Publikasjoner

• Albertini Früh, Elena; Kvarme, Lisbeth Gravdal; Lidén, Hilde & Arneton, Mélissa (2020). Participation sociale de mères immigrées avec des enfants ayant des besoins spéciaux et politiques éducatives. Une étude qualitative norvégienne auprès de parents immigrés. Revue Éducation Comparée.  22, s 111- 131
• Cools, Sara; Flatø, Martin & Kotsadam, Andreas (2020). Jobs and Intimate Partner Violence - Evidence from a Field Experiment in Ethiopia. Journal of Peace Research.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2020). Why Did Young Norwegians Mobilize: External Events or Early Enfranchisement?, In Jan Eichhorn & Johannes Bergh (ed.),  Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-030-32540-4.  Chapter 10.  s 189 - 210 Vis sammendrag

  Since the terrorist attacks in Norway in July 2011, there has been a general rise in political participation among young Norwegians. This was evident just a few weeks after the attack, when turnout among first-time voters (the age group 18–21) went up 11 percentage points in the local elections (to 46%). In those September 2011 elections, the voting age was lowered from 18 to 16 in a selected group of 20 municipalities. Turnout was also quite high among 16- and 17-year-olds (58%). This level of participation has remained stable among young voters in later elections. Relying on quantitative data on turnout by age, membership in political youth parties and qualitative interviews with first-time voters, the chapter discusses how three different mechanisms—life cycle, generational and period effects—may explain this mobilization. The authors find strong life-cycle effects which account for stable differences between age groups.

• Rasmussen, Magnus Bergli & Skorge, Øyvind Søraas (2020). The business of change: Employers and work-family policy reforms, In Dennie Oude Nijhuis (ed.),  Business Interests and the Development of the Modern Welfare State.  Routledge.  ISBN 9780815377917.  10. Fulltekst i vitenarkiv.
• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (2019). Elites and People: Challenges to Democracy, In Fredrik Engelstad; Trygve Jens Gulbrandsen; Marte Mangset & Mari Teigen (ed.),  Elites and people: Challenges to democracy.  Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 978-1-83867-916-3.  [Introduction].  s 1 - 13
• Mangset, Marte; Engelstad, Fredrik; Teigen, Mari & Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). The Populist Elite Paradox: Using Elite Theory to Elucidate the Shapes and Stakes of Populist Elite Critiques, In Fredrik Engelstad; Trygve Jens Gulbrandsen; Marte Mangset & Mari Teigen (ed.),  Elites and people: Challenges to democracy.  Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 978-1-83867-916-3.  Part III. Elites and populism.  s 203 - 222 Fulltekst i vitenarkiv.
• Eggebø, Helga & Brekke, Jan-Paul (2019). Family Migration and Integration: The Need for a New Research Agenda. Nordic Journal of Migration Research.  9(4), s 425- 444 . doi: 10.2478/njmr-2019-00030 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article investigates the link between family migration and integration. It is based on a literature review of existing research across the Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) countries, focusing on examples from Denmark and Norway. Much of the existing literature on family migration and integration analyses legal changes and policy arguments. Focusing on literature about integration and regulation outcomes, we identify the following two dominant topic areas in existing academic work: (1) empirical studies of labour market integration outcomes for family migrants – some limited to focusing on intra-marriages – and (2) research about the consequences of family immigration regulations. The article highlights the need for a new research agenda that moves beyond studies of intra-ethnic marriages and labour market participation to include all groups of family migrants and diff erent dimensions of integration. Moreover, it should analyse long-term eff ects of family migration regulations, as well as postentry regulations and social structures.

• Lillie, Nathan; Berntsen, Lisa; Wagner, Ines & danaj, sonila (2019). A comparative analysis of union responses to posted work in four European countries, In Nathan Lillie & Jens Arnholtz (ed.),  Posted Work in the European Union: The Political Economy of Free Movement.  Routledge.  ISBN 9780367142711.  chapter 5.
• Wagner, Ines & Shire, Karen (2019). Labour Subcontracting in Cross-Border Labour Markets: A Comparison of Rule Evasion in Germany and Japan, In Nathan Lillie & Jens Arnholtz (ed.),  Posted Work in the European Union: The Political Economy of Free Movement.  Routledge.  ISBN 9780367142711.  chapter 10.
• Kraglund, Karin Oline (2019). Diskursiv europeisering : en analyse av fire likestillingspolitiske reformprosesser, I: Cathrine Holst; Hege Skjeie & Mari Teigen (red.),  Europeisering av nordisk likestillingspolitikk.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-42704-4.  Kapittel 8.  s 170 - 193
• Grødem, Anne Skevik (2019). Hva er rettferdig pensjon? Befolkningens oppfatninger om alderspensjonen i folketrygden. Søkelys på arbeidslivet.  (4), s 282- 297 . doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-7989-2019-04-06 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  En rekke land har gjennomført omfattende pensjonsreformer de senere årene, likevel finnes det lite kunnskap om hvordan befolkningen faktisk ønsker at pensjonssystemene skal se ut. I denne artikkelen søker vi å belyse denne problemstillingen ved hjelp av surveydata samlet inn i 2017, der 3 000 respondenter ble bedt om å ta stilling til tre påstander om innretningen av alderspensjonen i folketrygden. Analysene viser at det er stor oppslutning om hovedtrekkene i det norske pensjonssystemet, men at det er ulike oppfatninger i ulike grupper. Alder og inntekt har stor betydning, på måter som tyder på at oppfatningene om alderspensjonen er drevet av egeninteresse.

• Mangset, Marte (2019). Fondsforvaltning i praksis - profesjonaliseringens utilsiktede konsekvenser, I:  Avhengig av forskning - De norske forskningsrådenes historie.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-2132-5.  18.  s 551 - 594
• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2019). Parenthood and Couples’ Relative Earnings in Norway. European Sociological Review. . doi: 10.1093/esr/jcz062 Vis sammendrag

  With the advance of the gender revolution, income dynamics in couples are changing. Nonetheless, in most Western societies, parenthood still promotes specialized gender roles. Utilizing Norwegian register data on all married and cohabiting couples born 1946–1989, we investigate possible changes in the associations between parenthood and within-couple inequality in earnings in the years 2005–2014. Precisely, using interactions and fixed effects models, we compare the development of within-couple gender gaps in earnings over time between childless couples and couples with children of different ages, and within couples before and after childbirth. Results showed that the gender gap in earnings in couples increased with the number of children and was most distinct among couples with children below 6 years. However, the association between parenthood and withincouple inequality in earnings was reduced across the study period, a development partly driven by a decreasing fatherhood premium evident from 2009 onwards. Not only women’s but also men’s income development is now negatively affected by having young children in the household. Our findings, thus, indicate important changes in how men and women prioritize paid labour after a childbirth.

• Mastekaasa, Arne; Dale-Olsen, Harald; Hellevik, Tale; Løset, Gøril Kvamme & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Gender difference in sickness absence: Do managers evaluate men and women differently with regard to the appropriateness of sickness absence?. Scandinavian Journal of Public Health.  s 1- 7 . doi: 10.1177/1403494819890783 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Aims: Women have much higher rates of sickness absence than men, but the causes of the difference are not well understood. This study examines whether managers have more lenient attitudes toward women’s than toward men’s absence, as this might contribute to higher rates of sickness absence among women. Differences between managers and other employees are also assessed. Methods: Vignettes were used to measure attitudes toward the legitimacy of sickness absence. The vignettes consisted of brief case descriptions of individuals considering asking their physicians for sick leave, with information about the medical condition (mainly taken from the descriptions in ICPC-2), occupation and gender. Respondents judged how appropriate sickness absence was in each case. Quota sampling was used, and the effective sample size was 899 managers and 1396 other employees, and each respondent evaluated either four or six vignettes. Generalised ordinal logistic regression was used. Results: The gender of the vignette person had no effect on the managers’ evaluations of the appropriateness of sickness absence. Irrespective of the gender of the vignette person, however, managers were generally more restrictive than non-managers. Conclusions: Different attitudes on the part of managers toward sickness absence in men and women do not seem to contribute to gender differences in sickness absence, but managers are generally more restrictive than are non-managerial employees.

• Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte (2019). Global Terrorism and the Civil Sphere in Norway: Renegotiating Civil Codes, In Jeffrey C. Alexander; Anna Lund & Andrea Voyer (ed.),  The Nordic Civil Sphere.  Polity Press.  ISBN 978-1509538843.  Chapter 9.  s 229 - 255 Fulltekst i vitenarkiv.
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Immigrants and the 'caring father': Inequality in access to and utilisation of parental leave in Norway. Ethnicities. . doi: 10.1177/1468796819890109 Fulltekst i vitenarkiv.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Kitterød, Ragni Hege (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift.  3(5), s 353- 371 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E. (2019). When is a reminder enough? Text message voter mobilization in a European context. Political Behavior.  s 1- 21 . doi: 10.1007/s11109-019-09578-1 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Sending text messages reminding people to vote has only been examined as a mobilization tool in three studies, two of them done in the United States. The results from these studies are mixed. We investigate this tool’s effectiveness using a field experiment in a different context, municipal elections in Norway. We find strong mobilization effects among groups traditionally low in participation (immigrants and youth voters). Young native Norwegians show an intent-to-treat (ITT) effect of 4.58% points, foreign nationals who have recently established Norwegian residency show an ITT effect of 2.93% points, and among immigrants who have lived in Norway for 7 years or more the treatment effect is 2.7% points. Even among native Norwegian voters over 30, with a baseline turnout of 73%, text messages generate a 0.96% points increase in turnout.

• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2019). Vanskeligstilte på boligmarkedet – dynamikk og tilstandsavhengighet. Tidsskrift for boligforskning.  2(2), s 84- 111 . doi: 10.18261/issn.2535-5988-2019-02-05 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi nærmere dynamikk og tilstandsavhengighet i det å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Vi tar utgangspunkt i en operasjonalisering av vanskeligstilthet på boligmarkedet utarbeidet ved SSB: å tilhøre en lavinntektshusholdning i tillegg til å være trangbodd og/eller ha høy gjeldsbelastning. Om lag 3,5 prosent av alle bosatte i alderen 30–59 år ble regnet som vanskeligstilte i 2017 ifølge denne definisjonen. Vi finner betydelig utskifting i gruppen over tid. Av alle som er vanskeligstilte i et gitt år, er kun halvparten å finne som vanskeligstilte året etter. To år etter er 30 prosent fortsatt vanskeligstilte. Vi undersøker videre hva som kjennetegner personer som forblir vanskeligstilte over tid (vedvarende vanskeligstilte). Analysene tyder på at noen grupper ser ut til å være spesielt utsatte for å forbli vanskeligstilte over flere år. Dette gjelder særlig lavt utdannede og innvandrere. For yngre personer ser vanskeligstilthet i større grad ut til å være en midlertidig tilstand. Våre analyser er med på å belyse hvilke kriterier som ser ut til å være viktige for dynamiske aspekter av vanskeligstilthet. Dette kan være med på å bidra til videre diskusjon om empiriske definisjoner av vanskeligstilthet og bruk av relative inklusjonskriterier.

• Pettersen, Torunn & Saglie, Jo (2019). Hand i hand? Om bysamer som tema i valgprogram ved sametingsvalg i Norge 2009–2017. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  35(3), s 115- 140 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2019-03-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Samer bosatt i byer utgjør en stadig stigende andel av de registrerte i Sametingets valgmanntall. Dermed har de bybosatte samene blitt gjenstand for økt oppmerksomhet, inkludert samepolitisk interesse. Hva skjer så med det samiske partisystemet når bysamene kommer på den samepolitiske dagsordenen? I artikkelen undersøker vi i hvilken grad aktører som stiller liste ved sametingsvalg i Norge, eksplisitt utformer politikk innrettet mot samer som er bosatt i byer. Dette gjøres gjennom en studie av valgprogram for åtte partier og andre listestillere i perioden 2009–2017. Vi finner at bysamer generelt er blitt et tema i valgprogrammene. I 2009 var det tydelige forskjeller mellom de store listestillerne i prioritering av bysamene. Fra og med 2013 har derimot ingen av disse partiene utvetydig prioritert samiske bygdesamfunn på bekostning av bysamene. Det har således funnet sted en konvergens på dette saksfeltet. Noen partier er mer forbeholdne overfor bysamene, men det ser ut til å være primært fordi deres samepolitiske ambisjoner generelt er mer begrensede. Det er derfor ikke treffende å snakke om en skillelinje mellom bysamiske og bygdesamiske partier. Bysamenes situasjon er heller blitt et valensspørsmål; en fellesverdi som de fleste listestillerne vil prioritere, men uten å nedprioritere samiske bygdesamfunn.

• Finseraas, Henning (2019). Social democratic representation and welfare spending: A quantitative case study. Political Science Research and Methods. . doi: 10.1017/psrm.2019.36 Fulltekst i vitenarkiv.
• Birkvad, Simon Roland (2019). Immigrant meanings of citizenship: mobility, stability, and recognition. Citizenship Studies. . doi: 10.1080/13621025.2019.1664402 Fulltekst i vitenarkiv.
• Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte (2019). Islamist Terrorism, Out-Group Trust, and Motivation to Control Prejudice. International journal of public opinion research. . doi: https://doi.org/10.1093/ijpor/edz014 Fulltekst i vitenarkiv.
• Solheim, Øyvind Bugge (2019). Are we all Charlie? How media priming and framing affect immigration policy preferences after terrorist attacks. West European Politics. . doi: 10.1080/01402382.2019.1683791 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Terrorist attacks negatively affect support for immigration policy, and this has been linked to the extensive media coverage of terrorism. Yet, this coverage may also have a moderating effect. This article uses the timing of the fielding of the European Social Survey, which took place during the Charlie Hebdo and Hyper Cacher attacks, as a natural experiment. Because the media coverage of the attacks varied between France and other European countries, it is possible to study how differences in the media framing and priming of the attacks affected attitudes. The expected negative effect on immigration policy preferences is found outside France, but not within France. This study’s findings lend support to a moderating effect of the media coverage of terrorist attacks, both as a framing effect that influenced the perceived relevance of the attacks to immigration attitudes and a priming effect that primed the public with tolerant French Republican values.

• Finseraas, Henning; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2019). Labour immigration and union strength. European Union Politics (EUP). . doi: 10.1177/1465116519881194 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Is labour mobility in the European Union a threat to the strength of unions? We argue that the combination of cheap labour, workforce heterogeneity and low unionisation among labour immigrants is a potential challenge for unions. The challenge will be severe if immigration affects natives’ unionisation. We use Norwegian administrative data in a natural experiment framework to examine this claim. The 2004 European Union expansion led to a rapid increase in labour migration to the building and construction industry, but licensing demands protected some workers from the labour supply shock.We show negative labour market effects for workers exposed to labour immigration, but no effect on union membership. Our results question theories of unionisation and are relevant for research on immigration, political behaviour and collective action.

• Saglie, Jo (2019). Do party organizations integrate multi-level states? The case of the Norwegian Local Government Reform. Regional & Federal Studies. . doi: 10.1080/13597566.2019.1684268 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Party organizations are often said to integrate the territorial levels in a political system. This article analyses how party organizations handled a specific issue – municipal amalgamations initiated by the state – in a unitary state – Norway. Two types of organizational linkage are explored. First, bottom-up influence: to what extent did party branches attempt to influence national party policy? Second, top-down coordination and control: to what extent were party branches tools for implementing national party policy? Based on qualitative interviews in five Norwegian parties, the analyses show that party organizations provided linkage in different ways. In the most united parties, low levels of internal disagreement enabled the parties – at all levels – to promote their national policies. In divided parties, the party organization became an arena for competition between opposing views. These parties chose to emphasize local self-determination. Accordingly, they had less of a national policy to implement.

• Orupabo, Julia; Drange, Ida & Abrahamsen, Bente (2019). Multiple frames of success: how second-generation immigrants experience educational support and belonging in higher education. Higher Education.  s 1- 17 . doi: 10.1007/s10734-019-00447-8 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article explores the impact of cultural resources on success and aspirations among second-generation immigrants in higher education in Norway. We investigate whether and how cultural resources are converted into advantages in higher education. The data consist of cross-sectional survey data and in-depth interviews with Norwegian students of immigrant origin. The quantitative analysis challenges the assumption that minority students receive extra support and encouragement from their social environment to guide them through higher education. However, regarding identity, cultural resources may provide a buffer from the exclusion and risks scholars have described as common among non-immigrant working-class students in higher education. We specify how culture works through two different frames of interpreting educational achievement: (1) a dual frame of reference, i.e. comparing their achievements with the poorer conditions in their parents’ home countries fosters optimism and (2) a single frame of reference, i.e. comparing their achievements with their peers with ethnic majority background in Norway fosters pessimism. Yet, both frames generate high educational commitment. Whilst the first enables the students to view their place in higher education as almost given, the second enables the students to work harder in order to prove themselves and combat under-expectations.

• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2019). Ways into and out of exploitation. Unaccompanied minors and human trafficking, In Isik Kulu-Glasgow; Monika Smit & Ibrahim Sirkeci (ed.),  Unaccompanied Children. From migration to integration.  Transnational Press London.  ISBN 978-1-912997-14-5.  Kapittel 3.  s 51 - 69
• Lidén, Hilde (2019). "Vi ønsker å leve et normalt liv." Migrantbarns og familiers integreringsbestrebelser, I: Kris Kalkman & Sonja Kibsgaard (red.),  Vente, håpe, leve. Familier på flukt møter norsk hverdagsliv.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03147-7.  Kapittel 2.  s 38- - 54
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Mediatization and implisit normativity in the study of immigration. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(1), s 84- 87 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-01-07
• Enjolras, Bernard; Gadarian, Shana & Steen-Johnsen, Kari (2019). Social Media Use and Fear Levels after the Paris 2015 Attacks: A Comparative Study, In Miriam F. Elman; Catherine Gerard; Galia Golan & Louis Kriesberg (ed.),  Overcoming Intractable Conflicts : New Approaches to Constructive Transformations.  Rowman & Littlefield International.  ISBN 978-1786610737.  Chapter 7.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2019). The expertise of politicians and their role in epistemic communities. Policy & Politics.  47(4), s 561- 577 . doi: 10.1332/030557319X15662966019989 Fulltekst i vitenarkiv.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Quality differences of public, for-profit and non-profit providers in Scandinavian welfare? User satisfaction in kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. . doi: 10.1007/s11266-019-00169-6 Vis sammendrag

  Research on differences between public, for-profit, and nonprofit providers of welfare services have provided mixed findings, depending on welfare state arrangement, regulation, and service area. This paper’s objective is to study the differences between public, nonprofit (cooperatives and other nonprofits), and for-profit welfare providers from the perspective of the users in the tightly regulated Scandinavian context. We ask how the users perceive the providers from different sectors differently, and how this variation can be explained. The study relies on a large-scale survey carried out in 2015 in the city of Oslo, Norway. From the survey, we identify two main results. First, despite limited differences, users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens. Second, an important explanation for variations in user satisfaction among kindergartens is identified in a pocket of regulatory leniency: the quality of food service. This is the only expense that varies among kindergartens in Norway. These results indicate that more lenient regulations could potentially increase provider distinctiveness. Based on existing literature we discuss why nonprofit providers seem to fare better in the minds of users than public and for-profit providers.

• Hagelund, Anniken & Grødem, Anne Skevik (2019). When metaphors become cognitive locks: occupational pension reform in Norway. Policy & Society: Journal of public, foreign and global policy.  38(3), s 373- 388 . doi: 10.1080/14494035.2019.1646070 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The reform of the Norwegian pension system in the early 2000s sparked off a need to reform occupational pensions. In the private sector, this was done in negotiations in 2008. In the public sector, a similar attempt in 2009 failed, and the process was only finalized in 2018. We aim to show how discourse, and the way the issues were framed through narratives and metaphors, affected the reform processes in 2008/2009. We outline the significance of different constellation of actors in the two sectors, and show how this affected the ability to achieve common understandings (coordinative discourse) and popular support (communicative discourse). We then focus in particular on one popular metaphor, namely the toiler, and show how toilers emerged in different guises in both the private and public sector negotiations. A clear notion of what the toiler needed was constructed during the private-sector negotiations. When negotiations moved to the public sector, and a different type of toiler entered the picture, key reform architects were unable to adjust. The metaphor of the toiler ended up as a ‘cognitive lock’ that hampered rather than promoted reform in the public sector.

• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2019). Når kjempene faller: om svekkelsen av sosialdemokratiske partier, I: Elin Haugsgjerd Allern; Jo Saglie & Øyvind Østerud (red.),  Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03431-7.  Kapittel 6.  s 86 - 100
• Figenschou, Tine Ustad & Fredheim, Nanna Alida (2019). Interest groups on social media: Four forms of networked advocacy. Journal of Public Affairs. . doi: 10.1002/pa.2012 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The affordances of social media both constrain and enable new forms of political advocacy. The present study identifies four forms of networked advocacy and analyses these with emphasis on constituencies, platforms, activities, and aims. Based on over 40 semistructured elite interviews with interest group leaders and heads of communication, it first finds that interviewees distinguish between social media platforms, tailoring content and genre, to target intended audiences. Second, it finds that social media affordances make awareness‐raising and community‐building more efficient and purposeful for all groups. At the same time, only large organizations with bigger budgets, credibility, technical knowhow, and political relations, systematically engage in networked mobilization and lobbying. Third, interviewees representing these resourceful organizations underline that Twitter represents a new efficient form of middle‐stage lobbying. The study contributes empirical insights into the aims and strategies behind networked advocacy among different groups within one policy field in a local, non‐American context. Theoretically, it combines insights from networked media logics, social affordances, and interest group advocacy to conceptualize how networked media can afford a new form of lobbying conducted as real‐time, semi‐private direct communication with decision makers.

• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Disruptive Media Events: Balancing Editorial Control and Open Dissent in the Aftermath of Terror. Journalism Practice.  13(8), s 941- 945 . doi: 10.1080/17512786.2019.1647111 Fulltekst i vitenarkiv.
• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2019). Sporadiske velgere eller permanente hjemmesittere?, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 10.  s 223 - 236
• Teigen, Mari; Karlsen, Rune & Skjeie, Hege (2019). Framing and feedback: increased support for gender quotas among elites. European Journal of Politics and Gender (EPJG).  2(3), s 399- 418 . doi: 10.1332/251510819X15639713867651 Fulltekst i vitenarkiv.
• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2019). Påvirker det å bli informert om konsekvenser av endringer i stortingvalgordningen velgernes holdninger til den? En surveyeksperimentell tilnærming. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  35(2), s 62- 76 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2019-02-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Påvirker informasjon om konsekvenser av forslag om å endre stortingsvalgordningen velgernes holdninger til valgordningen? Er endringsvilligheten større blant velgere som «taper» med den nåværende valgordningen? Spørsmålene belyses med bakgrunn i empiri fra tre survey-eksperimenter om 1) økt partimessig proporsjonalitet (bedre mandatuttelling for mindre partier), 2) økt geografisk proporsjonalitet (sterkere representasjon av de folkerike fylkene) og 3) økt innslag av personvalg. Resultatene viser at informasjon om konsekvenser har svært stor betydning for spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet. Respondenter som fikk informasjon om at forslaget kan svekke representasjonen for de større partiene, og gjøre det vanskeligere å etablere styringsdyktige regjeringer, er spesielt negative. Svarene på spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet er også betinget av hvorvidt respondentene selv stemte på et av de mindre partiene i stortingsvalget i 2017. Det er småpartivelgerne som ønsker en mer proporsjonal valgordning. Vi finner også at det er begrenset oppslutning om forslaget om å fordele stortingsrepresentantene etter antall innbyggere i fylkene. Oppslutningen reduseres ytterligere når respondentene blir informert om det styrker representasjonen til de folkerike valgdistriktene. Et flertall støtter videre forslaget om økt personvalg, og oppslutninger øker noe når respondentene opplyses om at det vil styrke deres egen innflytelse over hvem som blir valgt inn på Stortinget.

• Finseraas, Henning (2019). Understanding the education gap in immigration preferences across countries over time: A decomposition approach. Electoral Studies.  61, s 1- 12 . doi: 10.1016/j.electstud.2019.102061
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2019). Lav kvinnerepresentasjon som demokratisk problem: Lokale partilags arbeid med kjønnsbalanse på valglistene.. Tidsskrift for kjønnsforskning.  43(3), s 141- 157 . doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-03-02 Vis sammendrag

  Lokale partilag og lister har en viktig portvokterfunksjon når de velger ut kandidater som velgerne kan stemme på til lokalvalg. Slik har partiene innvirkning på kjønnsfordelingen blant de folkevalgte. I denne artikkelen belyser vi hvorvidt lokale partilag og lister betrakter lav kvinnerepresentasjon som et demokratisk problem. Vi undersøker dels hvordan de forholder seg til kjønnsbalanse som en demokratisk verdi, og dels hvorvidt de arbeider for å oppnå kjønnsbalanse når de nominerer kandidater til kommunestyrevalg. Med data fra partilag og lister i 43 norske kommuner som skiller seg ut ved å ha lav kvinnerepresentasjon og som deltok i et prosjekt for å sette kvinner og politikk på den lokale dagsordenen, studerer vi partipolitiske likheter og forskjeller. I likhet med tidligere studier med mer representative utvalg, viser også våre funn partiforskjeller: Partier ytterst til høyre – her FrP – er minst likestillingsorienterte og minst opptatt av kjønnsrepresentasjon. Funnet etterlater et hvorfor-spørsmål: Handler det bare om ideologi og holdninger, eller handler det (også) om praktiske og konkrete forhold som setter begrensninger for hva som er mulig?

• Reisel, Liza; Hermansen, Are Skeie & Kindt, Marianne Takvam (2019). Norway: Ethnic (In)equality in a Social Democratic Welfare State, In Peter A. J. Stevens & A. Gary Dworkin (ed.),  The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-94723-5.  Kapittel 20.  s 843 - 884 Fulltekst i vitenarkiv.
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Herreros, Francisco; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte; Gadarian, Shana & Oksanen, Atte (2019). Does trust prevent fear in the aftermath of terrorist attacks?. Perspectives on Terrorism.  13(4), s 39- 55 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article examines the potentially buffering effect of generalized social trust on fear in the aftermath of terrorist attacks and in situations of terrorist threat. It draws on comparative, longitudinal survey data, examining the cases of the 2011 Utøya terrorist attack in Norway, the 2016 Nice attack in France and the 2017 Barcelona attack in Spain; it also draws on a comparative news story experiment that examined the bolstering effect of social trust in relation to terrorist threat. The results show that high levels of generalized social trust before exposure to terrorism are linked to lower levels of fear after the event. This relationship holds for the longitudinal survey data and the news story experiment, and across national contexts. This result indicates a general bolstering effect of social trust. However, the size of effects vary between national contexts and incidents of terrorism. This indicates that the effect of trust is dependent on the social and cultural structures of trust in the different countries and on specific factors related to the attacks.

• Haugsgjerd, Atle & Kumlin, Staffan (2019). Konsensus om den norske velferdsstaten?, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 9.  s 201 - 222
• Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2019). Regjeringsvalget 2017 – politisk polarisering i synet på regjeringen, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 8.  s 178 - 200
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2019). A woman’s cause? Popular attitudes towards pension credits for childcare in Norway. European Journal of Social Security.  21(3), s 219- 240 . doi: 10.1177/1388262719869065 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In many countries – including Norway – concerns about the persistent gender gap in pensions have led to the introduction of child credits that compensate mothers for losing accrued pension rights while they care for small children. In political debates child credits are typically framed as being unequivocally women-friendly. But, although they help to reduce the gender gap in pension income, they tend to discourage mothers’ paid work and favour couples with a gendered division of paid and unpaid work. This article uses survey data to investigate the extent to which the working age population in Norway supports the idea that parents (mothers) of pre-school children with low earnings should be compensated by the pension system. We examine whether the pattern of support is consistently gendered or whether there are internal cleavages among men and women according to socio-economic status and work-family adaptation. We find that, although both genders express positive attitudes, women are on average more inclined to support child credits than men, but with strong internal divisions. While less-educated women in families with a traditional division of labour constitute the most supportive group, highly-educated women in gender-equal families are as sceptical towards child credits as their male peers. Surprisingly, among both genders, we find that younger cohorts are as supportive as older cohorts.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2019). Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  2.  s 27 - 43
• Haugsgjerd, Atle; Karlsen, Rune & Aalberg, Toril (2019). Velgere i valgkamp – forsterkes politiske forskjeller?, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  4.  s 81 - 102
• Barth, Erling; Keute, Anna Lene; Schøne, Pål; von Simson, Kristine & Steffensen, Kjartan (2019). NEET Status and Early versus Later Skills among Young Adults: Evidence from linked register-PIAAC data. Scandinavian Journal of Educational Research. . doi: 10.1080/00313831.2019.1659403 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Do skills protect against exclusion in adult ages, and how important are the skills acquired before the age of 16 years versus those acquired later on? We match the scores on numeracy and literacy skills from the 2011 PIAAC for young adults backwards to grade point average (GPA) data from compulsory school education, measured at the age of 16 years (GPA16), and forwards to employment and education register data 2 years after the PIAAC test. There is a high correlation between GPA16 and PIAAC scores even when controlling for parental background, health status, and completion of post-compulsory school education. Including both GPA16 and PIAAC scores in a model of the probability of NEET status 2 years after the PIAAC test shows three times as large differences associated with GPA16 scores than with PIAAC scores, even though the PIAAC test is taken closer in time than the GPA16 results.

• Barth, Erling; Cools, Sara & Strøm, Marte (2019). Geografisk variasjon i sosial mobilitet: Polarisering i arbeidslivet, fraflyting og mødres yrkesaktivitet. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(3), s 300- 308 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-03-08 Fulltekst i vitenarkiv.
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). En samlet modell for stemmegivning, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 11.  s 237 - 254
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2019). Politiske stridsspørsmål, ideologiske dimensjoner og stemmegivning, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 3.  s 44 - 80
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). Stortingsvalget 2017 - borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 1.  s 11 - 26
• Sundet, Vilde Schanke; Ihlebæk, Karoline Andrea & Steen-Johnsen, Kari (2019). Policy windows and converging frames: a longitudinal study of digitalization and media policy change. Media Culture and Society.  s 1- 16 . doi: 10.1177/0163443719867287 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This study analyzes how media industry players have influenced media political solutions to digitalization, using data from the daily press and policy documents in the period from 1998 to 2017 as sources. It concentrates on two specific areas of media policy: public service broadcasting (PSB) and press subsidies. Based on a media policy field approach, this study identifies key collective frames and the players that promote them, and shows how policy windows are created. The study finds that there is strong continuity in terms of the basic frames used to discuss media policy and in the actors involved in creating collective frames, which means that the incumbents maintain their positions. Converging frames that include several industry problems are activated to an increasing degree to initiate and influence media policy actions.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Discrimination at Work: The Case of Norway, In Joana Vassilopoulou; Julienne Brabet & Victoria Showunmi (ed.),  Race Discrimination and Management of Ethnic Diversity and Migration at Work : European Countries’ Perspectives.  Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 978-1-78714-594-8.  Ch. 8.  s 153 - 173 Vis sammendrag

  This chapter reviews the historical and political context of immigration to Norway, patterns of ethnic inequality in the labour market, as well as how ethnic discrimination has been legislated, publically debated and studied in the Norwegian context. Drawing on the findings of a multimethod study of discrimination in the Norwegian labour market, combining a field experiment with employer-interviews, the chapter furthermore clarifies the extent of discrimination in ethnic minority applicants’ access to the labour market and discusses what mechanisms influence the level of ethnic discrimination ‘at work’. The field experiment reveals that young Norwegians of Pakistani heritage – the by far largest group among immigrant descendants in the country – face substantial discrimination when applying for work. However, it also demonstrates striking differences in the scope of discrimination between the public and the private sector, as well as across occupational contexts, indicating that discrimination should not be seen as mere reflections of individual bias, ethnic preferences or statistical uncertainty, but rather that such individual-level dispositions are mediated through factors at the organizational level. This conclusion has important implications for our theoretical understanding of why discrimination occurs, as well as for the further development of anti-discrimination measures.

• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2019). When do consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway. International Political Science Review.  s 1- 16 . doi: 10.1177/0192512119881810 Vis sammendrag

  Consultative referendums may provide crucial information about public opinion but have received little attention in the literature compared with their binding counterparts. In this article, we analyse 221 Norwegian local consultative referendums on municipal amalgamation using the Venice Commission’s code on referendums. Much of the referendum literature suggests that consultative referendums are in fact binding. The municipal councils followed the outcomes of the referendums in most cases, but 14% chose to go against it. While the overall impression is that the outcomes of consultative referendums are seen as binding, the data indicate that ballot design may affect voters’ choice as well as council decisions. Although many democratic standards were met, the wording of questions and alternatives on the ballot paper were problematic in a number of cases – reducing the democratic value of the citizens’ advice.

• Winsvold, Marte; Mjelde, Hilmar & Loga, Jill Merethe (2019). Hva skal forebygges, og hvordan? Muslimske trossamfunns syn på egen rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, I: Stian Lid & Geir Heierstad (red.),  Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Norske handlemåter i møtet med terror.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205518346.  Kapittel 5.  s 115 - 131
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2019). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Social science computer review. . doi: 10.1177/0894439319865518 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  While gendered online harassment has received increased attention in academic and public debates, there is a lack of empirical studies examining gender differences in experiences with online harassment. Relying on two independent large-scale population surveys carried out in Norway, this article examines whether women experience more—and different—online harassment than men, to what extent different types of online harassment silence its targets, and whether there are gendered patterns in how online harassment works as a silencing mechanism. Analytically, we distinguish between different levels of severity of online harassment and what the harassment is directed toward. Contrary to popular expectations, we find that more men than women have experienced online harassment. The main reason is that men receive more comments directed at their opinions and attitudes; women and men are equally exposed to harassment directed toward group characteristics. However, targeted women are more likely than targeted men to become more cautious in expressing their opinions publicly. Furthermore, the gender differences increase as the harassment becomes more aggressive and directed toward group characteristics.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2019). Ethnic niche formation at the top? Second-generation immigrants in Norwegian high-status occupations. Ethnic and Racial Studies.  42(16), s 177- 195 . doi: 10.1080/01419870.2019.1638954 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  As an increasing number of highly educated second-generation immigrants are entering the labour market, their occupational trajectories are of growing interest. This article examines processes of mainstream inclusion and ethnic niche formation among second-generation individuals in three high-status professions in Norway: medicine, law and business and finance. Drawing on in-depth interviews with 62 descendants of labour migrants from Pakistan, Turkey, Morocco and India, the article identifies processes of ethnic niche formation both within mainstream firms and in the form of ethnic entrepreneurship. These processes do not simply reflect blocked opportunities to access the mainstream or strategic capitalization on ethnic resources but appear largely as unintended consequences of the ethnic competence of the second generation. Theoretically, the article contributes to the literature by offering a framework for studying the prevalence and mechanisms of ethnic niche formation at the top of the labour market hierarchy.

• Hart, Rannveig Kaldager & Cools, Sara (2019). Identifying interaction effects using random fertility shocks. Demographic Research.  40, s 261- 278 . doi: 10.4054/DEMRES.2019.40.10 Fulltekst i vitenarkiv.
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2019). Mer likestilling med fedrekvote? Naturlige eksperimenter i norsk kontekst. Tidsskrift for kjønnsforskning.  43(2), s 71- 89 . doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-02-02 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  En viktig målsetting med fedrekvoten i foreldrepengeordningen har vært å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Både i den offentlige debatten og blant forskere har det vært en klar forventning om at fedrekvoten skal bidra til større likestilling hjemme og ute. Studier av fedrekvotereformer i Norge viser imidlertid ikke klare effekter for de første som er omfattet av reformene. Dette gjelder både innføringen av kvoten i 1993 og utvidelsen fra seks til ti uker i 2009. Vi diskuterer hvordan disse resultatene kan forstås. Vi argumenterer for at fleksibiliteten i foreldrepengeordningen kan bidra til å forklare hvorfor studiene avdekker få likestillingseffekter. Far kan fortsatt ta permisjon på måter som ikke fremmer en jevnere arbeidsdeling. Videre kan det ha betydning at far ikke har selvstendige fedrekvoterettigheter ettersom par der mor har lav/ingen inntekt ikke er omfattet av reformene. Endelig kan samspillet med andre deler av familiepolitikken og med kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet ha betydning.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2019). Men doing women's dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway. Gender, Work & Organization.  s 1- 15 . doi: 10.1111/gwao.12378 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The literature on gender desegregation has documented the gendered nature of employment hierarchies and opportunities, but less work has examined how the influx of immigrants in the labour market might affect employment hierarchies and gender segregation. This study examines employers' perceptions of ‘the suitable cleaner' — a traditionally female‐dominated occupation that has received a substantial number of male immigrant workers. Departing from the notion that men in female‐dominated occupations are advantaged by a ‘glass escalator' effect, we analyse how employer preferences position different categories of workers as hireable. Building on interviews with employers in the Norwegian cleaning industry, the study demonstrates how three different but intertwined logics define employer preferences: effectivity demands, professionalization and devaluation. While the first logic favours men as workers and the second devalues ‘female' competence, opening the occupation for men, the third logic favours immigrants, combined positioning immigrant men on top of the hierarchy of suitability.

• Quillian, Lincoln; Heath, Anthony; Pager, Devah; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Fleischmann, Fenella & Hexel, Ole (2019). Do Some Countries Discriminate More than Others? Evidence from 97 Field Experiments of Racial Discrimination in Hiring. Sociological Science.  6, s 467- 496 . doi: 10.15195/V6.A18 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Comparing levels of discrimination across countries can provide a window into large-scale social and political factors often described as the root of discrimination. Because of difficulties in measurement, however, little is established about variation in hiring discrimination across countries. We address this gap through a formal meta-analysis of 97 field experiments of discrimination incorporating more than 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America. We find significant discrimination against nonwhite natives in all countries in our analysis; discrimination against white immigrants is present but low. However, discrimination rates vary strongly by country: In high-discrimination countries, white natives receive nearly twice the callbacks of nonwhites; in low-discrimination countries, white natives receive about 25 percent more. France has the highest discrimination rates, followed by Sweden. We find smaller differences among Great Britain, Canada, Belgium, the Netherlands, Norway, the United States, and Germany. These findings challenge several conventional macro-level theories of discrimination.

• Teigen, Mari & Karlsen, Rune (2019). Influencing Elite Opinion on Gender Equality through Framing: A Survey Experiment of Elite Support for Corporate Board Gender Quotas. Politics & Gender.  s 1- 24 . doi: 10.1017/S1743923X19000060 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article contributes to both the scholarly debates on the controversies over gender quotas and the body of knowledge on framing effects through an investigation of whether national elites, individuals in top positions across 10 sectors of Norwegian society, are susceptible to positive framing of corporate board gender quotas (CBQs). Elites are thought to be more resistant to framing, and their predispositions are found to be stronger and more consistent than those of the general public. However, few, if any, studies have empirically investigated framing effects on national elites. We report on an experiment embedded in a comprehensive survey of Norwegian national elites. The results clearly indicate that elites are susceptible to framing. When exposed to frames highlighting both male dominance among the business elite and the success of CBQs in achieving gender balance on corporate boards, elites were significantly more likely to support gender quotas. Framing effects were primarily found among men, not women, and contrary to expectation, effects were stronger among the business elite. Thus, we should direct our attention to how the framing of issues also influences key stakeholders, and policy makers should consider opposition to gender equality measures as something that has the propensity to change.

• Hardoy, Ines & Zhang, Tao (2019). Fra flukt til etablering i det norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet.  36(1/2), s 55- 78 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2019-01-02-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Vi undersøker om deltakelse på ordinære arbeidsmarkedstiltak øker flyktningenes sjanser for å få arbeid, utdanning eller trygd. Studien omfatter perioden 1992–2015 og vi gjør separate analyser for perioden før og etter innføring av introduksjonsprogrammet. Resultatene tyder på sterkere effekter av arbeidsmarkedstiltak før enn etter innføring av introduksjonsprogrammet. Spesielt gjelder dette AMO, noe som kan ha sammenheng med økt tilbud av språkopplæring og mulighet for å ta ordinær utdanning i forbindelse med introduksjonsprogrammet. Effekten av tiltak på sjansene for å komme i arbeid er beskjeden. Det er også klare tegn på at deltakelse på tiltak bidrar til å redusere trygdeavhengighet før innføringen av introduksjonsprogrammet, men ikke etter.

• Mohn, Ferdinand A (2019). Marriage migration and the economic trajectories of first- and second-generation immigrants in Norway. Acta Sociologica. . doi: 10.1177/0001699319841668 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Although marriage migration is an important route for immigration to Western Europe, little is known about how it is associated with the labour market trajectories of the minority populations involved. Using longitudinal population registry data on residents from a non-Western migrant background in Norway, this study compares the employment and earnings of those who ‘marry back home’, with those who find a spouse among Norwegian residents with the same national origin background. Following individuals up to 10 years before and after their first marriage (279,527 observations between 1993 and 2010), distributed fixed effects estimations suggest that the labour market trajectory is weaker in the years after marriage for those who have married marriage migrants, albeit the differences are small for men. For women from the first generation, marrying a marriage migrant is associated with lower employment and earnings, progressively declining with time. For women from the second generation, this relative decrease only holds for the labour earnings of employed women. Supplementary analyses indicate that the falling labour market trajectories of women marrying marriage migrants are related to lower educational attainment, higher fertility and stronger associations between motherhood and the labour market.

• Haugsgjerd, Atle & Kumlin, Staffan (2019). Downbound spiral? Economic grievances, perceived social protection and political distrust. West European Politics. . doi: 10.1080/01402382.2019.1596733 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Momentous events in Western democracies have brought renewed attention to how various aspects of government-controlled policy outputs and outcomes affect citizens’ trust in politics. Unlike most previous research, this study uses individual-level panel data to test the link between government performance evaluations and political trust. Moreover, it gauges performance in more policy areas than previous research, including key aspects of government-controlled social services as well as a wide range of economic risks. The study finds that evaluations of government performance affect political trust but that the evidence is stronger for evaluations of social protection than for economic risks. Crucially, the analysis suggests that the relationship between performance evaluations and distrust is reciprocal. The relationship may be described as a ‘downbound spiral’ where dissatisfied groups develop distrust, which in turn makes for a more pessimistic interpretation of economic risks and welfare state performance.

• Bryson, Alex; Dale-Olsen, Harald & Nergaard, Kristine (2019). Gender differences in the union wage premium? A comparative case study. European journal of industrial relations. . doi: 10.1177/0959680119840572 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Trade unions have changed from being male dominated to majority-female organizations. We use linked employer–employee surveys for Norway and Britain to examine whether, in keeping with a median voter model, the gender shift in union membership has resulted in differential wage returns to unionization among men and women. In Britain, while only women receive a union wage premium, only men benefit from the increased bargaining power of their union as indicated by workplace union density. In Norway, however, both men and women receive a union wage premium in male-dominated workplaces; but where the union is female dominated, women benefit more than men. The findings suggest British unions continue to adopt a paternalistic attitude to representing their membership, in contrast to their more progressive counterparts in Norway.

• Finseraas, Henning; Hanson, Torbjørn; Johnsen, Åshild Auglænd; Kotsadam, Andreas & Torsvik, Gaute (2019). Trust, ethnic diversity, and personal contact: A field experiment. Journal of Public Economics.  173, s 72- 84 . doi: 10.1016/j.jpubeco.2019.02.002 Fulltekst i vitenarkiv.
• Aardal, Bernt (2019). Styring eller representasjon: et partisystem i endring, I: Elin Haugsgjerd Allern; Jo Saglie & Øyvind Østerud (red.),  Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03431-7.  Kapittel 5.  s 70 - 85
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Dual Citizenship in an Era of Securitisation: The Case of Denmark. Nordic Journal of Migration Research.  9(3), s 293- 309 . doi: 10.2478/njmr-2019-0014 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article uses the case of Denmark to critically discuss key assumptions in the theoretical literature on dual citizenship. When Denmark surprisingly accepted dual citizenship in 2015, the decision reflected two distinct lines of argument: first, accepting dual citizenship would allow Danes living abroad to keep their Danish citizenship; second, because it is considered illegitimate to make people stateless, allowing dual citizenship would simultaneously allow for citizenship revocation of dual citizens who engage in or support acts of terror. This rationale stands in striking contrast to how dual citizenship has been previously theorised. The gradual acceptance of dual citizenship in Western countries since the early 1990s has been seen either as a symptom of a post-national era or as a pragmatic adjustment to the transnational realities of international migration. By contrast, the case of Denmark shows that dual citizenship may serve as a lever to protect the political community of the nation-state from terrorism and, as such, function as a tool of securitisation.

• Saglie, Jo (2019). Om partiorganisasjonenes iboende treghet, I: Elin Haugsgjerd Allern; Jo Saglie & Øyvind Østerud (red.),  Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03431-7.  Kapittel 3.  s 43 - 55 Vis sammendrag

  Partiorganisasjonenes utvikling i Norge er tema for dette kapitlet. Et hovedpoeng er stabiliteten i partienes generelle organisasjonsstruktur: Denne har endret seg lite over tid. Slik sett er norske partier mer stabile som organisasjoner enn partier i mange andre land. En mulig forklaring er at den representative strukturen har vist seg å fungere relativt sett bra her, i hvert fall i medlemmenes egne øyne, samt at partiene har endret sine arbeidsformer innenfor gamle formelle rammer. Generøs offentlig partistøtte har gitt partiene bedre økonomi og flere ansatte, og på denne måten bidratt til en profesjonalisering av partiorganisasjonene. Dette gjør partiene mer topptunge, men kan også sette dem i stand til å gi medlemmene et bedre tilbud. Siden partiene har beholdt en struktur som gir folk muligheter til å delta, og som åpner for kontakt mellom partiledelse og partimedlemmer, kan partiene fortsatt fungere som et organisatorisk bindeledd mellom borgerne og den politiske eliten, i den grad de involverte tar mulighetene i bruk.

• Cools, Sara & Schøne, Pål (2019). Overgang fra utdanning til arbeid blant høyt utdannede etterkommere av innvandrere. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(2), s 140- 165 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-02-02 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Til tross for en voksende litteratur om hvordan barn av ikke-vestlige innvandrere i Norge gjør det i arbeidslivet, sammenliknet med barn av norskfødte foreldre, finnes det begrenset med kvantitativ forskning om hvordan slike forskjeller utspiller seg helt i toppen av utdanningsfordelingen: Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for dem som har fullført en mastergrad? Vi studerer ansettelser, timelønn og årsinntekt for denne spesielle gruppen i Norge, med spesielt fokus på å holde formelle kvalifikasjoner konstant. Hvordan gjør de det, sammenlignet med like høyt utdannede som har norskfødte foreldre? Vi finner at masterutdannede norskfødte med innvandrerforeldre har lavere sysselsetting og årsinntekt – men høyere timelønn i snitt – enn masterutdannede med norskfødte foreldre. Forskjellen i timelønn, som i utgangspunktet kun gjelder blant kvinner, snus til å bli negativ så snart vi kontrollerer for studieretning. Blant dem som har fullført mastergraden ved en av de store utdanningsinstitusjonene i Norge er imidlertid forskjellene etter innvandrerbakgrunn langt mindre, og ikke statistisk signifikante når det gjelder ansettelse og årsinntekt. Men også i dette utvalget har menn med innvandrerbakgrunn lavere timelønn enn menn fra majoriteten, og dette gapet består selv etter å ha kontrollert for studieinstitusjon og karakterer i høyere utdanning. Gode karakterer i høyere utdanning er – som ventet – forbundet med høyere sysselsetting, timelønn og årsinntekt, men det er ikke systematiske forskjeller i betydningen av karakterer etter innvandrerbakgrunn

• Lidén, Hilde (2019). Asylum, In Malcolm Langford; Marit Skivenes & Karl Harald Søvig (ed.),  Children’s Rights in Norway: An Implementation Paradox?.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215031422.  Kapittel 11.  s 332 - 360
• Lidén, Hilde (2019). Unaccompanied minors in the Nordic countries, In Sue Clayton; Anna Gupta & Katie Willies (ed.),  Unaccompanied Young Migrants. Identity, Care and Justice.  Policy Press.  ISBN 978-1447331889.  Kapittel 7.
• Schøne, Pål; Strøm, Marte & von Simson, Kristine (2019). Peer gender and educational Choices. Empirical Economics. . doi: 10.1007/s00181-019-01697-2 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We use idiosyncratic variation in gender composition across cohorts within Norwegian lower secondary schools to analyze the impact of female peers on students’ educational choices. We find that having more female peers in lower secondary school increases the probability of choosing STEM over language subjects in upper secondary school for both girls and boys. It also increases the probability of choosing a vocational track instead of an academic track. Registry data and survey evidence suggest that potential mechanisms are related to relative performance in STEM subjects, as well as less gender discrimination for girls and increased willingness to compete for boys.

• Grødem, Anne Skevik & Vilhena, Susana (2019). Samhandling i frontlinjen på NAV-kontoret, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 15.  s 294 - 310
• Grødem, Anne Skevik (2019). Familier og barn, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 9.  s 160 - 175
• Goerres, Achim; Kumlin, Staffan & Karlsen, Rune (2019). Pressure without Pain: What Politicians (Don’t) Tell You about Welfare State Change. Journal of Social Policy.  48(4), s 861- 884 . doi: 10.1017/S0047279419000138 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  How do political leaders politicise welfare state “reform pressures”, e.g. unemployment, ageing or globalisation, in election campaigns? Competing expectations range from no politicization at all to a clear and unbiased coupling between pressures and intended policy responses. Eighteen speeches held by prime ministerial candidates at election-year party congresses in Germany, Norway and Sweden (2000–2010) reveal an unfinished and biased problem-solution coupling. On the one hand, even in these affluent countries pressures are frequently politicised. On the other hand, leaders either cherry-pick less painful policy solutions, or refrain altogether from debating them. So, while citizens learn that the welfare state is pressured, they are not exposed to the full range of policies they increasingly have reason to expect after elections.

• Wollebæk, Dag; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2019). Anger, Fear, and Echo Chambers: The Emotional Basis for Online Behavior. Social Media + Society.  5(2) . doi: 10.1177/2056305119829859 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Emotions, such as anger and fear, have been shown to influence people’s political behavior. However, few studies link emotions specifically to how people debate political issues and seek political information online. In this article, we examine how anger and fear are related to politics-oriented digital behavior, attempting to bridge the gap between the thus far disconnected literature on political psychology and the digital media. Based on survey data, we show that anger and fear are connected to distinct behaviors online. Angry people are more likely to engage in debates with people having both similar and opposing views. They also seek out information confirming their views more frequently. Anxious individuals, by contrast, tend to seek out information contradicting their opinions. These findings reiterate predictions made in the extant literature concerning the role of emotions in politics. Thus, we argue that anger reinforces echo chamber dynamics and trench warfare dynamics in the digital public sphere, while fear counteracts these dynamics.

• Grødem, Anne Skevik & Terum, Lars Inge (2019). Kommunal inntektssikring, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 13.  s 251 - 268
• Finseraas, Henning & Skorge, Øyvind Søraas (2019). “The Miracle Tablet Maybe”: Legalization of the Pill and Women’s Childbearing and Career Decisions. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society.  26(2), s 276- 298 . doi: 10.1093/sp/jxz005 Vis sammendrag

  A substantial literature argues that the legalization of the birth control pill in the United States reduced fertility and enhanced career investments. This study questions whether the broader effects hold across contexts. We use administrative data to study the Norwegian legalization of the pill and find effects on teenage motherhood but not on subsequent career outcomes. Using survey data, we show that the pill's impact on fertility is largest for women with an early sexual debut; nevertheless, broader effects of pill usage are still absent. Our study indicates that the pill cannot explain the rise of Norwegian women's economic empowerment.

• Hellevik, Tale; Hellevik, Ottar & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Kan det godtas å være hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå? Kjønnsforskjeller i synet på «uberettiget» sykefravær. Søkelys på arbeidslivet.  36(1-2), s 79- 99 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2019-01-02-05 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Forskjeller i holdninger har vært trukket fram som en mulig forklaring på den vedvarende kjønnsforskjellen i sykefravær. Vi undersøker om det er kjønnsforskjeller i synet på bruk av sykefravær i situasjoner der dette strengt tatt ikke er legitimt ut fra sykemeldingsreglementet. Analysen viser at kvinner har større tilbøyelighet enn menn til å akseptere slikt uberettiget sykefravær. Forskjellen er liten, men robust over tid og mellom aldersgrupper. I tillegg er menn generelt strengere enn kvinner i synet på hva som er rimelige grunner for sykefravær, og hvor lenge et fravær bør vare.

• Skjeie, Hege; Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2019). Helt isolert? Hvordan Norge påvirkes av - og selv påvirker - EUs likestillingspolitikk, I: Cathrine Holst; Hege Skjeie & Mari Teigen (red.),  Europeisering av nordisk likestillingspolitikk.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-42704-4.  10.  s 218 - 237 Vis sammendrag

  I dette kapittelet behandler vi systematisk EUs betydning for endirnger i norsk likestillingspolitikk fra midten av 1990-årene. Diskusjonen er inspirert av europeiseringsteori, som vektlegger hvordan ideer og politikk fra EU-nivå filtreres gjennom nasjoanale og locale meningsrammer, men også hvordan normer og tiltak på reise fra Europa kan transformers til ressurser for å sette dagsorden nasjonalt.

• Teigen, Mari & Skjeie, Hege (2019). Den nordiske likestillingsmodellen: Statistikk og politikk, I: Cathrine Holst; Hege Skjeie & Mari Teigen (red.),  Europeisering av nordisk likestillingspolitikk.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-42704-4.  2.  s 35 - 56 Vis sammendrag

  Vi undersøker hvordan foreliggende statistikk rangerer de nordiske landene sammenlignet med andre europeiske land. Vi benytter tall fra EUs likestillingsindeks. Deretter sammenligner vi nordisk statistikk for de fem nordiske landene. Til slutt diskuterer vi om det er mulig å identifisere felles og tydelige politiske modeller for hvordan de nordiske landene fremmer økonomisk og demokratisk likestilling. Vi konkluderer med at det er tydeligere fellestrekk mellom de nordiske landene når det gjelder økonomisk enn demokratisk likestilling.

• Holst, Cathrine; Skjeie, Hege & Teigen, Mari (2019). Likestillingspolitikk og europeisk integrasjon, I: Cathrine Holst; Hege Skjeie & Mari Teigen (red.),  Europeisering av nordisk likestillingspolitikk.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-42704-4.  1.  s 11 - 34 Vis sammendrag

  Kapittelet gir en innføring i likestillingspolitikk i Norden og Europa og undersøker fem forventninger om forholdet mellom europeisk integrasjon og nordisk likestillingspolitikk. 1. Stemmer oppfatningen om at nordisk likestillingspolitikk generelt er lite påvirket av EU; 2. Når EU påvirker likestillingspolitikken - er det til det verre?; 3. Er de nordiske landene som er med i EU, mer påvirket av EU enn lans som er blitt stående utenfor?; 4. Samarbeider de nordiske landene for å påvirke EUs likestillingspolitikk?; 5. EUs likestillingspolitikk er blitt beskrevet som stadig mer flerdimensjonal, nyliberal, rettsliggjort og med et demokratisk underskudd. Ser vi spor av slike utviklingstrekk i hvordan EU har påvirket nordisk likestillingspolitikk?

• Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Pedersen, Axel West & Terum, Lars Inge (2019). Kapittel 1: Trygd, arbeid og aktivering, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  1.  s 13 - 32
• Pedersen, Axel West (2019). Kapittel 14: Trygd og inntektsfordeling, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  14.  s 269 - 292
• Koren, Charlotte & Pedersen, Axel West (2019). Kapittel 12: Inntektssikring i alderdommen, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  12.  s 226 - 250
• Segaard, Signe Bock; Brookes, Nadia & Joachim Benedikt, Pahl (2019). Tre tolkningar av EU-direktivet om offentlig upphandling: Norge, Tyskland och England, I: Ola Segnestam Larsson (red.),  Upphandlad. Forskarperspektiv på offentlig upphandling inom vård och omsorg.  Idealistas Förlag.  ISBN 978-91-87003-28-8.  Kap 2.  s 53 - 85
• Blekesaune, Morten; Dale-Olsen, Harald; Hellevik, Tale & Pedersen, Axel West (2019). Helsesvikt og arbeidsuførhet, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 10.  s 176 - 201
• Steen-Johnsen, Kari; Sundet, Vilde Schanke & Enjolras, Bernard (2019). Theorizing Policy-Industry Processes : A Media Policy Field Approach. European Journal of Communication. . doi: 10.1177/0267323119830047 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article develops a theoretical perspective to study the conditions for media policy formation under the condition of digitalization – the Media Policy Field approach – building on an organizational field approach in combination with theories of policy development. The theory of strategic action fields offers a meso-level view of how actors in media fields interact and how their respective opportunities for influencing policy are structured by the state of the field and their respective positions. This theory is linked with the Multiple Streams Approach, which maintains that change occurs when policy entrepreneurs connect problem, policy and politics streams, and create policy windows. The Media Policy Field approach proposes three analytical foci for the study of current media policy processes: collective frames, incumbent and challenger roles and policy windows. Empirical strategies for pursuing this theoretical programme are discussed.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Teigen, Mari (2019). Verdipolarisering i norsk kontekst? Avstand mellom elite og befolkning i holdninger til innvandring og likestilling. Politica - Tidsskrift for politisk videnskab. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I hvilken grad skiller den norske eliten og befolkningen for øvrig seg fra hverandre i synet på innvandring og kjønnslikestilling? Artikkelen analyserer data fra den norske Lederskapsundersøkelsen 2015, en spørreundersøkelse blant dem som besitter topposisjonene i ti sektorer i det norske samfunnet, og sammenligner elitens holdninger med den øvrige norske befolkningen. Vi finner en betydelig holdningsavstand mellom elite og befolkning, men at innvandring er mer polariserende enn kjønnslikestilling. Funnene diskuteres i lys av nyere, komparativ forskning på populisme og en voksende motstand mot liberale og post-materielle verdier, samt litteratur om kjønnslikestilling som en ”nordisk verdi”.

• Knutsen, Carl Henrik & Rasmussen, Magnus Bergli (2019). Majoritarian systems, rural groups, and (arrested) welfare state development. International Political Science Review. . doi: 10.1177/0192512118809106 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  While some scholars suggest that rural groups contribute to welfare state expansion, we highlight their incentives to restrain it. The ability of rural groups to achieve this preference hinges on their power resources, but also on the electoral system. We propose that in majoritarian systems, rural groups can often veto welfare legislation. In proportional systems this is less feasible, even for resource-rich groups. Instead, agrarian groups sometimes accept welfare legislation in return for other policy-concessions in post-electoral bargaining. We illustrate the argument with British and Norwegian historical experiences, and test the implications using panel data from 96 democracies. We find evidence that resourceful agrarian groups effectively arrest welfare state development in majoritarian systems, but not in proportional systems. As expected, the electoral system matters less for welfare state expansion when agrarian groups are weak. The results are robust to using alternative estimators, measures, samples and model specifications.

• Skjeie, Hege; Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2019). Splendid Isolation? On How a Non-member Is Affected by — And Affects — EU Gender Equality Policy, In Moira Dustin; Nuno Ferreira & Susan Millns (ed.),  Gender and Queer Perspectives on Brexit.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-030-03122-0.  Kapittel 17.  s 439 - 461 Fulltekst i vitenarkiv.
• Haugsgjerd, Atle (2019). Moderation or radicalisation? How executive power affects right-wing populists’ satisfaction with democracy. Electoral Studies.  57, s 31- 45 . doi: 10.1016/j.electstud.2018.09.008 Fulltekst i vitenarkiv.
• Jegermalm, Magnus; Hermansen, Jonathan & Fladmoe, Audun (2019). Beyond Voluntary Organizations and the Welfare State: Patterns of Informal Helping in the Scandinavian Countries, In Lars Skov Henriksen; Kristin Strømsnes & Lars Svedberg (ed.),  Civic Engagement in Scandinavia: Volunteering, Informal help and Giving in Denmark, Norway and Sweden.  Springer Nature.  ISBN 978-3-319-98716-3.  4.  s 95 - 111
• Vamstad, Johan; Sivesind, Karl Henrik & Boje, Thomas P. (2019). Giving in Scandinavia, In Lars Skov Henriksen; Kristin Strømsnes & Lars Svedberg (ed.),  Civic Engagement in Scandinavia: Volunteering, Informal help and Giving in Denmark, Norway and Sweden.  Springer Nature.  ISBN 978-3-319-98716-3.  Kapittel 5.  s 113 - 134 Vis sammendrag

  This chapter explores the topic of giving to civil society organizations in Scandinavia. Giving is a type of contribution to civil society that differs markedly from other civil society activities, for example, volunteering. Scandinavians have an ambiguous relationship to giving as it is both a commendable civil act like volunteering, but unlike volunteering, also a reminder of unwanted economic inequality. This ambiguity, however, does not prevent Scandinavians from giving; people in Denmark, Norway and Sweden are among the most frequent donors in the world. Results presented in this chapter show that giving is mainly directed to causes like international aid, medical research and – perhaps more surprisingly for these largely secular welfare states – religious and social institutions. Comparisons between the three countries show some similarities in size and frequency of donations as well as attitudes towards giving. They also reveal some interesting differences in the effect that variables like income and gender have on giving and in the relation between giving and other types of civil society activities between the Scandinavian countries. The similarities and differences are explained using social origins theory.

• Bryson, Alex & Dale-Olsen, Harald (2019). The Role of Employer-Provided Sick Pay in Norway and Britain. Research in Labor Economics.  47, s 227- 252 . doi: 10.1108/S0147-912120190000047008 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Higher replacement rates often imply higher levels of absenteeism, yet even in generous welfare economies, employers provide sick pay in addition to the public sick pay. Using comparative population-representative workplace data for Britain and Norway we show that close to 50% of private sector employers in both countries provide sick pay in excess of statutory sick pay. However, the level of statutory sick pay is also much higher in Norway than in Britain. In both countries, private sick pay as well as other benefits provided by employers are chosen by employers in a way that- maximizes profits having accounted for different dimensions of labour costs. Several health-related privately provided benefits are often bundled. In both countries easy-to-train workers, high turnover and risky work are linked to less extensive employer provision of extended sick leave and sick pay in excess of statutory sick pay. In contrast, the presence of a trade union agreement is strongly correlated with both the provision of private sick pay and extended sick leave in Britain but not in Norway. We show that the sickness absence rate is much higher in Norway than in Britain. However, the higher level of absenteeism in Norway compared to Britain relates to the threshold for statutory sick pay in the Norwegian public sick pay legislation. When we take this difference into account, no significant difference remains.

• Krumsvik, Arne H.; Milan, Stefania; Ni Bhroin, Niamh & Storsul, Tanja (2019). Making (Sense of) Media Innovations, In Mark Deuze & Mirjam Prenger (ed.),  Making Media: Production, Practices, and Professions.  Amsterdam University Press.  ISBN 9789462988118.  Chapter 14.  s 193 - 205
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje & Attewell, Paul (2019). Dynamics of Claims Making and Gender Wage Gaps in the United States and Norway. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society.  26(1), s 164- 187 . doi: 10.1093/sp/jxy019 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This paper compares claims making and gender wage gaps in the United States and Norway, and asks how public sector employment moderates the association between gender segregation and the gender gap in wages in the two countries. Using nationally representative data and hierarchical linear modeling, we analyze gender wage gaps within and between job types. The analyses show that job types heavily concentrated in the public sector, effectively insulated from regular market dynamics, have small if any gender wage gaps. Drawing on relational inequality theory, we argue that this results from the absence of opportunities for individual level claims making.

• Birkelund, Gunn Elisabeth; Chan, Tak Wing; Ugreninov, Elisabeth; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Rogstad, Jon (2019). Do terrorist Attacks Affect Ethnic Discrimination in the Labour Market? Evidence from Two Randomised Field Experiments. British Journal of Sociology.  70(1), s 241- 260 . doi: 10.1111/1468-4446.12344 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Terrorist attacks are known to influence public opinion. But do they also change behaviour? We address this question by comparing the results of two identical randomized field experiments on ethnic discrimination in hiring that we conducted in Oslo. The first experiment was conducted before the 2011 terrorist attacks in Norway; the second experiment was conducted after the attacks. In both experiments, applicants with a typical Pakistani name were significantly less likely to get a job interview compared to those with a typical Norwegian name. But the ethnic gap in call‐back rates were very similar in the two experiments. Thus, Pakistanis in Norway still experienced the same level of discrimination, despite claims that Norwegians have become more positive about migrants after the far‐right, anti‐migrant terrorist attacks of 2011.

• Engelstad, Fredrik (2018). Afterword: Institutional Differentiation and Change, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  18.  s 389 - 400
• Engelstad, Fredrik (2018). Elite Compromise as a Mode of Institutional Change: The United States and Norway Compared, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  17.  s 363 - 388
• Engelstad, Fredrik (2018). Social Institutions and the Quality of Democracy, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  2.  s 22 - 47
• Skorge, Øyvind Søraas (2018). The Demand for Work-Family Policies in Advanced Capitalist Democracies, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  15.  s 312 - 342
• Engelstad, Fredrik; Holst, Cathrine & Aakvaag, Gunnar C. (2018). Introduction: Democracy, Institutional Compatibility and Change, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  Chapter 1.  s 1 - 21
• Winsvold, Marte; Ødegård, Guro & Bergh, Johannes (2018). Young councillors — influential politicians or youth alibi?. Representation.  53(3-4), s 297- 311 . doi: 10.1080/00344893.2018.1434232
• Refslund, Bjarke & Wagner, Ines (2018). Cutting to the Bone: Workers' Solidarity in the Danish-German Slaughterhouse Industry, In Virginia Doellgast; Valeria Puglinano & Nahan Lillie (ed.),  Reconstructing Solidarity: Labour Unions, Precarious Work, And the Politics of Institutional Change in Europe.  Oxford University Press.  ISBN 9780198791843.  3.  s 67 - 83
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2018). Business Elite Confidence in Political Institutions: The Case of Norway, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  16.  s 343 - 362
• Teigen, Mari (2018). Can descriptive representation be justified outside politics?, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  9.  s 193 - 212 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In the first part of the chapter an institutional perspective on the difference between political and economic decision making is presented, including the tendency of institutional confusion. In the second part I draw on representation theory and present some central arguments within the political science literature in favor of descriptive representation of gender in political organizations. Third, I present the main arguments for descriptive representation of gender in economic decision making, more precisely arguments for corporate board gender quotas as they were put forward in the Norwegian policy debate (by the government, consultative bodies and in the parliamentary debate) prior to the historic adoption corporate board gender quotas by the Norwegian parliament in 2003. I then discuss the arguments in favor of regulation of gender balance in corporate boards in light of the main arguments central in the political science literature for descriptive representation of gender in political structures.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2018). Stability and Change in Scandinavian Welfare: The Nonprofit Sector as a Buffer against For-Profit Expansion, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  Kapittel 13.  s 273 - 295
• Knutsen, Carl Henrik & Rasmussen, Magnus Bergli (2018). Electoral Rules, Labor Market Coordination and Macroeconomic Performance. Scandinavian Political Studies.  41(3), s 367- 378 . doi: 10.1111/1467-9477.12126 Fulltekst i vitenarkiv.
• Fladmoe, Audun (2018). Tradisjonelle organisasjoner og nye frivillige initiativ i flyktningsituasjonen høsten 2015. Mobilisering eller forsterkning av eksisterende skiller?, I: Bernard Enjolras & Ivar Eimhjellen (red.),  Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202590420.  5.  s 127 - 150
• Teigen, Mari (2018). The "Natural" Prolongation of the Norwegian Gender Equality Policy Institution, In Elenore Lepinard & Ruth Rubio-Marin (ed.),  Transforming Gender Citizenship. The Irresistible Rise of Gender Quotas in Europe.  Cambridge University Press.  ISBN 978-1-108-42922-1.  11.  s 341 - 365
• Seeliger, Martin & Wagner, Ines (2018). A socialization paradox: trade union policy cooperation in the case of the enforcement directive of the posting of workers directive. Socio-Economic Review. . doi: 10.1093/ser/mwy037 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The formulation of common political positions from the trade union movement at the European Union (EU) level mainly takes place at the European Trade Union Confederation (ETUC). In the case of the Enforcement Directive of the Posting of Workers Directive, a central cleavage line runs between neither countries nor political parties, but between different vertical levels of the system of European labor relations—the sectoral and interprofessional levels. Here, due to both horizontal and vertical differences, trade unions were unable to effectively formulate and pursue joint positions. On these grounds, we aspire to provide a theoretical argument on political dynamics in the EU’s multilevel system. While the ETUC representatives internalize supranational norms through their embeddedness in the EU’s institutional landscape, this socialization process does not advance—but rather prevents—integration by disrupting trade union power at the supranational level.

• Gulbrandsen, Trygve Jens (2018). Continued Elite Support for the Norwegian Version of the Nordic Model?. Historical Social Research.  43(4), s 113- 140 . doi: 10.12759/hsr.43.2018.4.113-140 Fulltekst i vitenarkiv.
• Beyer, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2018). Nasjonale organisasjoners bruk av sosiale medier. Muligheter og barrierer for bruk, I: Bernard Enjolras & Ivar Eimhjellen (red.),  Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202590420.  Kapittel 9.  s 235 - 270
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Beyer, Audun (2018). Forholdet mellom online- og offline-deltakelse i frivillige organisasjoner, I: Bernard Enjolras & Ivar Eimhjellen (red.),  Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202590420.  Kapittel 4.  s 101 - 126 Fulltekst i vitenarkiv.
• Enjolras, Bernard & Eimhjellen, Ivar (2018). Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling, I: Bernard Enjolras & Ivar Eimhjellen (red.),  Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202590420.  Kapittel 1.  s 7 - 30 Fulltekst i vitenarkiv.
• Kristensen, Petter; Corbett, Karina; Mohn, Ferdinand A; Hanvold, Therese Nordberg & Mehlum, Ingrid Sivesind (2018). Information bias of social gradients in sickness absence: a comparison of self-report data in the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa) and data in national registries. BMC Public Health.  18:1275, s 1- 10 . doi: 10.1186/s12889-018-6208-9 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Background: Measurement error in self-report questionnaires is a common source of bias in epidemiologic studies. The study aim was to assess information bias of the educational gradient in sickness absence among participants in the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa), comparing self-report data with national register data. Methods: MoBa is a national prospective cohort study. The present study included 49,637 participants, born 1967–1976, who gave birth 2000–2009. The highest completed education level was recorded in categories and as educational years. Sickness absence was defined as one or more spell lasting more than 16 days between pregnancy weeks 13 and 30. We computed sickness absence risk in mid-pregnancy in strata of education level. Associations between completed educational years and sickness absence were estimated as risk differences in binomial regression and compared between self-report and register data. In additional analyses, we aimed to explain discrepancies between estimates from the two data sources. Results: The overall registry-based sickness absence risk was 0.478 and decreased for increasingly higher education in a consistent fashion, yielding an additive risk difference in association with one additional education year of − 0.032 (95% confidence interval − 0.035 to − 0.030). The self-report risk was lower (0.307) with a corresponding risk difference of only − 0.013 (95% confidence interval − 0.015 to − 0.011). The main explanation of the lower risk difference in the self-report data was a tendency for mothers in low education categories to omit reporting sickness absence in the questionnaire. Conclusions: A plausible explanation for the biased self-report association is complexity of the sickness absence question and a resulting educational gradient in non-response. As shown for sickness absence in mid-pregnancy in the present study, national registries could be a preferred alternative to self-report questionnaires.

• Goerres, Achim; Karlsen, Rune & Kumlin, Staffan (2018). What Makes People Worry about the Welfare State? A Three-Country Experiment. British Journal of Political Science. . doi: 10.1017/S0007123418000224 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Welfare states are exposed to a host of cost-inducing ‘reform pressures’. An experiment implemented in Germany, Norway and Sweden tests how various reform pressure frames affect perceptions about the future financial sustainability of the welfare state. Such perceptions have been shown to moderate electoral punishment for welfare reform, but little is known about their origins. Hypotheses are formulated in dialogue with newer research on welfare state change, as well as with older theory expecting more stability in policy and attitudes (the ‘new politics’ framework). Research drawing on ‘deservingness theory’ is also consulted. The results suggest large variations in impact across treatments. The most influential path to effective pressure framing is to ‘zoom in’ on specific economic pressures linked to undeserving groups (above all immigration, but also to some extent low employment). Conversely, a message emphasizing pressure linked to a very deserving group (population aging) had little effect. A second conceivable path to pressure framing entails ‘zooming out’ – making messages span a diverse and more broadly threatening set of challenges. This possibility, however, received weaker support.

• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2018). Participation in indigenous democracy: Voter turnout in Sámi parliamentary elections in Norway and Sweden. Scandinavian Political Studies.  41(4), s 263- 287 . doi: 10.1111/1467-9477.12129 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article compares and analyzes voter turnout in the 2013 elections to the Sámi parliaments in Norway and Sweden, using data from voter surveys. Is voting in these elections motivated by the same factors that explain turnout in national parliamentary elections? First, the study showed that a common election day for national and Sámi elections is an important reason for the higher turnout in Norway. Second, involvement in Sámi society was the most important factor for explaining turnout in both countries. General political resources and motivation had some explanatory power in Norway, but not in Sweden. This possibly reflects a more far-reaching difference between Sámi politics in Norway and Sweden. In Norway, the Sámi electorate seems to be more politically integrated in the national polity, and the institutional ties between Sámi and national politics are stronger. This may be explained in part by the historical legacy of each state’s policy.

• Godøy, Anna Aasen & Dale-Olsen, Harald (2018). Spillovers from gatekeeping – Peer effects in absenteeism. Journal of Public Economics.  167, s 190- 204 . doi: 10.1016/j.jpubeco.2018.08.015 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We study peer effects in absenteeism among workplace colleagues. Gatekeeping is an essential task in many insurance systems. In this study we exploit exogenous shifts of general practitioners (GPs) occurring when physicians quit or retire. We find that these shifts induce changes in absenteeism for affected workers. By utilizing high-quality Norwegian matched employer-employee data with detailed individual information on certified sick leave during the period 2003–2012, we can study how the transfer of workers between GPs affects co-workers’ absenteeism. We identify strong causal positive peer effects in absenteeism: a one day change in focal worker sickness absence transfers to a 0.41 day shift in peer absence.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2018). Bringing Managers Back in: Support for Gender-Equality Measures in the Business Sector. Nordic Journal of Working Life Studies.  8(3), s 155- 175 . doi: 10.18291/njwls.v8i3.109545 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The progression of gender balance in top positions at big corporations in Nordic countries has not lived up to the expectations. Inspired by studies emphasizing the crucial role of top management in gaining support for gender-quality measures to make changes happen, we set out to investigate what kind of policies top managers in Norway would prioritize to further gender balance in the executive ranks. We found that active recruitment policies receive the strongest support and quota and preferential-treatment policies the least support. We found clear similarities between men and women in the ranking of measures, although women generally indicated stronger support for most measures. We found no differences related to gender composition of the management group, but some differences across company types (subject to CBQ or not) were revealed. Although corporate-board quotas received the least support, there was no indication that these measures were strongly objected.

• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2018). Networking, lobbying and bargaining for pensions: trade union power in the Norwegian pension reform. Journal of Public Policy.  s 1- 17 . doi: 10.1017/S0143814X18000144 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norway reformed its pension system in 2011, introducing a Swedish-style, NDC system. Contrary to expectations, the reform was largely supported by the dominant confederation of trade unions, the LO. In this article, we look at LO involvement in the process at different stages. Through qualitative interviews with key reform architects, we have traced the process between 2005 and 2008, emphasising actors, meeting places and interests. Starting from the insight that unions can influence through lobbying, bargaining and (the threat of) mobilising, we suggest that lobbying can be a mutual process, where parties and unions move each other’s positions. In addition, bargaining can take the form of behind-the-scenes cooperation, as well as of negotiations in the classic, Nordic-style industrial relations sense. Expanding on this framework, we suggest that the literature on pension reforms should pay more attention to negotiated and voluntary labour market occupational schemes, and to the importance of expertise and networks.

• Dale-Olsen, Harald (2018). Sykefravær og inntektskompensasjon ved sykefravær. Søkelys på arbeidslivet.  35(1/2), s 77- 95 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2018-01-02-05 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I artikkelen vises det at sykelønn utover hva som ytes av folketrygden, oftere blir tilbudt i 2012 enn i 2003. Slik sykelønn blir tilbudt oftere blant virksomheter tilknyttet tariffavtale, virksomheter som har mange høytlønte og hvor opplæringstiden er lengre, dvs. slik sykelønn kan oppfattes som et frynsegode som tilbys til/fremforhandles av attraktive og sterke arbeidstakergrupper. Studien avsluttes med en analyse om vi kan se forskjeller i sykefraværsmønsteret tilknyttet legemeldt ettersom ansattes inntekt passerer folketrygdens grense for inntektskompensasjon grunnet sykdom. Dette viser at selv om noen grupper tilpasser sitt fravær til grensen for kompensasjon fra folketrygden, gjelder dette langt fra alle.

• Eide, Ketil; Lidén, Hilde; Haugland, Bergit; Fladstad, Torunn & Hauge, Hans A. (2018). Trajectories of ambivalence and trust: experiences of unaccompanied refugee minors resettling in Norway. European Journal of Social Work. . doi: 10.1080/13691457.2018.1504752 Vis sammendrag

  Unaccompanied refugee minors are vulnerable due to previous and current experiences, yet often resourceful when resettling in a host country. Their experiences of ambivalence and trust in relationships with transnational family, peers and social workers have not been extensively researched. Using a qualitative longitudinal research design, we followed unaccompanied refugee youths during their first two years of resettlement in Norway. In our understanding, they struggled to overcome the tensions of being in-between what they could take for granted in the past and an indeterminate future. The changes the youths described were not initiated by or dependent on social work practice, but they have important implications for such practice. The youths developed capacity to assess trustworthiness of people and institutions, and they exerted more agency in developing new relationships. Our study suggests three interesting implications for social work practice and research: more emphasis should be put on (a) the youths as trust-givers, (b) how the youths assess trustworthiness, and (c) how social service organisations become trustworthy.

• Axelsdottir, Laufey & Halrynjo, Sigtona (2018). Gender Balance in Executive Management: Top-Managers' Understanding of Barriers and Solutions from the Demand-Supply Perspective. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society.  25(2), s 287- 314 . doi: 10.1093/sp/jxy012 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The under-representation of women in executive management stands in contrast to their educational attainment, and labor market participation in most countries. This paper examines to what degree top-managers in the gender equal states, Iceland and Norway, agree with established demand–supply explanations of the problem, and suggested instruments for solutions. Drawing on a quantitative dataset of 908 managers in the 250 largest companies, the results emphasize that the divide between demand- and supply-side barriers and solutions may be less clear-cut in practice than theory. Our findings suggest a combination of demand- and supply-policies to enhance gender balance in top-executive management.

• Finseraas, Henning; Skorge, Øyvind Søraas & Strøm, Marte (2018). Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform. Electoral Studies.  55(Oct), s 131- 135 . doi: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins.

• Saglie, Jo & Sivesind, Karl Henrik (2018). Civil society institutions or semi-public agencies? State regulation of parties and voluntary organizations in Norway. Journal of Civil Society.  14(4), s 292- 310 . doi: 10.1080/17448689.2018.1518769 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The relationship between the Norwegian State on the one hand, and political parties and voluntary organizations on the other, has traditionally been based on mutual trust. To assess the claim that civil society institutions are developing towards ‘semi-public agencies’, we review state regulation of Norwegian voluntary organizations and political parties. The State does demand more accountability and transparency in return for public funding, but many aspects are also regulated scarcely or not at all. This indicates that substantial mutual trust remains. This relationship might be characterized as a partnership based on interdependence, rather than colonization.

• Engelstad, Fredrik (2018). Models of elite integration, In Heinrich Best & John Higley (ed.),  The Palgrave Handbook of Political Elites.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-1-137-51903-0.  28.  s 439 - 457 Vis sammendrag

  In this chapter, elites are associated with the possession of decisive political power that gives them disproportionate influence on political and social outcomes. Two opposing views of elite power in democracies are found in the literature. One is of a coalescent power structure or “power elite” and the other is of a pluralistic power structure consisting of elite groups located in diverse economic, governmental, military, media, scientific, and other sectors. The accuracy of these two conflicting views of elite power is treated as an empirical question and takes the pluralist view as the point of departure without, however, ruling out the coalescent view.

• Goerres, Achim; Spies, Dennis C. & Kumlin, Staffan (2018). The electoral supporter base of the Alternative for Germany. Schweizerische Zeitschrift für Politikwissenschaft.  24(3), s 246- 269 . doi: 10.1111/spsr.12306 Fulltekst i vitenarkiv.
• Brekke, Jan-Paul & Thorbjørnsrud, Kjersti (2018). Communicating borders - Governments deterring asylum seekers through social media campaigns. Migration Studies. . doi: 10.1093/migration/mny027 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article analyses a novel attempt by the Norwegian Government to use Facebook to influence migrants’ destination choices. With the refugee crisis in the fall of 2015 as a backdrop, the Norwegian case reveals the dilemmas that occur when governments use social media as instruments to control immigration. While social media provide governments with new tools, such as paid targeting and access to new groups of migrants, their use also raises ethical concerns. The distinct qualities of today’s social media, their affordances, do not fully square with established norms for government communication. Based on interviews, this article follows the development of the Norwegian Facebook campaign, labelled ‘Stricter Asylum Regulations in Norway’. Using a case-study methodology, the exploration of the campaign provides a behind-the-scenes analysis of an ongoing attempt at managing migration via social media. Among the dilemmas that are identified, we find the need to communicate effectively on social media platforms—that is, to change the behaviour of target groups—may collide with the ground rules of civil service information to the public. The Norwegian campaign, sharing key features with similar campaigns across Europe, shows both the potential and the challenges involved in communicating with migrants in a potentially vulnerable situation, on social media platforms. While social media have been described as a ‘backstage’ for migrants, this article reveals how governments enter this communicative space, thereby changing its semi-private nature.

• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2018). Is ethnic diversity bad for any dimension of social capital? Trust, networks, and voluntarism in Norwegian communities. Scandinavian Political Studies.  41(3), s 336- 366 . doi: 10.1111/1467-9477.12127 Fulltekst i vitenarkiv.
• Saglie, Jo (2018). Hvor godt fungerer partiorganisasjonene – slik medlemmene ser det?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  59(3), s 239- 260 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2018-03-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Partiorganisasjonene sies å få mindre betydning, ifølge forskere og eksperter – men hva mener medlemmene selv? Denne artikkelen kaster lys over hvordan norske partimedlemmer og landsmøtedelegater selv vurderer organisasjonene sine, ved hjelp av data fra Partimedlems- og landsmøtedelegatundersøkelsen 2009. Det er blitt færre partimedlemmer, og partienes folkevalgte politikere har styrket sin stilling. Likevel var medlemmer og landsmøtedelegater ganske fornøyd med hvordan organisasjonene fungerte. I strid med forventningene ble utadrettede aktiviteter ikke oppfattet som mer velfungerende enn det interne arbeidet. Landsmøtedelegater var mer tilfreds enn vanlige medlemmer. Partiforskjellene var jevnt over små, med ett unntak: I Fremskrittspartiet var medlemmer og delegater klart mer fornøyd enn i de andre partiene.

• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2018). Elections in Context : The 2017 Norwegian Election. West European Politics.  41(5), s 1208- 1216 . doi: 10.1080/01402382.2017.1415778 Fulltekst i vitenarkiv.
• Løset, Gøril Kvamme; Dale-Olsen, Harald; Hellevik, Tale; Mastekaasa, Arne; von Soest, Tilmann & Østbakken, Kjersti Misje (2018). Gender equality in sickness absence tolerance: Attitudes and norms of sickness absence are not different for men and women. PLOS ONE.  13(8) . doi: 10.1371/journal.pone.0200788 Fulltekst i vitenarkiv.
• Segaard, Signe Bock (2018). Les écoles privées en Scandinavie. Réglementation publique et fragmentation. Revue internationale d'éducation Sèvres.  (76), s 103- 114 . doi: 10.4000/ries.6073 Fulltekst i vitenarkiv.
• Heidar, Knut & Karlsen, Rune (2018). All about the Party? Constituency Representation—and Service—in Norway. Representation.  54(1), s 69- 85 . doi: 10.1080/00344893.2018.1489890 Fulltekst i vitenarkiv.
• Reisel, Liza; Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2018). Transnational schooling among children of immigrants in Norway: The significance of Islam, In Mehdi Bezorgmehr & Philip Kasinitz (ed.),  Growing up Muslim in Europe and the United States.  Routledge.  ISBN 978-1-138-24216-6.  8.  s 153 - 171
• Figenschou, Tine Ustad & Thorbjørnsrud, Kjersti (2018). Mediated Agency, Blame Avoidance and Institutional Responsibility: Government Communication in a Personalised Media Landscape. Scandinavian Political Studies.  41(2), s 210- 232 . doi: 10.1111/1467-9477.12117
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2018). En rask eller lang og kronglete vei til topps? Næringslivslederes karriereforløp. Søkelys på arbeidslivet.  35(1-2), s 96- 110 . doi: 10.18261/issn.1505-7989-2018-01-02-06 Fulltekst i vitenarkiv.
• Enjolras, Bernard (2018). The road ahead: a policy agenda for the third sector in Europe, In Bernard Enjolras; Lester Salamon; Karl Henrik Sivesind & Annette Zimmer (ed.),  The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-71473-8.  6.  s 161 - 176
• Solheim, Øyvind Bugge (2018). Right-wing Terrorism and Out-group Trust: The Anatomy of a Terrorist Backlash. Terrorism and Political Violence.  s 1- 19 . doi: 10.1080/09546553.2018.1457526 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Terrorist attacks often lead to public backlashes. Following the attacks on July 22, 2011 in Norway, Norwegians showed support for democratic values such as “openness,” “democracy,” and “tolerance” in the public debate and in the commemorations across the country. They also reported higher out-group trust. This paper explores two possible reasons for this increase in trust using a unique panel fielded before and right after the attacks. The first is that cognitive disso- nance led people to dissociate from the terrorist and his ideology. The second is that the increase in trust was a response to the public backlash after the attacks. The increase in trust was not caused by cognitive dissonance. Rather, people who were already positive towards immigration, or who saw positive effects of the attacks, became more trusting than others did, and Progress Party supporters increased their trust less than others. These findings are interpreted as a response to the attacks and the political characteristics of the backlash. The study concludes by discussing implications for our understanding of the different consequences of attacks for the ter- rorists’ imagined constituencies and for the broader public.

• Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari; Folkestad, Bjarte & Ødegård, Guro (2018). Changing patterns of volunteering and participation, In Bernard Enjolras & Kristin Strømsnes (ed.),  Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway.  Springer.  ISBN 9783319772639.  Kapittel 2.  s 25 - 65
• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare State. International Migration Review. . doi: 10.1177/0197918318765168 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article explores how immigrant niches have emerged within two traditional working-class industries in Norway. Drawing on extensive case studies in urban and coastal areas, we analyze how employers perceive the availability and desirability of native-born and immigrant workers and discuss how these perceptions are related to underlying changes in the structure of employment. The article contributes to the literature by developing a general model of the formation of immigrant niches as well as pointing out the context-specific institutional conditions that explain how and why such niches emerge in the first place.

• Enjolras, Bernard & Sivesind, Karl Henrik (2018). The roles and impacts of the third sector in Europe, In Bernard Enjolras; Lester Salamon; Karl Henrik Sivesind & Annette Zimmer (ed.),  The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-71473-8.  4.  s 95 - 124 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This chapter addresses the socioeconomic impact of the third sector in Europe. Overall, the available empirical results based on existing data remain inconclusive, mainly due to the poor quality of available data about the third sector and volunteering in Europe. Third sector impact (TSI) means direct or indirect, medium- to long-term consequences of the distinctive features of volunteering or of the third sector organizations (TSOs) on individuals or on the community, ranging from neighborhoods to society in general. Through an exhaustive review of existing empirical research, a series of domains of impact are investigated, including well-being and quality of life, innovation, civic engagement, empowerment, advocacy and community building, and human resource development. To be sure, there is evidence that political engagement increases because of volunteering. In addition, volunteers appear to have better health and a greater sense of well-being than nonvolunteers do, but it seems more likely that persons with these attributes are more likely to volunteer than that volunteering fosters health and wellbeing. Among the unemployed, volunteering improves mental health and well-being, but only when there are generous welfare benefits. Important questions about the impact of the third sector remain, however, and the chapter concludes with a call for a more systematic empirical effort to assess these impacts.

• Enjolras, Bernard (2018). Introduction, In Bernard Enjolras; Lester Salamon; Karl Henrik Sivesind & Annette Zimmer (ed.),  The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-71473-8.  1.  s 1 - 5 Fulltekst i vitenarkiv.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Gulbrandsen, Trygve Jens; Nordø, Åsta Dyrnes & Enjolras, Bernard (2018). An Organizational Landscape in Transformation, In Bernard Enjolras & Kristin Strømsnes (ed.),  Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway.  Springer.  ISBN 9783319772639.  Chapter 3.  s 67 - 116 Vis sammendrag

  This chapter looks at changes in the population of associations, organization structures, and patterns of collaboration with other organizations, businesses, and the public sector, harnessing data from several censuses and surveys conducted among national and local voluntary organizations in Norway from 1980 to 2013. The purpose is to provide an empirical overview of changes in the voluntary sector since the 1980s and assess how the processes of individualization, immigration, digitalization, and development of New Public Management (NPM) have affected the structural features of the Norwegian voluntary sector and transformed the popular movement model that has been dominant in Norway since the 1840s. The organizational landscape at the local level has been transformed resulting from an increased local community orientation related to the decline of the popular movements. At the national level, there is a significant increase in public interest organizations and no decline in traditional organizations. The findings support the thesis of a weakening of the hierarchical organizational model, seen from both the local and national levels, resulting in a development toward a two-tiered organizational society. However, there is also an array of evidence pointing toward an increasing prevalence of network-based communication as an alternative to a hierarchical structure and as a means of linking members and decision-makers in national organizations as well as local organizations.

• Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (2018). The Reconfiguration of the Norwegian Voluntary Sector, In Bernard Enjolras & Kristin Strømsnes (ed.),  Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway.  Springer.  ISBN 9783319772639.  Chapter 5.  s 165 - 185
• Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (2018). The Transformation of the Scandinavian Voluntary Sector, In Bernard Enjolras & Kristin Strømsnes (ed.),  Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway.  Springer.  ISBN 9783319772639.  Chapter 1.  s 1 - 24
• Orupabo, Julia (2018). Cultural Stereotypes and Professional Self-Socialisation in the Transition from Education to Work. Journal of Education and Work.  31(3), s 234- 246 . doi: 10.1080/13639080.2018.1459513 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  A key insight from studies of gender segregation is that the allocation of different groups to different positions in the labour market is strongly related to ascribed status. Shared gendered cultural beliefs generally portray men as more competent and of a higher status than women, and position some workers as more suited than others to perform different types of work and tasks. Yet, although much work has been done on status and gender segregation, this research tends to overlook the intersections of gender, race, and ethnicity. This study contributes to the literature by examining how skills and competence are valued in traditionally gender- segregated professions that have seen an increased influx of immigrants and ethnic minorities. Drawing on 66 qualitative interviews with Norwegian students, the study analyses, first, how gender, racial, and ethnic stereotyping of tasks and competencies affect the students’ aspirations in transition from education to work, and second, how the intersection between race, ethnicity, and gender plays out quite differently in different professions. Theoretically, I develop the concept of ‘professional self-socialisation’, which points to the process whereby individuals adapt and redefine their aspirations to the gendered, ethnic, and racial hierarchy of suitability within their profession.

Se alle arbeider i Cristin

• Eichhorn, Jan & Bergh, Johannes (ed.) (2020). Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide. Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-030-32540-4.  245 s. Vis sammendrag

  This book explores the consequences of lowering the voting age to 16 from a global perspective, bringing together empirical research from countries where at least some 16-year-olds are able to vote. With the aim to show what really happens when younger people can take part in elections, the authors engage with the key debates on earlier enfranchisement and examine the lead-up to and impact of changes to the voting age in countries across the globe. The book provides the most comprehensive synthesis on this topic, including detailed case studies and broad comparative analyses. It summarizes what can be said about youth political participation and attitudes, and highlights where further research is needed. The findings will be of great interest to researchers working in youth political socialization and engagement, as well as to policymakers, youth workers and activists.

• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (ed.) (2019). Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited.  ISBN 978-1-83867-916-3.
• Slagstad, Rune (red.) (2019). Spillet om Ullevål sykehus. Et doldisbyråkratisk lærestykke. Pax Forlag.  ISBN 978-82-530-4152-0.  375 s.
• Slagstad, Rune (red.) (2019). Hannah Arendt, Politikk i dystre tider. Pax Forlag.  ISBN 978-82-530-4025-7.  530 s.
• Slagstad, Rune (red.) (2019). Carl Schmitt, Politikk og rett. Pax Forlag.  ISBN 978-82-530-4024-0.  480 s.
• Moe, Hallvard; Hovden, Jan Fredrik; Ytre-Arne, Brita; Figenschou, Tine Ustad; Nærland, Torgeir Uberg; Sakariassen, Hilde & Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. Universitetsforlaget.  ISBN 9788215036496.  236 s. Vis sammendrag

  En informert borger er ikke nødvendigvis en god borger for demokratiet. Det viktigste er at alle har en «offentlig tilknytning», en orientering mot samfunnet som danner grunnlag for engasjement og handling når det trengs. Denne boka røsker opp i inngrodde forestillinger om hva en god borger er, og presenterer ny innsikt om situasjonen i Norge i dag. I et demokrati må borgerne orientere seg mot og engasjere seg i samfunnet. Dette grunnleggende kravet gjennomsyrer vår samfunnsform, det preger politiske diskusjoner og styrer innretningen av norsk mediepolitikk, og det er sentralt i grunnlovens paragraf om ytringsfrihet. Hva bør en slik samfunnsorientering innebære? Og hvordan arter den seg i forskjellige folks hverdagsliv? Hvor viktig er eksempelvis bruk av nyhetsmedier sammenlignet med andre veier til offentligheten. Forfatterne av denne boka argumenterer for at norske borgeres «offentlige tilknytning» handler om å orientere seg mot helt ulike området og ta i bruk mange ulike veier til offentligheten. De viser hvordan det norske folk på tvers av alder, interesser og sosiokulturell bakgrunn orienterer seg mot samfunnet de er en del av. Slik gir Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati et nyansert bilde av hva det vil si å ha en solid forbindelse til offentligheten og oppleve å være en del av samfunnet - og hva det vil si å ikke ha en sterk offentlig tilknytning.

• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (red.) (2019). Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  258 s.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (red.) (2019). Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03431-7.  267 s. Vis sammendrag

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Holst, Cathrine; Skjeie, Hege & Teigen, Mari (red.) (2019). Europeisering av nordisk likestillingspolitikk. Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-42704-4.  249 s. Vis sammendrag

  De nordiske landene omtales ofte som "en likestillingsmodell". De gjør det godt i internasjonale sammenligninger av likestillingsutvikling - og har en politisk kultur og en velferdsstatsmodell som fremmer likestilling i arbeidsliv og politikk. Vi undersøker i denne boka hvordan europeisk integrasjon har endret nordisk likestillingspolitikk - og hva som ikke har endret seg. Samtidig som vi spør i hvor stor grad Norden har satt sitt preg på EUs likestillingspolitikk. En hovedkonklusjon er at EU har hatt større innflytelse på norsk likestillingspolitikk enn mange tror, ikke minst ved å utfordre og bidra til å utvikle likestilling som rettighet. Slik har europeisk integrasjon også utfordret det etablerte sosialdemokratiske synes på likestilling i samfunnet.

• Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale & Terum, Lars Inge (red.) (2019). Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  370 s.
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). Elites in an egalitarian society, Support for the Nordic model. Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-95983-2.  207 s.
• Slagstad, Rune (2018). Da fjellet ble dannet. Dreyer Forlag A/S.  ISBN 9-788282-654371.  299 s.
• Wagner, Ines (2018). Workers Without Borders: Posted Work and Precarity in the EU. Cornell University Press.  ISBN 9781501729157.  168 s. Vis sammendrag

  How the European Union handles posted workers is a growing issue for a region with borders that really are just lines on a map. A 2008 story, dissected in Ines Wagner’s Workers without Borders, about the troubling working conditions of migrant meat and construction workers, exposed a distressing dichotomy: how could a country with such strong employers’ associations and trade unions allow for the establishment and maintenance of such a precarious labor market segment? Wagner introduces an overlooked piece of the puzzle: re-regulatory politics at the workplace level. She interrogates the position of the posted worker in contemporary European labour markets and the implications of and regulations for this position in industrial relations, social policy and justice in Europe. Workers without Borders concentrates on how local actors implement European rules and opportunities to analyze the balance of power induced by the EU around policy issues. Wagner examines the particularities of posted worker dynamics at the workplace level, in German meatpacking facilities and on construction sites, to reveal the problems and promises of European Union governance as regulating social justice. Using a bottom-up approach through in-depth interviews with posted migrant workers and administrators involved in the posting process, Workers without Borders shows that strong labor-market regulation via independent collective bargaining institutions at the workplace level is crucial to effective labor rights in marginal workplaces. Wagner identifies structures of access and denial to labor rights for temporary intra-EU migrant workers and the problems contained within this system for the EU more broadly.

• Engelstad, Fredrik; Holst, Cathrine & Aakvaag, Gunnar C. (ed.) (2018). Democratic State and Democratic Society. De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  403 s.
• Enjolras, Bernard & Eimhjellen, Ivar (red.) (2018). Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202590420.  302 s. Fulltekst i vitenarkiv.
• Korbøl, Aud & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan 1970-1973. Universitetsforlaget.  ISBN 9788215030210.  328 s. Vis sammendrag

  Den kritiske fase er original sosiologisk analyse av arbeidsinnvandringen fra Pakistan til Norge tidlig i 1970-årene. Boken tilbyr en levende beskrivelse av det Norge som møtte de første pakistanske «fremmedarbeiderne», det Pakistan de forlot, kampen for å finne arbeid og bolig, og hvilke tilpasningsstrategier de valgte i møtet med et samfunn som ikke uten videre ønsket dem velkommen. Den kritiske fase er en redigert utgave av Aud Korbøls avhandling fra 1974, som ikke har vært tilgjengelig for allmennheten tidligere. I avhandlingsarbeidet samlet Korbøl inn all tilgjengelig statistikk og lagde de første oversiktene over hvem som kom, og hvorfor. Hun gjennomførte samtidig et banebrytende feltarbeid blant de første pakistanere som ankom. I mars 1971 utgjorde disse til sammen 335 personer. Boken er en unik dokumentasjon av det norske samfunnet i en brytningstid. Den viser hvordan den norske staten, fagbevegelsen, arbeidslivet og mediene håndterte det som ble ansett som et massivt press på grensene. Videre tar den for seg foranledningen for innføringen av innvandringsstoppen i 1975, og gir dermed det historiske bakteppet for innvandringspolitikken Norge har ført siden. Mange av spørsmålene som Korbøl stilte, preger fremdeles den offentlige debatten om innvandring og integrasjon.

• Hatland, Aksel; Kuhnle, Stein & Romøren, Tor Inge (red.) (2018). Den norske velferdsstaten. Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50612-1.  296 s.
• Enjolras, Bernard; Salamon, Lester; Sivesind, Karl Henrik & Zimmer, Annette (ed.) (2018). The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities. Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-71473-8.  196 s. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This book provides a critical account of the third sector and its future in Europe. It offers an original conceptualization of the third sector in its European manifestations alongside an overview of its major contours, including its structure, sources of support, and recent trends. It also assesses the impact of this sector in Europe which considers its contributions to European economic development, citizen well-being and human development. The Third Sector As A Renewable Resource for Europe presents the findings of the Third Sector Impact (TSI) project funded by the European Union’s Seventh Framework Program (FP7). It recognises that in a time of social and economic distress, as well as enormous pressures on governmental budgets, the third sector and volunteering represent a unique ‘renewable resource’ for social and economic problem-solving and civic engagement in Europe.

• Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (ed.) (2018). Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Springer.  ISBN 9783319772639.  195 s. Vis sammendrag

  This book aims at presenting a conceptual apparatus and empirical analysis of the ways Scandinavian civil society is affected by social transformations by focusing on the Norwegian case. The Norwegian empirical focus allows identifying processes and factors of change that are relevant outside this context and enable us to understand, on a more general basis, the relationship between social transformations and transformations affecting the voluntary sector. This book will make an original contribution to the field of comparative civil society studies both by increasing the available knowledge on the Scandinavian civil society model and by analyzing the societal transformations affecting civil society over time.

Se alle arbeider i Cristin

• Wagner, Ines; Fjell, Live Kjos; Frisell, Marte Marie & Østbakken, Kjersti Misje (2020). Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: Individuelle preferanser eller strukturelle begrensninger?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:4. Vis sammendrag

  Det norske arbeidsmarkedet er varig kjønnsdelt. Kjønnssegregering er en viktig forklaring på kjønnsforskjellene i lønn og er nær knyttet til arbeidstid, arbeidsforhold og karriereutvikling. I den offentlige debatten er lønnsgapet mellom kvinner og menn særlig blitt problematisert som et spørsmål om kjønnssegregering i arbeidsmarkedet og som et spørsmål om individuelle valg og individuell adferd. Samtidig er lønnsnivået systematisk lavere i forhandlingsområder der andelen kvinner er høyest. Denne rapporten ser på de underliggende årsakene som kan hjelpe oss til å forstå lønnsgapet mellom kvinner og menn i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge. Rapporten legger særlig vekt på å undersøke om det er individuelle valg eller strukturelle faktorer ved arbeidsmarkedet som kan forklare lønnsforskjellene mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrker. Selv om dette er viktig å understreke, tar det oppmerksomhet bort fra andre grupper. For eksempel har den kvinnedominerte offentlige sektoren kontinuerlig lavere lønninger enn sammenlignbare sektorer som er mannsdominert. Hvordan likelønnsproblemet forstås og presenteres, har viktige implikasjoner for de politiske løsningene som blir iverksatt. Dokumentanalysen vil derfor konsentrere seg om hvordan lik lønn forstås i den norske debatten, og særlig om hvordan det forstås av Landsorganisasjonen (LO). Spesielt settes det søkelys på hvordan likelønn blir diskutert i tilknytning til lavlønnssektoren og offentlig sektor.

• Umblijs, Janis (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:2. Vis sammendrag

  Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å undersøke hva vi vet om innvandrerkvinners tilknytning til arbeidslivet i Norge med utgangspunkt i forskning publisert de siste tiårene. Rapporten tar for seg studier som ser på kvinner født i utlandet og kvinner født i Norge med utenlandske foreldre. Vi konsentrerer oss mest om forskning om det norske arbeidsmarkedet, men inkluderer også studier fra de andre nordiske landene, i tillegg til forskning fra andre land som det er relevant å sammenligne Norge med. Spesifikt undersøker vi hvordan sysselsetting blant innvandrerkvinner har utviklet seg over tid og mellom grupper, hvilke barrierer som hindrer arbeidsmarkedsdeltakelse for denne gruppen, og hvordan tiltak kan bidra til å øke yrkesdeltakelse. Etter en gjennomgang av litteraturen om disse tre forskningstemaene oppsummerer vi hovedfunnene og identifiserer videre kunnskapsbehov.

• Lidén, Hilde; Aasen, Berit; Seeberg, Marie Louise & Staver, Anne Balke (2020). Fra bosetting til voksenliv: Den kommunale tjenestekjeden for enslige mindreårige flyktninger. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:1. Vis sammendrag

  Bosetting av enslige mindreårige innebærer et kommunalt ansvar for å vurdere og å tilby omsorg og oppfølging. Denne rapporten tar for seg kommunenes tjenestekjede og innsats ved bosetting og ved overgangen til at ungdommene selv skal klare seg ved avsluttet oppfølging. I perioden 2014 til i dag har det blitt bosatt 3850 enslige mindreårige flyktninger i norske kommuner. Forskningsprosjektet har bestått av fire delstudier, en studie av det bosettingsforberedende arbeidet, en studie av bosetting og botiltak, en skolestudie og en vergeundersøkelse. Vi har også undersøkt hvordan kommunene forankrer bosettingsarbeidet administrativt, finansieringsordningens betydning for botiltak, enslige mindreåriges overgang til å bli myndige og til å avslutte kommunenes oppfølging, og samarbeidet innad i tjenestekjeden.

• Arnesen, Daniel (2020). Finansiering av frivillighet: Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:6. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke endringer som har skjedd i frivillig sektors økonomi, og hvordan kommunal frivillighetspolitikk – i samspill med den statlige politikken på feltet – påvirker rammevilkårene til lokale frivillige organisasjoner. Rapporten bidrar for det første med oppdaterte tall om økonomien i frivillig sektor, der vi ser nærmere på utviklingen i driftskostnader og inntekter fra ulike kilder på nasjonalt og lokalt nivå. Videre kaster rapporten lys over trekk ved kommunal frivillighetspolitikk og lokale styrings- og tilskuddsregimer gjennom analyser i en rekke utvalgte norske casekommuner. Kunnskap om dette er viktig for å forstå endringer i de økonomiske rammevilkårene for frivilligheten og betydningen for dens aktiviteter og samfunnsrolle.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2020). Organisasjonslandskap i endring 2009–2019: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse?. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:5. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi utviklingen i det norske organisasjonslandskapet i løpet av det siste tiåret basert på en analyse av de første resultatene fra en ny undersøkelse om lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Formålet har vært å følge opp og utdype funn som har vært dokumentert i tidligere forskning, og å gi ny kunnskap om ulike deler av frivillig sektor. Spørsmålene som undersøkelsene har søkt å gi svar på, er blant annet hvilke endringer som skjer i organisasjonspopulasjonen og organisasjonsformer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå; hvilke samfunnssfærer organisasjonene primært retter seg mot; deres omfang og sammensetning når det gjelder medlemsmasse, ansatte og økonomi, aktiviteter og bruk av sosiale medier, og kontakt med offentlige myndigheter. Rapporten redegjør for utformingen og gjennomføringen av undersøkelsen og presenterer de viktigste funnene om endringer i det frivillige organisasjonslivet. Funnene viser at frivillig sektor i Norge styrker seg på mange områder – ikke ved å reversere utviklingen til den gamle folkebevegelsesmodellen, men ved å utvikle nye særpreg som fyller aktuelle behov for ulike deler av befolkningen. Frivillige organisasjoner gir befolkningen utfoldelsesmuligheter, spesielt på kultur- og fritidsområdet, spiller en viktigere rolle i nærmiljø og arbeids- og næringsliv og har dessuten bred kontakt med offentlige myndigheter. Et utviklingstrekk er at frivillige organisasjoner gir muligheter for å fremme identiteter og interesser til mer spesialiserte og til dels marginaliserte grupper.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Eimhjellen, Ivar; Ervik, Rune; Enjolras, Bernard & Skiple, Jon Kåre (2020). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten studerer samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner. Analysene er særlig rettet inn mot saksfeltene kultur og fritid, helse og omsorg, barn og oppvekst, og integrering. Vi skiller mellom samspill i politikkutforming og samspill i gjennomføringen av aktivitet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets kommuner, og vi har gjennomført 89 intervjuer som del av casestudier i 11 utvalgte kommuner og bydeler. Analysene viser at det er systematiske forskjeller mellom de ulike saksfeltene, noe som forklares med at nasjonale lover, regler og føringer innskrenker handlingsrommet kommunene har for å samhandle med frivillige organisasjoner. Innenfor politikkutformingen finner vi at grad av formalitet og maktrelasjonen i samspillet strukturerer forholdet i en slik graden at vi kan lage en typologi med tre idealtyper. Innenfor gjennomføring av aktivitet ser vi at omfanget og formen av offentlige forpliktelser – om kommunen fritt kan velge nivå og innretning på tjenestene – sammen med hvor generelle de kommunale tiltakene er – rettet mot spesifikke grupper eller mer generelt for den almenne befolkningen – styrer samspillet i en slik grad at vi også her kan lage en typologi med tre idealtyper.

• Skiple, Jon Kåre & Winsvold, Marte (2020). Lokalt beredskapssamarbeid. Frivillige, politi og kommuner i lokalt beredskapsarbeid. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:4. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Beredskapssamarbeidet i Norge er organisert som et samvirke mellom ulike offentlige, frivillige og private aktører. I denne rapporten undersøker vi hvordan beredskapssamarbeidet mellom tre viktige aktører i lokal beredskap fungerer: politiet, kommunene og frivillige organisasjoner. Intervjuer med informanter fra ti kommuner og lokale frivillige organisasjoner samt fra elleve av tolv politidistrikter viser at beredskapssamarbeidet mellom politiet på den ene siden og de frivillige og kommunene på den andre i all hovedsak fungerer godt og effektivt. I akutte beredskapsfaser er det politiet som har kommandoen, og de er stort sett raske med å kalle ut frivillige og varsle kommunene når det er nødvendig. Under redningsaksjoner oppleves rollene mellom politi og frivillige som tydelige og avklarte, og eventuelle misforståelser ryddes ofte opp i etter at aksjonene er avsluttet. Politiet opplever på sin side samarbeidet med frivillige som fruktbart og godt, mens samarbeidet med kommunene avhenger av hvilke ressurser og kompetanse kommunene har. I noen små kommuner er beredskapskompetansen veldig lav og planverket mangelfullt. For politiet er det viktig å vite hvilket ressurs- og kompetansenivå som finnes i kommunen, slik at de kan avpasse egen innsats. Samarbeidet mellom kommunene og de frivillige oppleves som mer variabelt. I en del kommuner gir de frivillige organisasjonene uttrykk for at de ikke blir tilstrekkelig inkludert i kommunens beredskapsplanlegging, og at kommunen viser lite interesse for hva de frivillige kan bidra med i beredskapssammenheng.

• Eimhjellen, Ivar & Fladmoe, Audun (2020). Frivillighet, klasse og sosial ulikhet: Norsk frivillighet i et klasseperspektiv. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:1. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hittil har forskningen på ulikhet i frivillig deltakelse basert seg på enkle indikatorer som høyeste utdanningsnivå, inntekt og sosiale nettverk. Det mangler studier som tar i bruk et eksplisitt klasseperspektiv på disse temaene, der ulike former for ressurser blir knyttet til sosial klasse og sosial posisjon, eller frivillig innsats kan være et uttrykk for klassetilhørighet. Ved hjelp av survey-data fra den norske befolkningen undersøker vi i denne studien mer detaljert sammenhengen mellom deltakelse i ulike former for frivillig arbeid og en rekke enkeltindikatorer utover de «vanlige», som hvilket fagområde man har sin høyeste utdanning fra, foreldres utdanning og ulike mål på inntekt og nettverk. I tillegg undersøker vi sosial ulikhet i frivilligheten i et mer eksplisitt klasseperspektiv og med andre metoder enn det som er gjort før. Analysene viser at studenter og personer som har sterke nettverk, har høyt utdanningsnivå eller vokste opp i et hjem med mange bøker, er mer tilbøyelige en andre til å delta i frivillig arbeid. Høyt utdannede er overrepresentert i mange deler av frivilligheten. De utfører også oftere enn andre oppgaver knyttet til styrearbeid, administrasjon og kommunikasjon, mens den tradisjonelle dugnaden tiltrekker seg både lavt og høyt utdannede. Det å ha mange nære venner henger særlig tett sammen med frivillig deltakelse på tro- og livssynsfeltet, mens betydningen av kjennskap til ressurssterke personer er særlig tett knyttet til frivillig innsats på arbeidslivsfeltet.

• Eimhjellen, Ivar; Bentsen, Henrik Litleré & Wollebæk, Dag (2020). Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:2. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten følgjer vi opp rapporten Organisasjonsengasjement blant innvandrarar (Eimhjellen og Arnesen, 2018) gjennom å analysere det same datagrunnlaget frå SSB vidare. Vi undersøker her samanhengar mellom frivillig arbeid og tillit, mellom frivillig arbeid og politisk deltaking og mellom frivillig arbeid og uformelt omsorgsarbeid blant innvandrarar i Noreg. For å følgje opp funn frå 2018-rapporten om eit særdeles lågt engasjementsnivå blant polakkar diskuterer vi òg årsakene til og bakgrunnen for dette basert på eksisterande litteratur og intervju med representantar for polske frivillige organisasjonar i Noreg. Analysane av SSB-data viser at det er ein samanheng mellom frivillig arbeid og tillit blant innvandrarar, og at særleg deltaking i såkalla overskridande organisasjonar, det vil seie organisasjonar som samlar personar på tvers av ulike kjenneteikn, har ein positiv samanheng med tillit. Frivillig arbeid er likevel ikkje den viktigaste eller einaste faktoren som verkar inn på tillitsnivået. Her er landbakgrunn, språkkunnskap, årsak til innvandring, opplevd diskriminering, alder og status viktigare som forklaringar på tillitsnivå.

• Segaard, Signe Bock (2019). Frivillige i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. De frivilliges perspektiv. Delrapport 1. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2019:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten ser nærmere på frivillige aktører ved fire typer av kulturinstitusjoner – bibliotek, museum, arkiv og institusjon for visuell kunst – som alle faller inn under kategorien offentlige eller offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Hensikten er å gi et bilde av hvem de frivillige er, hvilke oppgaver de utfører, hvordan de rekrutteres, hvilken motivasjon de har for å være kulturfrivillige, og hvilke betingelser de har for å fortsette. Det er også et mål å få kunnskap om hvordan de frivillige oppfatter samarbeidet med disse kulturinstitusjonene. Rapporten viser at det finnes et utall faktorer som kan trekkes frem for å legge til rette for og stimulere til mer kulturfrivillighet, men det som fremstår som et overordnet spørsmål som må besvares for å finne det vesentligste i en gitt kontekst er dette: Hvilke faktorer bygger opp under den spesifikke kulturfaglige kompetansen og interessen til de frivillige, og hva gjør arbeidet meningsfylt for de frivillige? Kulturfrivillighet handler i stor grad om å matche den aktuelle kulturinstitusjonens egenart og oppgaver med frivillige som har tilsvarende kulturfaglig kompetanse og interesse. Det betyr på den ene siden at gruppen av potensielle frivillige i utgangspunktet avgrenses til en forholdsvis snever type av personer og foreninger, men på den andre siden betyr det også at frivillighet blir en meningsfylt relasjon rundt et (faglig) interessefellesskap. Hva en slik meningsfylt relasjon innebærer og forutsetter sett med de frivilliges øyne, kan imidlertid variere.

• Reisel, Liza (2019). Stabilitet og endring i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Kvinner og menn jobber i stor grad i ulike yrker, sektorer og bransjer i det norske arbeidsmarkedet. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet har konsekvenser for kjønnsgapet i lønn, kjønnsgapet i arbeidstid, og bidrar til skjevheter i karrieremuligheter mellom menn og kvinner. I noen bransjer, for eksempel i helse og omsorg, og i teknologi og IT der arbeidskraftbehovet vokser, kan det være vanskelig å få nok kvalifisert arbeidskraft hvis kjønnsdelingen opprettholdes. I en tid hvor kvinner gjør det bedre på skolen, og tar høyere utdanning i større grad enn menn, så stilles det også spørsmål ved om ikke bedriftene går glipp av talent hvis de ikke klarer å rekruttere flere av disse dyktige kvinnene inn i lederposisjoner. Forskningsprosjektet Gender Segregation in the Labor Market: Comparative Perspectives and Welfare State Challenges har hatt som mål å undersøke menns og kvinners ulike plassering i arbeidsmarkedet. Vi har studert mekanismene som bidrar til ulike utdanningsvalg blant gutter og jenter, og hva som skjer i overgangen fra utdanning til arbeid. Det er også prosesser innenfor arbeidsmarkedet som bidrar til at forskjellene mellom menn og kvinner endrer seg med hensyn til karriereutvikling og lønn, etter at første yrkesvalg er tatt. Vi har undersøkt hvordan ulike typer velferdsstater påvirker disse prosessene ved å sammenlikne Norge med andre land, og hva som bidrar til endring og stabilitet i mønstrene over tid. Denne brosjyren oppsummerer noen av innsiktene fra prosjektet.

• Erdal, Marta Bivand; Bertelli, Davide; Kruse, Mathias; Tjønn, Mathias Hatleskog; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Brochmann, Grete; Bevelander, Pieter; Mouritsen, Per; Bech, Emily Cochran & jensen, kristian kriegbaum (2019). Citizenship, Participation and Belonging in Scandinavia: Results from a survey among young adults of diverse origins in Norway, Sweden and Denmark. PRIO Paper. 7.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Etterkommere av innvandrere i Norge: Mobilitet, assimilering, diskriminering. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  En stadig større andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn er barn og barnebarn av innvandrere, født og oppvokst i Norge. De langsiktige konsekvensene av innvandringen på samfunnsnivå avgjøres på mange måter av hvordan det går med disse etterkommerne i utdanning og arbeid. I forskningsprosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway har vi undersøkt hvordan barna til de første arbeidsinnvandrerne gjør det på videregående, i høyere utdanning og i arbeidslivet. Vi har blant annet studert frafall fra videregående skole, hvilke aspirasjoner elever i yrkesfaglig utdanning har, og hvem som tar eliteutdanninger innen medisin, juss og økonomi. Vi har undersøkt overgangen fra utdanning til arbeidsliv, etniske nisjedannelser på toppen av arbeidsmarkedet og opplevelser av diskriminering på arbeidsplassen. Til sammen danner prosjektet et første, helhetlig bilde av de ulike veiene til integrasjon og marginalisering som kjennetegner den første og eldste gruppen av etterkommere i Norge. Her presenterer vi hovedfunnene våre.

• Nadim, Marjan & Fjell, Live Kjos (2019). Kjønn, arbeid og innvandring. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltagelse i arbeid. Samtidig er yrkesdeltagelsen blant innvandrerkvinner klart lavere enn blant majoritetskvinner. Likestilling og kvinners yrkesdeltagelse er en sentral bekymring i debatten om innvandring og integrering. Det handler blant annet om en frykt for at innvandrerne har med seg kulturelle verdier som truer den norske likestillingsmodellen, og en bekymring for velferdsstatens bærekraft og økende ulikhet hvis store grupper blir stående utenfor arbeidslivet. Her ser vi på hvordan mønstrene i yrkesdeltagelse faktisk ser ut, hva som er mulige forklaringer på forskjellene mellom innvandrere og befolkningen ellers, og om vi finner endringstendenser over tid. Prosjektet er finansiert av arbeidsgiverforeningen Spekter.

• Pedersen, Axel West (2019). Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet – hvorfor og hvordan?. Fulltekst i vitenarkiv.
• Hardoy, Ines & Zhang, Tao (2019). The long and winding road - Labour market integration of refugees in Norway. Memorandum from Department of Economics, University of Oslo. 08/2019. Vis sammendrag

  Large waves of refugees have arrived in Europe on a regular basis in recent decades. We know little about the impact of labour market policies intended to improve the labour market integration of refugees and their reunited family members. Using rich longitudinal data from Norway of the past 30 years, we study the impact of different labour market programs for refugees and their reunited families. We find no lock-in effects while the program is in process. On the contrary, program participation seems to function as a springboard to working life. Work practice seems to be particularly suitable for refugees to enhance employability while training enhances ordinary education. Wage subsidies do not seem to have the desired impact and can be an indication that it may have been used too early in the integration process.

• Albæk, Karsten; Asplund, Rita; Barth, Erling; Lindahl, Lena; Strøm, Marte & Vanhala, Pekka (2019). Better Late than Never? How Late Completion Affects the Early Career of Dropouts. IZA Discussion Papers. 12560. Vis sammendrag

  Across the OECD countries, dropouts from upper secondary schooling fare worse in the labor market, with higher NEET rates more spells of unemployment and lower earnings. Among the dropouts, there are however significant shares who complete at a later age. In this paper, we thus ask the question: Does it pay for young adults who do not complete upper secondary schooling by the age of 21, to do so at some point during the subsequent 7 years, that is, before turning 28? In all four Nordic countries under scrutiny, we find that late completion lowers the probability of being outside employment, education or training (NEET) at age 28. Moreover, the exact age of completion does not seem to matter. Our estimates are robust to the inclusion of extensive controls for socioeconomic background and early schooling paths, and similar to the ones produced by event history analysis with individual fixed effects. This indicates that late completion of upper secondary schooling plays an important role for the labor market inclusion of young dropouts.

• Dale-Olsen, Harald (2019). Creative Destruction, Social Security Uptake, and Union Networks. IZA Discussion Papers. 12564. Vis sammendrag

  Does the creative destruction induced by unions entail increased social security uptake? Creative destruction implies the closures of less productive workplaces, and if the regional benefits from this process is not large enough, the displacements caused by workplace closures cause increased social security uptake. In this paper we apply a shift-share approach and historical unionisation data from 1918 to study the impact of regional unionisation changes in Norway on regional social security uptake during the period 2003-2012. As regional unionisation increases, inflows to regional unemployment and disability decrease, but the outflow to retirement increases.

• Dale-Olsen, Harald & Finseraas, Henning (2019). Linguistic Diversity and Workplace Productivity. Vis sammendrag

  We study the importance of linguistic diversity in the workplace for workplace productivity. While cultural diversity might improve productivity through new ideas and innovation, linguistic diversity might increase communication costs and thereby reduce productivity. We apply a new measure of languages’ linguistic proximity to Norwegian linked employer-employee Manufacturing data from 2003-12, and find that higher workforce linguistic diversity decreases productivity. We find a negative effect also when we take into account the impact of cultural diversity. As expected proficiency in Norwegian of foreign workers improves since their time of arrival in Norway, the detrimental impact disappears.

• Tollåli, Mari (2019). Fem typer frivillige arbeidere. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2019:2. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten tar for seg typer frivillige arbeidere i det norske samfunnet. Undersøkelsen starter med å se på frivillig arbeid og frivillige arbeidere opp mot tidligere forskning og teori. Basert på dette blir de to problemstillingene 1: «Hvilke grupper av frivillige arbeidere kan vi finne basert på frivillighetstype?» og 2: «Hva kjennetegner medlemmene i de ulike gruppene?» formulert. Problemstillingene besvares gjennom tre steg. I steg 1 og 2 gjennomføres det en latent klasseanalyse med de tre faktorene: tidsbruk, type arbeid utført og tilknytning til de eller den de gjør frivillig arbeid for som observerte variabler. Steg 3 er en multinomisk logistisk regresjonsanalyse som bygger på funn fra de to første stegene, og sosiale kjennetegn. I undersøkelsen finner vi de fem klassene «aktive frivillige», «dugnads frivillige», «av-ogpå-frivillige», «deltakende frivillige» og «bakgrunnsfrivillige». Alle klassene skiller seg fra hverandre med tanke på sosiale kjennetegn, men i noe mindre grad enn forventet. Disse funnene diskuteres opp mot tidligere forskning og teori.

• Gjertsen, Arild; Brobakk, Jostein Tapper; Saglie, Jo; Seppola, Annelin; Lo, Christian & Reinar, Mathias Brynildsen (2019). Nye veier til godt lokaldemokrati?. Nordlandsforskning rapport. 5. Vis sammendrag

  Rapporten gir en oppdatert analyse av hvilke forhold som kjennetegner kommuner med et godt lokaldemokrati. Utgangspunktet er KS’ Lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i 2017/2018. Som i tidligere studier setter denne rapporten fokus på de fem dimensjonene pålitelighet, ansvarlighet, borgernærhet, effektivitet og folkevalgtes rolletrivsel som det analytiske utgangspunktet for studien.

• Pedersen, Axel West; Grødem, Anne Skevik & Wagner, Ines (2019). Trygdepolitikk og trygdemottak i åtte nordeuropeiske land. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:14. Vis sammendrag

  Rapporten sammenligner utviklingen i inntektssikringssystemene for befolkningen i yrkesaktiv alder og deres bruk i åtte nordeuropeiske land. I tillegg til de fem nordiske landene omfatter sammenligningen Nederland, Storbritannia og Tyskland. Kapittel 2 gjør rede for hovedtrekk i den kronologiske utviklingen i trygdepolitikken i hvert av de åtte landene over de siste to til tre tiårene. Kapittel 3 sammenfatter forskjeller og likheter mellom landenes trygdesystemer med hensyn til sjenerøsitet, tilgjengelighet og andre generelle systemtrekk. Kapittel 4 tar spesielt for seg dreiningen mot aktivering i sosialpolitikken som alle de åtte landene i varierende grad og på ulike måter har forsøkt å iverksette siden midten av 1990-årene. Kapittel 5 tar opp det mer analytiske spørsmålet hvorvidt den observerte variasjonen mellom land og over tid i trygdesystemene og trygdepolitikken har påvirket andelen trygdemottakere og avhengigheten av henholdsvis trygdeinntekt og arbeidsinntekt blant befolkningen i yrkesaktiv alder. Rapportens funn sammenfattes og diskuteres i kapittel 6.

• Frølich, Nicoline; Reiling, Rune Borgan; Gunnes, Hebe; Mangset, Marte; Orupabo, Julia; Ulvestad, Marte E.S.; Østbakken, Kjersti Misje; Lyby, Lars & Larsen, Even Peder Hellan (2019). Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren. NIFU-rapport. 10. Vis sammendrag

  Akademiske karrierer, rekruttering av vitenskapelig ansatte og forskeres mobilitet har fått større oppmerksomhet etter stortingsmeldingen Kultur for kvalitet (2016–2017). Ikke minst er det en sentral politisk målsetting at akademiske karrierer skal være attraktive. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet ønsket en kartlegging av søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høgskolesektoren. Resultatene av kartleggingen presenteres i denne rapporten.

• Grødem, Anne Skevik (2019). Pensjon: for komplisert for folk flest? Befolkningens kunnskap om og holdninger til pensjonssystemet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:13. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hensikten med denne rapporten er å gi en samlet framstilling av hva vi vet om befolkningens kunnskap om pensjon. Vi ser både på hva som formidles i forskningsstudier, og på hva undersøkelsene som presenteres i avisene, sier. I tillegg presenterer vi nye tall basert på en spørreundersøkelse fra 2017 med tittelen «Undersøkelse om familie og pensjon». Dette er den første større undersøkelsen i Norge som søker å måle oppslutning om ulike elementer i folketrygden. Det er gjennomgående vanskelig å måle kunnskap: mange føler at de vet lite, men de fleste svarer riktig når de får konkrete kunnskapsspørsmål. Spørsmålsformulering, introduksjonstekst til spørsmål og svaralternativer påvirker også svarfordelingene. Funnene i rapporten tyder på at interessen for, og kunnskapen om, pensjon øker med alderen. Når det gjelder holdninger, finner vi at de fleste er opptatt av at alderspensjonister bør ha inntekter over fattigdomsgrensen. For øvrig ser det ut til at oppfatningene påvirkes klart av egeninteresse. De med lave inntekter, og de som nærmer seg pensjonsalder, er mest opptatt av at folketrygden bør utformes slik at ingen blir fattige, mens de som har høye inntekter, sterkest slutter opp om prinsippet om at de som har tjent mest, bør få høyest pensjon.

• Østbakken, Kjersti Misje (2019). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 2. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:10. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I 2015 ble det innført to nasjonale moderasjonsordninger i barnehagen: 1. mai ble ordningen med redusert foreldrebetaling innført, og 1. august ble ordningen med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer innført. Denne ble utvidet til også å gjelde 3-åringer fra 1. august 2016. I denne rapporten har vi evaluert effektene av de nasjonale moderasjonsordningene for barnehage på husholdningenes barnehagebruk, utgifter til barnehage, tilknytning til arbeidslivet og investering i utdanning. Vi har også undersøkt om ordningene bidrar til at husholdningene tilpasser seg grensene for å redusere foreldrebetalingen mest mulig. Analysene viser at ordningen med redusert foreldrebetaling har ført til en vekst i barnehagebruk på rundt 1,2 prosent for familier med lav inntekt. Effekten er beskjeden i størrelse, men den er statistisk signifikant og robust for forskjellige spesifikasjoner. Det er ingen effekter av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen. Ordningene har bidratt til å redusere kostnadene til barnehage for familier med lav inntekt. Redusert foreldrebetaling har gitt 4 prosents økning i disponibel inntekt (bruttoinntekt minus utgifter til barnehage), mens gratis kjernetid har bidratt til 7 prosents økning i disponibel inntekt. Vi finner ingen tegn til at familier tilpasser seg strategisk for å redusere foreldrebetalingen mest mulig. Gitt at moderasjonsordningene bidrar til økt bruk av barnehage, vil de kunne bidra til å styrke mødrenes eller partnernes tilknytning til arbeidslivet. Våre analyser viser imidlertid at ordningen med redusert foreldrebetaling ikke bidrar til å styrke mødres tiknytning til arbeidslivet. Blant de sysselsatte finner vi en svakt negativ effekt på kvinners heltidsarbeid. Det er heller ingen tegn til at familiene bruker den økte disponible inntekten fra prisreduksjonen til å investere i utdanning. Det ser imidlertid ut til at mødre med rett til moderasjon har tatt inntektsoverføringen ut i kortere arbeidstid. Ordningen med gratis kjernetid har få eller ingen målbare effekter på mødres tilknytning til arbeidslivet. Det er heller ingenting som tyder på at partnerens tilknytning til arbeid eller utdanning påvirkes av moderasjonsordningene.

• Brekke, Jan-Paul & Beyer, Audun (2019). “Everyone wants to leave”: Transit migration from Khartoum — The role of information and social media campaigns. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:11. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This report is based on interviews with migrants who are stuck in transit in Khartoum on their way to Europe. Challenged by the rough living conditions in the Sudanese capital, they weigh the attractions of reaching their preferred destination against the costs and dangers on the route through the desert and across the Mediterranean. What role does information play in these considerations? Can information campaigns on social media influence their decisions?

• Lidén, Hilde & Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:12. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Fra 1. januar 2017 har alle kommuner vært pålagt å innføre aktivitetsplikt til alle brukere av økonomisk sosialhjelp som er under 30 år. Tidligere var det mulig å stille vilkår om aktivitet, men det var opp til den enkelte kommune om den ønsket å gjøre dette. Med den nye loven må alle kommuner ha aktivitetsplikt, men kommunene har betydelig frihet til å bestemme hvordan de organiserer dette. I denne delrapporten evaluerer vi hvordan det er blitt løst i kommunene, basert på casestudier ved seks Nav-kontorer i forskjellige deler av landet. Ved hvert kontor har vi intervjuet både ansatte og brukere. Vi finner stort sprik i hvordan Nav-kontorene arbeider med aktivitetsplikt. Alle kontorene benytter imidlertid én eller flere av tre hovedstrategier: (1) en opptrappet satsing på å snu brukerne i døra ved å gi dem tett oppfølging og få dem inn i arbeidslivet så snart som mulig, enten i ordinært arbeid, med eller uten lønnstilskudd, eller i praksisplasser, (2)jobbsentraler der brukerne har pliktig oppmøte og får opplæring og oppfølging ijobbsøking med videre og (3) kommunale jobbteam der brukerne utfører praktiskeoppgaver sammen med arbeidsledere Overordnet er ansatte positive til aktivitetsplikten da de finner at det gir dem nye verktøy i arbeidet med brukergruppen, og det er stor tiltro til at det å stille vilkår om aktivitet hjelper mange på veien mot selvforsørgelse. Blant brukerne er bildet mer delt. Aktivitet sees jevnt over som et gode, men en del er frustrerte over at aktiviteten er lite konstruktiv eller bærer preg av oppbevaring. Innholdet i aktiviteten varierer mye mellom Nav-kontorene, fra oppmøte et par timer tre dager i uka til fysisk arbeid åtte timer fire dager i uka. Likeledes er det stor variasjon i bruk av sanksjoner; to Nav-kontorer opplever at fylkesmannen gjør det umulig for dem å gjøre trekk i utbetaling, mens andre kontorer gjør dette automatisk ved manglende oppmøte. Generelt ser det ut til at aktivitetsplikten bidrar til bedre oppfølging av brukergruppen, men det er en generell og betydelig mangel at få Nav-kontorer evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe.

• Brekke, Jan-Paul; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2019). Losing the Right to Stay: Revocation of immigrant residence permits and citizenship in Norway — Experiences and effects. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:9. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In recent years, the Directorate of Immigration’s (UDI) handling of so-called revocation cases has received increased attention. These are cases where the authorities first grant residence permits and citizenship to migrants but later consider revoking these. Immigrants can have their right to stay in Norway revoked for a range of reasons, including having provided incorrect information when they were granted permits and in the case of refugees, because conditions improve in their home country. This report describes how those affected experience the process of revocation. The report is based on multiple data sources: statistics from the UDI’s data base; interviews with affected individuals from Afghanistan and Somalia, including representatives of their communities in Norway; and interviews with employees of the UDI and the police. After presenting descriptive statistics, we describe how the informants experienced the revocation process, including the effects of the revocation process on integration. Furthermore, we analyze how revocation affects the outlook and life strategies of those interviewed. This report provides a number of recommendations for improving the government’s handling of revocation, including developing a coherent communication strategy and reducing case processing time.

• Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2019). Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:8. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  For å gi flyktninger grunnleggende kompetanse, og dermed en mer solid basis for å delta i arbeid og utdanning, startet myndighetene i 2004 introduksjonsordningen for flyktninger. Dette er et to- til treårig heltids kvalifiseringsprogram, der flyktningene i tillegg til å få opplæring i språk og samfunnskunnskap deltar i ulike typer aktive arbeidsmarkedstiltak. I denne rapporten gjennomgår vi tidligere forskning om effekter av arbeidsmarkedstiltak for flyktninger, og vi analyserer, med basis i norske registerdata, hvordan flyktningers integrasjonsforløp varierer med om de fikk eller ikke fikk tilbud om introduksjonsordningen da de kom til Norge.

• Halrynjo, Sigtona; Kjos, Hannah Løke & Torjussen, Sahra Ali Abdullahi (2019). Kvinner og karriere i finans: Får ikke, kan ikke eller vil ikke?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:7. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Finansbransjen som helhet er kjønnsbalansert. Kvinner er likevel betydelig underrepresentert i ledende posisjoner og i høytlønnede stillinger. I denne rapporten utforsker vi kjønnsforskjellene i bransjen gjennom kvalitative intervjuer for å få innsikt i kvinners og menns karriereveier og opplevelser av muligheter og begrensninger. Både kvinner og menn beskriver finansbransjen som spennende og nytenkende, med gode karrieremuligheter for begge kjønn. Likevel tar kvinner og menn ulike karrierevalg, og valgmulighetene styres av ulike betingelser. Vi finner få spor av bevisst kvinnediskriminering eller motstand mot likestilling. Informantene forteller imidlertid om «menn som favoriserer menn» og om «doble standarder», der kvinner møter andre krav, og der samme atferd bedømmes og belønnes ulikt ut fra kjønn. Det er likevel mekanismene bak «double binds» – like krav, men ulike betingelser for å lykkes – som fremtrer tydeligst i vårt materiale. Det handler særlig om ulik bruk av foreldrepermisjon og om hvorvidt man har en «backup»-person som tar hovedansvar for oppgavene på hjemmebane. Mannsdominerte forretningsområder kjennetegnes av resultatorientering, tett kundeoppfølging, høy lønn og muligheter for store bonusutbetalinger. Konkurransen om kundene er individuell. Dermed kan avlastningsordninger på jobb for å skape bedre arbeid-familie-balanse også fremstå som en risiko for tap av kunder, ansvar og bonus. Dette handler om individuelle prestasjonsbaserte belønningssystemer: Jo mer prestasjonsbasert lønn og bonus, jo høyere er prisen for fravær, både på kort og på lang sikt. Mens fedre i finans kan utsette og tilpasse foreldrepermisjonen, og dermed beholde kunder og portefølje, må mødre som regel ta permisjon når barnet kommer, og gi fra seg kunder og portefølje til kolleger. Mødre risikerer dermed å miste kundene sine og rykke «tilbake til start». Kvinner ser ut til å være etterspurt i bransjen; de får muligheter – og de kan og vil lykkes. De havner imidlertid oftere i støttefunksjoner som krever mindre synlighet og tilgjengelighet overfor kunder utover vanlig arbeidstid. Selv om disse jobbene er betydningsfulle og nødvendige for bedriften, er det menn med «bakkemannskap» på hjemmebane som vinner konkurransen om de største og mest attraktive kundene, og som dermed får de beste lønns- og karrieremulighetene.

• Brochmann, Grete & Grødem, Anne Skevik (2019). Absorption Capacity as Means for Assessing Sustainable Immigration. EMN Norway Occasional Paper.
• Solheim, Øyvind Bugge; Steen-Johnsen, Kari & Heidar, Knut (2019). Terrorism and Attitudes Toward Out-groups: A Political Perspective. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  How does terrorism affect attitudes towards out-groups? While research has found negative effects, these effects may be dependent on more factors than has been acknowledged so far. This thesis proposes a framework for understanding the consequences of terrorist attacks consisting of three parts; the terrorists’ group background, the framing of attacks and the public’s prior attitudes. Three empirical studies of surveys after attacks and of survey experiments explore this framework. The first investigates the reaction to the July 22, 2011 attacks in Norway and shows that the political response and people’s prior attitudes were central to the increase in out-group trust afterwards. The second studies the Charlie Hebdo and Hyper Cacher attacks in Paris in 2015, showing that while people in France did not increase their opposition to immigration, people outside France did. This is interpreted in light of the French response with its emphasis on republican values such as tolerance. The last paper explores how the terrorist threat affects for support for counterterrorism and shows that this support increases even for measures that target other groups than the ones creating the threat

• Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas & Uvaag, Stian (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:6. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten har som formål å kartlegge og oppsummere den forskningsbaserte kunnskapen om kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg og tiltak for å motvirke disse. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet har blitt mindre de siste tiårene, men fremdeles er det norske arbeidsmarkedet svært kjønnsdelt. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet forklarer nesten halvparten av kjønnsforskjellene i lønn og er også tett knyttet til arbeidstid, arbeidsbetingelser og karriereutvikling. En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes at ungdom er kjønnsdelte når de velger utdanning. Utdanningsvalg kan likevel ikke forklare hvorfor det er så få kvinner i lederstillinger, hvorfor og når menn og kvinner med samme utdanning får ulike yrkeskarrierer, eller hvorfor det er betydelig kjønnssegregering innad i yrker. Gjennomgangen viser at forskningen på kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg de siste ti årene har vært sterkt preget av et individualisert psykologisk perspektiv, der interesser, preferanser og personlige egenskaper har stått i sentrum. Den systemorienterte forskningen har vært svakere, selv om det finnes noen gode internasjonale sammenliknende studier som tar for seg konsekvensene av hvordan ulike utdanningssystemer og arbeidsmarkeder er organisert. Gjennomgangen viser også at det per i dag gjennomføres en rekke tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg på ulike nivåer. Samtidig er få av tiltakene innrettet slik at de kan evalueres. De fleste tiltakene er begrenset i omfang, og det er for lite erfaringsutveksling på tvers av aktørene som initierer og gjennomfører tiltak. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av identifiserte kunnskapsbehov innenfor tematikken kjønnsdelte utdanningsvalg, kjønnsforskjeller mellom og innad i yrker, og tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg.

• Pedersen, Axel West; Grødem, Anne Skevik; Rasmussen, Magnus Bergli & Wagner, Ines (2019). Inntektssikring for befolkningen i yrkesaktiv alder – en sammenligning av syv nordeuropeiske land.
• Hippe, Jon Mathias & Pedersen, Axel West (2019). Etter pensjonsreformen - politiske veivalg. Fafo-notat. 2019:7.
• Brekke, Jan-Paul; Beyer, Audun & Enjolras, Bernard (2019). Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge: Kjennetegn, avsendere og motvirkning. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  De siste årene har det blitt større oppmerksomhet om antisemittisme og andre typer hatefulle ytringer på nett og i sosiale medier. Flere deltar nå i det offentlige ordskiftet, men samtidig kan flere bli utsatt for antisemittiske ytringer og annen netthets. I denne rapporten ser vi på mulighetene for å følge med antisemittisme på nett og i sosiale medier og hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke denne typen ytringer.

• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Birkvad, Simon Roland (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:4. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med hatefulle ytringer blant LHBT-personer og den øvrige befolkningen. I tillegg presenteres funn fra en tilsvarende undersøkelse gjennomført blant medlemmer av FRI – Foreningenfor kjønns- og seksualitetsmangfold, jødiske organisasjoner og samiske organisasjoner. Rapporten legger til grunn en definisjon av hatefulle ytringer som bevisst stigmatiserende, diskriminerende, nedverdigende eller truende ytringer rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av bestemte (oppfattede) gruppekarakteristikker. Resultatene viser at LHBT-personer og andre minoritetsgrupper i langt større grad enn den øvrige befolkningen har vært utsatt for hatytringer. LHBT-personer og andre minoritetsgrupper utsettes også langt oftere enn den øvrige befolkningen for hatytringer som retter seg mot kjennetegn som er vernet av straffeloven (seksuell oientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne), eller mot kjønn eller kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk. Ytringene som rettes mot den øvrige befolkningen, er oftere mer generelle former for hets og er rettet mot andre forhold, som personlighet og politisk ståsted. Majoriteten av respondentene har i løpet av det siste året observert ytringer de oppfatter som hatefulle, og et betydelig mindretall svarer også at de har observert konkrete trusler. Den mest utbredte reaksjonen blant dem som har vært utsatt for eller har observert h tytringer, er opprørthet og sinne. LHBT-personer uttrykker i mye større grad enn personer i den øvrige befolkningen at de har følt seg utrygge etter å ha vært utsatt for eller ha observert hatytringer. Selv om hatytringer ofte fører til emosjonelle reaksjoner og tilbaketrekking, kan slike ytringer også føre til mobilisering og økt engasjement. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av kunnskapsbehov.

• Fladmoe, Audun; Eimhjellen, Ivar; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Sveinung (2019). Frivillighetens grunnfjell: Hvem gir mest tid og penger til frivillige organisasjoner?. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2019:1. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hovedformålet med denne rapporten har vært å studere frivillighetens grunnfjell – det vi kaller de «kjernefrivillige» – og å se på sammenhengen mellom to grunnleggende former for frivillige bidrag til organisasjoner: frivillig arbeid og pengedonasjoner. For å undersøke dette har vi analysert data fra både nye (2017) og tidligere spørreundersøkelser om frivillig innsats (1998, 2004, 2009, 2014). Vi finner at andelen kjernefrivillige er størst innen kultur og fritid og religion og livssyn, mens den er lavest innen bolig og økonomi. Andelen kjernefrivillige har økt blant de eldste og sunket blant de yngste. I tillegg finner vi at kjernefrivillige oftere enn korttidsfrivillige har barn i husstanden. Andre kjennetegn ved kjernefrivillige er at de noe oftere er menn enn kvinner, og det er noe overvekt av personer med høyere utdanning. Disse forskjellene ser imidlertid ut til å ha blitt noe redusert over tid. Når det gjelder andelen som har gitt penger til frivillige organisasjoner, finner vi en liten nedgang mellom 2009 og 2017, som særlig skyldes at færre har gitt penger til formål innenfor helse og sosiale tjenester. Nedgangen i andelen som gir, har i hovedsak skjedd blant ikke-frivillige. Kjernefrivillige gir oftere og mer av sin disponible inntekt enn korttidsfrivillige, som igjen gir oftere og mer enn ikke-frivillige. Donasjoner er altså ikke en erstatning for frivillig arbeid. De som er mest engasjert, bidrar både med frivillig arbeid og med pengegaver. Dette understreker at frivillighetens grunnfjell bidrar betydelig med de viktigste ressursene for frivillige organisasjoner: tid og penger.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I Norge, som i mange andre land, er det motstridende oppfatninger av om delt bosted er en god løsning etter samlivsbrudd. I dag bor omtrent ett av fire barn ikke sammen med begge foreldrene til daglig. Denne studien bidrar med forskningsbasert kunnskap om barns bo-ordninger etter foreldrenes samlivsbrudd. Vi har gjennomført tre delstudier: en barnestudie som får fram barn og unges erfaringer med delt bosted, en barnehagestudie hvor vi har undersøkt hvordan barnehagen involveres praktisk og på annen måte når barn har delt bosted, og, på basis av Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en analyse av hva som kjennetegner foreldre som bor forholdsvis nær hverandre og har delt bosted for barna, og av samarbeid og konfliktnivå blant foreldre med ulike bo-ordninger for barna.

• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2019). Boforhold og velferd. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:02. Fulltekst i vitenarkiv.
• Umblijs, Janis; von Simson, Kristine & Mohn, Ferdinand A (2019). Boligens betydning for annen velferd : en gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:01. Fulltekst i vitenarkiv.
• Godøy, Anna Aasen & Huitfeldt, Ingrid Marie Schaumburg (2018). Regional variation in healthcare utilization and mortality. Discussion papers. No. 890.
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2018). Personvalg ved stortingsvalg: Konsekvenser av ulike valgordninger.
• Wollebæk, Dag (2018). Frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2018:4. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten er en kartlegging av omfanget av frivillig innsats innen offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner, og av samarbeidet mellom institusjonene og frivillige aktører. Undersøkelsen var finansiert av Kulturdepartementet. Resultatene er basert på en webundersøkelse av slike institusjoner. 43 prosent av institusjonene vi kontaktet, svarte på skjemaet. To av tre institusjoner involverte frivillige i virksomheten det siste året. Vi estimerer at i underkant av 16 000 mennesker har gjort en frivillig innsats innen institusjonene det siste året og bidratt med rundt 1300 frivillige årsverk. De fleste frivillige er godt voksne og kvinner. De utfører hovedsakelig formidling, veiledning, omvisninger eller tekniske funksjoner og er i mindre grad involvert i administrasjon og styring. 85 prosent av institusjonene har samarbeidet med frivillige aktører om ulike prosjekter i løpet av de siste fem årene. Det er oftest institusjonene som tar initiativ til samarbeidet, mens de frivillige aktørene er mer involvert i utformingen og gjennomføringen av samarbeidet. Holdningene til frivillig innsats blant institusjonene er gjennomgående betinget positive. Flere er enige enn uenige i at frivillige styrker forholdet til lokalsamfunnet, øker kvaliteten på tjenestene, avlaster arbeidsbyrden og gir faglig utbytte. Blant grunnene til at man ikke benytter seg av frivillige, forekommer ulike forhold knyttet til institusjonenes profesjonalitet oftest. Institusjonene mener det offentlige bedre kan legge til rette for økt frivillighet ved å tilføre mer ressurser og ved å bidra til opplæring og kurs.

• Østbakken, Kjersti Misje; Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2018). Foreldrepermisjon og likestilling: Foreldrepengeordningens betydning for likestilling i arbeidslivet og hjemme. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 15. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke effekter utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker har hatt for likestillingen i arbeidslivet, hvilke faktorer som kan forklare delingen av foreldrepermisjonen, og hvordan fedrekvoten og foreldrepermisjonen oppleves i praksis: Hvilke forhold har betydning for den faktiske delingen av permisjonen? Hvordan bruker fedre permisjonen, og hvilke erfaringer har de med likedeling av omsorgsansvar og jobbansvar etter permisjonen? Studien består av analyser basert på administrative registerdata og på tolv dybdeintervjuer med fedre som har tatt ut hele fedrekvoten eller noe av den delbare delen i tillegg. Et sentralt funn i de kvantitative analysene er at fedrekvoten virker etter hensikten. Etter utvidelsen 1. juli 2009 økte fedres gjennomsnittlige permisjonsuttak med tjue dager, som tilsvarer økningen i fedrekvoten. I tillegg reduserte mødre sitt permisjonsuttak i snitt med ti dager, som tilsvarer reduksjonen i den delbare delen. Vi finner imidlertid få eller ingen effekter av den utvidede fedrekvoten på likestillingen i arbeidslivet målt ved de utfallene vi ser på i vår studie. Hvordan mor og far deler permisjonen mellom seg, henger sammen med utdanningen, arbeidsmarkedsstatusen, inntekten og landbakgrunnen deres. Det er også slik at innvandrede fedre tar mindre permisjon enn norskfødte, noe som delvis kan forklares med botid og etnisk segregering i arbeidsmarkedet. I den kvalitative undersøkelsen vår framstår det som en selvfølge at far tar fedrekvoten, og at tidlig og selvstendig tilknytning til barnet i løpet av det første leveåret er viktig også for far – på tvers av utdanningsnivåer og yrker. Erfaringene med fedrekvote beskrives i hovedsak som positive og betydningsfulle for forståelsen og fordelingen av ansvaret på hjemmebane, men en positiv erfaring med å være hjemme kan ikke tolkes som avgjørende for tilpasningen til jobb og familieliv etterpå. For selv om likedeling hjemme er et ideal, har jobben stor betydning, både for når og hvordan fedre tar permisjon, og for tilpasningen etterpå. Fedrene forteller om en tilværelse der de er aktivt til stede i hverdagen etter permisjonen – ikke som et likestillingsprosjekt, men som en naturlig del av hverdagen og de daglige rutinene.

• Lidén, Hilde; Trætteberg, Håkon Solbu & Ulvik, Oddbjørg Skjær (2018). Kommunale botiltak for barn og unge: En hvit flekk i velferdsstaten. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:14. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om kommunale botiltak. Dagens barnevernlov gir ikke regler om godkjenning, kvalitet og tilsyn med kommunale botiltak for barn og unge, slik det gis for fosterhjem og institusjon. Dette gjør at det er mindre mulighet til innsyn i og kontroll med tiltaket. De vanligste botiltakene for barn og unge er hybel med oppfølging og bofellesskap. Tallet på barn som er plassert i et botiltak, er voksende, både i absolutte tall og som andel av barn plassert utenfor hjemmet. Vi deler gruppen som benytter kommunale botiltak, i tre. Den ene er barn under 18 år med botiltak som frivillig hjelpetiltak under barnevernloven. Den andre gruppen er unge flyktninger som er kommet til landet som enslige mindreårige, og som bosettes i en kommune. Den siste er unge mellom 18 og 23 år som tidligere har hatt tiltak etter barnevernloven, og som har botiltak som del av sitt ettervern. Rapportens hovedkonklusjoner handler for det første om likebehandling. Mangel på minstekrav skaper store forskjeller i botiltak mellom kommunene. Vi finner også vesentlige forskjeller mellom unge flyktninger og andre ungdommer. Videre finner vi at bemanning er den helt sentrale kvalitetsfaktoren. Det må være et uomtvistelig krav om at det er nok ressurser til at hver beboer har minst én voksenperson som denne kan utvikle et fortrolig og tillitsfylt forhold til, og som denne opplever vil ham eller henne det beste. Et tredje sentralt tema er medvirkning. Vi finner at den medvirkningen som finner sted i den løpende kontakten mellom ungdom og ansatte, er avgjørende, men like viktig for å sikre innflytelse over eget liv er formelle kanaler og arenaer for medvirkning. Avslutningsvis anbefaler vi at det innføres en tilsynsordning for kommunale botiltak.

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2018). Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:13. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan en rekke forhold som gjelder arbeidslivet og menns og kvinners økonomiske sikkerhet henger sammen med beslutningen om å få barn. I registerdata finner vi en sterk positiv sammenheng mellom både hennes og hans lønnsinntekt og sannsynligheten for å få barn. Det er store forskjeller mellom menn og kvinner i betydningen av arbeidstid: Når hun jobber deltid, har de større sannsynlighet for å få et første barn, mens sannsynligheten er lavere hvis han jobber deltid. Begges deltid er imidlertid positivt forbundet med sannsynligheten for å få et tredje barn. Ved hjelp av spørreundersøkelser ser vi på betydningen av økonomisk sikkerhet og tanken om å ha tilbakelagt visse milepæler før man får barn. Yngre respondenter ønsker færre barn enn eldre, og menn ønsker i snitt færre barn enn kvinner. Gjennomsnittlig antall ønskede barn ligger høyere enn det faktiske gjennomsnittlige barnetallet i befolkningen. Mens like mange kvinner og menn ønsker barn overhodet, øker kjønnsforskjellene i andelen som ønsker seg flere barn. Yngre respondenter ønsker i særlig mindre grad et tredje barn, og de oppgir en klart høyere ønsket alder ved første fødsel. Kvinner oppgir i snitt en ønsket alder ved første fødsel som er et drøyt år lavere enn hva menn oppgir i snitt. Særlig de eldre mennene i spørreundersøkelsen oppgir en ideell alder for å få første barn som er langt lavere enn det deres jevnaldrende i befolkningsstatistikken var da de fikk barn for første gang. Respondentene mener fast forhold og fast jobb er viktigst for beslutningen om å få barn. Færre mener at det å være ferdig utdannet og ha god økonomi er veldig viktig, og enda færre oppgir at det er veldig viktig å eie egen bolig eller å ha gode karriereutsikter. I registerdata finner vi også at sannsynligheten for å få barn stiger langt raskere i årene etter at personen har fått fast jobb enn i årene før.

• Cools, Sara; Hardoy, Ines & von Simson, Kristine (2018). Sosial bakgrunn, utdanning, arbeid og stønader til personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:12. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Per mars 2018 var omtrent 190 000 personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Nærmere 22 prosent av disse var under 30 år. Dette tilsvarer omtrent 5 prosent av alle unge mellom 18 og 29 år. Formålet med denne rapporten er å identifisere faktorer som kan bidra til å forklare hvem som blir registrert med nedsatt arbeidsevne i ung alder, samt å peke på risiko- og suksessfaktorer for hvordan det går med disse unge videre. I rapportens første del ser vi på inngangen til nedsatt arbeidsevne. Ved hjelp av registerdata over alle unge mellom 18 og 29 år i perioden 2002–2016 undersøker vi hvordan ulike kjennetegn ved de unge, som foreldrekjennetegn og arbeidsmarkeds- og stønadshistorikk, henger sammen med sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Vi finner at utdanning, både egen og foreldres, har særlig stor betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Andre opplysninger om bakgrunn og aktivitet har også betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, men de betyr mindre enn utdanning. I rapportens andre del ser vi på hva som kan forklare utgangen fra nedsatt arbeidsevne for unge. Her er vi spesielt interessert i å undersøke hvilken rolle deltakelse på arbeidsrettede tiltak spiller for denne gruppen. Vi finner at lønnstilskudd er det tiltaket som er forbundet med de største positive effektene: Unge som deltar i lønnstilskuddsordningen, har høyere sannsynlighet for overgang til jobb eller utdanning og lavere sannsynlighet for overgang til trygd. Opplæringstiltak ser også ut til å fungere etter hensikten, mens resultatene er mer blandet for oppfølgingstiltak og arbeidspraksis.

• Sivesind, Karl Henrik (2018). Country Report Norway : The 2018 Global Philanthropy Environment Index. Fulltekst i vitenarkiv.
• Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten viser utviklingstrekk i frivillig innsats i perioden 1998–2017. Grunnlaget er en ny spørreundersøkelse om frivillig innsats, som ble gjennomført i desember 2017. Rapporten tar for seg overordnede utviklingstrekk i frivillig arbeid og donasjoner (pengegaver). Dette innebærer blant annet å sammenligne endringer i frivillig deltakelse i ulike deler av frivillig sektor (ulike organisasjonstyper), tidsbruk på frivillig arbeid og det frivillige arbeidets økonomiske betydning. Rapporten analyserer også forklaringer på deltakelse i frivillig arbeid, blant annet kjønn, alder og familieforhold, og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning.

• Pedersen, Axel West (2018). Norway: Agreement on occupational pension reform in the public sector. ESPN Flash Report 2018/45. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In March 2018, the Government and the public sector unions reached an agreement to adapt the public sector occupational pension schemes to the main principles of the 2011 National Insurance pension reform. With this agreement, the Norwegian pension reform has become fully effective also for the third of the workforce employed in the public sector.

• Wagner, Ines (2018). Certified Equality: The Icelandic Equal Pay Standard. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:11. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In 2018, Iceland introduced a statutory certification process for companies and institutions with over 25 employees, which, through this process, must prove that they pay men and women the same for the same job. This mechanism moves the burden of proof from employee to employer and forces companies to develop a more transparent system for the way they value different jobs. The purpose of the certification process is to close the relatively small but sustained wage gap between the genders. Based on qualitative in-depth interviews with key government informants, social partners and HR leaders in Iceland, this report takes an initial look at how the Icelandic Equal Pay Standard was established and how it works in practice. The findings show that the Icelandic Equal Pay Standard moves focus from individual explanations of why women earn less than men, to establishing a supportive institutional environment for equal pay between the genders at the corporate level. «Supportive» means public support, but also a transparent environment in which cases of inequality cannot remain unknown or hidden.

• Wagner, Ines & Grødem, Anne Skevik (2018). Sertifisert likestilling: Likelønnsstandarden på Island. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:10. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I 2018 introduserte Island en lovpålagt sertifiseringsprosess for bedrifter og institusjoner med over 25 ansatte, som gjennom denne må bevise at de lønner menn og kvinner likt for samme jobb. Denne innovative mekanismen forflytter bevisbyrden fra ansatt til arbeidsgiver og tvinger bedrifter til å utvikle et mer gjennomsiktig system for måten de verdsetter ulike jobber på. Hensikten med sertifiseringsprosessen er å tette det relativt lille, men vedvarende lønnsgapet mellom kjønnene. Med utgangspunkt i kvalitative dybdeintervjuer med statlige nøkkelinformanter, arbeidslivsparter og HR-ledere på Island tar denne rapporten en første kikk på hvordan likelønnsstandarden ble etablert, og hvordan den fungerer i praksis. Funn viser at den islandske likelønnsstandarden flytter fokus fra individuelle forklaringer på hvorfor kvinner tjener mindre enn menn, til heller å etablere et støttende institusjonelt miljø for likelønn mellom kjønn på bedriftsnivå. «Støttende» betyr her generell offentlig støtte, men også et gjennomsiktig miljø hvor tilfeller av ulikhet vanskelig kan forbli ukjent eller skjult.

• Figenschou, Tine Ustad; Larsen, Anna M. Grøndahl & Thorbjørnsrud, Kjersti (2018). Lokal helse og omsorg i mediene: Mediepåvirkning på nært hold. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:9. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan medienes vinklinger og formater påvirker lokal helsedebatt og helsepolitikk. Den diskuterer særlig hvordan ulike kilder og strategiske aktører aktivt søker å prege mediedekningen for å endre beslutninger i enkeltsaker og overordnede prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Gjennom dybdeanalyser av tre caser som alle omhandler kommunale helse- og omsorgstilbud, viser vi hvordan medieoppslag med lokalt utgangspunkt setter dagsorden for lokale helsemyndigheter, men også løftes opp på den nasjonale politiske dagsorden.

• Brekke, Jan-Paul & Mohn, Ferdinand A (2018). Holdninger til innvandring og integrering i Norge: Integreringsbarometeret 2018. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:8. Fulltekst i vitenarkiv.
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard (2018). Voter Mobilisation in a High-Turnout Context: Get Out the Vote Experiments in the 2017 Norwegian Parliamentary Election. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:7. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  What can be done to increase voter participation in elections? One possibility is to contact voters individually and try to get them to the polls. This report contains results from several experiments with “Get Out the Vote” mobilisation techniques in the Norwegian local elections of 2015 and the parliamentary election of 2017. These experiments include letters in the post, SMS text messages and phone calls to voters. The general finding is that mobilisation drives such as these are more effective in local elections where turnout is lower than in parliamentary elections. SMS text messages and letters in the post can be quite effective in mobilising low-turnout groups, such as immigrants and young voters in local elections.

• Brekke, Jan-Paul; Grønningsæter, Andrea Gustafsson & Larsen, Kjetil Mujezinovic (2018). Tilbakekall: Rettssikkerhet og kontroll ved tilbakekall av tillatelser etter søknad om beskyttelse. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:6. Fulltekst i vitenarkiv.
• Arnesen, Daniel (2018). Mellom organisering, politikk og forvaltning : en studie av nasjonale paraplyorganisasjoner i Norge. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2018-01. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker utviklingen i nasjonale paraplyorganisasjoner i Norge og endringer i deres samfunnsrolle basert på organisasjonsdata og intervjuer med nøkkelinformanter i et utvalg paraplyorganisasjoner. Gjennom analyser av dette materialet ses det på paraplyorganisasjoners betydning for kompetanse- og organisasjonsutvikling i frivillig sektor, deltagelse og innflytelse i utforming av offentlig politikk og engasjement i forvaltningen av statlige tilskudd.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2018). Citizenship in the Nordic Countries : past, present, future. TemaNord. 2018:522. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The Nordic countries have a century-long tradition for cooperation within the area of citizenship law. Since the mid-1970s, however, the Nordic countries have moved in different directions. Today, the Nordic countries represent the entire continuum in European citizenship policies – from liberal Sweden to restrictive Denmark, with the other Nordic neighbors in between. This report reviews the historical development and the current citizenship regime in the five Nordic countries, it provides statistics on the acquisition and loss of citizenship in each country over the past 10–15 years, and it offers a comparative analysis of the divergent development of citizenship law in the 2000s. The concluding chapter discusses possible consequences of the different citizenship regimes and the prospects for strengthened cooperation between the Nordic countries in the area of citizenship law.

• Eggebø, Helga & Brekke, Jan-Paul (2018). Family migration and integration: a literature review. Vis sammendrag

  In this report, we review existing research about family migration and integration. A key topic here is how immigration regulations affect integration. Marriages between a second-generation immigrant and a spouse from their parents’ country of origin have attracted significant political and academic interest. The findings from this research is presented in the report. Existing research also shows that family migration is commonly portrayed as a barrier to integration, and concerns over integration are used strategically to justify increasingly strict family immigration regulations. Yet, there is little empirical support for such claims. Restrictive measures on family migration, such as income requirements, pre-entry language and integration tests, and age limits, reduce the number of applications and residence permits granted for family migrants. Consequently, restrictive policies unavoidably lead to family separation that has a serious negative impact on families’ and children’s mental health, well-being and integration. The report presents a wide range of national and comparative studies and identifies topics for future research.

• Dale-Olsen, Harald; Strøm, Marte; Østbakken, Kjersti Misje & Barth, Erling (2018). Avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten ser vi nærmere på utviklingen i avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning gjennom en litteraturgjennomgang og gjennom å anvende data fra Norge i perioden 1997 til 2014. Vi anvender data fra Lønnsstatistikken, fra populasjonsomfattende registerdata (sammenkobling av Aa-registeret og LTO-registeret) og fra virksomhetsbaserte spørreundersøkelser (ABU 1997/2003/2012). Vi finner at kun mindre endringer i avtalesystemet i Norge har funnet sted i senere tid, og kontinuitet preger norsk økonomi i så måte. Dog skal det sies at i både privat og offentlig sektor skjedde det viktige endringer på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, som innebar en viss desentralisering. Mønstrene blir mindre klare på 2000-tallet for de fleste private næringer. Våre undersøkelser viser at lønnsspredningen øker i perioden. Denne utviklingen deler vi med de fleste industrialiserte land. Vi viser samtidig at det ikke nødvendigvis er slik at lønnsspredningen er større på områder med stor grad av lokal lønnsdannelse, eller at veksten i lønnsspredning er størst på de områdene som har en tydeligere desentralisering av lønnsdannelsen. Dekomponeringen av lønnsspredningen viser dog at lønnsforskjellene er større mellom virksomheter enn de er innad i virksomheter. Vi finner at virksomheter hvor lønnen kun fastsettes gjennom lokale forhandlinger, har noe høyere lønn i gjennomsnitt enn virksomheter hvor lønnen fastsettes sentralt, men hvor lokale lønnsforhandlinger kommer som et supplement. På toppen av lønnshierarkiet er forskjellen enda større, men på bunnen er den lik. Individuell lønnsfastsettelse er uansett om en betrakter bunnen, gjennomsnittet eller toppen, assosiert med klart høyere lønn. Individuelle lønnsavtaler er også assosiert med høyere lønnsspredning generelt, og da særlig på toppen av lønnsfordelingen. Men dette kan langt på vei forklares med marked, eierskap og lokale forhold. Både for kvinner og menn vil lokal lønnsdannelse og individuell lønnsfastsettelse være assosiert med høyere lønn, også innad i næringer, men lønnsforskjellene mellom kvinner og menn innad i næringer blir ikke påvirket av avtaleformene. Vi finner heller ikke støtte for antakelsen om at høy lønnsspredning er nødvendig for å oppnå høy lønnsvekst. Lønnsoppgjørene ser ut til å følge konjunkturutviklingen tett. Det ser i litt mindre grad ut til at de gjennomsnittlige tilleggene følger konjunkturene i offentlig sektor. Vi finner, over hele lønnsfordelingen, en negativ sammenheng mellom sentrale tillegg og lokale tillegg. De sentrale tilleggene blir imidlertid ikke fullstendig kompensert lokalt. Det betyr at størrelsen på de sentrale oppgjørene er styrende for størrelsen på lønnsveksten over hele inntektsfordelingen, selv om det ikke er krone for krone. Vi fant at sentrale tillegg demper lønnsspredningen, særlig på bunnen, og spesielt for funksjonærer. Samtidig så vi at lønnsspredningen dempes mest for kvinner, og særlig for ikke-funksjonærer. Selv om vi avdekker en dempende sammenheng mellom de sentrale tilleggene og lønnsspredningen, så er denne sammenhengen svak. Det er veldig mye annet som er viktig for lønnsspredningen i Norge. I et likelønnsperspektiv er det viktig å være klar over at det lønnsutjevnende elementet i de faste tilleggene slik disse er utformet i dag, ikke er spesielt viktig som virkemiddel for å oppnå likelønn.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2018). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 1. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:4. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Det har siden 2015 eksistert to nasjonale ordninger der familier med dårlig økonomi skal betale redusert pris for barnehage, eventuelt ha gratis kjernetid. Minstekravet i den nasjonale ordningen er at foreldrebetalingen til barnehage ikke skal overstige 6 prosent av husholdningens samlede skattbare person- og kapitalinntekt. Gratis kjernetid utgjør 20 timer gratis barnehage i uken for familier som tilfredsstiller det gjeldende inntektskravet (450 000 kroner per 1. august 2017). Ordningene er iverksatt og håndhevet i kommunene. Analysene viser at kommunene mener at moderasjonsordningene er et godt verktøy for å rekruttere til barnehagebruk, og at den reduserte foreldrebetalingen blir oppfattet som en målrettet støtte til barnefamilier med lav inntekt. Likevel kommer det tydelig fram at det er utfordrende å nå alle familiene i målgruppa med nødvendig informasjon. Det ser dermed ut til at potensialet i moderasjonsordningene som verktøy for økt barnehagebruk ikke er uttømt. Undersøkelsene viser også at det ikke bare er økonomi som er årsak til at familier velger ikke å bruke barnehage, men også forhold som oppfatningen av at det er best for de yngste barna å være sammen med foreldre, bekymring for morsmålsinnlæring, praktiske overgangstilpasninger og manglende tillit til barnehagen. Gitt at barnehagebruken i dag er veldig høy, er det følgelig et åpent spørsmål hvor mye barnehagebruken kan økes gjennom økonomiske virkemidler. For at flere skal benytte seg av moderasjonsordningene, vil det mest effektive være å fjerne søknadsplikten. Alternative tiltak er å utvikle nasjonalt informasjonsmateriell om ordningene samt at kommunene jobber enhetlig på tvers av kommunale enheter og også involverer organisasjoner for å nå flest mulig familier med informasjon.

• Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2018). Mediepåvirkning i offentlig sektor : Resultat- og dokumentasjonsrapport. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten dokumenterer og gjengir hovedfunnene fra spørreundersøkelsene om mediepåvirkning sendt ut til ledere, saksbehandlere og kommunikasjonsansatte i departementene, og i direktorater, ombud og tilsyn høsten 2015 og våren 2016.

Se alle arbeider i Cristin

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Pedersen, Axel West (2020). Tidsskrift for samfunnsforskning: 'Problemorientert empirisme' gjennom 60 år. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(1), s 5- 11 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-01-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Med dette nummeret markerer vi at det er 60 år siden TfS ble etablert. Tidsskriftet skulle bidra til å nå ambisjonene til det da ti år gamle Institutt for samfunnsforskning om å samle fag som sosiologi, statsvitenskap, filosofi og sosialpsykologi i en helhetlig kunnskapsproduksjon som var både samfunnsnyttig, samfunnskritisk og samfunnsreformatorisk. I de seks tiårene som har gått, har TfS hatt rollen som både «flaggskip» og «fellesfjøs» for norsk samfunnsforskning (jf. Gjestland, 2010) med publisering og formidling av norsk, empirisk basert samfunnsvitenskapelig forskning til en bredere offentlighet som viktigste varemerke. TfS har vært en arena for publisering av banebrytende norsk forskning og viktige debatter om aktuelle samfunnsspørsmål på tvers av disiplingrensene.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Local Elections and Voting in Norway.
• Mangset, Marte; Rasmussen, Erik Børve & Johannessen, Lars E. F. (2019). What can the new sociology of knowledge learn from the old?.
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2019). Reproducing elites through diversity talk. Judging merit in appointments to professorships in Norway..
• Mangset, Marte (2019). Hva betyr det å være del av eliten?.
• Mangset, Marte (2019). Akademisk kvalitet i kontekst.
• Mangset, Marte (2019). Rekruttering til akademia steg for steg..
• Mangset, Marte (2019). Gouverner ensemble. Collégialité dans la prise de décision en cabinet..
• Mangset, Marte (2019). Konstruksjonen av den kompetente akademiker. Om spenningen mellom eksellense og likestilling i rekruttering til akademiske stillinger.
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2019). Handling diversity, but striving for excellence..
• Mangset, Marte & Vassenden, Anders (2019). 'A-B-C, as easy as 1-2-3'? Towards a situational understanding of qualitative interviews..
• Mangset, Marte (2019). Comparative studies of knowledge and power. Bureaucratic elites, academic disciplines, evauation and valuation..
• Holden, Steinar; Brochmann, Grete; Calmfors, Lars; Holen, Elisabeth; Røed, Knut & von Simson, Kristine (2019). Tiltak for å øke sysselsettingen. Dagens næringsliv.
• Slagstad, Rune (2019). Forsvar for det politiske. Klassekampen. . doi: 25.05.2019
• Slagstad, Rune (2019). Liberalisme og populisme. Morgenbladet. . doi: 05.06.2019
• Slagstad, Rune (2019). Med KrF på Lenin-kurs. Vårt land. . doi: 15.08.2019
• Slagstad, Rune (2019). Bent Høies diktat til Oslo kommune. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). . doi: 11.10.2019
• Slagstad, Rune (2019). Demokratisk ustyrt. Morgenbladet. . doi: 15.11.2019
• Slagstad, Rune (2019, 15. november). -En politisk katastrofe.  Morgenbladet.
• Slagstad, Rune (2019, 15. november). Gir ikke opp Ullevål.  Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2019, 25. november). Ut mot styreleder Gjedrem. [Fagblad].
• Slagstad, Rune (2019, 06. desember). Åtvarar mot ein ny helseadel.  Dag og Tid.
• Slagstad, Rune (2019). Når den medisinske fagkunnskapen neglisjeres. Journalen: Medlemsblad for Oslo legeforening.
• Slagstad, Rune (2019). Protestantismens filosof. Vårt land. . doi: 20.12.2019
• Slagstad, Rune (2019). Langslet i norsk konservatisme. Morgenbladet. . doi: 01022019
• Slagstad, Rune (2019). Spillet om Ullevål sykehus. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). . doi: 14.06.2019
• Sivesind, Karl Henrik (2019). Nye tall om ideelle velferd og frivillig sektor.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Family policies and practices in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Hva sier opinionen?.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkearbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted fra barns perspektiv.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted fra barns perspektiv.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Fedrekvote og likestilling. Naturlige eksperimenter i norsk kontekst..
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted. Barns perspektiver og utfyllende kunnskap..
• Grødem, Anne Skevik (2019). Velferd og migrasjon i skandinaviske sosialdemokraters partiprogrammer.
• Reisel, Liza (2019). Hvorfor velger ungdom fortsatt kjønnsdelt? Om kjønn, status og utdanningsvalg.
• Reisel, Liza (2019). Betydningen av kjønn for ungdommers utdanningsvalg.
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje & Barth, Erling (2019). The Equality Hurdle: Resolving the Welfare State Paradox of Gender Segregation.
• Reisel, Liza (2019). Understanding Stability and Change in the Gender Segregated Labour Market.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Private, ideelle barnehager har de mest fornøyde foreldrene. Aftenposten Viten.
• Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale & Terum, Lars Inge (2019). Trygd i aktiveringens tid. KAI-kronikken.
• Skarpenes, Ove; Hestholm, Roger Ivan; Mangset, Marte & Gulliksen, Geir (2019). Middelklassen i Norge – likhetsbejaende eller maktkåt?.
• Arnesen, Daniel (2019). Frivillighet i endring: Trender og implikasjoner.
• Arnesen, Daniel (2019). Volunteering in Scandinavia: Developments and the Characteristics of Volunteers.
• Godøy, Anna Aasen; Haaland, Venke Furre; Huitfeldt, Ingrid Marie Schaumburg & Votruba, Mark E (2019). Impacts of hospital wait time on patient health and labor supply. Discussion papers.  (No. 919)
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner.
• Arnesen, Daniel (2019). Organisasjonene og det offentlige: Endringer i forholdet mellom frivillig sektor og staten.
• Arnesen, Daniel (2019). Frivillig sektors samfunnsrolle, organisering og selvforståelse.
• Bevelander, Pieter; Erdal, Marta Bivand; Brochmann, Grete; Bech, Emily Cochran; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Mouritsen, Per (2019). Infödda och invandrade ense om krav för medborgarskap. Dagens nyheter. Vis sammendrag

  Skillnaderna är små mellan olika gruppers syn på vilka krav som bör ställas för medborgarskap i skandinaviska länder. Detta trots stora skillnader i politik och debatt mellan länderna. Vår undersökning visar att infödda och invandrare menar att det bör ställas tydliga krav på språkkunskap, samhällsförståelse och deltagande i arbetslivet.

• Brochmann, Grete; Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Statsborger i Skandinavia – hvem bør få innpass?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Hvor høye krav bør det stilles for å få statsborgerskap i Skandinavia? Og er det forskjell i holdninger til dette mellom majoritetsbefolkningen, innvandrere og etterkommere? Den første skandinaviske surveyen som undersøker disse spørsmålene, viser forbausende små forskjeller på tvers av land og grupper til tross for polarisering av både politikk og debatt i regionen.

• Quillian, Lincoln & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Do Some Countries Discriminate More than Others?. NCCR on the move - blog. Vis sammendrag

  Studies document the persistence of ethnic and racial discrimination in labor markets. But how does discrimination differ across contexts and groups? Drawing on findings from 97 field experiments of racial and ethnic discrimination in hiring, including over 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America, our study finds significant discrimination against non-white natives in all countries as well as large differences in levels of discrimination across countries.

• Sivesind, Karl Henrik (2019). Om ideelle velferdsaktører og endringer på feltet.
• von Simson, Kristine (2019). Effekter av arbeidsmarkedstiltak - norske erfaringer.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Trender i frivillighet og samskaping.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Selv om etterkommernes utdanning og yrkesdeltagelse på mange måter er en suksesshistorie, skjuler det seg en betydelig variasjon både mellom grupper og innad i dem: Etterkommere av innvandrere er overrepresentert både i ‘toppen’ og i ‘bunnen’ sammenlignet med majoriteten på samme alder. Å få grep om årsakene til begge deler er avgjørende for å forstå de langsiktige virkningene av innvandring til Norge.

• Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte Slagsvold & Solheim, Øyvind Bugge (2019). Bør vi blokkere sosiale medier etter terrorangrep?. Morgenbladet.
• Solheim, Øyvind Bugge (2019, 05. mai). Ordene som teller.  Morgenbladet.
• Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). Hva er tillit?. sosiologen.no.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp – En kvalitativ undersøkelse av brukere og ansatte.
• Steen-Johnsen, Kari (2019). Utfordringer for offentlighet og ytringsfrihet i dagens Norge.
• Steen-Johnsen, Kari (2019). Offentligheten som rom for frie uttrykk.
• Sundet, Vilde Schanke; Ihlebæk, Karoline Andrea & Steen-Johnsen, Kari (2019). 20 år med digital mediekrise. Dagens næringsliv.
• Pedersen, Axel West (2019). Velferdsstat og fordeling mellom generasjoner.
• Pedersen, Axel West (2019). Pensjonsreformen åtte år etter - dilemma og veivalg.
• Pedersen, Axel West (2019). The price of sustainability.
• Engelstad, Fredrik (2019). Makt - et rusmiddel (Innledning til teaterstykket "Pang!"; Rogaland Teater, 2019).
• Hardoy, Ines (2019). Tackling disabilities in young age using supply side measures.
• Karlsen, Rune; Beyer, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2019). Social Media News Consumption, News Finds Me Perceptions, and Political Knowledge..
• Beyer, Audun; Karlsen, Rune & Steen-Johnsen, Kari (2019). News Habits Die Hard, but Die. A Longitudinal Study of Total News Avoidance in the transition from low to high-Choice Media Environments 1997-2016.
• von Simson, Kristine (2019). Effekter av arbeidsmarkedstiltak mv - norske erfaringer.
• von Simson, Kristine (2019). Unge og utenforskap.
• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2019). Housing conditions and school attainment: evidence from Norwegian register data.
• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2019). Housing conditions and school attainment: evidence from Norwegian register data.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Ulike erfaringer med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. MEMU -internmagasin NAV.
• Sivesind, Karl Henrik (2019). Konsekvenser av markedsstyring for ideelle velferdsaktører. Norge sammenlignet med Storbritannia og Tyskland.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2019, 13. september). Informasjonsstrukturen i den norske valgkampen legger ikke til rette for meningsfull formidling.  Morgenbladet.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Tilliten til den politiske journalistikken under press.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Sykdom og helse i mediene.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). The Human Interest Economy: Making media cases out of patients.
• Steen-Johnsen, Kari (2019). Polarisering, fragmentering og ekkokamre.
• Dale-Olsen, Harald & Finseraas, Henning (2019). Linguistic Proximity and Workplace Productivity.
• Dale-Olsen, Harald & Finseraas, Henning (2019). Linguistic proximity and workplace productivity. Vis sammendrag

  We study the importance of linguistic diversity in the workplace for workplace productivity. While cultural diversity might improve productivity through new ideas and innovation, linguistic diversity might increase communication costs and thereby reduce productivity. We apply a new measure of languages’ linguistic proximity to Norwegian linked employer-employee Manufacturing data from 2001-12, and find that higher workforce linguistic proximity increases total factor productivity. We find a positive effect also when we take into account the impact of cultural diversity and the improvement of proficiency in Norwegian of foreign workers since their time of arrival in Norway.

• Eikenes, Åsmund Husabø; Bratland-Sanda, Solfrid; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Bøhn, Einar Duenger; Snipstad, Sofie; Høgestøl, Sofie A.E. & Knævelsrud, Helene (2019). Forsker Grand Prix vil forandre forskningen din. Forskerforum.no.
• Figenschou, Tine Ustad & Fredheim, Nanna Alida (2019). Interest groups’ media and social media lobbying.
• Bergh, Johannes (2019). Sporadiske velgere eller permanente hjemmesittere?, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.
• Ihlebæk, Karoline Andrea; Sundet, Vilde Schanke & Steen-Johnsen, Kari (2019). Digitalization and diversity: A case study of policy incentives in the news sector.
• Sundet, Vilde Schanke; Ihlebæk, Karoline Andrea & Steen-Johnsen, Kari (2019). Policy windows and converging frames: How media industry players frame digitalization and the need for policy actions.
• Pedersen, Axel West (2019). Fremtidens sysselsetting: borgerlønn eller arbeid til alle? Erfaringer fra det finske borgerlønnseksperimentet.
• Segaard, Signe Bock (2019, 05. juni). Dagsnytt18 - intervju om det danske folketingsvalg. [TV].  NRK2/ NRK P2.
• Segaard, Signe Bock (2019, 05. juni). Dagsrevyen - ekstra program om det danske folketingsvalg. [TV].  NRK1.
• Segaard, Signe Bock (2019, 09. august). Orientering - intervju om bonpengelistene rolle i det norske lokalvalg. [Radio].  Danmarks Radio P1.
• Segaard, Signe Bock (2019, 11. september). Orientering - intervju om det norske lokalvalg. [Radio].  Danmarks Radio P1.
• Segaard, Signe Bock (2019, 10. september). Debatten - deltagelse i panel om det norske lokalvalg. [TV].  NRK1.
• Segaard, Signe Bock (2019). Refleksjoner over valgkampen 2019.
• Thorbjørnsrud, Kjersti & Figenschou, Tine Ustad (2019). Alarmed citizens: Immigration, mistrust and alternative media.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2019). A gender-generation gap in political representation? The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections. Vis sammendrag

  The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to combine a gender-generation approach and an intra-state context (municipal size) perspective. We ask: what is the impact of preferential votes on gender representation, and to what extent does the impact vary between age groups and municipalities? In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive). The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women lose in both large and small municipalities.

• Saglie, Jo (2019). Do Party Organizations Integrate Multi-level States? The Case of the Norwegian Local Government Reform. Vis sammendrag

  Party organizations are often said to integrate the territorial levels in a multi-level political system. This paper analyses how party organizations handled a specific issue – a large-scale attempt to merge municipalities, initiated by the state – in a unitary state – Norway. Two types of organizational linkage are explored. First, bottom-up influence: to what extent did party branches attempt to influence national party policy? Second, top-down coordination: to what extent were party branches tools for implementing national party policy? Based on qualitative interviews in five Norwegian parties, the analyses show that party organizations provided linkage in different ways. In the most united parties, low levels of internal disagreement enabled the parties – at all levels – to promote their national policies. In divided parties, the party organization became an arena for competition between opposing views. These parties chose to emphasise local self-determination. Accordingly, they had less of a national policy to implement.

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Mörkenstam, Ulf (2019). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis. Vis sammendrag

  In response to indigenous demands for self-determination, Norway and Sweden both established a Sámediggi (Sámi parliament) consisting of popularly elected Sámi representatives. The political systems of these two countries are generally regarded as similar. However, the legal bases, electoral systems and party systems of the two Sámediggis vary significantly, and so does their influence and autonomy within their respective political systems. In this paper, we compare the political cleavages that structure Sámi politics within the two countries. In Sweden, the main cleavage is caused by the ‘category split’ between reindeer herders and other Sámi, created by state policy. In contrast, disagreement on the extent of Sámi self-determination seems to be a major cleavage in Norwegian Sámi politics. The left-right dimension appears to be important in Norway, but not in Sweden. This depends on the fact that national Norwegian parties participate in Norwegian Sámi elections, unlike their counterparts in Sweden.

• Haugsgjerd, Atle; Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). "Folk flest" har fortsatt tillit til politikerne i Norge, men også her har demokratiet utfordringer. Forskning.no.
• Erdal, Marta Bivand; Knutsen, Carl Henrik & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Diskriminering er et reelt problem. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Begrenset seksuell trakassering og diskriminering er helt normalt i akademia. 40 prosent av de spurte i en ny undersøkelse sier at de har opplevd diskriminering det siste året.

• Steen-Johnsen, Kari; Boulianne, Shelley; Koc-Michalska, Karolina & Bimber, Bruce (2019). Digital media, networks, and offline volunteering: A comparative study.
• Steen-Johnsen, Kari (2019). Personvern, politikermakt og demokrati - innlegg i paneldebatt.
• Steen-Johnsen, Kari (2019, 06. september). Mener mediene har «berøringsangst»: – Vi skal høre på folk når de er forbannet.  Aftenposten.
• Erdal, Marta Bivand; Knutsen, Carl Henrik & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Internasjonalisering, mangfold og diskriminering i norsk akademia. Nytt Norsk Tidsskrift.  36(3), s 288- 295 . doi: 10.18261/issn.1504-3053-2019-03-11 Vis sammendrag

  En ny rapport fra Akademiet for yngre forskere (AYF) viser at yngre forskere i Norge har positive holdninger til internasjonalisering i akademia. Samtidig opplever hver fjerde forsker med innvandrerbakgrunn diskriminering og manglende inkludering. AYF etterlyser bred debatt om disse funnene, og målrettede tiltak for å komme utfordringene til livs.

• Saglie, Jo (2019). Personstemmene teller i kommunestyrene. Kommunal rapport.  s 18- 19
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2019). Hvordan forholder lokale partier seg til lav kvinnerepresentasjon?. Kommunal rapport.
• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2019). When the Career Window Closes at 40: Exploring the Intersection of Gender, Age and Family Building in the Business Sector..
• Grødem, Anne Skevik (2019). Progressives facing the “progressive’s dilemma”: acknowledge, reject or redefine?.
• Cools, Sara & Schøne, Pål (2019). Utdanningssted forklarer ulikhet på toppen av yrkeshierarkiet. Dagens næringsliv.
• Pedersen, Axel West & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Innvandring og sosial mobilitet – forskere møter fagfeller. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(03), s 285- 287
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2019). Mediatisering og implisitt normativitet i innvandringsforskningen. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(1), s 84- 87 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-01-07
• Pedersen, Axel West (2019). Noen vil tape 1–2 millioner kroner i pensjon hvis de jobber frem til fylte 73 år. Aftenposten.
• Fladmoe, Audun & Eimhjellen, Ivar (2019). Frivillighetens grunnfjell. Ildsjelene er avgjørende for norsk frivillighet. Avisa Vårt land.
• Reisel, Liza (2019, 05. august). Hvorfor så få mannlige barneskolelærere? Her og Nå. [Radio].  NRK.
• Reisel, Liza (2019, 19. februar). Dagsnytt 18: Menn dominerer toppen i norsk kokkekunst. [Radio].  NRK.
• Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas & Uvaag, Stian Aleksander (2019). Hvorfor er arbeidsmarkedet fremdeles så kjønnsdelt?.
• Østbakken, Kjersti Misje; Reisel, Liza & Barth, Erling (2019). Økt likestilling = mer frihet = mer likestilling i arbeidslivet. Likestillingsparadoksets død?.
• Reisel, Liza & Hegna, Kristinn (2019). Kjønnsdelte utdanningsvalg i likestillingslandet.
• Iversen, Torben; Rosenbluth, Frances & Skorge, Øyvind Søraas (2019). The Dilemma of Gender Equality: How Labor Market Regulation Divides Women by Class. Vis sammendrag

  Women shoulder a heavier burden of family work than men in modern society, preventing them from matching male success in the external labor market. At least hypothetically, limiting working hours is a plausible way to level the playing field by creating the possibility of less gendered roles for both sexes. But why then are heavily regulated European labor markets associated with a smaller share of women in top management positions compared to liberal market economies such as the US? We explain this puzzle with reference to the difficulty of ambitious women to signal their commitment to high-powered careers in regulated markets. The absence of hours restrictions, on the other hand, allow some women to signal their willingness to relinquish family responsibilities by working extraordinarily long hours at the office, women have a significantly higher chance of rising to managerial positions. We also note, however, that the absence of hours restrictions and other labor protections correspond with larger gender wage gaps lower on the occupational ladder. Moreover, the women who rise to managerial positions remain underrepresented even in liberal market economies.

• Borchgrevink, Tordis (2019). Stor ståhei for ingenting?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(1), s 77- 80 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-01-05
• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2019). Gender inequality in business careers in the U.S. and Norway: How regulatory and moral logics compete within the liberal economic logic of global capitalism..
• Storsul, Tanja (2019). What, when and where is the Internet?. European Journal of Communication. . doi: https://doi.org/10.1177/0267323119848536 Vis sammendrag

  Review essay: In 2019, the 30th anniversary of the World Wide Web is celebrated among Internet enthusiasts around the world. It was in 1989 that Tim Berners-Lee, then a computer expert at CERN, wrote the first proposal for a system that would link and access information across different computers using standard Internet protocols. As the Internet and the web are no longer youngsters, it is timely to start addressing the history, or histories, of the Internet. This is exactly what two recently published books do. Together, these two books question the classic narratives of Internet histories in which technological breakthrough moments, like the hyperlink proposal, and inventors, like Berners-Lee, are given key roles. Some of the books’ contributions even pose questions about what the Internet really is, is it the technical network, the protocols, or something else, or more? The books show that depending on how we understand the Internet, we may also question what and where the origins were. Both the books are collections of articles, or essays, and both aim to contribute to establishing a new field of Internet Histories. The books are: Niels Brügger, Gerard Goggin & Ian Milligan (eds), Internet Histories. London and New York: Routledge, 2018. Niels Brügger (ed.), Web 25: Histories From the First 25 Years of the World Wide Web. New York: Peter Lang, 2017.

• Hellevik, Tale; Hellevik, Ottar & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Kan det godtas å være hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå? Kjønnsforskjeller i synet på «uberettiget» sykefravær..
• Steen-Johnsen, Kari (2019, 05. mai). Tillit og bevæpning av politiet. [Radio].  NRK P2 Desse dagar.
• Steen-Johnsen, Kari (2019, 24. april). Stengning av sosiale medier etter terroren på Sri Lanka. [TV].  TV2 Nyhetskanalen.
• Steen-Johnsen, Kari (2019, 23. april). Sosiale medier i krisesituasjoner. [Radio].  NRK Nyhetsmorgen.
• Steen-Johnsen, Kari (2019, 04. mars). Facebook stopper vaksinemotstandere. [Radio].  NRK P2 Studio 2.
• Steen-Johnsen, Kari (2019, 16. mars). Trenger kvinner beskyttelse?. [Radio].  NRK P2 Kurér.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (2019). Politiske partier som demokratisk paradoks, I: Elin Haugsgjerd Allern; Jo Saglie & Øyvind Østerud (red.),  Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03431-7.  Kapittel 1.  s 13 - 25
• Hardoy, Ines; Hyggen, Christer & Schøne, Pål (2019). Arbeidsledighet, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 11.  s 202 - 225
• Grødem, Anne Skevik (2019). Likelønn i Norge og tiltak mot lønnsdiskriminering.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Befolkningens kunnskap om pensjonssystemet.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Har befolkningen tillit til pensjonssystemet?.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Kunnskapsstatus: Hva sier tidligere studier om folks kunnskap om pensjon?.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Hvordan få flere i arbeid i Norge?.
• Bay, Ann-Helén; Hellevik, Tale; Koren, Charlotte & Pedersen, Axel West (2019). Demografi og økonomi, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 3.  s 48 - 67
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Trender i frivillighet og frivilliges rolle i profesjonelle organisasjoner.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Ideelle organisasjoner i norsk velferd.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Pedersen, Axel West (2019). Ubehaget i migrasjonsforskningen. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(1), s 74- 76 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-01-04 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norsk migrasjonsforskning kan se tilbake på en snart 50 år lang historie. Mens det hele startet med sosiologen Aud Korbøls banebrytende studie av de første pakistanske arbeidsinnvandrerne som hadde kommet til Oslo i 1970, er feltet i dag preget av et mangfold av fagdisipliner, teoretiske perspektiver og empiriske innfallsvinkler. Historien om norsk migrasjonsforskning er imidlertid også en historie om faglig konflikt, steile fronter og kamper om definisjonsmakt: Siden 1990-tallet har norske forskere diskutert hva som er de legitime forskningsspørsmålene, hva slags rolle migrasjonsforskere kan og bør innta i offentligheten, om forskning kan løsrives fra politikk og menneskesyn, og om moralske overbevisninger kan skape blindflekker der viktige problemstillinger skyves under teppet. Mette Andersson har med boken Kampen om vitenskapeligheten: Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt (Universitetsforlaget, 2018) bidratt til den viktige selvrefleksjonen om migrasjonsforskningens innhold og status – og om migrasjonsforskeres rolle i samfunnsdebatten. Mens Andersson baserer sin studie på anonymiserte migrasjonsforskeres synspunkter på egen rolle i offentligheten, ønsket vi å vende blikket og la representanter for forskerfellesskapet stå frem og reflektere kritisk over bokens analyser. De åtte bidragsyterne – Tordis Borchgrevink, Grete Brochmann, Kjersti Thorbjørnsrud, Sindre Bangstad, Randi Gressgård, Sharam Alghasi, Johan Fredrik Rye og Jon Horgen Friberg – er invitert til å skrive det vi kaller en «meningsbærende anmeldelse», der de vurderer boken basert på egne erfaringer med og synspunkter på utviklingen av migrasjonsforskningsfeltet i Norge.1 Det er altså ikke snakk om tradisjonelle bokanmeldelser, men snarere essays eller kommentarer med utgangspunkt i boken og Anderssons analyser.

• Steen-Johnsen, Kari & Fladmoe, Audun (2019). How wide is the acceptance in the general public to publish religious cartoons in mass media? Evidence from a Norwegian survey experiment.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Active citizenship for all? Evidence from home care services in Oslo, Norway.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). No longer the ‘last man standing’: Norway decides to allow dual citizenship. Global Citizenship Observatory (GLOBALCIT) Blog. Vis sammendrag

  On December 6 2018, the Norwegian Parliament decided to allow dual citizenship, bringing the country back in line with its Nordic neighbors. The decision breaks with the historical tradition of singular citizenship, but was already proposed by the current conservative Government in its political platform in 2017. The fact that it was a conservative government that proposed the amendment of the Nationality law is testament to a changing rationale for the introduction of dual citizenship in the Nordic region, where retainment of citizenship for emigrants and national security issues are key arguments.

• Teigen, Mari (2018). Funn fra COREs Topplederbarometer.
• Teigen, Mari (2018). Vil det nye arbeidslivet true likestillingen?.
• Teigen, Mari (2018). Om mangfold.
• Teigen, Mari (2018). Om mangfold i det digitale arbeidslivet.
• Reisel, Liza & Teigen, Mari (2018). Women’s labour market (dis)advantage in Nordic welfare states.
• Teigen, Mari (2018). Om regulering av kjønnsbalanse til norske bedriftsstyrer. Innledning.
• Teigen, Mari (2018). Om likestilling i arbeidslivet.
• Teigen, Mari (2018). Om likestillingspolitikk og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
• Teigen, Mari (2018). Om likestilling i arbeidsliv og karriere i næringslivet.
• Teigen, Mari (2018). #Metoo – hva nå?.
• Teigen, Mari (2018). Om kjønnssegregering på arbeidsmarkedet og i akademia. Innledning.
• Teigen, Mari (2018). Om #metoo og likestillingspolitikk. Foredrag.
• Teigen, Mari (2018). Kjønnsubalanse på toppen – hvor trykker skoen?.
• Teigen, Mari (2018). Om klima og likestillingspolitikk. Panelsamtale.
• Teigen, Mari (2018). Om norsk likestillingspolitikk. Innledning.
• Teigen, Mari (2018). Nordic Gender Equality Model.
• Teigen, Mari (2018). Om likestillingspolitikk, kjønn og ledelse.
• Teigen, Mari (2018). Likestilling i arbeids- og samfunnsliv.
• Teigen, Mari (2018). Utsiktspunkt "likestillingslandet": situasjon, støtte, spenninger. Innledning.
• Teigen, Mari (2018). Jordan Peterson ser til Skandinavia. Men hva er det egentlig han ser?. Dagbladet på nett.
• Teigen, Mari; Halrynjo, Sigtona & Reisel, Liza (2018). Mannsdominans i de største selskapene er svært lik på tvers av land. Aftenposten.
• Halrynjo, Sigtona; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2018). Velferdsstaten er ingen hemsko for likestillingen. Aftenposten.
• von Simson, Kristine (2018). Hvem er de unge som faller utenfor?.
• Barth, Erling; Keute, Anna Lena; Schøne, Pål; von Simson, Kristine & Steffensen, Kjartan (2018). The Importance of Early and Later Skills among Youth: Evidence from Linked Register-PIAAC data.
• Barth, Erling; Keute, Anna Lena; Schøne, Pål; von Simson, Kristine & Steffensen, Kjartan (2018). The Importance of Early and Later Skills among Youth: Evidence from Linked Register-PIAAC data.
• von Simson, Kristine (2018). NEETs i Norge.
• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2018). Parenthood and couples' relative earnings in Norway 2005-2014. Discussion papers.  (873) Vis sammendrag

  In the current paper, we investigate within-couple inequality in earnings using Norwegian register data on married and cohabiting couples. We are particularly interested in assessing whether the negative relation between children and women’s relative earnings changed during the study period 2005 to 2014. In this period, work-family policy measures meant to facilitate mothers’ employment and promoting fathers’ family involvement were strengthened, and there was a sharp increase in women’s level of education. Controlling for demographic and socioeconomic variables, results showed that women on average still earn less than their male partners and that the presence of small children in the household was negatively related to women’s earnings. However, results from interaction models showed that the negative association between having young children and women’s relative earnings was reduced during the study period. Additional analyses confirmed that this latter finding was mainly due to an income reduction among new fathers.

• Sivesind, Karl Henrik (2018). Konsekvenser av markedsstyring for ideelle velferdsaktører. Norge sammenlignet med Storbritannia og Tyskland.
• Thorbjørnsrud, Kjersti (2018, 07. desember). Personlig sykdom er gull verdt for mediene.  Morgenbladet.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2018). Er netthat et kvinneproblem?. Aftenposten Viten.
• Reisel, Liza (2018). Kjønnsdelte utdanningsvalg i likestillingslandet Norge.
• Reisel, Liza (2018). Hva vet vi om kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet?.
• Silander, Charlotte; Reisel, Liza; Pietilä, Maria & Drange, Ida (2018). The national frameworks for gender equality policies in Nordic higher education.
• Reisel, Liza (2018). Betydningen av et kjønnsdelt arbeidsmarked.
• Reisel, Liza (2018). Kjønnsdelte utdanningsvalg i likestillingslandet Norge.
• Reisel, Liza (2018, 08. mars). Kvinnen anno 2018. [Radio].  NRK.
• Reisel, Liza (2018). Hvorfor vil ikke jenter bli rørleggere? Kjønn, status og utdanningsvalg blant ungdom.
• Arnesen, Daniel (2018). Bokanmeldelse: Benedicte Brøgger: Sosialt entreprenørskap i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning.  59(3), s 321- 324 . doi: https://doi.org/10.18261/issn.1505-291X-2018-03-06 Fulltekst i vitenarkiv.
• Steen-Johnsen, Kari (2018, 17. november). Folkemassene alene får ikke politikerne til å handle. [Internett].  TV2 Nyhetskanalen.
• Vabø, Mia; Christensen, Karen; Trætteberg, Håkon Solbu & Frode Fadnes, Jacobsen (2018). Markedsdreining i norsk eldreomsorg, I:  章　ノルウェーにおける高齢者介護の市場化―背景とトレンド、それに対する抵抗.  The Association of Japanese University Presses.  ISBN 978-4-87259-597-0.  9.  s 293 - 342
• Figenschou, Tine Ustad; Fredheim, Nanna Alida; Thorbjørnsrud, Kjersti & Ytreberg, Espen (2018). The use of digital and mainstream media lobbying health interests.
• Slagstad, Rune (2018). Den korrupte fotballen som øyeblikksreligion. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Slagstad, Rune (2018). De samfunnsbyggende arkitekter. Morgenbladet.
• Slagstad, Rune (2018). Skagen, vår Skagen. Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2018, 07. desember). Etterlyser større skolepolitisk debatt.
• Slagstad, Rune (2018). Hernes, Søgnen, Clemet. Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2018). Aktøren Søgnen. Klassekampen.
• Slagstad, Rune (2018). Når OECD tar makten - om det nye, skolepolitiske kunnskapsregime. Bedre Skole.
• Reisel, Liza & Hegna, Kristinn (2018). Gendered educational choices: Circumscription and compromise in an advanced gender equality context.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Mer likestilling med fedrekvote?.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Embracing gender equality: gender-role attitudes among second generation immigrants in Norway.
• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2018). Shared residence from the perspective of the child.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Den perfekte artikkel - tips for å skrive gode artikler..
• Kitterød, Ragni Hege (2018). En symmetrisk familiemodell - en selvfølge blant unge etterkommere?.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2018). Samspillet mellom folketrygdpensjonen og arbeidsmarkeds-baserte pensjoner i Norge: politiske prosesser og utfall, I: NFR Forskningsrådet (red.),  Evaluering av pensjonsreformen - EVAPEN : avslutningskonferanse, artikler fra prosjektene.  Norges forskningsråd.  Kapittel 1.  s 3 - 20
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2018). Gendering old age pensions: How the shifting private-public mix in pension politics reshape outcomes for men and women.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Absorption Capacity as a Means for Assessing Sustainable Migration (Nordic perspectives).
• Grødem, Anne Skevik (2018). Hvordan få flere i arbeid i Norge?.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Nøkkelfunn fra rapporten ""Sertifisert likestilling".
• Grødem, Anne Skevik (2018). Den islandske modellen - bør Norge følge etter?.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Researching Norwegian and Nordic family and child policies.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Tillit og bærekraft: velferdsmodellen i en globalisert verden.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Likelønnsstandarden på Island.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Politikken i pensjonene - den lange pensjonsprosessen.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Likelønn - har Island svaret?.
• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Mörkenstam, Ulf (2018). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2018). A gender-generation gap in political representation? The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections. Vis sammendrag

  The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to bring a new perspective to this field of research, by including a gender-generation approach. In addition, we analyse the impact of the intra-state context (municipal size) and ballot structure (open lists). First, we take Norris’ concept of a ‘gender-generation gap’ as the starting point: Is there a gender-generation gap in political representation, i.e. does the gender gap vary between generations? Second, despite high gender equality scores at the national level, Norway is also among the countries with the highest intra-state variation in local gender representation in Europe. Therefore, we ask: Does a potential gender-generation gap in Norwegian local councils depend on municipal size? Third, the article sheds light on the mechanisms by which a potential gender-generation gap arises by asking: What is the impact of preferential votes on gender-generation representation? In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data also enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive). The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women is harmed in both large and small municipalities.

• Solheim, Øyvind Bugge; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte; Herreros, Francisco; Gadarian, Shana & Oksanen, Atte (2018). Terrorism, emotion and trust in Muslims.
• Løvgren, Mette & Orupabo, Julia (2018). En sosiologi om symbolske grenser :. Norsk sosiologisk tidsskrift.  2(3), s 203- 207 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2018-03-01
• Enjolras, Bernard (2018). Bokanmeldelse: Jostein Gripsrud (red.): Allmenningen. Historien om norsk offentlighet. Tidsskrift for samfunnsforskning.  59(4), s 414- 418 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2018-04-07 Fulltekst i vitenarkiv.
• Fladmoe, Audun (2018). Jan Erik Grindheim, Knut Heidar & Kaare Strøm: Norsk politikk (bokanmeldelse). Tidsskrift for samfunnsforskning.  59(4), s 410- 413 . doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-291X-2018-04-06
• Sundet, Vilde Schanke & Steen-Johnsen, Kari (2018). “We have a Chrisis. Again!” How Norwegian Media Industry Players Talk about Media Change and the Need for Media Policy Actions.
• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Det mangfoldige akademiet. Khrono.no. Vis sammendrag

  I støvet etter en heftige debatt om internasjonalisering av norsk akademia tidligere i år, står forskningssektoren tilbake med jobben å definere, og iverksette tiltak for å håndtere, et økende kulturelt, språklig og etnisk mangfold. Internasjonaliseringsdebatten viste med all tydelighet at dette – ikke ulikt innvandringsdebatten i stort – er et tema med stor sprengkraft. Det skyldes dels at feltet er preget av normativ uenighet om retningen for fremtidig utvikling, dels en notorisk uklarhet om hva som egentlig menes med begreper som internasjonalisering og mangfold i akademia. Akademiet for yngre forskere (AYF) er grunnleggende positive til internasjonalisering, men mener debatten må inn på et mer konstruktivt spor. Vi må diskutere konkrete tiltak for at norsk akademia kan nyttiggjøre seg det økende antallet akademiske migranter som har kommet til Norge det siste tiåret. Samtidig må vi rette fokuset på mangfoldet som ikke er der, og da særlig etterkommere av innvandrere i Norge. Denne voksende grupper er overrepresentert i høyere utdanning, men underrepresentert i akademia.

• Dale-Olsen, Harald & Godøy, Anna Aasen (2018). Kollegaens fastlege påvirker ditt sykefravær. Aftenposten Viten.  s 12- 13 Vis sammendrag

  Økning i sykefravær kan bli en ond sirkel på en arbeidsplass. På samme måte kan vellykkede tiltak for å redusere sykefraværet også blir selvforsterkende. Fastlegen kan ha en kjempeviktig rolle i dette.

• Sivesind, Karl Henrik (2018). Will user choice reduce equal opportunities in Scandinavian compulsory education?. Vis sammendrag

  Compulsory education in Scandinavia is known for its strong emphasis on a unitary, publicly funded and regulated school system, designed to promote social mobility and equal access to high quality education. While these welfare goals remain more or less unchanged, there are currently increasing divergences among the Scandinavian countries in the regulation of how compulsory education can get public approval and funding with implications for education as a comprehensive project. The Scandinavian model of education after World War II was built on the assumption that equal opportunities would put all human resources at full use and develop a sense of belonging and mutual understanding, with a special emphasis on supporting people in remote regions. These goals implied strong political coordination with a public trust within a professional-bureaucratic state (Maroy, 2012). In contrast, in a user choice model with simplified rules for establishment of private service units, and funding per user along with a quasi-market model, more weight was put on individual responsibility for choosing services with the suitable profile and quality. Sweden is a latecomer among the Scandinavian countries when it comes to private alternatives in education. In Denmark, almost 20 percent of students attend private schools in a user-choice system that has existed for 150 years (Wiborg, 2013). The free schools are nonprofit organizations that receive financial support from the government but have few legal restrictions on the educational content. Norway has a similar but less liberal system for nonprofit private schools, in which only 3 percent of the student population attends (Volckmar, 2008). In order to obtain public funding, these schools must offer established alternatives to the public school system in terms of pedagogies, religion, or an international dimension. At the same time, the core curriculum must be equivalent to that of public schools. Also in Sweden, teaching in private and public schools is subject to the same laws, which does not encourage diversity in educational profiles as in Denmark, which indicates a highly regulated system despite implementing a quasi-market model. Being a country in lead, during the nineties, Sweden adopted quasi-market principles and introduced a voucher system that allowed for-profit schools to compete with the public system. A goal was to create the best school system in Europe, but a drop in PISA results indicated that this has not yet been accomplished (Blossing & Söderström 2014). The reform did succeed in raising the share of students in private schools from 1 to 15 percent. This was a radical break with a social democratic policy of using public service provision to combat poverty and social inequality. This paper argues that different implementations of school choice have important consequences for the private schools,’ not merely in terms of educational programs, but by the relations with parents, civil society organizations, public authorities, and owners. Therefore, the Scandinavian countries may be seen as a ‘natural experiment’; the school systems are regulated by the same overall goal to provide equal opportunities for all, but use different organizational structures and governance modes to accomplish this overall goal, which begs the question: Which of the three implementation models of school choice in Sweden, Norway and Denmark has the best potential for achieving the promise of equal opportunity for all? The comparative study demonstrates that parents with high levels of social capital are more concerned about choosing schools with the best results, while others may be more concerned to associate with social networks (peer effects). This is in particular a trait of the Swedish education system which has introduced vouchers within compulsory education. This pattern of user choice makes it more difficult to accomplish equal access to high quality education for all.

• Sivesind, Karl Henrik (2018). Endringer i ideelle velferdsaktørers rolle og politiske rammebetingelser.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Innvandringsforskningen som ble lagt bort. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Alle forskningsfelt har sine pionerer. De som gjorde nye oppdagelser, endret våre perspektiver på verden eller simpelthen var først ute med å studere nye fenomener. I norsk sammenheng er sosiologen Aud Korbøl en slik pioner. I 1970 begynte hun å forske på de pakistanske arbeidsinnvandrerne som så smått hadde begynt å komme til Norge. Mens det var 14 pakistanere i Norge i 1967, hadde antallet økt til 989 personer ved utgangen av 1971. I 1973, da Korbøl var i sluttfasen med arbeidet, var det 1439 pakistanere i Norge. I løpet av denne perioden hadde hun skrevet en imponerende avhandling på 500 sider, om den gradvise innstrammingen av innvandringspolitikken, pakistanernes samfunnstilpasning og det Norge som møtte dem. Med tanke på den grunnleggende transformasjonen av det norske samfunnet som har skjedd i kjølvannet av innvandringen er det klart at Korbøls studie fortjener en plass blant de samfunnsvitenskapelige klassikerne i Norge. Avhandlingen er en studie av den spede begynnelsen på nyere norsk innvandringshistorie. Den beskriver den samfunnsmessige og politiske konteksten som innvandringen fant sted innenfor, og den formidler i detalj hvordan situasjonen opplevdes for de første pakistanerne som kom til Norge. I dag har om lag 38 000 nordmenn bakgrunn fra Pakistan. Nesten halvparten av dem er barn og barnebarn av pionergenerasjonen, født og oppvokst i Norge, uten direkte erfaring med – og kanskje heller ikke så mye kjennskap til – hva den kritiske fase tidlig i 1970-årene egentlig innebar. Korbøls avhandling gir et unikt innblikk i det som også er deres historie.

• Skorge, Øyvind Søraas (2018). The gender equality paradox.
• Skorge, Øyvind Søraas (2018). Care for career: Mothers, toddlers, and the benefit of daycare services for female leadership.
• Skorge, Øyvind Søraas (2018). Care for career: Mothers, toddlers, and the benefit of daycare services for female leadership. Vis sammendrag

  Care for career: Mothers, toddlers, and the benefit of daycare services for female leadership

• Grødem, Anne Skevik (2018). Politikken i pensjonene - reformprosessen 2001-2018..
• Grødem, Anne Skevik (2018). Politikken i pensjonene - den lange reformprosessen..
• Grødem, Anne Skevik (2018). Den lange reformprosessen, 2001-2018. Aktørene, arenaene og argumentene..
• Grødem, Anne Skevik (2018). Hvem har rett til offentlig forsørgelse? Velferdsdebatt etter finanskrise og migrantkrise.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Familiepolitikk i endring? Betydningen av innvandring og integrering.
• Steen-Johnsen, Kari (2018). Media, misinformation and polarization.
• Dale-Olsen, Harald (2018). Økte ulikheter med sykelønnskutt?. Magasinet Velferd.  107(5), s 40- 41 Vis sammendrag

  Sykelønnskutt vil trolig ramme svake grupper hardere enn mer attraktive arbeidstakere. Dermed kan kutt i sykelønna bidra til økte ulikheter i samfunnet.

• Dale-Olsen, Harald (2018). Sykelønns-kutt rammer ulikt. Aftenposten Viten. Vis sammendrag

  Kutt i sykelønnen vil redusere sykefraværet. Men det kan hende at de med høyest fravær forblir like syke, bare enda fattigere.

• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2018). Corrigendum: Reduction or deflection? The effect of asylum policy on interconnected asylum flows [Migration Studies, 5, 1, (2017) (65-96)] doi: 10.1093/migration/mnw028. Migration Studies.  6(1), s 160 . doi: 10.1093/migration/mnx031
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Exit jernburet. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Tiår med forskning på diskriminering i ansettelsesprosesser – i Norge, Europa og USA – har vist at etniske minoriteter møter barrierer på terskelen til arbeidslivet. Vi vet imidlertid langt mindre om hvilke tiltak som virker for å øke representasjonen av underprivilegerte grupper. Det kan ha å gjøre med at mange samfunnsforskere er mer opptatt av å dokumentere urettferdighet enn å bidra til utviklingen av konstruktive løsninger. Eller det kan skyldes en blind tro på at alle gode tiltak vil ha positive virkninger, slik at forskning på effekter oppfattes som mindre viktig. Nyere amerikansk forskning kan tyde på at vi i så fall forregner oss kraftig.

• Dale-Olsen, Harald (2018). Wages, Creative Destruction, and Union Networks. Vis sammendrag

  Do unions promote creative destruction? In this paper we apply a shift-share approach and historical unionisation data from 1918 to study the impact of changes in regional unionisation on regional wage and productivity growth and job creation and destruction during the period 2003-2012. As local regional-industrial unionisation increases, wages grow. Lay-offs through plant closure and shrinking workplaces increase, but entry and new hires are unaffected. Overall, the increased unionisation yields a positive impact on regional productivity, exceeding the wage growth, partly due to the closure of less productive firms, but also enhanced productivity of the survivors and new entrants.

• Saglie, Jo (2018). Do Party Organizations Integrate Multi-level States? The Case of the Norwegian Local Government Reform. Vis sammendrag

  Party organizations are often said to provide integrate the territorial levels in a multi-level political system, especially in a unitary state like Norway. However, even though earlier research has described such organizational linkage, we know less about how specific political issues are dealt with. There is also little research on unitary states, and on the municipal level. In this paper I explore how party organizations handled the current Norwegian Local Government Reform – a large-scale attempt to merge municipalities, initiated by the central government. I look into top-down coordination as well as bottom-up influence: To what extent were local and regional party branches tools for implementing the party’s national policy on the reform, and to what extent did local and regional party branches attempt to influence the party’s national policy? Based on qualitative interviews in five of the largest Norwegian parties, the analyses show that party organizations indeed provided linkage, but in quite different ways. In the two most united parties – the pro-reform Conservatives and the anti-reform Centre Party – the low level of internal disagreement enabled the party – at all levels – to promote its national policy. In the most divided parties – Labour and the Christian Democrats – the party organization functioned as an arena for competition between opposing views, and the outcome was a greater emphasis on local self-determination. Accordingly, these parties had less of a national policy to implement. The Progress Party falls between these extremes.

• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2018). Can consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway. Vis sammendrag

  According to Norwegian law, municipal council should consult the citizens on matters of boundary changes, by means of referendums, opinion surveys, public meetings or in other ways. The tools are to be considered equal. Some kind of citizen participation was thus required in the current municipal reform. The national government recommended the use of opinion surveys. Nevertheless, many municipalities preferred to arrange a referendum. Referendum may be considered as an instrument for direct democracy as a mechanism for decision making or as an instrument for consulting citizens as a basis of decisions made by representative institutions. In the first case, a referendum will be binding, while in the second case it will, at least formally, be advisory. In Norway local referendums are always advisory, legally speaking. However, the legal understanding of local referendum does not totally correspond with the political understanding. This was particularly the case in the Norwegian municipal reform where more than 200 local referendums on municipal amalgamation were held. Many local politicians considered them politically binding. With this empirical point of departure, we study and discuss: What influences the democratic quality and throughput legitimacy of participatory instruments in general and local referendums in particular? The case of the Norwegian referendums sheds light on a more general question: the role of participatory political institutions in policy-making processes. The need for more participatory democracy and the idea that the involvement of citizens should be encouraged have been met with approval in both the literature as well by politicians; ‘democracy policy’ has appeared a new policy area. However, the praising of participatory democracy by itself or within the frame of the representative institutions particularly has a tendency to ignore essential dilemmas with potential consequences for democratic quality and hence; the throughput legitimacy. The paper sheds light on and contributes to an understanding of normative dilemmas and practical choices that local referendums may involve when used in political processes.

• Segaard, Signe Bock; Brookes, Nadia & Pahl, Joachim Benedikt (2018). Decisive factors for national political discourses on EU policies for public procurement. The conditions for non-profit health and social service providers. Vis sammendrag

  This paper investigates responses to the 2014 EU public procurement directives in Norway, Germany and the UK, representing three distinctive welfare paradigms. The research question is: What are the decisive factors for national discourses in the implementation process of the EU public procurement regulation? Based on the content of national parliament debates, consultation statements and media coverage, with a particular focus on discourses on the conditions for non-profit providers of publicly funded health and social services, the study explores the extent national discourses are driven by institutional and ideological path dependency or political conflict among national political actors. The paper concludes with a discussion on EU as a driver for policy harmonization across borders. The paper shows that the influence of the welfare context, its norms and values (path dependency) are important in understanding how supranational policies for public procurement are interpreted, but that the existence or absence of intra-national political conflict is also a factor. Thus, harmonization of policy areas is challenging

• Segaard, Signe Bock & Sivesind, Karl Henrik (2018). The Power of Nonprofit Actors in Policy Making Process.Analyzing Interest Group Strategies that Changed the Implementation of an EU Directive in Norway. Vis sammendrag

  The focus of this paper is on the role and power of nonprofit actors during the implementation process of the new EU policies for public procurement in the health and social service area. Norway has one of the smallest nonprofit shares of welfare employment in Western Europe. It has been a blind spot in the debate about out-contracting of public services to private actors. In line with this, the conservative coalition government proposed a more restrictive law than the EU-directive that would increase competition for contracts between nonprofit and for-profit providers. The nonprofit stakeholders and umbrella organizations strongly opposed this in media-discussions and hearings, and they succeeded in getting a majority of the parliament committee to support their view. The new law embraces the EU-directive’s full potential for promoting nonprofit providers with reserved contracts, higher threshold values, and in services that involve exercise of official authority. We ask: How did the Norwegian nonprofit welfare providers succeed in promoting their interests through the debate, resulting in the parliament passing a more supportive law than the government proposed? We answer the question by means of a research design based on content analysis of national parliament debates, consultative statements from stakeholders, and the media coverage in connection to the Norwegian implementation processes of the new EU directives on public procurement and concession contracts. Additionally, the design includes interviews with key actors in the implementation process. These data make it possible to identify the strategies of the non-profit sector umbrella organizations, which can be related to previous research on different interest group strategies: direct contacts to bureaucrats and parliamentarians and indirect activities such as media campaigns and mobilizations of members. The minority government meant that it was possible to get influence by appealing to general interests in order to build broader coalitions in the parliament. The most important outcome was that the third sector welfare providers are recognized as distinctive and valuable contributors in the welfare service area. The same recognition was not achieved in Sweden that went through a similar legal process at the same time. This makes it important to analyze the interest group strategies and the relations that was built with the administration in the ministries, with politician in different parties, and how media were brought in to play.

• Fladmoe, Audun (2018). Traditional organizations and new voluntary initiatives in the migration crisis in 2015: Mobilization or reinforcement of existing cleavages?. Vis sammendrag

  In this chapter we study voluntary contributions in Norway during the migration crisis in 2015. Due to increased asylum arrivals in the late summer of 2015, the public reception centers were overloaded and there was an urgent need for assistance from civil society actors. In addition to the traditional voluntary organizations, a number of new voluntary initiatives were established, such as Refugees Welcome to Norway and A Drop in the Ocean. This makes the migration crisis a unique case for studying key assumptions about collective action: Did the migration crisis mobilize new groups of volunteers? Or did the situation rather reinforce existing cleavages between volunteers and non-volunteers? The analyses are based on survey panel data carried out before (2014) and after (2016) the migration crisis. We analyze cleavages between volunteers and non-volunteers related to variations in sociodemographic background and political party preferences. The results show indications of both mobilization and reinforcement of existing cleavages, but in the long run existing cleavages seems to be preserved. Compared to the traditional organizations, new voluntary initiatives to a larger extent recruited contributions from young, low educated and low-paid, but the number of ‘new’ volunteers was limited – the majority of those who contributed had previous experience as organizational volunteers. Furthermore, we find few indications that involvement during the migration crisis contributed to increased participation in traditional voluntary work a year later. An interpretation of the findings is that, in the context of the migration crisis, we observed a short-term mobilization of some new groups, but that civil society in the longer run is mainly characterized by a reinforcement of existing cleavages between volunteers and non-volunteers.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2018). User satisfaction with public, for-profit and nonprofit providers in the Scandinavian welfare model: The case of kindergartens in the City of Oslo. Vis sammendrag

  One of the most noteworthy developments in recent years in the Scandinavian welfare mix is the growth of non-public welfare providers. This change is politically contested, and a rapid increase in for-profit providers of welfare services has spurred talks of a potential marginalization of the nonprofit sector as the main partner to public providers of welfare. The aim of this paper is to study differences between public, nonprofit and for-profit welfare providers in the Scandinavian welfare context through the opinions of users of kindergartens in Oslo, the capital of Norway. Kindergartens in Norway, irrespective of service provider, are strictly regulated, and the potential for distinctiveness is limited. Relying on a large scale survey on user satisfaction carried out in 2015, satisfaction with different aspects of kindergartens is analyzed. The results suggest that, firstly, a majority of the users are satisfied with kindergartens, and variations between users of public, for-profit and nonprofit providers are limited. Second, although the differences between providers are limited users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens, and the differences are largest when it comes to satisfaction with physical infrastructure. Third, an important explanation for variations in user satisfaction between kindergartens is the quality of the food service. Food service is of particular interest because food cost is the only cost that varies between kindergartens in Norway. This result therefore indicates that a more lenient regulation could potentially increase provider distinctiveness. The paper ends with a discussion of different theories of why nonprofit kindergartens seem to outperform public and for-profits when it comes to user satisfaction.

• Sivesind, Karl Henrik (2018). Endringer i ideelle velferdsaktørers sysselsetting og rolle.
• Sivesind, Karl Henrik (2018). Will user choice reduce equal opportunities in Scandinavian compulsory education?.
• Sivesind, Karl Henrik (2018). Roundtable Discussion: "The Changing Role of European and US Foundations: Implications for Policy and Philanthropy".
• Sivesind, Karl Henrik (2018). Organized panel: "Third Sector Organizations in Health and Social Care Services in Norway, UK and Germany".
• Sivesind, Karl Henrik; Zimmer, Annette & Kendall, Jeremy (2018). Differences in Third Sector Welfare Models in Norway, UK and Germany.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Forskere i kampsonen. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Å delta i offentligheten er risikabelt. De som stikker hodet ut, kan selvsagt oppnå makt og anerkjennelse, og deres synspunkter kan få innflytelse på samfunnsutviklingen. Men avhengig av tema, hvor spissformulert en våger å uttrykke seg og bakgrunnsfaktorer som kjønn og etnisk bakgrunn, kan offentlig deltagelse komme med en høy pris. For forskere kan offentlig deltagelse være et særlig tveegget sverd. Popularisering av forskning gjør resultatene kjent utenfor akademiske sirkler og kan stimulere til debatt og politikkutvikling. Samtidig kan popularisering bidra til at viktige nyanser forsvinner og i noen tilfeller føre til svekket autoritet eller isolasjon, især hvis konklusjonene bryter med rådende konsensus i fagmiljøene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Ser til fortiden. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Hvorfor majoritetsbefolkningens holdninger til innvandring varierer mellom europeiske land, er blitt et kjernespørsmål i samfunnsforskningen de senere årene. En vanlig antagelse er at holdninger til innvandring dels har å gjøre med individuelle kjennetegn som utdanningsnivå, religiøsitet og politisk orientering, dels med landspesifikke faktorer som tilstanden på arbeidsmarkedet og innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning. Problemet med denne tilnærmingen er fraværet av historisk perspektiv. Forestillinger om nasjonal identitet i ulike europeiske land er produkter av langsomme, historiske prosesser, der geopolitisk konkurranse, intern konflikt over landområder og vekslende krigføring mellom land har vært av stor betydning for både statsformasjon og nasjonsbygging. Slike historiske prosesser kan være viktige, underliggende forklaringer på variasjoner mellom land i borgernes holdninger til innvandring, men fanges ikke opp i statistikk eller spørreundersøkelser. Kan europeiske lands ulike historiske erfaringer bidra til å kaste lys over dagens variasjoner i innvandringsskeptiske holdninger? Dette spørsmålet stilles av Wesley Hiers, Thomas Soehl og Andreas Wimmer i en nyskrevet artikkel i tidsskriftet Social Forces.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Vedvarende utenforskap. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Assimileringsbegrepet – utskjelt for normativ etnosentrisme og assosiert med undertrykkende minoritetspolitikk – er på full fart tilbake i forskningen. I migrasjonssosiologien oppsto begrepet i mellomkrigstiden, men sin kanoniske form fikk det først med utgivelsen av Milton Gordons Assimilation in American Life i 1964. Ifølge Gordons opprinnelige teori vil ta tre generasjoner før vi vet om den gamle masterfortellingen holder vann også for ikke-europeiske innvandrergrupper. Dette er utgangspunktet til Tomás R. Jimenéz og kolleger som i en nyskrevet artikkel i International Migration Review for første gang inkluderer innvandrernes barnebarn –«tredjegenerasjonen» – i forskningen.

• Eggebø, Helga & Brekke, Jan-Paul (2018). Flukt, splittelse, konsekvenser. Vi har gjennomgått internasjonal og norsk forskning på familieinnvandring. Dette er hva vi fant.. Aftenposten. Vis sammendrag

  Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et av argumentene for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Et viktig spørsmål er derfor om de ulike vilkårene fører til bedre integrering?

• Pedersen, Axel West & Halvorsen, Elin (2018). Pensjonsreformen – mellom likhet og effektivitet. Insentivstruktur og fordelingsvirkninger i ny folketrygd.
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena & Lidén, Hilde (2018). How do immigrant parents of children With complex Health needs manage to cope?.
• Pedersen, Axel West (2018). Levealdersjustering av aldersgrensene. Argumenter for og et konkret forslag.
• Pedersen, Axel West (2018). Pensjonsreformen - hovedtrekk og uløste problemer.
• Pedersen, Axel West (2018). Pensjonsreformen – mellom likhet og effektivitet, I: NFR Forskningsrådet (red.),  Evaluering av pensjonsreformen - EVAPEN : avslutningskonferanse, artikler fra prosjektene.  Norges forskningsråd.  Kapittel.  s 61 - 74 Fulltekst i vitenarkiv.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2018). Hvem skal få bli statsborgere?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Aldri før har så mange fått norsk statsborgerskap som i fjor. Tilsammen ble 21.600 personer norske statsborgere i 2017, et stort flertall av dem fra ikke-europeiske land. «Det er på tide at vi slutter å dele ut statsborgerskap som om det er sukkertøy», uttalte Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim da tallene ble offentliggjort – til kraftig motbør fra Sandra Bruflot i Unge Høyre. Statsborgerskapspolitikk er ikke lenger et tradisjonelt høyre/venstre-spørsmål: Nye politiske allianser dannes i spørsmål om statsborgerskap. Det er nå flertall på Stortinget for å tillate dobbelt statsborgerskap, noe som også vil åpne for å kunne ta statsborgerskapet fra borgere som har utført handlinger til skade for Norges vitale interesser. Statsborgerskapspolitikken er med andre i ord i rask endring. Det er derfor på tide å spørre: Hva ønsker man med fremtidens norske statsborgerskapspolitikk i en globalisert verden?

• Pedersen, Axel West (2018). Partenes rolle i det norske pensjonssystemet.
• Pedersen, Axel West & Halvorsen, Elin (2018). Is the Norwegian pension system progressive? Taking social inequalities in longevity into account.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2018). Ideelle aktører i den skandinaviske velferdsmodellen.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Hvitvasker cv-en for å få jobb. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Kanadisk-amerikanske Erving Goffman (1922–1982) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike sosiologer. Bøker som The Presentation of Self in Everyday Life (1956) og Asylums (1961) er å regne blant samfunnsvitenskapenes moderne klassikere. Den vesle boken Stigma: Notes on the Management of Spoiled Identity (1963) er likevel min personlige favoritt. Her tar Goffman utgangspunkt i samtidens mest stigmatiserte grupper – personer med nedsatt funksjonsevne, homofile, pasienter på mentalsykehus, etniske minoriteter – og viser hvordan de strategisk skjuler eller nedtoner minoritetsstatusen sin for å kunne «passere» som likeverdige mennesker og dermed vinne innpass på storsamfunnets sentrale arenaer. En nylig publisert studie i tidsskriftet Administrative Science Quarterly viser at Goffmans innsikt fremdeles er aktuell. Utgangspunktet er dokumentasjonen på vedvarende diskriminering av etniske minoriteter i USA. Forskerne retter oppmerksomheten mot en understudert konsekvens av denne realiteten, nemlig hvordan jobbsøkere med minoritetsbakgrunn forsøker å unngå forventet diskriminering gjennom såkalt «résumé whitening».

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Internasjonalisering i akademia – hva er problemet?. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Den opphetede debatten om internasjonalisering av norsk akademia som raste i avisspaltene i fjor sommer, har denne uken blusset opp igjen. Bakgrunnen er et arrangement i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) som skal avholdes torsdag 18. januar. Arrangementets tittel – «Hvor mange internasjonale forskere tåler Norge?» – har provosert mange. Det samme har arrangementsteksten, som kan gi inntrykk av at DNVA anser internasjonalisering som et stort problem. Også panelsammensetningen, der forskere med utenlandsk bakgrunn opprinnelig glimret med sitt fravær (men nå – heldigvis – ser ut til å bli representert likevel) har måttet tåle velbegrunnet kritikk. DNVA inviterte i desember Akademiet for yngre forskere (AYF), der jeg er medlem, til å stille med en deltager i debatten. Da var tittel og arrangementstekst allerede formulert, og de andre paneldeltagerne invitert. Vi takket likevel ja til å delta i debatten fordi internasjonalisering er et viktig forskningspolitisk spørsmål, og fordi vår særegne sammensetning – 34 unge forskere fra hele spekteret av de akademiske disiplinene, hvorav mange har bakgrunn fra andre land enn Norge – gjør at vi ser flere sider ved internasjonalisering i akademia enn det andre har vektlagt. Utgangspunktet vårt er at internasjonalisering grunnleggende sett er positivt og en nødvendig del av kunnskapsproduksjonen. Økningen i antallet internasjonale forskere i norsk akademia er dessuten i stor grad en ønsket politisk utvikling og i tråd med andre forskningspolitiske ambisjoner, som å fostre forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, øke kvaliteten og omfanget av internasjonal publisering, og stimulere forskere fra Norge til forskningsopphold i utlandet. Alt dette reflekterer et ønske om å heve kvaliteten på norsk forskning. Internasjonalisering reiser likevel noen dilemmaer som det er viktig å diskutere.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Integreringsteknologi. Morgenbladet. Vis sammendrag

  I 2015 kom 1,3 millioner mennesker til Europa for å søke asyl. Den dramatiske situasjonen fikk politiske konsekvenser i form av en flyktningavtale mellom EU og Tyrkia og et vedtak om byrdefordeling internt i EU (som i praksis viser seg vanskelig å gjennomføre). På nasjonalt nivå, som i Norge og Sverige, er det gjennomført betydelige innstramminger. I dag snakker vi mindre om presset på Europas grenser. Årsaken er at politikken har fungert: Langt færre asylsøkere kommer til Europa – i Norge og Sverige gikk for eksempel antallet asylsøkere i 2016 ned med 89 og 86 prosent sammenlignet med 2015. Verdens flyktningsituasjon, som i realiteten bare utvikles til det verre, er tilsynelatende ikke lenger like prekær. På bakkeplanet – i lokalsamfunn rundt over hele Europa – pågår det imidlertid et storstilt arbeid for å finne bolig og arbeid til hundretusenvis av mennesker som har fått permanent eller midlertidig opphold. Systemet for bosetting av flyktninger og asylsøkere varierer fra land til land. Noen steder sendes de til lokalsamfunn som oppgir å ha kapasitet, andre steder skjer det gjennom tilfeldig trekning for å sikre en rettferdighet fordeling mellom ulike lokalmiljøer. Sjeldnere skjer bosetting gjennom en systematisk kobling av egenskaper ved individene og lokalsamfunnets absorberingsevne. Dette er én av flere forklaringer på at sysselsettingen blant flyktninger ofte er lav. Kan problematikken løses ved hjelp av algoritmer? Kirk Bansak, statsviter ved Stanford, har sammen med kollegaer ved London School of Economics og Center for Comparative and International Studies i Zürich undersøkt dette spørsmålet i en nyskrevet artikkel, publisert i topptidsskriftet Science.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Etterlyst: En opplyst og åpen politisk debatt. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Et statsborgerskap i en nasjonalstat gir den grunnleggende retten til å ha rettigheter, skriver Hannah Arendt i The Origins of Totalitarianism (1951). Bakgrunnen for Arendts spissformulering var den eksplosive økningen i antallet statsløse personer under andre verdenskrig, men sitatet har igjen fått relevans. Stadig flere land åpner nå for å ta statsborgerskapet fra borgere som er knyttet til en terrororganisasjon eller selv begår terrorhandlinger. 15. mars i år vedtok Stortinget å følge denne internasjonale trenden, men knapt uten en prinsipiell diskusjon om hva det egentlig betyr.

• Pettersen, Torunn & Saglie, Jo (2018). Hand i hand? Om "bysamer" som tema i valgprogram ved sametingsvalg i Norge 2009-2017.
• Sivesind, Karl Henrik (2018). Blir skandinaviske velferdstjenester svekket av markedsreformer? Forholdet mellom offentlige, kommersielle og ideelle velferdstilbydere. Tidsskrift for velferdsforskning.  21(1), s 70- 76 . doi: 10.18261/issn.2464-3076-2018-01-05

Se alle arbeider i Cristin