. Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2017). Pedagogikkens forvandlinger. Klassekampen.
• Christensen, Dag Arne & Saglie, Jo (2017). Lokalvalget 2015: tilbake til det normale?, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 1.  s 11 - 20
• Fløtten, Tone; Helgøy, Ingrid; Skule, Sveinung & Storsul, Tanja (2017). Norges gull må være tilgjengelig for forskning. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Storsul, Tanja (2017). Kommentar til nye nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler.
• Storsul, Tanja (2017). Teknologiendring i et samfunnsperspektiv.
• Storsul, Tanja (2017). Discourses of media change - implications for markets, politics and policy.
• Storsul, Tanja (2017). Elektronisk infrastruktur og velferdsstaten - en parallellhistorie.
• Storsul, Tanja (2017). Medielandskapet i endring. Hva skjer med den offentlige samtalen? - og hvordan var Trump mulig?.
• Reisel, Liza (2017, 23. august). Verdens rikeste land: Hvorfor velger menn og kvinner forskjellige yrker?. [Radio].  NRK P3.
• Finseraas, Henning (2017). Respons til Tor Bjørklund. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(3), s 343- 348 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-05
• Grødem, Anne Skevik (2017). Lav sysselsetting blant innvandrere i Norge. Årsaker og konsekvenser.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Migrasjon som utfordring for den norske velferdsmodellen.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Høy migrasjon som utfordring for velferdsstaten: Integrasjon, samhold og tillit..
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2017). Vekst i europeiske tjenestepensjoner – markeds- eller fagforeningsmakt?.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Etter gullalderen. Fra generøs velferdsstat til nidkjær aktiveringsstat?.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Integrasjon og tillit. Refleksjoner over NOU 2017:2.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Ingen brenning av bildekk. Den politiske prosessen fram til pensjonsreformen 2011.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Ingen brenning av bildekk. Den politiske prosessen fram til pensjonsreformen 2011.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2017). 'I fought the bureaucracy and the bureaucracy won.' Å gjenvinne kontrollen over et pensjonssystem i drift..
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2017). Gendering old age pension reform: how private pension schemes reshape outcomes for men and women.
• Grødem, Anne Skevik & Hagelund, Anniken (2017). How some reform attempts succeed while others fail – a comparative analysis of two pension reform processes in one country.
• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Social bureucracies? Government communication beyond the news logic.
• Figenschou, Tine Ustad; Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Media influence on bureaucratic decision-making: Evidence from Norway and the Netherlands.
• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Dual Personalization: Government communication in an emotional media landscape.
• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Helsebyråkratiets bevisste bruk av media.
• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Sosialt byråkrati?.
• Rasmussen, Magnus (2017). Forskning viser at: Velgerne går til høyre i nedgangstider. Dagens næringsliv.
• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Are social inequalities in volunteering in Scandinavia increasing?.
• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Are social inequalities in volunteering in Scandinavia increasing?.
• Nadim, Marjan (2017). Ulikhetenes Oslo. Morgenbladet.
• Nadim, Marjan (2017). Banker hodet i klassetaket. Morgenbladet.
• Nadim, Marjan (2017). Ingen nedkjølt debatt. Morgenbladet.
• Eggebø, Helga & Teigen, Mari (2017). I politikken har klima samme vikeplikt som likestilling. KILDEN : informasjonssenter for kjønnsforskning.
• Eggebø, Helga & Teigen, Mari (2017). Vikeplikten. KLIMA - Et magasin om klimaforskning fra CICERO.
• Pedersen, Axel West (2017). Hvor går Ny AFP? Fra columbi egg til gordisk knute, til....?.
• Knutsen, Carl Henrik & Rasmussen, Magnus (2017). Offering pensions can help autocrats stay in power longer. Washington Post.
• Slagstad, Rune (2017). Den nye helseadelen. Tidsskrift for Den norske legeforening.  137(14-15) . doi: 10.4045/tidsskr.17.0400
• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). The legitimacy of local referendums on municipal amalgamation: An instrument for decision-making or consulting citizens?.
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2017). Fortsatt elite-støtte til den norske modellen?. Stat og styring.  27(4), s 38- 41 Fulltekst i vitenarkiv.
• Reisel, Liza (2017). Fremtidens arbeidskraft – hvordan velger dagens gutter og jenter utdanning og yrke?.
• Reisel, Liza (2017). A reflection on the relevance of US findings on diversity measures in the Nordic context.
• Reisel, Liza (2017). Hva betyr det at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt?.
• Reisel, Liza (2017). Fremtidens arbeidsliv blir ikke mindre kjønnsdelt av seg selv. Aftenposten Viten.
• Steen-Johnsen, Kari (2017). Norwegian public debate - echo chambers, hate speech and polarization?.
• Pedersen, Axel West (2017). Inequality trends in the Nordic countries: The role of social security retrenchment.
• Lidén, Hilde & Albertini Früh, Elena (2017). Promoting social participation and quality of life of immigrant families to reduce future social inequality for families and children with long-term health challenges in Norway.
• Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Skjønte folk hva de stemte på?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  s 16- 17
• Kjelaas, Irmelin; Solvor Mjønes, Lauritzen; Jensen, Tine Kristin; Eide, Ketil; Lønning, Moa N.; Lidén, Hilde; Sveaass, Nora; Oppedal, Brit; Omland, Guro Brokke; Pastoor, Lutine de Wal; Guribye, Eugene; Dyregrov, Atle & Flatland, Torunn (2017). Mot bedre viten om barns beste. www.nrk.no/ytring.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Avslutning: behov for veiledning?, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  10.  s 176 - 179
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2017). Lokale folkeavstemningers legitimitet - en drøftelse, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  9.  s 162 - 175
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Gjennomføring av og erfaringer med folkeavstemninger i kommunene, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  4.  s 53 - 85
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Introduksjon - undersøkelse om lokale folkeavstemninger, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  1.  s 11 - 14
• Pedersen, Axel West (2017). Norge, last man standing? Nordisk likhet under press.
• Pedersen, Axel West (2017). Stortinget bør rette opp pensjonsfeilen. VG : Verdens gang.
• Steen-Johnsen, Kari (2017). Disruption, Social Capital and Resilience. Innlegg ved avslutningskonferanse, SAMRISK II.
• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Voter Turnout in Sámi Parliamentary Elections in Sweden and Norway.
• Mjelde, Hilmar & Saglie, Jo (2017). Velgeratferd: tilbakegang for regjeringspartiene og rekordstor personstemmegivning.
• Pedersen, Axel West (2017). Pensjonsopptjening som insentiv til arbeid. Vil pensjonsreformen få oss til å jobbe mer?.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Dag Arne Christensen, Tord Skogedal Lindén, Brita Ytre-Arne og Jacob Aars (red.): Tjenestedemokratiet. Velferdsstaten som arena for deltakelse. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(4), s 447- 450 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2017-04-08
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Naturkatastrofenes sosiologi. Morgenbladet.  s 20- 20 Vis sammendrag

  Forskningsprosjektet RISK: Resilience in Survivors of Katrina er en storskala studie av de menneskelige konsekvensene av orkanen Katrina, en naturkatastrofe som krevde 1833 menneskeliv, førte til enorme materielle ødeleggelser og bidro til evakueringen av flere mennesker enn noen annen naturkatastrofe i nyere amerikansk historie. En oppsummering av hovedfunn i tidsskriftet Sociological Forum, forfattet av Harvard-professor Mary Waters, viser at selv om alle som ble rammet av Katrina hadde større sjanse for å få svekket psykisk helse og utvikle posttraumatisk stress enn de som unngikk stormen, spiller sosiale forhold en viktig rolle: Individer med lav inntekt og få venner, dårlige boligforhold og svak psykisk helse i utgangspunktet var mest utsatt for traumer og svekket psykisk helse i etterkant av orkanen. Motsatt klarte de som eide sin egen bil, hadde høyere inntekt og tilhørte et bredt sosialt nettverk i større grad å evakuere før stormen satte inn. Forskerne finner også at de som fortsatt ikke hadde kunnet returnere til New Orleans fire år etter Katrina hadde større sannsynlighet for å få vedvarende psykiske helseproblemer enn de som hadde flyttet hjem. Også her spiller sosiale forhold inn, for det er ikke tilfeldig hvem som har kunnet vende tilbake: De som ble rammet hardest var unge afroamerikanere bosatt i utleieboliger i fattige områder i indre by. Oppbyggingen av byen har imidlertid ført til gentrifisering og en tredobling av leieprisene, noe som har gjort det umulig for mange av dem å flytte tilbake. Med andre ord: New Orleans er eldre, rikere og hvitere enn det var før katastrofen inntraff.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Immigrant Niches and Ethnic Hierarchies In Norwegian Low-Wage Labour Markets. Vis sammendrag

  Increased migration from outside and within Europe have led to the development of immigrant niches in low-wage labour markets. A standard (economic) human capital approach would assume that processes of niche formation reflect the differences in skills that immigrant workers bring to the market. Sociological literature, on the other hand, have convincingly showed that immigrants’ social networks and processes of social closure, as well as employers’ stereotypes about immigrants’ skills, are equally important. However, less focus has been put on how immigrant niches emerge in the first place, and how ethnic employment hierarchies change as new immigrant groups enter the labour market. This talk has three objectives: First, to shed new light on processes of immigrant niche formation, paying particular attention to the role of native workers. Second, to explore the real and perceived content of employers’ perceptions about the soft skills of various immigrant groups. Third, to demonstrate how ethnic employment hierarchies change over time.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). The Persistence of Racial and Ethnic Discrimination: Evidence from Europe and the US. Vis sammendrag

  Labour market discrimination against racial and ethnic minority groups is present in most countries around the world. Yet little is established about change over time in the level of discrimination, or how discrimination rates vary across countries and the influence of national conditions on discrimination rates. The first part of the talk addresses this gap by building on cross-national meta-analyses of field experiments. Field experiments of hiring discrimination are experimental studies in which fictionalized candidates from different race or ethnic group apply for jobs. I focus, first, on trends in hiring discrimination over time by presenting results from a meta-analysis of every available field experiment of hiring discrimination against African Americans or Latinos in the US (n = 28). Together, these studies represent 55,842 applications submitted for 26,326 positions. I focus on trends since 1989 (n = 24 studies), when field experiments became more common and improved methodologically. Second, I show evidence of substantial variation in hiring discrimination across countries, focusing on nine countries with extensive numbers of field experiments: Belgium, Canada, France, Germany, Great Britain, the Netherlands, Norway, Sweden, and the US. The analysis is based on 81 field experiments containing 136 estimates of hiring discrimination against racial or ethnic minority groups. In the second part of the talk I discuss potential theoretical implications of the findings presented, distinguishing between historical, situational, and institutional theories of discrimination. Historical theories view discrimination in the present as a direct result of historical legacies of racial or ethnic oppression in the past. Situational theories emphasize immediate effects of the social context that can produce discrimination between historically established racial and ethnic groups. Institutional theories emphasize the role of institutional practices and legal rules regarding race, ethnicity, and employment. In conclusion, I discuss potential ways forward in studies of racial and ethnic discrimination in Europe and the US.

• Quillian, Lincoln; Pager, Devah; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Hexel, Ole (2017). Hiring Discrimination Against Black Americans Hasn’t Declined in 25 Years. Harvard Business Review. Vis sammendrag

  Many white Americans believe that race is no longer central to one’s opportunities in life, and that we’re well on our way to systemic racial equality. Are these beliefs accurate? While it’s often difficult to measure levels of discrimination over time, research into hiring discrimination shows that black Americans still face discrimination in the hiring process. A meta-analysis of callback rates from all existing field experiments (24 total, including data from more than 54,000 applications across more than 25,000 positions) showed evidence of discrimination against both black and Latino applicants. Since 1990 white applicants received, on average, 36% more callbacks than black applicants and 24% more callbacks than Latino applicants with otherwise identical résumés. When it comes to Latinos, there is some evidence of a decline in discrimination over the past 25 years. Due to the small number of field experiments including Latinos, statistical tests indicate the evidence of decline is inconclusive. For blacks, however, researchers found no change in hiring rates over time.

• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2017). God privat velferd mulig? Undervurderer hindre for effektive velferdsmarkeder. Dagens næringsliv.
• Solheim, Øyvind Bugge (2017). Are we all Charlie? Tolerance and immigration attitudes after the Charlie Hebdo attacks.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Fedrekvoten en suksess, men hvorfor brukes den ikke av alle?. LO-aktuelt : organ for Landsorganisasjonen i Norge.  112(6), s 52- 53
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Ideelles merverdi - hva er den og hvordan vises den i dag?.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Career and parenthood in the Nordic context – beyond family-friendly policies.
• Reisel, Liza (2017). Fremtidens arbeidskraft – hvordan velger dagens gutter og jenter utdanning og yrke?.
• Reisel, Liza (2017). Gutters og jenters valg av videregående utdanning. Hvilken rolle spiller kjønn?.
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje; Barth, Erling; Schøne, Pål & Hardoy, Ines (2017). Occupational Segregation in Europe - Dissentangling the Role of Paid and Unpaid Work.
• Sivesind, Karl Henrik (2017). Mer penger og mindre dugnad?.
• Seehuus, Sara Marie Jorunn & Reisel, Liza (2017). Horizons of opportunity: Unpacking the logics of gendered educational choices.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2017). Kan vi stole på meningsmålingene?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2017). Medlemsorganisasjoner og tilknytningsformer.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2017). Medlemsorganisasjoner og ulike tilknytningsformer.
• Sivesind, Karl Henrik (2017). De ideelles handlingsrom og påvirkningsmuligheter i utformingen av ny velferdspolitikk.
• Sivesind, Karl Henrik (2017). Hva er en ideell aktør.
• Sivesind, Karl Henrik (2017). Nyere forskning om ideelle organisasjoner.
• Sivesind, Karl Henrik (2017). The role of nonprofit organizations in the modern welfare society.
• Reisel, Liza (2017, 13. september). Kjønnsavdelingen #8: Likestilling på universitetet: Kjønn, klasse eller karakterer?. [Radio].  Kjønnsavdelingen podkast.
• Sivesind, Karl Henrik (2017, 04. august). Velferdskapitalismen.  Dag og tid.
• Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Islamic terrorism, out-group trust and the motivation to control. Vis sammendrag

  In this article we use survey experiments from a Norwegian population study (N=1512) to examine the relationship between terror threat and out-group trust, focusing on the effects of the motivation to control prejudice and of emotional responses to a hypothetical terror threat. In the survey, respondents were exposed to a news story that described an ISIS threat scenario, involving a specific terrorist threat against public buildings in Oslo. We analyze how the terror threat scenario affects the respondents’ trust in Muslims in general and whether the effect of the threat is contingent on their motivation to control prejudice and on the emotions generated by the news story. The analysis shows that contrary to expectations, exposure to the news story makes respondents report higher levels of trust in Muslims. Motivation to control prejudice has a strong positive effect on trust, and the effect is stronger with the respondents who get most scared by the news story.

• Haugsgjerd, Atle; Stine, Hesstvedt & Karlsen, Rune (2017). Increased Media Diversity and Political Knowledge Gaps. A Comparative Longitudinal Study 1995-2015.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Integrasjon og tillit.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Fører økt fedrekvote og deling av foreldrepermisjon til likestilt foreldreskap og likestilling i arbeidslivet?.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Kjønns(u)balanse i toppledelse. Betydning av kvoteringslov og karrieredilemmaer i Norge..
• Halrynjo, Sigtona (2017). Kvinner og menn på toppen av næringslivet I et komparativt perspektiv. Norge og USA. Lansering av CORE Topplederbarometer 200..
• Halrynjo, Sigtona (2017). Skjevdeling bremser likestillingen. Dagens næringsliv.
• Pedersen, Axel West (2017). Trade unions and the politics of occupational pensions in Denmark and Norway.
• Halvorsen, Elin & Pedersen, Axel West (2017). Equity versus efficiency in public pension schemes: Compensating for joint work-family decisions. Vis sammendrag

  In this paper we use the Norwegian micro-simulation model MOSART to study the trade-off between efficiency losses and equality gains of different pension systems with respect to compensating women for their role as prime care taker in the couple’s joint work-family decision. The reformed Norwegian system is based on the NDC-formula with fixed contribution/accrual rates over the active life-phase and with accumulated pension wealth being transformed into an annuity upon retirement. A number of components are built into the system to compensate women for lower labor market participation and the loss of a male breadwinner: generous child credits, a possibility to inherit pension rights from a deceased spouse, and a targeted guarantee pensions with higher benefit rates to single pensioners compared to married/cohabitating pensioners. This paper develops a framework to quantify the efficiency-equity trade-off of these components using an advanced micro-simulation model. In addition we study the effects of an alternative system in which the couple may have a joint accrual of pension rights. This system acknowledges that a couple’s work-family decision is a joint decision and transforms this into an equally shared pension right.

• Rasmussen, Magnus; Jensen, Carsten & Andersen, David (2017). Suffering from Suffrage: Welfare State Development and the Politics of Negative Conditionality.
• Rasmussen, Magnus & Knutsen, Carl Henrik (2017). Party Institutionalization and Welfare State Development. Vis sammendrag

  We propose that the extent to which political parties are institutionalized shapes welfare state development. Institutionalized parties allow politicians to overcome coordination problems, avoid capture by special interests, and form stable linkages with broad social groups. These features enable and incentivize politicians to pursue generous and universal welfare policies. Employing recent measures of party institutionalization and welfare law features, we test implications from our argument on data covering from 169 countries and extending back to 1900. Even when accounting for country- and year-fixed effects and institutional features such as electoral system, regime type and state capacity, we find very robust evidence that party institutionalization leads to more extensive, universal, and generous welfare arrangements. The relationship is more pronounced in democracies, but exists also in autocracies. When disaggregating party institutionalization and evaluating mechanisms, the linkages that institutionalized parties form with social groups constitute one important, but not the only relevant, factor.

• Kitterød, Ragni Hege & Østbakken, Kjersti Misje (2017). The fathers’ quota – a success story for all? Immigrants’ non-use of parental leave reserved for fathers in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Unequal fatherhood.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Unequal motherhood.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Work-family policies and practices in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote..
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Går vi mot et symmetrisk foreldreskap i Norge? Yrkes- og familiearbeid blant foreldrepar..
• Saglie, Jo (2017). The 2017 Norwegian parliamentary election: Status quo – at the surface.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Et innvandringsparadoks?. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Sosiologiske teorier om sosial reproduksjon har blitt utfordret av de siste tiårenes forskning på etterkommere av arbeidsinnvandrere i USA og Europa. Selv om arbeidsinnvandrerne ofte hadde nokså lav utdannelse og de hovedsakelig fikk jobber i tradisjonelle arbeiderklasseyrker preget av hardt arbeid og lave lønninger, gjør barna det godt i utdanningssystemet. De har jevnt over høyere aspirasjoner enn majoriteten på samme alder, og de er overrepresentert innen elitestudier som jus og medisin. Etterkommernes sosiale mobilitet har i litteraturen blitt beskrevet som et «innvandringsparadoks» og setter grunninnsikten om sosial reproduksjon på prøve. Ny forskning fra sosiologene Cynthia Feliciano og Yader R. Lanuza, publisert i American Sociological Review tidligere i år, tyder imidlertid på at klassiske teorier om sosial reproduksjon fortsatt har relevans. Forskerne kombinerer en longitudinell surveyundersøkelse blant amerikanske ungdommer med omfattende data om gjennomsnittlig utdanningsnivå i 146 land i perioden 1950-2010. De finner at (særlig asiatiske) innvandrere i USA gjennomgående har langt høyere utdannelse enn gjennomsnittet i hjemlandet. Med andre ord: Innvandrere er ikke en tilfeldig gruppe, men ofte positivt selektert og vil i mange tilfeller komme fra middelklassen i landet de reiste fra – selv om utdanningsnivået kan være lavt i våre øyne. Positiv seleksjon innebærer at vi må tenke nytt om hvem vi sammenligner med når vi vurderer innvandreres sosiale bakgrunn. Hvis vi kun bruker antall år med høyere utdanning som utgangspunkt for våre analyser og sammenligner innvandrerne med majoritetsbefolkningen, vil mange innvandrere regnes som arbeiderklasse. Da vil etterkommernes utdanningsprestasjoner fremtre som en betydelig klassereise. Sammenligner vi isteden innvandrernes utdanning med det gjennomsnittlige utdanningsnivået i landet de reiste fra – det relative utdanningsnivået – trer et annet bilde frem: Da er etterkommernes utdanningsprestasjoner mer i tråd med hva vi kan forvente utfra klassiske teorier om sosial reproduksjon. Selv om mange innvandrere befinner seg langt nede i yrkes- og inntektshierarkiet i landet de flyttet til, er barnas utdanningsvalg og -prestasjoner ofte uttrykk for en reproduksjon av middelklasseposisjonen foreldrene hadde i hjemlandet.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Trusler, hets og partikultur: Grenser for ytringsfrihet i det politiske feltet, I: Arnfinn Haagensen Midtbøen (red.),  Offentlighetens grenser : hovedfunn fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017.  Institutt for samfunnsforskning.  Kap. 7.  s 37 - 41 Vis sammendrag

  Et nyttig skille i studier av opplevd ytringsfrihet i det politiske feltet går dermed eksterne og interne barrierer mot deltakelse. Dette skillet samsvarer med de sosiale mekanismene som regulerer deltakelse i offentligheten generelt, nemlig utstøtingsmekanismer – som følge av trusler og hets utenfra, og selvsensur – som følge av konformitetspress internt i gruppen man tilhører. Dette kapittelet omhandler spørsmålet om politikeres opplevelse av egen ytringsfrihet og erfaringer med offentlig deltakelse ut fra en antakelse om at forhold både eksternt og internt påvirker politikeres ytringsrom. Kapittelet bygger på kvalitative intervjuer med lederne av de ungdomspolitiske partiene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Introduksjon: Offentlighetens grenser, I: Arnfinn Haagensen Midtbøen (red.),  Offentlighetens grenser : hovedfunn fra prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge 2015-2017.  Institutt for samfunnsforskning.  Kap. 1.  s 7 - 11 Vis sammendrag

  Ytringsfrihetens kanskje viktigste funksjon er å verne om og tilrettelegge for en aktiv og kritisk offentlighet – selve grunnlaget for demokratiet. En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, den bygger på utveksling av rasjonelle argu­ menter, og den er åpen for kritisk meningsbrytning. Taket for ytringer skal være høyt – det sies gjerne at det er meningene vi ikke liker som har størst behov for beskyttelse – og meningsmangfoldet bør være stort. Dette er idealet. I praksis er offentligheten et sosialt rom som reguleres like mye av konflikt, dragkamper og uformelle normer for hva man kan si og hvem som får delta, som av juridiske spilleregler.

• Steen-Johnsen, Kari & Sundet, Vilde Schanke (2017). "Digitalization, globalization and the condition for national media policies - a field perspective". Vis sammendrag

  This paper aims to develop a theoretical perspective fit to study the conditions for media policy formation in times of change, using an organizational field approach in combination with theories of policy development. The theory of Strategic Action Fields (SAF) offers a meso-level view of how organizations and actors in media fields interact, and how their respective opportunities for influencing policy are structured by the state of the field and their respective positions. This view of the organizational interaction is linked to the Multiple Streams Approach (MSA) to policy making, that maintains that change occurs when policy entrepreneurs are able to couple problem, policy and politics streams. Both approaches stress how certain cognitive models or frames, are crucial to social and political change and to the influence of different actors. The authors argue that this combined theoretical framework fills an analytical gap in the media policy literature by providing a systematic and holistic view of policy change through organizational interaction, with an explicit theory of power and strategic action.

• Barth, Erling; Goldin, Claudia; Kerr, Sari Pekkala & Olivetti, Claudia (2017). The Average Mid-Forties Male College Graduate Earns 55% More Than His Female Counterparts. Harvard Business Review.  2017(06)
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Forskerne og innvandrerne. Klassekampen. Vis sammendrag

  Helt siden Aud Korbøl gjennomførte de første undersøkelsene om «fremmedarbeiderne» på 1970-tallet, har Institutt for samfunnsforskning forsket på migrasjon. Gradvis har migrasjonsforskningen beveget seg fra periferi til sentrum i norsk samfunnsforskning. I dag forskes det på innvandring og integrasjon ved alle universiteter og de fleste samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter. Utviklingen har samtidig vært preget av en forskyvning i faglig dominans og beveget seg fra personlig engasjement, via åpne konflikter om rasisme og multikulturalisme, til dagens dominerende fokus på innvandringens konsekvenser for velferdsstaten.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Utstøting og selvsensur truer ytringsfriheten i Norge. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar trusler, stigmatisering og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter forsvinner? Etter over fire års empirisk arbeid i prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge er vår konklusjon at den norske offentligheten ikke lever opp til slike idealer. Utstøting og selvsensur er to sentrale mekanismer som regulerer hvem som deltar og hva som ytres i norsk offentlighet.

• Pedersen, Axel West & Hippe, Jon Mathias (2017). En norsk trygdehistorie.
• Teigen, Mari (2017). Er dette det norske samfunn? [Bokanmeldelse]. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(02), s 232- 235 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2017-02-07
• Karlsen, Rune & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). En bauta i norsk samfunnsforskning - fremdeles?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(2), s 224- 225 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2017-02-05 Vis sammendrag

  Bokverket Det norske samfunn (DNS) er en institusjon i norsk samfunnsforskning. Verket utkom første gang i 1968 med en av samfunnsforskningens pionerer, Natalie Rogoff Ramsøy, som redaktør. Blant forfatterne av de tolv kapitlene var kjente størrelser som Vilhelm Aubert, Johan Galtung, Ørjar Øyen, Nils Christie og Thomas Mathiesen. Den ambisiøse tittelen og et toppet forfatterlag finner i førsteutgaven sitt motsvar i redaktørens forord: Ifølge Ramsøy skulle DNS «gi et detaljert og objektivt bilde av Norges nåværende institusjonelle og strukturelle oppbygging». Det er en forrykende ambisjon, og talende for selvtilliten til det som på slutten av 1960-tallet fortsatt var et nokså ungt sosiologifag. Opprettholdes ambisjonsnivået nå som DNS har kommet i sin syvende utgave? Da DNS ble publisert for første gang, vakte utgivelsen fortjent oppmerksomhet i fagmiljøene. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) publiserte i 1969 et symposium om bokverket. Som våre forgjengere i redaktørstolen i 1969, har vi i anledning nyutgivelsen initiert et boksymposium i TfS. Vi har tatt kontakt med noen av landets fremste sosiologer og bedt dem besvare følgende spørsmål: Hva sier den nye utgaven av DNS om det norske samfunnet anno 2016? Hva sier den ikke? Og hva forteller bokverket om den norske samfunnsforskningen? Boksymposiet supplerer og utvider de diskusjonene som allerede er publisert om DNS i sin nyeste tapning (se Hansen 2017; Kjølsrød & Frønes 2016; Slagstad 2016). Symposiet rommer tre anmeldelser, skrevet av Gunnar C. Aakvaag, Mari Teigen og Arve Hjelseth. Til slutt – i redelighetens navn og i motsetning til våre forgjengere – har vi latt redaktørene Ivar Frønes og Lise Kjølsrød få anledning til å imøtekomme kritikken med et tilsvar.

• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Å frata folk statsborgerskapet går ut over den enkeltes rettssikkerhet. Dagbladet. Vis sammendrag

  Statsborgerskapet er den formelle bekreftelsen på båndet mellom stat og borger. Regjeringens nye lovforslag om tap av statsborgerskap ved straffbare forhold og hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, er i så måte svært dramatisk. Bakteppet for lovforslaget er ikke mindre dramatisk: Faren for terrorhandlinger og den økende oppmerksomheten om fremmedkrigere er forhold som kan legitimere nytenkning om straffetiltak. Ingen forskning vi kjenner til kan imidlertid dokumentere at innføring av tap av statsborgerskap har en forebyggende effekt på deltakelse i terrorvirksomhet. Lovforslaget legger en slik effekt til grunn, men dette bygger verken på forskning eller forarbeidene i NOU2015:4 Tap av statsborgerskap.

• Slagstad, Rune (2017). Edelmarxisten. Morgenbladet.
• Slagstad, Rune (2017). Insinuasjon som vitenskap. Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2017). Trump i lys af Carl Schmitt. "Politiken". København..
• Slagstad, Rune (2017). Profesjon og ledelse.
• Pedersen, Axel West; Syltevik, Liv Johanne & Thoresen, Thor Olav (2017). Nei til inntektsprøving av barnetrygden. VG : Verdens gang.
• Halvorsen, Elin & Pedersen, Axel West (2017). Umoderne ytelser til etterlatte?. Dagbladet.no.
• Pedersen, Axel West (2017). Anthony B. Atkinson: Ulikhet. Hva kan gjøres?. Tidsskrift for velferdsforskning.  20(1), s 89- 92 . doi: 10.18261/issn.2464-3076-2017-01-06
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Dual Citizenship in an Era of Securitization. Vis sammendrag

  This paper discusses a trend in Western countries’ citizenship policies toward revoking citizenship of individuals who engage in terrorist acts. This trend has received some attention in the scholarly literature, but one important point has been left unnoticed: Because it is illegitimate to make people stateless, a precondition for citizenship revocation is that dual citizenship is accepted in the first place. This precondition becomes visible in traditional single-citizenship countries, like Denmark. When Denmark allowed dual citizenship in 2015, the decision reflected two distinct lines of argument: First, accepting dual citizenship would allow Danes living abroad to keep their Danish citizenship, and, second, it would justify a change in Danish legislation, allowing for citizenship revocation of dual citizens who engage in or support acts of terror. This rationale stands in stark contrast to how dual citizenship previously has been theorized. The gradual acceptance of dual citizenship in Western countries since the early 1990s has been seen either as a symptom of an emerging post national era or as a pragmatic adjustment to the transnational realities of migration. The case of Denmark shows that acceptance of dual citizenship can reflect a nation state’s will to punish and expel citizens who have engaged in terror, and as such it can be seen as a tool of securitization and state control rather than an act of liberalization.

• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). ‘Birth place unknown’: Citizenship, naturalization and the precariousness of identity. Vis sammendrag

  Naturalization is understood as a prerequisite for becoming a full-fledged member of the nation-state. When naturalized citizens receive their passport, it is symbolic proof of membership as an equal citizen in the nation-state; tying the individual emotionally to the collective of the nation; and providing important mobility resources. The birth place is a key dimension of identity, formally to be found on the passport’s identity page. For naturalized citizens birth place and country appear in the passport, as markers of identity and roots. This information may also be seen as an acknowledgement that a birth place abroad is compatible with becoming a citizen, all the while that ‘identity cannot be legislated’ (Joppke 2007). What then might be the implications of removing details on birth place in passports of naturalized citizens? A procedural change in Norway (2016) led to details on birth place being removed in newly issued passports of citizens born in 31 countries, mostly Asian and African. Drawing on this example, we discuss the roles of the passport and place of birth information for naturalized citizens’ identity constructions. Norway’s single-citizenship regime, requiring the renunciation of former citizenship when naturalizing, presents a particular backdrop. We argue that the procedural change rendered many naturalized citizens to a position of B-status citizens, where their citizenship was devalued in practical, emotional and symbolic ways. By demonstrating how a procedural change in legislation can reveal the precariousness of identity for naturalized citizens, we contribute to current theoretical debates on the identity aspect of citizenship.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Ideelles merverdi - hva er den og hvordan vises den i dag?.
• Slagstad, Rune (2017). Carl Schmitt i Det hvite hus. Klassekampen.
• Brekke, Jan-Paul (2017, 12. januar). Flyktningsituasjonen i Europa. [TV].  NRK1 Urix.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning. Vis sammendrag

  Hvordan har vi som forskere forstått innvandring som fenomen? Hvilke fagdisipliner har vært dominerende? Hvilke spørsmål har vi stilt, hvilke spørsmål har vi ikke våget å stille – og hvordan har dette endret seg over tid? Dette foredraget er en slags skisse til en innvandringshistorie som faghistorie. Det innebærer et dypdykk i noen av de tidligste publiserte tekstene om innvandringen til Norge. Og det krever en oppmerksomhet om sentrale kontroverser og kamper om definisjonsmakt som har preget forskningen på innvandringsfeltet, fra 1970-tallet og til i dag. For innvandring har en tendens til å skape konflikt, også fagfolk i mellom.

• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2017). De eldres lokalpolitiske deltakelse. Status og tilbakeblikk.
• Slagstad, Rune (2017). Kroppen som sportens akilleshæl. Tidsskrift for Den norske legeforening.  137(1), s 6- 6 . doi: 10.4045/tidsskr.16.1054
• Storsul, Tanja (2016). Digitalisering av medier og kultur: Penger, makt og innhold.
• Storsul, Tanja (2016). Mediebilde i omstilling.
• Jegermalm, Magnus; Hermansen, Jonathan & Fladmoe, Audun (2016). Patterns of Informal Helping in the Scandinavian Welfare States.
• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2016). Ethnic diversity and different dimensions of social capital in a Nordic context.
• Sivesind, Karl Henrik (2016). Assessing the impact of the third sector in Europe: Concepts and evidence.
• Reisel, Liza (2016). Kvinner og utdanning i mannsdominerte bransjer.
• Sivesind, Karl Henrik (2016). Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet? Det norske organisasjonssamfunnet 1980-2013.
• Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2016). Sivilsamfunn og frivillig sektor i et forskerperspektiv.
• Sivesind, Karl Henrik (2016). Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet? Det norske organisasjonssamfunnet fra 1980 til 2013.
• Pedersen, Axel West (2016). Likestillingsperspektiver på det norske pensjonssystemet.
• Halvorsen, Elin & Pedersen, Axel West (2016). Closing the gender gap in pensions. A microsimulation analysis of the Norwegian NDC pension system.
• Pedersen, Axel West (2016). Innvandring en trussel mot velferdsstaten? Problemforståelse og politiske alternativer (fra Brochmann til Listhaug/Haugli).
• Pedersen, Axel West (2016). Innvandring, fattigdom og velferdsstatens legitimitet.
• Finseraas, Henning; Marianne, Røed & Schøne, Pål (2016). Labor Market Competition with Immigrants and Party Choice: Evidence From A Skill Cell Approach.
• Ferwerda, Jeremy; Finseraas, Henning & Bergh, Johannes (2016). Voting Rights and Immigrant Incorporation: Evidence from Norway.
• Brekke, Jan-Paul (2016, 24. oktober). Calais - Hvorfor Frankrike?. [Radio].  NRK P2 Dagsnytt 18.
• Brekke, Jan-Paul (2016, 16. desember). Aleppo og flyktningene. [Radio].  NRK P2 Dagsnytt 18.
• Brekke, Jan-Paul (2016, 21. desember). Økt skepsis til innvandring. [Radio].  NRK P2 Dagsnytt 18.
• Brekke, Jan-Paul (2016, 05. juli). Færre flyktninger til Norge. [TV].  NRK - Dagsrevyen.
• Brekke, Jan-Paul (2016, 26. oktober). Gjest i studio. [TV].  Urix - NRK1.
• Brekke, Jan-Paul (2016). EUs asylpolitikk strammes inn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Brekke, Jan-Paul (2016). Kan FN stake ut en kurs?. Klassekampen.
• Solheim, Øyvind Bugge (2016). In-Group Terrorism and Out-Group Trust - The black sheep effect and the importance of the political discourse.
• Strøm, Marte; von Simson, Kristine & Schøne, Pål (2016). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices.
• Grødem, Anne Skevik (2016). The Nordic Welfare Model and the Refugee Crisis: Buffer or Weakness? OECD Insights Blog.
• Toft, Maren & Ljunggren, Jørn (2016). Å vokse opp i en klassedelt by. Agenda Magasin. Vis sammendrag

  Det kanskje vanligste spørsmålet vi stiller til nye bekjentskaper – «hva holder du på med?» – handler om mer enn at vi trenger noe annet enn været å snakke om. Grovt sagt fungerer ens yrke (eller fravær av yrkesaktivitet) ofte som en god indikator på langt mer enn de konkrete oppgavene vi gjør mellom åtte og fire. Men hva slags typer jobber man har, er sjelden bare et utslag av rene tilfeldigheter. Mye av forskjellene i folks muligheter og valg i livet kan spores tilbake til barndommen og det vi i sosiologien ofte omtaler som «sosial bakgrunn». Til tross for store nasjonale variasjoner og historiske endringer, er det fortsatt en sammenheng mellom det å ha ressurssterke foreldre og ens livssjanser. En rekke utfall i livet henger sammen med ens tilgang til ressurser i barndommen, og disse ressursene kan være av ulik art.

• Ljunggren, Jørn & Toft, Maren (2016). En klassedelt oppvekst. Dagsavisen.
• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2016). Representasjon av eldre i lokalpolitikken. Parti- versus velgerinnflytelse ved valget i 2015. Vis sammendrag

  I dette paper settes søkelyset på eldre i norsk lokalpolitikk. Hvor godt ble de eldre representert i kommunestyrene i 2015? Hvem som velges til kommunestyrene er ikke alene et resultat av partienes nominasjoner og listeoppsett. Velgerne har også innflytelse og gjennom aktiv bruk av personstemmer kan partienes listeoppsett bli overprøvd av velgerne. Tilgjengelige data gjør det mulig å svare på i hvilken grad representasjonen av de eldre – eller mangel på representasjon – utelukkende er et resultat av partienes prioriteringer eller om velgernes mellomkomst har bidratt til endringer i den ene eller andre retning. Betydningen av velgernes listeretting for aldersfordelingen i kommunestyrene rundt om i landet kan altså kvantifiseres, og bak tallene antas å ligge ønsker om å fremme visse gruppers representasjon i kommunalt styre og stell. Vi vil derfor belyse hvorvidt velgerne ønsker en sterkere representasjon av de eldre. I hvilken grad er det et ønske nedenfra om økt representasjon om eldre? Hvem ønsker økt representasjon, og kan motsetninger mellom gamle og unge registreres? Det analytiske rammeverket for den empiriske analyse og drøftelse er knyttet til forestillingen om betydningen av deskriptiv og substansiell representasjon i folkevalgte organer.

• Dale-Olsen, Harald & Godøy, Anna Aasen (2016). Spillovers from gatekeeping – Peer effects in absenteeism.
• Lidén, Hilde; Strand, Arne; Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad; Paasche, Erlend & Brekke, Jan-Paul (2016). Samanliknande evaluering av assisterte returprogram til Afghanistan, Irakisk Kurdistan, Etiopia og Kosovo.
• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2016). "De sa du må" : Menneskehandel - mindreåriges erfaringer.
• Lidén, Hilde (2016). Mindreårige asylsøkere og flyktningbarn - hva vet vi om deres ressurser og behov og hva bør lærerutdanningen legge til grunn?.
• Lidén, Hilde (2016). Minors’ experiences with human trafficking.
• Lidén, Hilde (2016). The implication of the 1996 Hague Convention for asylum seeking children and children left behind.
• Lidén, Hilde (2016). Unaccompanied minors at risk – the case of trafficking..
• Lidén, Hilde (2016). Immigrant mothers caring for children with special needs: Facing social exclusion or empowerment?.
• Enjolras, Bernard (2016). Bokanmeldelse: Terje Rasmussen: The Internet Soapbox. Perspectives on a Changing Public Sphere. Apollon : Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo.  (4), s 58- 58
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Gadarian, Shana (2016). Social media use and fear levels after the Paris 2015 attacks. A comparative study.
• Enjolras, Bernard (2016). The innovative capacity of Institutional Philanthropy worldwide - The ISTR’s International Comparative Project on Institutional Philanthropy.
• Enjolras, Bernard (2016). Nordic Civil Society and Social Transformations: The Case of Norway.
• Enjolras, Bernard (2016). The impact of volunteering on volunteers in 23 European countries.
• Mjelde, Hilmar Langhelle & Saglie, Jo (2016). Deltakelse i partiene: medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer.
• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Independent Professionals or a New Breed of (Unelected) Politicians? A Typology of Party Employees.
• Saglie, Jo & Sivesind, Karl Henrik (2016). Civil Society Institutions or Semi-public Agencies: State Regulations of Parties and Voluntary Organizations in Norway. Vis sammendrag

  This article describes and compares state regulation of Norwegian voluntary organizations and political parties. Our starting point is the thesis of ‘state colonization’ of civil society, transforming voluntary organizations and parties into ‘semi-public agencies’. On the basis of previous research on Norwegian parties and voluntary sector, we review relevant legislation and other regulations. We find that the relationship between state and civil society in Norway has undergone changes, but this does not necessarily amount to colonization. The state does demand more accountability and transparency in return for public funding, but many aspects are left unregulated or scarcely regulated. This indicates that a substantial element of mutual trust between the state and civil society remains. Norway is usually classified as belonging to the social democratic model of civil society, where the role of welfare-providing NGOs is minor. This may prevent ‘state colonization’, as the utility of voluntary organizations is more diffuse. The relationship between the government and the voluntary sector in Norway might be characterized as partnership based on interdependence, rather than colonization.

• Slagstad, Rune (2016). Debatt frister ikke. Klassekampen.
• Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold (2016). Politisk deltakelse mellom valg.
• Brekke, Idunn; Nadim, Marjan & Reisel, Liza (2016). Ethnic differences in labour market participation and sickness absence among mothers who care for disabled or chronically ill children.
• Pedersen, Axel West; Dale-Olsen, Harald & Schøne, Pål (2016). Do NDC pensions increase labour supply? Evidence from the Norwegian pension reform.
• Pedersen, Axel West (2016). Det finske borgelønnseksperimentet. En kommentar.
• Brekke, Idunn; Albertini Früh, Elena & Lidén, Hilde (2016). Foreldre som har barn med spesielle behov: arbeidsdeltakelse og sykefravær.
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena; Halvorsrud, Liv & Lidén, Hilde (2016). How experience immigrant parents of children with special needs their Health and Quality of Life?.
• Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2016). Immigrant mothers balancing care for children with special needs and labour market participation.
• Aars, Jacob & Saglie, Jo (2016). Recruitment of young councillors: Driven by parties or voters?.
• Aars, Jacob & Saglie, Jo (2016). Recruitment of young councillors: Driven by parties or voters?, In Johannes Bergh (ed.),  Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-537-8.  Kapittel 5.  s 88 - 107
• Pedersen, Axel West (2016). 'It happened here'. Den politiske prosessen bak pensjonsreformen.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo & Winsvold, Marte (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Hvordan virker asylpolitikken?. Dagens næringsliv.
• Slagstad, Rune (2016). På sporet av ordene. Dagbladet.
• Slagstad, Rune (2016). En postleninistisk dannelsesagent. Minerva (nettutgaven).
• Slagstad, Rune (2016). Byrådet og imperiebyggeren. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Slagstad, Rune (2016). De nasjonale strateger - hvor ble de av?. Morgenbladet.
• Slagstad, Rune (2016). Nasjonen i våre hjerter. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Slagstad, Rune (2016). Den meningsløse fotballen. Morgenbladet.
• Slagstad, Rune (2016). Arven etter Per Lønning. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Slagstad, Rune (2016). Høyres forsømte tradisjon. Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2016). De marginale sosiologer. sosiologen.no.
• Karlsen, Rune & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Et tidsskrift for bredden i norsk samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning.  57(4), s 465- 467 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2016-04-06 Vis sammendrag

  Da Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) ble etablert i 1960, var studier av internasjonal politikk, politisk økonomi og Norges rolle i verden en del av en samlet norsk samfunnsforskning. I dag publiserer TfS i all hovedsak artikler, forskningskommentarer og bokanmeldelser med empirisk grunnlag fra Norge. Sosiologi og statsvitenskap er fagområdene som er mest fremtredende, men også sosialantropologi, historie og – i økende grad – medievitenskap er representert. Det er imidlertid noen viktige hull: Økonomi og samfunnsgeografi er for eksempel for lite synlig i våre spalter. Det samme gjelder den tverrfaglige fredsforskningen, statsvitenskapelige studier av internasjonal politikk, og den historiske forskningen på norsk, politisk utvikling. At vi i dette nummeret velger å publisere et boksymposium med utgangspunkt i Torbjørn L. Knutsen, Halvard Leira og Iver B. Neumanns bok Norsk utenrikspolitisk idéhistorie 1890–1940 (Universitetsforlaget, 2016), er et signal om at TfS skal være et tidsskrift for hele spekteret av samfunnsforskningen. Dette betyr ikke at vi vil nedprioritere den empiriske forskningen på norske samfunnsforhold – tyngdepunktet vil fremdeles ligge der. Men vi ønsker oss en utvidelse av perspektivet på hva samfunnsforskning er, skal og kan være, trekke forbindelseslinjer mellom ulike samfunnsvitenskapelige disipliner, og ikke minst bidra til økt refleksjon over Norges rolle i verden, og hvordan utviklingstrekk internasjonalt har preget Norge gjennom historien – og fremdeles gjør det. Historiske og komparative perspektiver gjør oss bedre i stand til å forstå hvilke fellestrekk Norge har med andre land, og hva som gjør Norge særegent. Uavhengig av fagdisiplin og interesseområde vil slike perspektiver bidra til å gjøre samfunnsforskningen viktigere og mer interessant.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016, 19. april). Større kvote til far.  Dagsavisen.
• Halrynjo, Sigtona (2016, 10. mars). Vi kan gjere noe med tidsklemma.  Dagbladet.
• Halrynjo, Sigtona (2016, 04. februar). Mødre kjenner på dårlig samvittighet hvis de ikke får til å hente barna.  Aftenposten, SIGTONA HALRYNJO.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Fatherhood, motherhood and the logic of career in a family friendly welfare state.
• Haaland, Venke Furre; Godøy, Anna Aasen; Huitfeldt, Ingrid Marie Schaumburg & Votruba, Mark E (2016). Trapped in Treatment: The Effects of Waiting Time on Labor Market Attachment.
• Reisel, Liza (2016, 08. mars). - Jenter velger mer utradisjonelt. [Internett].  forskning.no.
• Pedersen, Axel West & Hatland, Aksel (2016). Regjeringen skaper fattige flyktninger. Dagbladet.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Parental leave and fathers’ childcare in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Delt bosted etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest?.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest?.
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Fedrekvoten som norm og konsekvenser av deling av foreldrepermisjon for arbeid- familietilpasning og velferd i Norge og Norden.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Et symmetrisk foreldreskap – en praksis for alle? Analyser av foreldres arbeidstid.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Work-family dynamics and the logics of competition, care and regulation.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Kan vi tenke nytt om ledelse og livsfaser? Når er det «for sent» med en topplederkarriere?.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Hvordan står det til med kjønnsbalansen på toppen av næringslivet? Menn, kvinner og lederkarrierer – på ulike betingelser?.
• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2016). Does a family-friendly welfare state help shatter the corporate glass ceiling? Comparing Norway and the U.S..
• Reisel, Liza; Attewell, Paul & Østbakken, Kjersti Misje (2016). Dynamics of Gender and Economic Niches in Norway and the United States.
• Sznitman, Sharon R.; Reisel, Liza & Kurana, Atika (2016). Socioeconomic Background and High School Completion: Mediation by Health and Moderation by National Context.
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Can paternity leave change gendered work-family patterns? An analysis of recent research from the Nordic countries..
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Policies and practices regarding the articulation of professional, family and personal life in Norway – an analysis adopting a time use approach.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Norwegian Gender Equality Policy: Historical Background, Development and Today's Challenges.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Tidsbruk og arbeidstidsmønstre blant mødre og fedre.

Se alle arbeider i Cristin