Sara Cools

• Evensen, Miriam; Cools, Sara; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2026). Neighborhood Concentration of Child Poverty by Immigrant Background: National and City- Level Trends. Child Indicators Research. doi: 10.1007/s12187-026-10412-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Bratsberg, Bernt Magne; Cools, Sara & Røgeberg, Ole Jørgen (2026). Multi-Partner Fertility and the Increasing Gender Gap in Childlessness. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 67(2). doi: 10.18261/tfs.67.2.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara (2025). Ufrivillig og frivillig barnløse: Resultater fra en spørreundersøkelse. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 66(4), s. 1–30. doi: 10.18261/tfs.66.4.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker jeg utbredelsen av å ikke ønske seg barn og hvilken rolle et slikt ønske spiller i forskjeller i barnløshet mellom menn og kvinner og mellom utdanningsgrupper. Jeg bruker data fra en spørreundersøkelse om barneønsker og familiepolitikk, gjennomført av Institutt for samfunnsforskning i 2019 og 2022, til å konstruere mål på ufrivillig og frivillig barnløshet fra ung voksen til slutten av reproduktiv alder. Blant alle 24- til 46-åringer er andelen som ikke ønsker barn 14 prosent, men blant yngre respondenter, menn og dem uten høyere utdanning er den større. Dette samsvarer med observerte mønstre i faktisk barnløshet, som viser at menn oftere er barnløse enn kvinner, og at de uten høyere utdanning oftere er barnløse enn dem med høyere utdanning. Menn med lavere utdanning er også oftere barnløse enn menn med høyere utdanning, men hele denne forskjellen utgjøres av frivillig barnløse. Det er altså ikke tilfellet at menn med lavere utdanning oftere er ufrivillig barnløse enn menn med høyere utdanning. Kvinner er generelt sjeldnere ufrivillig (og frivillig) barnløse enn menn, men i motsetning til blant menn er kvinner med lavere utdanning noe oftere ufrivillig barnløse enn kvinner med høyere utdanning. Menn over 40 kunne i gjennomsnitt tenkt seg å ha vært foreldre i 4 år mer enn det som er tilfellet, mens kvinner over 40 i gjennomsnitt kunne tenkt seg å ha vært foreldre i 2,5 år mer enn det som er tilfellet.

• Cools, Sara (2025). Older sisters and younger siblings: How is school performance affected by sibling gender? Economics of Education Review. 109, s. 102709–102709. doi: 10.1016/j.econedurev.2025.102709. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I investigate how having an older sister rather than brother matters for the school performance of younger siblings, using administrative register data for Norwegian school children. Having an older sister improves second borns’ grade point average at the end of compulsory education by 2.6 percent of a standard deviation. The older sister advantage is roughly equal in size for second born boys and girls, and across subjects. Further analyses indicate that mode of evaluation matters, while the size of the subject-specific gender gap does not. Investigations into mechanisms suggest transmission of social and/or language skills from older to younger siblings.

• Evensen, Miriam; Cools, Sara & Hermansen, Are Skeie (2024). Adolescent Health Inequality Across Immigrant Generations. Journal of Adolescent Health. 75(5), s. 792–800. doi: 10.1016/j.jadohealth.2024.05.017. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose: Evidence on whether the immigrant health paradox (i.e., immigrants having better health than natives of nonmigrant background) extends to children and youth is mixed and often based on self-reported survey data. In this study, we use population-wide administrative microdata from Norwegian demographic and health registries to investigate health inequalities between adolescents with foreign-born and native-born parents, paying specific attention to variation across immigrant generations, origin countries, and types of diagnoses. Methods: In this registry-based study, we estimate differences in the likelihood of somatic and mental disorders using logistic regression and population-wide health records for adolescents aged 16e20 years (N ¼ 616,835). Results: Child immigrants and native-born children of immigrants have fewer consultations for somatic and psychiatric diagnoses in adolescence compared to natives, while native-born children with mixed parental background have health outcomes more similar to natives. The differences are most pronounced for mental disorders. Differences across immigrant generations persist when stratifying by country of origin and when looking at specific diagnoses. Discussion: The findings support the existence of an immigrant health advantage, which we find across various psychiatric and somatic diagnoses and for most immigrant generations. A key task for future research is to explore specific mechanisms underlying these patterns and to address potential inequities in the quality of health care provided to immigrant-background youth.

• Bergsvik, Janna; Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2023). Explaining Residential Clustering of Large Families. European Journal of Population. 39(1). doi: 10.1007/s10680-023-09655-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Numerous studies have shown that fertility behavior is spatially clustered. In addition to pure contextual effects, two causal mechanisms could drive this pattern. First, neighbors may influence each other's fertility and second, family size may influence decisions about where to live. In this study we examine these two potential causal mechanisms empirically, using the sex composition of the two eldest children and twin births as instrumental variables (IVs) for having a third child. We estimate how having a third child affects three separate outcomes: the fertility of neighbors; the propensity to move houses; and the likelihood of living in a family-friendly neighborhood with many children. We draw residential and childbearing histories (2000–2018) from Norwegian administrative registers (N ~ 167,000 women). Individuals' neighborhoods are defined using time-varying geocoordinates for place of residence. We identify selective moves as one plausible causal driver of residential clustering of large families. This study contributes to the understanding of fertility and relocation, and to the literature on the social interaction effects of fertility, by testing the relevance of yet another network: that of neighbors.

• Cools, Sara; Finseraas, Henning & Røgeberg, Ole (2021). Local Immigration and Support for Anti-Immigration Parties: A Meta-Analysis. American Journal of Political Science (AJPS). 65(4), s. 988–1006. doi: 10.1111/ajps.12613. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Does the share of immigrants in a community influence whether people vote for anti-immigration parties? We conduct a systematic review of the causal inference literature studying this question. We collect estimates from 20 studies and develop a new Bayesian meta-analysis framework to account for both between-study heterogeneity in effect sizes and the possibility of reporting bias. Although meta-analysis methods that do not adjust for reporting bias suggest a moderate effect of local immigration, our Bayesian model finds that the effect of local immigration on far-right voting is on average negligible once we account for reporting bias. However, the analysis also reveals a large heterogeneity in effects across contexts, suggesting that local immigration may be important for anti-immigration vote shares in certain settings.

• Cools, Sara; Flatø, Martin & Kotsadam, Andreas (2020). Rainfall shocks and intimate partner violence in sub-Saharan Africa. Journal of Peace Research. 57(3), s. 377–390. doi: 10.1177/0022343319880252. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Global climate change makes extreme precipitation events likely to become more frequent and intense in large parts of Africa. We study the effect of rainfall shocks on intimate partner violence in sub-Saharan Africa. The analysis shows the presence of spatial autocorrelation in rainfall shocks, which compromises the exogeneity of rainfall shocks in many applications. We correct for the autocorrelation using spatial polynomials. In particular, we use three different estimation strategies. We first use the complete cross-sectional sample to analyze whether recent droughts are correlated with respondents’ experience with intimate partner violence during the last year. We then use the nine countries with repeated surveys to construct a repeated cross-section analysis at the grid level. Finally, we use event history analysis on a time series constructed from the information provided by the abused women about when the violence first took place. We find no robust evidence that droughts increase intimate partner violence. Potential explanations are that the rainfall shocks do not affect spouses’ power, or that the slow onset of the droughts allows for a calmer response to the crisis. We contribute to the wider literature on climate and conflict as many of the mechanisms, economic and psychological, that link climate to violence apply to both intimate partner violence and organized violence.

• Cools, Sara; Finseraas, Henning & Rasmussen, Magnus Bergli (2020). The Immigrant-Native Gap in Union Membership: A Question of Time, Sorting, or Culture? Labour. doi: 10.1111/labr.12186. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trade union membership is an indicator of social integration. In this paper, we study the gap in unionization rates between immigrants and natives using high‐quality population‐wide administrative data from Norway. We document that the average unionization rate among immigrants increases strongly with time since arrival, but it never catches up fully with that of natives. Variables describing labour market sorting explain well above half of the gap, mainly because immigrants tend to be employed in firms and industries with lower levels of unionization. There are significant differences in immigrants' unionization by their country of origin, but these differences are also largely accounted for by background characteristics and labour market sorting — and they do not extend to the second generation. We conclude that existing research, which has mainly relied on survey data, has understated the importance of labour market sorting for immigrants' low unionization rates.

• Cools, Sara & Schøne, Pål (2019). Overgang fra utdanning til arbeid blant høyt utdannede etterkommere av innvandrere. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 60(2), s. 140–165. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Til tross for en voksende litteratur om hvordan barn av ikke-vestlige innvandrere i Norge gjør det i arbeidslivet, sammenliknet med barn av norskfødte foreldre, finnes det begrenset med kvantitativ forskning om hvordan slike forskjeller utspiller seg helt i toppen av utdanningsfordelingen: Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for dem som har fullført en mastergrad? Vi studerer ansettelser, timelønn og årsinntekt for denne spesielle gruppen i Norge, med spesielt fokus på å holde formelle kvalifikasjoner konstant. Hvordan gjør de det, sammenlignet med like høyt utdannede som har norskfødte foreldre? Vi finner at masterutdannede norskfødte med innvandrerforeldre har lavere sysselsetting og årsinntekt – men høyere timelønn i snitt – enn masterutdannede med norskfødte foreldre. Forskjellen i timelønn, som i utgangspunktet kun gjelder blant kvinner, snus til å bli negativ så snart vi kontrollerer for studieretning. Blant dem som har fullført mastergraden ved en av de store utdanningsinstitusjonene i Norge er imidlertid forskjellene etter innvandrerbakgrunn langt mindre, og ikke statistisk signifikante når det gjelder ansettelse og årsinntekt. Men også i dette utvalget har menn med innvandrerbakgrunn lavere timelønn enn menn fra majoriteten, og dette gapet består selv etter å ha kontrollert for studieinstitusjon og karakterer i høyere utdanning. Gode karakterer i høyere utdanning er – som ventet – forbundet med høyere sysselsetting, timelønn og årsinntekt, men det er ikke systematiske forskjeller i betydningen av karakterer etter innvandrerbakgrunn

• Hart, Rannveig Kaldager & Cools, Sara (2019). Identifying interaction effects using random fertility shocks. Demographic Research. 40, s. 261–278. doi: 10.4054/DEMRES.2019.40.10. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Cools, Sara & Strøm, Marte (2019). Geografisk variasjon i sosial mobilitet: Polarisering i arbeidslivet, fraflytting og mødres yrkesaktivitet. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 60(3), s. 300–308. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-03-08. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2017). Forskyvninger i skolestart: Hvilken rolle spiller kjønn og sosial bakgrunn? Søkelys på arbeidslivet. 34(4), s. 273–289. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Regelen i norsk skole er at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. Vi ser på mønsteret i utsatt og fremskutt skolestart etter kjønn og foreldrenes utdanning. Gutter født i siste kvartal av året har 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt skolestart enn jenter, mens gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for fremskutt skolestart enn jenter. Barn av foreldre med høyere utdanning har lavere sannsynlighet for utsatt og høyere sannsynlighet for fremskutt skolestart. Utsatt (fremskutt) skolestart er negativt (positivt) korrelert med antall grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole.

• Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2017). The Effect of Childhood Family Size on Fertility in Adulthood: New Evidence From IV Estimation. Demography. 54(1), s. 23–44. doi: 10.1007/s13524-016-0537-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although fertility is positively correlated across generations, the causal effect of children’s experience with larger sibships on their own fertility in adulthood is poorly understood. With the sex composition of the two firstborn children as an instrumental variable, we estimate the effect of sibship size on adult fertility using high-quality data from Norwegian administrative registers. Our study sample is all firstborns or second-borns during the 1960s in Norwegian families with at least two children (approximately 110,000 men and 104,000 women). An additional sibling has a positive effect on male fertility, mainly causing them to have three children themselves, but has a negative effect on female fertility at the same margin. Investigation into mediators reveals that mothers of girls shift relatively less time from market to family work when an additional child is born. We speculate that this scarcity in parents’ time makes girls aware of the strains of life in large families, leading them to limit their own number of children in adulthood.

• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2017). Children and Careers: How Family Size Affects Parents’ Labor Market Outcomes in the Long Run. Demography. 54(5), s. 1773–1793. doi: 10.1007/s13524-017-0612-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We estimate the effect of family size on various measures of labor market outcomes over the whole career until retirement, using instrumental variables estimation in data from Norwegian administrative registers. Parents’ number of children is instrumented with the sex mix of their first two children. We find that having additional children causes sizable reductions in labor supply for women, which fade as children mature and even turn positive for women without a college degree. Among women with a college degree, there is evidence of persistent and even increasing career penalties of family size. Having additional children reduces these women’s probability of being employed by higher-paying firms, their earnings rank within the employing firm, and their probability of being the top earner at the workplace. Some of the career effects persist long after labor supply is restored. We find no effect of family size on any of men’s labor market outcomes in either the short or long run.

• Cools, Sara & Kotsadam, Andreas (2017). Resources and Intimate Partner Violence in Sub-Saharan Africa. World Development. 95, s. 211–230. doi: 10.1016/j.worlddev.2017.02.027. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Combining DHS data for 580,000 women from 30 different countries in Sub-Saharan Africa, we analyze how both the incidence and the acceptance of intimate partner violence vary across time and space, in a region with record high levels of violence against women. We review the existing literature regarding the impact of resources on intimate partner violence, extracting testable and often conflicting hypotheses at the micro and macro level, and on the interaction across levels. We propose to extend existing theory to take into account attitudes at the community level. In the empirical analysis, we find no evidence that resources protect against abuse at the individual level, although resources are associated with lower acceptance. We find that resource inequality, both within the house- hold and at the aggregate level, is associated with more abuse. Finally, we find that employed women face greater risk of abuse in com- munities with relatively higher acceptance of wife-beating.

• Cools, Sara; Fiva, Jon H. & Kirkebøen, Lars Johannessen (2015). Causal Effects of Paternity Leave on Children and Parents. The Scandinavian Journal of Economics. 117(3), s. 801–828. doi: 10.1111/sjoe.12113. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reserving a share of the parental leave period for fathers is considered necessary for inducing fathers to take leave, and for men's increased participation in child-rearing. We investigate how a parental leave reform directed towards fathers impacted leave taking, and in turn children's and parents' long term outcomes. A paternal leave quota greatly increases the share of men taking paternity leave. We find evidence that children's school performance improves as a result, particularly in families where the father has higher education than the mother. We find no evidence that paternity leave counters the traditional allocation of parents' labor supply.

• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2015). Menns og kvinners sykefravær: Hvilken rolle spiller antall barn? Søkelys på arbeidslivet. 32(4), s. 325–343. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara & Strøm, Marte (2014). Parenthood wage penalties in a double income society. Review of Economics of the Household. 14, s. 391–416. doi: 10.1007/s11150-014-9244-y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We estimate how parenthood affects hourly wages using panel data for Norwegian employees in the years 1997–2007. Though smaller than for most other OECD countries, we find substantial wage penalties to motherhood, ranging from a 1.2 % wage reduction for women with lower secondary education to 4.9 % for women with more than four years of higher education. Human capital measures such as work experience and paid parental leave do not explain the wage penalties, indicating that in the Norwegian institutional context, mothers are protected from adverse wage effects due to career breaks. We do however find large heterogeneity in the effects, with the largest penalties for mothers working full time and in the private sector. Contrary to most studies using US data and to previous research from Norway, we find a small wage penalty also to fatherhood. Also for men, the penalty is greater for those who work full time and in the private sector. A substantial share of the fatherhood wage penalty is explained by paternity leave.

Se alle arbeider i NVA

• Bensnes, Simon Søbstad; Cools, Sara; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2026). Regelendring for innleie fra bemanningsforetak 2023: konsekvenser for ansatte og innleieforetak. Sluttrapport. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reglene for innleie fra bemanningsforetak ble endret 1. april 2023. Denne sluttrapporten evaluerer arbeidsmarkedskonsekvensene av regelendringen i de to første årene etter innføringen for virksomheter som brukte innleie før reformen, for ansatte i bemanningsforetak og for økonomien samlet. De viktigste endringene var at adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter» ble opphevet, og at det ble innført forbud mot innleie til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold (Oslo-området). Innleie til midlertidige behov kan fortsatt avtales med fagforening med innstillingsrett.

• Bøckmann, Ester; Cools, Sara & Strøm, Marte (2025). Vil vi ha barn? Andre runde av spørreundersøkelsen om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer hovedfunnene fra andre runde av Institutt for samfunnsforsknings spørreundersøkelse om familiepolitikk og holdninger til å få barn, med 12 831 respondenter i alderen 24-46 år. Målet med undersøkelsen er å undersøke oppfatninger blant menn og kvinner som er i eller nettopp har passert fruktbar alder, om hvilke forhold som betyr eller betød noe for valget om å få eller ikke få flere barn. Første runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2019. Rapporten tar for seg ulike problemstillinger knyttet til beslutninger om å få barn: Hvor mange og når; uenighet mellom menn og kvinner innad i par; samsvar mellom ønsker og faktisk antall barn. Videre undersøker rapporten hvordan menn og kvinner vurderer den sannsynlige virkningen av ulike familiepolitiske tiltak på egen fruktbarhet, og hvordan det å få barn påvirker arbeidsliv og livskvalitet, og hvilke grunner respondentene har til å ikke få eller ønske seg flere barn. Til slutt tar rapporten for seg nye spørsmål om balanse mellom familie og jobb, som ikke var med i første runde av spørreundersøkelsen.

• Bensnes, Simon Søbstad; Cools, Sara; Flaarønning, Trond; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2025). Ett år etter innstramming: følgeevaluering av regelendringen for innleie fra bemanningsforetak. Delrapport. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reglene for innleie fra bemanningsforetak ble endret 1. april 2023. Denne mellomrapporten evaluerer arbeidsmarkedskonsekvenser av regelendringen i det første året etter endringen, for bedrifter som tidligere benyttet innleie, for ansatte i bemanningsforetak, og i økonomien som helhet.

• Cools, Sara; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2023). Atypisk arbeid blant personer med lav inntekt i Norge, 1997–2021. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser tall for utviklingen i alternative, eller atypiske, tilknytningsformer i arbeidslivet blant personer med lav inntekt i perioden 1997–2021. Personer med inntekt som er lavere enn to tredjedeler av medianinntekten til heltidsansatte (beregnet av Statistisk sentralbyrå), antas å ha lav inntekt. De alternative tilknytningsformene er midlertidige ansettelser, ansettelser i vikarbyrå og selvstendig næringsdrivende, slik de er målt i registerdata. Vi ser på hovedarbeidsforholdet til alle bosatte personer med lav inntekt i aldersgruppen 20–66 år. Lavinntekt er mest utbredt blant dem utenfor sysselsetting, deretter blant midlertidig ansatte (60 prosent) og vikarer (45 prosent). Blant selvstendig næringsdrivende har 30 prosent lav inntekt, blant fast ansatte 20 prosent. Blant sysselsatte med lav inntekt er det vanligst å være fast ansatt, mens det er relativt mindre vanlig med atypiske tilknytningsformer, men andelene med atypisk arbeid er omtrent dobbelt så høye blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte. Det er særlig høyere andeler midlertidig ansatte blant sysselsatte med lav inntekt. Atypisk arbeid er vanligere blant personer med lav inntekt innad i alle næringer og alle yrker og i alle aldre. De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, sammenliknet med hele befolkningen, skyldes derfor ikke (bare) hvilke næringer og yrker disse personene jobber innenfor. Også innad i næringer og yrker er det høyere andeler med atypiske tilknytningsformer blant sysselsatte med lav inntekt enn blant alle sysselsatte. De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, er nokså jevnt fordelt over alder, unntatt blant de aller yngste – hvor andelen med lav inntekt er svært høy. For dem som er 30 år og eldre, er det nesten tre ganger så vanlig å være midlertidig ansatt blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte, og dobbelt så vanlig å være ansatt i vikarbyrå eller selvstendig næringsdrivende. [...]

• Cools, Sara; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2023). Atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet 1995–2021: Omfang, arbeidsvilkår og overganger til fast arbeid. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser tall for utviklingen i alternative tilknytningsformer i arbeidslivet, midlertidig ansettelse, ansettelse i vikarbyrå og selvstendig oppdragstakere, slik de er målt i registerdata i perioden 1995–2021. Omfanget av midlertidig ansatte (korte jobber under ett år) er omtrent 4 prosent i 2021, mens 3,2 prosent er selvstendige, og 1,3 prosent er ansatt i et vikarbyrå. Fra 2021 ble midlertidige jobber målt direkte i A-ordningen, og med dette målet er andelen midlertidig ansatte 8 prosent i 2021. Om vi legger dette direkte målet på midlertidig ansatte til grunn, er derfor andelen med en atypisk tilknytningsform i sitt hovedarbeidsforhold totalt rundt 12,5 prosent. Andelene vi har beregnet i denne rapporten kan skille seg fra studier med andre utvalgskriterier. Et viktig skille mellom vår studie og for eksempel SSBs statistikk, er at vi ser på ett arbeidsforhold per pperson (hovedarbeidsforholdet), og ikke alle jobber i økonomien. I tillegg begrenser vi utvalget til personer i alderen 20–66 år, for å undersøke omfanget av atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet i den alderen det er vanligst å jobbe. Vi ser dermed bort fra yngre aldersgrupper i skolealder (under 20 år) og eldre aldersgrupper i pensjonsalder (over 66 år). Utviklingen har vært forskjellig mellom de tre tilknytningsformene. Andelen selvstendige sank jevnt i perioden. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holdt seg overordnet stabilt fra 1995 til 2021. Andelen ansatte i vikarbyrå vokste gjennom perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men har holdt seg stabil etter det og utgjør fortsatt en liten del av økonomien. Andelene og utviklingen varierer mye mellom næringsgrupper, yrker, aldersgrupper og befolkningsgrupper. For eksempel er midlertidige jobber vanligst i alderen 20–25 år, mens det å være selvstendig er vanligere senere i karrieren. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet har i snitt høyere sannsynlighet for å være i en atypisk ansettelse, og veksten i andelen ansatte i vikarbyrå i perioden drives av innvandrere fra Øst-Europa. Inntekt og arbeidsvilkår er forskjellige mellom de ulike tilknytningsformene. Selvstendige er de som likner fast ansatte mest i snitt, med omtrent like høye inntekter. Bak gjennomsnittene er det likevel stor heterogenitet. Når vi ser på hvor i inntektsfordelingen selvstendige befinner seg, er det todelt. Det er flest selvstendige i øverste og i nederste fjerdedel av inntektsfordelingen. I løpet av perioden har det vært tydeligst nedgang i selvstendige med høye inntekter. Mot slutten av perioden er dermed andelen av alle selvstendige som har lave inntekter, høyere enn på starten. [....]

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2020). Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer hovedfunnene fra en spørreundersøkelse om familiepolitikk og holdninger til å få barn, med 7686 respondenter i alderen 24-46 år. Målet med undersøkelsen er å undersøke oppfatninger blant menn og kvinner som er i eller nettopp har passert fruktbar alder, om hvilke forhold som betyr eller betød noe for valget om å få eller ikke få flere barn. Blant problemstillingene vi tar for oss er: Hvordan ser ønsker om antall barn ut for menn og kvinner i ulike aldersgrupper og innad i par, og hvordan samsvarer ønskene med det faktiske antallet barn? Hva mener kvinner og menn i ulike aldre om når det passer å få barn? Hvordan vurderer menn og kvinner med og uten barn den sannsynlige virkningen av ulike familiepolitiske tiltak på egen fruktbarhet? Hvordan vurderer kvinner og menn innvirkningen det å få barn har på forhold som har med arbeidslivet å gjøre – som karriere, arbeidstid og lønn – og aspekter ved livskvaliteten for øvrig? Hva vurderes som viktige årsaker til ikke å få flere barn eller å få barn overhodet?

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2018). Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan en rekke forhold som gjelder arbeidslivet og menns og kvinners økonomiske sikkerhet henger sammen med beslutningen om å få barn. I registerdata finner vi en sterk positiv sammenheng mellom både hennes og hans lønnsinntekt og sannsynligheten for å få barn. Det er store forskjeller mellom menn og kvinner i betydningen av arbeidstid: Når hun jobber deltid, har de større sannsynlighet for å få et første barn, mens sannsynligheten er lavere hvis han jobber deltid. Begges deltid er imidlertid positivt forbundet med sannsynligheten for å få et tredje barn. Ved hjelp av spørreundersøkelser ser vi på betydningen av økonomisk sikkerhet og tanken om å ha tilbakelagt visse milepæler før man får barn. Yngre respondenter ønsker færre barn enn eldre, og menn ønsker i snitt færre barn enn kvinner. Gjennomsnittlig antall ønskede barn ligger høyere enn det faktiske gjennomsnittlige barnetallet i befolkningen. Mens like mange kvinner og menn ønsker barn overhodet, øker kjønnsforskjellene i andelen som ønsker seg flere barn. Yngre respondenter ønsker i særlig mindre grad et tredje barn, og de oppgir en klart høyere ønsket alder ved første fødsel. Kvinner oppgir i snitt en ønsket alder ved første fødsel som er et drøyt år lavere enn hva menn oppgir i snitt. Særlig de eldre mennene i spørreundersøkelsen oppgir en ideell alder for å få første barn som er langt lavere enn det deres jevnaldrende i befolkningsstatistikken var da de fikk barn for første gang. Respondentene mener fast forhold og fast jobb er viktigst for beslutningen om å få barn. Færre mener at det å være ferdig utdannet og ha god økonomi er veldig viktig, og enda færre oppgir at det er veldig viktig å eie egen bolig eller å ha gode karriereutsikter. I registerdata finner vi også at sannsynligheten for å få barn stiger langt raskere i årene etter at personen har fått fast jobb enn i årene før.

• Cools, Sara; Hardoy, Ines & Simson, Kristine von (2018). Sosial bakgrunn, utdanning, arbeid og stønader til personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Per mars 2018 var omtrent 190 000 personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Nærmere 22 prosent av disse var under 30 år. Dette tilsvarer omtrent 5 prosent av alle unge mellom 18 og 29 år. Formålet med denne rapporten er å identifisere faktorer som kan bidra til å forklare hvem som blir registrert med nedsatt arbeidsevne i ung alder, samt å peke på risiko- og suksessfaktorer for hvordan det går med disse unge videre. I rapportens første del ser vi på inngangen til nedsatt arbeidsevne. Ved hjelp av registerdata over alle unge mellom 18 og 29 år i perioden 2002–2016 undersøker vi hvordan ulike kjennetegn ved de unge, som foreldrekjennetegn og arbeidsmarkeds- og stønadshistorikk, henger sammen med sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Vi finner at utdanning, både egen og foreldres, har særlig stor betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Andre opplysninger om bakgrunn og aktivitet har også betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, men de betyr mindre enn utdanning. I rapportens andre del ser vi på hva som kan forklare utgangen fra nedsatt arbeidsevne for unge. Her er vi spesielt interessert i å undersøke hvilken rolle deltakelse på arbeidsrettede tiltak spiller for denne gruppen. Vi finner at lønnstilskudd er det tiltaket som er forbundet med de største positive effektene: Unge som deltar i lønnstilskuddsordningen, har høyere sannsynlighet for overgang til jobb eller utdanning og lavere sannsynlighet for overgang til trygd. Opplæringstiltak ser også ut til å fungere etter hensikten, mens resultatene er mer blandet for oppfølgingstiltak og arbeidspraksis.

Se alle arbeider i NVA

• Strøm, Marte; Bensnes, Simon; Cools, Sara & Hoen, Maria Forthun (2026). Stabilitet for noen – svekket jobbtilgang for andre. Fulltekst i vitenarkiv
• Bøckmann, Ester; Cools, Sara & Strøm, Marte (2026). How Partner Disagreement Shapes Fertility: Gender, Timing, and the Resolution of Competing Preferences. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara (2026). Historisk lave fødselstall i Norge: Årsaker og konsekvenser. [Internet]. sol.no. doi: https:/sol.no/nyheter/sjelden-en-forklaring-alene/84048727. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppdag hvorfor fødselstallene i Norge er på et historisk lavt nivå og hvilke langsiktige konsekvenser dette kan ha for samfunnet.

• Cools, Sara (2026). Babyboom i Vennesla: Ikke sett lignende tall siden 1966 – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. nrk.no. doi: https:/www.nrk.no/sorlandet/babyboom-i-vennesla_-ikke-sett-lignende-tall-siden-1966-1.17720047. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Er det smittsomt å få barn? Tall fra Vennesla kan tyde på det. Man må 60 år tilbake i tid for å se lignende fødselstall i bygda.

• Cools, Sara (2025). Temporary Work and Fertility: Evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara (2025). Temporary Work and Fertility: Evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Sievertsen, Hans Henrik & Strøm, Marte (2025). Temporary work and fertility: evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Sievertsen, Hans Henrik & Strøm, Marte (2025). Temporary work and fertility: evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara (2025). Fødselstallene stuper: Får vi færre barn fordi vi tar dem for alvorlig? – Jeg hadde aldri orket å bli mor i dag, sier tidligere likestillingsdirektør Ingunn Yssen. – Morgenbladet. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Politikerne vil ha svar på hvorfor fødselstallene er så lave. Kan det skyldes at vi tar barn – og foreldrerollen – for alvorlig? – Jeg hadde aldri orket å bli mor i dag, sier tidligere likestillingsdirektør Ingunn Yssen.

• Cools, Sara; Strøm, Marte & Bøckmann, Ester (2025). Hvorfor synker fødselstallene? Svarene i vår undersøkelse viser noen tydelige mønstre. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Svarene i vår undersøkelse viser noen tydelige mønstre.

• Cools, Sara (2025). Det fødes færre og færre barn. I forklaringen ligger et stort paradoks. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I fattige land fødes det langt flere barn enn i Norge. Selv om vi har blant verdens beste støtteordninger.

• Cools, Sara (2025). Færre får tre barn. – Det har jo nesten gått lettere for hvert barn, sier trebarnsmor. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  – Bare gjør det! Jeg møter jo folk som angrer på at de ikke fikk nummer tre, sier Nina Haugen.

• Cools, Sara (2025). Lyngdal toppet lista over flest barnefødsler i Agder - fvn.no. [Journal]. Fædrelandsvennen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kommunen med flest barnefødsler har mange kvinner valgt bort fulle stillinger. Aurora Sire Stene (30) droppet planene om å gå tilbake til jobb da hun selv ble mor.

• Cools, Sara (2025). Færre unge kvinner ønsker seg barn. [Internet]. Kilden (kjonnsforskning.no). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Antallet unge menn som ikke ønsker seg barn er uendret, mens flere unge kvinner oppgir at de ikke ønsker seg barn. Det viser en rapport som har målt endringer i barneønsker fra 2019 til 2022. 

• Cools, Sara (2025). (+) – Synd at det å være husmor ikke blir verdsatt mer enn det gjør i dag. [Internet]. lister24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lister24 - Hele Lister - hele tiden. Hold deg oppdatert om det som skjer i ditt nærområde!

• Cools, Sara (2025). Fødselstala stuper: Slik har det endra seg frå då du blei fødd – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet. [Internet]. nrk.no. doi: https:/www.nrk.no/norge/fodselstala-stuper_-slik-har-det-endra-seg-fra-da-du-blei-fodd-1.17377559. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tast inn årstalet for å sjå korleis det stod til då kom til verda.

• Evensen, Miriam; Cools, Sara; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2025). Segregation and Neighborhood Concentration of Economic Deprivation. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara (2024). (+) Vi blir så få her i landet. [Journal]. Dag og tid. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fertiliteten i Noreg har gått nedover år for år sidan 2009 utan at nokon har klart å gje eit fullgodt svar på kvifor.

• Cools, Sara (2024). Fra skole til helse, kjæreste, bolig, arbeid og arv: Slik gikk Norge fra å minske forskjeller til å øke dem – Morgenbladet. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det norske samfunnet var et stigespill der alle kunne klatre oppover i relativt lik takt. Slik er det ikke lenger.

• Cools, Sara (2024). Ekko: Testo-testing - Fruktbarheten faller - Hjernen trenger stillhet - Inni batteriene - Bærekraftig bygging - Ekko i P2 - NRK Radio. [Radio]. NRK P2. doi: https:/radio.nrk.no/serie/ekko/sesong/202409/MDFP02013324. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Testing av testosteron Flere tropper opp hos fastlegen for å få sjekket testosteron-nivået sitt. Særlig unge menn og gutter spør om dette, men trenger unge folk å sjekke disse nivåene? Hvorfor får vi så få barn? Fruktbarheten fortsetter å stupe, men ingen vet helt hvorfor det skjer. Alt tyder på at færre vil ha barn, så hvordan havnet vi her? Hjernen trenger stillhet Vi forer hjernen med mange inntrykk i løpet av en dag, men for å hente seg inn igjen trenger hjernen å hvile. Vi skal lære deg hvordan. Abels tårn: Hva er på innsiden av et batteri? Batterier er overalt, og vi bruker dem til mye. Men hvordan ser de ut på innsiden lurte en lytter på, og panelet gir svar. Jordkloden vi skaper (4:5) Det bygges og bygges, men hvor bærekraftig er det? Det er stort potensial for forbedringer skal vi høre i episode fire i vår geologiserie. I dag er tema byggeindustri og bærekraft.

• Evensen, Miriam; Cools, Sara; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2024). Segregation and Neighborhood Concentration of Economic Deprivation. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Ida Victoria Katjivena; Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2024). Paternity quotas and family health: Evidence from a policy expansion in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Ida Victoria Katjivena; Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2024). Paternity quotas and family health: Evidence from a policy expansion in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Undheim, Eva Aalberg; Bergsvik, Janna; Hart, Rannveig Kaldager & Cools, Sara (2024). Vi blir så få her i landet. [Journal]. Dag og tid. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara (2024). Older Sisters and Younger Siblings: How is School Performance Affected by Sibling Gender? Social Science Research Network (SSRN). Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara (2024). #41 - Sara Cools: Fertilitet - "reproduktiv krise"? [Internet]. Podcastserie: Ganske aktuelt med Kenneth Bergh. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara (2023). Miljøvernforbundet om fødselstall: – Et klimatiltak å ikke få barn – NRK Nordland. [Internet]. nrk.no. doi: https:/www.nrk.no/nordland/miljovernforbundet-om-fodselstall_-_-et-klimatiltak-a-ikke-fa-barn-1.16248330. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det fødes om lag 10.000 færre barn nå enn for 10 år siden, ifølge SSB. Det er gode nyheter, ifølge miljøverner. – Det er ingen grunn til å stimulere til økt befolkningsvekst.

• Evensen, Miriam; Cools, Sara & Hermansen, Are Skeie (2023). Healthier Kids? Health Advantage and Generational Assimilation among Immigrant-Origin Youth. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Sievertsen, Hans Henrik & Strøm, Marte (2023). Job Security and Fertility Decisions: Evidence from a Temporary Work Reform. Fulltekst i vitenarkiv
• Hart, Rannveig Kaldager & Cools, Sara (2023). Den utdøende trebarnsfamilien. [Journal]. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Cools, Sara & Hoen, Maria Forthun (2023). Overganger mellom atypisk arbeid og faste ansettelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Modalsli, Jørgen; Cools, Sara & Strøm, Marte (2023). Occupational change, income growth and inequality in Norway, 1980-2019. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara (2022). The economics of the cultural sector and the role of cultural policy during the COVID-19 pandemic in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergsvik, Janna; Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2020). Explaining residential clustering of fertility. SSB - Discussion papers. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara & Schøne, Pål (2019). Utdanningssted forklarer ulikhet på toppen av yrkeshierarkiet. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Simen; Strøm, Marte & Cools, Sara (2014). Family size and parents health. Fulltekst i vitenarkiv
• Flatø, Martin; Kotsadam, Andreas & Cools, Sara (2014). Weather Shocks and Violence Against Women in Sub-Saharan Africa. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Fiva, Jon H. & Kirkebøen, Lars Johannessen (2011). Unyansert om pappaperm. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Fiva, Jon H. & Kirkebøen, Lars Johannessen (2011). Pappaperm. Samfunnsøkonomen. 125(9), s. 21–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Fiva, Jon H. & Cools, Sara (2010). Pappaperm gir ikke likelønnRegjeringen hevder at fars perm øker mors lønn. Svensk forskning som regjeringen viser til, forsvarerer ikke en slik konklusjon. Og vår forskning på norske forhold viser det motsatte. Dagens næringsliv. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA