Polarisering i arbeidslivet
I dette prosjektet tar vi for oss yrkesfordelingen i Norge de siste 10-15 årene (og lenger tilbake dersom data tillater det). Først vil vi finne ut om trenden med økende polarisering som ble dokumentert av Asplund et al. (2011) har fortsatt også det senest tiåret i Norge. Dette gjør vi ved å rangere yrker etter gjennomsnittslønn i begynnelsen av perioden og så se hvor i denne yrkeslønnsfordelingen sysselsettingsandelene har økt mest, og hvor de har minsket. Vi lager så flere indekser som vi kan koble på yrkeslønnsfordelingen, basert på hypoteser om hva som driver polariseringen. En viktig og mye diskutert hypotese er teknologisk endring. Teknologisk endring påvirker etterspørselen etter ulike typer jobber, f.eks kan etterspørselen etter rutinejobber falle fordi maskiner kan overta mange av oppgavene, mens etterspørselen kan øke etter jobber som krever høy utdanning (spesielt innen teknologi).
Neste trinn er å dekomponere denne utviklingen etter de ulike bidragene fra by og land. Dette gjøres i to trinn. For det første ser vi på bildet over tid innenfor regioner med ulik befolkningstetthet. Har vi for eksempel sett samme polarisering i yrkesfordelingen på landet som i byene, eller er det byene som har ledet an i utviklingen? Hva betyr dette for ulikheten innen ulike regioner? For det andre ser vi på bidraget fra forskjeller i jobbvekst mellom tettbygde og spredtbygde strøk til den samlede utviklingen i yrkeslønnsfordelingen nasjonalt. Dette betyr at vi også ser på bidraget fra flytting av jobber med ulike verdier på de ulike indeksene mellom by og land.
