Signe Bock Segaard

Forsker I

Forskningstema: valg, demokrati, sivilsamfunn og frivillighet, medier

Mobiltelefon:: 994 28 724
E-post:: signe.b.segaard@samfunnsforskning.no

Statsviter med fokus på demokrati, valg, representasjon, velgere, deltakelse og politisk tillit

Segaards forskningsfelt inkluderer valg, velgeratferd, representasjon og politisk tillit, demokrati og internettvalg samt frivillighet i kultursektoren. Hun er ofte brukt i media som kommentator for dansk og norsk politikk. Hun er for tiden fast spaltist for Altinget Løvebakken.

Hun er og har vært prosjektleder og forsker på en rekke forskningsprosjekter. Hun er for tiden prosjektleder for Tillit og holdninger til forskning: årsaker og endring over tid, Lokalvalgsundersøkelsen 2019 og 2023 (sammen med Jo Saglie), Valgdagbokprosjektet, Kulturinstitusjoner og frivillighet IV og deltar på Stortingsvalgundersøkelsene 2025 og 2029.

Segaard har tidligere ledet forskningsevalueringene av forsøkene med internettvalg i Norge, Lokalvalgdagen – kvinner i lokalpolitikk, Demokrati og tillit og politisk ulikhet og blant annet deltatt på prosjektene Forskning på lokalpartiene, Lokale folkeavstemninger, Evaluering av demokratireformen i Den norske kirke, Conditions and impacts of welfare mix, Frivillig innsats-prosjektet og det EU-finansierte Third Sector Impact-prosjektet.

Segaard sitter i ESS ERIC Methods Advisory Board og ESS ERIC Research Ethics Board.

Utover forskning er Segaard medlem av Valgstyret for Nordisk kommuneforskningsforening, varamedlem for Det uavhengig klagenemnd for behandling av klager på Medietilsynets vedtak etter valgloven, varamedlem i styret ved ISF og sitter i referansegruppen for samarbeidet mellom Den Norske kirke og Institutt for kirke-, religions og livssynsforskning KIFO.

Tidligere har hun vært medlem av Partilovnemnda, Forskningsutvalget ved KIFO, Valgrådet i Oslo bispedømme, Demokrati- og folkevalgtutvalget oppnevnt av Kirkerådet og lokallagsleder i Forskerforbundet på ISF.

Segaard har også sittet i juryen for frivillighetsprisen (Frivillighet Norge), vært styrerepresentant på ISF og medlem av ph.d.-programstyret ved SV-fakultetet (UiO).

Segaard har jobbet på ISF siden 2009, og har en PhD i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2009).

Prosjekter

Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun; Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Winsvold, Marte Slagsvold (2026). Tillit og turbulens: Endringer i tillit til forskning i Norge 2019–2024. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 42(2), s. 65–85. doi: 10.18261/nst.42.2.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Diskusjonen om en mulig tillitskrise for forskning er ikke ny, men har fått fornyet aktualitet i en turbulent tid preget av pandemi, krig og økonomisk usikkerhet. Denne studien undersøker hvordan forskning vurderes i en norsk kontekst preget av høy institusjonell tillit. Basert på 23 surveyundersøkelser gjennomført i perioden 2019–2024 (n = 31 835) studerer vi utviklingen i nordmenns tillit til forskning, forskere og ulike forskningsfelt med fokus på overordnede trender og variasjoner mellom befolkningsgrupper. Funnene viser stor og stabil tillit til forskning hele perioden sett under ett, med en midlertidig økning i tillit under pandemien, etterfulgt av en nedgang tilbake til tillitsnivåene fra før pandemien. Det er bare et mindretall som uttrykker liten tillit til forskning, og det er dermed ikke grunnlag for å snakke om en tillitskrise. Tillitsnivåene varierer mellom forskningsfelt, og gapet mellom generell tillit til forskning og tillit til spesifikke felt har økt. Særlig har tilliten til forskning på fornybar energi falt i perioden. Analysen peker på at utviklingen i tillit til forskning under pandemien i stor grad fulgte de samme trendene som utviklingen i politisk tillit.
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2025). Local Electoral Politics: How Local Are Norwegian Local Elections? I Kolltveit, Kristoffer; Allern, Elin Haugsgjerd; Braut-Hegghammer, Målfrid & Rasch, Bjørn Erik (Red.), The Oxford Handbook of Norwegian Politics. Oxford University Press. s. 337–355. doi: 10.1093/oxfordhb/9780198888581.013.0018. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The aims of the chapter are first, to provide an overview of two prominent themes in research on Norwegian local elections – turnout and gender balance in representation – and second, to assess the localness of Norwegian municipal elections. Our main focus is on municipal council elections. Some features point to a strong local democracy: turnout is stable, young voters are mobilized, and candidate recruitment facilitates relatively gender-equal representation. However, there are socioeconomic inequalities in turnout. Regarding localness, municipal elections, in particular, are more than reflections of national politics, whereas county council elections are more similar to national elections. Municipal party systems are quite nationalized, but split-ticket voting, preference votes, the prevalence and significance of local issues, and the importance of local media for voters all signify that municipal voting behaviour is quite localized. Untraditional municipal coalition formation patterns show that the behaviour of municipal politicians is similarly localized.
Arnesen, Sveinung & Segaard, Signe Bock (2025). Velgernes preferanse for kommunestyre- og stortingskandidater: betydningen av kandidatenes sosiale bakgrunn. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 231–253. doi: 10.23865/cdf.251.ch9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This chapter examines the role of local politicians’ social backgrounds in their electability through a conjoint experiment comparing voters’ preferences for municipal and parliamentary election candidates. We investigate whether certain personal characteristics matter in local elections and how these differ from parliamentary elections. Voters generally prefer middle-aged candidates, women, and candidates with political experience. Higher education is favored, while candidates with only primary education receive less support. These patterns are similar for both electoral levels, although political experience is more crucial in parliamentary elections. Additionally, voters tend to prefer candidates resembling themselves in age, gender, and education. This chapter contributes by clarifying how voters differentiate between local and national electoral contexts and identifying influential candidate characteristics.
Kjaer, Ulrik; Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2025). Gender Fatigue in the Nordics: Uncovering Covert Backlash. NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. s. 19–19. doi: 10.1080/08038740.2025.2557326. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article investigates the phenomenon of gender fatigue as a covert form of potential backlash against gender equality in Denmark and Norway—two countries often perceived as frontrunners in gender equality. While overt backlash, involving explicit efforts to roll back equality gains, is rare and lacks mainstream appeal in these countries, more subtle forms of resistance to gender equality can be detected. Based on representative surveys conducted among the general population in both countries, the study uses the theoretical framework of gender fatigue and introduces three dimensions of this concept: denial, deprioritization and depletion. These dimensions reflect different ways of approaching the issue of gender equality, ranging from rejecting the relevance of gender inequality to regarding it as unimportant or overly emphasized. The study examines the prevalence and distribution of these dimensions across the two countries and among different social groups. Gender fatigue is more widespread in Denmark than in Norway but tends to be driven by the same socio-demographics in both countries not least men and right-wing supporters.
Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar (2025). Fylkes- og kommunepolitikk: velgernes interesse, vurderinger og tillit. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 123–153. doi: 10.23865/cdf.251.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
While the municipalities have long been an indispensable part of Norwegian local democracy, the county level has been disputed. Abolishing the county councils is being discussed. The regional level has also received more attention through mergers and subsequent splits of counties. We examine the citizens’ relationship to county council elections, specifically their interest in and assessment of county politics and trust in county politicians, with the municipal level as a basis for comparison. The citizens are clearly more interested in municipal politics than county politics, and they believe that the municipal elections are more important both for themselves and for the community. Furthermore, weak interest in county politics is reflected in the fact that regional issues and candidates are less important for voting in county council elections than local issues and candidates are in municipal council elections. County council elections thus appear to be more influenced by national politics. While attention to county politics is consistently low, there are stronger differences between groups – such as age and education groups – with regard to interest in municipal politics. The difference between trust in municipal politicians and county politicians is far weaker than the corresponding differences in interest. The challenge facing regional democracy in Norway is thus not necessarily distrust, but rather a lack of commitment.
Christensen, Dag Arne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2025). Lokalvalgene 2023: historisk maktforskyvning og normalisering. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 11–33. doi: 10.23865/cdf.251.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In this introductory chapter, we first describe some main features of the 2023 regional and municipal elections in Norway: the political context of the elections, the outcome in terms of election results, and electoral volatility. This description serves as a basis for the analyses in the following chapters. Next, we describe the 2023 Norwegian Local Election Study, including our voter survey and register data on candidates and voters. We then present each of the main chapters, before our concluding discussion of the 2023 elections: Was it a historic election or a return to normalcy?
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2024). Politisk tvivl og det svære valg: De tvivlende vælgeres fortællinger. I Hansen, Kasper Møller & Stubager, Rune (Red.), Partiledernes kamp om midten : Folketingsvalget 2022. DJØF Forlag. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Kapitlet giver et kvalitativt indblik i vælgernes politiske tvivl. Gennem en narrativ analyse af åbne valgdagbøger ført i appen “Min Valgdagbog” under valgkampen, ses der på, hvad tvivlen er forankret i, samt hvilke strategier vælgerne følger for at håndtere den og nå frem til en beslutning om, hvor krydset skal sættes. Analysen viser, at politisk tvivl er kompleks og dynamisk. Den politiske tvivl kan på den ene side skabe frustration i form af en følelse af krydspres, politisk hjemløshed, politikerlede, valgtræthed eller tyngden af valgets byrde. På den anden side kan politisk tvivl også anspore til refleksion over politiske emner, aktører og stemmeafgivelsen for netop at imødekomme den politiske frustration. De reflekterende tvivlere anvender således forskellige beslutningsstrategier med afsæt i enighed eller uenighed – eller en hensigt om at bekræfte eller udelukke beslutningsalternativer.
Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). The Local Party Branch and the Council Party Group: Who Governs? Schweizerische Zeitschrift für Politikwissenschaft. 31(2), s. 266–286. doi: 10.1111/spsr.12626. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The relationship between the local party branch organisation and local councillors has been left largely unexplored in the party literature. We explore how this relationship varies within the case of Norway – a multi-party system with large variation in municipal size. Based on a survey of leaders of municipal party branches and local lists, as well as qualitative interviews with branch and list leaders, we analyse the causes of variation regarding two dependent variables: the degree of integration between the party branch and council group and the involvement of party branches in council work. The overall picture is that work in branches and council groups is strongly integrated. However, local branches of left-of-centre parties are likely to be more involved in council work and less likely to be fully integrated with their council groups. The left-of-centre tradition of giving more power to extra-parliamentary organisation seems to prevail.
Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2023). Lokaldemokratiets deltakere - bør partier og lokale lister likestilles? Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). 40(2-3), s. 168–179. doi: 10.18261/nnt.40.2-3.8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Lokale lister utgjør en viktig del av partisystemet i en del kommuner, men har dårligere rammebetingelser enn partier fordi de i praksis ikke kan registrere seg som partier. Lokale partilag og lokale lister gjør mye av det samme arbeidet i lokaldemokratiet, men har også hver sine unike fortrinn. I denne artikkelen kartlegger vi hva partilag og lister gjør, og stiller spørsmål ved grunnlaget for forskjellsbehandlingen av lokale lister og partier.
Winsvold, Marte Slagsvold; Haugsgjerd, Atle Hennum; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). What makes people trust or distrust politicians? Insights from open-ended survey questions. West European Politics. 47(4), s. 759–783. doi: 10.1080/01402382.2023.2268459. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
High political trust is often interpreted as a sign of good democratic health, and widespread distrust as a sign of democratic ill health. However, there is little knowledge about the basis on which people make assessments about whether to trust or distrust political actors. This article develops and applies a typology for political trust judgement. Through a content analysis of 1,105 open-ended survey questions about political trust and distrust, the study finds that people tend to assess (dis)trust of politicians based on whether they see the politicians as predictable, intrinsically committed, competent and responsive. Moreover, the study finds that citizens use different judgement bases to describe trust and distrust, suggesting that the two concepts are not pure negations of each other. While predictability is the most frequently reported basis for trusting politicians, a lack of intrinsic commitment is the most frequently reported basis for distrusting politicians. This article discusses the reasons for and implications of the apparently different bases for weighing judgements on trust and distrust.
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2023). Valgdagboken: Velgernes fortellinger om veien til det riktige partivalget. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021. Cappelen Damm Akademisk. s. 75–102. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Political changemakers in Norway: The strategies and political ideas of welfare providers. Acta Sociologica. s. 1–17. doi: 10.1177/00016993221088785. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article contributes to the knowledge of interest groups’ political power. It examines how interest groups shape political debates and decision-making, and what strategies are most successful to this end, through an in-depth case study analysis of the Norwegian transposition of the revised EU policy on public procurement. The case is unique as it illustrates a policy process that changed direction at the eleventh hour, embodies an ideational fight between different views of a good society, and—surprisingly—concludes in favour of non-profit interests. Based on hearing statements, media items, transcripts from the final parliamentary debate on the matter, and interviews with leaders of interest groups, the article demonstrates that the ability to coordinate action and frame and control the public and political debate was a vital power resource for non-profit interests, who did so using a broad range of both direct and indirect strategies. The political ideas advanced through these two strategies were nearly identical; however, the indirect strategy was more personified and strongly emphasised normative conflict.
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2022). How to Collect Voters’ Perceptions of Election Campaigns? Examining Digital Platforms for Qualitative Diary Postings. Metode & Forskningsdesign. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Diary postings are responses to real-world events, actors and processes that de facto exist and can be identified. This article explores the conditions of capturing voter behaviour and voters’ perceptions of election campaigns by methodologically testing innovative digital instruments for qualitative diary data collection (an app for mobile devices and a webform). We do this in light of three criteria: participant engagement, data relevance and participants’ personal involvement. Based on a real-world methodological experiment in the Fall of 2019 during the Norwegian local election campaign, we found that the app promotes more engagement as to frequency of diary postings, while the webform promoted more comprehensive postings. Concerning participants with different socio-demographic and political profiles, both platforms ensured data relevance in the sense that data match the concepts to be studied: voter behaviour and perception of election campaign. Moreover, both facilitated personal involvement and reflections. The article concludes with a reflection on the potential contribution of the diary method in election studies.
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). Norway: Local democracy by trial (and error). I Gendźwiłł, Adam; Kjaer, Ulrik & Steyvers, Kristof (Red.), The Routledge Handbook of Local Elections and Voting in Europe. Routledge. s. 51–61. doi: 10.4324/9781003009672-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Norway appears to be a strongly integrated country. It is a unitary state, where all municipalities have the same status and are responsible for the same tasks. The aggregate strength of the political parties is almost the same at the local and national levels, and national political trends certainly influence municipal elections. However, there is considerable local variation. Local politics works differently in large and small municipalities. Moreover, local media and local issues are important to voters. Such local factors are invisible in aggregate statistics, as developments in different municipalities cancel each other out. Another source of variation is the tradition of trials, where new institutional solutions are piloted in selected municipalities, making local government a testing ground for democratic innovation.
Segaard, Signe Bock; Kjaer, Ulrik & Saglie, Jo (2022). Why Norway has more female local councillors than Denmark: a crack in the Nordic gender equality model? West European Politics. 46(2), s. 401–424. doi: 10.1080/01402382.2022.2050590. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The article explores why women are better represented in municipal councils in Norway than in Denmark. This comparative case study offers a most similar systems design, as these two countries are similar on most relevant institutional variables, such as local government systems, electoral systems, party systems and societal gender equality, but they deviate on the dependent variable of women’s representation. Two unique comparative data sets are analysed: representative voter surveys and register data on all candidates (from the 2019 Norwegian and 2017 Danish municipal elections). The study focuses on demand-side explanations and concludes that institutional explanations do not appear relevant. Instead, the parties’ candidate selection matters: Norwegian parties are more concerned with gender balance than their Danish counterparts. Finally, the article discusses why this is the case and asks whether gender equality plays a more prominent role on the societal agenda in Norway than in Denmark.

Se alle arbeider i NVA

Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (2025). Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. 349 s. doi: 10.23865/cdf.251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne antologien setter søkelys på hjertet i det lokale representative demokratiet; alle de lokale valgene som ble holdt rundt om i vårt langstrakte land 11. september 2023. Hvert fjerde år velger folket representanter til kommunestyret og fylkestinget. Gjennom valget stikkes den politiske retningen ut, og de folkevalgte får mandat til å beslutte på vegne av velgerne de neste fire årene. Det er også i valg politikere og partier blir straffet eller belønnet for tidligere innsats. Med utgangspunkt i et rikholdig datamateriale som inkluderer blant annet en velgerundersøkelse gjennomført ved hvert valg siden 1995, manntall- og registerdata, data over samtlige kandidater som stilte til valg, samt kvalitative intervjuer og dokumentdata, belyser boken ulike sider ved det lokale demokratiet – i valg og mellom valg – anno 2023. På velgernivået ser vi blant annet på velgeratferd, valgkamp og valgdeltakelse samt tillit til politikere og til egne påvirkningsmuligheter. Vi ser også på lokalpolitikernes representativitet og deres erfaringer med hets og sjikane. Hensikten med boken er å ta temperaturen på vårt lokale demokrati i en valgperiode preget av politiske, samfunnsmessige og økonomiske omveltninger. Vi studerer lokaldemokratiet i et noe bredere perspektiv enn tidligere lokalvalgundersøkelser ved å i større grad ta inn det fylkeskommunale nivået, som har vært underbelyst både i lokalvalgforskningen og i den offentlige debatten til tross for nivåets politiske og demokratiske aktualitet.
Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (2021). Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg? Cappelen Damm Akademisk. 288 s. doi: 10.23865/noasp.134. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

Se alle arbeider i NVA

Trætteberg, Håkon Solbu; Hansen, Vibeke Wøien; Thau, Mads & Segaard, Signe Bock (2025). Samarbeid mellom kulturskolen og den lokale kulturfrivilligheten. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Formålet med denne rapporten er å studere samarbeidet mellom kulturskolen og de frivillige foreningene på kulturfeltet gjennom fire overordnede problemstillinger: 1) Hvilke samarbeidsmodeller mellom kulturfrivillighet og kommunal kulturvirksomhet finnes det? 2) Hvordan finansieres samarbeidene mellom de kommunale kulturskolene og kulturfrivilligheten? 3) Hvordan jobbes det med bred deltakelse og rekruttering i kulturskolen? 4) Hvordan er samarbeidet mellom kulturfrivillige og profesjonelle aktører? Vi ser at nær sagt alle kulturskoler har en eller annen form for samarbeid med den lokale kulturfrivilligheten. Det varierer imidlertid hvor mange foreninger kulturskolen samarbeider med, og hvor omfattende samarbeidet arter seg. De vanligste formene for samarbeid handler ifølge kulturskolen om overlappende personell (82 prosent), gjennomføring av selve aktivitetene (79 prosent) og dessuten begivenheter som konserter, forestillinger eller treff (78 prosent). Både kulturskolene og kulturfrivilligheten, og da spesielt de som har mest utbredt samarbeid (korps, orkester/band og teater), er godt fornøyde med samarbeidet. Begge typer aktører peker imidlertid på at det ville være ønskelig med mer samarbeid, men at manglende administrativ kapasitet gjør det vanskelig. Økonomi er en avgjørende del av forholdet mellom kulturskolen og kulturfrivilligheten, særlig gjennom at frivilligheten kjøper dirigent- og instruktørtjenester av kulturskolen. De ulike aktørene har oppmerksomhet om å senke terskelen for deltakelse for å rekruttere bredere i befolkningen. Hovedvirkemiddelet ser ut til å være arbeid med å redusere eventuelle økonomiske barrierer for deltakelse. Det er færre virkemidler for å få en mer representativ rekruttering med tanke på for eksempel kjønn eller kulturell bakgrunn.
Stenersen, Eirik Nøren; Helberg, Magnus Strand; Svensgaard, Marit; Vernø, Susanne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Evaluering av Valgdirektoratets tjenester ved valget i 2023. Oslo Economics. Fulltekst i vitenarkiv
Stenersen, Eirik Nøren; Helberg, Magnus Strand; Svensgaard, Marit; Vernø, Susanne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Valggjennomføringsundersøkelsen 2023. Oslo Economics. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2024). Verdimessig likestillingsorientering: Hvor enige er nordmenn om grunnleggende likestillingsnormer i samfunn og politikk? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hvordan står det så til med den verdimessige likestillingsorienteringen i Norge? Hvem er pådrivere og hvem er en bremsekloss? Dette notatet belyser hvordan det ser ut når det gjelder mer grunnleggende holdninger til og syn på likestilling mellom menn og kvinner i den norske befolkningen i ulike kontekster: samfunnet generelt, den offentlige debatten, det representative demokratiet og politikkutformingen. Dette er kontekster som kan oppfattes som noe diffuse i den forstand at de ikke er knyttet til folks praktiske hverdag, men heller til det som omgir det praktiske ̶ nemlig samfunnet og politikken. Den norske befolkningen har en overveiende positiv innstilling og holdning til kjønnslikestilling, mendet finnes allikevel markante forskjeller i menn og kvinners syn på kjønnslikestilling og disse forskjellene er gjennomgående størst blant de yngste og minst blant de eldre. Satt på spissen er det først og fremst de unge mennene som bremser og de unge kvinnene som er pådrivere når det gjelder mer grunnleggende verdier og normer for likestilling mellom kjønnene i samfunnet og politikken.
Segaard, Signe Bock (2024). Kulturfrivillighet og profesjonalitet. Det visuelle kunstfeltet. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne rapporten følger opp tidligere undersøkelser av kulturfrivillighet, med et granskende blikk på et kulturfelt – det visuelle kunstfeltet – og dykker ned i det kontekstspesifikke. Hensikten er å beskrive nærmere hva som ligger til grunn for feltets forståelse av og tilnærming til kulturfrivillighet i møtet med det profesjonelle. Det innebærer også å belyse hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer som oppstår i møtet mellom profesjonelle institusjoner og frivillige. Hvilke grunner finnes det for ikke å inkludere frivillige, og i hvilken grad oppfattes frivilligheten som en støttespiller for eller trussel mot profesjonalitet og de profesjonelle? Til slutt drøftes det i hvilken grad det er samsvar mellom kulturpolitikkens strategier og de holdningene som sentrale representanter for det visuelle kunstfeltet har gitt uttrykk for i de kvalitative semistrukturerte samtalene som rapporten bygger på.
Kleven, Øyvin & Segaard, Signe Bock (2024). 4 av 10 byttet parti. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventninger. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Denne rapporten belyser to overordnede temaer: 1) rekruttering og inkludering av frivillige i museumssektoren og 2) nettverk for opplæring av frivillige og inter-institusjonell erfaringsutveksling. Først handler det i rapportens del I om det å (ikke) rekruttere og å inkludere museumsfrivillige og hvilke gevinster, barrierer, utfordringer og betingelser som er knyttet til frivilligheten i profesjonelle institusjoner. Dernest flyttes blikket i del II til spørsmålet om institusjonene opplever et behov for mer og flere felles organisatoriske nettverk og verktøy for opplæring av frivillige og for erfaringsutveksling mellom institusjoner når det handler om frivillighet. Det er et kvalitativt forskningsdesign som er rammen for datainnsamlingen og analysene i rapporten. Datagrunnlaget er mer presist informasjons- og detaljrike samtaler med ledere ved 17 utvalgte offentlige og offentlig finansierte institusjoner innen museums- og kulturvernsektoren. Dette er ledere som har fingeren på pulsen når det gjelder frivillighet. Hensikten er å få frem variasjonen og mangfoldet i de holdningene, synspunktene og erfaringene som finnes i sektoren, samt om mulig å identifisere fellesnevnere – altså enighet – på tross av sektorens heterogenitet. På bakgrunn av de empiriske analysene og det som kommer frem i samtalene med museumslederne, drøfter rapporten avslutningsvis museumsfrivillighet i lys av den overordnede kulturpolitiske og demokratiforankret ambisjonen om frivillighet som bærebjelke. Et hovedargument er at denne ambisjonen fordrer gjensidighet mellom aktører og institusjoner på ulike nivåer, og at det er nødvendig med erfaringsutveksling, rolle- og forventningsavklaring gjennom samtale og samarbeid og konkretisering av rammebetingelser. Det handler om «museet i samfunnet og samfunnet i museet», hvilket innebærer at både museene som institusjoner og andre aktører som myndigheter og frivilligheten betraktes som aktivt handlende aktører som påvirker hverandre. Demokratiperspektivet på museumssektoren og frivillighet innebærer derfor også å legge til rette for interaksjon mellom aktører som kan ha ulike forventninger og forutsetninger. Målet må være en demokratisk infrastruktur som er åpen og inkluderende og underbygger mangfold og representativitet.
Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2023). Institusjonell tillit i ulike befolkningsgrupper i Norge: Kunnskapsoversikt og deskriptiv analyse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Rapporten undersøker om den institusjonelle tilliten i Norge varierer mellom befolkningsgrupper og etter bosted. Det rettes særskilt oppmerksomhet mot institusjoner som er relevante for sikkerhetsspørsmål, det vil si politiet og Forsvaret, i tillegg til politiske og demokratiske institusjoner som Regjeringen (utøvende makt), Stortinget (lovgivende makt) og domstolene (dømmende makt) samt den offentlige forvaltningen mer generelt. Rapporten inneholder en forskningsoversikt som kort drøfter begrepet «institusjonell tillit», og som sammenfatter kunnskap om sammenhengen mellom tillit og sosiodemografiske og geografiske kjennetegn i befolkningen. Deretter følger en empirisk analyse av ulike gruppers tillit til utvalgte samfunnsinstitusjoner. Her er blikket i særlig grad rettet mot grupper som skiller seg ut når det gjelder tillit til institusjonene. Avslutningsvis drøftes noen forhold og spørsmål for videre forskning som denne rapporten ikke har belyst: hvilken betydning folks institusjonelle (mis-)tillit har for myndighetskommunikasjon og myndigheters politikkgjennomføring.
Saglie, Jo; Christensen, Dag Arne; Ervik, Rune; Hesstvedt, Stine & Segaard, Signe Bock (2022). Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Et formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.
Segaard, Signe Bock & Reymert, Ingvild S (2022). Offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner: Utfordringer knyttet til betaling, kulturfaglighet og personvern i frivilligheten. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Med et avgrenset nedslagsfelt som omfatter offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor seks kulturfelter – bibliotek, museum, scenekunst, musikk, visuell kunst og arkiv – belyser denne rapporten tre hovedtemaer: 1) betalt versus ubetalt frivillig innsats, 2) organisering for å sikre kulturfaglig kvalitet i frivilligheten gjennom erfaringsutveksling og nettverk og 3) hvordan kulturinstitusjonene forholder seg til formelle og lovpålagte regler for personvern og håndtering av personopplysninger i møte med frivilligheten. De tre temaene er ikke tilfeldig valgt. De er identifisert og konkretisert på bakgrunn av samtaler med ledere og ansatte ved kulturinstitusjoner og kulturfrivillige. Hensikten med rapporten har vært å samle inn og analysere mer systematisk informasjon som kan danne et bedre kunnskapsgrunnlag for videre politikk for disse tre temaene. Mer konkret baserer analysene seg på data som er samlet inn ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt til hele populasjonen av offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor de seks kulturfeltene. I tillegg til at rapporten er en selvstendig studie av de tre temaene – der hensikten er å fremskaffe ny kunnskap om forhold som er relevante for kulturfrivilligheten – er formålet med rapporten at den skal berede grunnen for videre forskning og kunnskapsutvikling ved å peke på noen temaområder som kan være spesielt aktuelle for videre undersøkelser.
Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Lokale partilag og lokale lister har fått lite oppmerksomhet i forskningen til tross for deres viktige rolle i demokratiet. Denne rapporten gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge og beskriver så vel deres interne arbeid og organisering som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapporten bygger på tre datakilder: en spørreundersøkelse til alle kommunepartier og lokale lister som ble representert i norske kommunestyrer etter valget i 2019, en spørreundersøkelse til alle norske kommuner og kvalitative intervjuer med 19 ledere av kommunepartier og lokale lister. Den overordnede konklusjonen er at det står nokså bra til med lokalpartiene og listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd til samfunnet for øvrig. De opplever også at rammevilkårene generelt er gode nok til at de kan utføre sine demokratiske kjernefunksjoner.

Se alle arbeider i NVA

Segaard, Signe Bock (2026). – Det er bedre å få brystkreft i februar enn i juli. [Journal]. Aftenposten. doi: https:/www.aftenposten.no/norge/i/7p7drB/sommer-og-kreft-ferietid-paa-sykehus-kan-gi-ventetid. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Signe Bock Segaard fikk brystkreft i juni og måtte vente seks uker på operasjon. Hun etterlyser bedre informasjon og kapasitet i helsevesenet om sommeren.
Segaard, Signe Bock (2026). Et helsesystem på standby – å være brystkreftpasient på sommerstid - Altinget Løvebakken. doi: https:/www.altinget.no/lovebakken/artikkel/et-helsesystem-paa-standby-aa-vaere-brystkreftpasient-paa-sommerstid?toke=e77a07b2b29741589ade71063984f266. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Statistikken taler sitt eget språk. Prognosen for brystkreftpasienters overlevelse er god, og den har blitt mye bedre de siste årene – takket være forskning, bevisst prioritering og et skreddersydd behandlingsforløp basert på nasjonale retningslinjer og mål. Det er fantastisk. Jeg gleder meg over alle de gode fortellingene og er evig takknemlig for vårt helsesystem. Men ikke alt er kun lyserødt. Å bli brystkreftsyk på sommerstid passer ikke alltid inn i den oppløftende fortellingen om vellykkede behandlingsforløp. Det kan skape frustrasjon – det har jeg som pasient erfart.
Segaard, Signe Bock (2026). Kvinnedagen: Hvorfor trekker kvinner seg fra den offentlige debatten? doi: https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/2026/hvorfor-trekker-kvinner-seg-fra-den-offentlige-debatten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Det er færre kvinner enn menn som deltar i den offentlige debatten. Hvorfor er det slik? Hva gjør det med demokratiet? Ikke minst: Hvordan kan det kan motvirkes?
Segaard, Signe Bock (2026). Valg i Danmark: Dette er de store spørsmålene. [Journal]. Dagsavisen. doi: https:/www.dagsavisen.no/nyheter/mette-frederiksen-etter-valget-na-ma-vi-hore-hva-de-rode-partiene-og-lars-lokke-rasmussen-sier/10268856. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Rød side med Mette Frederiksen i spissen står mer samlet enn den blå. Men vil blokkene bestå etter valget? Hva slags regjering Danmark vil få, er fortsatt helt åpent.
Segaard, Signe Bock (2026). Danskene mener det er for mye snakk om likestilling. [Journal]. Kilden - Nyhetsmagasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Dobbelt så mange dansker lider av «likestillingstretthet» sammenlignet med nordmenn. Én forklaring er at staten tradisjonelt har spilt en mer aktiv rolle i likestillingspolitikken i Norge.
Segaard, Signe Bock (2026). NRK1 Nyheter - Valgresultatet klart i Danmark. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2025). Sosialdemokrater i dansk motvind: –Har ikke råd til å miste København. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2025). De danket ut Socialdemokratiet i København: – Tror folk er sultne på noen som vil samarbeide. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2025). Person or party? Voter orientation in party-centred Electoral systems - A comparative study of Norway and Denmark. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2025). Stortingsvalg uten personvalg. doi: https:/www.kristiania.no/forskning/forskningsgrupper/polcom/Valganalyse/valganalyse-2025/stortingsvalg-uten-personvalg/?_gl=1*12ab5co*_up*MQ..*_ga*NTMzNTA4MTczLjE3Njg4MjY5MjA.*_ga_QT9WL23P1M*czE3Njg4MjY5MjAkbzEkZzAkdDE3Njg4MjY5MjAkajYwJGwwJGgxOTY1MzkxMTQ2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Valganalyse 2025: Forskningsprosjektet er en del av forskningsgruppen Political Communication (POLCOM) ved Høyskolen Kristiania.
Segaard, Signe Bock (2025). Ikke lett å være nykommer i et flyktig politisk landskap. doi: https:/www.altinget.no/artikkel/ikke-lett-aa-vaere-nykommer-i-et-flyktig-politisk-landskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Å finne sitt parti krever en innsats av velgeren – både den erfarne og den nye – som må navigere seg rundt i et omskiftelig politisk landskap. Det skriver valgforsker og Altinget-spaltist Signe Bock Segaard som er selv førstegangsvelger i Norge.
Segaard, Signe Bock (2025). Velgere foretrekker kandidater som ligner dem selv. doi: https:/www.altinget.no/artikkel/velgere-foretrekker-kandidater-som-ligner-dem-selv. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Selv om vi ikke lenger kan stemme på enkeltkandidater ved norske valg, er det personprofilene som tar mye av oppmerksomheten. Hvilke kandidatprofiler foretrekker norske velgere? Det vet vi en god del om, skriver spaltist i Altinget Løvebakken, Signe Bock Segaard.
Segaard, Signe Bock (2025). To like land, men allikevel så forskjellige. doi: https:/www.altinget.no/artikkel/to-like-land-men-allikevel-saa-forskjellige. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Danskene er mer likestillingstrette enn nordmenn, skriver Signe Bock Segaard, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og spaltist for Altinget Løvebakken.
Segaard, Signe Bock (2025). Personifiseringen av politikken har en bakside. doi: https:/www.altinget.no/artikkel/personifiseringen-av-politikken-har-en-bakside. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Demokratiet blir sårbart hvis vi lar det være opp til enkeltaktører – politikere så vel som velgere – å definere demokratiets spilleregler, og hvorvidt det er enkeltaktørers tillitsverdighet som avgjør demokratiets skjebne, skriver Signe Bock Segaard.
Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2025). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In this paper, we shed light on the nationalization and closure of municipal party systems by exploring whether local coalitions in Norway follow the national pattern of coalition formation, and whether there are variations between municipalities. In most Norwegian municipalities, the council elects an executive committee by proportional representation. There is nevertheless often a clear division between government and opposition within this apparently consensual framework. Agreements between parties are often needed when the municipal council elects its mayor and deputy mayor. We first explore such agreements in selected municipalities qualitatively, to assess the degree of policy commitment. Second, we use quantitative data on the party affiliation of mayors and deputy mayors from 1987 to 2023, as well as data on party agreements on the 2023 mayor elections, to analyse whether local coalitions follow the national blocs. Our analyses show that even though the national political parties dominate Norwegian local politics, local cooperation that cross-cuts the national political blocs occur quite often, and more often than 40 years ago. The degree of party closure across space is thus limited.
Segaard, Signe Bock (2025). Senterpartiet opp på ny partimåling - Ap og Frp tilbake. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2025). Ikke alle er like begeistret for kulturfrivillighet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Kulturfrivillighet er et honnørord i norsk kulturpolitikk som sjelden sies imot. Det er politisk korrekt å være for frivillighet, men allikevel er ikke alle like begeistret, skriver Signe Bock Segaard i sitt første spaltistinnlegg i Altinget Løvebakken.
Segaard, Signe Bock (2025). Dramatisk fall for FrP - Ap framleis størst, og Sp gjer eit hopp oppover. [Journal]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2025). Fortellingen om den unge høyrebølgen trenger noen korreksjoner. [Internet]. Filter Nyheter. Fulltekst i vitenarkiv
Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2025). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In this paper, we shed light on the nationalization of municipal party systems by exploring whether local coalitions in Norway follow the national pattern of coalition formation, with alternation between a centre-left and a centre-right bloc, and whether there are variations between municipalities of different size. Norway’s three largest cities use parliamentary rule, where a formal coalition – a city government – is formed and executive power is concentrated. In the other municipalities, the municipal council elects an executive committee by proportional representation. Although this may be regarded as a consensual model, there is often a clear division between government and opposition also within such framework. The municipal council elects the mayor and the deputy mayor. Agreements between parties are often needed for these elections, creating a governing coalition (or single-party rule) and an opposition. The political element of these coalitions nevertheless varies, ranging from technical cooperation to fill these posts to formalized policy agreements. To analyse our research questions, we use quantitative data on the party affiliation of mayors and deputy mayors from 1987 to 2023, as well as data on the parties that entered agreements on the 2023 mayor elections, In addition, we conduct a qualitative analysis of written agreements on mayoral elections in selected municipalities.
Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation? Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Solceller i baghaven og vand i kælderen: Klima får stor betydning ved kommunalvalget. [Internet]. Danmarks Radio DR.dk. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Velgerinnflytelse ble fjernet med et pennestrøk. s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
På valgdagen om litt under et år har velgerne ingen innflytelse på hvilke enkeltpolitikere som velges til Stortinget. Det er vel verdt en diskusjon?
Segaard, Signe Bock (2024). Klima udenfor hoveddøren påvirker valg. [TV]. DR-TV. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). P1 Morgen. [Radio]. DR Radio . Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Mange vælgere er i tvivl om, hvad de skal stemme ved EU-valget. [Radio]. P1 Orientering. DR - Danmarks Radio. Fulltekst i vitenarkiv
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). How local are Norwegian local elections? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In this chapter, we first provide an overview of Norwegian local elections – including both municipal and county council elections. Several indicators point to a strong local democracy in Norway: Turnout is lower than in national elections but nevertheless stable. Young voters are mobilized, and most local parties recruit a balanced set of candidates which facilitates more gender equal representation. We then turn to the localness of Norwegian local elections. Municipal elections, in particular, are more than reflections of national politics. Whereas the party system is quite nationalized, voting is rather localized. Split-ticket voting, preference votes, the prevalence and significance of local issues, the importance of local media for voters, and untraditional local coalition formation all signify that municipal voting behaviour is quite localized. County council elections, on the other hand, are less different from national politics, and closer to the second-order model.
Segaard, Signe Bock (2024). KS-podkast: Kvinnedagen 8. mars. [Internet]. https://www.ks.no/om-ks/kommunikasjon-og-presse/der-livet-le. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Hvordan står det egentlig til med likestillingen i kommunal sektor? Er kvinner i lokalpolitikken mer utsatt for hersketeknikker og hets? Og hva har vi egentlig å feire? Dette er noen av spørsmålene som reises i ukas podkast, der vi markerer kvinnedagen 8. mars sammen med seniorrådgiver og fagansvarlig for likestilling i arbeidslivet i KS, Amna Seledar, ordfører i Asker, Lene Conradi og Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning
Segaard, Signe Bock (2024). Er det plass til den politiske tvilen? s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Forskeren og ekstremisten: – Jeg fikk en vond følelse i magen. [Journal]. Forskerforum. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Da Signe Bock Segaard kom over foruroligende informasjon i datamaterialet, stod hun overfor et forskningsetisk dilemma: Skulle hun melde fra eller ikke?
Segaard, Signe Bock (2024). Da ekstremisten meldte sin ankomst. s. 42–43. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Kommer forskere over urovekkende data, må flere motstridende hensyn avveies. Da er det viktig med et støtteapparat, skriver Signe Bock Segaard.
Segaard, Signe Bock (2024). 19.30-Nyheder Diskuterer Socialdemokratiets fremgang. [TV]. TV2 Bornholm. Fulltekst i vitenarkiv
Kjær, Ulrik; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Trust in regional and municipal politicians: a comparison of Denmark and Norway. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Paneldebatt: Urolige tider – utro velgere? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Valgkampmaterialet er for lengst pakket ned, men først nå kan vi gå ordentlig i dybden på hva som egentlig skjedde under valget i høst. Hvor lokalt er et lokalvalg, og hvilke saker fikk velgerne opp fra sofaen? Hvilke partier kapret stemmer fra andre partier? Er det slik at kvinnene gikk mot venstre og mennene mot høyre? Sviktet innvandrerne Arbeiderpartiet mens de unge mennene flokket seg om Fremskrittspartiet? Dette, og mer til, er spørsmål vi vil komme inn på ved å presentere og diskutere de siste trendene og ferskeste tallene om velgeradferd i Norge. Seminaret består av innlegg, paneldebatt og kommentarer.
Arnesen, Sveinung & Segaard, Signe Bock (2024). Velgernes preferanse for kommunestyre- og stortingskandidater: betydningen av kandidatenes sosiale bakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Paperet setter søkelys på betydningen av lokalpolitikeres sosiale bakgrunn for hvor valgbare de er som kandidater. Det gjør vi gjennom et klassisk oppsett av et conjoint-eksperiment om politisk kandidatvalg som legger til rette for å undersøke velgernes syn på kandidater generelt, og for å sammenligne velgernes syn på kandidater til kommunestyrevalg med kandidater til stortingsvalg. Slik kan vi studere om, og i så fall hvilke, personlige egenskaper som teller i kommunevalg, og om disse er annerledes enn i stortingsvalg. Dette gjelder både nominelt så vel som relativt i forhold til hvem som er mest lik respondentens egen bakgrunn hvor det er relevant (alder, utdanning og kjønn). Resultatene vil vi diskutere i lys av tidligere norsk og internasjonal forskning.
Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Velgernes forhold til fylkes- og kommunepolitikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Tidligere lokalvalgsundersøkelser i Norge har i hovedsak konsentrert seg om kommunevalg, og nøyd seg med å konstatere at velgerne viser liten interesse for fylkespolitikk. De siste årene har imidlertid det regionale nivået fått mer oppmerksomhet i Norge, ikke minst ved den omfattende sammenslåingen av fylker under Solberg-regjeringen, og deretter en oppsplitting av en del av de sammenslåtte fylkene under Støre-regjeringen. Vi undersøker derfor velgernes forhold til fylkestingsvalg nærmere, med kommunestyrevalg som sammenligningsgrunnlag. Data hentes fra Lokalvalgsundersøkelsen 2023, der det er stilt flere spørsmål om fylkesnivået enn ved tidligere lokalvalgsundersøkelser. Vi undersøker velgernes interesse for fylkespolitikk og tillit til fylkespolitikere, sammenlignet med det kommunale nivået.
Segaard, Signe Bock (2024). Hvordan samarbeide med frivillige? s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Omdømmet: Glansbilde eller speilbilde? s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Å være bevisst sitt omdømme er nødvendig, men er det et glansbilde eller speilbilde som presenteres for omverdenen?
Segaard, Signe Bock (2024). Klar leiing for den borgarlege sida. [Journal]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Skal forske på tillit til forsking. [Internet]. Norges forskningsråd. Fulltekst i vitenarkiv
Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation? Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Valg 2024. [TV]. TV2. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Ulikheten i valgdeltakelse øker. s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Verken nivået eller den generelle utviklingen i valgdeltakelsen gir grunn til BEKYMRING. Det gjør derimot ulikhet i deltakelsen.
Segaard, Signe Bock (2024). Kvinners deltakelse i politikken. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Politisk tillit – hvilket narrativ fortelles det? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Den politiske tilliten har sunket fra 2021 til 2023 – men er den egentlig sjeldent lav? Det avhenger av hvilken målestokk og hvilket perspektiv man bruker når bildet av folks politiske tillit skal tegnes opp, skriver Signe Bock Segaard, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.
Segaard, Signe Bock (2024). Nedgang i politisk tillit: Mistillit eller sunn skepsis? [Internet]. Norges Forskningsråd. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Betyr nedgang i politisk tillit at demokratiet er i fare, eller er det et sunnhetstegn? I Norge er det høy tillit mellom folk, og folk har høy tillit til myndighetene – iallfall hvis vi sammenligner oss med andre. Den norske Innbyggerundersøkelsen rapporterer at nordmenn er blitt litt mindre tillitsfulle de siste årene– i 2024 hadde særlig tilliten til regjeringen og Stortinget gått ned. Er det grunn til å være bekymret, eller er variasjoner i tillitsnivå et sunnhetstegn? Vi tar en prat med Signe Bock Segaard og Øyvind Ihlen som begge forsker på tillit i det norske samfunnet. Dette er noen av spørsmålene vi tar opp: Hvorfor er vi så opptatt av tillit? Skal målet være så høy tillit som mulig? Hva er det som påvirker tilliten i samfunnet? Hvilken rolle spiller politikerskandaler, dyrtid og hvordan myndighetene kommuniserer under krisetider? Hvilken rolle spiller tradisjonelle og nyere media? Signe Bock Segaard er statsviter og forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Hun spesialiserer seg på blant annet valg, representasjon og tillit, og demokrati. Segaard er ofte å se i media hvor hun kommenterer dansk og norsk politikk. Hun har ledet flere prosjekter, blant annet Lokalvalgsundersøkelsen 2019 og 2023, Demokrati og tillit og politisk ulikhet og forskningsevalueringene av forsøkene med internettvalg i Norge. Øyvind Ihlen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har vært spesielt interessert i strategisk kommunikasjon om politiske tema, og sammenhenger mellom politisk kommunikasjon, myndigheters kommunikasjon, medias rolle og innbyggernes tillit. Ihlen bidrar aktivt til den offentlige samtalen, og han var tidlig ute med forskningsbasert kunnskap og råd relatert til myndighetenes kommunikasjonsutfordringer i koronapandemien. Samtalen ledes av journalist Ruth Astrid Sæter.
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2024). Persons or parties as points of orientation to politics within party-centred electoral systems? - A comparative study of voters in Norway and Denmark. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This article examines the personalization of voter behaviour from a qualitative perspective by exploring voters’ main points of orientation in politics. Over recent decades, politics in many Western democracies has become more personalized, with individual politicians playing a greater role in influencing voter behaviour and party choice. This shift is argued to come at the expense of substantive policy issues and overshadow parties’ ideological positions. The article aims to determine whether individual political candidates or parties primarily shape voters’ approach to politics—whether voters focus more on individual political actors, their opinions, and personal characteristics, or on political parties and the ideologies they represent. Personalization is particularly pronounced in candidate-centred party systems. However, even in party-centred systems, the impact of personal votes varies depending on electoral laws. This study compares Norway and Denmark, two party-centred electoral systems with open-list structures but differing impacts of personal votes: in Norway, personal votes have no significance for the election outcome, whereas in Denmark, they do. Thus, the article illustrates how different degrees of the impact of personal voting in electoral systems manifest in voters’ approaches to politics. Data consists of election diaries written in an app, My Election Diary, by Norwegian and Danish voters during the countries' election campaigns in 2021 and 2022, respectively. The analysis focuses on voters’ reflections on the political issue of government formation, which includes both party and individual dimensions. The findings demonstrate that while reflections on specific party preferences or party coalitions characterize Norwegian diaries, a greater focus on individual political actors as potential prime ministers and key government figures are found in the Danish diaries. This leads to the conclusion that political parties constitute the primary orientation for Norwegian voters towards politics, whereas individual politicians play a much more significant role in how Danish voters evaluate politics throughout the election campaign. Consequently, differences in electoral laws significantly shape how voters approach politics.
Segaard, Signe Bock (2024). Kampvalg kan give Socialdemokratiet en valgfordel. [Internet]. TV2 Bornholm. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). 360 live - Hvem skal være borgmesterkandidat for Socialdemokratiet? [TV]. TV2 Bornholm. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2024). Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventninger.- Presentasjon av rapport. Fulltekst i vitenarkiv
Kjær, Ulrik; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Trust in regional and municipal politicians: a comparison of Denmark and Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In this paper, we explore and compare citizens’ trust in politicians at the municipal and regional levels in Denmark and Norway. Both countries have a generally high level of political trust, and they have similar structures for local and regional government. Structural reforms have been implemented at the municipal and regional level in both countries. However, whereas the municipal level has a strong standing in the political systems of both countries, the role of the regional level has been disputed and its tasks has been altered – but in different ways in the two countries. Moreover, while numerous studies pursue the question of trust in municipal councillors, less work has been done on citizens’ trust in regional councillors. Based on unique comparative data from the 2021 Danish Local Election Study and the 2023 Norwegian Local Election Study, in which identical questions have been asked, we analyse citizens’ trust in municipal and regional councillors empirically: To what extent do trust in regional politicians differ from trust in municipal politicians, and to what extent do trust in regional politicians differ between Denmark and Norway? And what can explain differences? Our primary interest lies in contextual explanations; size of the political unit and whether the unit is affected by structural reform.
Segaard, Signe Bock (2024). Klar beskjed til politikerne: – De må faktisk gå ut og snakke med folket. [Internet]. NRK Buskerud. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Fra rådhuskantina til ordfører. [TV]. NRK Dagsrevyen. Fulltekst i vitenarkiv
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). How local are Norwegian local elections? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In this chapter, we first provide an overview of Norwegian local elections – including both municipal and county council elections. Several indicators point to a strong local democracy in Norway: Turnout is lower than in national elections but nevertheless stable. Young voters are mobilized, and most local parties recruit a balanced set of candidates which facilitates more gender equal representation. We then turn to the localness of Norwegian local elections. Municipal elections, in particular, are more than reflections of national politics. Whereas the party system is quite nationalized, voting is rather localized. Split-ticket voting, preference votes, the prevalence and significance of local issues, the importance of local media for voters, and untraditional local coalition formation all signify that municipal voting behaviour is quite localized. County council elections, on the other hand, are less different from national politics, and closer to the second-order model.
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2023). Cross-pressured voters: The issue of environment and climate in the wealthy oil nation of Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Climate & environment has constituted a dominating political issue in many elections all over Europe the last years. Green parties have mobilised new voters, and old parties have tried to adopt a greener profile. However, there is a trade-off between a progressive approach to green transition and climate change mitigation, and a traditional (both left wing and right wing) approach to welfare and economic issues. By applying the wealthy oil nation of Norway as an extreme case, this paper aims at shedding light on the political dilemma embedded in this trade-off, and on how it is perceived by voters. Is seems plausible that a substantial number of Norwegian voters hold ambivalent attitudes towards the green transition, as it is perceived incompatible with continued (oil-based) wealth and welfare, and thus find themselves in an attitudinal cross-pressure, as they want to favour both issues. The question to be put under investigation is how Norwegian voters reflect upon the dilemma and how the cross-pressured voters reconcile their conflicting attitudes. The questions are addressed by analysing voters’ qualitative and unsolicited election diaries, collected by the app “My Election Diary” throughout the 2021 Norwegian national election campaign. The diaries allow for gaining insight into voters’ authentic, unprompted reflections on climate & environment and welfare, which both were salient issues in the campaign. This in turn contributes with a more nuanced picture of the cross-pressured and ambivalent voter
Segaard, Signe Bock (2023). Paneldebatt: Tillit og deltakelse. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2023). Cross-pressured voters: The issue of environment and climate in the wealthy oil nation of Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Climate & environment has constituted a dominating political issue in many elections all over Europe the last years. Green parties have mobilised new voters, and old parties have tried to adopt a greener profile. However, there is a trade-off between a progressive approach to green transition and climate change mitigation, and a traditional (both left wing and right wing) approach to welfare and economic issues. By applying the wealthy oil nation of Norway as an extreme case, this paper aims at shedding light on the political dilemma embedded in this trade-off, and on how it is perceived by voters. Is seems plausible that a substantial number of Norwegian voters hold ambivalent attitudes towards the green transition, as it is perceived incompatible with continued (oil-based) wealth and welfare, and thus find themselves in an attitudinal cross-pressure, as they want to favour both issues. The question to be put under investigation is how Norwegian voters reflect upon the dilemma and how the cross-pressured voters reconcile their conflicting attitudes. The questions are addressed by analysing voters’ qualitative and unsolicited election diaries, collected by the app “My Election Diary” throughout the 2021 Norwegian national election campaign. The diaries allow for gaining insight into voters’ authentic, unprompted reflections on climate & environment and welfare, which both were salient issues in the campaign. This in turn contributes with a more nuanced picture of the cross-pressured and ambivalent voter
Segaard, Signe Bock (2023). Tilgjengelighet og elektronisk stemming. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Panelsamtale om ivaretakelse av grunnleggende demokratiske prinsipper ved elektronisk stemming. Fulltekst i vitenarkiv
Kjær, Ulrik; Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2023). Denmark and Norway: Two different cultures of gender equality? Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Valget som var så flatt. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Veljarane straffar ikkje Høgre for bråket rundt Erna Solberg og habilitet. [Internet]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Vil vi ha ansvarsfulle politikere, må vi begynne å vise dem mistillit. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Slik meiner forskarar at tilliten til demokratiet kan styrkast. [Internet]. UiO nettside. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Institusjonell tillit i ulike befolkningsgrupper i Norge. Kunnskapsoversikt og deskriptiv analyse. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Elisabeth fikk høyest oppslutning av alle. [Internet]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Hvorfor holder flere velgere seg hjemme? [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Den sosiale skjevheten i valgdeltagelse øker, ifølge forsker. I Drammens mest utsatte bydel stemte kun én av tre velgere. [Internet]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Kystpartiet har mandat i kommunestyret berre i Lurøy - son danka ut far med personstemmer. [Internet]. NRK Nordland. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Skandale etter skandale etter skandale. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Er demokratiet reddet om Høyre ikke mister oppslutning? [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). INP over sperregrensen på nok en meningsmåling. [Internet]. Nettavisen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Norwegen "Jeder Skatclub hat mehr Regulierungen als unser Kabinett". [Internet]. Süddeutsche Zeitung. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Nå er de digitale forhåndsstemmene talt opp. [Internet]. Vårt Land Pluss. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). MDG-nedturen kom som et sjokk i skolevalget. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Kantinearbeideren blir ordførar i Horten. [Internet]. NRK Vestfold og Telemark. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Forskere om INP: Fallet kan bli hardt - men skjebnen henger fortsatt i luften. [Journal]. Altinget.no. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Undergraves tilliten til demokratiet? Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Lokalvalget Forskere: Tydelig mønster. [Internet]. Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Lokalvalg 2023 - Valgdeltakelse. [TV]. NRK Nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv
Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). The Party Branch and the Council Party Group: Who Governs? Fulltekst i vitenarkiv
Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). Lokale lister: Både innenfor og utenfor i 2023. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Signe Bock Segaard: Valgdeltagelse og tilgjengelighet: Har Norge noe å lære av Danmark? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Mister vi noe når stemmegivningen strekkes ut over mange uker? I vårt naboland, Danmark, er valgdeltagelsen på et nivå som vi i Norge bare kan beundre og kanskje bli litt misunnelige på, skriver forsker I ved Institutt for samfunnsforskning, Signe Bock Segaard.
Segaard, Signe Bock (2023). Valget 2023: – Ingen overraskelse at eldreomsorg er den viktigste saken. [Internet]. Psykologisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Safari (26) måtte google for å finne ut om han har stemmerett. [Internet]. NRK Oslo og Viken. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Skal stemme for første gang. [Internet]. Journalen, . Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Valgdeltakelse i Norden.- Utvikling og mulige tiltak. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Industri- og næringspartiet. – Døgnflue eller varig partidannelse? Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). Forsprang etter forhåndsvalg. [Journal]. Vårt land. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). MDG-nedturen kom som et sjokk. Men i Sverige har pilene allerede pekt i en tydelig retning. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2023). KS-podkast: Lokalvalg. [Internet]. KS - https://www.ks.no/om-ks/kommunikasjon-og-presse/der-liv. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Politisk redaktør i Nationen Anne Ekornholmen og forsker ved Institutt for samfunnsforskning Signe Bock Segaard er gjester, og vi snakker om valgdeltakelse og valgkamp, om valgvinnere og valgtapere. Og hva betyr egentlig valgdagen, etter hvert som stadig flere stemmer før selve dagen? https://www.ks.no/om-ks/kommunikasjon-og-presse/der-livet-leves/lokalvalg/
Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). The Party Branch and the Council Party Group: Who Governs? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The relationship between the three organizational ‘faces’ of political parties – the party on the ground, the party central office, and the party in public office – has received much attention in the party literature. However, the relationship between the local party branch organization and the local party in public office has been left largely unexplored. In this paper, we explore the relationship between these two ‘faces‘ at the local level in the case of Norway – a multi-party system with large variation in municipal size. Based on a survey of leaders of municipal party branches and local lists, as well as qualitative interviews with branch and list leaders, we analyse the causes of variation regarding two dependent variables: the involvement of party branches in council work, and the degree of integration between the party branch and council group. Overall, the general picture is that the work in the two local party ‘faces’ is strongly integrated. However, we also find that that local branches of left-of-centre parties are more likely to be highly involved in council work, and less likely to be fully integrated with its council group. The left-of-centre tradition of giving more power to the extra-parliamentary organization seems to prevail. However, municipal size and party branch size also matter, although these effects are less consistent.
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). Industri- og næringspartiet – døgnflue eller varig partidannelse? I Kalsnes, Bente; Raknes, Ketil & Larsson, Anders Olof (Red.), Valganalyse 2023. Høyskolen Kristiania. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Ligestilling og motorveje hos samme minister. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Orientering. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Forsker Signe Bock Segaard om valget i Danmark. [TV]. NRK Nyhetsmorgen (TV/Radio). Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Innledning om kulturfrivillighet. Merverdi og utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Menighetsrådsvalg i demokratiperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Digital folkeavstemning i Innlandet - TV2 nyheter. [TV]. TV2 Norge. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Klagen på Innlandet-valget avvist: – Drøyt å kalle det folkeavstemning. [Internet]. https://www.tv2.no/a/14564979/. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Valg i Danmark. [TV]. NRK Dagsnytt 18 (radio/TV). Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Evropska četrt 107: Lessons from Norway – Achieving gender equality in politics. [Internet]. Podcast på Evropska četrt 107: Lessons from Norway – Achievi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
With Signe Bock Segaard, senior research fellow at the Institute for Social Research (Oslo, Norway), about the state of gender equality in Norwegian politics. We discuss the regulation in place to deal with inequalities and systemic shortcomings, representation of female politicians in Norwegian national as well as local politics and political activation among young voters.
Segaard, Signe Bock (2022). Nyvalg i Danmark. [Radio]. Studio 2 på NRK Radio. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I dag er det parlamentsvalg i Danmark, fordi statsminister Mette Fredriksen har skrevet ut nyvalg. Her i Norge er vi vant til at stortingsvalgene kommer på faste tidspunkt med fire års mellom, men i Danmark er det altså annerledes - og det fører til overraskende store forskjeller mellom norsk og dansk politikk.
Segaard, Signe Bock (2022). Danske velgere vet ikke hva de skal tro. [Radio]. P4-nyhetene. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Om det danske folketingsvalg 1. november 2022
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2022). Forskere vil have vælgere til at skrive valgdagbøger. [Radio]. P1 Morgen - Danmarks Radio. Fulltekst i vitenarkiv
Syrstad, Tor Gaute; Segaard, Signe Bock; Holte, Arne & Skirbekk, Helge (2022). Tillit i vår tid - Samhold og trusler i kontekst. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2022). Menighetsrådsvalg i demokratiperspektiv. Luthersk Kirketidende. s. 113–117. Fulltekst i vitenarkiv
Kjær, Ulrik; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). I Danmark har vi markant færre kvinder i kommunalbestyrelser end i Norge. [Internet]. Videnskab.dk . Fulltekst i vitenarkiv
Shamshiri-Petersen, Ditte & Segaard, Signe Bock (2022). Hvad synes du om valgkampen? Forskere beder om hjælp via ny app. Fulltekst i vitenarkiv
Winsvold, Marte Slagsvold; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). What makes people trust or distrust politicians? A qualitative approach using open-ended survey questions. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Research on political trust typically uses closed-ended survey questions that ask citizens how much they trust political actors, without defining the concept of trust. However, to say something about the consequences of political (dis)trust, we need to know what trust and distrust actually mean to people. Inspired by Van der Meer’s classification of judgement bases for political trust—competence, intrinsic and extrinsic commitment, and predictability—we analysed the responses to two open-ended survey questions about political trust and distrust. We found that Van der Meer’s trust criteria are relevant, but not exhaustive. We suggest a new category—responsiveness—to be added to the typology. Moreover, we found that citizens use different judgement bases to describe trust and distrust, suggesting that the two concepts are not pure negations of each other. While predictability is the basis most frequently reported for trusting politicians, lack of intrinsic commitment is the most frequently reported basis for distrusting politicians.
Segaard, Signe Bock (2022). To uker til valget i Danmark. [TV]. NRK Nyhetsmorgen. Fulltekst i vitenarkiv
Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale listers paradoks: Både innenfor og utenfor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Lokale lister utgjør en viktig del av partisystemet i en del kommuner, men framstår likevel som en «underdog» sammenlignet med partiene. En årsak er at de har dårligere rammebetingelser, ved at de i praksis ikke kan registrere seg som partier. Lokale partilag og lokale lister gjør mye av det samme arbeidet i lokaldemokratiet, men har også hver sine unike fortrinn. I denne artikkelen kartlegger vi hva partilag og lister gjør, og stiller spørsmål ved grunnlaget for forskjellsbehandlingen.
Segaard, Signe Bock (2022). Dansk samling i sentrum. En forskersamtale. [Journal]. Dag og Tid. Fulltekst i vitenarkiv
Christensen, Dag Arne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Lokalvalget 2019: Et fremoverskuende valg? I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 9–25. doi: 10.23865/noasp.134.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
This introductory chapter presents some general features of the Norwegian Local Election Study of 2019. First, we take a close look at the conditions that shaped the 2019 local elections, especially the municipal amalgamation reform. The number of municipalities – 428 at the time of the 2015 local elections – had been reduced to 356 for the 2019 elections, and as a result, many voters cast their votes in a new, merged political unit – yet prior to the actual merger’s implementation. Next, we briefly review the history of the Norwegian Local Election Studies and then present the chapters in the book. The subsequent sections include a more detailed description of the data material on which the book is based and the voter survey in particular. We conclude with some reflections on the way ahead for Norwegian local election research
Segaard, Signe Bock (2021). Bør vi stole på politikere og media? [Journal]. Tønsbergs Blad. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2021). Presentasjon av boka: Lokalvalget 2019. Nye kommuner - nye valg? Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2021). Lokallisterne går fra fire til en enkelt borgmesterpost på landsplan. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2021). Stemmeprocenten er markant lavere end ved valget i 2017. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2021). STIL SPØRGSMÅL om alt fra politiske rævekager til konstitueringer og valgresultater. [Internet]. DR Live-blog www.dr.dk . Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2021). Socialdemokratiet størst i dansk lokalvalg, men gjør katastrofevalg i København. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2021). Kun en tredjedel af kommunalpolitikerne er kvinder. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2021). Flere borgmesterkæder kommer til at hænge om halsen på kvinder de næste fire år. [Radio]. Danmarks Radio, Orientering. Fulltekst i vitenarkiv
Segaard, Signe Bock (2021). Kvinderne kom i byrådene, fordi de kunne 'styre hjemmene'. [Radio]. Danmarks Radio, P1 . Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Publisert 15. mai 2017 10:19 - Sist endret 18. juni 2026 13:21

Signe Bock Segaard

Statsviter med fokus på demokrati, valg, representasjon, velgere, deltakelse og politisk tillit

Prosjekter

Avsluttede prosjekter

Publikasjoner