Marte Strøm

• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2026). Train or hire? Labour immigration and firms’ investments in the skilling of workers. Labour Economics. 100, s. 1–15. doi: 10.1016/j.labeco.2026.102878. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate whether an increase in labour immigration affects firms’ investments in apprentices. We analyse the building and construction (BaC) industry in Norway during a period when labour immigration into this sector increased considerably, with the largest increase coming after the 2004 EU enlargement. We exploit the dif ference in immigrant inflow across licensed and non-licenced business areas to identify the effect of labour immigration on apprenticeship investments using two empirical approaches: an instrumental variables (IV) framework and a difference-in-differences (DD) framework. We find that the inflow of immigrants reduced firms’ investments in apprentices. The results are robust to several robustness checks.

• Røed, Marianne; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2025). How important is girls’ ‘Biological Head Start’ in explaining gender differences in education and the labour market? Economics and Human Biology. 56. doi: 10.1016/j.ehb.2024.101466. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate whether gender differences in physical maturity during adolescence can explain gender differences in educational and labour market performance. Using survey data with measures of physical maturity linked to register data on education and labour market outcomes, we analyse the importance of physical maturity for gender differences in both the short and long terms. The results show that that gender differences in physical maturity partially explain both the gender gap in educational performance (in girls’ favour) and the gender gap in labour market outcomes at age 33 (in boys’ favour). Taken together, the results suggest that girls’ physical head start gives them an advantage in the schooling system and that this advantage continues long into adulthood, indicating that the head start has long-lasting cumulative effects on learning.

• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2021). International labor market competition and wives’ labor supply responses. Labour Economics. 70(June). doi: 10.1016/j.labeco.2021.101983. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We examine how the 2004 European Union (EU) enlargement to Eastern European countries affected the employment, earnings and share of home production among workers employed in the Building and Construction industry and their wives. We use licensing requirements to divide workers into two groups who are more and less exposed to labor market competition. We find that exposed workers experience a fall in labor earnings relative to sheltered workers after the EU enlargement. Increased wife labor supply and earnings compensate around one third of the loss. We do not find a similar change in the division of labor in home production measured by the share of parental leave. Having small children does not constrain the labor market responses of the wives.

• Finseraas, Henning & Strøm, Marte (2021). Voter responses to refugee arrivals: Effects of settlement policy. European Journal of Political Research. doi: 10.1111/1475-6765.12461. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper we leverage a sudden shift in refugee settlement policy to study the electoral consequences of refugee settlements. After the 2013 Norwegian parliamentary election, the newly elected right-wing government made a concerted effort to spread newly arrived immigrants across the country, with the consequence that some municipalities with limited experience in settling refugees accepted to do so. We propose that such policy changes have political consequences, increasing the salience of immigration issues and shifting voters’ preferences to the right. We further propose that successful refugee integration can move (parts of) the electorate to the left,with stronger political polarization as a possible effect of the policy change. Applying difference-in-differences techniques, we find no evidence of unidirectional shifts in voter sentiments, but support for the hypothesis of stronger political polarization.

• Albæk, Karsten; Asplund, Rita; Barth, Erling; Lindahl, Lena; Strøm, Marte & Vanhala, Pekka (2020). Bedre sent enn aldri? Hvordan sen fullføring av videregående skole påvirker tidlig karriere. Søkelys på arbeidslivet. 37(01-02), s. 124–141. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-01-02-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Får ungdom i Norden som fullfører videregående skole mellom 21 og 28 års alder bedre tilgang til arbeidsmarkedet enn de som ikke har fullført ved 28? Vi finner at de som har fullført innen 28 års alder, har 12-15 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å være NEET (Not in Employment, Education or Training) enn de som ikke har fullført. Når vi kontrollerer for sosioøkonomisk bakgrunn og særlig for tidlige skole-til-arbeid overganger mellom 16 og 20 år forsvinner mye av forskjellene mellom land, men fortsatt gjenstår de fleste av forskjellene mellom de som fullfører sent og de som ikke fullfører.

• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2020). Children and labor market outcomes: separating the effects of the first three children. Journal of Population Economics. doi: 10.1007/s00148-020-00807-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We use miscarriage as a biological shock to fertility to estimate the effect of the first three children on women’s and men’s labor market outcomes. For women, we find that the effect is almost the same for the first, second and third child in the short run. The reduction in female earnings in the three first years after birth is on average 28 percent for the first child, 29 percent for the second child and 22 percent for the third child. The reduction is caused by drops in labor supply at the intensive margin and the extensive margin, concentrated among women in the middle part of the income distribution. There is considerable catching up after five years, but effects of the first two children persist ten years later, although they are imprecisely estimated. For men, we find evidence of increased labor supply and earnings after the first two children. We also find indications that having the first child increases take-up of health-related welfare benefits, such as disability insurance, for women, and that having a second and/or a third child increases couple stability.

• Schøne, Pål; Simson, Kristine von & Strøm, Marte (2019). Peer gender and educational Choices. Empirical Economics. doi: 10.1007/s00181-019-01697-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We use idiosyncratic variation in gender composition across cohorts within Norwegian lower secondary schools to analyze the impact of female peers on students’ educational choices. We find that having more female peers in lower secondary school increases the probability of choosing STEM over language subjects in upper secondary school for both girls and boys. It also increases the probability of choosing a vocational track instead of an academic track. Registry data and survey evidence suggest that potential mechanisms are related to relative performance in STEM subjects, as well as less gender discrimination for girls and increased willingness to compete for boys.

• Barth, Erling; Cools, Sara & Strøm, Marte (2019). Geografisk variasjon i sosial mobilitet: Polarisering i arbeidslivet, fraflytting og mødres yrkesaktivitet. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 60(3), s. 300–308. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-03-08. Fulltekst i vitenarkiv
• Finseraas, Henning; Skorge, Øyvind Søraas & Strøm, Marte (2018). Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 55(Oct), s. 131–135. doi: 10.1016/j.electstud.2018.06.009. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins.

• Cools, Sara; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2017). Forskyvninger i skolestart: Hvilken rolle spiller kjønn og sosial bakgrunn? Søkelys på arbeidslivet. 34(4), s. 273–289. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Regelen i norsk skole er at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. Vi ser på mønsteret i utsatt og fremskutt skolestart etter kjønn og foreldrenes utdanning. Gutter født i siste kvartal av året har 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt skolestart enn jenter, mens gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for fremskutt skolestart enn jenter. Barn av foreldre med høyere utdanning har lavere sannsynlighet for utsatt og høyere sannsynlighet for fremskutt skolestart. Utsatt (fremskutt) skolestart er negativt (positivt) korrelert med antall grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole.

• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2017). Children and Careers: How Family Size Affects Parents’ Labor Market Outcomes in the Long Run. Demography. 54(5), s. 1773–1793. doi: 10.1007/s13524-017-0612-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We estimate the effect of family size on various measures of labor market outcomes over the whole career until retirement, using instrumental variables estimation in data from Norwegian administrative registers. Parents’ number of children is instrumented with the sex mix of their first two children. We find that having additional children causes sizable reductions in labor supply for women, which fade as children mature and even turn positive for women without a college degree. Among women with a college degree, there is evidence of persistent and even increasing career penalties of family size. Having additional children reduces these women’s probability of being employed by higher-paying firms, their earnings rank within the employing firm, and their probability of being the top earner at the workplace. Some of the career effects persist long after labor supply is restored. We find no effect of family size on any of men’s labor market outcomes in either the short or long run.

• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2015). Menns og kvinners sykefravær: Hvilken rolle spiller antall barn? Søkelys på arbeidslivet. 32(4), s. 325–343. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2014). How husbands and wives vote. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 35, s. 215–229. doi: 10.1016/j.electstud.2014.01.006. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara & Strøm, Marte (2014). Parenthood wage penalties in a double income society. Review of Economics of the Household. 14, s. 391–416. doi: 10.1007/s11150-014-9244-y. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We estimate how parenthood affects hourly wages using panel data for Norwegian employees in the years 1997–2007. Though smaller than for most other OECD countries, we find substantial wage penalties to motherhood, ranging from a 1.2 % wage reduction for women with lower secondary education to 4.9 % for women with more than four years of higher education. Human capital measures such as work experience and paid parental leave do not explain the wage penalties, indicating that in the Norwegian institutional context, mothers are protected from adverse wage effects due to career breaks. We do however find large heterogeneity in the effects, with the largest penalties for mothers working full time and in the private sector. Contrary to most studies using US data and to previous research from Norway, we find a small wage penalty also to fatherhood. Also for men, the penalty is greater for those who work full time and in the private sector. A substantial share of the fatherhood wage penalty is explained by paternity leave.

Se alle arbeider i NVA

• Bensnes, Simon Søbstad; Cools, Sara; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2026). Regelendring for innleie fra bemanningsforetak 2023: konsekvenser for ansatte og innleieforetak. Sluttrapport. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reglene for innleie fra bemanningsforetak ble endret 1. april 2023. Denne sluttrapporten evaluerer arbeidsmarkedskonsekvensene av regelendringen i de to første årene etter innføringen for virksomheter som brukte innleie før reformen, for ansatte i bemanningsforetak og for økonomien samlet. De viktigste endringene var at adgangen til innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter» ble opphevet, og at det ble innført forbud mot innleie til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold (Oslo-området). Innleie til midlertidige behov kan fortsatt avtales med fagforening med innstillingsrett.

• Bøckmann, Ester; Cools, Sara & Strøm, Marte (2025). Vil vi ha barn? Andre runde av spørreundersøkelsen om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer hovedfunnene fra andre runde av Institutt for samfunnsforsknings spørreundersøkelse om familiepolitikk og holdninger til å få barn, med 12 831 respondenter i alderen 24-46 år. Målet med undersøkelsen er å undersøke oppfatninger blant menn og kvinner som er i eller nettopp har passert fruktbar alder, om hvilke forhold som betyr eller betød noe for valget om å få eller ikke få flere barn. Første runde av undersøkelsen ble gjennomført i 2019. Rapporten tar for seg ulike problemstillinger knyttet til beslutninger om å få barn: Hvor mange og når; uenighet mellom menn og kvinner innad i par; samsvar mellom ønsker og faktisk antall barn. Videre undersøker rapporten hvordan menn og kvinner vurderer den sannsynlige virkningen av ulike familiepolitiske tiltak på egen fruktbarhet, og hvordan det å få barn påvirker arbeidsliv og livskvalitet, og hvilke grunner respondentene har til å ikke få eller ønske seg flere barn. Til slutt tar rapporten for seg nye spørsmål om balanse mellom familie og jobb, som ikke var med i første runde av spørreundersøkelsen.

• Bensnes, Simon Søbstad; Cools, Sara; Flaarønning, Trond; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2025). Ett år etter innstramming: følgeevaluering av regelendringen for innleie fra bemanningsforetak. Delrapport. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reglene for innleie fra bemanningsforetak ble endret 1. april 2023. Denne mellomrapporten evaluerer arbeidsmarkedskonsekvenser av regelendringen i det første året etter endringen, for bedrifter som tidligere benyttet innleie, for ansatte i bemanningsforetak, og i økonomien som helhet.

• Cools, Sara; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2023). Atypisk arbeid blant personer med lav inntekt i Norge, 1997–2021. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser tall for utviklingen i alternative, eller atypiske, tilknytningsformer i arbeidslivet blant personer med lav inntekt i perioden 1997–2021. Personer med inntekt som er lavere enn to tredjedeler av medianinntekten til heltidsansatte (beregnet av Statistisk sentralbyrå), antas å ha lav inntekt. De alternative tilknytningsformene er midlertidige ansettelser, ansettelser i vikarbyrå og selvstendig næringsdrivende, slik de er målt i registerdata. Vi ser på hovedarbeidsforholdet til alle bosatte personer med lav inntekt i aldersgruppen 20–66 år. Lavinntekt er mest utbredt blant dem utenfor sysselsetting, deretter blant midlertidig ansatte (60 prosent) og vikarer (45 prosent). Blant selvstendig næringsdrivende har 30 prosent lav inntekt, blant fast ansatte 20 prosent. Blant sysselsatte med lav inntekt er det vanligst å være fast ansatt, mens det er relativt mindre vanlig med atypiske tilknytningsformer, men andelene med atypisk arbeid er omtrent dobbelt så høye blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte. Det er særlig høyere andeler midlertidig ansatte blant sysselsatte med lav inntekt. Atypisk arbeid er vanligere blant personer med lav inntekt innad i alle næringer og alle yrker og i alle aldre. De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, sammenliknet med hele befolkningen, skyldes derfor ikke (bare) hvilke næringer og yrker disse personene jobber innenfor. Også innad i næringer og yrker er det høyere andeler med atypiske tilknytningsformer blant sysselsatte med lav inntekt enn blant alle sysselsatte. De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, er nokså jevnt fordelt over alder, unntatt blant de aller yngste – hvor andelen med lav inntekt er svært høy. For dem som er 30 år og eldre, er det nesten tre ganger så vanlig å være midlertidig ansatt blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte, og dobbelt så vanlig å være ansatt i vikarbyrå eller selvstendig næringsdrivende. [...]

• Cools, Sara; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2023). Atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet 1995–2021: Omfang, arbeidsvilkår og overganger til fast arbeid. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser tall for utviklingen i alternative tilknytningsformer i arbeidslivet, midlertidig ansettelse, ansettelse i vikarbyrå og selvstendig oppdragstakere, slik de er målt i registerdata i perioden 1995–2021. Omfanget av midlertidig ansatte (korte jobber under ett år) er omtrent 4 prosent i 2021, mens 3,2 prosent er selvstendige, og 1,3 prosent er ansatt i et vikarbyrå. Fra 2021 ble midlertidige jobber målt direkte i A-ordningen, og med dette målet er andelen midlertidig ansatte 8 prosent i 2021. Om vi legger dette direkte målet på midlertidig ansatte til grunn, er derfor andelen med en atypisk tilknytningsform i sitt hovedarbeidsforhold totalt rundt 12,5 prosent. Andelene vi har beregnet i denne rapporten kan skille seg fra studier med andre utvalgskriterier. Et viktig skille mellom vår studie og for eksempel SSBs statistikk, er at vi ser på ett arbeidsforhold per pperson (hovedarbeidsforholdet), og ikke alle jobber i økonomien. I tillegg begrenser vi utvalget til personer i alderen 20–66 år, for å undersøke omfanget av atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet i den alderen det er vanligst å jobbe. Vi ser dermed bort fra yngre aldersgrupper i skolealder (under 20 år) og eldre aldersgrupper i pensjonsalder (over 66 år). Utviklingen har vært forskjellig mellom de tre tilknytningsformene. Andelen selvstendige sank jevnt i perioden. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holdt seg overordnet stabilt fra 1995 til 2021. Andelen ansatte i vikarbyrå vokste gjennom perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men har holdt seg stabil etter det og utgjør fortsatt en liten del av økonomien. Andelene og utviklingen varierer mye mellom næringsgrupper, yrker, aldersgrupper og befolkningsgrupper. For eksempel er midlertidige jobber vanligst i alderen 20–25 år, mens det å være selvstendig er vanligere senere i karrieren. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet har i snitt høyere sannsynlighet for å være i en atypisk ansettelse, og veksten i andelen ansatte i vikarbyrå i perioden drives av innvandrere fra Øst-Europa. Inntekt og arbeidsvilkår er forskjellige mellom de ulike tilknytningsformene. Selvstendige er de som likner fast ansatte mest i snitt, med omtrent like høye inntekter. Bak gjennomsnittene er det likevel stor heterogenitet. Når vi ser på hvor i inntektsfordelingen selvstendige befinner seg, er det todelt. Det er flest selvstendige i øverste og i nederste fjerdedel av inntektsfordelingen. I løpet av perioden har det vært tydeligst nedgang i selvstendige med høye inntekter. Mot slutten av perioden er dermed andelen av alle selvstendige som har lave inntekter, høyere enn på starten. [....]

• Strøm, Marte & Wentzel, Mirjam (2022). Innleie og forutsigbarhet for arbeid: En evaluering av endringene i arbeidsmiljøloven 2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi evaluert endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2019 om fast og midlertidig ansettelse og innleie fra bemanningsforetak. De viktigste endringene var at de presiserte at fast arbeid er løpende og tidsubegrenset og har et reelt stillingsomfang, og at arbeidsavtalen skal fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. I tillegg ble muligheten til å avtale innleie med lokal fagforening utover maksgrensa innskrenket til å gjelde fagforeninger med innstillingsrett. Endringene skulle begrense bruken av innleie og gi ansatte i bemanningsbyråer mer forutsigbarhet.

• Flaarønning, Trond; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2021). Utsetting og atypisk arbeid i foretak: Sammenheng med lønnsomhet, lønn og direkte ansettelser i perioden 2005–2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi brukt regnskapsdata på foretaksnivå til å undersøke bruken av utsetting av arbeidskraft og atypisk arbeid i foretak: bredt definert som all bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester som ikke er direkte, faste ansettelser. Våre hovedmål på utsetting og atypisk arbeid er innleie/underentreprise og midlertidige/korte jobber som andel av totale arbeidsmarkedskostnader. Utgiftene til innleie/underentreprise stiger fra i underkant av 6 % til i overkant av 8 % i løpet av perioden 2006–2019. Utgifter til midlertidige/korte jobber ligger noe stigende på rundt 5 % etter 2015. Det er store forskjeller mellom bransjer i bruken av utsetting og atypisk arbeid, både i type og omfang. Innleie/underentreprise henger positivt sammen med lønnsomhet og størrelse. Foretak med høye(re) andeler innleie/underentreprise har høyere driftsmarginer, driftsinntekter og markedsandeler. Dette gjelder også innad i foretaket: Mer innleie/underentreprise er assosiert med høyere lønnsomhet og vekst. Gjennomsnittslønninger for direkte ansatte er høyere i foretak med høy andel innleie/underentreprise. Videre økninger i andel innleie/underentreprise er imidlertid assosiert med dårligere lønnsutvikling for de direkte ansatte. Foretak med høy andel innleie/underentreprise har også flere direkte ansatte. Innad i foretak var det i begynnelsen av perioden slik at økte andeler innleie/underentreprise hang negativt sammen med andelen direkte ansatte. Dette jevnet seg ut over perioden, og de siste årene har det ikke vært slik substitusjon av direkte ansatte for innleie/underentreprise. Det har imidlertid heller ikke vært en (stor) positiv sammenheng, noe som indikerer at vekst i foretak med mye innleie/underentreprise gjennomføres ved hjelp av nettopp økt innleie/underentreprise og ikke samtidig økte egne direkte ansettelser.

• Strøm, Marte & Simson, Kristine von (2020). Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018 : Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten studerer omfanget av og kvaliteten på atypisk arbeid i norsk økonomi i perioden 1995–2018. Tilknytningsformene vi undersøker, er selvstendig oppdragstakere, midlertidig ansatte og ansatte i vikarbyrå, med registerdata som primær datakilde. Andelen selvstendige synker jevnt over perioden. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holder seg overordnet stabilt fra 1995 til 2018. Andelen ansatte i vikarbyrå vokser over perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men utgjør fortsatt en liten del av økonomien. Jevnt over ligner selvstendige de fast ansatte i inntekts- og arbeidsvilkår. Fordelingen av selvstendige over inntektsfordelingen er imidlertid todelt, og det ser ut til å ha blitt færre selvstendige med høye inntekter og flere med lave inntekter over perioden. Midlertidige jobber ser i snitt ut til å være typiske startjobber og «ekstrajobber» for unge, med mye deltid og lave inntekter. Vikarbyråansatte jobber like mange arbeidstimer som fast ansatte, og de jobber i vikarbyrå over en lengre del av arbeidsmarkedskarrieren, men har lavere timelønn og inntekt. Fast arbeid og selvstendighet er stabile tilknytningsformer over karrieren. Midlertidig arbeid ser i mindre grad ut til å være en «blindvei», og i større grad ut til å være et «springbrett», både over tidsperioden og i forhold til annet atypisk arbeid. Vikarbyråarbeid har blitt en vanligere og mer langvarig tilknytningsform over tid. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet har lavere sannsynlighet for å gå fra midlertidig jobb til fast jobb og fra vikarbyråjobb til fast jobb enn gjennomsnittet.

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2020). Ønsker om barn – en spørreundersøkelse om fertilitet, arbeidsliv og familiepolitikk. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer hovedfunnene fra en spørreundersøkelse om familiepolitikk og holdninger til å få barn, med 7686 respondenter i alderen 24-46 år. Målet med undersøkelsen er å undersøke oppfatninger blant menn og kvinner som er i eller nettopp har passert fruktbar alder, om hvilke forhold som betyr eller betød noe for valget om å få eller ikke få flere barn. Blant problemstillingene vi tar for oss er: Hvordan ser ønsker om antall barn ut for menn og kvinner i ulike aldersgrupper og innad i par, og hvordan samsvarer ønskene med det faktiske antallet barn? Hva mener kvinner og menn i ulike aldre om når det passer å få barn? Hvordan vurderer menn og kvinner med og uten barn den sannsynlige virkningen av ulike familiepolitiske tiltak på egen fruktbarhet? Hvordan vurderer kvinner og menn innvirkningen det å få barn har på forhold som har med arbeidslivet å gjøre – som karriere, arbeidstid og lønn – og aspekter ved livskvaliteten for øvrig? Hva vurderes som viktige årsaker til ikke å få flere barn eller å få barn overhodet?

• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2019). International Labor Market Competition and Spousal Labor Supply Responses. IZA Institute of Labor economics. Fulltekst i vitenarkiv
• Albæk, Karsten; Asplund, Rita; Barth, Erling; Lindahl, Lena; Strøm, Marte & Vanhala, Pekka (2019). Better Late than Never? How Late Completion Affects the Early Career of Dropouts. IZA Institute of Labor Economics. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Across the OECD countries, dropouts from upper secondary schooling fare worse in the labor market, with higher NEET rates more spells of unemployment and lower earnings. Among the dropouts, there are however significant shares who complete at a later age. In this paper, we thus ask the question: Does it pay for young adults who do not complete upper secondary schooling by the age of 21, to do so at some point during the subsequent 7 years, that is, before turning 28? In all four Nordic countries under scrutiny, we find that late completion lowers the probability of being outside employment, education or training (NEET) at age 28. Moreover, the exact age of completion does not seem to matter. Our estimates are robust to the inclusion of extensive controls for socioeconomic background and early schooling paths, and similar to the ones produced by event history analysis with individual fixed effects. This indicates that late completion of upper secondary schooling plays an important role for the labor market inclusion of young dropouts.

• Strøm, Marte; Simson, Kristine von & Østbakken, Kjersti Misje (2018). Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra 1. juli 2015 åpnet arbeidsmiljøloven for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder. I denne rapporten undersøker vi hvordan regelendringen påvirket tilknytningen til arbeidslivet for personer som tilhører utsatte grupper: unge med lite utdanning, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg undersøker vi hvordan regelendringen påvirket den generelle jobbskapingen i økonomien, for å svare på om det ble flere jobber etter reformen, og om andelen midlertidige jobber økte. Vi bruker både Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), som er en utvalgsundersøkelse, og koblede arbeidsgiver- og arbeidstakerregistre. I AKU har vi informasjon om midlertidige ansettelser. I registerdataene lager vi en tilnærming til midlertidige jobber ved å dele jobber inn etter varighet: Korte jobber er jobber som varer kortere enn et år, lange er jobber som varer lenger enn et år. Vi finner en økt andel midlertidige/korte jobber i økonomien etter reformen. Økningen skjer i bransjer med allerede høy midlertidig-andel og i lavtlønnsyrker. Det er få tegn til at reformen har bidratt til økt sysselsetting totalt sett. Personer fra utsatte grupper har en større andel av de midlertidige/korte jobbene etter reformen, men har ikke økt sin totale sysselsettingsandel. Både utsatte grupper og majoritetsbefolkningen har derfor lavere jobbsikkerhet etter reformen. Reformen ble innført i en periode der norsk økonomi gikk inn i en nedgangskonjunktur. Vi kan dermed ikke helt utelukke at disse endringene ville funnet sted uansett.

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2018). Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan en rekke forhold som gjelder arbeidslivet og menns og kvinners økonomiske sikkerhet henger sammen med beslutningen om å få barn. I registerdata finner vi en sterk positiv sammenheng mellom både hennes og hans lønnsinntekt og sannsynligheten for å få barn. Det er store forskjeller mellom menn og kvinner i betydningen av arbeidstid: Når hun jobber deltid, har de større sannsynlighet for å få et første barn, mens sannsynligheten er lavere hvis han jobber deltid. Begges deltid er imidlertid positivt forbundet med sannsynligheten for å få et tredje barn. Ved hjelp av spørreundersøkelser ser vi på betydningen av økonomisk sikkerhet og tanken om å ha tilbakelagt visse milepæler før man får barn. Yngre respondenter ønsker færre barn enn eldre, og menn ønsker i snitt færre barn enn kvinner. Gjennomsnittlig antall ønskede barn ligger høyere enn det faktiske gjennomsnittlige barnetallet i befolkningen. Mens like mange kvinner og menn ønsker barn overhodet, øker kjønnsforskjellene i andelen som ønsker seg flere barn. Yngre respondenter ønsker i særlig mindre grad et tredje barn, og de oppgir en klart høyere ønsket alder ved første fødsel. Kvinner oppgir i snitt en ønsket alder ved første fødsel som er et drøyt år lavere enn hva menn oppgir i snitt. Særlig de eldre mennene i spørreundersøkelsen oppgir en ideell alder for å få første barn som er langt lavere enn det deres jevnaldrende i befolkningsstatistikken var da de fikk barn for første gang. Respondentene mener fast forhold og fast jobb er viktigst for beslutningen om å få barn. Færre mener at det å være ferdig utdannet og ha god økonomi er veldig viktig, og enda færre oppgir at det er veldig viktig å eie egen bolig eller å ha gode karriereutsikter. I registerdata finner vi også at sannsynligheten for å få barn stiger langt raskere i årene etter at personen har fått fast jobb enn i årene før.

• Dale-Olsen, Harald; Strøm, Marte; Østbakken, Kjersti Misje & Barth, Erling (2018). Avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten ser vi nærmere på utviklingen i avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning gjennom en litteraturgjennomgang og gjennom å anvende data fra Norge i perioden 1997 til 2014. Vi anvender data fra Lønnsstatistikken, fra populasjonsomfattende registerdata (sammenkobling av Aa-registeret og LTO-registeret) og fra virksomhetsbaserte spørreundersøkelser (ABU 1997/2003/2012). Vi finner at kun mindre endringer i avtalesystemet i Norge har funnet sted i senere tid, og kontinuitet preger norsk økonomi i så måte. Dog skal det sies at i både privat og offentlig sektor skjedde det viktige endringer på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, som innebar en viss desentralisering. Mønstrene blir mindre klare på 2000-tallet for de fleste private næringer. Våre undersøkelser viser at lønnsspredningen øker i perioden. Denne utviklingen deler vi med de fleste industrialiserte land. Vi viser samtidig at det ikke nødvendigvis er slik at lønnsspredningen er større på områder med stor grad av lokal lønnsdannelse, eller at veksten i lønnsspredning er størst på de områdene som har en tydeligere desentralisering av lønnsdannelsen. Dekomponeringen av lønnsspredningen viser dog at lønnsforskjellene er større mellom virksomheter enn de er innad i virksomheter. Vi finner at virksomheter hvor lønnen kun fastsettes gjennom lokale forhandlinger, har noe høyere lønn i gjennomsnitt enn virksomheter hvor lønnen fastsettes sentralt, men hvor lokale lønnsforhandlinger kommer som et supplement. På toppen av lønnshierarkiet er forskjellen enda større, men på bunnen er den lik. Individuell lønnsfastsettelse er uansett om en betrakter bunnen, gjennomsnittet eller toppen, assosiert med klart høyere lønn. Individuelle lønnsavtaler er også assosiert med høyere lønnsspredning generelt, og da særlig på toppen av lønnsfordelingen. Men dette kan langt på vei forklares med marked, eierskap og lokale forhold. Både for kvinner og menn vil lokal lønnsdannelse og individuell lønnsfastsettelse være assosiert med høyere lønn, også innad i næringer, men lønnsforskjellene mellom kvinner og menn innad i næringer blir ikke påvirket av avtaleformene. Vi finner heller ikke støtte for antakelsen om at høy lønnsspredning er nødvendig for å oppnå høy lønnsvekst. Lønnsoppgjørene ser ut til å følge konjunkturutviklingen tett. Det ser i litt mindre grad ut til at de gjennomsnittlige tilleggene følger konjunkturene i offentlig sektor. Vi finner, over hele lønnsfordelingen, en negativ sammenheng mellom sentrale tillegg og lokale tillegg. De sentrale tilleggene blir imidlertid ikke fullstendig kompensert lokalt. Det betyr at størrelsen på de sentrale oppgjørene er styrende for størrelsen på lønnsveksten over hele inntektsfordelingen, selv om det ikke er krone for krone. Vi fant at sentrale tillegg demper lønnsspredningen, særlig på bunnen, og spesielt for funksjonærer. Samtidig så vi at lønnsspredningen dempes mest for kvinner, og særlig for ikke-funksjonærer. Selv om vi avdekker en dempende sammenheng mellom de sentrale tilleggene og lønnsspredningen, så er denne sammenhengen svak. Det er veldig mye annet som er viktig for lønnsspredningen i Norge. I et likelønnsperspektiv er det viktig å være klar over at det lønnsutjevnende elementet i de faste tilleggene slik disse er utformet i dag, ikke er spesielt viktig som virkemiddel for å oppnå likelønn.

• Strøm, Marte; Barth, Erling & Schøne, Pål (2014). Er lønnsgapet mellom kvinner og men i ferd med å lukkes? Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hoen, Maria Forthun; Bensnes, Simon; Schmieder, Johannes; Schoefer, Benjamin & Strøm, Marte (2026). The Effects of Banning Outsourcing: The 2023 Restriction of Temp Agency Hiring in the Construction Sector in Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Schmieder, Johannes; Bensnes, Simon; Hoen, Maria Forthun; Schoefer, Benjamin & Strøm, Marte (2026). The Effects of Banning Outsourcing: The 2023 Restriction of Temp Agency Hiring in the Construction Sector in Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bhuller, Manudeep; Strøm, Marte & Wentzel, Mirjam (2026). Cushioning a Downturn: Labor Unions and the External Labor Margin. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Bensnes, Simon; Cools, Sara & Hoen, Maria Forthun (2026). Stabilitet for noen – svekket jobbtilgang for andre. Fulltekst i vitenarkiv
• Wentzel, Mirjam; Bhuller, Manudeep & Strøm, Marte (2026). Cushioning a Downturn: Labor Unions and the External Labor Margin. Fulltekst i vitenarkiv
• Bøckmann, Ester; Cools, Sara & Strøm, Marte (2026). How Partner Disagreement Shapes Fertility: Gender, Timing, and the Resolution of Competing Preferences. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2025). Fra fast ansatt i bemanningsbyrå til hva? Fulltekst i vitenarkiv
• Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2025). Having It All? Broadband Technology and The Growing Divide Between High and Low Skilled Women. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Sievertsen, Hans Henrik & Strøm, Marte (2025). Temporary work and fertility: evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Sievertsen, Hans Henrik & Strøm, Marte (2025). Temporary work and fertility: evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Strøm, Marte & Bøckmann, Ester (2025). Hvorfor synker fødselstallene? Svarene i vår undersøkelse viser noen tydelige mønstre. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Svarene i vår undersøkelse viser noen tydelige mønstre.

• Wentzel, Mirjam; Schmieder, Johannes; Schoefer, Benjamin & Strøm, Marte (2025). Does Domestic Outsourcing Hurt Workers? Evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Wentzel, Mirjam; Bhuller, Manudeep & Strøm, Marte (2025). Firms' Internal and External Labor Adjustments. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2025). Tidlig modning gir små kjønnsforskjeller i karakterer. [Journal]. Kilden. Fulltekst i vitenarkiv
• Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2024). Having it All? Broadband Technology and The Growing Divide Between High and Low Skilled Women. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We study the effect of the broadband internet rollout in Norway on the gender gap of labor supply. The public expansion of broadband increased the potential of flexibility in work arrangements, specifically concerning when and where to work. We take advantage of this broadband expansion to investigate if this contributed to reducing the gender gap in employment and work hours. As women and especially mothers experience a tighter time constraint than their male counterpart, more flexible work arrangements are expected to have a larger impact on these women and as such reduce the gender gap. We perform an Event study analysis to estimate the average treatment effect on women and men, as well as on different sub-groups. Our main outcomes are employment and working fulltime. Our preliminary findings imply that the broadband rollout increased labor supply among both women and men, with a larger average effect on women compared to men as well as mothers compared to fathers. These results support the hypothesis that broadband internet improved the work-family balance and as such played a role in shrinking the gender gap in labor supply.

• Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2024). Having it All? Broadband Technology and The Growing Divide Between High- and Low-Skilled Women. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We examine how broadband technology affected labor market outcomes and fertility among high- and low-skilled women. Exploiting the staggered rollout of broadband internet in Norway from 2000 to 2005, we study its role in the growing divide between these groups. Employment and weekly hours rose among high-skilled women but fell among low-skilled women, consistent with broadband being a skill-biased technological change favoring high-skilled workers. Fertility increased for both groups: lower relative wages likely led low-educated women to substitute market work with home production, while greater work-hour flexibility enabled highly educated women to better combine work and family.

• Schmieder, Johannes; Schoefer, Benjamin; Strøm, Marte & Wentzel, Mirjam (2024). Outsourcing Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Røed, Marianne; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2024). How Important is the “Biological Head Start” of Girls for Explaining Gender Differences in Education and the Labor Market? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We analyze if gender differences in physical maturity in adolescence can explain gender differences in educational and labor market performance. Using linked survey data with measures of physical maturity and register data on education and labor market outcomes, we are able to analyse the importance of physical maturity on gender differences in both the short and long term. Results show that that gender differences in physical maturity explain part of the gender gap in educational performance (in girls favor), and the gender gap in labor market outcomes at age 33 (in boys favor). Taken together, the results suggest that girls’ physical head start gives them an advantage in the schooling system, and the advantage prevails long into adulthood, indicating that the head start has long-lasting cumulative effects on learning.

• Strøm, Marte (2024). Nobelforedraget. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2024). Nobelforedraget. Samfunnsøkonomen. 1(1). Fulltekst i vitenarkiv
• Bhuller, Manudeep; Strøm, Marte & Wentzel, Mirjam (2024). Economic Downturns, Adjustment Costs, and External Labor Utilization. Fulltekst i vitenarkiv
• Bhuller, Manudeep; Strøm, Marte & Wentzel, Mirjam (2024). Economic Downturns, Adjustment Costs, and External Labor Utilization. Fulltekst i vitenarkiv
• Bhuller, Manudeep; Strøm, Marte & Wentzel, Mirjam (2024). Economic Downturns, Adjustment Costs, and External Labor Utilization. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Bhuller, Manudeep & Wentzel, Mirjam (2024). Economic Downturns, Adjustment Costs, and External Labor Utilization. Fulltekst i vitenarkiv
• Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2024). Having it all? Broadband technology and the growing divide between high and low skilled women. Fulltekst i vitenarkiv
• Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2024). Having it all? Broadband technology and the growing divide between high and low skilled women. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Sievertsen, Hans Henrik & Strøm, Marte (2023). Job Security and Fertility Decisions: Evidence from a Temporary Work Reform. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Simson, Kristine von & Østbakken, Kjersti Misje (2023). Lowering the Threshold or Increasing Insecurity? The Distributional Effects of Job Protection Deregulation. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Simson, Kristine von & Østbakken, Kjersti Misje (2023). Lowering the Threshold or Increasing Insecurity? The Distributional Effects of Job Protection Deregulation. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte & Hoen, Maria Forthun (2023). Regulating temporary agency work - the effect of equal pay legislation on wages and employment opportunities. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Markussen, Simen & Hoen, Maria Forthun (2023). Regulating temporary agency work - the effect of equal pay legislation on wages. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Markussen, Simen & Hoen, Maria Forthun (2023). Regulating temporary agency work - the effect of equal pay legislation on wages. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Cools, Sara & Hoen, Maria Forthun (2023). Overganger mellom atypisk arbeid og faste ansettelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Bhuller, Manudeep; Strøm, Marte & Wentzel, Mirjam (2023). Economic Downturns, Adjustment Costs, and External Labor Utilization. Fulltekst i vitenarkiv
• Modalsli, Jørgen; Cools, Sara & Strøm, Marte (2023). Occupational change, income growth and inequality in Norway, 1980-2019. Fulltekst i vitenarkiv
• Bøckmann, Ester & Strøm, Marte (2022). Working time flexibility and family size. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We study the effect of broadband internet supply on labor market outcomes and fertility among women in Norway. The public expansion of broadband access points provides plausible exogenous variation in broadband supply. We take advantage of this natural experiment and administrative panel data on all citizens to estimate the average treatment effect of treated individuals for men and women separately. In addition, we do sub-group analysis for people with different education levels and different occupation types, to investigate the hypothesis that broadband internet supply improved work-family balance for some types of families, more specifically those where internet increased the potential for flexible work-hours. Our preliminary findings imply that internet supply increased average fertility among higher educated women, but also decreased average labor supply among working women with higher education, which do not confirm an improved work-family balance. We also find that internet supply increased child births among higher educated men and increased their labor supply. Together these results imply that the introduction of high-speed internet had heterogeneous effects on labor market outcomes without changing the traditional share of costs related to child upbringing.

• Strøm, Marte; Simson, Kristine von & Østbakken, Kjersti Misje (2022). Temporary employment reforms and employment probabilities. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Simson, Kristine von & Østbakken, Kjersti Misje (2022). Temporary employment reform and employment probabilities. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte & Østbakken, Kjersti Misje (2020). Temporary work reform - effects on job probabilities and earnings. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Simson, Kristine von & Schøne, Pål (2016). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Schøne, Pål & Simson, Kristine von (2015). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte; Schøne, Pål & Simson, Kristine von (2015). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte & Markussen, Simen (2015). The effects of motherhood. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2015). The effects of motherhood. Fulltekst i vitenarkiv
• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2015). Girls helping girls: The impact of female peers for grades and educational outcomes. Fulltekst i vitenarkiv
• Schøne, Pål; Strøm, Marte & Simson, Kristine von (2015). Girls helping Girls. The impact of female peers for grades and educational choices. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2014). Family size and health. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2014). Foreldres sykefravær. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Simen; Strøm, Marte & Cools, Sara (2014). Family size and parents health. Fulltekst i vitenarkiv
• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2014). The effects of motherhood. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2013). Family size and health. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2013). Random kids - decomposing the effects of fertility on labor market outcomes. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2013). Understanding the gender gap in sickness absence. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2013). The Effects of Motherhood. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2012). Understanding the gender gap in sickness absence. Fulltekst i vitenarkiv
• Strøm, Marte (2012). Foreldres arbeidstilbud. Samfunnsøkonomen. 8, s. 22–25. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA