Avsluttet prosjekt

Arbeid og familie i en avansert økonomi (FAMWORK)

Prosjektet undersøker sammenhengen mellom menn og kvinners arbeid, og fertilitet. For de fleste familier er det en konflikt mellom tid og inntekt i beslutningen om å få barn

Prosjektperiode August 2021–august 2025

Oppdragsgiver Norges forskningsråd

Prosjektnr. 10472 // NFR: 315357

Prosjektleder Sara Cools

(Fremtidige) foreldre trenger både inntekt for å forsørge barna og tid til å ta vare på dem. Hvordan blir familielivet og ønsker om barn påvirket når de fleste karrierer også er tilgjengelige for kvinner, og når forventninger om involvert foreldreskap også inkluderer menn? Hvordan påvirker endringer i arbeidsmarkedet og i familiepolitikk fertilitet?

I den første delen av prosjektet undersøker vi om fertilitetsbeslutninger er påvirket av nye utviklinger i arbeidsmarkedet, slik som endringer i fleksibilitet drevet fram av teknologisk utvikling og endringer i jobbsikkerhet drevet fram av økt bruk av alternative tilknytningsformer i arbeidslivet (for eksempel midlertidige kontrakter, selvstendighet og så videre).

I den andre delen av prosjektet vil vi gjennomføre en spørreundersøkelse om barneønsker og oppfatninger om kostnader knyttet til det å få barn. Spørreundersøkelsen vil bygge på tidligere spørreundersøkelser slik at vi kan undersøke utviklingen i barneønsker over tid. Vi vil også undersøke hvordan oppfatninger om kostnader og faktiske kostander knyttet til det å få barn påvirker ønsker om barn, spesielt karrierekostander og helsekostnader.

I den siste delen av prosjektet vil vi bruke registerdata til å se på den historiske utviklingen i sammenhengen mellom menns og kvinners arbeid og fertilitet fra 1967 til i dag, og tidsbruksundersøkelser for å analysere utviklingen i hva foreldre bruker tiden sin på. Til slutt vil vi gjøre en meta-analyse av litteraturen på effekten av offentlig politikk på fertilitetsvalg.

Publikasjoner

Bøckmann, Ester; Cools, Sara & Strøm, Marte (2025). Vil vi ha barn? Andre runde av spørreundersøkelsen om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv

Personvern

Dette prosjektet benytter seg av personopplysninger fra personer det vanskelig å kontakte for å gi individuell informasjon. Dataene behandles til forskningsformål, og det lovlige grunnlaget for behandlingen er allmenhetens interesse. Prosjektet benytter seg av alminnelige personopplysninger. Opplysningene hentes fra offentlig/nasjonalt register. Data kan også deles med prosjektets eksterne samarbeidspartnere og deres institusjoner.

Lovlighet og personvern for behandlingen av personopplysningene er vurdert før oppstart og prosjektet følger forskningsetiske retningslinjer. Det er Institutt for samfunnsforskning som er behandlingsansvarlig for prosjektet.

Personer som kan identifiseres i datamaterialet har rettigheter og kan klage på behandlingen. Ta gjerne kontakt med vårt personvernombud, prosjektleder eller ISF om du har spørsmål eller behov for veiledning.

Deltakere

Sara Cools Forsker I 984 96 736 Send e-post

Miriam Evensen Forsker I 993 04 037 Send e-post

Ragni Hege Kitterød Forsker I 950 50 375 Send e-post

Marte Strøm Forsker I 408 85 333 Send e-post

Øystein Kravdal (UiO/FHI)

Rannveig Kaldager Hart (FHI)

Anna Baranowska-Rataj (Umeå University)

Hans Henrik Sievertsen (University of Bristol)

Wendy Sigle (LSE)

Ester Bøckmann

Cools, Sara (2025). Ufrivillig og frivillig barnløse: Resultater fra en spørreundersøkelse. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 66(4), s. 1–30. doi: 10.18261/tfs.66.4.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I denne artikkelen undersøker jeg utbredelsen av å ikke ønske seg barn og hvilken rolle et slikt ønske spiller i forskjeller i barnløshet mellom menn og kvinner og mellom utdanningsgrupper. Jeg bruker data fra en spørreundersøkelse om barneønsker og familiepolitikk, gjennomført av Institutt for samfunnsforskning i 2019 og 2022, til å konstruere mål på ufrivillig og frivillig barnløshet fra ung voksen til slutten av reproduktiv alder. Blant alle 24- til 46-åringer er andelen som ikke ønsker barn 14 prosent, men blant yngre respondenter, menn og dem uten høyere utdanning er den større. Dette samsvarer med observerte mønstre i faktisk barnløshet, som viser at menn oftere er barnløse enn kvinner, og at de uten høyere utdanning oftere er barnløse enn dem med høyere utdanning. Menn med lavere utdanning er også oftere barnløse enn menn med høyere utdanning, men hele denne forskjellen utgjøres av frivillig barnløse. Det er altså ikke tilfellet at menn med lavere utdanning oftere er ufrivillig barnløse enn menn med høyere utdanning. Kvinner er generelt sjeldnere ufrivillig (og frivillig) barnløse enn menn, men i motsetning til blant menn er kvinner med lavere utdanning noe oftere ufrivillig barnløse enn kvinner med høyere utdanning. Menn over 40 kunne i gjennomsnitt tenkt seg å ha vært foreldre i 4 år mer enn det som er tilfellet, mens kvinner over 40 i gjennomsnitt kunne tenkt seg å ha vært foreldre i 2,5 år mer enn det som er tilfellet.
Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Hege (2025). Towards more gender equal parental time allocation: Norway, 1980-2010. Community, Work and Family. s. 1–23. doi: 10.1080/13668803.2025.2521059. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Research indicates a converging trend in how mothers and fathers allocate their time across Western societies, leading to a narrowing of gender gaps. Our case study, spanning three decades in the social democratic welfare state of Norway, offers new insights into the long-term processes that might drive these gender convergence trends. Data for this study were drawn from time- use surveys conducted between 1980 and 2010. This exploration of changing time allocation differentiates between mothers and fathers at various stages of parenthood, across different time periods and examines time devoted to work (including paid work, unpaid work, and total workload) as well as non-work (such as leisure and personal needs/rest). The gradual but uneven removal of institutional and cultural constraints – facilitated by the strengthening of egalitarian earner-caregiver policies and norms – was accompanied by significant shifts in how successive generations of parents allocated their time. Over the decades, mothers’ and fathers’ time allocation became more similar, particularly in the 2000s. Notably, the equalisation of time use was especially prominent among parents of preschool-aged children. However, among these parents, the total workload increased, resulting in less leisure time for both mothers and fathers.
Evensen, Miriam; Cools, Sara & Hermansen, Are Skeie (2024). Adolescent Health Inequality Across Immigrant Generations. Journal of Adolescent Health. 75(5), s. 792–800. doi: 10.1016/j.jadohealth.2024.05.017. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Purpose: Evidence on whether the immigrant health paradox (i.e., immigrants having better health than natives of nonmigrant background) extends to children and youth is mixed and often based on self-reported survey data. In this study, we use population-wide administrative microdata from Norwegian demographic and health registries to investigate health inequalities between adolescents with foreign-born and native-born parents, paying specific attention to variation across immigrant generations, origin countries, and types of diagnoses. Methods: In this registry-based study, we estimate differences in the likelihood of somatic and mental disorders using logistic regression and population-wide health records for adolescents aged 16e20 years (N ¼ 616,835). Results: Child immigrants and native-born children of immigrants have fewer consultations for somatic and psychiatric diagnoses in adolescence compared to natives, while native-born children with mixed parental background have health outcomes more similar to natives. The differences are most pronounced for mental disorders. Differences across immigrant generations persist when stratifying by country of origin and when looking at specific diagnoses. Discussion: The findings support the existence of an immigrant health advantage, which we find across various psychiatric and somatic diagnoses and for most immigrant generations. A key task for future research is to explore specific mechanisms underlying these patterns and to address potential inequities in the quality of health care provided to immigrant-background youth.
Kravdal, Øystein; Syse, Astri; Dang, Thang Dinh; Baranowska-Rataj, Anna & Hart, Rannveig Kaldager (2023). Mental Health Penalties of Childbearing in a Family Friendly Welfare State. OSF Preprints. doi: 10.31235/osf.io/9v6h8. Fulltekst i vitenarkiv
Evensen, Miriam; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2023). Mild tvang, bred oppslutning: En analyse av holdning til deling av foreldrepermisjonen blant fedre og mødre. Søkelys på arbeidslivet. 40(2), s. 1–18. doi: 10.18261/spa.40.2.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Fordelingen av foreldrepermisjon mellom kvinner og menn er mye debattert, men det har hittil vært sparsomt med undersøkelser av hvordan mødre og fedre oppfatter ulike delingsmodeller og hvordan eventuelle forskjeller kan forklares. Vi har undersøkt oppfatninger blant mødre og fedre med barn under 20 år, samt hvordan holdninger til permisjonslengde samvarierer med demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn og holdninger til likestilling. Vi finner at det er stor oppslutning blant både fedre og mødre om at deler av foreldrepermisjonen bør forbeholdes far, men fedre ønsker oftere enn mødre en todelt ordning. I syn på foreldrepermisjon kan fedre altså betraktes som mer likestillingsorienterte enn mødre, til tross for at menn generelt er mindre likestillingsorienterte enn kvinner.

Se alle arbeider i NVA

Bøckmann, Ester; Cools, Sara & Strøm, Marte (2025). Vil vi ha barn? Andre runde av spørreundersøkelsen om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne rapporten presenterer hovedfunnene fra andre runde av Institutt for samfunnsforsknings spørreundersøkelse om familiepolitikk og holdninger til å få barn, med 12 831 respondenter i alderen 24-46 år. Målet med undersøkelsen er å undersøke oppfatninger blant menn og kvinner som er i eller nettopp har passert fruktbar alder, om hvilke forhold som betyr eller betød noe for valget om å få eller ikke få flere barn. Første runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2019. Rapporten tar for seg ulike problemstillinger knyttet til beslutninger om å få barn: Hvor mange og når; uenighet mellom menn og kvinner innad i par; samsvar mellom ønsker og faktisk antall barn. Videre undersøker rapporten hvordan menn og kvinner vurderer den sannsynlige virkningen av ulike familiepolitiske tiltak på egen fruktbarhet, og hvordan det å få barn påvirker arbeidsliv og livskvalitet, og hvilke grunner respondentene har til å ikke få eller ønske seg flere barn. Til slutt tar rapporten for seg nye spørsmål om balanse mellom familie og jobb, som ikke var med i første runde av spørreundersøkelsen.
Kitterød, Ragni Hege (2024). Privat rengjøringshjelp ‒ en løsning på tidsklemma i barnefasen? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Dette notatet undersøker befolkningens bruk av rengjøringshjelp basert CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Vi analyserer foreldre som lever i par og som har minst ett barn under 20 år i husholdningen. Spørsmålet om kjøp av hjelp til husvasken ble stilt som følger: «Har du/husholdningen for tiden noen form for betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller til annet husarbeid? Kommunal hjemmehjelp regnes ikke med». Analysene viser at kjøp av rengjøringshjelp er lite utbredt, noe som er i tråd med hva tidligere studier har vist. Omtrent 10 prosent av familiene har rengjøringshjelp, men blant de med høye inntekter og de som bor i Oslo-området er dette mye mer vanlig. Mer bruk av rengjøringshjelp i Oslo-området kan både handle om at tilgjengeligheten av slike tjenester er større, og at normer endres der hvor kjøp av hjelp til rengjøring er mer vanlig. Men også i Oslo-området er det mest vanlige å stå for husvasken selv.
Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2024). Stor oppslutning om likedelt ansvar for familie og forsørgelse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Dette notatet undersøker befolkningens holdninger til likedeling av ansvarsoppgaver i familien. Analysen er basert på to spørsmål stilt i CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Det ene gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for hjem og familie. Det andre gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for økonomisk forsørgelse av familien. Våre analyser viser en stor oppslutning om en likestilt familiemodell, samtidig som det er et ikke ubetydelig mindretall som støtter mer tradisjonelle tilpasninger, blant disse er det flest menn. Det er behov for nærmere analyse av hvilke faktorer som forklarer støtte til en mer tradisjonell familiemodell. Det som ikke overraskende peker seg ut som viktigst her er en negativ sammenheng mellom oppslutning om en tradisjonell familiemodell og generell positiv oppslutning om likestilling.

Se alle arbeider i NVA

Bøckmann, Ester; Cools, Sara & Strøm, Marte (2026). How Partner Disagreement Shapes Fertility: Gender, Timing, and the Resolution of Competing Preferences. Fulltekst i vitenarkiv
Cools, Sara (2026). Historisk lave fødselstall i Norge: Årsaker og konsekvenser. [Internet]. sol.no. doi: https:/sol.no/nyheter/sjelden-en-forklaring-alene/84048727. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Oppdag hvorfor fødselstallene i Norge er på et historisk lavt nivå og hvilke langsiktige konsekvenser dette kan ha for samfunnet.
Cools, Sara (2026). Babyboom i Vennesla: Ikke sett lignende tall siden 1966 – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. nrk.no. doi: https:/www.nrk.no/sorlandet/babyboom-i-vennesla_-ikke-sett-lignende-tall-siden-1966-1.17720047. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Er det smittsomt å få barn? Tall fra Vennesla kan tyde på det. Man må 60 år tilbake i tid for å se lignende fødselstall i bygda.
Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2025). Having It All? Broadband Technology and The Growing Divide Between High and Low Skilled Women. Fulltekst i vitenarkiv
Cools, Sara; Sievertsen, Hans Henrik & Strøm, Marte (2025). Temporary work and fertility: evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Cools, Sara; Sievertsen, Hans Henrik & Strøm, Marte (2025). Temporary work and fertility: evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Cools, Sara (2025). Fødselstallene stuper: Får vi færre barn fordi vi tar dem for alvorlig? – Jeg hadde aldri orket å bli mor i dag, sier tidligere likestillingsdirektør Ingunn Yssen. – Morgenbladet. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Politikerne vil ha svar på hvorfor fødselstallene er så lave. Kan det skyldes at vi tar barn – og foreldrerollen – for alvorlig? – Jeg hadde aldri orket å bli mor i dag, sier tidligere likestillingsdirektør Ingunn Yssen.
Cools, Sara; Strøm, Marte & Bøckmann, Ester (2025). Hvorfor synker fødselstallene? Svarene i vår undersøkelse viser noen tydelige mønstre. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Svarene i vår undersøkelse viser noen tydelige mønstre.
Cools, Sara (2025). Det fødes færre og færre barn. I forklaringen ligger et stort paradoks. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I fattige land fødes det langt flere barn enn i Norge. Selv om vi har blant verdens beste støtteordninger.
Cools, Sara (2025). Færre får tre barn. – Det har jo nesten gått lettere for hvert barn, sier trebarnsmor. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
– Bare gjør det! Jeg møter jo folk som angrer på at de ikke fikk nummer tre, sier Nina Haugen.
Cools, Sara (2025). Færre unge kvinner ønsker seg barn. [Internet]. Kilden (kjonnsforskning.no). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Antallet unge menn som ikke ønsker seg barn er uendret, mens flere unge kvinner oppgir at de ikke ønsker seg barn. Det viser en rapport som har målt endringer i barneønsker fra 2019 til 2022.
Cools, Sara (2025). (+) – Synd at det å være husmor ikke blir verdsatt mer enn det gjør i dag. [Internet]. lister24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Lister24 - Hele Lister - hele tiden. Hold deg oppdatert om det som skjer i ditt nærområde!
Cools, Sara (2025). Fødselstala stuper: Slik har det endra seg frå då du blei fødd – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet. [Internet]. nrk.no. doi: https:/www.nrk.no/norge/fodselstala-stuper_-slik-har-det-endra-seg-fra-da-du-blei-fodd-1.17377559. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Tast inn årstalet for å sjå korleis det stod til då kom til verda.
Bøckmann, Ester (2025). Labor Market Sorting and the Child Penalty: Does the workplace matter? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This paper examines how entering parenthood change the earnings trajectories of mothers and fathers in the Norwegian labor market and how work hour and wage rate changes contribute to the overall motherhood and fatherhood penalties in earnings. The paper further investigate heterogeneity across both individual and workplace characteristics, and assess the relative importance of three alternative dynamics in explaining the differential penalty in earnings: temporary career stagnation, continued slower career progression, and work-hour responses. I combine a stacked event-study framework with coarsened matching of parents to same-age peers to estimate dynamic effects of parenthood on the trajectory of labor market outcomes. The results show that parenthood is associated with an earnings penalty for both mothers and fathers, although the penalty is substantially larger for mothers. The estimated change in wage-rate trajectories indicate that entering parenthood is associated with temporary career stagnation around the parental-leave period for both women and men, with larger average effects for mothers. This result holds across different groups of mothers and workplaces and suggests that slower career progression following the initial stagnation is, on average, not an important mechanism explaining variation in the earnings penalty. However, there is considerable heterogeneity in both the magnitude and the dynamics of post-birth changes in work-hours, which results in larger earnings penalties of motherhood.
Cools, Sara (2024). (+) Vi blir så få her i landet. [Journal]. Dag og tid. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Fertiliteten i Noreg har gått nedover år for år sidan 2009 utan at nokon har klart å gje eit fullgodt svar på kvifor.
Cools, Sara (2024). Fra skole til helse, kjæreste, bolig, arbeid og arv: Slik gikk Norge fra å minske forskjeller til å øke dem – Morgenbladet. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Det norske samfunnet var et stigespill der alle kunne klatre oppover i relativt lik takt. Slik er det ikke lenger.
Cools, Sara (2024). Ekko: Testo-testing - Fruktbarheten faller - Hjernen trenger stillhet - Inni batteriene - Bærekraftig bygging - Ekko i P2 - NRK Radio. [Radio]. NRK P2. doi: https:/radio.nrk.no/serie/ekko/sesong/202409/MDFP02013324. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Testing av testosteron Flere tropper opp hos fastlegen for å få sjekket testosteron-nivået sitt. Særlig unge menn og gutter spør om dette, men trenger unge folk å sjekke disse nivåene? Hvorfor får vi så få barn? Fruktbarheten fortsetter å stupe, men ingen vet helt hvorfor det skjer. Alt tyder på at færre vil ha barn, så hvordan havnet vi her? Hjernen trenger stillhet Vi forer hjernen med mange inntrykk i løpet av en dag, men for å hente seg inn igjen trenger hjernen å hvile. Vi skal lære deg hvordan. Abels tårn: Hva er på innsiden av et batteri? Batterier er overalt, og vi bruker dem til mye. Men hvordan ser de ut på innsiden lurte en lytter på, og panelet gir svar. Jordkloden vi skaper (4:5) Det bygges og bygges, men hvor bærekraftig er det? Det er stort potensial for forbedringer skal vi høre i episode fire i vår geologiserie. I dag er tema byggeindustri og bærekraft.
Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2024). Having it All? Broadband Technology and The Growing Divide Between High and Low Skilled Women. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
We study the effect of the broadband internet rollout in Norway on the gender gap of labor supply. The public expansion of broadband increased the potential of flexibility in work arrangements, specifically concerning when and where to work. We take advantage of this broadband expansion to investigate if this contributed to reducing the gender gap in employment and work hours. As women and especially mothers experience a tighter time constraint than their male counterpart, more flexible work arrangements are expected to have a larger impact on these women and as such reduce the gender gap. We perform an Event study analysis to estimate the average treatment effect on women and men, as well as on different sub-groups. Our main outcomes are employment and working fulltime. Our preliminary findings imply that the broadband rollout increased labor supply among both women and men, with a larger average effect on women compared to men as well as mothers compared to fathers. These results support the hypothesis that broadband internet improved the work-family balance and as such played a role in shrinking the gender gap in labor supply.
Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2024). Having it All? Broadband Technology and The Growing Divide Between High- and Low-Skilled Women. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
We examine how broadband technology affected labor market outcomes and fertility among high- and low-skilled women. Exploiting the staggered rollout of broadband internet in Norway from 2000 to 2005, we study its role in the growing divide between these groups. Employment and weekly hours rose among high-skilled women but fell among low-skilled women, consistent with broadband being a skill-biased technological change favoring high-skilled workers. Fertility increased for both groups: lower relative wages likely led low-educated women to substitute market work with home production, while greater work-hour flexibility enabled highly educated women to better combine work and family.
Kitterød, Ragni Hege (2024). Family policies in work life. The kindergarten and the work-family puzzle. Fulltekst i vitenarkiv
Kitterød, Ragni Hege (2024). Childcare facilities and female employment in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Pedersen, Ida Victoria Katjivena; Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2024). Paternity quotas and family health: Evidence from a policy expansion in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Hart, Rannveig Kaldager; Baranowska-Rataj, Anna; Dang, Thang Dinh; Kravdal, Øystein & Syse, Astri (2024). Mental Health Penalties of Childbearing in a Family Friendly Welfare State. Fulltekst i vitenarkiv
Hart, Rannveig Kaldager; Baranowska-Rataj, Anna; Dang, Thang Dinh; Kravdal, Øystein & Syse, Astri (2024). Mental Health Penalties of Childbearing in a Family Friendly Welfare State. Fulltekst i vitenarkiv
Pedersen, Ida Victoria Katjivena; Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2024). Paternity quotas and family health: Evidence from a policy expansion in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Strøm, Marte (2024). Nobelforedraget. Fulltekst i vitenarkiv
Strøm, Marte (2024). Nobelforedraget. Samfunnsøkonomen. 1(1). Fulltekst i vitenarkiv
Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2024). Having it all? Broadband technology and the growing divide between high and low skilled women. Fulltekst i vitenarkiv
Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2024). Having it all? Broadband technology and the growing divide between high and low skilled women. Fulltekst i vitenarkiv
Cools, Sara (2023). Miljøvernforbundet om fødselstall: – Et klimatiltak å ikke få barn – NRK Nordland. [Internet]. nrk.no. doi: https:/www.nrk.no/nordland/miljovernforbundet-om-fodselstall_-_-et-klimatiltak-a-ikke-fa-barn-1.16248330. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Det fødes om lag 10.000 færre barn nå enn for 10 år siden, ifølge SSB. Det er gode nyheter, ifølge miljøverner. – Det er ingen grunn til å stimulere til økt befolkningsvekst.
Hart, Rannveig Kaldager (2023). Barn er .. ut? [Journal]. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv
Hart, Rannveig Kaldager; Kravdal, Øystein; Dang, Thang Dinh; Syse, Astri & Baranowska-Rataj, Anna (2023). Mental Health Penalties of Childbearing in a Family Friendly Welfare State. Fulltekst i vitenarkiv
Kitterød, Hege (2023). Kjønnsforskjeller i holdninger til likestilling? Smakebiter fra CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Fulltekst i vitenarkiv
Kitterød, Hege (2023). Likestilt foreldreskap – perspektiver og utvikling. Fulltekst i vitenarkiv
Teigen, Mari & Kitterød, Hege (2023). Oppslutning om likestilling – er enigheten i ferd med å slå sprekker? Fulltekst i vitenarkiv
Evensen, Miriam; Cools, Sara & Hermansen, Are Skeie (2023). Healthier Kids? Health Advantage and Generational Assimilation among Immigrant-Origin Youth. Fulltekst i vitenarkiv
Hart, Rannveig Kaldager; Håberg, Siri Eldevik; Magnus, Per Minor & Kravdal, Øystein (2023). Hvorfor faller fruktbarheten så dramatisk? Fulltekst i vitenarkiv
Cools, Sara; Sievertsen, Hans Henrik & Strøm, Marte (2023). Job Security and Fertility Decisions: Evidence from a Temporary Work Reform. Fulltekst i vitenarkiv
Hart, Rannveig Kaldager & Cools, Sara (2023). Den utdøende trebarnsfamilien. [Journal]. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv
Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2023). Oppslutning om likestilling: Er enigheten i ferd med å slå sprekker? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 64(3), s. 262–275. doi: 10.18261/tfs.64.3.6. Fulltekst i vitenarkiv
Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2022). Working time flexibility and family size. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
We study the effect of broadband internet supply on labor market outcomes and fertility among women in Norway. The public expansion of broadband access points provides plausible exogenous variation in broadband supply. We take advantage of this natural experiment and administrative panel data on all citizens to estimate the average treatment effect of treated individuals for men and women separately. In addition, we do sub-group analysis for people with different education levels and different occupation types, to investigate the hypothesis that broadband internet supply improved work-family balance for some types of families, more specifically those where internet increased the potential for flexible work-hours. Our preliminary findings imply that internet supply increased average fertility among higher educated women, but also decreased average labor supply among working women with higher education, which do not confirm an improved work-family balance. We also find that internet supply increased child births among higher educated men and increased their labor supply. Together these results imply that the introduction of high-speed internet had heterogeneous effects on labor market outcomes without changing the traditional share of costs related to child upbringing.
Kitterød, Hege (2022). Family policies and practices in Norway. A brief overview. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Forskningstema: arbeidsliv, likestilling og kjønn

Publisert 23. nov. 2021 08:56 - Sist endret 10. aug. 2026 14:32