De første resultatene fra Stortingsvalgundersøkelsen 2025
Mandag 15. desember offentliggjør Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Statistisk sentralbyrå (SSB) de første tallene fra Stortingsvalgundersøkelsen 2025. Tallene presenteres i to nye publikasjoner om sakseierskap og velgervandringer, henholdsvis, skrevet av valgforsker Johannes Bergh (ISF), Stine Hesstvedt (ISF), Rune Karlsen (ISF og UiO) og seniorrådgiver Øyvin Kleven (SSB).
Les også: Skattepolitkkk var den viktigste saken for velgerne i 2025.
Historisk mange velgere byttet parti mellom 2021 og 2025
Stortingsvalgundersøkelsen 2025 viser at 4 av 10 velgere stemte på et annet parti enn de gjorde ved forrige stortingsvalg, skriver valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning og seniorrådgiver Øyvin Kleven ved SSB i nylig publiserte analyser.
I historisk kontekst var velgervandringene mellom 2021 og 2025 høy. Andelen velgere som stemte i begge valgene og byttet parti, var 39 prosent. Det er en økning sammenliknet med de siste valgene. Vi må tilbake til valgene 2001–2005 for å finne en liknende høy andel (40 prosent).
Om en inkluderer både velgere som vandret mellom partiene og de i hjemmesittergruppen som stemte i minst ett av valgene i 2021 og 2025, er det under halvparten som tar det samme valget to ganger (45 prosent).
Endringer i partienes velgeroppslutninger – FrP gikk mest frem
I 2025 var de samlede endringene i partienes velgeroppslutninger betydelig større enn ved valgene i 2017 og 2021.
Fremskrittspartiet gikk mest frem i 2025, med 12,2 prosentpoeng. Arbeiderpartiet (Ap) gikk frem med 1,8 prosentpoeng. Miljøpartiet De Grønne (MDG) gikk frem 0,8 prosentpoeng, Rødt gikk frem med 0,6 prosentpoeng og Krf gikk frem med 0,4 prosentpoeng.
Størst tilbakegang hadde Senterpartiet, med 7,9 prosentpoeng. Høyre gikk tilbake 5,7 prosentpoeng, mens Sosialistisk Venstreparti gikk tilbake 2,0 prosentpoeng. Venstre gikk tilbake 0,9 prosentpoeng og havnet under sperregrensen på 4,0 prosent.
FrP mobiliserte hjemmesittere – Ap hentet velgere fra SV, Sp og Høyre
FrPs fremgang skyldes dels at partiet mobiliserte en stor andel blant hjemmesitterne fra 2021. De fikk også over mange tidligere Høyre-velgere, og blant førstegangsvelgere var Frp det største partiet.
Arbeiderpartiet gikk også frem i valget, ved hjelp av overganger av velgere fra SV, Sp og Høyre. MDGs fremgang skyldes i stor grad overganger fra SV, mens KrF fikk over en del tidligere Sp-velgere. Rødt hentet velgere både fra tidligere hjemmesittere og fra SV.
Blant partiene som mistet velgere mellom 2021 og 2025, var det Senterpartiet mistet flest. Mange av partiets tidligere velgerne gikk til Ap (24 prosent) og Frp (15 prosent).
Høyre mistet også mange av sine 2021-velgere til FrP (20 prosent), og partiet hadde en betydelig tilbakegang i 2025.
SV beholdt 38 prosent av sine 2021-velgere, og mistet mange både til Ap (26 prosent) og MDG (15 prosent). Venstre mistet først og fremst velgere til Ap.
Kjønn, alder og utdanning – de viktigste forskjellene blant velgerne
Kvinner stemmer i større grad på partier på venstresiden, sammenliknet med menn som i større grad stemmer på partier høyresiden. Kjønnsforskjellene i 2025 er større enn de var i 2021.
«Dette skyldes i stor grad velgerprofilen til Frp» skriver Bergh og Kleven «FrPs oppslutning økte spesielt mye blant unge menn. I 2021 stemte 15 prosent av menn under 35 år på Frp, i 2025 var det 38 prosent. Blant kvinnene i samme alder er det en økning fra 7 prosentpoeng i 2021 til 17 prosent i 2025».
Arbeiderpartiet er størst blant unge kvinner. De gjør det også best i de eldste aldersgruppene, uavhengig av kjønn.
Når det gjelder utdanning gjør Frp det best blant dem med grunnskole og videregående skole. Blant velgere uten høyere utdanning er Frp det største partiet, men Ap følger tett bak. Blant dem med universitet eller høyskoleutdanning er Arbeiderpartiet størst, og slik sett har Ap nå ganske jevn oppslutning blant utdanningsgruppene.
Blant Høyres velgere er det flest med lang høyere utdanning. Også MDG, SV og Venstre gjør det best i den gruppen.
Les mer om velgervandring, partioppslutning og velgerprofiler ved 2025-valget i notatet av Johannes Bergh og Øyvin Kleven.
Stortingsvalgundersøkelse siden 1957
Med utgangspunkt i data fra det omfattende forskningsprosjektet Stortingsvalgundersøkelsen som er gjennomført ved ISF siden 1957, analyserer valgforskerne ved ISF stemmegivning, velgerbevegelser, holdninger til aktuelle saker, grunnleggende politiske verdier og politisk deltakelse over tid.