I dag lanseres Integreringsbarometeret 2026. Rapporten er skrevet av forskerne Jan-Paul Brekke, Audun Fladmoe, Stine Hesstvedt og Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Integreringsbarometeret 2026 viser at befolkningen har et mer restriktivt syn på flere sider ved innvandring, integrering og mangfold enn i de foregående målingene. Samtidig viser årets undersøkelse at man i større grad skiller mellom ulike typer innvandring. Mens flertallet er positive til arbeidsinnvandring, som oppfattes å bidrapositivt til norsk økonomi og velferd, har befolkningen blitt mer kritiske til å ta imotflyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Forskerne finner videre at færre er optimistiske med tanke på fremtidig integrering, at færre mener deres egen kommune bør bosette flere flyktninger, og at flere ser en kobling mellom innvandring og økt kriminalitet.
Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 ble fulgt av en økning i positive holdninger til innvandring. Nå er holdningene tilbake der de var før invasjonen, og i noen tilfeller er de mer restriktive enn de var før. På noen spørsmål måler undersøkelsen rekordlave nivåer, som i synet på om Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere.
Samtidig har befolkningen et nyansert syn på innvandring og integrering. For eksempel mener tre av fire at diskriminering av innvandrere forekommer i «stor» eller «noen grad», og da særlig i arbeidslivet og leiemarkedet. De lange tidsseriene i Integreringsbarometeret viser også at mange holdninger har vært stabile de siste 20 årene. Det gjelder for eksempel synet på om innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for Norge, synet på om arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, og synet på om verdiene innenfor islam er forenlige med de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet.
I rapporten peker forskerne på en rekke faktorer som kan bidra til å påvirke holdningene i den norske befolkningen på dette feltet, som fortsatt høye ankomster av ukrainske flyktninger, krigen i Gaza, innvandringskritiske debatter i USA og Europa og en økning i (gjeng)kriminalitet som mange tilskriver innvandring og manglende integrering.
Forskerne viser også til at en urolig verden med geopolitiske endringer også kan virke inn på synet på innvandring.
Fakta:
Hva mener befolkningen i Norge om innvandring, integrering og et mer mangfoldig samfunn? Integreringsbarometeret er den mest omfattende spørreundersøkelsen om disse temaene i Norge. Barometeret har blitt gjennomført tolv ganger siden 2005, noe som gjør det mulig å følge hvordan holdninger utvikler seg over tid. Dette er femte gang Institutt for samfunnsforskning gjennomfører denne spørreundersøkelsen på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rapporten bygger på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse fra november og desember 2025 der 3000 respondenter fra Kantars nettpanel deltok.