Stine Hesstvedt

• Hesstvedt, Stine & Langsæther, Peter Egge (2023). Klassekonfliktlinjen fra 1950-årene til i dag. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021. Cappelen Damm Akademisk. s. 204–228.
• Hesstvedt, Stine; Bergh, Johannes & Aardal, Bernt Olav (2023). Ideologi og polarisering ved stortingsvalget 2021. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021. Cappelen Damm Akademisk. s. 142–179.
• Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2023). Sakseierskap og dagsorden ved stortingsvalget 2021. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021. Cappelen Damm Akademisk. s. 45–74.
• Christensen, Johan & Hesstvedt, Stine (2023). The influence of expert groups: a citation analysis. Journal of European Public Policy. doi: 10.1080/13501763.2023.2174168. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Decision-makers rely extensively on expert groups and commissions for policy advice. Many see in this a growing technocracy or expertization of decision-making. Yet, we know little about the actual influence of these expert bodies in policy-making. When does expert group advice shape policy-making rather than being brushed aside? The article goes beyond existing research by measuring and explaining variation in expert group influence. Using the number of citations to expert group reports in government white papers and later expert group reports as measures of influence, the article analyzes citations to 1545 Norwegian advisory commission reports published 1972–2017. It concentrates on three dimensions of the organization of expert groups as potential determinants of influence: member composition, appointing ministry and resources. The results suggest that expert groups have greater influence when they include more politicians and have a bigger secretariat. The article contributes empirically and methodologically to research on expertise and policy-making.

• Hesstvedt, Stine (2022). Partisanship and science advice: Do the right prefer economists and the left social scientists? Party Politics. s. 1–14. doi: 10.1177/13540688221122330. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It is often claimed that parties on the left and right have different preferences for scholarly knowledge. However, little research has addressed whether partisanship actually matters for science advice preferences, particularly in the European setting. Drawing on original data on governmental appointments of academic scholars to more than 1400 public advisory commissions in Norway between 1969 and 2020, this article examines whether the left–right divide matters for cabinets’ consultation of economists and social scientists. The findings reveal that left-wing governments in Norway have consulted scholars of social science—such as sociologists and political scientists—more frequently than right-wing governments. In contrast, partisanship seem to matter less for the consultation of economic scholars, as economists have been extensively used as advisors by both blocs in the period studied. Overall, the article contributes theoretical and empirical knowledge to the politics of science advice.

• Hesstvedt, Stine; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2021). Kampen om dagsorden: et historisk tilbakeblikk på stortingsvalgene 1957–2017. Tidsskrift for samfunnsforskning. 62(3), s. 273–292. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Valgkamper blir gjerne omtalt som en «kamp om dagsorden» (Valen, 1999). Hvilke saker som opptar velgerne, og hvorvidt politikere kan å overbevise velgere om at de har de beste politiske løsningene, er tett forbundet med valgresultatet. I et demokratisk perspektiv er det også avgjørende at partiene evner å presentere politiske løsninger på saksfelt som velgerne opplever som viktige for deres ve og vel (Dahl, 2000). Mens valgene i etterkrigsårene handlet om gjenreising etter krigen og utbygging av velferdsstaten, har store samfunnsendringer som velstandsvekst, utdanningseksplosjon, globalisering og innvandring presset frem nye stridsspørsmål og endret velgernes prioriteringer. Når vi på sensommeren i 2021 går inn i årets valgkamp, er bakteppet en lang periode med pandemi og unntakstilstand samt stor oppmerksomhet om distriktspolitikk og sentraliseringsreformer. Hvordan vil den se ut i forhold til andre valg? I denne forskningskommentaren setter vi årets valgkamp i en historisk kontekst ved å spørre: Hva har vært viktige saker for norske velgere siden andre verdenskrig? Kjennetegnes den norske dagsorden av stabilitet eller endringer fra valg til valg? Hvilke partier nyter tillit på saker som figurerer høyt på den politiske dagsorden, og hvordan endrer dette seg over tid? Det finnes få studier som har undersøkt velgernes dagsorden i norsk etterkrigstid sett under ett (men se Bjørklund, 2020). Ved hjelp av data fra stortingsvalgundersøkelsene identifiserer og diskuterer vi fire hovedtyper av saker som har opptatt velgere i Norge. Vi peker på de «glemte» sakene som har forsvunnet fra dagsorden over tid – som boligpolitikk og forsvarspolitikk; de «nye» sakene som har blitt viktigere i valgkampene i den senere tid, som innvandring og klima; og de «tidløse sakene» som har stått på dagsorden i mer eller mindre hele 60-årsperioden, som skattepolitikk og eldreomsorg. Vi tar også for oss en sak som har vært svært viktig for utviklingen i norsk politikk, men som er i en kategori for seg selv: spørsmålet om norsk medlemskap i Den europeiske union (EU). Til slutt undersøker vi velgernes tillit til partiene i disse sakene og studerer sakseierskap i de senere periodene (1997–2017), da spørsmål om best politikk på ulike politikkområder ble inkludert i valgundersøkelsen. Underveis diskuterer vi hva slags betydning dagsorden og sakseierskap har hatt for partienes oppslutning og stemmegivning. Til grunn for gjennomgangen ligger tverrsnittsdata fra stortingsvalgundersøkelsene for perioden 1957 til 2017. Helt siden 1957 har Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning, først i samarbeid med Norsk Gallup og siden 1977 i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, stilt et landsrepresentativt utvalg av norske velgere spørsmål om hva som var de viktigste sakene for deres stemmegivning. I tillegg har prosjektet siden 1997 stilt spørsmål om sakseierskap – nemlig om hvilke partier velgerne mener har best politikk på enkelte saksfelt.

• Hesstvedt, Stine & Christensen, Johan (2021). Political and administrative control of expert groups—A mixed‐methods study. Governance. An International Journal of Policy, Administration and Institutions. doi: 10.1111/gove.12599. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Governments face a fundamental dilemma when asking expert groups for advice. Experts possess knowledge that can help governments design effective and legitimate policies. However, they can also propose different policies than those preferred by government. How do governments solve this conundrum? Through a mixed‐methods study, the article examines politico‐administrative control with expert advisory commissions in Norway. Arguing that both politicians and bureaucrats can take interest in limiting the gap between political/administrative policy preferences and expert group output, the article examines by what means they seek to control expert groups and how control varies across policy portfolios. It finds that while politicians rely on control by design, bureaucrats use both design and interventions. Moreover, political and bureaucratic controls are stronger in the area of financial/economic policy than elsewhere. The article makes a novel contribution to scholarship at the intersection of public administration and knowledge and policymaking.

• Hesstvedt, Stine & Christiansen, Peter Munk (2021). The politics of policy inquiry commissions: Denmark and Norway, 1971-2017. West European Politics. 45(2), s. 430–454. doi: 10.1080/01402382.2020.1858597. Vis sammendrag

  Policy inquiry commissions are widely used in policy-preparation processes across Europe and beyond. While previous research has primarily focused on commissions as expert bodies and corporatist arrangements, this study investigates whether political factors affect a political incumbent's decision to establish commissions. The hypothesis is that incumbent parties are more likely to appoint commissions under certain political conditions – i.e. depending on parliamentary strength, government colour and government composition – and when certain policy issues are salient on the policy agenda of the government and the opposition. The study uses a novel dataset that combines more than 2000 commission appointments in Norway and Denmark between 1971 and 2017 with party manifesto and electoral study data to test the expectations. The agenda perspective is partly sustained, and the study shows that minority governments, left-leaning governments, and coalition governments appoint commissions more extensively than their counterparts, although the results differ slightly in the two countries.

• Haugsgjerd, Atle; Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2021). Increased media choice and political knowledge gaps: A comparative longitudinal study of 18 established democracies 1995-2015. Political Communication. 38(6), s. 731–750. doi: 10.1080/10584609.2020.1868633. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate the often-stated, but disputed claim in the political science and political communication literature that increasing media choice widens inequalities in political knowledge. The assumption is that in a high-choice media environment, the politically interested will consume more news while the uninterested will avoid such content, leading, in turn, to widening differences in political knowledge. Although previous studies show that high media choice increases political knowledge gaps in the United States, comparative longitudinal evidence is currently lacking. To fill this gap, we draw on data from four rounds of the Comparative Study of Electoral Systems. Overall, we do not find general support for the high-choice knowledge gap thesis. In most countries, there is no indication that inequality in political knowledge has increased over time. Building on recent insights from political communication research, we question key assumptions of the high choice knowledge gap thesis.

• Finseraas, Henning & Hesstvedt, Stine (2020). Sosial ulikhet i valgdeltakelse før og nå. I Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (Red.), Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. s. 110–123.
• Christensen, Johan & Hesstvedt, Stine (2019). Expertisation or greater representation? Evidence from Norwegian advisory commissions. I Krick, Eva & Holst, Cathrine (Red.), Experts and Democratic Legitimacy. Tracing the Social Ties of Expert Bodies in Europe. Routledge. doi: 10.1080/23745118.2018.1515861. Vis sammendrag

  Experts and Democratic Legitimacy challenges the technocratic reading of expert bodies, such as central banks, advisory committees and regulatory agencies. Expert contributors ask in what way expert bodies are subject to some of the key pressures in contemporary governance, such as democratisation, politicisation and expertisation. Based on empirical studies, the book traces the multiple social ties of expert bodies and refines the common perception of expert bodies as ‘de-politicised’ institutions that are detached from political interference and societal input. It further theorises the tension and reconcilability between reliable, independent expert knowledge on the one hand and the need for accountability and legitimacy in modern policy-making on the other hand. Refining the detached, de-politicised image of non-majoritarian institutions, Experts and Democratic Legitimacy will be of great interest to scholars of European studies, political and social theory, modern governance and policy-making. This book was originally published as a special issue of European Politics and Society.

• Hesstvedt, Stine (2018). Redistributing Knowledge? How Institutions Affect Citizens’ Political Knowledge Levels: The Scandinavian Case Compared. I Engelstad, Fredrik; Holst, Cathrine & Aakvaag, Gunnar C. (Red.), Democratic State and Democratic Society. De Gruyter Open. s. 94–117. doi: 10.1515/9783110634082-006.
• Hesstvedt, Stine (2018). 'Ekspertifisering' av offentlige utvalg? En studie av akademikeres deltakelse i NOU-utvalg fra 1972 og til i dag. . Norsk sosiologisk tidsskrift. 2(5), s. 381–400. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2018-05-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen ser nærmere på forskeres deltakelse i politikkutforming ved å ta utgangspunkt i en sentral del av den norske politikkutformingsprosessen: NOU-utvalgene (Norges Offentlige Utredninger). Den undersøker hvorvidt «ekspertifisering» kjennetegner utviklingen i utvalgssystemet over tid, ved hjelp av et datasett med informasjon om alle offentlige utvalg nedsatt mellom 1972 og 2016. To hovedspørsmål stilles: Deltar forskere oftere som medlemmer, ledere og sekretærer av offentlige utvalg over tid? Hvilke disipliner er representert, og hvordan har dette endret seg? Funnene viser at andelen forskermedlemmer i NOU-utvalg har vært sterkt økende siden 1970-tallet, og at forskere innenfor samfunnsøkonomi og øvrige samfunnsvitenskaper står for en stor del av denne økningen. Til sammenlikning er naturvitenskapene, medisin og teknologi- og ingeniørfag relativt mindre representert i utvalg i dag enn for førti år siden.

• Christensen, Johan & Hesstvedt, Stine (2018). Expertisation or greater representation? Evidence from Norwegian advisory commissions. European Politics and Society. doi: 10.1080/23745118.2018.1515861. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2024). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret 2024. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Brekke, Jan-Paul; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2024). Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Oppdaterte tall desember 2023 . Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2022). Dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den politiske dagsorden og partienes troverdighet på de saksområdene som er på dagsorden er viktig for å forstå utfallet av et valg. Velgernes dagsorden referer til de sakene velgerne er opptatt av og som de mener er viktige for deres stemmegivning. Hvilke saker som dominerer velgernes dagsorden er sentralt fordi politiske partier har varierende troverdighet hos velgere på ulike saker. Dette refereres til, både i faglitteraturen og offentligheten, som partienes sakseierskap. Formålet med dette notatet er å presentere nye tall for dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021.

• Saglie, Jo; Christensen, Dag Arne; Ervik, Rune; Hesstvedt, Stine & Segaard, Signe Bock (2022). Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021. Institutt for samfunnsforskning. Rapport(2022:2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.

• Hesstvedt, Stine (2020). The Politics of Expert Advice. A Study of Government's Use of Policy Advisory Commissions in Norway, 1972-2018. Doctoral thesis. Universitetet i Oslo.
• Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2017). Stortingskandidater : rapport fra stortingskandidatundersøkelsen 2013. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en beskrivelse av kandidater som stiller til norske stortingsvalg med utgangspunkt i stortingskandidatundersøkelsen 2013. Rapporten beskriver kandidatene langs fire hovedakser: bakgrunn, valgkamp, representasjon, og politisk avstand. Hvem er stortingskandidatene? Hvordan driver de valgkamp? Hvem eller hva mener de selv de skal representere? Hvilke partier mener de står nærmest deres eget parti? Resultatene viser at norske stortingskandidater litt oftere er menn enn kvinner, er 45 år i gjennomsnitt, og har høy utdanning og mye partipolitisk erfaring. I valgkampen er fokuset på partiet. Sosiale medier har blitt en viktig kommunikasjonskanal for kandidatene, men lokalaviser er viktigst. Norske stortingskandidater mener at en stortingsrepresentant først og fremst bør representere partiet, men kandidatene har et sammensatt representasjonsfokus, og velgere i valgkretsen er også et viktig fokus. I tillegg er det godt samsvar mellom de ulike partienes kandidater og velgere på sentrale politikkområder.

• Hesstvedt, Stine (2016). Ideology, Knowledge and Context. A multilevel study of "Political Sophistication" across 21 countries. Master thesis. Universitetet i Oslo.
• Kleven, Øyvin; Aardal, Bernt; Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Hindenes, Ådne (2015). Valgundersøkelsen 2013. Dokumentasjons- og tabellrapport. Statistisk sentralbyrå.

Se alle arbeider i Cristin

• Hesstvedt, Stine (2023). Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse i norske valglokaler. Resultater fra et forskningsprosjekt i forbindelse med Stortingsvalget 2021.
• Hesstvedt, Stine; Thau, Mads & Thesen, Gunnar (2023).  Blessing or curse? Issue ownership and green party performance in a climate change election.
• Hesstvedt, Stine; Christensen, Peter Munk; Lundberg, Erik & Pronin, Kira (2023). Still the century of corporatism? A policy area perspective (Conference presentation).
• Hesstvedt, Stine (2023). Comparing evidence use across ministries in Norway - A quantitative analysis.
• Hesstvedt, Stine (2023). NOU-enes historie (1972-2022): Hvilken rolle spiller interessegruppene?
• Hesstvedt, Stine (2023). Commissions in the Nordic countries: Trends and dilemmas.
• Hesstvedt, Stine (2023). NOU-enes historie (1972-2022).
• Hesstvedt, Stine (2023). NOU-enes historie (1972-2023).
• Hesstvedt, Stine (2023). Mellom fag og politikk i 50 år: NOU-ene 1972-2023.
• Skorge, Øyvind Søraas & Hesstvedt, Stine (2023). When Are Women Used as Policy Experts? Theory and Evidence from Norway.
• Skorge, Øyvind Søraas & Hesstvedt, Stine (2023). When Are Women Used as Policy Experts? Theory and Evidence from Norway.
• Hesstvedt, Stine & Skorge, Øyvind Søraas (2023). When Are Women Used as Policy Experts? Theory and Evidence from Norway.
• Skorge, Øyvind Søraas & Hesstvedt, Stine (2023). When Are Women Used as Policy Experts? Theory and Evidence from Norway.
• Hesstvedt, Stine & Saglie, Jo (2023). Cross-cutting or overlapping? The urban-rural cleavage in a historical perspective. Vis sammendrag

  In the literature of electoral politics, geography has been rediscovered as a political cleavage. Traditionally, the work of Lipset and Rokkan (1967) described the urban-rural cleavage as a power struggle over economic resources and the centre–periphery cleavage as a struggle over national identity. Both of these cut across other cleavages. Current research, however, finds increased overlap in attitudes, depicting the rise of a green, progressive and left-leaning urban electorate and a nationalist and conservative rural population that contributes to elevated levels of polarization. This paper provides new knowledge about the development of the urban-rural cleavage in European multi-party systems over time, by analysing six decades of unique survey data from Norway. We ask: How and to what extent has the urban-rural cleavage become more overlapping or cross-cutting since the 1950s and until today? Specifically, we study changes in the attitudes of rural and urban populations towards new and old politics issues between 1977 and 2021. We also assess the changing content and saliency of the urban-rural cleavage by making use of Most Important Issue (MIP) survey questions. Overall, the paper contributes with novel insights of the development of a century-old cleavage that has again come to the fore in electoral politics.

• Hesstvedt, Stine & Saglie, Jo (2023). Centre and periphery: a changing cleavage in Norwegian politics? . Vis sammendrag

  In the literature of electoral politics, geography has been rediscovered as a political cleavage. Traditionally, the work of Lipset and Rokkan (1967) described the urban-rural cleavage as a power struggle over economic resources and national identity that cut across other cleavages. Current research, however, finds increased overlap in attitudes, depicting the rise of a green, progressive and left-leaning urban electorate and a nationalist and conservative rural population that contributes to elevated levels of polarization. This paper provides new knowledge about the development of the urban-rural cleavage in European multi-party systems over time, by analysing six decades of unique survey data from Norway, where the cleavage have been persistently vital to electoral politics. Specifically, we study changes in the attitudes of rural and urban populations towards new and old politics issues between 1957 and 2021. We also assess the changing content and saliency of the urban-rural cleavage by making use of Most Important Issue (MIP) survey questions. Overall, the paper contributes with novel insights of the development of a century-old cleavage that has again come to the fore in electoral politics.

• Skorge, Øyvind Søraas & Hesstvedt, Stine (2022). The Gendered Politics of Policy Expertise.
• Hesstvedt, Stine & Skorge, Øyvind Søraas (2022). The gendered politics of policy experts: Do governments appoint women to expert groups as much as men? .
• Hesstvedt, Stine (2020). Populistene inn i embetsverket? Stat og styring. 30(1).
• Hesstvedt, Stine (2019). Politicization of expert advice? Tracing political control with academic experts on policy inquiry commissions in Norway, 1973-2017. Conference paper.
• Hesstvedt, Stine & Christiansen, Peter Munk (2019). The Politics of Technocratic Policy-Making. Conference paper.
• Hesstvedt, Stine (2018). Controlling the Experts? A Study of Norwegian Public Advisory Commissions 1972-2016. Conference paper.
• Hesstvedt, Stine (2018). Controlling the Experts? A Study of Norwegian Public Inquiry Commissions 1972-2016 (ECPR). Vis sammendrag

  Policymakers do not merely have problem solving and knowledge-production in mind when they invite experts to participate in expert groups, inquiry commissions and other policy-advisory bodies. Rather, a growing literature on experts’ role in policymaking suggests that politicians are likely to seek advice that fulfills governmental and partisan aims and ambitions. However, this paper argues that present scholarship does not explicitly theorize how experts involved in policymaking can be subject to political control. It asks: How do political-administrative actors retain control over policy formulation when it involves external experts? Theoretically, it suggests that insights from the ‘politics of delegation’ literature within public administration scholarship can help us to understand and conceptualize the question of political control. Empirically, it attempts to identify control patterns by studying Norwegian public advisory commissions and applying a dataset on commissions appointed between 1972 and 2017.

• Hesstvedt, Stine (2017). Expertization of Policy Advice: A Cross-Sectoral Analysis. .
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Hesstvedt, Stine (2015). Vinner man valget hvis man vinner flytvelgerne? Dagsavisen.

Se alle arbeider i Cristin