Miriam Evensen

• Evensen, Miriam; Cools, Sara; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2026). Neighborhood Concentration of Child Poverty by Immigrant Background: National and City- Level Trends. Child Indicators Research. doi: 10.1007/s12187-026-10412-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2026). Home ownership start-up loans and school performance. Journal of Housing Economics. doi: 10.1016/j.jhe.2026.102142. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Housing subsidies are intended to ensure suitable housing for those in need. The associated public policy initiatives are driven by the assumption that homeownership, as opposed to renting, can enhance living conditions, which, in turn, can have positive effects on children’s school performance. This paper analyses the impact of parents’ receiving home ownership start-up loans on their children’s school performance. We utilise high-quality individual administrative register data with a panel dimension to study whether being accepted for a home ownership start-up loan affects children’s national test result in reading and calculus. We apply a stacked difference-in-differences methodology to, first, study the impact of receiving funding on becoming a homeowner, home size and a move occurring within the municipality or not. Following this, we consider the impact of receiving a start-up loan on school performance. We employ entropy balancing weights to balance the treatment and control groups. Our findings suggest that the start-up loan had a significant and positive effect on becoming a homeowner and the size of the home, but we find no significant effects on the children’s school performance, except for a small positive effect on calculus performance for girls. Our results are mainly short term, and future research should also focus on long-term outcomes in the educational system.

• Evensen, Miriam; Cools, Sara & Hermansen, Are Skeie (2024). Adolescent Health Inequality Across Immigrant Generations. Journal of Adolescent Health. 75(5), s. 792–800. doi: 10.1016/j.jadohealth.2024.05.017. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: Evidence on whether the immigrant health paradox (i.e., immigrants having better health than natives of nonmigrant background) extends to children and youth is mixed and often based on self-reported survey data. In this study, we use population-wide administrative microdata from Norwegian demographic and health registries to investigate health inequalities between adolescents with foreign-born and native-born parents, paying specific attention to variation across immigrant generations, origin countries, and types of diagnoses. Methods: In this registry-based study, we estimate differences in the likelihood of somatic and mental disorders using logistic regression and population-wide health records for adolescents aged 16e20 years (N ¼ 616,835). Results: Child immigrants and native-born children of immigrants have fewer consultations for somatic and psychiatric diagnoses in adolescence compared to natives, while native-born children with mixed parental background have health outcomes more similar to natives. The differences are most pronounced for mental disorders. Differences across immigrant generations persist when stratifying by country of origin and when looking at specific diagnoses. Discussion: The findings support the existence of an immigrant health advantage, which we find across various psychiatric and somatic diagnoses and for most immigrant generations. A key task for future research is to explore specific mechanisms underlying these patterns and to address potential inequities in the quality of health care provided to immigrant-background youth.

• Brekke, Idunn; Alecu, Andreea Ioana; Ugreninov, Elisabeth; Suren, Pål & Evensen, Miriam (2023). Educational achievement among children with a disability: do parental resources compensate for disadvantage? SSM - Population Health. 23. doi: 10.1016/j.ssmph.2023.101465. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We examined the impact of child disability on Grade Points Average (GPA) using all children aged 15–16 years who completed their lower secondary education and registered with a GPA score in the period from 2016 to 2020 in Norway (n = 247 120). We use registry data that contain information on the child's main diagnosis, such as physical-, neurological- and neurodevelopmental conditions, and the severity of the condition, additional to the child's family characteristics. First, we examined whether the impact of the child's disability on the GPA scores varied by diagnosis and the severity of the child's condition. Second, we examined whether higher parental socioeconomic status (SES) buffers against the negative impact of child disability on GPA scores. Using longitudinal register data with the school fixed-effect model, the results showed that children with neurological and neurodevelopmental disabilities obtained lower GPA scores than their typically developing peers without chronic conditions, however children with asthma and diabetes had comparable GPA scores. These associations were most evident for neurodevelopmental conditions, such as ADHD and autism but also notable for neurological conditions such as epilepsy. In general, a severe condition impacts GPA scores more negatively than a less severe condition. Moreover, our analysis revealed that children of highly educated parents obtained higher GPA scores than children who had parents with short education. This applied to both disabled and typically developing peers, except children with autism and epilepsy, among whom buffering due to the parent's education did not seem to apply.

• Evensen, Miriam; Klitkou, Søren Toksvig; Tollånes, Mette Christophersen; Juliusson, Pétur Benedikt & Kravdal, Øystein (2023). Parental income gradients in child and adolescent mortality: Norwegian trends over half a century. Scandinavian Journal of Public Health. doi: 10.1177/14034948231151990. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: Child mortality has declined rapidly over the last century in many high-income countries. However, little is known about the socio-economic differences in this decline and whether these vary across causes of death. Methods: We used register data that included all Norwegian births between 1968 and 2010 (2.1 million), and we analysed how all-cause and cause-specific child (0–4 years) and adolescent (5–20 years) mortality rates vary with relative parental income the year before the birth. Results: Child and adolescent all-cause mortality decreased with increasing parental relative income within all birth cohorts. Among children aged 0–4 years, the socio-economic gradient in all-cause mortality and in mortality due to external causes, sudden infant deaths and perinatal factors declined over the period, while there was no systematic decline in mortality from congenital malformations. Among children aged 5–20 years, the gradient did not weaken similarly, although there were indications of declines in the socio-economic gradient related to all-cause deaths and deaths because of suicides and other external causes. While the absolute differences in mortality declined over time, the relative differences remained stable. Conclusions: Although children of low-income parents still have elevated mortality, there has been a large reduction in child mortality in all socio-economic groups across 50 years for all causes combined and most of the groups of specific causes of death.

• Evensen, Miriam; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2023). Mild tvang, bred oppslutning: En analyse av holdning til deling av foreldrepermisjonen blant fedre og mødre. Søkelys på arbeidslivet. 40(2), s. 1–18. doi: 10.18261/spa.40.2.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fordelingen av foreldrepermisjon mellom kvinner og menn er mye debattert, men det har hittil vært sparsomt med undersøkelser av hvordan mødre og fedre oppfatter ulike delingsmodeller og hvordan eventuelle forskjeller kan forklares. Vi har undersøkt oppfatninger blant mødre og fedre med barn under 20 år, samt hvordan holdninger til permisjonslengde samvarierer med demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn og holdninger til likestilling. Vi finner at det er stor oppslutning blant både fedre og mødre om at deler av foreldrepermisjonen bør forbeholdes far, men fedre ønsker oftere enn mødre en todelt ordning. I syn på foreldrepermisjon kan fedre altså betraktes som mer likestillingsorienterte enn mødre, til tross for at menn generelt er mindre likestillingsorienterte enn kvinner.

• Evensen, Miriam; Hart, Rannveig Kaldager; Godøy, Anna Aasen; Hauge, Lars Johan; Lund, Ingunn Olea & Knudsen, Ann Kristin Skrindo [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Impact of the COVID-19 pandemic on mental healthcare consultations among children and adolescents in Norway: a nationwide registry study. European Child and Adolescent Psychiatry. 32(6), s. 1025–1035. doi: 10.1007/s00787-022-02046-y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The COVID-19 pandemic and its associated restrictions may have affected children and adolescent's mental health adversely. We cast light on this question using primary and specialist consultations data for the entire population of children of age 6-19 years in Norway (N = 908 272). Our outcomes are the monthly likelihood of having a consultation or hospitalization related to mental health problems and common mental health diagnoses. We compared a pandemic (2019-2021) to a pre-pandemic (2017-2019) cohort using event study and difference-in-difference designs that separate the shock of the pandemic from linear period trends and seasonal variation. We found temporary reductions in all mental health consultations during lockdown in spring 2020. In fall 2020 and winter 2021, consultation volumes in primary care increased, stabilizing at a higher level in 2021. Consultations in specialist care increased from spring 2021. Our findings could suggest a worsening of mental health among adolescents.

• Ohm, Eyvind; Hauge, Lars Johan; Madsen, Christian; Grøholt, Else Karin; Evensen, Miriam & Reneflot, Anne (2021). Impact of the COVID-19 pandemic on the treatment of injuries during lockdown in Norway. Scandinavian Journal of Public Health. 49(7), s. 689–696. doi: 10.1177/1403494821993725. Fulltekst i vitenarkiv
• Kinge, Jonas Minet; Øverland, Simon Nygaard; Flatø, Martin; Dieleman, Joseph; Røgeberg, Ole Jørgen & Magnus, Maria Christine [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2021). Parental income and mental disorders in children and adolescents: prospective register-based study. International Journal of Epidemiology. 50(5), s. 1615–1627. doi: 10.1093/ije/dyab066. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Children with low-income parents have a higher risk of mental disorders, although it is unclear whether other parental characteristics or genetic confounding explain these associations and whether it is true for all mental disorders. Methods In this registry-based study of all children in Norway (n = 1 354 393) aged 5–17 years from 2008 to 2016, we examined whether parental income was associated with childhood diagnoses of mental disorders identified through national registries from primary healthcare, hospitalizations and specialist outpatient services. Results There were substantial differences in mental disorders by parental income, except for eating disorders in girls. In the bottom 1% of parental income, 16.9% [95% confidence interval (CI): 15.6, 18.3] of boys had a mental disorder compared with 4.1% (95% CI: 3.3, 4.8) in the top 1%. Among girls, there were 14.2% (95% CI: 12.9, 15.5) in the lowest, compared with 3.2% (95% CI: 2.5, 3.9) in the highest parental-income percentile. Differences were mainly attributable to attention-deficit hyperactivity disorder in boys and anxiety and depression in girls. There were more mental disorders in children whose parents had mental disorders or low education, or lived in separate households. Still, parental income remained associated with children’s mental disorders after accounting for parents’ mental disorders and other factors, and associations were also present among adopted children. Conclusions Mental disorders were 3- to 4-fold more prevalent in children with parents in the lowest compared with the highest income percentiles. Parents’ own mental disorders, other socio-demographic factors and genetic confounding did not fully explain these associations.

• Evensen, Miriam; Klitkou, Søren Toksvig; Tollånes, Mette Christophersen; Øverland, Simon Nygaard; Lyngstad, Torkild Hovde & Vollset, Stein Emil [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Parental income gradients in adult health: a national cohort study. BMC Medicine. 19, s. 1–14. doi: 10.1186/s12916-021-02022-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Disparities in health by adult income are well documented, but we know less about the childhood origins of health inequalities, and it remains unclear how the shape of the gradient varies across health conditions. This study examined the association between parental income in childhood and several measures of morbidity in adulthood. Methods We used administrative data on seven complete Norwegian birth cohorts born in 1967–1973 (N = 429,886) to estimate the association between parental income from birth to age 18, obtained from tax records available from 1967, linked with administrative registries on health. Health measures, observed between ages 39 and 43, were taken from registry data on consultations at primary health care services based on diagnostic codes from the International Classification of Primary Care (ICPC-2) and hospitalizations and outpatient specialist consultations registered in the National Patient Registry (ICD-10). Results Low parental income during childhood was associated with a higher risk of being diagnosed with several chronic and pain-related disorders, as well as hospitalization, but not overall primary health care use. Absolute differences were largest for disorders related to musculoskeletal pain, injuries, and depression (7–9 percentage point difference). There were also differences for chronic disorders such as hypertension (8%, CI 7.9–8.5 versus 4%, CI 4.1–4.7) and diabetes (3.2%, CI 3.0–3.4 versus 1.4%, CI 1.2–1.6). There was no difference in consultations related to respiratory disorders (20.9%, CI 20.4–21.5 versus 19.7%, CI 19.2–20.3). Childhood characteristics (parental education, low birth weight, and parental marital status) and own adult characteristics (education and income) explained a large share of the association. Conclusions Children growing up at the bottom of the parental income distribution, compared to children in the top of the income distribution, had a two- to threefold increase in somatic and psychological disorders measured in adulthood. This shows that health inequalities by socioeconomic family background persist in a Scandinavian welfare-state context with universal access to health care.

• Brekke, Idunn; Evensen, Miriam & Hart, Rannveig Kaldager (2020). Uptake of Attendance Benefit for Children with a Disability in Norway: Impact of Socioeconomic Status and Immigrant Background. Scandinavian Journal of Disability Research. 22(1), s. 127–136. doi: 10.16993/sjdr.669. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this study, we examine the take-up of a non-mean tested cash benefit for children with a disability in Norway. We question if the uptake of the attendance benefit varies according to socioeconomic status and immigrant background using administrative register data. The sample in the present study contains all children (N = 335,415) born in the period between 2000 and 2005 in Norway, as well as their mothers. As we do not have sufficient information on the eligibility criteria for the attendance benefit of all children in the sample, we also operate with a subsample of children born with Down syndrome (n = 482), who all met the eligibility criteria. The analyses of attendance benefit uptake are performed using logistic regression analysis. We present the results both on the relative and absolute scales (odds ratios and average marginal effects). The findings show that immigrants have a lower take-up of the attendance benefit for children with a disability compared with the majority of the population. Having low earnings increases the probability of taking up the attendance benefit. Finally, the findings reveal that amongst those who already receive the attendance benefit for their child, there was no social inequality in the rate granted.

• Evensen, Miriam & Lyngstad, Torkild Hovde (2020). Mental health problems in adolescence, first births, and union formation: Evidence from the Young HUNT Study. Advances in Life Course Research. 43. doi: 10.1016/j.alcr.2020.100324. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam (2019). Adolescent Mental Health Problems, Behaviour Penalties, and Distributional Variation in Educational Achievement. European Sociological Review. 35(4), s. 474–490. doi: 10.1093/esr/jcz015. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam; Lyngstad, Torkild Hovde; Melkevik, Ole; Reneflot, Anne & Mykletun, Arnstein (2017). Adolescent mental health and earnings inequalities in adulthood: evidence from the Young-HUNT Study. Journal of Epidemiology and Community Health. 71, s. 201–206. doi: 10.1136/jech-2015-206939. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam; Lyngstad, Torkild Hovde; Melkevik, Ole & Mykletun, Arnstein (2016). The role of internalizing and externalizing problems in adolescence for adult educational attainment: evidence from sibling comparisons using data from The Young HUNT Study. European Sociological Review. 32(5), s. 552–566. doi: 10.1093/esr/jcw001. Fulltekst i vitenarkiv
• Melkevik, Ole; Nilsen, Wendy; Evensen, Miriam; Reneflot, Anne & Mykletun, Arnstein (2016). Internalizing Disorders as Risk Factors for Early School Leaving: A Systematic Review. Adolescent Research Review. 1, s. 245–255. doi: 10.1007/s40894-016-0024-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Reneflot, Anne & Evensen, Miriam (2014). Unemployment and psychological distress among young adults in the Nordic countries: A review of the literature. International Journal of Social Welfare. 23(1), s. 3–15. doi: 10.1111/ijsw.12000. Fulltekst i vitenarkiv
• Mykletun, Arnstein; Evensen, Miriam; Hagen, Katrin Pedersen & Vaage, Kjell (2012). Hvorfor øker kjønnsforskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn? Tidsskrift for Norsk psykologforening (Psykologtidsskriftet). 49(6), s. 594–596. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Evensen, Miriam; Dale-Olsen, Harald; Hardoy, Ines & Wentzel, Mirjam (2024). Registerdataanalyse: sykefravær, inkludering og frafall fra arbeidslivet. Delrapport 2. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi undersøker utviklingen i arbeidsmarkedsdeltakelsen blant dem som står i fare for sykemelding og frafall fra arbeidslivet, etter yrker og bransjer ved å bruke registerdata om arbeidsforhold, sykefravær og helse samt en utsatt gruppe som har hull i CV-en. Hensikten har vært å belyse en mulig målkonflikt i arbeidslivspolitikken: er det slik at ønsket om å få ned sykefraværet og redusere frafallet fra arbeidslivet står i et motsetningsforhold til at personer med helseutfordringer og personer med hull i CV-en skal oppnå høyere arbeidsdeltakelse? Vi fant at økt predikert risiko for sykefravær reduserer fremtidig arbeidsdeltakelse og gir en høyere sannsynlighet for frafall og uføretrygd, uavhengig av høyt eller lavt sykefravær i bedriften. Videre finner vi at individuelle kjennetegn betyr langt mer for sykefravær enn bedriftsegenskaper, og individets sykefraværstilbøyelighet er en viktig indikator på fremtidig frafall og uførhet. Vi ser også at personer som har høy sykefraværstilbøyelighet som enten bytter jobb og eller kommer i jobb etter å ha vært uten jobb, blir oftere sysselsatt i bedrifter som er mindre sykefraværsfremmende. Det betyr at ny jobb for personer med høy sykefraværstilbøyelighet innebærer en forbedring ved at den nye jobben gir mindre fravær. Over tid ser vi også tegn til at personer med høy sykefraværstilbøyelighet har noe lavere sannsynlighet for frafall fra arbeidslivet. Blant unge som har som har hull i CV-en, ser vi en betydelig redusert sannsynlighet for å være i arbeid ved alder 30 år, og særlig ser vi dette blant dem som i tillegg til hull i CV-en har en psykisk diagnose. Redusert sysselsetting blant de som har hull i CV-en ser videre ut til å være relativt stabilt over tid. Dermed peker resultatene våre samlet sett på at mer inkludering gir høyere sykefravær og større risiko for fravær. Imidlertid ser det ut til at man over tid har bedret inkluderingen av de med høy sykefraværstilbøyelighet, men at sysselsettingen er lav blant unge med hull i CV, og for denne gruppen ser vi få tegn til forbedring i form av økt sysselsetting over tid.

• Vedeler, Janikke Solstad; Evensen, Miriam; Ugreninov, Elisabeth & Haug, Are Vegard (2018). Arbeidsgiveres inkluderingspraksiser Hva kjennetegner arbeidsgivere som ønsker å rekruttere unge med psykiske helseproblemer og «hull i CV-en»? NOVA, OsloMet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet er første delrapportering fra prosjektet «Modeller for beste og neste inkluderingspraksiser mellom arbeidsgivere og NAV». Notatet belyser hva som kjennetegner arbeidsgivere som ønsker å rekruttere unge med psykiske helseproblemer og hull i CV-en. Mange av arbeidsgiverne som har deltatt i denne undersøkelsen, oppgir at de er positive til å inkludere unge med psykiske problemer. Om lag en av fem oppgir at de hadde ansatt unge under 30 år med psykiske helseproblemer i løpet av de siste to årene. Om lag halvparten av virksomhetene oppgir å ha hatt erfaring med kandidater på arbeidstrening. Samlet kan vi si at det å være en IA-virksomhet, er det som, sammen med størrelse, har klart mest å si for virksomhetens inkluderingspraksis.Prosjektet er finansiert av NAV FoU. Det er Nordlands-forskning som er prosjekteier mens NOVA deltar som prosjekt-partner. Denne rapporteringen er utarbeidet ved NOVA.

• Evensen, Miriam & Løvgren, Mette (2018). Studier av velferd og livskvalitet hos barn. NOVA, OsloMet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studier av velferd og livskvalitet hos barn har en relativ kort historie. Studier som undersøker livskvalitet og velferd har dels sitt utspring i en helsefremmende tradisjon og dels i en samfunnsviten-skapelig tradisjon, der målet har vært å måle samfunnsutvikling langs flere dimensjoner. Barns velferd og livskvalitet har vært målt lenge, men hovedsakelig ved såkalte objektive mål. Samtidig med at barns rett til å ytre sin mening har blitt tillagt større vekt, har det blitt et økt fokus på velferd i barneårene. Resultatet av disse endringene er en fremvekst av studier som benytter subjektive mål, der barn selv deltar. Funn fra slike studier viser at barns livskvalitet generelt er god, men at det også blant barn er økt rapportering av psykiske plager.

• Langballe, Ellen Melbye & Evensen, Miriam (2011). Eldre i Norge: forekomst av psykiske plager og lidelser. Folkehelseinstituttet. Fulltekst i vitenarkiv
• Reneflot, Anne & Evensen, Miriam (2011). Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. Nordiska Högskolan för Folkhälsovetenskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Vibe, Nils; Evensen, Miriam & Hovdhaugen, Elisabeth (2009). Spørsmål til Skole-Norge: Tabellrapport fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelser blant skoler og skoleeiere våren 2009. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) har inngått en treårig rammeavtale med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Undersøkelsen tilsvarer det som ellers er kjent som Utdanningsdirektoratets ”spørringer”.

• Høst, Håkon & Evensen, Miriam (2009). Ny struktur – tradisjonelle mønstre?: Om Kunnskapsløftets strukturendringer i det videregående opplæringssystemet, og utforming av tilbud og dimensjonering i fylkeskommunene. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utdanningsdirektoratet har gitt Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) i oppdrag å foreta en evaluering av utdanningsreformen Kunnskapsløftet der temaet skal være strukturendringer, søkning til og opptak i videregående opplæring, gjennomføring og kompetanseoppnåelse.

• Markussen, Eifred; Høst, Håkon; Evensen, Miriam & Prøitz, Tine Sophie (2009). Evaluering av forsøk med praksisbrev: Delrapport 1 2009. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra og med skoleåret 2007-2008 ble det innført et forsøk med praksisbrev i tre lærefag i tre fylkeskommuner. Fra skoleåret 2008-2009 ble antall læreplaner utvidet til 16 og det ble åpnet opp for fri benyttelse av disse forsøkslæreplanene. Forsøket ble satt i gang som et tiltak for å redusere bortvalg/frafall i videregående opplæring, etter at det først ble foreslått av et utvalg som utredet tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring (GIVO-utvalget), og siden fulgt opp i St.meld. nr 16 (2006-2007). Forsøket varer ut skoleåret 2009-2010.

• Vibe, Nils & Evensen, Miriam (2009). Spørsmål til Skole-Norge høsten 2009: Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) har inngått en treårig rammeavtale med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre halvårlige spørreundersøkelser rettet mot skoler og skoleeiere. Undersøkelsen tilsvarer det som ellers er kjent som Utdanningsdirektoratets ”spørringer”. For å lette belastningen på skolesektoren gjennomføres spørringene som utvalgsundersøkelser slik at hver enkelt skole og kommune spørres med intervaller på ett og et halvt år. Temaene for de enkelte undersøkelsene avtales fra gang til gang og skal dekke Utdanningsdirektoratets kunnskapsbehov til enhver tid.

Se alle arbeider i NVA

• Wörn, Jonathan & Evensen, Miriam (2026). Growing Educational Gaps in Childlessness, Employment, and Income: Explained by Changes in Resources and Abilities Available to Less-Educated Groups? Fulltekst i vitenarkiv
• Wörn, Jonathan & Evensen, Miriam (2026). Growing Educational Gaps in Childlessness, Employment, and Income: Explained by Changes in Resources and Abilities Available to Less-Educated Groups? SocArXiv. doi: 10.31235/osf.io/sb62p_v1. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam; Cools, Sara; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2025). Segregation and Neighborhood Concentration of Economic Deprivation. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn; Vedeler, Janikke Solstad; Früh, Elena Albertini; Alecu, Andreea I.; Anvik, Cecilie Høj & Austgulen, Marthe Hårvik [Vis alle 19 forfattere av denne artikkelen] (2024). Svikter velferdsstaten kvinner? Fontene. Fulltekst i vitenarkiv
• Schøne, Pål; Evensen, Miriam & Umblijs, Janis (2024). Start-Up Loan and School Performance. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam; Cools, Sara; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2024). Segregation and Neighborhood Concentration of Economic Deprivation. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam & Umblijs, Janis (2024). Start-Up Loan and School Performance. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam; Cools, Sara & Hermansen, Are Skeie (2023). Healthier Kids? Health Advantage and Generational Assimilation among Immigrant-Origin Youth. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn; Alecu, Andreea Ioana; Evensen, Miriam; Ugreninov, Elisabeth & Suren, Pål (2022). Educational Attainment among children with a Disability: the impact of family characteristics. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam (2019). Erratum: Adolescent Mental Health Problems, Behaviour Penalties, and Distributional Variation in Educational Achievement (European Sociological Review (2019) 35:4 (598) DOI: 10.1093/esr/jcz015). European Sociological Review. 35(4), s. 598–598. doi: 10.1093/esr/jcz021. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Patrick Lie; Evensen, Miriam & Dæhlen, Marianne (2018). No one to talk to: weak social relations and adolescent wellbeing. Fulltekst i vitenarkiv
• Melkevik, Ole; Nilsen, Wendy; Evensen, Miriam & Mykletun, Arnstein (2013). Early onset common mental disorders problems as risk factors for early school leaving: A systematic review of longitudinal, general population studies. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA