Marte Strøm

• Finseraas, Henning & Strøm, Marte (2021). Voter responses to refugee arrivals: Effects of settlement policy. European Journal of Political Research. doi: 10.1111/1475-6765.12461. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper we leverage a sudden shift in refugee settlement policy to study the electoral consequences of refugee settlements. After the 2013 Norwegian parliamentary election, the newly elected right-wing government made a concerted effort to spread newly arrived immigrants across the country, with the consequence that some municipalities with limited experience in settling refugees accepted to do so. We propose that such policy changes have political consequences, increasing the salience of immigration issues and shifting voters’ preferences to the right. We further propose that successful refugee integration can move (parts of) the electorate to the left,with stronger political polarization as a possible effect of the policy change. Applying difference-in-differences techniques, we find no evidence of unidirectional shifts in voter sentiments, but support for the hypothesis of stronger political polarization.

• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2021). International labor market competition and wives’ labor supply responses. Labour Economics. 70(June). doi: 10.1016/j.labeco.2021.101983. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2020). Children and labor market outcomes: separating the effects of the first three children. Journal of Population Economics. doi: 10.1007/s00148-020-00807-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We use miscarriage as a biological shock to fertility to estimate the effect of the first three children on women’s and men’s labor market outcomes. For women, we find that the effect is almost the same for the first, second and third child in the short run. The reduction in female earnings in the three first years after birth is on average 28 percent for the first child, 29 percent for the second child and 22 percent for the third child. The reduction is caused by drops in labor supply at the intensive margin and the extensive margin, concentrated among women in the middle part of the income distribution. There is considerable catching up after five years, but effects of the first two children persist ten years later, although they are imprecisely estimated. For men, we find evidence of increased labor supply and earnings after the first two children. We also find indications that having the first child increases take-up of health-related welfare benefits, such as disability insurance, for women, and that having a second and/or a third child increases couple stability.

• Albæk, Karsten; Asplund, Rita; Barth, Erling; Lindahl, Lena; Strøm, Marte & Vanhala, Pekka (2020). Bedre sent enn aldri? Hvordan sen fullføring av videregående skole påvirker tidlig karriere. Søkelys på arbeidslivet. 37(01-02), s. 124–141. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-01-02-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Får ungdom i Norden som fullfører videregående skole mellom 21 og 28 års alder bedre tilgang til arbeidsmarkedet enn de som ikke har fullført ved 28? Vi finner at de som har fullført innen 28 års alder, har 12-15 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være NEET (Not in Employment, Education or Training) enn de som ikke har fullført. Når vi kontrollerer for sosioøkonomisk bakgrunn og særlig for tidlige skole-til-arbeid overganger mellom 16 og 20 år forsvinner mye av forskjellene mellom land, men fortsatt gjenstår de fleste av forskjellene mellom de som fullfører sent og de som ikke fullfører.

• Barth, Erling; Cools, Sara & Strøm, Marte (2019). Geographic variation in social mobility: Polarization, migration and mothers' labour force participation. Tidsskrift for samfunnsforskning. 60(3), s. 300–308. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-03-08. Fulltekst i vitenarkiv
• Schøne, Pål; von Simson, Kristine & Strøm, Marte (2019). Peer gender and educational Choices. Empirical Economics. doi: 10.1007/s00181-019-01697-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We use idiosyncratic variation in gender composition across cohorts within Norwegian lower secondary schools to analyze the impact of female peers on students’ educational choices. We find that having more female peers in lower secondary school increases the probability of choosing STEM over language subjects in upper secondary school for both girls and boys. It also increases the probability of choosing a vocational track instead of an academic track. Registry data and survey evidence suggest that potential mechanisms are related to relative performance in STEM subjects, as well as less gender discrimination for girls and increased willingness to compete for boys.

• Finseraas, Henning; Skorge, Øyvind Søraas & Strøm, Marte (2018). Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 55(Oct), s. 131–135. doi: 10.1016/j.electstud.2018.06.009. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins.

• Cools, Sara; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2017). Forskyvninger i skolestart: Hvilken rolle spiller kjønn og sosial bakgrunn? Søkelys på arbeidslivet. 34(4), s. 273–289. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Regelen i norsk skole er at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. Vi ser på mønsteret i utsatt og fremskutt skolestart etter kjønn og foreldrenes utdanning. Gutter født i siste kvartal av året har 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt skolestart enn jenter, mens gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for fremskutt skolestart enn jenter. Barn av foreldre med høyere utdanning har lavere sannsynlighet for utsatt og høyere sannsynlighet for fremskutt skolestart. Utsatt (fremskutt) skolestart er negativt (positivt) korrelert med antall grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole.

• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2017). Children and Careers: How Family Size Affects Parents’ Labor Market Outcomes in the Long Run. Demography. 54(5), s. 1773–1793. doi: 10.1007/s13524-017-0612-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We estimate the effect of family size on various measures of labor market outcomes over the whole career until retirement, using instrumental variables estimation in data from Norwegian administrative registers. Parents’ number of children is instrumented with the sex mix of their first two children. We find that having additional children causes sizable reductions in labor supply for women, which fade as children mature and even turn positive for women without a college degree. Among women with a college degree, there is evidence of persistent and even increasing career penalties of family size. Having additional children reduces these women’s probability of being employed by higher-paying firms, their earnings rank within the employing firm, and their probability of being the top earner at the workplace. Some of the career effects persist long after labor supply is restored. We find no effect of family size on any of men’s labor market outcomes in either the short or long run.

• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2015). Menns og kvinners sykefravær: Hvilken rolle spiller antall barn? Søkelys på arbeidslivet. 32(4), s. 325–343. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara & Strøm, Marte (2014). Parenthood wage penalties in a double income society. Review of Economics of the Household. 14, s. 391–416. doi: 10.1007/s11150-014-9244-y. Vis sammendrag

  We estimate how parenthood affects hourly wages using panel data for Norwegian employees in the years 1997–2007. Though smaller than for most other OECD countries, we find substantial wage penalties to motherhood, ranging from a 1.2 % wage reduction for women with lower secondary education to 4.9 % for women with more than four years of higher education. Human capital measures such as work experience and paid parental leave do not explain the wage penalties, indicating that in the Norwegian institutional context, mothers are protected from adverse wage effects due to career breaks. We do however find large heterogeneity in the effects, with the largest penalties for mothers working full time and in the private sector. Contrary to most studies using US data and to previous research from Norway, we find a small wage penalty also to fatherhood. Also for men, the penalty is greater for those who work full time and in the private sector. A substantial share of the fatherhood wage penalty is explained by paternity leave.

• Strøm, Marte (2014). How husbands and wives vote. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 35, s. 215–229. doi: 10.1016/j.electstud.2014.01.006.

Se alle arbeider i Cristin

• Flaarønning, Trond; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2021). Utsetting og atypisk arbeid i foretak: Sammenheng med lønnsomhet, lønn og direkte ansettelser i perioden 2005–2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte & von Simson, Kristine (2020). Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018 : Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten studerer omfanget av og kvaliteten på atypisk arbeid i norsk økonomi i perioden 1995–2018. Tilknytningsformene vi undersøker, er selvstendig oppdragstakere, midlertidig ansatte og ansatte i vikarbyrå, med registerdata som primær datakilde. Andelen selvstendige synker jevnt over perioden. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holder seg overordnet stabilt fra 1995 til 2018. Andelen ansatte i vikarbyrå vokser over perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men utgjør fortsatt en liten del av økonomien. Jevnt over ligner selvstendige de fast ansatte i inntekts- og arbeidsvilkår. Fordelingen av selvstendige over inntektsfordelingen er imidlertid todelt, og det ser ut til å ha blitt færre selvstendige med høye inntekter og flere med lave inntekter over perioden. Midlertidige jobber ser i snitt ut til å være typiske startjobber og «ekstrajobber» for unge, med mye deltid og lave inntekter. Vikarbyråansatte jobber like mange arbeidstimer som fast ansatte, og de jobber i vikarbyrå over en lengre del av arbeidsmarkedskarrieren, men har lavere timelønn og inntekt. Fast arbeid og selvstendighet er stabile tilknytningsformer over karrieren. Midlertidig arbeid ser i mindre grad ut til å være en «blindvei», og i større grad ut til å være et «springbrett», både over tidsperioden og i forhold til annet atypisk arbeid. Vikarbyråarbeid har blitt en vanligere og mer langvarig tilknytningsform over tid. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet har lavere sannsynlighet for å gå fra midlertidig jobb til fast jobb og fra vikarbyråjobb til fast jobb enn gjennomsnittet.

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2020). Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2019). International Labor Market Competition and Spousal Labor Supply Responses . IZA Institute of Labor economics.
• Albæk, Karsten; Asplund, Rita; Barth, Erling; Lindahl, Lena; Strøm, Marte & Vanhala, Pekka (2019). Better Late than Never? How Late Completion Affects the Early Career of Dropouts. IZA Institute of Labor Economics. 2019(12560). Vis sammendrag

  Across the OECD countries, dropouts from upper secondary schooling fare worse in the labor market, with higher NEET rates more spells of unemployment and lower earnings. Among the dropouts, there are however significant shares who complete at a later age. In this paper, we thus ask the question: Does it pay for young adults who do not complete upper secondary schooling by the age of 21, to do so at some point during the subsequent 7 years, that is, before turning 28? In all four Nordic countries under scrutiny, we find that late completion lowers the probability of being outside employment, education or training (NEET) at age 28. Moreover, the exact age of completion does not seem to matter. Our estimates are robust to the inclusion of extensive controls for socioeconomic background and early schooling paths, and similar to the ones produced by event history analysis with individual fixed effects. This indicates that late completion of upper secondary schooling plays an important role for the labor market inclusion of young dropouts.

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2018). Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan en rekke forhold som gjelder arbeidslivet og menns og kvinners økonomiske sikkerhet henger sammen med beslutningen om å få barn. I registerdata finner vi en sterk positiv sammenheng mellom både hennes og hans lønnsinntekt og sannsynligheten for å få barn. Det er store forskjeller mellom menn og kvinner i betydningen av arbeidstid: Når hun jobber deltid, har de større sannsynlighet for å få et første barn, mens sannsynligheten er lavere hvis han jobber deltid. Begges deltid er imidlertid positivt forbundet med sannsynligheten for å få et tredje barn. Ved hjelp av spørreundersøkelser ser vi på betydningen av økonomisk sikkerhet og tanken om å ha tilbakelagt visse milepæler før man får barn. Yngre respondenter ønsker færre barn enn eldre, og menn ønsker i snitt færre barn enn kvinner. Gjennomsnittlig antall ønskede barn ligger høyere enn det faktiske gjennomsnittlige barnetallet i befolkningen. Mens like mange kvinner og menn ønsker barn overhodet, øker kjønnsforskjellene i andelen som ønsker seg flere barn. Yngre respondenter ønsker i særlig mindre grad et tredje barn, og de oppgir en klart høyere ønsket alder ved første fødsel. Kvinner oppgir i snitt en ønsket alder ved første fødsel som er et drøyt år lavere enn hva menn oppgir i snitt. Særlig de eldre mennene i spørreundersøkelsen oppgir en ideell alder for å få første barn som er langt lavere enn det deres jevnaldrende i befolkningsstatistikken var da de fikk barn for første gang. Respondentene mener fast forhold og fast jobb er viktigst for beslutningen om å få barn. Færre mener at det å være ferdig utdannet og ha god økonomi er veldig viktig, og enda færre oppgir at det er veldig viktig å eie egen bolig eller å ha gode karriereutsikter. I registerdata finner vi også at sannsynligheten for å få barn stiger langt raskere i årene etter at personen har fått fast jobb enn i årene før.

• Dale-Olsen, Harald; Strøm, Marte; Østbakken, Kjersti Misje & Barth, Erling (2018). Avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten ser vi nærmere på utviklingen i avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning gjennom en litteraturgjennomgang og gjennom å anvende data fra Norge i perioden 1997 til 2014. Vi anvender data fra Lønnsstatistikken, fra populasjonsomfattende registerdata (sammenkobling av Aa-registeret og LTO-registeret) og fra virksomhetsbaserte spørreundersøkelser (ABU 1997/2003/2012). Vi finner at kun mindre endringer i avtalesystemet i Norge har funnet sted i senere tid, og kontinuitet preger norsk økonomi i så måte. Dog skal det sies at i både privat og offentlig sektor skjedde det viktige endringer på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, som innebar en viss desentralisering. Mønstrene blir mindre klare på 2000-tallet for de fleste private næringer. Våre undersøkelser viser at lønnsspredningen øker i perioden. Denne utviklingen deler vi med de fleste industrialiserte land. Vi viser samtidig at det ikke nødvendigvis er slik at lønnsspredningen er større på områder med stor grad av lokal lønnsdannelse, eller at veksten i lønnsspredning er størst på de områdene som har en tydeligere desentralisering av lønnsdannelsen. Dekomponeringen av lønnsspredningen viser dog at lønnsforskjellene er større mellom virksomheter enn de er innad i virksomheter. Vi finner at virksomheter hvor lønnen kun fastsettes gjennom lokale forhandlinger, har noe høyere lønn i gjennomsnitt enn virksomheter hvor lønnen fastsettes sentralt, men hvor lokale lønnsforhandlinger kommer som et supplement. På toppen av lønnshierarkiet er forskjellen enda større, men på bunnen er den lik. Individuell lønnsfastsettelse er uansett om en betrakter bunnen, gjennomsnittet eller toppen, assosiert med klart høyere lønn. Individuelle lønnsavtaler er også assosiert med høyere lønnsspredning generelt, og da særlig på toppen av lønnsfordelingen. Men dette kan langt på vei forklares med marked, eierskap og lokale forhold. Både for kvinner og menn vil lokal lønnsdannelse og individuell lønnsfastsettelse være assosiert med høyere lønn, også innad i næringer, men lønnsforskjellene mellom kvinner og menn innad i næringer blir ikke påvirket av avtaleformene. Vi finner heller ikke støtte for antakelsen om at høy lønnsspredning er nødvendig for å oppnå høy lønnsvekst. Lønnsoppgjørene ser ut til å følge konjunkturutviklingen tett. Det ser i litt mindre grad ut til at de gjennomsnittlige tilleggene følger konjunkturene i offentlig sektor. Vi finner, over hele lønnsfordelingen, en negativ sammenheng mellom sentrale tillegg og lokale tillegg. De sentrale tilleggene blir imidlertid ikke fullstendig kompensert lokalt. Det betyr at størrelsen på de sentrale oppgjørene er styrende for størrelsen på lønnsveksten over hele inntektsfordelingen, selv om det ikke er krone for krone. Vi fant at sentrale tillegg demper lønnsspredningen, særlig på bunnen, og spesielt for funksjonærer. Samtidig så vi at lønnsspredningen dempes mest for kvinner, og særlig for ikke-funksjonærer. Selv om vi avdekker en dempende sammenheng mellom de sentrale tilleggene og lønnsspredningen, så er denne sammenhengen svak. Det er veldig mye annet som er viktig for lønnsspredningen i Norge. I et likelønnsperspektiv er det viktig å være klar over at det lønnsutjevnende elementet i de faste tilleggene slik disse er utformet i dag, ikke er spesielt viktig som virkemiddel for å oppnå likelønn.

• Strøm, Marte; von Simson, Kristine & Østbakken, Kjersti Misje (2018). Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra 1. juli 2015 åpnet arbeidsmiljøloven for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder. I denne rapporten undersøker vi hvordan regelendringen påvirket tilknytningen til arbeidslivet for personer som tilhører utsatte grupper: unge med lite utdanning, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg undersøker vi hvordan regelendringen påvirket den generelle jobbskapingen i økonomien, for å svare på om det ble flere jobber etter reformen, og om andelen midlertidige jobber økte. Vi bruker både Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), som er en utvalgsundersøkelse, og koblede arbeidsgiver- og arbeidstakerregistre. I AKU har vi informasjon om midlertidige ansettelser. I registerdataene lager vi en tilnærming til midlertidige jobber ved å dele jobber inn etter varighet: Korte jobber er jobber som varer kortere enn et år, lange er jobber som varer lenger enn et år. Vi finner en økt andel midlertidige/korte jobber i økonomien etter reformen. Økningen skjer i bransjer med allerede høy midlertidig-andel og i lavtlønnsyrker. Det er få tegn til at reformen har bidratt til økt sysselsetting totalt sett. Personer fra utsatte grupper har en større andel av de midlertidige/korte jobbene etter reformen, men har ikke økt sin totale sysselsettingsandel. Både utsatte grupper og majoritetsbefolkningen har derfor lavere jobbsikkerhet etter reformen. Reformen ble innført i en periode der norsk økonomi gikk inn i en nedgangskonjunktur. Vi kan dermed ikke helt utelukke at disse endringene ville funnet sted uansett.

• Strøm, Marte; Barth, Erling & Schøne, Pål (2014). Er lønnsgapet mellom kvinner og men i ferd med å lukkes? NOU 2015:6, Arbeids- og sosialdepartementet.

Se alle arbeider i Cristin

• Strøm, Marte & Østbakken, Kjersti Misje (2020). Temporary work reform - effects on job probabilities and earnings.
• Strøm, Marte; von Simson, Kristine & Schøne, Pål (2016). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices.
• Schøne, Pål; Strøm, Marte & von Simson, Kristine (2015). Girls helping Girls. The impact of female peers for grades and educational choices.
• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2015). Girls helping girls: The impact of female peers for grades and educational outcomes.
• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2015). The effects of motherhood.
• Strøm, Marte; Schøne, Pål & von Simson, Kristine (2015). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices.
• Strøm, Marte; Schøne, Pål & von Simson, Kristine (2015). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices.
• Strøm, Marte & Markussen, Simen (2015). The effects of motherhood.
• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2014). The effects of motherhood.
• Markussen, Simen; Strøm, Marte & Cools, Sara (2014). Family size and parents health.
• Strøm, Marte (2014). Family size and health.
• Strøm, Marte (2014). Foreldres sykefravær.
• Strøm, Marte (2013). Family size and health.
• Strøm, Marte (2013). The Effects of Motherhood.
• Strøm, Marte (2013). Understanding the gender gap in sickness absence.
• Strøm, Marte (2013). Random kids - decomposing the effects of fertility on labor market outcomes.
• Strøm, Marte (2012). Foreldres arbeidstilbud. Samfunnsøkonomen. 8, s. 22–25.
• Strøm, Marte (2012). Understanding the gender gap in sickness absence.

Se alle arbeider i Cristin