Fødselsratene i Norge har falt jevnt fra 2009 til det rekordlave nivået på 1,4 barn per kvinne i 2023. Utviklingen er ikke unik for Norge: Over hele verden er fødselsratene på vei under reproduksjonsnivået (2,1 barn per kvinne), noe som tyder på et globalt kulturelt skifte. Samtidig er det viktige forskjeller i nedgangen innad i land. Den gjelder hovedsakelig yngre mennesker, og fødselstallene har falt mer blant personer med lavere utdanning og inntekt.
Det er særlig påfallende at barnløsheten har økt mer blant menn enn blant kvinner, og at menns barnløshet og fødselstall i økende grad henger sammen med utdannings- og inntektsnivå.
At fødselstallene faller i alle land og blant dem med lavest inntekt utfordrer eksisterende teori og empirisk forskning. I dette prosjektet bruker vi detaljerte data fra Norge for å undersøke hvilke nye forklaringer som kan ligge bak de ulike mønstrene i nedgangen i fødselstall.
Prosjektet er delt i tre deler:
- Den første delen skal avdekke og kvantifisere de viktigste sosiale og økonomiske drivkreftene bak den økende ulikheten i barnetall og barnløshet.
- Den andre delen skal gi ny kunnskap om fordelingen, utviklingen og betydningen av holdninger og ønsker om barn.
- Den tredje delen skal belyse hvilken rolle pardannelse og forhandlinger innad spiller for ulikhet og nedgang i fødselstall.
