Sara Cools

• Cools, Sara; Flatø, Martin & Kotsadam, Andreas (2020). Rainfall shocks and intimate partner violence in sub-Saharan Africa. Journal of Peace Research.  57(3), s 377- 390 . doi: 10.1177/0022343319880252 Vis sammendrag

  Global climate change makes extreme precipitation events likely to become more frequent and intense in large parts of Africa. We study the effect of rainfall shocks on intimate partner violence in sub-Saharan Africa. The analysis shows the presence of spatial autocorrelation in rainfall shocks, which compromises the exogeneity of rainfall shocks in many applications. We correct for the autocorrelation using spatial polynomials. In particular, we use three different estimation strategies. We first use the complete cross-sectional sample to analyze whether recent droughts are correlated with respondents’ experience with intimate partner violence during the last year. We then use the nine countries with repeated surveys to construct a repeated cross-section analysis at the grid level. Finally, we use event history analysis on a time series constructed from the information provided by the abused women about when the violence first took place. We find no robust evidence that droughts increase intimate partner violence. Potential explanations are that the rainfall shocks do not affect spouses’ power, or that the slow onset of the droughts allows for a calmer response to the crisis. We contribute to the wider literature on climate and conflict as many of the mechanisms, economic and psychological, that link climate to violence apply to both intimate partner violence and organized violence.

• Cools, Sara & Kotsadam, Andreas (2020). Jobs and Intimate Partner Violence - Evidence from a Field Experiment in Ethiopia. Journal of Peace Research.
• Barth, Erling; Cools, Sara & Strøm, Marte (2019). Geografisk variasjon i sosial mobilitet: Polarisering i arbeidslivet, fraflytting og mødres yrkesaktivitet. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(3), s 300- 308 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-03-08 Fulltekst i vitenarkiv.
• Cools, Sara & Schøne, Pål (2019). Overgang fra utdanning til arbeid blant høyt utdannede etterkommere av innvandrere. Tidsskrift for samfunnsforskning.  60(2), s 140- 165 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-02-02 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Til tross for en voksende litteratur om hvordan barn av ikke-vestlige innvandrere i Norge gjør det i arbeidslivet, sammenliknet med barn av norskfødte foreldre, finnes det begrenset med kvantitativ forskning om hvordan slike forskjeller utspiller seg helt i toppen av utdanningsfordelingen: Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for dem som har fullført en mastergrad? Vi studerer ansettelser, timelønn og årsinntekt for denne spesielle gruppen i Norge, med spesielt fokus på å holde formelle kvalifikasjoner konstant. Hvordan gjør de det, sammenlignet med like høyt utdannede som har norskfødte foreldre? Vi finner at masterutdannede norskfødte med innvandrerforeldre har lavere sysselsetting og årsinntekt – men høyere timelønn i snitt – enn masterutdannede med norskfødte foreldre. Forskjellen i timelønn, som i utgangspunktet kun gjelder blant kvinner, snus til å bli negativ så snart vi kontrollerer for studieretning. Blant dem som har fullført mastergraden ved en av de store utdanningsinstitusjonene i Norge er imidlertid forskjellene etter innvandrerbakgrunn langt mindre, og ikke statistisk signifikante når det gjelder ansettelse og årsinntekt. Men også i dette utvalget har menn med innvandrerbakgrunn lavere timelønn enn menn fra majoriteten, og dette gapet består selv etter å ha kontrollert for studieinstitusjon og karakterer i høyere utdanning. Gode karakterer i høyere utdanning er – som ventet – forbundet med høyere sysselsetting, timelønn og årsinntekt, men det er ikke systematiske forskjeller i betydningen av karakterer etter innvandrerbakgrunn

• Hart, Rannveig Kaldager & Cools, Sara (2019). Identifying interaction effects using random fertility shocks. Demographic Research.  40, s 261- 278 . doi: 10.4054/DEMRES.2019.40.10 Fulltekst i vitenarkiv.
• Cools, Sara & Kotsadam, Andreas (2017). Resources and Intimate Partner Violence in Sub-Saharan Africa. World Development.  95, s 211- 230 . doi: 10.1016/j.worlddev.2017.02.027 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Combining DHS data for 580,000 women from 30 different countries in Sub-Saharan Africa, we analyze how both the incidence and the acceptance of intimate partner violence vary across time and space, in a region with record high levels of violence against women. We review the existing literature regarding the impact of resources on intimate partner violence, extracting testable and often conflicting hypotheses at the micro and macro level, and on the interaction across levels. We propose to extend existing theory to take into account attitudes at the community level. In the empirical analysis, we find no evidence that resources protect against abuse at the individual level, although resources are associated with lower acceptance. We find that resource inequality, both within the house- hold and at the aggregate level, is associated with more abuse. Finally, we find that employed women face greater risk of abuse in com- munities with relatively higher acceptance of wife-beating.

• Cools, Sara & Hart, Rannveig Kaldager (2017). The Effect of Childhood Family Size on Fertility in Adulthood: New Evidence From IV Estimation. Demography.  54(1), s 23- 44 . doi: 10.1007/s13524-016-0537-z Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Although fertility is positively correlated across generations, the causal effect of children’s experience with larger sibships on their own fertility in adulthood is poorly understood. With the sex composition of the two firstborn children as an instrumental variable, we estimate the effect of sibship size on adult fertility using high-quality data from Norwegian administrative registers. Our study sample is all firstborns or second-borns during the 1960s in Norwegian families with at least two children (approximately 110,000 men and 104,000 women). An additional sibling has a positive effect on male fertility, mainly causing them to have three children themselves, but has a negative effect on female fertility at the same margin. Investigation into mediators reveals that mothers of girls shift relatively less time from market to family work when an additional child is born. We speculate that this scarcity in parents’ time makes girls aware of the strains of life in large families, leading them to limit their own number of children in adulthood.

• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2017). Children and Careers: How Family Size Affects Parents’ Labor Market Outcomes in the Long Run. Demography.  54(5), s 1773- 1793 . doi: 10.1007/s13524-017-0612-0 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We estimate the effect of family size on various measures of labor market outcomes over the whole career until retirement, using instrumental variables estimation in data from Norwegian administrative registers. Parents’ number of children is instrumented with the sex mix of their first two children. We find that having additional children causes sizable reductions in labor supply for women, which fade as children mature and even turn positive for women without a college degree. Among women with a college degree, there is evidence of persistent and even increasing career penalties of family size. Having additional children reduces these women’s probability of being employed by higher-paying firms, their earnings rank within the employing firm, and their probability of being the top earner at the workplace. Some of the career effects persist long after labor supply is restored. We find no effect of family size on any of men’s labor market outcomes in either the short or long run.

• Cools, Sara; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2017). Forskyvninger i skolestart: Hvilken rolle spiller kjønn og sosial bakgrunn?. Søkelys på arbeidslivet.  34(4), s 273- 289 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Regelen i norsk skole er at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. Vi ser på mønsteret i utsatt og fremskutt skolestart etter kjønn og foreldrenes utdanning. Gutter født i siste kvartal av året har 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt skolestart enn jenter, mens gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for fremskutt skolestart enn jenter. Barn av foreldre med høyere utdanning har lavere sannsynlighet for utsatt og høyere sannsynlighet for fremskutt skolestart. Utsatt (fremskutt) skolestart er negativt (positivt) korrelert med antall grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole.

• Cools, Sara; Fiva, Jon H. & Kirkebøen, Lars Johannnessen (2015). Causal Effects of Paternity Leave on Children and Parents. The Scandinavian Journal of Economics.  117(3), s 801- 828 . doi: 10.1111/sjoe.12113
• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2015). Menns og kvinners sykefravær: Hvilken rolle spiller antall barn?. Søkelys på arbeidslivet.  32(4), s 325- 343 Fulltekst i vitenarkiv.
• Cools, Sara & Strøm, Marte (2014). Parenthood wage penalties in a double income society. Review of Economics of the Household.  14, s 391- 416 . doi: 10.1007/s11150-014-9244-y Vis sammendrag

  We estimate how parenthood affects hourly wages using panel data for Norwegian employees in the years 1997–2007. Though smaller than for most other OECD countries, we find substantial wage penalties to motherhood, ranging from a 1.2 % wage reduction for women with lower secondary education to 4.9 % for women with more than four years of higher education. Human capital measures such as work experience and paid parental leave do not explain the wage penalties, indicating that in the Norwegian institutional context, mothers are protected from adverse wage effects due to career breaks. We do however find large heterogeneity in the effects, with the largest penalties for mothers working full time and in the private sector. Contrary to most studies using US data and to previous research from Norway, we find a small wage penalty also to fatherhood. Also for men, the penalty is greater for those who work full time and in the private sector. A substantial share of the fatherhood wage penalty is explained by paternity leave.

Se alle arbeider i Cristin

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2020). Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer hovedfunnene fra en spørreundersøkelse om familiepolitikk og holdninger til å få barn, med 7686 respondenter i alderen 24-46 år. Målet med undersøkelsen er å undersøke oppfatninger blant menn og kvinner som er i eller nettopp har passert fruktbar alder, om hvilke forhold som betyr eller betød noe for valget om å få eller ikke få flere barn. Blant problemstillingene vi tar for oss er: Hvordan ser ønsker om antall barn ut for menn og kvinner i ulike aldersgrupper og innad i par, og hvordan samsvarer ønskene med det faktiske antallet barn? Hva mener kvinner og menn i ulike aldre om når det passer å få barn? Hvordan vurderer menn og kvinner med og uten barn den sannsynlige virkningen av ulike familiepolitiske tiltak på egen fruktbarhet? Hvordan vurderer kvinner og menn innvirkningen det å få barn har på forhold som har med arbeidslivet å gjøre – som karriere, arbeidstid og lønn – og aspekter ved livskvaliteten for øvrig? Hva vurderes som viktige årsaker til ikke å få flere barn eller å få barn overhodet?

• Cools, Sara; Hardoy, Ines & von Simson, Kristine (2018). Sosial bakgrunn, utdanning, arbeid og stønader til personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:12. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Per mars 2018 var omtrent 190 000 personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Nærmere 22 prosent av disse var under 30 år. Dette tilsvarer omtrent 5 prosent av alle unge mellom 18 og 29 år. Formålet med denne rapporten er å identifisere faktorer som kan bidra til å forklare hvem som blir registrert med nedsatt arbeidsevne i ung alder, samt å peke på risiko- og suksessfaktorer for hvordan det går med disse unge videre. I rapportens første del ser vi på inngangen til nedsatt arbeidsevne. Ved hjelp av registerdata over alle unge mellom 18 og 29 år i perioden 2002–2016 undersøker vi hvordan ulike kjennetegn ved de unge, som foreldrekjennetegn og arbeidsmarkeds- og stønadshistorikk, henger sammen med sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Vi finner at utdanning, både egen og foreldres, har særlig stor betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Andre opplysninger om bakgrunn og aktivitet har også betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, men de betyr mindre enn utdanning. I rapportens andre del ser vi på hva som kan forklare utgangen fra nedsatt arbeidsevne for unge. Her er vi spesielt interessert i å undersøke hvilken rolle deltakelse på arbeidsrettede tiltak spiller for denne gruppen. Vi finner at lønnstilskudd er det tiltaket som er forbundet med de største positive effektene: Unge som deltar i lønnstilskuddsordningen, har høyere sannsynlighet for overgang til jobb eller utdanning og lavere sannsynlighet for overgang til trygd. Opplæringstiltak ser også ut til å fungere etter hensikten, mens resultatene er mer blandet for oppfølgingstiltak og arbeidspraksis.

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2018). Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:13. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan en rekke forhold som gjelder arbeidslivet og menns og kvinners økonomiske sikkerhet henger sammen med beslutningen om å få barn. I registerdata finner vi en sterk positiv sammenheng mellom både hennes og hans lønnsinntekt og sannsynligheten for å få barn. Det er store forskjeller mellom menn og kvinner i betydningen av arbeidstid: Når hun jobber deltid, har de større sannsynlighet for å få et første barn, mens sannsynligheten er lavere hvis han jobber deltid. Begges deltid er imidlertid positivt forbundet med sannsynligheten for å få et tredje barn. Ved hjelp av spørreundersøkelser ser vi på betydningen av økonomisk sikkerhet og tanken om å ha tilbakelagt visse milepæler før man får barn. Yngre respondenter ønsker færre barn enn eldre, og menn ønsker i snitt færre barn enn kvinner. Gjennomsnittlig antall ønskede barn ligger høyere enn det faktiske gjennomsnittlige barnetallet i befolkningen. Mens like mange kvinner og menn ønsker barn overhodet, øker kjønnsforskjellene i andelen som ønsker seg flere barn. Yngre respondenter ønsker i særlig mindre grad et tredje barn, og de oppgir en klart høyere ønsket alder ved første fødsel. Kvinner oppgir i snitt en ønsket alder ved første fødsel som er et drøyt år lavere enn hva menn oppgir i snitt. Særlig de eldre mennene i spørreundersøkelsen oppgir en ideell alder for å få første barn som er langt lavere enn det deres jevnaldrende i befolkningsstatistikken var da de fikk barn for første gang. Respondentene mener fast forhold og fast jobb er viktigst for beslutningen om å få barn. Færre mener at det å være ferdig utdannet og ha god økonomi er veldig viktig, og enda færre oppgir at det er veldig viktig å eie egen bolig eller å ha gode karriereutsikter. I registerdata finner vi også at sannsynligheten for å få barn stiger langt raskere i årene etter at personen har fått fast jobb enn i årene før.

Se alle arbeider i Cristin

• Cools, Sara & Schøne, Pål (2019). Utdanningssted forklarer ulikhet på toppen av yrkeshierarkiet. Dagens næringsliv.
• Flatø, Martin; Kotsadam, Andreas & Cools, Sara (2014). Weather Shocks and Violence Against Women in Sub-Saharan Africa.
• Markussen, Simen; Strøm, Marte & Cools, Sara (2014). Family size and parents health.
• Cools, Sara; Fiva, Jon H. & Kirkebøen, Lars Johannnessen (2011). Pappaperm. Samfunnsøkonomen.  125(9), s 21- 23
• Cools, Sara; Fiva, Jon H. & Kirkebøen, Lars Johannnessen (2011). Unyansert om pappaperm. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Fiva, Jon H. & Cools, Sara (2010). Pappaperm gir ikke likelønnRegjeringen hevder at fars perm øker mors lønn. Svensk forskning som regjeringen viser til, forsvarerer ikke en slik konklusjon. Og vår forskning på norske forhold viser det motsatte. Dagens næringsliv.

Se alle arbeider i Cristin