Jo Saglie

• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2019). When do consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway. International Political Science Review. . doi: 10.1177/0192512119881810 Vis sammendrag

  Consultative referendums may provide crucial information about public opinion but have received little attention in the literature compared with their binding counterparts. In this article, we analyse 221 Norwegian local consultative referendums on municipal amalgamation using the Venice Commission’s code on referendums. Much of the referendum literature suggests that consultative referendums are in fact binding. The municipal councils followed the outcomes of the referendums in most cases, but 14% chose to go against it. While the overall impression is that the outcomes of consultative referendums are seen as binding, the data indicate that ballot design may affect voters’ choice as well as council decisions. Although many democratic standards were met, the wording of questions and alternatives on the ballot paper were problematic in a number of cases – reducing the democratic value of the citizens’ advice.

• Saglie, Jo (2019). Do party organizations integrate multi-level states? The case of the Norwegian Local Government Reform. Regional & Federal Studies. . doi: 10.1080/13597566.2019.1684268 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Party organizations are often said to integrate the territorial levels in a political system. This article analyses how party organizations handled a specific issue – municipal amalgamations initiated by the state – in a unitary state – Norway. Two types of organizational linkage are explored. First, bottom-up influence: to what extent did party branches attempt to influence national party policy? Second, top-down coordination and control: to what extent were party branches tools for implementing national party policy? Based on qualitative interviews in five Norwegian parties, the analyses show that party organizations provided linkage in different ways. In the most united parties, low levels of internal disagreement enabled the parties – at all levels – to promote their national policies. In divided parties, the party organization became an arena for competition between opposing views. These parties chose to emphasize local self-determination. Accordingly, they had less of a national policy to implement.

• Saglie, Jo (2019). Om partiorganisasjonenes iboende treghet, I: Elin Haugsgjerd Allern; Jo Saglie & Øyvind Østerud (red.),  Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03431-7.  Kapittel 3.  s 43 - 55 Vis sammendrag

  Partiorganisasjonenes utvikling i Norge er tema for dette kapitlet. Et hovedpoeng er stabiliteten i partienes generelle organisasjonsstruktur: Denne har endret seg lite over tid. Slik sett er norske partier mer stabile som organisasjoner enn partier i mange andre land. En mulig forklaring er at den representative strukturen har vist seg å fungere relativt sett bra her, i hvert fall i medlemmenes egne øyne, samt at partiene har endret sine arbeidsformer innenfor gamle formelle rammer. Generøs offentlig partistøtte har gitt partiene bedre økonomi og flere ansatte, og på denne måten bidratt til en profesjonalisering av partiorganisasjonene. Dette gjør partiene mer topptunge, men kan også sette dem i stand til å gi medlemmene et bedre tilbud. Siden partiene har beholdt en struktur som gir folk muligheter til å delta, og som åpner for kontakt mellom partiledelse og partimedlemmer, kan partiene fortsatt fungere som et organisatorisk bindeledd mellom borgerne og den politiske eliten, i den grad de involverte tar mulighetene i bruk.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2019). Lav kvinnerepresentasjon som demokratisk problem: Lokale partilags arbeid med kjønnsbalanse på valglistene.. Tidsskrift for kjønnsforskning.  43(3), s 141- 157 . doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-03-02 Vis sammendrag

  Lokale partilag og lister har en viktig portvokterfunksjon når de velger ut kandidater som velgerne kan stemme på til lokalvalg. Slik har partiene innvirkning på kjønnsfordelingen blant de folkevalgte. I denne artikkelen belyser vi hvorvidt lokale partilag og lister betrakter lav kvinnerepresentasjon som et demokratisk problem. Vi undersøker dels hvordan de forholder seg til kjønnsbalanse som en demokratisk verdi, og dels hvorvidt de arbeider for å oppnå kjønnsbalanse når de nominerer kandidater til kommunestyrevalg. Med data fra partilag og lister i 43 norske kommuner som skiller seg ut ved å ha lav kvinnerepresentasjon og som deltok i et prosjekt for å sette kvinner og politikk på den lokale dagsordenen, studerer vi partipolitiske likheter og forskjeller. I likhet med tidligere studier med mer representative utvalg, viser også våre funn partiforskjeller: Partier ytterst til høyre – her FrP – er minst likestillingsorienterte og minst opptatt av kjønnsrepresentasjon. Funnet etterlater et hvorfor-spørsmål: Handler det bare om ideologi og holdninger, eller handler det (også) om praktiske og konkrete forhold som setter begrensninger for hva som er mulig?

• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2018). Participation in indigenous democracy: Voter turnout in Sámi parliamentary elections in Norway and Sweden. Scandinavian Political Studies.  41(4), s 263- 287 . doi: 10.1111/1467-9477.12129 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article compares and analyzes voter turnout in the 2013 elections to the Sámi parliaments in Norway and Sweden, using data from voter surveys. Is voting in these elections motivated by the same factors that explain turnout in national parliamentary elections? First, the study showed that a common election day for national and Sámi elections is an important reason for the higher turnout in Norway. Second, involvement in Sámi society was the most important factor for explaining turnout in both countries. General political resources and motivation had some explanatory power in Norway, but not in Sweden. This possibly reflects a more far-reaching difference between Sámi politics in Norway and Sweden. In Norway, the Sámi electorate seems to be more politically integrated in the national polity, and the institutional ties between Sámi and national politics are stronger. This may be explained in part by the historical legacy of each state’s policy.

• Saglie, Jo (2018). Hvor godt fungerer partiorganisasjonene – slik medlemmene ser det?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  59(3), s 239- 260 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2018-03-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Partiorganisasjonene sies å få mindre betydning, ifølge forskere og eksperter – men hva mener medlemmene selv? Denne artikkelen kaster lys over hvordan norske partimedlemmer og landsmøtedelegater selv vurderer organisasjonene sine, ved hjelp av data fra Partimedlems- og landsmøtedelegatundersøkelsen 2009. Det er blitt færre partimedlemmer, og partienes folkevalgte politikere har styrket sin stilling. Likevel var medlemmer og landsmøtedelegater ganske fornøyd med hvordan organisasjonene fungerte. I strid med forventningene ble utadrettede aktiviteter ikke oppfattet som mer velfungerende enn det interne arbeidet. Landsmøtedelegater var mer tilfreds enn vanlige medlemmer. Partiforskjellene var jevnt over små, med ett unntak: I Fremskrittspartiet var medlemmer og delegater klart mer fornøyd enn i de andre partiene.

• Saglie, Jo & Sivesind, Karl Henrik (2018). Civil society institutions or semi-public agencies? State regulation of parties and voluntary organizations in Norway. Journal of Civil Society.  14(4), s 292- 310 . doi: 10.1080/17448689.2018.1518769 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The relationship between the Norwegian State on the one hand, and political parties and voluntary organizations on the other, has traditionally been based on mutual trust. To assess the claim that civil society institutions are developing towards ‘semi-public agencies’, we review state regulation of Norwegian voluntary organizations and political parties. The State does demand more accountability and transparency in return for public funding, but many aspects are also regulated scarcely or not at all. This indicates that substantial mutual trust remains. This relationship might be characterized as a partnership based on interdependence, rather than colonization.

• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Valdeltagande vid sametingsval, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 8.  s 178 - 194 Vis sammendrag

  Syftet med detta kapitel är att jämföra och analysera hur valdeltagandet ser ut på individnivå vid valen till Sametinget i Norge och Sverige. Vi har i huvudsak två forskningsfrågor: Vad förklarar väljarbeteendet i det svenska och norska sametingsvalen? Och vilka likheter och skillnader hittar vi vad gäller de centrala förklaringsfaktorerna? Vi vill särskilt lyfta fram två resultat. Det första är att vår studie visar att det högre valdeltagandet i Norge till stora delar är beroende av att sametings- och stortingsval sker på samma dag och i samma vallokaler. Det andra är att den samiska väljarkåren i Norge i högre grad liknar väljarkåren på nationell nivå. Till skillnad från i Sverige stämmer traditionella statsvetenskapliga förklaringsmodeller för valdeltagande. Resurser specifika för sametingsval är dock viktigare än allmänna politiska resurser i Norge, men dessa faktorer är än mer betydelsefulla för att förklara valdeltagande inom väljarkåren i Sverige, där traditionella socio-ekonomiska förklaringar inte har något förklaringsvärde. Ett skäl till detta skulle kunna vara att väljarkåren i Norge är mer politisk integrerade i det norska samhället än de samer som är registrerade i röstlängden på svensk sida.

• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Hva fremmer en likestilt lokalpolitikk? Et lokalt perspektiv. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(1), s 84- 104 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-01-04 Vis sammendrag

  Hva avgjør hvem som velges inn i kommunestyret? Artikkelen diskuterer sentrale funn fra tidligere forskning om rekruttering til lokaldemokratiske organer generelt og kjønnsbalanse mer spesifikt. Innledningsvis presenteres noen sammenfattende perspektiver på kjønnsbalanse og -ubalanse i politikken, før vi setter opp en modell som gir oversikt over ulike forklaringsfaktorer. I de følgende seksjonene diskuterer vi enkelte av disse faktorene mer inngående: partienes og velgernes etterspørsel etter kvinnelige kandidater, tilbudet av kvinnelige kandidater, samt normer og offentlighet. Artikkelen avsluttes med en diskusjon av mulige tiltak. Her legger vi vekt på behovet for lokale vurderinger: en strategi for bedre kjønnsbalanse bør ta utgangspunkt i årsakene til ubalanse i hver konkrete situasjon.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (2017). Inledning, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 1.  s 11 - 23 Vis sammendrag

  Vi börjar detta inledande kapitel med att kort beskriva projektets bakgrund och förankring, de båda väljarundersökningarna från sametingsvalen i Norge och Sverige 2013, för att därefter redovisa några av bokens mest centrala resultat. En generell reflektion, när vi nu ser resultaten och slutsatserna från de olika kapitlen, är att skillnaderna mellan de båda ländernas väljarkårer är större än vi inledningsvis förväntade oss. Skillnaderna mellan Sametinget i Norge och Sverige handlar inte bara om tingens institutionella utformning och faktiska mandat, resurser och vardagliga arbete. Det finns också stora skillnader mellan den samiska väljarkårens beteende och åsikter i de båda länderna, där utformningen av institutionerna i sig – tillsammans med den olikartade politik staterna har fört historiskt och för än idag – på ett påtagligt sätt påverkar detta beteende och dessa åsikter. I detta perspektiv är det kanske inte bara de institutionella förutsättningarna för sametingen i de nordiska länderna som skiljer sig i så hög grad att det inte går att tala om en nordisk modell för att tillvarata urfolks erkända rätt till självbestämmande genom demokratiska val.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Sametingene - institusjoner for selvbestemmelse?, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 2.  s 24 - 55 Vis sammendrag

  Målet med kapitlet er dels å beskrive grunnleggende trekk ved sametingene i Norge og Sverige, og dels å diskutere hvorfor de har utviklet seg i ulik retning. Sametingene i Norge og Sverige ble etablert med mange institusjonelle likhetstrekk. Sammenligningen vår viser likevel at sametingene i Norge og Sverige er blitt overraskende ulike, med tanke på dette felles utgangspunktet. Rettslig status og mandat varierer betydelig, og det er også klare forskjeller i valgordning og partisystem. Kanskje enda viktigere er det at sametingenes faktiske innflytelse og selvstendighet overfor de norske og svenske politiske systemene ser ut til å være ulike. Begge tingene balanserer mellom rollen som folkevalgt parlament og forvaltningsorgan, men den førstnevnte rollen veier tyngre i Norge og den sistnevnte i Sverige. Forskjellene var der fra begynnelsen av, ved det «kritiske valgpunktet» da sametingene ble opprettet. Vi mener at både den historiske arven fra landenes samepolitikk og samebevegelsens styrke etter Alta- og Skattefjällssakene kan bidra til å forklare dette. Deretter er forskjellene blitt forsterket over tid.

• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2017). Party Bureaucrats, Independent Professionals, or Politicians? A Study of Party Employees. West European Politics.  40(6), s 1331- 1351 . doi: 10.1080/01402382.2017.1290403 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The number of party employees is increasing, but to what extent and in what sense are party employees integrated into their parties? Based on the literature on party change, the article identifies three important dimensions ‒ ties, tasks, and career plans ‒ and constructs a typology of four ideal types of party employees – technical assistants, party bureaucrats, independent professionals, and unelected politicians. Data on Norwegian party employees suggest that they have strong party ties and are entrusted with a wide range of political tasks. However, career plans rarely include elected office. The results indicate that party employees have stronger party ties than envisaged in influential party models. Professionalisation does not render party grassroots irrelevant, but rather turns some grassroots activists into professionals – what can be called ‘unelected politicians’. In conclusion, the article discusses implications for contemporary understandings of political parties.

• Mjelde, Hilmar Langhelle & Saglie, Jo (2017). Deltakelse i partiene: medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 11.  s 185 - 200 Vis sammendrag

  I kapitlet skiller forfatterne mellom tre grupper med ulik tilknytning til partiene – medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer. Analysene fokuserer på kjennetegn ved medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer og undersøker sammenhenger mellom medlemskap og andre former for lokalpolitisk deltakelse i og utenfor partiene. Hovedfunnene er at mulige medlemmer totalt sett ikke skiller seg særlig ut fra befolkningen ellers når det gjelder sosiodemografiske variabler. I deltakelsesformer som er løst koblet til partipolitikken er de jevnt over omtrent like aktive som medlemmene. I deltakelsesformer som henger nærmere sammen med partikanalen er de derimot mindre aktive.

• Mjelde, Hilmar Langhelle & Saglie, Jo (2017). Velgeratferd: tilbakegang for regjeringspartiene og rekordstor personstemmegivning, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 2.  s 21 - 41 Vis sammendrag

  Kapitlet oppsummerer noen hovedtrekk ved valgresultatet fra lokalvalget i 2015. Ved siden av selve valgresultatet ser forfatterne på velgervandringer, stemmedeling, personstemmegivning, de viktigste sakene og partienes sosiale profiler. De viser at lokalvalget i 2015 var preget av tilbakegang for regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, mens Miljøpartiet De Grønne oppnådde det beste resultatet i partiets historie. Valgdeltakelsen falt igjen etter å ha steget i de to foregående lokalvalgene, mens personstemmegivning nådde en ny topp i dette valget.

• Mörkenstam, Ulf; Bergh, Johannes; Nilsson, Ragnhild; Saglie, Jo & Svensson, Richard (2017). Politiska skiljelinjer i den samiska väljarkåren i Norge och Sverige, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 9.  s 195 - 219 Vis sammendrag

  Syftet med detta kapitel är att systematiskt jämföra hur olika skiljelinjer strukturerar samisk politik i Norge och Sverige, och vi diskuterar hur dessa politiska skiljelinjer kan öka förståelsen för hur väljarkåren och partistrukturen ser ut i respektive land. Vår studie visar att de skiljelinjer som strukturerar väljarkåren och partisystemen vid val till Sametingen i Norge och Sverige ser väldigt olika ut. Den första skillnaden är en följd av den nationella politiken i ett historiskt perspektiv, där den svenska statens politik i och genom lagstiftning skapat en «kategoriklyvning» av det samiska folket – som handlar om samebyarnas inflytande och rennäringens ställning – en klyvning som inte alls präglar samepolitiken i Norge. Den andra centrala skillnaden är att det i Sverige råder en relativt stor samstämmighet inom väljarkåren om vikten av ett ökat självbestämmande, medan självbestämmande är en tydlig politisk skiljelinje i Norge. Detta är dock delvis beroende av att traditionella stortingspartier också ställer upp vid val till Sametinget i Norge och att FrP sticker ut här. Detta faktum förklarar också den tredje skillnaden, nämligen att det finns en traditionell vänster-högerdimension vid sametingsvalen i Norge, något som helt saknas på svensk sida. Vi kan dock inte utifrån vår studie dra slutsatsen att vänster-högerdimensionen är ett mer centralt element i den samepolitiska vardagen i Norge än vad den är i Sverige. Det kan vara mer rimligt att betrakta närvaron av dimensionen vänster-höger i norsk samepolitik som en följd av att de norska partierna deltar i sametingsvalet, snarare än som en reell samepolitisk skiljelinje.

• Pettersen, Torunn; Saglie, Jo; Josefsen, Eva & Nilsson, Ragnhild (2017). Kvinners saker? Om kjønn og sametingspolitikk, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 11.  s 238 - 256 Vis sammendrag

  I dette kapittelet har målet vært å belyse visse sider ved kjønn og sametingspolitikk i Norge og Sverige. Dette er gjort ved at vi for hvert av de to landene utforsket først aspekter ved kvinners og menns interesse for samepolitikk, og dernest deres vurderinger av Sametingets arbeid med visse saker eller politikkfelt. Vi har i tillegg sett på hvorvidt forekomsten av kjønnsforskjeller varierer mellom de to landene.Det altoverveiende inntrykket fra våre analyser er få og nokså små kjønnsforskjeller i selve interessen for samepolitikk og i vurderinger av hvilke saksfelt Sametinget bør vektlegge mer (eller mindre). Sistnevnte inkluderer at både kvinner og menn i hovedsak er enige i at likestilling mellom kvinner og menn er et politikkfelt som Sametinget bør arbeide mer med. Samtidig er det også spesielt to merkbare kjønnsforskjeller: Kvinner oppgir i mindre grad enn menn at de har satt seg inn i hva sametingsvalget handler om, og de har i mindre grad gjort seg opp en mening om Sametingets vektlegging av gitte saker. På samme måte som i studier av andre velgergrupper, avtegner det seg således også blant sametingsvelgere et mønster hvor kvinner framstår med lavere subjektiv kompetanse eller politisk selvtillit enn menn, og hvor kvinner oftere enn menn ikke tar standpunkt – eventuelt lettere innrømmer at de «ikke vet».

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2017). Education and Elderly Care in Denmark, Norway and Sweden: National Policies and Legal Frameworks for Private Providers, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  3.  s 75 - 115 Vis sammendrag

  This chapter analyses the national legal and policy context for the private provision of publicly financed education and elderly care services in Denmark, Norway and Sweden. We describe the EU Public Procurement Directive and its implementation at the national level in each country, as well as the national policy standards within each country. We found considerable similarity between the national policies of the three countries. However, the interpretation of the Directive seems to vary as do the national frameworks for interaction between the public payer and the private provider. Danish private providers are given more discretion in their service production and its underlying values, especially regarding education. Danish national policies thereby stand out by facilitating diversity in service production.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Saglie, Jo (2017). The Future of the Scandinavian Welfare Model: User Choice, Parallel Governance Systems, and Active Citizenship, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  8.  s 285 - 310 Vis sammendrag

  In this concluding chapter, we summarise and discuss the main differences between Denmark, Norway and Sweden regarding public regulation and composition of welfare service providers. We also look at the impact of these factors on active citizenship—here defined as choice, empowerment and participation. Finally, we consider welfare policy options regarding user choice and parallel governance systems linked to scenarios of the future.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Personvalg ved stortingsvalg?. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  32(3), s 217- 242 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-03-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne artikkelen vurderer effekten av en eventuell innføring av reelt personvalg ved stortingsvalg. Utgangspunkt er tidligere forskning og simuleringer basert på data fra norske valg. Vi ser dels på mulige effekter på valgkamp og parlamentarisk arbeid, og dels på effekter på hvem som velges inn på Stortinget. Personvalg ved stortingsvalg kan få konsekvenser for Stortingets sammensetning, og små partier ser ut til å berøres sterkere enn store. Men omfanget vil være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: En lav sperregrense kombinert med en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse også på listene til de større partiene. Effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll, som i hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk og i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp.

• Mörkenstam, Ulf; Dahlberg, Stefan; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2016). Valdeltagande, skiljelinjer och legitimitet: en jämförelse med Norge, I: Stefan Dahlberg; Ulf Mörkenstam & Ragnhild Nilsson (red.),  Sametingsval : Väljare, partier och media.  Santérus Förlag.  ISBN 978-91-7359-110-2.  Kapittel 13.  s 289 - 311
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2016). Internet Voting and the Secret Ballot in Norway: Principles and Popular Understandings. Journal of Elections, Public Opinion, and Parties.  26(2), s 155- 169 . doi: 10.1080/17457289.2016.1145687 Vis sammendrag

  The secret ballot is considered a central feature of democratic elections, but its practical implications may be contested when Internet voting (and remote voting in general) is introduced. How do citizens understand the principle of the secret ballot in practice? The issue was brought to the fore in a trial with Internet voting that was conducted in 12 Norwegian municipalities for the 2013 parliamentary election. Based on a representative population survey, we explore how Norwegian voters approached the principle of the secret ballot in the context of Internet voting. A large majority supported the general principle, but the picture became more nuanced when it was put to the test of concrete situations. Unless the situation involved coercion or undue influence, many people were willing to accept that voting can be observed by others – even if this was a breach of legal regulations.

• Saglie, Jo; Winsvold, Marte Slagsvold & Blåka, Sara (2016). Ansvarsutkreving i lokaldemokratiet: i eller mellom valg?. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  32(1), s 59- 81 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-01-03 Vis sammendrag

  Politisk ansvarsutkreving forstås vanligvis som at velgerne belønner eller straffer partier ved valg. Vi argumenterer for at ansvarsutkreving kan skje også mellom valg, når politikerne i møte med innbyggerne aktivt må begrunne sine avgjørelser. Gjennom casestudier i tolv norske kommuner belyser vi i hvilken grad forutsetningene for disse to mekanismene for ansvarsutkreving er oppfylt. Ansvarsutkreving gjennom valg vanskeliggjøres blant annet fordi det finnes en forventning om konsensusbygging som vanskelig kan forenes med konkurransedemokratiets krav om å gi velgerne klare alternativer. Men også ansvarsutkreving gjennom direkte kontakt kan være problematisk. Å lytte til innspill fra befolkningen i periodene mellom valg kan komme i konflikt med hensynet til å oppfylle valgløfter, og dermed med ansvarsutkreving gjennom valg. Kvaliteten på denne formen for ansvarsutkreving kan dessuten svekkes der innbyggernes engasjement er begrenset og skjevt. Begge former for ansvarsutkreving kan svekkes av velgernes manglende kunnskap om kommunal politikk og forvaltning. Resultatene indikerer likevel at direkte kontakt med innbyggerne er en ikke uvesentlig mekanisme for ansvarsutkreving – hvilket gjør representasjon og ansvarsutkreving til kontinuerlige prosesser.

• Segaard, Signe Bock; Baldersheim, Harald & Saglie, Jo (2016). The Norwegian trial with Internet voting: results and challenges, In Jordi Barrat i Esteve (ed.),  El voto electrónico y sus dimensiones jurídicas: Entre la ingenua complacencia y el rechazo precipitado.  Iustel.  ISBN 978-84-9890-268-6.  Kap. 8.  s 189 - 218
• Berg-Nordlie, Mikkel; Saglie, Jo & Sullivan, Ann (2015). Introduction: Perspectives on Indigenous Politics, In Mikkel Berg-Nordlie; Jo Saglie & Ann Sullivan (ed.),  Indigenous Politics: Institutions, Representation, Mobilisation.  ECPR Press.  ISBN 978-1-907301-66-7.  Chapter 1.  s 1 - 22
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2015). Partisystem og skillelinjer i samepolitikken, I: Bjørn Bjerkli & Per Selle (red.),  Samepolitikkens utvikling.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48262-3.  Kapittel 9.  s 225 - 248 Vis sammendrag

  Kapitlet utforsker de politiske skillelinjene i sametingspolitikken. Sametinget er en samisk institusjon innenfor det norske politiske systemet, og kan dermed i utgangspunktet være preget av både norske politiske skillelinjer og spesifikt samiske forhold. I kapitlet presenteres først partisystem og skillelinjer ved norske sametingsvalg i perioden 1989–2013, ut fra valgresultater og tidligere forskning på området. Deretter analyseres materialet fra velgerundersøkelsen fra 2009, med sikte på å forklare oppslutning om henholdsvis Arbeiderpartiet, NSR, Árja og Fremskrittspartiet. Forfatterne undersøker betydningen av både høyre–venstre-aksen og spørsmål knyttet til graden av samisk selvbestemmelse og Sametingets posisjon. Selvbestemmelse framstår som en fremtredende skillelinje på velgernivå, der Frps og NSRs velgere trer fram som motpoler.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2015). Self-Determination as a Political Cleavage: The Norwegian Sámediggi Election of 2009, In Mikkel Berg-Nordlie; Jo Saglie & Ann Sullivan (ed.),  Indigenous Politics: Institutions, Representation, Mobilisation.  ECPR Press.  ISBN 978-1-907301-66-7.  Chapter 8.  s 191 - 212 Vis sammendrag

  The authors explore the political significance of the idea of self-determination in elections to the Norwegian Sámi Parliament. Using data from the first Norwegian Sámi Election Study, conducted in connection with the 2009 election, they analyse voter behaviour. They find that the two largest parties, the Norwegian Sami Association (NSR) and the Labour Party are in practice indistinguishable along many conflict lines. What separates the voters of the two parties seems to be their ideas about the role and future of the Sámi political system. The NSR voters favour an extension of the power and jurisdiction of the Sámi Parliament, the Labour party voters represent the middle-of-the-road position, whereas the voters of the right-wing populist Progress Party are against any policy that moves in the direction of Sámi self-determination. Their findings suggest that Sámi politics to an extent is defined by a conflict over the role of the Sámi political system itself. The creation of an indigenous parliament does not put a stop to the debate about indigenous political influence and self-determination, rather, these debates are incorporated into the electoral politics of such institutions.

• Saglie, Jo; Ødegård, Guro & Aars, Jacob (2015). Rekruttering av unge folkevalgte: Nominasjoner, personstemmer og kontekst.. Tidsskrift for samfunnsforskning.  56(3), s 259- 288 Vis sammendrag

  Ungdom har gjerne vært underrepresentert i kommunestyrene, men andelen unge (18–25 år) kommunestyrerepresentanter økte ved kommunestyrevalget i 2011. Artikkelens første hovedspørsmål er hvilke etterspørselsfaktorer – partienes nominasjoner eller velgernes personstemmer – som bidrar til å fremme rekruttering av unge kommunepolitikere. Analysene viser at denne økningen i liten grad skyldes de politiske partienes innsats; det var velgerne som stemte de unge inn i kommunestyrene. Artikkelens andre hovedspørsmål dreier seg om betydningen av ulike kontekstuelle forhold. At valget ble gjennomført sju uker etter terrorangrepene 22. juli, kan ha mobilisert velgere til å stemme fram unge kandidater. Vi ser da også at andelen unge representanter økte i landet som helhet. Økningen var likevel sterkest i de kommunene som deltok i et forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Forsøket ser altså ut til å ha hatt selvstendig effekt på rekrutteringen av unge politikere. Videre ser vi at betingelsene for rekruttering av unge kandidater er bedre i større kommuner og i større partier.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2014). Different Institutions within Similar States: The Norwegian and Swedish Sámediggis. Ethnopolitics.  14(1), s 32- 51 . doi: 10.1080/17449057.2014.926611 Vis sammendrag

  In response to indigenous demands for self-determination, Norway and Sweden both established a Sámediggi (Sámi parliament) consisting of popularly elected Sámi representatives. The political systems of these two countries are generally regarded as similar, but there are considerable differences between the two Sámediggis. Their legal basis, authority and mandate, as well as their electoral system, seem to vary significantly between the countries; maybe even more important, so does their influence and autonomy within their respective political systems. In this article, the two Sámediggis are described and compared. How does their institutional design differ? Why did Norway and Sweden design their parliaments differently? And how have these institutions developed since their establishment?

• Saglie, Jo & Aars, Jacob (2014). Flere unge listekandidater? Nominasjon, valgkamp og listeretting, I: Johannes Bergh (red.),  Stemmerett for 16-åringer : Resultater fra evalueringen av forsøket med senket stemmerettsalder ved lokalvalget 2011.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-425-8.  Kapittel 3.3.  s 149 - 179 Vis sammendrag

  Hvordan forholdt de politiske partiene på lokalt nivå seg til forsøket? Vi belyser dette spørsmålet ved hjelp av to ulike datasett: en spørreskjemaundersøkelse til samtlige kommunepartier og lister i forsøkskommunene, og et landsdekkende datasett for listekandidater. Spørreundersøkelsen viser at selv om partiene kunne ha vært mer aktive utad i valgkampen, har de på mange måter gjort sin jobb internt. Mange partilag har inkludert ungdom i prosessen, og nominasjonsprosessen har bidratt til å få fram unge kandidater – men det er betydelige forskjeller etter kommunens og partiets størrelse. Vi ser likevel få spor av denne innsatsen når listekandidater i forsøkskommunene sammenlignes med situasjonen ved forrige valg og i resten av landet. Forsøkskommunene i 2011 skiller seg ikke ut ved en bedre plassering for unge kandidater. Når vi ser på dem som ble valgt inn i kommunestyrene, blir mønsteret imidlertid et annet. Velgernes rettinger på listene har vært målrettede, og målet har vært å få flere unge inn i kommunestyrene. Andelen representanter som har kommet inn på grunn av listeretting er betydelig større blant unge enn blant eldre representanter, og denne tendensen er særlig sterk i forsøkskommunene.

• Aarebrot, Erik & Saglie, Jo (2013). Linkage in Multi-level Party Organizations : The Role(s) of Norwegian Regional Party Branches. Regional & Federal Studies.  23(5), s 613- 629 . doi: 10.1080/13597566.2013.806303 Vis sammendrag

  The article explores the role of regional party branches in a unitary state: Norway. The regional (county) party secretaries’ capability for implementing national organizational strategies is explored, and their roles in bottom-up and top-down intra-party communication are mapped. The study confirms the important role of the county level in Norwegian parties: county branches co-ordinate local branches, assist the national party headquarters, and deal with regional issues and regional attempts to influence national policies. The structure of Norwegian parties mirrors the state structure, but the regional level has a stronger position in the party organizations than in public administration.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Bay, Ann-Helén & Saglie, Jo (2013). The New Politics of the Welfare State? A Case Study of Extra-Parliamentary Party Politics in Norway. European Journal of Social Security.  15(3), s 249- 272 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  According to the literature on the ‘new politics of the welfare state’, party politics plays a minor role in welfare policy outputs today. In this article, we ask what the degree of politicisation is below the level of government. Focusing on two specific policy areas –pension reform and anti-poverty policy – and both substantive and procedural aspects of politicisation in the case of Norway, we identify party policies and map intra-party decision-making prior to the 2005 general election. We first conclude that neither policy area seemed to be strongly politicised, but nonetheless, there were limits to the ‘depoliticisation’ of welfare policy even in a consensual state like Norway. Hence, we show – or confirm – that counter-forces might exist between and within political parties in advanced industrial societies, yet to varying degrees across welfare policy fields.

• Rose, Lawrence E; Saglie, Jo & Aars, Jacob (2013). Velgerne og kommunestrukturen: Sammenslåing, samarbeid eller begge deler?, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  Kapittel 12.  s 223 - 241 Vis sammendrag

  I dette kapitlet ser vi på velgernes holdninger til kommunesammenslåing og interkommunalt samarbeid. Vi begynner med en kort presentasjon av bakteppet for velgernes holdninger: hva dreier kommunestrukturdebatten seg om, og hvor utbredt er interkommunalt samarbeid? Deretter analyseres velgernes holdninger til disse alternativene. Blant velgerne kan man se bevegelse i retning av større oppslutning om sammenslåing. Dette er likevel ikke et førstevalg, og det er fremdeles ikke et flertall som går inn for en sanering av antallet kommuner dersom det skulle berøre deres egen bostedskommune. Oppslutningen om interkommunalt samarbeid er klart sterkere enn oppslutningen om sammenslåing. Velgerne foretrekker en større satsing på ulike former for interkommunalt samarbeid selv om dette skulle innebære en viss pulverisering av politiske ansvarsforhold. Oppfatninger om at interkommunalt samarbeid kan gi bedre tjenester synes å veie tyngre. Det er imidlertid verdt å understreke at en stor andel av velgerne ikke oppfatter sammenslåing og samarbeid som alternativer. De kan godt tenke seg begge deler.

• Saglie, Jo (2013). Lokaldemokratiets rammer: Hva betyr struktur og kontekst for den demokratiske styringen?, I: Marte Slagsvold Winsvold (red.),  Veier til god lokaldemokratisk styring.  NIBR.  ISBN 978-82-7071-997-6.  Kapittel 6.  s 112 - 139 Vis sammendrag

  I kapitlet brukes kvalitative intervjuer med lokalpolitikere, administrative ledere og journalister til å undersøke betydningen av en del faktorer som kan påvirke den demokratiske styringen. Nærmere bestemt konsentreres analysen om fem hovedtema: Kommunestørrelse, kommuneøkonomi, lokale medier, politisk kultur (inkludert sivilsamfunn) og kommunestyrets sammensetning. Noen hovedkonklusjoner er: - Både store og små kommuner har sine sterke sider. Små kommuner har mer borgernærhet, som også gir større mulighet for ansvarsutkrevning mellom valg (men ikke i valg). Store kommuner kan være mindre sårbare i sin tjenesteproduksjon, og mindre utsatt for habilitetsproblemer (selv om mindre oversiktlighet kan trekke i motsatt retning). - Dårlig kommuneøkonomi svekker åpenbart handlingsrommet, men å forvalte nedskjæringer innebærer også viktige demokratiske valg. - Forholdet mellom lokale medier og kommunen kan preges av konflikt, harmoni og medieskygge. Der kommunene dekkes av en lokalavis, blir åpenhet et viktig stikkord. - Kontakt med innbyggerne er en nyttig informasjonskilde og sikkerhetsventil, men engasjementet kan være skjevt fordelt. - Noen kommuner er dominert av ett parti, mens andre er mer fragmentert. Dette er likevel ikke nødvendigvis avgjørende for hvordan lokaldemokratiet fungerer: både avstanden mellom partiene og forekomsten av en konsensuskultur spiller inn. - Lokaldemokratiet fungerer altså på ulikt vis i ulike kommuner. Det betyr at det neppe finnes noen enkeltstående oppskrift på et godt lokaldemokrati – men ulike veier mot samme mål.

• Saglie, Jo & Folkestad, Bjarte (2013). Deltakelse i riks- og lokalpolitikk: to sider av samme sak?, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  Kapittel 6.  s 107 - 128 Vis sammendrag

  Norsk forskning om politisk deltakelse og medborgerskap dreier seg gjerne om deltakelse generelt, uten å spesifisere om deltakelsen retter seg mot politiske beslutninger som treffes nasjonalt eller lokalt. I kapitlet analyseres materiale fra Difis innbyggerundersøkelse, som gjør det mulig å skille mellom deltakelse rettet mot kommunen og mot Stortinget. Første hovedspørsmål er om aktivitetsnivået varierer mellom nivåene. Her er svaret ja: Forsøk på å påvirke politiske avgjørelser er mer utbredt på lokalt nivå. Spørsmål nummer to dreier seg om de samme forholdene kan forklare deltakelse på de to nivåene. Bivariate og multivariate analyser viser at de fleste forklaringsfaktorer slår ut på samme måte: det vil si at retningene på de ulike sammenhengene er den samme på begge nivåer. Det er likevel unntak: kommunestørrelse, alder og botid i kommunen har ulik betydning for lokal og nasjonal deltakelse. Politiske ressurser kan altså dels være uavhengige av kontekst, og dels avhengige. Dermed er deltakelse på ulike nivåer ikke alltid to sider av samme sak – men fremmes av til dels ulike drivkrefter.

• Segaard, Signe Bock; Baldersheim, Harald & Saglie, Jo (2013). Forsøket med internettvalg : demokratiske effekter og utfordringer, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  Kapittel 16.  s 309 - 326 Vis sammendrag

  I dette kapitlet oppsummerer vi erfaringene og resultatene fra en omfattende evaluering av forsøket med internettvalg på tre områder: tilgjengelighet og valgdeltagelse, tillit til internettvalg og hemmelig valg. Ved internettvalg som alternativ stemmegivningsmåte til tradisjonell forhåndsstemmegivning blir valget per definisjon mer tilgjengelig. Det var stor oppslutning om forsøket. Mer enn 70 prosent av de velgere som forhåndsstemte i forsøkskommunene gjorde dette via Internett, hvilket tilsvarer 25 prosent av alle velgerne. Generelt opplevde velgerne som en enkel og praktisk måte å avgi sin stemme på. Til tross for dette kan man ikke finne noen effekt av forsøket på valgdeltagelsen som helhet, gitt det man kunne forvente ut fra trender i landet for øvrig. Samtidig er de tradisjonelle ulikhetene i valgdeltagelse knyttet til sosiale bakgrunnskjennetegn ikke forsterket av muligheten for stemmegivning via Internett – men heller ikke i nevneverdig grad utjevnet. Videre mener et stort flertall av befolkningen i Norge og forsøkskommunene at det bør være mulig å stemme via Internett ved valg i Norge. En slik forventning betyr likevel ikke at velgerne i fremtiden nødvendigvis vil avgi sin stemme via Internett dersom dette blir mulig. Endelig er prinsippet om frie og hemmelige valg et sentralt demokratisk hensyn. På den ene siden ble Europarådets sentrale anbefalinger ivaretatt samtidig som det er en kjensgjerning at det empirisk ikke er grunnlag for å hevde at internettvalg i større grad enn papirbaserte prosedyrer for stemmegivning er forbundet med brudd på regelen om hemmelig valg i form av utilbørlig påvirkning og kjøp og salg avstemmer. På den annen side kan forhold knyttet til hemmelige valg fortsatt oppfattes som en innvending mot internettvalg, fordi det alltid vil være en viss usikkerhet når stemmegivningen foregår i ukontrollerte omgivelser. Hvor tungtveiende slike innvendinger skal være, vil avhenge av hvor strengt man tolker prinsippet om hemmelige valg.

• Segaard, Signe Bock; Baldersheim, Harald & Saglie, Jo (2013). The Norwegian Trial with Internet Voting: Results and Challenges. Revista General de Derecho público Comparado.  13 Vis sammendrag

  Internet voting was tried out in the local elections in Norway in 2011. 10 municipalities (of a total of 429) were selected for this experiment. Internet voting was introduced as an alternative way of voting during - and only during - the advance voting period (around one month before election day). This article is based on results from an evaluation study that focussed on three sets of issues: how did internet voting affect a) the accessibility of voting and electoral turnout, b) voter confidence in voting procedures, and c) the secrecy of voting? Internet voting almost by definition enhances the accessibility of voting compared to traditional methods for casting votes. In practice, the experiment was well received by the voters. More than 70 per cent of voters who gave cast their votes in the advance voting period did so via internet. The proportion of internet voters corresponded to 25 per cent of all voters. Voters on the whole found internet voting to be a straightforward and simple way of casting votes. However, the pattern of electoral turnout was not affected by internet voting, but remained much the same in the trial municipalities as in the rest of the country. Well-known divides in electoral participation related to socio-demographic features of voters also remained unaffected by internet voting. Furthermore, a representative survey of the Norwegian electorate demonstrated that the majority of voters were in favour of internet voting as an option in future elections. As regards the secrecy of elections, the evaluation study found that the Norwegian internet voting trials were largely in compliance with recommendations stipulated in this regard by the Council of Europe. The Norwegian procedures for internet voting introduced several novel features intended to preserve confidence in voting procedures and also as safeguards against coercion of voters (return codes and the option of repeated internet voting). No instances of coercion of voters or vote-buying related to internet voting were recorded. Nevertheless, at the end of the day, voting in unsupervised environments will always in principle entail risks of this nature. The weight accorded to such risks in decisions regarding the future of internet voting depends on how literally the principle of secret elections is to be taken.

• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo & Stokstad, Sigrid (2013). Stemmerett for 16-åringer: Deltagelse og dilemmaer, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  Kapittel 15.  s 287 - 308 Vis sammendrag

  På bakgrunn av foreliggende resultater fra evalueringen av forsøket med 16 års stemmerettsalder, diskuterer kapitlet fem spørsmål som har vært sentrale i debatten: (1) Er stemmerett for 16-åringer mulig ut i fra norsk lovverk og internasjonale konvensjoner? (2) Skiller 16- og 17-åringer seg fra andre aldersgrupper mht deltagelsesnivå? (3) Trengs det en ekstra mobilisering av denne aldersgruppen for å få dem til å delta? (4) Utviser 16- og 17-åringer lavere politisk modenhet enn eldre velgere? (5) Stemmer disse unge annerledes enn eldre aldersgrupper? Lovgiver har stor handlefrihet til å endre stemmerettsalder, rettslig sett. Spørsmålet om senket stemmerettsalder er dermed først og fremst et politisk spørsmål. Analysene viser at en utvidelse av aldersgrensen vil gi flere borgere direkte politisk innflytelse gjennom valg, samtidig som den samlede deltagelsen nok vil gå ned. De unge stemmer i mindre grad enn voksne velgere – men i større grad enn unge velgere i 20-årene. Samtidig varierer deltagelsesmønsteret til forsøksvelgerne avhengig av hvilken kommune de bor i. De kommunene som har gjennomført en målrettet satsing for å informere og mobilisere unge velgere, har også de mest stemmevillige unge. Forsøket ser imidlertid ikke ut til å ha økt den politiske modenheten blant unge i forsøkskommunene, sammenlignet med resten av landet. Vi har altså en velgergruppe med mindre politiske kunnskap og lavere politisk interesse enn de som er litt eldre – men som likevel er mer stemmevillige. Uforutsigbare valgresultater blir likevel ikke utfallet: de unge stemmer ikke nevneverdig annerledes enn voksne velgere.

Se alle arbeider i Cristin

• Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (red.) (2019). Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03431-7.  267 s. Vis sammendrag

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (red.) (2017). Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  259 s. Vis sammendrag

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (red.) (2017). Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  334 s. Vis sammendrag

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (ed.) (2017). Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  325 s. Vis sammendrag

  Market mechanisms are used in new ways to create progress in the welfare state in the Scandinavian countries. Surprisingly, this does not mean that the core welfare goals have been replaced. The Scandinavian countries still subscribe to many of the deep-rooted ideals, such as public funding and regulation of core welfare services, decentralization of governance, equal access for all to high quality services, and adaptation of services to the user’s needs and preferences. However, there is a willingness to innovate in order to better reach these goals and consequently large differences between the Scandinavian countries and between the service areas are evolving rapidly. In particular the voucher system and competition between public and private for-profit schools have attracted a lot of attention internationally. In effect, the Scandinavian countries have emerged as a laboratory of different welfare reform experiments. It is a testing ground for solving similar problems that other countries will encounter. The book draws conclusions based on systematic and integrated research conducted by local experts in Denmark, Sweden, and Norway. The researchers are therefore uniquely positioned to conduct comparative analysis between countries, primary schools and nursing homes, and between public, for-profit, and nonprofit providers. These new insights are relevant for other countries in the process of reforming how welfare services are provided while promoting active citizenship.

• Berg-Nordlie, Mikkel; Saglie, Jo & Sullivan, Ann (ed.) (2015). Indigenous Politics: Institutions, Representation, Mobilisation. ECPR Press.  ISBN 978-1-907301-66-7.  334 s. Vis sammendrag

  Over the last fifty years, indigenous politics has become an increasingly important field of study. Recognition of self-determination rights are being demanded by indigenous peoples around the world. Indigenous struggles for political representation are shaped by historical and social circumstances particular to their nations but there are, nevertheless, many shared experiences. What are some of the commonalities, similarities and differences to indigenous representation, participation and mobilisation? This anthology offers a comparative perspective on institutional arrangements that provide for varying degrees of indigenous representation, including forms of self-organisation as well as government-created representation structures. A range of comparative and country-specific studies provides a wealth of information on institutional arrangements and processes that mobilise indigenous peoples and the ways in which they negotiate alliances and handle conflict.

Se alle arbeider i Cristin

• Gjertsen, Arild; Brobakk, Jostein Tapper; Saglie, Jo; Seppola, Annelin; Lo, Christian & Reinar, Mathias Brynildsen (2019). Nye veier til godt lokaldemokrati?. Nordlandsforskning rapport. 5. Vis sammendrag

  Rapporten gir en oppdatert analyse av hvilke forhold som kjennetegner kommuner med et godt lokaldemokrati. Utgangspunktet er KS’ Lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i 2017/2018. Som i tidligere studier setter denne rapporten fokus på de fem dimensjonene pålitelighet, ansvarlighet, borgernærhet, effektivitet og folkevalgtes rolletrivsel som det analytiske utgangspunktet for studien.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2018). Personvalg ved stortingsvalg: Konsekvenser av ulike valgordninger.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (red.) (2017). Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:08. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2016). Kvinner i lokalpolitikk 2015 : En statusevaluering. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:08. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten presenterer utvikling og status for kvinners representasjon i norsk lokalpolitikk etter valget i 2015. Videre undersøkes det om et KMD-initiert tiltak for å fremme kjønnsbalanse i kommuner med lav kvinneandel – Lokalvalgdagen – har hatt noen betydning for sammensetningen av kommunestyret. Vi undersøker også disse kommunenes partiers og listers arbeid med rekruttering av kvinner. Mye er som før når landet betraktes under ett, men det er også noen endringer: Kvinneandelen i kommunestyre og formannskap øker noe, men ikke mye. Det gjør også gjenvalgsprosenten blant kvinner, og det er blitt flere kvinnelige ordførere. Partiene i Lokalvalgdagen-kommunene oppfatter lav kvinneandel som et problem, og legger vekt på kjønn når listene settes opp. Kjønn blir likevel et mindre viktig kriterium når topplassene skal besettes, og viljen til kjønnsbalanse varierer mellom partiene. I kommunene som deltok i Lokalvalgdagen, økte kommunestyrets kvinneandel klart sterkere enn i resten av landet. Den samme økningen finner vi likevel også i andre kommuner med lav kvinneandel, så økningen kan ikke føres tilbake til tiltaket som sådan. Det nasjonale bildet dekker altså over lokale variasjoner, der årsakene til manglende kjønnsbalanse varierer. Avslutningsvis argumenterer vi derfor for at tiltak for bedre kjønnsbalanse bør tilpasses den lokale situasjonen.

• Winsvold, Marte; Hanssen, Gro Sandkjær; Houlberg, Kurt; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Vabo, Signy Irene (2015). Lokalpolitisk lederskap og medvirkning ved kommunesammenslåinger. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2015:009. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Sommeren 2014 ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om å gjennomføre en kommunereform i Norge, med det mål å skape større og mer robuste kommuner. En slik reform stiller store krav til lokalt politisk lederskap – både for å sikre at den sentralt initierte reformen oversettes på en måte som gjør den relevant lokalt og for å fatte en godt forankret beslutning om hvorvidt man skal slå seg sammen og i så fall med hvem. I en nysammenslått kommune kreves lokalt politisk lederskap for å integrere og skape oppslutning om den nye kommunen. Reformen kaller også på tiltak for medvirkning fra befolkningens side. I selve sammenslåingsprosessen skal befolkningen høres, og i en ny og sammenslått kommune med relativt sett lengre avstand mellom folk og folkevalgte, kan det være behov for nye kanaler for politisk deltakelse. I dette prosjektet undersøker vi hva som kreves av politisk lederskap og medvirkning for å få til gode kommunesammenslåingsprosesser og for å sikre et godt lokaldemokrati i nye sammenslåtte kommuner. Funnene fra prosjektet kan gi kommuner som står foran eller er oppe i en kommunesammenslåingsprosess, innspill til hvordan de skal gå frem for å sikre godt lokalt politisk lederskap og god medvirkning i ulike faser av sammenslåingsprosessen.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2014). Personvalg ved stortingsvalg : Konsekvenser av en endring av personvalgreglene ved stortingsvalg. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2014:008. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Formålet med rapporten er å vurdere effekten av en eventuell innføring av personvalg ved stortingsvalg. Først vurderes dette med utgangspunkt i tidligere forskning på, og erfaringer med, personvalgordninger. Dernest gjennomføres det simuleringer basert på data fra norske valg, hvor man varierer personvalgordningen, og ser hvilke utslag ulike ordninger har. Rapporten viser at personvalg ved stortingsvalg kunne få konsekvenser for hvordan norsk politikk fungerer. Men på mange områder vil effektene kunne bli relativt begrensede. Omfanget av disse effektene vil også være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: en lav sperregrense og en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse. Men effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll: I hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk, i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp, i hvilken grad det forekommer interne konflikter i partiene, og i hvilken grad partiene faktisk nominerer sine mest populære kandidater øverst på listen.

• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2014:009. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten er en kunnskapsstatus som presenterer sentrale funn fra tidligere forskning om hva som har betydning for rekruttering generelt og kvinnerepresentasjon mer spesifikt i lokaldemokratiske organ. Her skiller vi mellom ulike nivåer av forhold: makronivå som omfatter institusjonelle og kulturelle faktorer på samfunnsnivå, mesonivå som omfatter forhold i partiene/listene og kommunene, mikronivå som omfatter kjennetegn hos individuelle aktører som kandidater og velgere. I tillegg skiller vi mellom en tilbudsside og en etterspørselsside. Etterspørselssiden omfatter de «utvelgerne» som prioriterer mannlige og kvinnelige kandidater. Gitt den valgordningen vi har ved kommunestyrevalg, er det to grupper utvelgere å ta hensyn til: partiene (ved nominasjonskomiteer og nominasjonsmøter) og velgerne som gir personstemmer. Tilbudssiden omfatter de potensielle kandidatene. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering i form av noen generelle og sammenfattende perspektiver på hva som forklarer variasjon i kvinnerepresentasjon.

• Segaard, Signe Bock; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte & Saglie, Jo (2014). Internettvalg : Hva gjør og mener velgerne?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2014:007. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten presenterer funn og resultater fra en evaluering av forsøk med stemmegivning via Internett ved stortingsvalget i 2013. I evalueringen følger vi opp og utdyper noen av de temaene som var gjenstand for evaluering av tilsvarende forsøk ved lokalvalget i 2011. Evalueringen tilnærmer seg temaene ut ifra et praktisk perspektiv der velgernes atferd og holdninger er i fokus. Mer presist ser rapporten nærmere på følgende fire temaer: Valgdeltakelse, valgets tilgjengelighet, holdninger og tillit til internettvalg samt hemmelig valg. Hovedkonklusjonen er at det ikke er skjedd store endringer siden 2011; det er fortsatt veldig stor oppslutning om internettvalg. Selv om forsøket har bidratt til en ytterligere økning i andel forhåndsstemmer, har det ikke bidratt til økt valgdeltakelse. Rapporten peker videre på en rekke problemstillinger som bør tas opp i det videre arbeid med internettvalg i Norge. Det gjelder blant annet manglende samsvar mellom dagens juridiske forståelse av prinsippet om hemmelig valg og befolkningens forståelse.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2013). Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2013-3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i temaet «frivillig foreldreinnsats» og den overordnede problemstillingen «hvorvidt foreld-re opplever et sterkt krysspress og hva som kan bidra til bedre tilrettelegging», belyser denne rapporten følgende forhold: 1. Omfanget av barns organiserte fritidsaktiviteter og frivillig foreldreinnsats, 2. Foreldres holdninger til frivillig foreldreinnsats og opplevelse av krysspress og 3. Foreldres syn på foreningenes forventninger og informasjonsevne. Rapporten er basert på data fra en spørreundersøkelse blant foreldre og foresatte som har barn i alderen 3–16 år. Noen av barna deltar i organiserte fritidsaktiviteter, mens andre ikke gjør det. I avslutningen drøftes det om foreldre oppfatter krysspress som en reell utfordring, og hvordan man bedre kan tilrettelegge for foreldres engasjement. Undersøkelsen tyder på at foreldre til barn som deltar i organi-serte fritidsaktiviteter ikke opplever krysspress som en stor utfordring i hensynet til det å utføre frivillig foreldreinnsats. Når det gjelder tilrettelegging peker rapporten bl.a. på at tidlig så vel som tydelig og konkret informasjon er viktig. Informasjonen bør også omfatte tilbakemeldinger til dem som stiller opp fordi slike tilbakemeldinger kan være inngangen til god dialog og frivillig foreldreinnsats.

Se alle arbeider i Cristin

• Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (2019). Politiske partier som demokratisk paradoks, I: Elin Haugsgjerd Allern; Jo Saglie & Øyvind Østerud (red.),  Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03431-7.  Kapittel 1.  s 13 - 25
• Saglie, Jo (2019). Do Party Organizations Integrate Multi-level States? The Case of the Norwegian Local Government Reform. Vis sammendrag

  Party organizations are often said to integrate the territorial levels in a multi-level political system. This paper analyses how party organizations handled a specific issue – a large-scale attempt to merge municipalities, initiated by the state – in a unitary state – Norway. Two types of organizational linkage are explored. First, bottom-up influence: to what extent did party branches attempt to influence national party policy? Second, top-down coordination: to what extent were party branches tools for implementing national party policy? Based on qualitative interviews in five Norwegian parties, the analyses show that party organizations provided linkage in different ways. In the most united parties, low levels of internal disagreement enabled the parties – at all levels – to promote their national policies. In divided parties, the party organization became an arena for competition between opposing views. These parties chose to emphasise local self-determination. Accordingly, they had less of a national policy to implement.

• Saglie, Jo (2019). Personstemmene teller i kommunestyrene. Kommunal rapport.  s 18- 19
• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Mörkenstam, Ulf (2019). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis. Vis sammendrag

  In response to indigenous demands for self-determination, Norway and Sweden both established a Sámediggi (Sámi parliament) consisting of popularly elected Sámi representatives. The political systems of these two countries are generally regarded as similar. However, the legal bases, electoral systems and party systems of the two Sámediggis vary significantly, and so does their influence and autonomy within their respective political systems. In this paper, we compare the political cleavages that structure Sámi politics within the two countries. In Sweden, the main cleavage is caused by the ‘category split’ between reindeer herders and other Sámi, created by state policy. In contrast, disagreement on the extent of Sámi self-determination seems to be a major cleavage in Norwegian Sámi politics. The left-right dimension appears to be important in Norway, but not in Sweden. This depends on the fact that national Norwegian parties participate in Norwegian Sámi elections, unlike their counterparts in Sweden.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2019). A gender-generation gap in political representation? The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections. Vis sammendrag

  The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to combine a gender-generation approach and an intra-state context (municipal size) perspective. We ask: what is the impact of preferential votes on gender representation, and to what extent does the impact vary between age groups and municipalities? In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive). The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women lose in both large and small municipalities.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2019). Hvordan forholder lokale partier seg til lav kvinnerepresentasjon?. Kommunal rapport.
• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2018). Can consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway. Vis sammendrag

  According to Norwegian law, municipal council should consult the citizens on matters of boundary changes, by means of referendums, opinion surveys, public meetings or in other ways. The tools are to be considered equal. Some kind of citizen participation was thus required in the current municipal reform. The national government recommended the use of opinion surveys. Nevertheless, many municipalities preferred to arrange a referendum. Referendum may be considered as an instrument for direct democracy as a mechanism for decision making or as an instrument for consulting citizens as a basis of decisions made by representative institutions. In the first case, a referendum will be binding, while in the second case it will, at least formally, be advisory. In Norway local referendums are always advisory, legally speaking. However, the legal understanding of local referendum does not totally correspond with the political understanding. This was particularly the case in the Norwegian municipal reform where more than 200 local referendums on municipal amalgamation were held. Many local politicians considered them politically binding. With this empirical point of departure, we study and discuss: What influences the democratic quality and throughput legitimacy of participatory instruments in general and local referendums in particular? The case of the Norwegian referendums sheds light on a more general question: the role of participatory political institutions in policy-making processes. The need for more participatory democracy and the idea that the involvement of citizens should be encouraged have been met with approval in both the literature as well by politicians; ‘democracy policy’ has appeared a new policy area. However, the praising of participatory democracy by itself or within the frame of the representative institutions particularly has a tendency to ignore essential dilemmas with potential consequences for democratic quality and hence; the throughput legitimacy. The paper sheds light on and contributes to an understanding of normative dilemmas and practical choices that local referendums may involve when used in political processes.

• Pettersen, Torunn & Saglie, Jo (2018). Hand i hand? Om "bysamer" som tema i valgprogram ved sametingsvalg i Norge 2009-2017.
• Saglie, Jo (2018). Do Party Organizations Integrate Multi-level States? The Case of the Norwegian Local Government Reform. Vis sammendrag

  Party organizations are often said to provide integrate the territorial levels in a multi-level political system, especially in a unitary state like Norway. However, even though earlier research has described such organizational linkage, we know less about how specific political issues are dealt with. There is also little research on unitary states, and on the municipal level. In this paper I explore how party organizations handled the current Norwegian Local Government Reform – a large-scale attempt to merge municipalities, initiated by the central government. I look into top-down coordination as well as bottom-up influence: To what extent were local and regional party branches tools for implementing the party’s national policy on the reform, and to what extent did local and regional party branches attempt to influence the party’s national policy? Based on qualitative interviews in five of the largest Norwegian parties, the analyses show that party organizations indeed provided linkage, but in quite different ways. In the two most united parties – the pro-reform Conservatives and the anti-reform Centre Party – the low level of internal disagreement enabled the party – at all levels – to promote its national policy. In the most divided parties – Labour and the Christian Democrats – the party organization functioned as an arena for competition between opposing views, and the outcome was a greater emphasis on local self-determination. Accordingly, these parties had less of a national policy to implement. The Progress Party falls between these extremes.

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Mörkenstam, Ulf (2018). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2018). A gender-generation gap in political representation? The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections. Vis sammendrag

  The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to bring a new perspective to this field of research, by including a gender-generation approach. In addition, we analyse the impact of the intra-state context (municipal size) and ballot structure (open lists). First, we take Norris’ concept of a ‘gender-generation gap’ as the starting point: Is there a gender-generation gap in political representation, i.e. does the gender gap vary between generations? Second, despite high gender equality scores at the national level, Norway is also among the countries with the highest intra-state variation in local gender representation in Europe. Therefore, we ask: Does a potential gender-generation gap in Norwegian local councils depend on municipal size? Third, the article sheds light on the mechanisms by which a potential gender-generation gap arises by asking: What is the impact of preferential votes on gender-generation representation? In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data also enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive). The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women is harmed in both large and small municipalities.

• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Voter Turnout in Sámi Parliamentary Elections in Sweden and Norway.
• Christensen, Dag Arne & Saglie, Jo (2017). Lokalvalget 2015: tilbake til det normale?, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 1.  s 11 - 20
• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). The legitimacy of local referendums on municipal amalgamation: An instrument for decision-making or consulting citizens?.
• Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Skjønte folk hva de stemte på?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  s 16- 17
• Mjelde, Hilmar & Saglie, Jo (2017). Velgeratferd: tilbakegang for regjeringspartiene og rekordstor personstemmegivning.
• Saglie, Jo (2017). The 2017 Norwegian parliamentary election: Status quo – at the surface.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Avslutning: behov for veiledning?, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  10.  s 176 - 179
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Gjennomføring av og erfaringer med folkeavstemninger i kommunene, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  4.  s 53 - 85
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Introduksjon - undersøkelse om lokale folkeavstemninger, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  1.  s 11 - 14
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2017). Lokale folkeavstemningers legitimitet - en drøftelse, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  9.  s 162 - 175
• Aars, Jacob & Saglie, Jo (2016). Recruitment of young councillors: Driven by parties or voters?.
• Aars, Jacob & Saglie, Jo (2016). Recruitment of young councillors: Driven by parties or voters?, In Johannes Bergh (ed.),  Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-537-8.  Kapittel 5.  s 88 - 107
• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Independent Professionals or a New Breed of (Unelected) Politicians? A Typology of Party Employees.
• Mjelde, Hilmar Langhelle & Saglie, Jo (2016). Deltakelse i partiene: medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2016). Governments should consider the consequences when they decide whether to adopt Internet voting. Vis sammendrag

  It sometimes seems to be a matter of when, and not if, online and remote voting will become available across advanced democracies. A combination of loyalty to the traditional model of voting that is generally still used, and concerns about privacy and security continue to hold back its wider application – despite successful trials in Estonia. Here Jo Saglie and Signe Bock Segaard discusses the findings of Norway’s recent e-voting trials, and argue that hat governments should consider the consequences when they decide whether they shall adopt Internet voting or remote voting in general.

• Saglie, Jo & Sivesind, Karl Henrik (2016). Civil Society Institutions or Semi-public Agencies: State Regulations of Parties and Voluntary Organizations in Norway. Vis sammendrag

  This article describes and compares state regulation of Norwegian voluntary organizations and political parties. Our starting point is the thesis of ‘state colonization’ of civil society, transforming voluntary organizations and parties into ‘semi-public agencies’. On the basis of previous research on Norwegian parties and voluntary sector, we review relevant legislation and other regulations. We find that the relationship between state and civil society in Norway has undergone changes, but this does not necessarily amount to colonization. The state does demand more accountability and transparency in return for public funding, but many aspects are left unregulated or scarcely regulated. This indicates that a substantial element of mutual trust between the state and civil society remains. Norway is usually classified as belonging to the social democratic model of civil society, where the role of welfare-providing NGOs is minor. This may prevent ‘state colonization’, as the utility of voluntary organizations is more diffuse. The relationship between the government and the voluntary sector in Norway might be characterized as partnership based on interdependence, rather than colonization.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2016). Education and elderly care in Denmark, Norway and Sweden. National policies and legal framework for private providers. Vis sammendrag

  This paper analyses the national legal and policy context for private provision of publicly financed education and elderly care services in Denmark, Norway and Sweden. We describe the EU Public Procurement Directive and its implementation at the national level in each country, as well as the national policy standards within each country. We find considerable similarity between the national policies of the three countries. However, the interpretation of the Directive seems to vary and so do the national frameworks for interaction between the public payer and the private provider. Danish private providers are given more discretion in their service production and its underlying values, especially regarding education. Danish national policies thereby stand out by facilitating diversity in service production

• Vassil, Kristjan; Solvak, Mihkel; Rozgonjuk, Dmitri; Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Goodman, Nicole (2016). Internet voter profiles: comparison of Estonian and Norwegian voters. Vis sammendrag

  The paper examines remote internet voter profiles in Estonia and Norway in 2011 and 2013. A systematic comparison of user profiles allows for the evaluation of whether internet voting is taken up according to general patterns or whether national idiosyncrasies prevail. We find that socio-demographic differences are stronger in Estonia, but weaken over time, while in Norway the differences are less pronounced and stable over time. We attribute this to the different periods when internet voting was introduced in the given countries and the different stages of the diffusion of i-voting in both contexts. Norwegian internet voting trials were introduced at a time of more advanced technology use by residents, but without internal diffusion. Estonia introduced internet voting earlier, during a period where there was a lower level of technology usage in society, but the internal diffusion started to unfold in the period under study. We conclude that the general spread of technology will most likely decrease the initial differences observed between internet and paper voters when internet voting is introduced in a country for the first time.

• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2016). Why did they vote? Explaining the political mobilization of young Norwegians since 2011.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo & Winsvold, Marte (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2015). Personvalg ved stortingsvalg?.
• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan & Saglie, Jo (2015). Voter Turnout in Sámi Parliamentary Elections in Sweden and Norway.
• Saglie, Jo (2015). Hvordan Norge unngikk en Decemberöverenskommelse – Kontraktsparlamentarisme på norsk.
• Saglie, Jo (2015). Høyere deltakelse for enhver pris?. Kommunal rapport.
• Saglie, Jo (2015). Tiltak for økt valgdeltakelse?. Kommunal rapport.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2015). Education and elderly care in Denmark, Norway and Sweden: National policies and legal framework.
• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus.
• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2014). Independent Professionals or a New Breed of (Unelected) Politicians? A Typology of Party Employees.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2014). Internet voting in Norway 2013: The principle of the secret ballot in practice.
• Saglie, Jo & Sivesind, Karl Henrik (2014). State Regulation of Parties and Interest Groups in Norway. Vis sammendrag

  The paper aims to describe and compare state regulation of a) interest groups/NGOs and b) political parties in Norway. Norway is usually classified as belonging to the social democratic model, where public welfare costs are extensive and welfare provision only constitutes a minor part of the non-profit sector. Other activities, such as culture, sports and other leisure activities, dominate the Norwegian voluntary sector (Anheier and Salamon 2006, Salamon and Anheier 1998, Salamon et al. 2004). This gives the state less incentives to control and regulate voluntary organizations. Even though the voluntary sector to some extent depends on state funding, the state does not necessarily regulate how the money shall be spent. The relations to the public sector have been characterized by proximity in terms of communication and contact rather than dependence in terms of finance and control (Kuhnle & Selle 1992). To a large extent this still applies even to areas where the state has instrumental reasons for supporting voluntary organizations, such as promotion of public health, emergency preparedness, integration of immigrants and refugees, and foreign aid. For example, sports contribute to improving the health of the population, and the Red Cross and similar organizations are important for emergency preparedness (Stortingsmelding nr. 39 2006–2007). The state has made agreements with organizations in several areas about integration of immigrants and refugees in their activities (Sivesind 2013). When considering both paid and voluntary work-force, member-based organizations, in particular in culture, sports and recreation, represent the largest share of the nonprofit organizations. A dominant share of the government funding for these voluntary organizations’ supports their own activities based on general criteria. When it comes to political parties, state regulation has traditionally been very weak in Norway. Although state funding of political parties was introduced in 1970, the state has only recently introduced legislation that requires parties to report their income and expenditures. In short: the relationship between the state and both political parties and other voluntary organizations has been based on mutual trust, rather than control (Kuhnle and Selle 1992). Even though elements of control have been introduced, the Norwegian case may give reason to question the thesis of transformation of voluntary associations into ‘semi-public agencies’. The paper utilizes previous research on Norwegian parties and voluntary sector, and thus aims to bring together perspectives from two distinct sub-disciplines. In the first section of the paper, we present the ‘social democratic model’ of civil society, as well as some perspectives on this model. Next, we discuss the historical development of voluntary organizations and political parties in Norway. We then describe how voluntary organizations and interest groups are regulated and financed by the Norwegian state, before we proceed to a corresponding description of the relationship between Norwegian political parties and the state. In the concluding section, we compare the two types of organizations and discuss some implications for the ‘social democratic model’.

• Saglie, Jo; Ødegård, Guro & Aars, Jacob (2014). Flere unge listekandidater og folkevalgte? Effekter av forsøket med stemmerett for 16-åringer.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2014). Why did they vote? Voter turnout and the mobilization of 16-year-olds in the Norwegian local election of 2011.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo; Stokstad, Sigrid & Aars, Jacob (2014). Gir ingen positiv gevinst. Dagsavisen - Nye Meninger.
• Baldersheim, Harald; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2013). Internet Voting in Norway 2011: Democratic and Organisational Experiences.
• Blåka, Sara; Saglie, Jo & Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Ansvarsutkreving i lokaldemokratiet.
• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2013). Different institutions within similar states: The Norwegian and Swedish Sámi Parliaments.
• Rose, Lawrence E; Saglie, Jo & Aars, Jacob (2013). Velgerne og kommunestruktur: Sammenslåing eller samarbeid?.
• Saglie, Jo (2013). Do extra-parliamentary party organizations work? The members’ view. Vis sammendrag

  Extra-parliamentary party organizations are said to lose importance, resulting in the ascendancy of the party in public office. The aim of this paper is to shed light on whether party organizations still matter – and, if so, which role they play – by asking members and activists themselves how different aspects of the organization works. In the first sections of the paper, I discuss different perspectives on the functions of extra-parliamentary organizations – both on the ground and in central office – more closely. The following empirical analysis uses data from a 2009 Norwegian survey of party members and party congress delegates to map the organizational performance and compare the seven main Norwegian parties. The results indicate that Norwegian party organizations perform quite well, in the eyes of members and activists. On the basis of the party literature, outward-oriented activities could be expected to be perceived as functioning better than inward-oriented activities. However, the data does not support this proposition. Party differences are generally small, but the Progress Party does better than the rest: a right-wing populist party with origins in anti-party sentiments appears to outclass its competitors in organizational matters.

Se alle arbeider i Cristin