Marte Strøm

• Finseraas, Henning; Skorge, Øyvind Søraas & Strøm, Marte (2018). Does education affect immigration attitudes? Evidence from an education reform. Electoral Studies. . doi: 10.1016/j.electstud.2018.06.009 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Empirical research consistently finds that people with high education have more liberal immigration attitudes. To what extent this relationship reflects a causal effect of education is, however, largely unknown. We rely on the staggered introduction of a major Norwegian education reform to get exogenous variation in respondents’ level of education. The reform lifted the bottom of the education distribution by increasing the compulsory years of education by two years. We find no significant differences in immigration attitudes between those who were educated in the old and the new education system. Our results suggest that if education has a causal effect on immigration attitudes, it is likely to operate on other education margins.

• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2017). Children and Careers: How Family Size Affects Parents’ Labor Market Outcomes in the Long Run. Demography.  54(5), s 1773- 1793 . doi: 10.1007/s13524-017-0612-0 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We estimate the effect of family size on various measures of labor market outcomes over the whole career until retirement, using instrumental variables estimation in data from Norwegian administrative registers. Parents’ number of children is instrumented with the sex mix of their first two children. We find that having additional children causes sizable reductions in labor supply for women, which fade as children mature and even turn positive for women without a college degree. Among women with a college degree, there is evidence of persistent and even increasing career penalties of family size. Having additional children reduces these women’s probability of being employed by higher-paying firms, their earnings rank within the employing firm, and their probability of being the top earner at the workplace. Some of the career effects persist long after labor supply is restored. We find no effect of family size on any of men’s labor market outcomes in either the short or long run.

• Cools, Sara; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2017). Forskyvninger i skolestart: Hvilken rolle spiller kjønn og sosial bakgrunn?. Søkelys på arbeidslivet.  34(4), s 273- 289 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Regelen i norsk skole er at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. Vi ser på mønsteret i utsatt og fremskutt skolestart etter kjønn og foreldrenes utdanning. Gutter født i siste kvartal av året har 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt skolestart enn jenter, mens gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for fremskutt skolestart enn jenter. Barn av foreldre med høyere utdanning har lavere sannsynlighet for utsatt og høyere sannsynlighet for fremskutt skolestart. Utsatt (fremskutt) skolestart er negativt (positivt) korrelert med antall grunnskolepoeng og fullføring av videregående skole.

• Cools, Sara; Markussen, Simen & Strøm, Marte (2015). Menns og kvinners sykefravær: Hvilken rolle spiller antall barn?. Søkelys på arbeidslivet.  32(4), s 325- 343 Fulltekst i vitenarkiv.
• Cools, Sara & Strøm, Marte (2014). Parenthood wage penalties in a double income society. Review of Economics of the Household.  14, s 391- 416 . doi: 10.1007/s11150-014-9244-y Vis sammendrag

  We estimate how parenthood affects hourly wages using panel data for Norwegian employees in the years 1997–2007. Though smaller than for most other OECD countries, we find substantial wage penalties to motherhood, ranging from a 1.2 % wage reduction for women with lower secondary education to 4.9 % for women with more than four years of higher education. Human capital measures such as work experience and paid parental leave do not explain the wage penalties, indicating that in the Norwegian institutional context, mothers are protected from adverse wage effects due to career breaks. We do however find large heterogeneity in the effects, with the largest penalties for mothers working full time and in the private sector. Contrary to most studies using US data and to previous research from Norway, we find a small wage penalty also to fatherhood. Also for men, the penalty is greater for those who work full time and in the private sector. A substantial share of the fatherhood wage penalty is explained by paternity leave.

• Strøm, Marte (2014). How husbands and wives vote. Electoral Studies.  35, s 215- 229 . doi: 10.1016/j.electstud.2014.01.006

Se alle arbeider i Cristin

• Cools, Sara & Strøm, Marte (2018). Mellom arbeidsliv og familieliv: Hvilken betydning har arbeidsmarkedssituasjonen for om menn og kvinner velger å få barn?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:13. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser hvordan en rekke forhold som gjelder arbeidslivet og menns og kvinners økonomiske sikkerhet henger sammen med beslutningen om å få barn. I registerdata finner vi en sterk positiv sammenheng mellom både hennes og hans lønnsinntekt og sannsynligheten for å få barn. Det er store forskjeller mellom menn og kvinner i betydningen av arbeidstid: Når hun jobber deltid, har de større sannsynlighet for å få et første barn, mens sannsynligheten er lavere hvis han jobber deltid. Begges deltid er imidlertid positivt forbundet med sannsynligheten for å få et tredje barn. Ved hjelp av spørreundersøkelser ser vi på betydningen av økonomisk sikkerhet og tanken om å ha tilbakelagt visse milepæler før man får barn. Yngre respondenter ønsker færre barn enn eldre, og menn ønsker i snitt færre barn enn kvinner. Gjennomsnittlig antall ønskede barn ligger høyere enn det faktiske gjennomsnittlige barnetallet i befolkningen. Mens like mange kvinner og menn ønsker barn overhodet, øker kjønnsforskjellene i andelen som ønsker seg flere barn. Yngre respondenter ønsker i særlig mindre grad et tredje barn, og de oppgir en klart høyere ønsket alder ved første fødsel. Kvinner oppgir i snitt en ønsket alder ved første fødsel som er et drøyt år lavere enn hva menn oppgir i snitt. Særlig de eldre mennene i spørreundersøkelsen oppgir en ideell alder for å få første barn som er langt lavere enn det deres jevnaldrende i befolkningsstatistikken var da de fikk barn for første gang. Respondentene mener fast forhold og fast jobb er viktigst for beslutningen om å få barn. Færre mener at det å være ferdig utdannet og ha god økonomi er veldig viktig, og enda færre oppgir at det er veldig viktig å eie egen bolig eller å ha gode karriereutsikter. I registerdata finner vi også at sannsynligheten for å få barn stiger langt raskere i årene etter at personen har fått fast jobb enn i årene før.

• Dale-Olsen, Harald; Strøm, Marte; Østbakken, Kjersti Misje & Barth, Erling (2018). Avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten ser vi nærmere på utviklingen i avtaleformer, lønnsvekst og lønnsspredning gjennom en litteraturgjennomgang og gjennom å anvende data fra Norge i perioden 1997 til 2014. Vi anvender data fra Lønnsstatistikken, fra populasjonsomfattende registerdata (sammenkobling av Aa-registeret og LTO-registeret) og fra virksomhetsbaserte spørreundersøkelser (ABU 1997/2003/2012). Vi finner at kun mindre endringer i avtalesystemet i Norge har funnet sted i senere tid, og kontinuitet preger norsk økonomi i så måte. Dog skal det sies at i både privat og offentlig sektor skjedde det viktige endringer på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, som innebar en viss desentralisering. Mønstrene blir mindre klare på 2000-tallet for de fleste private næringer. Våre undersøkelser viser at lønnsspredningen øker i perioden. Denne utviklingen deler vi med de fleste industrialiserte land. Vi viser samtidig at det ikke nødvendigvis er slik at lønnsspredningen er større på områder med stor grad av lokal lønnsdannelse, eller at veksten i lønnsspredning er størst på de områdene som har en tydeligere desentralisering av lønnsdannelsen. Dekomponeringen av lønnsspredningen viser dog at lønnsforskjellene er større mellom virksomheter enn de er innad i virksomheter. Vi finner at virksomheter hvor lønnen kun fastsettes gjennom lokale forhandlinger, har noe høyere lønn i gjennomsnitt enn virksomheter hvor lønnen fastsettes sentralt, men hvor lokale lønnsforhandlinger kommer som et supplement. På toppen av lønnshierarkiet er forskjellen enda større, men på bunnen er den lik. Individuell lønnsfastsettelse er uansett om en betrakter bunnen, gjennomsnittet eller toppen, assosiert med klart høyere lønn. Individuelle lønnsavtaler er også assosiert med høyere lønnsspredning generelt, og da særlig på toppen av lønnsfordelingen. Men dette kan langt på vei forklares med marked, eierskap og lokale forhold. Både for kvinner og menn vil lokal lønnsdannelse og individuell lønnsfastsettelse være assosiert med høyere lønn, også innad i næringer, men lønnsforskjellene mellom kvinner og menn innad i næringer blir ikke påvirket av avtaleformene. Vi finner heller ikke støtte for antakelsen om at høy lønnsspredning er nødvendig for å oppnå høy lønnsvekst. Lønnsoppgjørene ser ut til å følge konjunkturutviklingen tett. Det ser i litt mindre grad ut til at de gjennomsnittlige tilleggene følger konjunkturene i offentlig sektor. Vi finner, over hele lønnsfordelingen, en negativ sammenheng mellom sentrale tillegg og lokale tillegg. De sentrale tilleggene blir imidlertid ikke fullstendig kompensert lokalt. Det betyr at størrelsen på de sentrale oppgjørene er styrende for størrelsen på lønnsveksten over hele inntektsfordelingen, selv om det ikke er krone for krone. Vi fant at sentrale tillegg demper lønnsspredningen, særlig på bunnen, og spesielt for funksjonærer. Samtidig så vi at lønnsspredningen dempes mest for kvinner, og særlig for ikke-funksjonærer. Selv om vi avdekker en dempende sammenheng mellom de sentrale tilleggene og lønnsspredningen, så er denne sammenhengen svak. Det er veldig mye annet som er viktig for lønnsspredningen i Norge. I et likelønnsperspektiv er det viktig å være klar over at det lønnsutjevnende elementet i de faste tilleggene slik disse er utformet i dag, ikke er spesielt viktig som virkemiddel for å oppnå likelønn.

• Strøm, Marte; von Simson, Kristine & Østbakken, Kjersti Misje (2018). Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:2. Vis sammendrag

  Fra 1. juli 2015 åpnet arbeidsmiljøloven for en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder. I denne rapporten undersøker vi hvordan regelendringen påvirket tilknytningen til arbeidslivet for personer som tilhører utsatte grupper: unge med lite utdanning, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg undersøker vi hvordan regelendringen påvirket den generelle jobbskapingen i økonomien, for å svare på om det ble flere jobber etter reformen, og om andelen midlertidige jobber økte. Vi bruker både Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), som er en utvalgsundersøkelse, og koblede arbeidsgiver- og arbeidstakerregistre. I AKU har vi informasjon om midlertidige ansettelser. I registerdataene lager vi en tilnærming til midlertidige jobber ved å dele jobber inn etter varighet: Korte jobber er jobber som varer kortere enn et år, lange er jobber som varer lenger enn et år. Vi finner en økt andel midlertidige/korte jobber i økonomien etter reformen. Økningen skjer i bransjer med allerede høy midlertidig-andel og i lavtlønnsyrker. Det er få tegn til at reformen har bidratt til økt sysselsetting totalt sett. Personer fra utsatte grupper har en større andel av de midlertidige/korte jobbene etter reformen, men har ikke økt sin totale sysselsettingsandel. Både utsatte grupper og majoritetsbefolkningen har derfor lavere jobbsikkerhet etter reformen. Reformen ble innført i en periode der norsk økonomi gikk inn i en nedgangskonjunktur. Vi kan dermed ikke helt utelukke at disse endringene ville funnet sted uansett.

• Strøm, Marte; Barth, Erling & Schøne, Pål (2014). Er lønnsgapet mellom kvinner og men i ferd med å lukkes?.

Se alle arbeider i Cristin

• Strøm, Marte; von Simson, Kristine & Schøne, Pål (2016). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices.
• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2015). The effects of motherhood.
• Schøne, Pål & Strøm, Marte (2015). Girls helping girls: The impact of female peers for grades and educational outcomes.
• Schøne, Pål; Strøm, Marte & von Simson, Kristine (2015). Girls helping Girls. The impact of female peers for grades and educational choices.
• Strøm, Marte & Markussen, Simen (2015). The effects of motherhood.
• Strøm, Marte; Schøne, Pål & von Simson, Kristine (2015). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices.
• Strøm, Marte; Schøne, Pål & von Simson, Kristine (2015). Girls helping girls - the impact of female peers for grades and educational choices..
• Markussen, Simen & Strøm, Marte (2014). The effects of motherhood.
• Markussen, Simen; Strøm, Marte & Cools, Sara (2014). Family size and parents health.
• Strøm, Marte (2014). Family size and health.
• Strøm, Marte (2014). Foreldres sykefravær.
• Strøm, Marte (2013). Family size and health.
• Strøm, Marte (2013). Random kids - decomposing the effects of fertility on labor market outcomes.
• Strøm, Marte (2013). The Effects of Motherhood.
• Strøm, Marte (2013). Understanding the gender gap in sickness absence.
• Strøm, Marte (2012). Foreldres arbeidstilbud. Samfunnsøkonomen.  8, s 22- 25
• Strøm, Marte (2012). Understanding the gender gap in sickness absence.

Se alle arbeider i Cristin