Runa Brandal Myklebust

• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2026). Dual Dynamics of Worktime: Gendered Work–Family Dilemmas of Worktime‐as‐Investment and Worktime‐as‐Agreement. Gender, Work & Organization. doi: https:/onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/gwao.70186. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ABSTRACT This article explores the dynamics of worktime and its implications for work–family reconciliation and gender equality. By introducing the concepts of worktime‐as‐investment in contrast to worktime‐as‐agreement , we explore how time and availability for work operate in different types of careers and identify the underlying logics upholding or reducing work–family struggles and gender inequality. Drawing on 63 in‐depth interviews with Norwegian finance professionals, we expose how the different time dynamics impact the strategies employed to manage work and family life in “portfolio careers” and “employee careers”. Further, we explore how these strategies are differently used by men and women, reinforcing gendered career patterns—and how this plays out in a family‐friendly and gender equal welfare state. Theoretically, we contribute to the literature by demonstrating how the dynamic of time‐as‐investment recreates the ideal worker in the form of the ideal “entreployee,” competing as an individual actor, despite being formally an employee. We show how the logic of family‐friendly flexibility presupposes the dynamic of “time‐as‐agreement” and thus align with employee careers. In contrast, the dynamic of “time‐as‐investment,” reinforced by the institutionalized individual competition for responsibility and rewards in portfolio careers, upholds the gendered work–family costs, despite access to family‐friendly flexibility. Addressing these challenges requires a nuanced understanding of how cultural norms and family policies interact with career structures and time dynamics to shape the lived realities of men and women.

• Myklebust, Runa Brandal; Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2024). Byråkratisk tvangstrøye eller brekkstang for mangfold? Hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten former virksomheters mangfoldsarbeid. Søkelys på arbeidslivet. doi: 10.18261/spa.41.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er alle norske virksomheter lovpålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig med å fremme likestilling og hindre diskriminering basert på alle diskrimineringsgrunnlag. Ifølge forskningen om hva som skaper fremgang i virksomheters mangfoldsarbeid, er det nettopp slike strukturrettede tiltak hvor noen i organisasjonen gis et institusjonelt ansvar for mangfoldstiltakene, som er vesentlig for å lykkes. I denne artikkelen undersøker vi to spørsmål. Hvordan former den lovpålagte forpliktelsen til å drive mangfoldsarbeid virksomheters arbeid med likestilling og mangfold? Hva skal til for at de som er ansvarlige for og involverte i mangfoldsarbeidet, opplever dette arbeidet som virkningsfullt og effektivt? Basert på en studie av 15 offentlige og private virksomheter finner vi at tre aspekter ved ARP er sentrale for å forstå hvordan ARP fungerer som et verktøy i virksomhetenes mangfoldsarbeid, både i positiv og i negativ forstand: ARP som plikt, ARP som metode og ARP som ansvarsstruktur. Studien viser at aktivitets- og redegjørelsesplikten kan fungere som en brekkstang for mangfoldsarbeid i virksomhetene og bidra til å etablere ansvarsstrukturer for dette arbeidet. Samtidig møter arbeidet med de lovpålagte pliktene betydelig motstand i virksomhetene, og mange opplever at ARP-arbeidet i liten grad skaper synergier med det eksisterende arbeidet med likestilling og mangfold. Analysen viser også at selv om det finnes ansvarsstrukturer for mangfoldsarbeidet, er graden av gjennomslag de ansvarlige opplever å ha i organisasjonen, avhengig av i hvilken grad det generelle mangfoldsarbeidet er forankret i ledelsen og/eller integrert i virksomhetens kjernevirke.

• Myklebust, Runa Brandal; Seehuus, Sara Marie Jorunn & Strømme, Thea Bertnes (2021). Betydningen av kjønn og skoleprestasjoner for utdannings- og arbeidsmarkedsutfall. I Krumsvik, Rune Johan (Red.), Hva vet vi om skoleprestasjoner? Ulike perspektiver på skolegang og skoleprestasjoner. Fagbokforlaget. s. 229–245. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2020). Skilful sailors and natural nurses. Exploring assessments of competence in female- and male-dominated study fields. Journal of Education and Work. 33(4), s. 285–297. doi: 10.1080/13639080.2020.1820964. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article compares educational choice narratives and assessments of ideal competence within and across female-dominated nursing studies and male-dominated nautical science studies. By use of this comparative approach, the article offers new understandings of gendered educational choices and what promotes gender inclusion and exclusion in educational settings. The article finds that previous experience from the field was instrumental in the choice of education made by the gender minority. However, the different valuations of such experience in the two study programmes had implications for the social and academic position of gender minority students.

• Myklebust, Runa Brandal (2020). Gendered repertoires in nursing: New conceptualisations of educational gender segregation. Gender and Education. s. 1–15. doi: 10.1080/09540253.2020.1765993. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research on educational gender segregation has been mostly concerned with the lack of women in male-dominated educational fields, and only to a lesser degree with the shortage of men in female-dominated subjects. This article addresses the latter issue and introduces new theoretical tools to the research field of educational gender segregation. Building on in-depth interviews with male and female nursing students in Norway, the article illuminates processes that may contribute to gender inclusion and exclusion. Combining theory on cultural beliefs on gender, symbolic boundaries and repertoire theory, the article shows how the valued nursing competence of being caring – together with an operative cultural belief that women are more caring than men – provides the female students with an asset both when accounting for their educational choice and in demonstrating their suitability to be nurses. The article demonstrates the situational relevance of gender and the value of analysing accounts of gender within particular contexts.

• Myklebust, Runa Brandal (2018). Resistance and persistence: exploring gender-untypical educational choices. British Journal of Sociology of Education. doi: 10.1080/01425692.2018.1529553. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Myklebust, Runa Brandal; Sandberg, Thora Bjørke & Seehuus, Sara (2026). Unges utdanningsvalg. Valgprosess og påvirkningsfaktorer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Valget av utdanning er en av de viktigste beslutningene unge mennesker tar. I denne rapporten undersøker vi hvordan unge opplever valgprosessen, hva som motiverer valgene de tar, og hva som påvirker oppfatningene deres om ulike utdanninger og yrker. Vi kombinerer et kvantitativt surveyeksperiment med en kvalitativ intervjuundersøkelse for å få dybdekunnskap både om hvordan de unge opplever utdanningsvalget, og om hvilke faktorer som påvirker valgene. Vårt utvalg består av gutter og jenter ved videregående skoler i tre ulike fylker i Norge.

• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2025). Availability and substitutability in finance: Gender equality challenges when the dynamics of the global financial market meet the Norwegian work-family model. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal; Teigen, Mari & Tica, Nermina (2024). Lønnskartlegging: et verktøy for et mer likestilt arbeidsliv? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om lønnskartleggingsplikten i likestillings- og diskrimineringslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP). Etter aktivitetsplikten skal arbeidsgiver i alle offentlige virksomheter, og i private virksomheter med mer enn 50 ansatte, undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, herunder annethvert år kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn. Tilstanden for kjønnslikestilling og hva virksomhetene gjør for å oppfylle aktivitetsplikten skal redegjøres for i offentlig tilgjengelig dokument. Denne studien undersøker lønnskartleggingsplikten gjennom tre ulike innfallsvinkler. For det første undersøker vi hvordan norske virksomheter utfører lønnskartleggingsplikten, hvordan de forklarer og forstår lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og hvilke tiltak de gjennomfører. For det andre belyser vi virksomhetenes erfaringer med lønnskartleggingen, og hvilke utfordringer og nytteverdier de ser. For det tredje utreder vi muligheten for å fremskaffe nasjonal oversikt over lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på virksomhetsnivå og hvorvidt digitale løsninger kan lette virksomhetenes arbeid med lønnskartlegging og bidra til å framskaffe oversikt over resultatene. Studien er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

• Teigen, Mari & Myklebust, Runa Brandal (2023). Aktivt likestillingsarbeid. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2022). Kjønnslikestilling i finans 2.0: På vei mot likere muligheter? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne studien utforsker vi hvilke barrierer som hindrer kjønnslikestilling i frontfinans. Studien bygger på hovedfunn fra «Kvinner i finans – får ikke, kan ikke eller vil ikke?» (Halrynjo mfl., 2019), som viste at selv om finansbransjen i Norge som helhet er kjønnsbalansert, representerer bransjen ulike «arbeidsliv», der frontfinans skiller seg ut som særlig mannsdominert, med store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette forskningsprosjektet konsentrer seg derfor om frontfinans og bygger på 33 dybdeintervjuer med kvinner og menn både i frittstående meglerhus/investeringsbanker og i store forretningsbanker. Studien er gjennomført av CORE, Senter for likestillingsforskning, ved Institutt for samfunnsforskning og finansiert av Finansforbundet og stiftelsen ABG Sundal Collier Stiftelsen – Women in Finance.

• Høst, Håkon; Lillebø, Otto Sevaldson; Myklebust, Runa Brandal; Reegård, Kaja & Skålholt, Asgeir (2021). Evaluering av Utdanningsløftet 2020 : Iverksettingen av fire tiltak rettet mot videregående opplæring høsten 2020. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette arbeidsnotatet inneholder en første rapportering fra NIFUs evaluering av det statlige tiltaket Utdanningsløftet 2020 for videregående opplæring. Evalueringen gjøres på oppdrag av Kunnskapsdepartementet.

• Myklebust, Runa Brandal; Helland, Håvard & Orupabo, Julia (2020). Natural nurses, skilful sailors. Gender non-traditional choices of education in Norway. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Noreg er rekna som verdsmeister i kjønnslikestilling. På same måte som i andre land er likevel arbeidsmarknaden i landet sterkt kjønnsdelt. Korleis påverkar inndelinga i ‘mannsjobbar’ og ‘kvinnejobbar’ unge si interesse for og vurdering av ulike yrker? Det blir hevda at arbeidslivet er ein av dei viktigaste sosiale arenaer der forventingar blir forma om kva menn og kvinner passar til. Det menn og kvinner jobbar med påverkar altså oppfatningane om kva menn og kvinner er interesserte i og har evner til. Denne avhandlinga utforskar slike oppfatningar blant studentar og lærarar ved to kjønnsdelte utdanningslinjer i Noreg: sjukepleie og nautikk. Ved hjelp av kvalitative metodar undersøker studien korleis verdsetting og vurderingar av kompetanse heng saman med oppfatningar om kjønn, og søker å forstå kva som skaper tilhøyrsle og kjensler av å vere skikka til arbeidet i desse utdanningslinjene. Det har blitt forska mykje på kjønnsdelte utdanningar og yrker, men den mannlege minoritetsposisjonen har blitt relativt lite undersøkt. Ofte er også denne forskinga gjort på enten kvinnedominerte eller mannsdominerte utdanningar, medan det er gjort færre samanlikningar på tvers. Det empiriske materialet i denne avhandlinga er bygd på individuelle intervju og deltakande observasjon blant både menn og kvinner i begge utdanningslinjer. Avhandlinga bringer derfor ny innsikt i kva som skaper inklusjon – det som bygger opp under eit mangfaldig syn på kven som høyrer til og eksklusjon – ei innsnevring i synet på kven som høyrer til, i kjønnsdelte utdanningslinjer. Avhandlinga har ein todelt inngang til å undersøke dette. For det første utforskar studien kva rolle kjønn spelar i dei unge sine utgreiingar om utdanningsvalet sitt og korleis dei resonnerer rundt kjønnstradisjonelle og kjønnsutradisjonelle val. For det andre undersøker studien korleis institusjonaliserte kompetanseverdsettingar i dei to utdanningslinjene heng saman med oppfatningar om kjønn. Dette doble fokuset gjer at avhandlinga både kan seie noko om kva som skaper inklusjon og eksklusjon ved inngangen til kjønnsdelte utdanningar og kva som skaper tilhøyrsle og oppfatningar av kven som dug i utdanningskonteksten. Avhandlinga nyttar seg av eit teoretisk rammeverk set saman av teoriar om symbolske grenser, repertoarteori og gender frame-teori. Basert på desse teoriane, foreslår avhandlinga å studere kjønnsinklusjon og -eksklusjon gjennom å utforske korleis menneske kategoriserer og verdset. Dette rammeverket gjer at ein kan gripe under kva slags tilhøve inklusjons- og eksklusjonsprosessar tek form. Avhandlinga syner at vurderingane av kompetanse og oppfatningane av kjønn hadde ulike samankoplingar i sjukepleiestudiet og i nautikkstudiet. Basert på tre empiriske artiklar foreslår studien at for å forstå korleis typar av kompetanse og utdanningsfelt er kjønna må ein fokusere både på idear om kjønn tilgjengeleg for folk gjennom samfunnet ein lever i, den institusjonelle konteksten som studentane og lærarane er ein del av og den dynamiske samanhengen mellom desse. Vidare syner studien fram mangfaldige og adaptive oppfatningar av kjønn og kompetanse blant studentane. Denne variasjonen, som blir forstått som at studentane har ulike kulturelle ressursar å trekke på for å fortolke kjønn og kompetanse, blir konseptualisert som berar av potensialet for endring i det som driv eksklusjonsprosessar i kjønnsdelte utdanningslinjer.

• Bergene, Ann Cecilie; Lødding, Berit; Rogde, Kristin; Myklebust, Runa Brandal; Bubikova-Moan, Jarmila & Vika, Karl Solbue (2020). Evaluering av den nasjonale strategien Språkløyper: Sluttrapport. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Språkløyper: Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving (2016–2019) er en strategi igangsatt av Kunnskapsdepartementet med en overordnet målsetting om en systematisk og helhetlig styrking av språk-, lese- og skriveferdigheter hos alle barn og elever. Strategien retter seg mot hele personalet i barnehagen, og alle lærere på tvers av fag i skolen, med sikte på felles kompetanseheving. Strategien inkluderer tre hovedtiltak:1) regionale oppstartsamlinger for ansatte i barnehager og skoler; 2) gratis nettbaserte kompetanseutviklingspakker og 3) støtte til lokalt utviklingsarbeid – etablering av språkkommuner. Formålet med evalueringen har vært å gi innsikt i både bruken av de tre tiltakene i Språkløyper, og opplevelsen av nytte og relevans blant relevante aktører i barnehagen og skolen. Evalueringen har undersøkt hvorvidt strategien har ført til endret praksis i barnehagen og skolen, også på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Evalueringen har vurdert om det å bli språkkommune gir merverdi i det lokale utviklingsarbeidet innenfor språk, lesing og skriving.

• Myklebust, Runa Brandal; Afdal, Hilde Wågsås; Mausethagen, Sølvi; Risan, Maiken; Tangen, Truls Nilsen & Wernø, Ida Lyngstad (2019). Rekruttering av menn til grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Myklebust, Runa Brandal & Sørensen, Siri Øyslebø (2026). Gendered Competence. Men’s Entry Into Female-dominated Occupations. Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2025). (U)likestilling i finans – når tilgjengelighet blir kapital. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2025). Likestillingsredegjørelser i statlig sektor – hva sier forskningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2025). Menns inngang til lærerutdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2025). Endringer i oppfatninger om kjønnstypiske yrker. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2024). Rekruttering av menn til kvinnedominerte yrker – hva sier forskningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Myklebust, Runa Brandal (2024). Bidrar den "nye" aktivitets- og redegjørelsesplikten til å fremme likestilling i de store virksomhetene? [Journal]. Aftenposten - MediaPlanet. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2024). Hvorfor er det bare jentene som endrer seg? Endring og stabilitet i kjønnsdelte utdanningsvalg. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2024). For lite menn i helsefag. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal & Teigen, Mari (2024). Gender mainstreaming in practice: Everywhere and nowhere? Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2024). Menn og valg av helsefag. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2024). Er læreryrket et omsorgsyrke? [Internet]. Kilden. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2023). Kjønn, yrkesvalg og læreryrket. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal & Halrynjo, Sigtona (2023). Gender (in)equality in finance Competing logics within the Nordic work-family model. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2023). Status for kjønnslikestillingen 2023. Har likestillingen fremdeles vikeplikt? Fulltekst i vitenarkiv
• Seehuus, Sara & Myklebust, Runa Brandal (2023). Kjønnsdelte utdanningsvalg og mannsunderskuddet i høyere utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2022). Hvorfor er det så få menn i helsefag? Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2022). Kjønnslikestilling i finans 2.0: På vei mot likere muligheter? Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2022). Bonusordninger bremser likestilling i finansbransjen, Dagens Næringsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2022). Likestilling i næringslivet og Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2021). Hvor er de mannlige lærerne? Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2021). Hvorfor er det så få menn som blir lærere? [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2020). Kvar er dei mannlege lærarane? Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2019). Vi treng meir kunnskap om menn i kvinnedominerte utdanningar. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2019). Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærere. [Journal]. Utdanningsforskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2019). Skal sende mannlige studenter på turné for å motivere unge menn til å bli lærere. [Journal]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2019). Mannlige studenter skal motivere flere gutter til å velge læreryrket. [Journal]. Utdanningsnytt. Fulltekst i vitenarkiv
• Frøjd, Elise Koppang & Myklebust, Runa Brandal (2019). Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærere. [Internet]. OsloMet.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Frøjd, Elise Koppang & Myklebust, Runa Brandal (2019). Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærere. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal & Abrahamsen, Bente (2018). Nesten 50 prosent frafall blant mannlige sykepleierstudenter på Oslomet. [Internet]. Sykepleien. Fulltekst i vitenarkiv
• Frøjd, Elise Koppang; Abrahamsen, Bente; Myklebust, Runa Brandal & Messel, Jan (2018). Hvorfor er det så mange gutter som slutter på kvinnedominerte utdanninger? [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2017). A smooth sea never made a skilfull sailor. Women in nautical science. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2017). Forms of knowledge and the development of professional competence and identity. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal (2017). The moral anchor. Exploring gender untypical choices of education. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA