Jan-Paul Brekke

• Brekke, Jan-Paul & Staver, Anne Balke (2018). The renationalisation of migration policies in times of crisis: the case of Norway. Journal of ethnic and migration studies.  44(13), s 2163- 2181 . doi: 10.1080/1369183X.2018.1433026 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  ABSTRACT Securing collective action in the field of asylum regulation is high on the European political agenda. In this article, we look at one country’s partial pullback from the regional cooperation during the high influx of asylum seekers in 2015. We use Norway as a case to analyse the challenges to common European asylum regulations and the drivers of a region-wide tendency of what we call renationalisation. Against this background, we seek to contribute to the discussion on the dynamics of Europeanisation and the future of the Common European Asylum System. While the Europeanisation of migration policies has been well covered in the literature, tendencies of renationalisation have been less so. To contribute to the knowledge base, we create a typology of the drivers of renationalisation. These drivers include necessary political and institutional preconditions, resource limitations, triggers, expectations and aspects of time.

• Brekke, Jan-Paul & Thorbjørnsrud, Kjersti (2018). Communicating borders - Governments deterring asylum seekers through social media campaigns. Migration Studies. . doi: 10.1093/migration/mny027 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article analyses a novel attempt by the Norwegian Government to use Facebook to influence migrants’ destination choices. With the refugee crisis in the fall of 2015 as a backdrop, the Norwegian case reveals the dilemmas that occur when governments use social media as instruments to control immigration. While social media provide governments with new tools, such as paid targeting and access to new groups of migrants, their use also raises ethical concerns. The distinct qualities of today’s social media, their affordances, do not fully square with established norms for government communication. Based on interviews, this article follows the development of the Norwegian Facebook campaign, labelled ‘Stricter Asylum Regulations in Norway’. Using a case-study methodology, the exploration of the campaign provides a behind-the-scenes analysis of an ongoing attempt at managing migration via social media. Among the dilemmas that are identified, we find the need to communicate effectively on social media platforms—that is, to change the behaviour of target groups—may collide with the ground rules of civil service information to the public. The Norwegian campaign, sharing key features with similar campaigns across Europe, shows both the potential and the challenges involved in communicating with migrants in a potentially vulnerable situation, on social media platforms. While social media have been described as a ‘backstage’ for migrants, this article reveals how governments enter this communicative space, thereby changing its semi-private nature.

• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Reduction or deflection? The effect of asylum policy on interconnected asylum flows. Migration Studies.  5(1), s 65- 96 . doi: 10.1093/migration/mnw028 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In 2015 Europe experienced an almost unprecedented number of asylum arrivals. The result was a revitalization of both the political and academic debates on the relationship between asylum policies and arrivals. In this article we study the core of this debate, namely the effects of asylum policy on asylum flows. We examine what recent European history of asylum regimes and arrivals tells us. The policy changes are examined both with regard to their direct effect on the flows to the country that made the changes, and with regard to their impact on the inflows to other countries. Finally, we analyze the policy effect on the total outflow from the sending countries. The findings clearly suggest that both a direct effect and a deflection effect are at work. The results also indicate that stricter asylum policies in the destination clusters reduce the total outflow of asylum seekers.

• Brekke, Jan-Paul & Brochmann, Grete (2015). Stuck in Transit: Secondary Migration of Asylum Seekers in Europe, National Differences, and the Dublin Regulation. Journal of Refugee Studies.  28(2), s 145- 162 . doi: 10.1093/jrs/feu028 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The European Union’s ambition to create a harmonized reception system for asylum seekers differs from the realities on the ground. We address how differences in national reception conditions stimulate the secondary migration that challenges the creation of an effective common migration regulation in Europe. We base our analysis on the Dublin Regulation (DR) and the secondary movement of Eritrean asylum seekers from Italy to Norway. The empirical material consists of qualitative interviews with civil servants, NGO representatives, and Eritrean migrants in Milan and Rome, and Norwegian civil servants. Recently developed models of migration destination selection were used to analyse the interaction between individual aspirations and structural constraints. We found that the Eritrean informants remained highly motivated to apply in a second country but were to some extent held back by the DR. Supranational regulations were challenged by the migrants’ actions and by national differences in reception and welfare standards. Both the migrants’ aspirations to move on and the challenges to a harmonized regional regulation of migration increased during times of economic crisis.

• Brekke, Jan-Paul (2012). Hvorfor kommer asylsøkere til Norge?, I: Marko Valenta & Berit Berg (red.),  Asylsøker: i velferdsstatens venterom.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-01993-2.  Kapittel.  s 59 - 81
• Sveaass, Nora; Vevstad, Vigdis & Brekke, Jan-Paul (2012). Sårbare asylsøkere i mottak – identifisering og oppfølging, I: Marko Valenta & Berit Berg (red.),  Asylsøker: i velferdsstatens venterom.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-01993-2.  Kapittel.  s 82 - 104
• Brekke, Jan-Paul (2010). Life on Hold : The Impact of Time on Young Asylum Seekers Waiting for a Decision. Diskurs Jugend- und Kindheitsforschung.  5|(2), s 159- 167

Se alle arbeider i Cristin

• Brekke, Jan-Paul; Beyer, Audun & Enjolras, Bernard (2019). Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge: Kjennetegn, avsendere og motvirkning. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:5. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  De siste årene har det blitt større oppmerksomhet om antisemittisme og andre typer hatefulle ytringer på nett og i sosiale medier. Flere deltar nå i det offentlige ordskiftet, men samtidig kan flere bli utsatt for antisemittiske ytringer og annen netthets. I denne rapporten ser vi på mulighetene for å følge med antisemittisme på nett og i sosiale medier og hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke denne typen ytringer.

• Staver, Anne Balke; Brekke, Jan-Paul & Søholt, Susanne (2019). Scandinavia’s segregated cities – policies, strategies and ideals. Vis sammendrag

  This report compares the strategies to counter segregation which the governments of Denmark, Sweden and Norway launched in 2018. The comparison is conducted at two levels. Firstly, the report carries out a comparison of the “problem definition” in each country, looking at factual, explanatory and normative claims made about segregation. Secondly, the report compares the overall policy design and combination of focus areas of each strategy. The strategies are found to differ significantly both with regard to the highlighted dimensions of segregation, the causal explanations which are advanced, and the proposed policies which are intended to address segregation

• Brekke, Jan-Paul; Grønningsæter, Andrea Gustafsson & Larsen, Kjetil Mujezinovic (2018). Tilbakekall: Rettssikkerhet og kontroll ved tilbakekall av tillatelser etter søknad om beskyttelse. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:6. Fulltekst i vitenarkiv.
• Brekke, Jan-Paul & Mohn, Ferdinand A (2018). Holdninger til innvandring og integrering i Norge: Integreringsbarometeret 2018. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:8. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Holdninger til innvandring og integrering i Norge: Integreringsbarometeret 2018

• Eggebø, Helga & Brekke, Jan-Paul (2018). Family migration and integration: a literature review. Vis sammendrag

  In this report, we review existing research about family migration and integration. A key topic here is how immigration regulations affect integration. Marriages between a second-generation immigrant and a spouse from their parents’ country of origin have attracted significant political and academic interest. The findings from this research is presented in the report. Existing research also shows that family migration is commonly portrayed as a barrier to integration, and concerns over integration are used strategically to justify increasingly strict family immigration regulations. Yet, there is little empirical support for such claims. Restrictive measures on family migration, such as income requirements, pre-entry language and integration tests, and age limits, reduce the number of applications and residence permits granted for family migrants. Consequently, restrictive policies unavoidably lead to family separation that has a serious negative impact on families’ and children’s mental health, well-being and integration. The report presents a wide range of national and comparative studies and identifies topics for future research.

• Beyer, Audun; Brekke, Jan-Paul & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Communicating borders : informing migrants and potential asylum seekers through social media. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:04. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Informing migrants and potential asylum seekers through social media Summary How do Norwegian immigration authorities use social media in their communication with migrants with Norway as destination? In this study, we analyze the Norwegian Facebook campaign titled “Stricter asylum regulations in Norway.” The campaign was launched by the Ministry of Justice and Public Security in a period when asylum arrivals to Norway peaked in the fall of 2015. In addition to the Norwegian campaign, we examine similar internet based information campaigns in a range of other European countries. The study demonstrates that the social media campaign allowed Norwegian authorities to reach migrants that they would not have reached through conventional means of information. This was accomplished through the use of paid content on Facebook, and the targeting of specific groups who received the information from the Norwegian Government in their personal Facebook feed. The study of similar European and international campaigns confirmed that strategic government communication with migrants through social media is still in an experimental phase. The analysis of the Norwegian campaign demonstrates the need for a set of general guidelines for government communication on social media. The report also notes that we have limited knowledge about the effects of these campaigns. Further research should study how migrants perceive this information and how it influences their decision to migrate. Government communication on social media raises questions related to transparency, communication format and rhetoric, norms of dialogue and target group identification. When communicating with migrants in potentially vulnerable situations, these are questions that clearly needs focus.

• Brekke, Jan-Paul & Grønningsæter, Andrea Gustafsson (2017). Family reunification regulations in Norway and the EU. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:06. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Today, family immigration constitutes more than one-third of the immigrants coming from outside Europe (EEA) to Norway and the EU countries. It is the explicit goal of the Norwegian Government to adapt its immigration policies to European standards. But, EU countries also differ in how they regulate family migration. This report compares family reunification regulations in Norway to those in the EU member states. The report is based on the EMN’s 2017 focused study, named Family Reunification of Third-Country Nationals in the EU: National Practices.

• Brekke, Jan-Paul (2015). Why go back? Assisted return from Norway. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2015:008. Fulltekst i vitenarkiv.
• Brekke, Jan-Paul (2014). Tilbakevending fra Norge : Historikk, omfang og videreutvikling 2002-2013. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:002. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Asylsøkere og flyktninger som har fått opphold i Norge, men som senere ønsker å flytte tilbake til hjemlandet kan få støtte fra Norge myndigheter. En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning viser at det er få som benytter seg av denne muligheten. - Støttenivået har ikke vært endret siden 1996, påpeker forsker Jan-Paul Brekke ved ISF. I tillegg har det vært lite informasjon om ordningen. Da er det ikke så underlig at få har reist. Studien viser at bare 20 til 40 personer i året har benyttet ordningen siden 2008. De største gruppene som har flyttet hjem med støtte har vært irakiske barnefamilier og eldre bosniere. - Norske myndigheter har de siste årene vært opptatt av asylsøkere med avslag og ordninger som skal sikre at disse returnerer til hjemlandet, hevder Brekke. Informanter i Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet betegnet tilbakevending for personer med opphold som en «sovende» ordning. - For noen år siden la danskene om sin praksis på området, sier Brekke. Mens de som reiser fra Norge får 15 000 kroner i tillegg til hjelp med reisen, får man nå over 130 000 kroner for å forlate Danmark. Etter omleggingen doblet tilbakevendingen fra vårt naboland i sør, påpeker han. Brekke fant at det lave norske støttebeløpet også har noen fordeler. - Det har bidratt til at misbruk av ordningen ikke har vært noe problem, i følge Brekke. Og fortsetter: Man har også unngått å sende et signal til personer med opphold om at de ikke er velkomne her i landet. Men, de lave ytelsene og mangelen på informasjon gjør at man risikerer at ordningen ikke blir brukt, går det frem i rapporten. Det kan være uheldig, for eksempel for personer som ikke finner seg til rette i Norge og som ønsker å vende tilbake. - På 1990-tallet snakket man om å legge til rette for at flyktninger med opphold kunne flytte tilbake til hjemlandet når det ble mulig. Den tanken ser nå ut til å være begravet, avslutter Brekke. Rapporten konkluderer med at hvis ordningen skal styrkes, så vil det innebære en økning i den økonomiske støtten og en avklaring når det gjelder angrefrist, utbetaling i rater, behovsprøving, samt eksport av velferdsytelser. ----- Rapporten om tilbakevending fra Norge kan sees i sammenheng med den pågående evalueringen av retur- og re-integreringsprogrammer. Dette arbeidet utføres våren 2014.

• Brekke, Jan-Paul (2012). Forsvunnet : Asylsøkere som forlater mottak i Norge. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2012:002. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Asylsøkere som forsvinner fra mottak har figurert i den norske innvandringsdebatten de siste årene. Lite kunnskap har imidlertid blitt produsert om denne gruppen. Det er en utbredt oppfatning om at disse personene «vet vi ingenting om». Denne rapporten er et første skritt i retning av en mer informert debatt på området. Hva kjennetegner de som forsvinner? Rapporten er basert på tall fra Utlendingsdatabasen (UDB) og studerer samtlige asylsøkere som var innom norske mottak mellom januar 2008 og januar 2011. Drøyt 47 000 asylsøkere var registrert i løpet av de tre årene. Noe over 9000 av disse forlot mottakene uten å oppgi ny adresse. Analysen viser at en av fem av asylsøkere ble registrert som forsvunnet og at det finnes mer informasjon om denne gruppen enn det den offentlige debatten kan tyde på. Resultatene viser også en rekke faktorer som øker sannsynligheten for at en person forsvinner fra mottak. Blant disse var det å ikke ha familie eller barn, være mann, ha avslag og ha en såkalt Dublin sak. Nasjonalitet hadde også betydning. Et interessant funn var at det å ha bakgrunn fra de fleste av de store asyllandene (Eritrea, Somalia, Afghanistan og Russland) ga en lavere sannsynlighet for å forsvinne. Av de rundt 9000 asylsøkerne som ble registrert som forsvunnet i løpet av de tre årene, returnerte ca 2000 fra Norge (frivillig eller med tvang). Ytterligere 500 fikk oppholdstillatelse. For de resterende ca 6500 (tidligere) asylsøkerne hadde norske myndigheter mer enn et minimum av informasjon. Det er med andre ord ikke riktig at «vi» ikke vet noe om asylsøkerne som forsvinner fra mottak. Det som er riktig er at vi vet lite om hva som skjer med de fleste av dem etter at de forsvinner. Rapporten er skrevet på engelsk.

• Brekke, Jan-Paul (2010). Frivillig retur fra Norge : En historisk gjennomgang. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2010:010. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hvordan skal norske myndigheter på best måte sørge for at asylsøkere som får avslag og andre uten oppholdstillatelse forlater landet? Én løsning innebærer at personer uten opphold samtykker til og deretter får hjelp til å returnere til hjemlandet. Dette kalles «frivillig retur» eller «frivillig assistert retur». I denne studien gjennomgås arbeidet som er gjort i Norge med slik frivillig retur siden 2002. Ved hjelp av intervjuer med offentlig ansatte, gjennomgang av dokumenter samt et statistisk materiale, beskrives hvordan frivillig retur har vokst til å bli en sentral brikke på det norske utlendingsfeltet. Antall personer som har benyttet seg av ordningen har variert mellom 500 og 1500. Antallet slike returer har sammenheng med antall asylsøkere som kommer til Norge. I rapporten diskuteres hvilken sammenheng det er mellom frivillig og tvangsretur. Norske myndigheter ønsker, som kollegaene i andre europeiske land, å stimulere til flere frivillige returer. Dette gjøres ved å kombinere støtte til reise med kontantytelser og mer langsiktig tilskudd til re integrering etter hjemkomst. Studien viser at de siste årene har flere asylsøkere reist med den frivillige ordningen til sine hjemland enn asylsøkere som blir tvunget til å reise tilbake. Den viser videre at ordningen har en dobbel funksjon for norske myndigheter. Den fører til at personer uten oppholdstillatelse velger å reise hjem. I tillegg er frivillig retur viktig strategisk. Det gjelder både som en legitimering av tvangsreturer fra Norge og i forbindelse med frem forhandlinger av avtaler med utlendingenes hjemland.

• Brekke, Jan-Paul; Aarset, Monica Five; Lidén, Hilde & Andenæs, Kristian (2010). Innvandring og flukt til Norge : En kunnskapsgjennomgang 1990-2009. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2010:002. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten er en gjennomgang av kunnskapen på migrasjonsfeltet i Norge i perioden 1990-2009. Arbeidet er gjennomført i fellesskap av forskere på Institutt for samfunnsforskning og Institutt for kriminologi og rettsssoiologi, Universitetet i Oslo.

• Brekke, Jan-Paul; Sveaass, Nora & Vevstad, Vigdis (2010). Sårbare asylsøkere i Norge og EU : Identifisering, organisering og håndtering. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2010:014. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  EUs Mottaksdirektiv stiller krav til hvordan sårbare asylsøkere identifiseres og håndteres i medlemslandene. I denne studien ser vi på hvordan disse oppgave utføres i Norge og seks EU-land. Med utgangspunkt i en komparativ europeisk studie gis det eksempler fra lovgivning og praksis i de til sammen syv landene. Gjennomgangen viser at Norge ikke har en samlet helhetlig regulering av mottaksarbeidet på samme måte som medlemslandene. I stedet er arbeidet med asylsøkere i venteperioden regulert i en rekke skriv og retningslinjer. Den viser også at Norge ikke har en formalisert prosedyre for identifisering av sårbare personer med spesielle behov. I stedet behandles slike tilfeller når de oppdages. Dette kan true identifiseringen av sårbare individer, særlig i tilfeller der sårbarheten ikke er synlig. En fordel med det norske systemet er at det er en åpen dør til identifisering og oppfølging gjennom hele asylprosessen. Spesielle behov kan bli rapportert og fulgt opp med tiltak på hvilket som helt tidspunkt i prosessen. Et annet positivt aspekt er at det er individet selv som kan avgjøre om sårbarhet eller spesielle behov skal avdekkes og rapporteres. På denne måten er vedkommende i kontroll over potensielle stigma (slik som seksuell preferanse). Problemene som drøftes er knyttet til manglende systematikk når det gjelder identifisering, dokumentasjon og oppfølging, i særdeleshet når det gjelder mennesker som har vært utsatt for tortur, men også når det gjelder andre sårbare grupper og individer. Prosedyrens ad hoc karakter drøftes. Rapporten viser også til viktigheten av at det utvikles retningslinjer for innhenting av dokumentasjon knyttet til sårbarhet. Slik informasjon kan være avjgørende for asylsaken og for å sikre riktig oppfølging og behandling.

• Brekke, Jan-Paul & Aarset, Monica Five (2009). Why Norway Understanding Asylum Destinations. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2009:012. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hvordan kan man forklare at asylsøkere ender opp i ett land og ikke et annet? Dette spørsmålet har undret forskere, politikere og byråkrater i lang tid. I denne studien bruker vi økningen i asylankomster til Norge i 2008 som utgangspunkt for å forstå mer av mønstre i asylankomster. På bakgrunn av intervjuer med asylsøkere og nøkkelinformanter blant offentlig ansatte beskriver vi ankomstmønstrene til Norge og andre land i Europa. Vi utvikler en handlingsmodell der tid spiller en sentral rolle. Forhold i hjemlandet, transitt og ankomstland settes der i sammenheng med tilgangen til ressurser, informasjon, nettverk og hindringer på veien. Et hovedpoeng er at det vil være stor variasjon i målrettethet. Målet kan også skifte flere ganger underveis på reisen. Ved å sammenligne asylreisen for personer fra Eritrea, Irak og Tsjetsjenia kommer variasjonen i handlingene frem. Materialet viser at hendelser underveis og i transitt kan være avgjørende for hvor en person ender opp med å presentere sin asylsøknad. I rapporten gjør vi et poeng av å skille mellom grunner til å forlate hjemlandet og grunner for å komme til Norge. De vil i mange tilfeller ikke være sammenfallende. Ved å skille mellom primær og sekundær migrasjonshandling, peker vi på handlings- og tidsrommet som kan ligge imellom mellom de to bevegelsene. I jakten på forklaringer på økningen i ankomster til Norge i 2008 dukket en nøkkelsetning opp under intervjuene. Denne lød: «Jeg hørte at Norge er et godt land .... nå». Hva innebærer denne i noen tilfeller handlingsutløsende setningen? Vi skiller mellom grunner til at Norge er et godt land for asylsøkere, og det at det var det i året 2008. Denne forskjellen komprimeres ned til hierarki av trekk faktorer. Sett fra asylsøkernes side var «trygghet/sikkerhet» helt grunnleggende her. Deretter fulgte muligheten for en «fremtid», «nettverk», «asylpolitikk» og til siste det «bildet» de hadde av Norge. Den statistiske analysen pekte også på andre faktorer som påvirket ankomstene til Norge i 2008: Svingninger i ankomster til Europa, og da spesielt av grupper som tradisjonelt kom til Norge. Sekundære bevegelser fra Hellas og Italia av Irakere, Eritreere, Somaliere. Nasjonal asylpolitikk relativt til andre land. Forvaltningen og betydningen av et destinasjonslands omdømme/rykte/image blir nevnt som ett av flere tema for videre forskning. De restriktive tiltakene som ble formidlet på en pressekonferanse i september 2008 blir analysert. Foreliggende kunnskap tyder på at forutsetninger for at nasjonal politikk skal påvirke ankomsttall er at tiltak er målrettet, vel kommunisert eller svært omfattende. Tiltakene fra 2008 fremsto som fragmenterte. Motsetninger i regjeringen bidro til å svekke kommunikasjonen utad. Den uttalte målsettingen var å stabilisere ankomsttallene. Samtidig var det et ønske om at tallene skulle gå ned og belastningen på mottakssystemet reduseres. Dette ønsket ble ikke oppfylt.

• Brekke, Jan-Paul (2008). Fra tilbakevending til retur : Evaluering av Flyktninghjelpens informasjonsprosjekt INCOR. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2008:012. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Flyktninghjelpen og prosjektet INCOR (Information and Counselling on Return and Repatriation) har drevet informasjonsarbeid om retur og tilbakevending for asylsøkere og flyktninger siden 1995. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har finansiert dette kompliserte arbeidet. Denne studien er en evaluering av arbeidet som er gjort i INCOR siden 2001. På grunnlag av kvalitative intervjuer og skriftlig materiale beskrives og analyseres utviklingen av prosjektet, resultatene som har fra arbeidet og forholdet mellom INCOR og omgivelsene. Spesielt studeres relasjonen til moderorganisasjonen, Flyktninghjelpen, og oppdragsgiveren, UDI. -

• Brekke, Jan-Paul & Borchgrevink, Tordis (2007). Talking about integration : Discources, alliances and theories on labour market integration in Sweden. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2007:009. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In Sweden those born outside the country participate less in the labour market than the majority population. Why is this so? What can be done to better the situation? In this report we take a closer look at how labour market integration is discussed in Sweden. Opinions are strongly divided on the issue of integration. Four discourses on labour market integration are identified. We label them the social liberal discourse, the social democratic discourse, the structural discrimination discourse and finally a possible discourse of assimi-lation. The fourth discourse was contested. A fifth is discussed briefly – the critical humanist position. Our analysis also points to the broader debate on integration, where blurry concepts like discrimination, politically correctness and diversity (mångfald) surface time and again.

• Brekke, Jan-Paul & Vevstad, Vigdis (2007). Reception conditions for asylum seekers in Norway and the EU. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2007:004. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The next four years will lay the premises for European asylum legislation and policy for years to come. A radical harmonization process is well underway. Coordinating mechanisms and common Directives have been put into place during the past ten years. Adoption and implementation of EU legislation constitutes the core in this process and will be fully operational by 2010. During 2006, the EU Directive on Reception Conditions was evaluated by the Odysseus academic network of lawyers on behalf of the European Commission. The current report is compatible with this European comparative study and relates closely to the outcomes of the Odysseus evaluation. The main research questions are: How does the Norwegian reception system stand when compared to the EU Directive on reception conditions? There are two aspects that can be at least analytically distinguished: Firstly, what are the legal sources on reception conditions in Norway and how do they correspond to the EU sources? Secondly: How do the factual reception conditions in Norway compare to the norms of the Direc-tive and the practice in the Member States. Different source of data were used to answer these questions. The study of documents, laws and regula-tions was combined with interviews with civil servants, managers of accommodation centers NGO per-sonell. The general picture that is presented shows that the reception conditions in Norway are in line with the new norms in Europe. Some exceptions include; insufficient formal regulation of reception conditions in legislation; no right to access education for asylum seekers aged 16-18; and insufficient attention payed specifi-cally to the rights of vicitms of violence and torture.

• Brekke, Jan-Paul (2006). International students and immigration to Norway. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2006:008. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norske myndigheter har endret sin holdning til internasjonale studenter de siste ti årene. Fra å være sterkt opptatt av retur så man ved utgangen av 1990-tallet at studentene kunne være interessant arbeidskraft. I 2001 endret man regelverket slik at det skulle bli lettere for studentene å få innvilget arbeidstillatelse. Siden har feltet blitt overlatt til seg selv av immigrasjonsmyndighetene. I FN snakket man om migrasjonsstyring (migration management) i 2005 og 2006. En økende interesse rundt internasjonale studenter i Europa og verden for øvrig kan sees i sammenheng med denne diskusjonen. I mange land vil internasjonale studenter være ønsket som immigranter.Over tid har andre tilgrensende politikkområder gjennomgått en utvikling. På utdanningsfeltet har ambisjonene om internasjonalisering blitt gjentatt og forsterket. Bilaterale avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner har bidratt til øket bevegelse av studenter over grensene. Hensynet til mulige bistandseffekter av studentutvekslingen har blitt svekket sammen med frykten for å bidra til hjerneflukt fra utviklingsland. Et siste hensyn i den tradisjonelle linjen var at studenttillatelsene ikke måtte bli en bakvei inn for ordinær migrasjon. I 2006 praktiserte man derfor fortsatt forutsetningen om retur når studenttillatelser ble behandlet.Resultatet var en tilsynelatende dobbel holding overfor studentene. Når de kom til landet fikk de eksplisitt beskjed om at de var forventet å dra igjen når de ble ferdige med å studere. Samtidig hadde man altså fjernet hindringer for at de skulle få bli hvis de ønsket det. I denne rapporten beskriver studentene selv usikkerheten som denne dobbeltheten medførte.Det er gjort lite forskning på internasjonale studenter og immigrasjon i Norge. Hovedoppgaven i denne rapporten er derfor å kartlegge feltet. Hvor mange kommer og hvor kommer de fra? Hvilke trender kan avdekkes? Hvem blir igjen etter studiene? I tillegg til disse spørsmålene som blir besvart med data fra Utlendingsdirektoratets register, ble det gjennomført en egen nettbasert spørreundersøkelse. Her fikk studentene selv mulighet til å gi uttrykk for hvorfor de kom til Norge og hvordan de vurderte sjansene for å bli igjen etter studiene. En tredje datakilde var kvalitative intervjuer med sentralt plasserte tjenestemenn.Tallmaterialet fra Utlendingsdirektoratet viste at det er relativt få studenter som blir igjen i Norge etter studiene. Færre enn 15 prosent ble værende av familiegrunner eller for å jobbe. Studien dekker alle internasjonale studenter som var registrert fra 1991 til 2005. En bit av diskusjonen rundt internasjonale studenter i Norge har dreid seg rundt muligheten for å få innarbeidskraft fra utenfor EØS området. De siste femten årene var imidlertid færre enn 70 som både hadde bakgrunn utenfor EØS området og som senere ble her for å arbeide.

• Brekke, Jan-Paul & Søholt, Susanne (2005). I velferdsstatens grenseland : En evaluering av ordningen med bortfall av botilbud i mottak for personer med endelig avslag på asylsøknaden. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2005:005. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Asylsøkere som har fått avslag, men likevel ikke drar tilbake til hjemlandet, skaper problemer for norske myndigheter. For å presse frem en retur, besluttet man ved inngangen til 2004 å kutte tilbudet til gruppen. De som ikke samarbeidet om retur, skulle som hovedregel miste plassen i asylmottak og den økonomiske støtten. Ville de samarbeide, så fikk de plassen og støtten tilbake frem til de forlot landet. Etter ett år ønsket myndighetene en evaluering av ordningen. Fungerte den slik man hadde håpet? Norske myndigheter mente at asylsøkerne med avslag ikke hadde grunn til å få bli i Norge. Asylsøkerne på sin side mente at de hadde grunn til å få bli. Tanken bak bortfallsordningen var at den skulle motivere til retur. Ved å gjøre oppholdet i Norge mindre attraktivt, var tanken at det skulle fremstå som mer attraktivt å reise tilbake til opphavslandet. Studien baseres på skriftlige kilder, statistisk materiale og rundt 60 intervjuer med tjenestemenn, politikere, lokale støttegrupper og asylsøkere som hadde mistet plassen i mottaksordningen bidro ikke til flere eller raskere returer i løpet av de første femten månedene. For personene med bortfall førte ordningen til et klart fall i livsvilkår og helseproblemer. Rapporten utelukker ikke at ordningen kan ha en signaleffekt som en del av det øvrige ankomstregimet.

• Brekke, Jan-Paul (2004). The struggle for control : The impact of national control policies on the arrival of asylum seekers to Scandinavia 1999 – 2004. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2004:013. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  emaet for denne studien er forholdet mellom nasjonal asylpolitikk og antall asylsøkere. Er det en sterk eller svak sammenheng? Dette er knyttet opp til spørsmålet om hvor stor kontroll landenes myndigheter har i asylpolitikken og i hvilken grad ankomsttallene styres av forhold utenfor landegrensene. En del av denne problematikken er konsekvensene av endringer i nabolandenes politikk – dvs. spørsmålet om byrdefordeling. I denne rapporten holdes fokus på de skandinaviske landene med vekt på det norske kontrollregimet. Denne forstudien har som mål å reise spørsmål og angi begynnende diskusjoner snarere enn å gi dyptgående analyser av problematikken. Empirien som ligger til grunn består av tilgjengelig statistikk fra de tre landene samt et knippe kvalitative intervjuer med sentralt plasserte tjenestemenn og kvinner. Rapporten inneholder en kommentert gjennomgang av det norske kontrollregimet og den lange listen med virkemidler som er til myndighetenes disposisjon i deres styring av ankomsttallene. Denne kontrasteres så med forholdene i nabolandene. Ved å se nærmere på to tilfeller der norske myndigheter ønsket å begrense tilstrømningen fra spesifikke områder kommer det frem at samme tiltak kan virke ulikt på forskjellige ankomstgrupper. Av andre funn trekkes det frem det konplekse forholdet mellom signal- og realpolitikk. Det pekes også på farene ved å drive en type negativ merkevarebygging for å gjøre landene lite attraktive for potensielle asylsøkere. Dette kan ha motarbeide andre sektorers ønske om en positiv profilering for å sikre for eksempel utenlandske investeringer, turisme eller muligheten for å spille en rolle i internasjonalt humanitært arbeid.

• Brekke, Jan-Paul (2004). While we are waiting : Uncertainty and empowerment among asylum-seekers in Sweden. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2004:010. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Det er to spørsmål som stilles i denne studien: Hvordan opplever asylsøkere ventetiden og hvilke konsek-venser har dette for senere integrasjon eller retur? Innenfor rammene av det Europeiske Sosialfondets (EU-fond) såkalte EQUAL-program settes søkelyset på konsekvensene av usikkerheten som preger denne perio-den for asylsøkerne. Studien er basert på fotografier som asylsøkerne selv tok for å beskrive sin situasjon og kvalitative intervjuer. Rapporten har med et appendix der fremgangsmåten beskrives og diskuteres. Asylsøkerne er valgt ut innenfor to såkalte utviklingspartnerskap. Dette var to forsøk på å utvikle nye metoder for å nytte ventetiden til å forberede asylsøkerne på både integrasjon og retur, noe som er er et uttalt mål i svensk flyktningpolitikk. I tillegg til å utvide forståelsen av venting som fenomen, søker studien å avdekke muligheter og hindringer for integrasjon og utvikling av asylsøkernes egenmakt. Studien viser hvordan politikkens doble målsetting spilte seg ut innenfor konteksten av de to Equalprosjektene. Resultatene viste at asylsøkerne ikke var forberedte på retur. De forholdt seg som om det ikke var et mulig utfall. Samtidig ble både deres og andres innsats for å sikre integrasjon dempet av deres status som asyl-søkere. Konsekvensen var at de ikke forberedte seg fullt ut for noen av de to mulige resultatene av søkerprosessen. Studien viser også at søkerne ikke var godt informert om utviklingen i sakene sine og skåret lavt på standard mentale helseindikatorer. Denne rapporten er kun elektronisk tilgjengelig.

• Brekke, Jan-Paul (2003). Utenfor løypa? Forsøk med direkte medlemskap i Norges Snowboardforbund. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2003:003. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Krever nye generasjoner en nytenkning i det etablerte idretts-Norge? Hvilke motsetninger kan man finne mellom de som styrer idretten i Norge og de som representerer «det nye»? Dette er under-liggende spørsmål i denne rapporten som tar for seg en prøveordning med såkalt direkte medlem-skap Norges snowboard forbund. I perioden 2000-2002 hadde man her dispensasjon fra regelen om at det bare er klubber som kan være medlem av særforbund i norsk idrett, og forbundet fikk anled-ning til å rekruttere enkeltpersoner direkte.En kort beskrivelse av forsøket med direkte medlemskap blir fulgt av mer utførlige analyser på to nivåer. På overflaten er det snakk om ulike syn på hvordan man best kan rekruttere nye medlem-mer til norsk idrett generelt og snowboard spesielt. Under dette avdekker denne studien en ster uenighet om hvordan idrett skal drives og styres. Snowboard som aktivitet og ordningen med direktemedlemmer utfordret de tradisjonelle verdiene i norsk idrett – frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. Norges snowboard forbund befinner seg i et brytningfelt mellom Norges idretts for-bunds ønske om orden i rekkene og snowboarder-nes idealer om uavhengighet og selvstyre. I dette treffpunktet må de fungere som både buffer og oversetter mellom de to settene med aktører.Rapporten gir også en tallmessing presentasjon av hva ordningen betydde for rekruttering og opprettelsen av nye klubber. I løpet av forsøket doblet Snowboard forbundet antall medlemmer. Antall klubber økte også. Tallene viser også at snowboard appellerte til den gruppen der andre idretter har størst frafall. Den avsluttende delen av rapporten domineres av spørsmålet om vi nå ser nye typer fellesskap – og nye typer koplinger mellom individene og frivillige organisasjoner. Rapporten gir idretts-Norge en god anledning til å se hva som skjer når det etablerte møter det nye og verdigrunnlaget i idretten kommer frem i lyset. For frivillighet forskningen gir studien innspill til de som hevder at nye typer fellesskap vil ta plassen for de gamle.

• Brekke, Jan-Paul (2002). Kosovo - Norge, tur og returMidlertidig opphold for kosovoflyktninger. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2002:008. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hvordan kan norske myndigheter best ta imot flyktninger? Ett svar på dette er at de som kommer får midlertidig opphold i landet og vender tilbake til hjemlandet når det blir mulig. Første gang man forsøkte dette var overfor bosniske flyktninger i 1993. Den gangen måtte man gi opp ambisjonene om retur. Likevel ble ordningen brukt igjen da 8000 flyktninger fra Kosovo kom til Norge i 1999. På hvilke måter utfordrer tidsbegrenset opphold politisk styring? I denne studien følges myndighetenes gjennomføring av evakuering, mottak og retur av kosovoflyktningene. Dette tilfellet sammenlignes med mottaket av bosnierne i jakten på hva som er betingelsene for å lykkes med en midlertidig politikk. Vil midlertidig opphold være en del av den norske flyktningpolitikken i fremtiden? - See more at: http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2002/2002-008#sthash.FnjqEeyV.dpuf

Se alle arbeider i Cristin

• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2018). Corrigendum: Reduction or deflection? The effect of asylum policy on interconnected asylum flows [Migration Studies, 5, 1, (2017) (65-96)] doi: 10.1093/migration/mnw028. Migration Studies.  6(1), s 160 . doi: 10.1093/migration/mnx031
• Eggebø, Helga & Brekke, Jan-Paul (2018). Flukt, splittelse, konsekvenser. Vi har gjennomgått internasjonal og norsk forskning på familieinnvandring. Dette er hva vi fant.. Aftenposten. Vis sammendrag

  Over hele Europa blir hensynet til integrering brukt som et av argumentene for å stramme i regelverket for familieinnvandring. Et viktig spørsmål er derfor om de ulike vilkårene fører til bedre integrering?

• Brekke, Jan-Paul (2017, 12. januar). Flyktningsituasjonen i Europa. [TV].  NRK1 Urix.
• Brekke, Jan-Paul (2016, 16. desember). Aleppo og flyktningene. [Radio].  NRK P2 Dagsnytt 18.
• Brekke, Jan-Paul (2016, 24. oktober). Calais - Hvorfor Frankrike?. [Radio].  NRK P2 Dagsnytt 18.
• Brekke, Jan-Paul (2016). EUs asylpolitikk strammes inn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Brekke, Jan-Paul (2016, 05. juli). Færre flyktninger til Norge. [TV].  NRK - Dagsrevyen.
• Brekke, Jan-Paul (2016, 26. oktober). Gjest i studio. [TV].  Urix - NRK1.
• Brekke, Jan-Paul (2016). Kan FN stake ut en kurs?. Klassekampen.
• Brekke, Jan-Paul (2016, 21. desember). Økt skepsis til innvandring. [Radio].  NRK P2 Dagsnytt 18.
• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Hvordan virker asylpolitikken?. Dagens næringsliv.
• Lidén, Hilde; Strand, Arne; Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad; Paasche, Erlend & Brekke, Jan-Paul (2016). Samanliknande evaluering av assisterte returprogram til Afghanistan, Irakisk Kurdistan, Etiopia og Kosovo.

Se alle arbeider i Cristin