Den norske Stortingsvalgsundersøkelsen er unik både i sin lengde og i sin tradisjon for å samle inn data av høy kvalitet om norske valg og velgeratferd. En sentral styrke i prosjektet, som første gang ble gjennomført i 1957, ligger i de lange tidsseriene med data og analyser som muliggjør historiske sammenligninger.
Formål
Det første overordnede målet med Stortingsvalgundersøkelsene 2025 og 2029 er å sikre kontinuitet med hensyn til datainnsamling, analyser av sentrale temaer og publisering av funn. Videre tar Stortingsvalgundersøkelsene 2025 og 2029 sikte på å oppdatere våre modeller for velgeratferd til en moderne tid, ta hensyn til trender vi har sett de siste årene, benytte nye data, utvide samarbeidet med andre forskere nasjonalt og internasjonalt, og ta opp nye forskningsspørsmål.
Gjennomføring
Prosjektet vil ha en rekke kjerneoppgaver som er sentrale for enhver nasjonal valgundersøkelse. Dette inkluderer datainnsamling, hovedanalyser av velgeratferd og utvikling av nye modeller for slik atferd. Formidling av resultater gjennom en bokpublikasjon, samt gjennom bred deltakelse i offentligheten og i media. Undersøkelsene inkluderer videre fem arbeidspakker (WP).
- WP1 – Valgkampanjer vil være ansvarlig for den norske nasjonale valgkampstudien. Ledet av Rune Karlsen.
- WP2 – Mediestudier fokuserer på medienes rolle i valg, inkludert nye informasjonsteknologier som kunstig intelligens (AI). Ledet av Melanie Magin.
- WP3 – Valgdeltakelse og sosial bakgrunn ser på sosiale ulikheter i valgdeltakelse, delvis gjennom eksperimentelle eller kvasi-eksperimentelle studier av politisk mobilisering. Ledet av Johannes Bergh.
- WP4 – Demokratisk legitimitet og politisk tillit tar sikte på å studere hvordan velgere ser på og interagerer med de politiske institusjonene i demokratiet. Ledet av Atle H. Haugsgjerd.
- WP5 – Politiske eliter og representasjon ser på forholdet mellom politiske eliter (som partimedlemmer, politikere, representanter) og velgere. Ledet av Stine Hesstvedt.
Personvern
Dette prosjektet benytter seg av personopplysninger fra personer det vanskelig å kontakte for å gi individuell informasjon. Dataene behandles til forskningsformål, og det lovlige grunnlaget for behandlingen er allmenhetens interesse. Prosjektet benytter seg av alminnelige personopplysninger, og særlige kategorier av personopplysninger herunder politisk oppfatning, religiøs overbevisning, fagforeningsmedlemskap og helseopplysninger. Opplysningene hentes fra SSB, offentlig/nasjonalt register og åpent nettinnhold. Data kan også deles med prosjektets eksterne samarbeidspartnere og deres institusjoner. Prosjektet benytter seg også av databehandler(e), som på vegne av prosjektet vil behandle personopplysninger.
Lovlighet og personvern for behandlingen av personopplysningene er vurdert før oppstart og prosjektet følger forskningsetiske retningslinjer. Det er Institutt for samfunnsforskning som er behandlingsansvarlig for prosjektet.
Personer som kan identifiseres i datamaterialet har rettigheter og kan klage på behandlingen. Ta gjerne kontakt med vårt personvernombud, prosjektleder eller ISF om du har spørsmål eller behov for veiledning.
