Signe Bock Segaard

• Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2024). Politisk tvivl og det svære valg: De tvivlende vælgeres fortællinger. I Hansen, Kasper Møller & Stubager, Rune (Red.), Partiledernes kamp om midten. Folketingsvalget 2022. DJØF Forlag. Vis sammendrag

  Kapitlet giver et kvalitativt indblik i vælgernes politiske tvivl. Gennem en narrativ analyse af åbne valgdagbøger ført i appen “Min Valgdagbog” under valgkampen, ses der på, hvad tvivlen er forankret i, samt hvilke strategier vælgerne følger for at håndtere den og nå frem til en beslutning om, hvor krydset skal sættes. Analysen viser, at politisk tvivl er kompleks og dynamisk. Den politiske tvivl kan på den ene side skabe frustration i form af en følelse af krydspres, politisk hjemløshed, politikerlede, valgtræthed eller tyngden af valgets byrde. På den anden side kan politisk tvivl også anspore til refleksion over politiske emner, aktører og stemmeafgivelsen for netop at imødekomme den politiske frustration. De reflekterende tvivlere anvender således forskellige beslutningsstrategier med afsæt i enighed eller uenighed – eller en hensigt om at bekræfte eller udelukke beslutningsalternativer.

• Winsvold, Marte Slagsvold; Haugsgjerd, Atle Hennum; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). What makes people trust or distrust politicians? Insights from open-ended survey questions. West European Politics. 47(4), s. 759–783. doi: 10.1080/01402382.2023.2268459. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  High political trust is often interpreted as a sign of good democratic health, and widespread distrust as a sign of democratic ill health. However, there is little knowledge about the basis on which people make assessments about whether to trust or distrust political actors. This article develops and applies a typology for political trust judgement. Through a content analysis of 1,105 open-ended survey questions about political trust and distrust, the study finds that people tend to assess (dis)trust of politicians based on whether they see the politicians as predictable, intrinsically committed, competent and responsive. Moreover, the study finds that citizens use different judgement bases to describe trust and distrust, suggesting that the two concepts are not pure negations of each other. While predictability is the most frequently reported basis for trusting politicians, a lack of intrinsic commitment is the most frequently reported basis for distrusting politicians. This article discusses the reasons for and implications of the apparently different bases for weighing judgements on trust and distrust.

• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2023). Lokaldemokratiets deltakere - bør partier og lokale lister likestilles? Nytt Norsk Tidsskrift. 40(2-3), s. 168–179. doi: 10.18261/nnt.40.2-3.8. Vis sammendrag

  Lokale lister utgjør en viktig del av partisystemet i en del kommuner, men har dårligere rammebetingelser enn partier fordi de i praksis ikke kan registrere seg som partier. Lokale partilag og lokale lister gjør mye av det samme arbeidet i lokaldemokratiet, men har også hver sine unike fortrinn. I denne artikkelen kartlegger vi hva partilag og lister gjør, og stiller spørsmål ved grunnlaget for forskjellsbehandlingen av lokale lister og partier.

• Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2023). Valgdagboken: Velgernes fortellinger om veien til det riktige partivalget. I Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle Hennum (Red.), Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021. Cappelen Damm Akademisk. s. 75–102.
• Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2022). How to Collect Voters’ Perceptions of Election Campaigns? Examining Digital Platforms for Qualitative Diary Postings. Metode & Forskningsdesign. Vis sammendrag

  Diary postings are responses to real-world events, actors and processes that de facto exist and can be identified. This article explores the conditions of capturing voter behaviour and voters’ perceptions of election campaigns by methodologically testing innovative digital instruments for qualitative diary data collection (an app for mobile devices and a webform). We do this in light of three criteria: participant engagement, data relevance and participants’ personal involvement. Based on a real-world methodological experiment in the Fall of 2019 during the Norwegian local election campaign, we found that the app promotes more engagement as to frequency of diary postings, while the webform promoted more comprehensive postings. Concerning participants with different socio-demographic and political profiles, both platforms ensured data relevance in the sense that data match the concepts to be studied: voter behaviour and perception of election campaign. Moreover, both facilitated personal involvement and reflections. The article concludes with a reflection on the potential contribution of the diary method in election studies.

• Segaard, Signe Bock (2022). Political changemakers in Norway: The strategies and political ideas of welfare providers. Acta Sociologica. s. 1–17. doi: 10.1177/00016993221088785. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article contributes to the knowledge of interest groups’ political power. It examines how interest groups shape political debates and decision-making, and what strategies are most successful to this end, through an in-depth case study analysis of the Norwegian transposition of the revised EU policy on public procurement. The case is unique as it illustrates a policy process that changed direction at the eleventh hour, embodies an ideational fight between different views of a good society, and—surprisingly—concludes in favour of non-profit interests. Based on hearing statements, media items, transcripts from the final parliamentary debate on the matter, and interviews with leaders of interest groups, the article demonstrates that the ability to coordinate action and frame and control the public and political debate was a vital power resource for non-profit interests, who did so using a broad range of both direct and indirect strategies. The political ideas advanced through these two strategies were nearly identical; however, the indirect strategy was more personified and strongly emphasised normative conflict.

• Segaard, Signe Bock; Kjaer, Ulrik & Saglie, Jo (2022). Why Norway has more female local councillors than Denmark: a crack in the Nordic gender equality model? West European Politics. 46(2), s. 401–424. doi: 10.1080/01402382.2022.2050590. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article explores why women are better represented in municipal councils in Norway than in Denmark. This comparative case study offers a most similar systems design, as these two countries are similar on most relevant institutional variables, such as local government systems, electoral systems, party systems and societal gender equality, but they deviate on the dependent variable of women’s representation. Two unique comparative data sets are analysed: representative voter surveys and register data on all candidates (from the 2019 Norwegian and 2017 Danish municipal elections). The study focuses on demand-side explanations and concludes that institutional explanations do not appear relevant. Instead, the parties’ candidate selection matters: Norwegian parties are more concerned with gender balance than their Danish counterparts. Finally, the article discusses why this is the case and asks whether gender equality plays a more prominent role on the societal agenda in Norway than in Denmark.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). Norway: Local democracy by trial (and error). I Gendźwiłł, Adam; Kjaer, Ulrik & Steyvers, Kristof (Red.), The Routledge Handbook of Local Elections and Voting in Europe. Routledge. s. 51–61. doi: 10.4324/9781003009672-7. Vis sammendrag

  Norway appears to be a strongly integrated country. It is a unitary state, where all municipalities have the same status and are responsible for the same tasks. The aggregate strength of the political parties is almost the same at the local and national levels, and national political trends certainly influence municipal elections. However, there is considerable local variation. Local politics works differently in large and small municipalities. Moreover, local media and local issues are important to voters. Such local factors are invisible in aggregate statistics, as developments in different municipalities cancel each other out. Another source of variation is the tradition of trials, where new institutional solutions are piloted in selected municipalities, making local government a testing ground for democratic innovation.

• Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar (2021). Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 171–200. doi: 10.23865/noasp.134.ch7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter focuses on voters’ opinions regarding political representation at the local level. The study analyses voters’ attitudes as well as actions. Most voters agree that representation reflective of gender and age, and to a somewhat lesser degree ethnicity, is important in local government. Most important, however, is the representation of various sub-municipal areas. Norwegian local elections are based on party lists, but voters may give candidates an extra personal vote. The candidate’s point of view regarding major issues and political experience are the most important factors when voters cast a personal vote. Furthermore, the voters emphasize the candidate’s attachment to a particular geographical part of the municipality, while the candidate’s ethnicity, gender and age are less relevant. The chapter shows that the characteristics of the candidates that the voters cast personal votes for correspond to the voters’ general attitudes towards gender and geographical representation. Attitudes towards the representation of age and ethnicity do not have an impact in this regard. In the 2019 local elections, many voters elected representatives to the local councils in new, merged municipalities. Voters living in former small municipalities that were to be merged with other municipalities paid more attention to geographical representation than other voters

• Segaard, Signe Bock; Rose, Lawrence E & Haugsgjerd, Atle (2020). Politisk tillit i Norge – tegn til økende sosiale forskjeller? I Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (Red.), Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. s. 124–137.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2020). A gender-generation gap in political representation? The contingent impact of preference voting in Norwegian municipal elections. Local Government Studies. 47(1), s. 145–165. doi: 10.1080/03003930.2020.1797691. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article analyses the impact of preference votes on the gender balance in municipal councils in Norway, and to what extent this impact varies with candidates’ age, party and local context. We compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome. The analyses show that both local political representation and the impact of preference votes are characterised by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Young female candidates benefit from preference voting in larger municipalities, whereas the older generation of women loses out in both large and small municipalities. In conclusion, we argue that an intersectionality approach should pay more attention to variables other than ethnicity, including age and local context. Moreover, research on gender and political representation should take into account a gender-generation perspective.

Se alle arbeider i Cristin

• Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (2021). Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg? Cappelen Damm Akademisk. 288 s. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

Se alle arbeider i Cristin

• Kleven, Øyvin & Segaard, Signe Bock (2024). 4 av 10 byttet parti. Statistisk Sentralbyrå.
• Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2024). Verdimessig likestillingsorientering: Hvor enige er nordmenn om grunnleggende likestillingsnormer i samfunn og politikk? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan står det så til med den verdimessige likestillingsorienteringen i Norge? Hvem er pådrivere og hvem er en bremsekloss? Dette notatet belyser hvordan det ser ut når det gjelder mer grunnleggende holdninger til og syn på likestilling mellom menn og kvinner i den norske befolkningen i ulike kontekster: samfunnet generelt, den offentlige debatten, det representative demokratiet og politikkutformingen. Dette er kontekster som kan oppfattes som noe diffuse i den forstand at de ikke er knyttet til folks praktiske hverdag, men heller til det som omgir det praktiske ̶ nemlig samfunnet og politikken. Den norske befolkningen har en overveiende positiv innstilling og holdning til kjønnslikestilling, mendet finnes allikevel markante forskjeller i menn og kvinners syn på kjønnslikestilling og disse forskjellene er gjennomgående størst blant de yngste og minst blant de eldre. Satt på spissen er det først og fremst de unge mennene som bremser og de unge kvinnene som er pådrivere når det gjelder mer grunnleggende verdier og normer for likestilling mellom kjønnene i samfunnet og politikken.

• Segaard, Signe Bock (2023). Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventninger. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten belyser to overordnede temaer: 1) rekruttering og inkludering av frivillige i museumssektoren og 2) nettverk for opplæring av frivillige og inter-institusjonell erfaringsutveksling. Først handler det i rapportens del I om det å (ikke) rekruttere og å inkludere museumsfrivillige og hvilke gevinster, barrierer, utfordringer og betingelser som er knyttet til frivilligheten i profesjonelle institusjoner. Dernest flyttes blikket i del II til spørsmålet om institusjonene opplever et behov for mer og flere felles organisatoriske nettverk og verktøy for opplæring av frivillige og for erfaringsutveksling mellom institusjoner når det handler om frivillighet. Det er et kvalitativt forskningsdesign som er rammen for datainnsamlingen og analysene i rapporten. Datagrunnlaget er mer presist informasjons- og detaljrike samtaler med ledere ved 17 utvalgte offentlige og offentlig finansierte institusjoner innen museums- og kulturvernsektoren. Dette er ledere som har fingeren på pulsen når det gjelder frivillighet. Hensikten er å få frem variasjonen og mangfoldet i de holdningene, synspunktene og erfaringene som finnes i sektoren, samt om mulig å identifisere fellesnevnere – altså enighet – på tross av sektorens heterogenitet. På bakgrunn av de empiriske analysene og det som kommer frem i samtalene med museumslederne, drøfter rapporten avslutningsvis museumsfrivillighet i lys av den overordnede kulturpolitiske og demokratiforankret ambisjonen om frivillighet som bærebjelke. Et hovedargument er at denne ambisjonen fordrer gjensidighet mellom aktører og institusjoner på ulike nivåer, og at det er nødvendig med erfaringsutveksling, rolle- og forventningsavklaring gjennom samtale og samarbeid og konkretisering av rammebetingelser. Det handler om «museet i samfunnet og samfunnet i museet», hvilket innebærer at både museene som institusjoner og andre aktører som myndigheter og frivilligheten betraktes som aktivt handlende aktører som påvirker hverandre. Demokratiperspektivet på museumssektoren og frivillighet innebærer derfor også å legge til rette for interaksjon mellom aktører som kan ha ulike forventninger og forutsetninger. Målet må være en demokratisk infrastruktur som er åpen og inkluderende og underbygger mangfold og representativitet.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2023). Institusjonell tillit i ulike befolkningsgrupper i Norge: Kunnskapsoversikt og deskriptiv analyse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten undersøker om den institusjonelle tilliten i Norge varierer mellom befolkningsgrupper og etter bosted. Det rettes særskilt oppmerksomhet mot institusjoner som er relevante for sikkerhetsspørsmål, det vil si politiet og Forsvaret, i tillegg til politiske og demokratiske institusjoner som Regjeringen (utøvende makt), Stortinget (lovgivende makt) og domstolene (dømmende makt) samt den offentlige forvaltningen mer generelt. Rapporten inneholder en forskningsoversikt som kort drøfter begrepet «institusjonell tillit», og som sammenfatter kunnskap om sammenhengen mellom tillit og sosiodemografiske og geografiske kjennetegn i befolkningen. Deretter følger en empirisk analyse av ulike gruppers tillit til utvalgte samfunnsinstitusjoner. Her er blikket i særlig grad rettet mot grupper som skiller seg ut når det gjelder tillit til institusjonene. Avslutningsvis drøftes noen forhold og spørsmål for videre forskning som denne rapporten ikke har belyst: hvilken betydning folks institusjonelle (mis-)tillit har for myndighetskommunikasjon og myndigheters politikkgjennomføring.

• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokale partilag og lokale lister har fått lite oppmerksomhet i forskningen til tross for deres viktige rolle i demokratiet. Denne rapporten gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge og beskriver så vel deres interne arbeid og organisering som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapporten bygger på tre datakilder: en spørreundersøkelse til alle kommunepartier og lokale lister som ble representert i norske kommunestyrer etter valget i 2019, en spørreundersøkelse til alle norske kommuner og kvalitative intervjuer med 19 ledere av kommunepartier og lokale lister. Den overordnede konklusjonen er at det står nokså bra til med lokalpartiene og listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd til samfunnet for øvrig. De opplever også at rammevilkårene generelt er gode nok til at de kan utføre sine demokratiske kjernefunksjoner.

• Segaard, Signe Bock & Reymert, Ingvild S (2022). Offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner: Utfordringer knyttet til betaling, kulturfaglighet og personvern i frivilligheten. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Rapport(2022:4). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med et avgrenset nedslagsfelt som omfatter offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor seks kulturfelter – bibliotek, museum, scenekunst, musikk, visuell kunst og arkiv – belyser denne rapporten tre hovedtemaer: 1) betalt versus ubetalt frivillig innsats, 2) organisering for å sikre kulturfaglig kvalitet i frivilligheten gjennom erfaringsutveksling og nettverk og 3) hvordan kulturinstitusjonene forholder seg til formelle og lovpålagte regler for personvern og håndtering av personopplysninger i møte med frivilligheten. De tre temaene er ikke tilfeldig valgt. De er identifisert og konkretisert på bakgrunn av samtaler med ledere og ansatte ved kulturinstitusjoner og kulturfrivillige. Hensikten med rapporten har vært å samle inn og analysere mer systematisk informasjon som kan danne et bedre kunnskapsgrunnlag for videre politikk for disse tre temaene. Mer konkret baserer analysene seg på data som er samlet inn ved hjelp av en elektronisk spørreundersøkelse som ble sendt til hele populasjonen av offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner innenfor de seks kulturfeltene. I tillegg til at rapporten er en selvstendig studie av de tre temaene – der hensikten er å fremskaffe ny kunnskap om forhold som er relevante for kulturfrivilligheten – er formålet med rapporten at den skal berede grunnen for videre forskning og kunnskapsutvikling ved å peke på noen temaområder som kan være spesielt aktuelle for videre undersøkelser.

• Saglie, Jo; Christensen, Dag Arne; Ervik, Rune; Hesstvedt, Stine & Segaard, Signe Bock (2022). Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021. Institutt for samfunnsforskning. Rapport(2022:2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.

• Segaard, Signe Bock (2020). Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvor mye «goodwill» i form av legitimitet og folkets tillit har lokaldemokratiet, dets aktører og institusjoner egentlig å gå på? I denne rapporten belyser vi, ved hjelp av forskjellige perspektiver og et omfattende datamateriale, ulike aspekter ved politisk tillit og demokratisk legitimitet. Premisset vårt er at hvis demokratiet – og det lokale selvstyret mer spesifikt – skal fungere i praksis, må det ha oppslutning i befolkningen. På denne måten handler rapporten om grunnlaget for lokalpolitisk legitimitet og tillit, slik det ligger ikke bare i sosial og politisk (u)likhet i deltakelse og representasjon, men også i de systemer, medvirkningsstrukturer og prosesser som eksisterer i demokratiet, særlig på lokalt nivå. Rapporten retter søkelyset mot spesifikke problemstillinger knyttet til politisk og sosial (u) likhet i deltakelse og politisk tillit som så belyses gjennom empiriske analyser ut fra ulike perspektiver: innbyggerperspektiv, politikerperspektiv, systemperspektiv og prosessperspektiv. Hensikten er å forsøke å forstå generelle mønstre i utviklingen og statusen for den lokalpolitiske legitimiteten og tilliten: Hva skyldes disse mønstrene, og hvilke konsekvenser har de? Det er ikke mulig å gi entydige svar og ei heller å belyse alle årsaker og konsekvenser, men i denne rapporten vil noen av disse bli undersøkt og drøftet nærmere. Avslutningsvis samles trådene, og legitimiteten til det norske demokrati anno 2020 – og lokaldemokrati spesielt – drøftes.

• Segaard, Signe Bock (2020). Frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Institusjonenes perspektiv – Delrapport 2. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten ser nærmere på offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoners syn på hva bruken av frivillige aktører innebærer av (positiv) dynamikk og utfordringer. er konkret settes det søkelys på temaer som kulturell selvforståelse, rekruttering og samarbeid samt latente spenninger, utfordringer og gevinster ved kulturfrivillighet. Basert på data innhentet gjennom semistrukturerte samtaler med ledere og ansatte ved utvalgte kulturinstitusjoner og eksplorerende analyser er det tre forhold som peker seg ut.

• Haugsgjerd, Atle & Segaard, Signe Bock (2020). Politisk tillit, lokaldemokrati og legitimitet. Kunnskapsstatus og utviklingstrekk. Institutt for samfunnsforskning. Vis sammendrag

  Denne rapporten, som er den første rapporten av to i regi av prosjektet Forskning på demokrati og tillit og politisk ulikhet, belyser politisk tillit ut fra en overordnet hensikt om å gi en nærmere teoretisk og empirisk forståelse av hva politisk tillit er, hva som betinger politisk tillit, og hvordan politisk tillit er fordelt mellom ulike befolkningsgrupper i Norge. Dette gjør vi på to måter. Først går vi gjennom eksisterende internasjonal og norsk forskning, for dermed å gi en oversikt over den kunnskapen som allerede finnes om politisk tillit. Deretter gjør vi en empirisk deskriptiv analyse av status og utviklingen i den norske befolkningens politiske tillit til lokaldemokratiet, dets institusjoner og aktører. At analysene har et deskriptivt siktemål, innebærer at vi legger vekt på generelle mønstre. Det betyr samtidig at det ligger utenfor denne rapportens siktemål å empirisk belyse årsaksforklaringer. Analysene i denne rapporten viser overordnet at politikere og institusjoner i det norske lokaldemokratiet nyter stor grad av tillit i befolkningen. Ser man på de gjennomsnittlige nivåene av tillit til både lokalpolitikere og institusjoner, er disse høye i en internasjonal sammenheng. Samtidig finner vi også en viss negativ endring i tillit for befolkningen som helhet over tid. Tillitsnivåene i 2019 er lavere enn i 2011 og er på omtrent samme nivå som i 2007. Videre viser analysene at tilliten til en viss grad er skjevt sosialt fordelt i befolkningen, og at enkelte befolkningsgrupper skiller seg ut med systematisk lavere tillit enn befolkningen for øvrig.

Se alle arbeider i Cristin

• Segaard, Signe Bock (2024). Nedgang i politisk tillit: Mistillit eller sunn skepsis? [Internett]. Norges Forskningsråd. Vis sammendrag

  Betyr nedgang i politisk tillit at demokratiet er i fare, eller er det et sunnhetstegn? I Norge er det høy tillit mellom folk, og folk har høy tillit til myndighetene – iallfall hvis vi sammenligner oss med andre. Den norske Innbyggerundersøkelsen rapporterer at nordmenn er blitt litt mindre tillitsfulle de siste årene– i 2024 hadde særlig tilliten til regjeringen og Stortinget gått ned. Er det grunn til å være bekymret, eller er variasjoner i tillitsnivå et sunnhetstegn? Vi tar en prat med Signe Bock Segaard og Øyvind Ihlen som begge forsker på tillit i det norske samfunnet. Dette er noen av spørsmålene vi tar opp: Hvorfor er vi så opptatt av tillit? Skal målet være så høy tillit som mulig? Hva er det som påvirker tilliten i samfunnet? Hvilken rolle spiller politikerskandaler, dyrtid og hvordan myndighetene kommuniserer under krisetider? Hvilken rolle spiller tradisjonelle og nyere media? Signe Bock Segaard er statsviter og forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Hun spesialiserer seg på blant annet valg, representasjon og tillit, og demokrati. Segaard er ofte å se i media hvor hun kommenterer dansk og norsk politikk. Hun har ledet flere prosjekter, blant annet Lokalvalgsundersøkelsen 2019 og 2023, Demokrati og tillit og politisk ulikhet og forskningsevalueringene av forsøkene med internettvalg i Norge. Øyvind Ihlen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har vært spesielt interessert i strategisk kommunikasjon om politiske tema, og sammenhenger mellom politisk kommunikasjon, myndigheters kommunikasjon, medias rolle og innbyggernes tillit. Ihlen bidrar aktivt til den offentlige samtalen, og han var tidlig ute med forskningsbasert kunnskap og råd relatert til myndighetenes kommunikasjonsutfordringer i koronapandemien. Samtalen ledes av journalist Ruth Astrid Sæter.

• Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation?
• Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation?
• Segaard, Signe Bock (2024). Ulikheten i valgdeltakelse øker. Kommunal rapport. s. 16–17. Vis sammendrag

  Verken nivået eller den generelle utviklingen i valgdeltakelsen gir grunn til BEKYMRING. Det gjør derimot ulikhet i deltakelsen.

• Segaard, Signe Bock (2024). Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventninger.- Presentasjon av rapport.
• Segaard, Signe Bock (2024). Paneldebatt: Urolige tider – utro velgere? . Vis sammendrag

  Valgkampmaterialet er for lengst pakket ned, men først nå kan vi gå ordentlig i dybden på hva som egentlig skjedde under valget i høst. Hvor lokalt er et lokalvalg, og hvilke saker fikk velgerne opp fra sofaen? Hvilke partier kapret stemmer fra andre partier? Er det slik at kvinnene gikk mot venstre og mennene mot høyre? Sviktet innvandrerne Arbeiderpartiet mens de unge mennene flokket seg om Fremskrittspartiet? Dette, og mer til, er spørsmål vi vil komme inn på ved å presentere og diskutere de siste trendene og ferskeste tallene om velgeradferd i Norge. Seminaret består av innlegg, paneldebatt og kommentarer.

• Segaard, Signe Bock (2024). 19.30-Nyheder Diskuterer Socialdemokratiets fremgang. [TV]. TV2 Bornholm.
• Segaard, Signe Bock (2024). Kampvalg kan give Socialdemokratiet en valgfordel. [Internett]. TV2 Bornholm.
• Segaard, Signe Bock (2024). 360 live - Hvem skal være borgmesterkandidat for Socialdemokratiet? [TV]. TV2 Bornholm.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). How local are Norwegian local elections? Vis sammendrag

  In this chapter, we first provide an overview of Norwegian local elections – including both municipal and county council elections. Several indicators point to a strong local democracy in Norway: Turnout is lower than in national elections but nevertheless stable. Young voters are mobilized, and most local parties recruit a balanced set of candidates which facilitates more gender equal representation. We then turn to the localness of Norwegian local elections. Municipal elections, in particular, are more than reflections of national politics. Whereas the party system is quite nationalized, voting is rather localized. Split-ticket voting, preference votes, the prevalence and significance of local issues, the importance of local media for voters, and untraditional local coalition formation all signify that municipal voting behaviour is quite localized. County council elections, on the other hand, are less different from national politics, and closer to the second-order model.

• Segaard, Signe Bock (2024). KS-podkast: Kvinnedagen 8. mars. [Internett]. https://www.ks.no/om-ks/kommunikasjon-og-presse/der-livet-le. Vis sammendrag

  Hvordan står det egentlig til med likestillingen i kommunal sektor? Er kvinner i lokalpolitikken mer utsatt for hersketeknikker og hets? Og hva har vi egentlig å feire? Dette er noen av spørsmålene som reises i ukas podkast, der vi markerer kvinnedagen 8. mars sammen med seniorrådgiver og fagansvarlig for likestilling i arbeidslivet i KS, Amna Seledar, ordfører i Asker, Lene Conradi og Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning

• Segaard, Signe Bock (2024). Politisk tillit – hvilket narrativ fortelles det? Altinget.no. Vis sammendrag

  Den politiske tilliten har sunket fra 2021 til 2023 – men er den egentlig sjeldent lav? Det avhenger av hvilken målestokk og hvilket perspektiv man bruker når bildet av folks politiske tillit skal tegnes opp, skriver Signe Bock Segaard, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.

• Segaard, Signe Bock (2024). Hvordan samarbeide med frivillige? Kommunal rapport. s. 16–17.
• Segaard, Signe Bock (2024). Klar leiing for den borgarlege sida . [Avis]. Nationen.
• Segaard, Signe Bock (2024). Kvinners deltakelse i politikken.
• Segaard, Signe Bock (2024). Valg 2024. [TV]. TV2.
• Kjær, Ulrik; Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2023). Denmark and Norway: Two different cultures of gender equality? .
• Segaard, Signe Bock (2023). Tilgjengelighet og elektronisk stemming.
• Segaard, Signe Bock (2023). Panelsamtale om ivaretakelse av grunnleggende demokratiske prinsipper ved elektronisk stemming.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). How local are Norwegian local elections? Vis sammendrag

  In this chapter, we first provide an overview of Norwegian local elections – including both municipal and county council elections. Several indicators point to a strong local democracy in Norway: Turnout is lower than in national elections but nevertheless stable. Young voters are mobilized, and most local parties recruit a balanced set of candidates which facilitates more gender equal representation. We then turn to the localness of Norwegian local elections. Municipal elections, in particular, are more than reflections of national politics. Whereas the party system is quite nationalized, voting is rather localized. Split-ticket voting, preference votes, the prevalence and significance of local issues, the importance of local media for voters, and untraditional local coalition formation all signify that municipal voting behaviour is quite localized. County council elections, on the other hand, are less different from national politics, and closer to the second-order model.

• Segaard, Signe Bock (2023). Institusjonell tillit i ulike befolkningsgrupper i Norge. Kunnskapsoversikt og deskriptiv analyse.
• Segaard, Signe Bock (2023). Undergraves tilliten til demokratiet? .
• Segaard, Signe Bock (2023). Slik meiner forskarar at tilliten til demokratiet kan styrkast. [Internett]. UiO nettside.
• Segaard, Signe Bock (2023). Veljarane straffar ikkje Høgre for bråket rundt Erna Solberg og habilitet . [Internett]. Nationen.
• Segaard, Signe Bock (2023). INP over sperregrensen på nok en meningsmåling . [Internett]. Nettavisen.
• Segaard, Signe Bock (2023). Norwegen "Jeder Skatclub hat mehr Regulierungen als unser Kabinett". [Internett]. Süddeutsche Zeitung.
• Segaard, Signe Bock (2023). Forskere om INP: Fallet kan bli hardt - men skjebnen henger fortsatt i luften . [Tidsskrift]. Altinget.no.
• Segaard, Signe Bock (2023). Valget som var så flatt . [Avis]. Dagsavisen.
• Segaard, Signe Bock (2023). Er demokratiet reddet om Høyre ikke mister oppslutning? . [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2023). Vil vi ha ansvarsfulle politikere, må vi begynne å vise dem mistillit . [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2023). Skandale etter skandale etter skandale . [Avis]. Morgenbladet.
• Segaard, Signe Bock (2023). Kantinearbeideren blir ordførar i Horten . [Internett]. NRK Vestfold og Telemark.
• Segaard, Signe Bock (2023). Elisabeth fikk høyest oppslutning av alle. [Internett]. Nationen.
• Segaard, Signe Bock (2023). Lokalvalget Forskere: Tydelig mønster . [Internett]. Dagbladet.
• Segaard, Signe Bock (2023). Den sosiale skjevheten i valgdeltagelse øker, ifølge forsker. I Drammens mest utsatte bydel stemte kun én av tre velgere. . [Internett]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2023). Kystpartiet har mandat i kommunestyret berre i Lurøy - son danka ut far med personstemmer. [Internett]. NRK Nordland.
• Segaard, Signe Bock (2023). Hvorfor holder flere velgere seg hjemme? [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2023). Nå er de digitale forhåndsstemmene talt opp . [Internett]. Vårt Land Pluss.
• Segaard, Signe Bock (2023). MDG-nedturen kom som et sjokk i skolevalget. [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2023). Industri- og næringspartiet. – Døgnflue eller varig partidannelse?
• Segaard, Signe Bock (2023). Valgdeltakelse i Norden.- Utvikling og mulige tiltak.
• Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). Lokale lister: Både innenfor og utenfor i 2023.
• Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). The Party Branch and the Council Party Group: Who Governs? .
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). Industri- og næringspartiet – døgnflue eller varig partidannelse? I Kalsnes, Bente; Raknes, Ketil & Larsson, Anders Olof (Red.), Valganalyse 2023. Høyskolen Kristiania.
• Segaard, Signe Bock (2023). Fra rådhuskantina til ordfører. [TV]. NRK Dagsrevyen.
• Segaard, Signe Bock (2023). Skal stemme for første gang. [Internett]. Journalen, .
• Segaard, Signe Bock (2023). Safari (26) måtte google for å finne ut om han har stemmerett. [Internett]. NRK Oslo og Viken.
• Segaard, Signe Bock (2023). MDG-nedturen kom som et sjokk. Men i Sverige har pilene allerede pekt i en tydelig retning. . [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2023). Forsprang etter forhåndsvalg. [Avis]. Vårt land.
• Segaard, Signe Bock (2023). Valget 2023: – Ingen overraskelse at eldreomsorg er den viktigste saken. [Internett]. Psykologisk.no.
• Segaard, Signe Bock (2023). Lokalvalg 2023 - Valgdeltakelse. [TV]. NRK Nyhetsmorgen.
• Segaard, Signe Bock (2023). KS-podkast: Lokalvalg. [Internett]. KS - https://www.ks.no/om-ks/kommunikasjon-og-presse/der-liv. Vis sammendrag

  Politisk redaktør i Nationen Anne Ekornholmen og forsker ved Institutt for samfunnsforskning Signe Bock Segaard er gjester, og vi snakker om valgdeltakelse og valgkamp, om valgvinnere og valgtapere. Og hva betyr egentlig valgdagen, etter hvert som stadig flere stemmer før selve dagen? https://www.ks.no/om-ks/kommunikasjon-og-presse/der-livet-leves/lokalvalg/

• Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). The Party Branch and the Council Party Group: Who Governs? Vis sammendrag

  The relationship between the three organizational ‘faces’ of political parties – the party on the ground, the party central office, and the party in public office – has received much attention in the party literature. However, the relationship between the local party branch organization and the local party in public office has been left largely unexplored. In this paper, we explore the relationship between these two ‘faces‘ at the local level in the case of Norway – a multi-party system with large variation in municipal size. Based on a survey of leaders of municipal party branches and local lists, as well as qualitative interviews with branch and list leaders, we analyse the causes of variation regarding two dependent variables: the involvement of party branches in council work, and the degree of integration between the party branch and council group. Overall, the general picture is that the work in the two local party ‘faces’ is strongly integrated. However, we also find that that local branches of left-of-centre parties are more likely to be highly involved in council work, and less likely to be fully integrated with its council group. The left-of-centre tradition of giving more power to the extra-parliamentary organization seems to prevail. However, municipal size and party branch size also matter, although these effects are less consistent.

• Segaard, Signe Bock (2023). Signe Bock Segaard: Valgdeltagelse og tilgjengelighet: Har Norge noe å lære av Danmark? Altinget.no. Vis sammendrag

  Mister vi noe når stemmegivningen strekkes ut over mange uker? I vårt naboland, Danmark, er valgdeltagelsen på et nivå som vi i Norge bare kan beundre og kanskje bli litt misunnelige på, skriver forsker I ved Institutt for samfunnsforskning, Signe Bock Segaard.

• Segaard, Signe Bock (2023). Paneldebatt: Tillit og deltakelse .
• Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2023). Cross-pressured voters: The issue of environment and climate in the wealthy oil nation of Norway . Vis sammendrag

  Climate & environment has constituted a dominating political issue in many elections all over Europe the last years. Green parties have mobilised new voters, and old parties have tried to adopt a greener profile. However, there is a trade-off between a progressive approach to green transition and climate change mitigation, and a traditional (both left wing and right wing) approach to welfare and economic issues. By applying the wealthy oil nation of Norway as an extreme case, this paper aims at shedding light on the political dilemma embedded in this trade-off, and on how it is perceived by voters. Is seems plausible that a substantial number of Norwegian voters hold ambivalent attitudes towards the green transition, as it is perceived incompatible with continued (oil-based) wealth and welfare, and thus find themselves in an attitudinal cross-pressure, as they want to favour both issues. The question to be put under investigation is how Norwegian voters reflect upon the dilemma and how the cross-pressured voters reconcile their conflicting attitudes. The questions are addressed by analysing voters’ qualitative and unsolicited election diaries, collected by the app “My Election Diary” throughout the 2021 Norwegian national election campaign. The diaries allow for gaining insight into voters’ authentic, unprompted reflections on climate & environment and welfare, which both were salient issues in the campaign. This in turn contributes with a more nuanced picture of the cross-pressured and ambivalent voter

• Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2023). Cross-pressured voters: The issue of environment and climate in the wealthy oil nation of Norway . Vis sammendrag

  Climate & environment has constituted a dominating political issue in many elections all over Europe the last years. Green parties have mobilised new voters, and old parties have tried to adopt a greener profile. However, there is a trade-off between a progressive approach to green transition and climate change mitigation, and a traditional (both left wing and right wing) approach to welfare and economic issues. By applying the wealthy oil nation of Norway as an extreme case, this paper aims at shedding light on the political dilemma embedded in this trade-off, and on how it is perceived by voters. Is seems plausible that a substantial number of Norwegian voters hold ambivalent attitudes towards the green transition, as it is perceived incompatible with continued (oil-based) wealth and welfare, and thus find themselves in an attitudinal cross-pressure, as they want to favour both issues. The question to be put under investigation is how Norwegian voters reflect upon the dilemma and how the cross-pressured voters reconcile their conflicting attitudes. The questions are addressed by analysing voters’ qualitative and unsolicited election diaries, collected by the app “My Election Diary” throughout the 2021 Norwegian national election campaign. The diaries allow for gaining insight into voters’ authentic, unprompted reflections on climate & environment and welfare, which both were salient issues in the campaign. This in turn contributes with a more nuanced picture of the cross-pressured and ambivalent voter

• Syrstad, Tor Gaute; Segaard, Signe Bock; Holte, Arne & Skirbekk, Helge (2022). Tillit i vår tid - Samhold og trusler i kontekst.
• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale listers paradoks: Både innenfor og utenfor. Vis sammendrag

  Lokale lister utgjør en viktig del av partisystemet i en del kommuner, men framstår likevel som en «underdog» sammenlignet med partiene. En årsak er at de har dårligere rammebetingelser, ved at de i praksis ikke kan registrere seg som partier. Lokale partilag og lokale lister gjør mye av det samme arbeidet i lokaldemokratiet, men har også hver sine unike fortrinn. I denne artikkelen kartlegger vi hva partilag og lister gjør, og stiller spørsmål ved grunnlaget for forskjellsbehandlingen.

• Kjær, Ulrik; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). I Danmark har vi markant færre kvinder i kommunalbestyrelser end i Norge. [Internett]. Videnskab.dk .
• Segaard, Signe Bock (2022). Dansk samling i sentrum. En forskersamtale. [Tidsskrift]. Dag og Tid.
• Segaard, Signe Bock (2022). Forsker Signe Bock Segaard om valget i Danmark. [TV]. NRK Nyhetsmorgen (TV/Radio).
• Segaard, Signe Bock (2022). Nyvalg i Danmark. [Radio]. Studio 2 på NRK Radio. Vis sammendrag

  I dag er det parlamentsvalg i Danmark, fordi statsminister Mette Fredriksen har skrevet ut nyvalg. Her i Norge er vi vant til at stortingsvalgene kommer på faste tidspunkt med fire års mellom, men i Danmark er det altså annerledes - og det fører til overraskende store forskjeller mellom norsk og dansk politikk.

• Segaard, Signe Bock (2022). Valg i Danmark. [TV]. NRK Dagsnytt 18 (radio/TV).
• Segaard, Signe Bock (2022). Evropska četrt 107: Lessons from Norway – Achieving gender equality in politics. [Internett]. Podcast på Evropska četrt 107: Lessons from Norway – Achievi. Vis sammendrag

  With Signe Bock Segaard, senior research fellow at the Institute for Social Research (Oslo, Norway), about the state of gender equality in Norwegian politics. We discuss the regulation in place to deal with inequalities and systemic shortcomings, representation of female politicians in Norwegian national as well as local politics and political activation among young voters.

• Segaard, Signe Bock (2022). Danske velgere vet ikke hva de skal tro. [Radio]. P4-nyhetene. Vis sammendrag

  Om det danske folketingsvalg 1. november 2022

• Segaard, Signe Bock (2022). To uker til valget i Danmark. [TV]. NRK Nyhetsmorgen.
• Shamshiri-Petersen, Ditte & Segaard, Signe Bock (2022). Hvad synes du om valgkampen? Forskere beder om hjælp via ny app. videnskab.dk.
• Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2022). Forskere vil have vælgere til at skrive valgdagbøger. [Radio]. P1 Morgen - Danmarks Radio.
• Segaard, Signe Bock (2022). Innledning om kulturfrivillighet. Merverdi og utfordringer.
• Winsvold, Marte Slagsvold; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). What makes people trust or distrust politicians? A qualitative approach using open-ended survey questions. Vis sammendrag

  Research on political trust typically uses closed-ended survey questions that ask citizens how much they trust political actors, without defining the concept of trust. However, to say something about the consequences of political (dis)trust, we need to know what trust and distrust actually mean to people. Inspired by Van der Meer’s classification of judgement bases for political trust—competence, intrinsic and extrinsic commitment, and predictability—we analysed the responses to two open-ended survey questions about political trust and distrust. We found that Van der Meer’s trust criteria are relevant, but not exhaustive. We suggest a new category—responsiveness—to be added to the typology. Moreover, we found that citizens use different judgement bases to describe trust and distrust, suggesting that the two concepts are not pure negations of each other. While predictability is the basis most frequently reported for trusting politicians, lack of intrinsic commitment is the most frequently reported basis for distrusting politicians.

• Segaard, Signe Bock (2022). Menighetsrådsvalg i demokratiperspektiv. Luthersk Kirketidende. s. 113–117.
• Segaard, Signe Bock (2022). Klagen på Innlandet-valget avvist: – Drøyt å kalle det folkeavstemning. [Internett]. https://www.tv2.no/a/14564979/.
• Segaard, Signe Bock (2022). Digital folkeavstemning i Innlandet - TV2 nyheter. [TV]. TV2 Norge.
• Segaard, Signe Bock (2022). Ligestilling og motorveje hos samme minister. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Orientering.
• Segaard, Signe Bock (2022). Menighetsrådsvalg i demokratiperspektiv.
• Segaard, Signe Bock (2021). Kan beholde tilliten etter skandaler. [Tidsskrift]. Stat & Styring.
• Segaard, Signe Bock (2021). Public Service: Vil byrødderne løse deres problemer? . [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Norsk forsker: I Norge har vi altid haft alder på stemmesedlerne. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norge forsøgte fem nye ting ved kommunalvalgene - kun en enkelt blev til noget. [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Unge modstandsfolk blev belønnet med stemmeret. [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Kvinderne kom i byrådene, fordi de kunne 'styre hjemmene'. [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Public Service - Lokal politisk magt? [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Radikale sosialister kan vippe det danske arbeiderpartiet av pinnen etter 100 år med makta i København . [Avis]. Dagsavisen.
• Segaard, Signe Bock (2021). STIL SPØRGSMÅL om alt fra politiske rævekager til konstitueringer og valgresultater. [Internett]. DR Live-blog www.dr.dk .
• Segaard, Signe Bock (2021). Kun en tredjedel af kommunalpolitikerne er kvinder . [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Socialdemokratiet størst i dansk lokalvalg, men gjør katastrofevalg i København . [Avis]. Dagsavisen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Flere borgmesterkæder kommer til at hænge om halsen på kvinder de næste fire år . [Radio]. Danmarks Radio, Orientering.
• Segaard, Signe Bock (2021). Rekordhøj andel kvindelige borgmestre . [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Lokallisterne går fra fire til en enkelt borgmesterpost på landsplan . [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Stemmeprocenten er markant lavere end ved valget i 2017 . [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Demokratiet må utvikle seg i tråd med tiden . Kommunal rapport. s. 19–19.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norway political scandal escalates as top politician resigns . [Avis]. Financial times.
• Segaard, Signe Bock (2021). Pendlerboligsaken påvirker folks tillit til statsapparatet . [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2021). Forsker: – Det er ikke noe ideal at folk skal ha høy tillit til dem som ikke fortjener den. [Avis]. Aftenposten online.
• Segaard, Signe Bock (2021). Stressede byrødder . [Radio]. DR Fyn.
• Segaard, Signe Bock (2021). Public Service: Kommunalvalgets evergreens . [Radio]. Danmarks Radio, P1 .
• Segaard, Signe Bock (2021). Danskene er lei av gamle politikere. Valgforskere vil ha alder med på stemmeseddelen. . [Internett]. Aftenposten online.
• Segaard, Signe Bock (2021). Vil ta grep for å få flere unge politikere valgt. [Avis]. Aftenposten.
• Segaard, Signe Bock (2021). Sådan blev Norge klar til at holde valg med høje smittetal. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norsk forsker: I Norge har vi alder på stemmesedlerne. [Radio]. Danmarks Radio, P1 Morgen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Betyr det egentlig noe hvem som bestemmer i en sammenslått kommune? [Avis]. Fosna-Folket.
• Segaard, Signe Bock (2021). Norsk lokalvalg - og noen paralleller til Danmark.
• Segaard, Signe Bock (2021). Bør vi stole på politikere og media? [Avis]. Tønsbergs Blad.
• Segaard, Signe Bock (2021). Presentasjon av boka: Lokalvalget 2019. Nye kommuner - nye valg?
• Segaard, Signe Bock (2021). Därför backar ”Norges SD”: Sämsta valet på 30 år. [Avis]. Expressen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Ställ dina frågor om valet i Norge. [Avis]. Expressen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Kuppet makten med hemmelige frokoster og møter på do. [Avis]. Budstikka Pluss.
• Segaard, Signe Bock (2021). Politiske spørsmål om kultur gir ikke valgkamp. [Avis]. Vårt Land Pluss.
• Segaard, Signe Bock (2021). Spiste gubbevelldet til frokost. [Avis]. Budstikka.
• Segaard, Signe Bock (2021). Valgforskere i ny bok: Klima var viktigste sak ved valget i 2019. [Internett]. Naturpress.
• Segaard, Signe Bock (2021). Det må bli et klimavalg. [Avis]. Dagsavisen.
• Segaard, Signe Bock (2021). Det gode lokaldemokrati? Selvstyre, velferd og politisk tillit.
• Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo (2021). Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model . Vis sammendrag

  The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.

• Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo (2021). Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model . Vis sammendrag

  The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.

• Bergh, Johannes; Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Hva kan vi lære av valget i 2019? Kommunal rapport.
• Christensen, Dag Arne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Lokalvalget 2019: Et fremoverskuende valg? . I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 9–25. doi: 10.23865/noasp.134.ch1. Vis sammendrag

  This introductory chapter presents some general features of the Norwegian Local Election Study of 2019. First, we take a close look at the conditions that shaped the 2019 local elections, especially the municipal amalgamation reform. The number of municipalities – 428 at the time of the 2015 local elections – had been reduced to 356 for the 2019 elections, and as a result, many voters cast their votes in a new, merged political unit – yet prior to the actual merger’s implementation. Next, we briefly review the history of the Norwegian Local Election Studies and then present the chapters in the book. The subsequent sections include a more detailed description of the data material on which the book is based and the voter survey in particular. We conclude with some reflections on the way ahead for Norwegian local election research

• Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar (2020). Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon. Vis sammendrag

  I dette paperet undersøker vi velgernes syn på politisk representasjon i lokalpolitikken. Basert på en representativ befolkningsundersøkelse gjennomført i forbindelse med det norske lokalvalget 2019, studerer vi velgernes oppfatning om politisk representasjon dels fra et holdningsperspektiv og dels fra et handlingsperspektiv. Holdningene avspeiler hvor viktige ulike former for representasjon oppfattes: kjønnsmessig, aldersmessig, etnisk, geografisk og partipolitisk representasjon. Spørsmålet om holdninger får konsekvenser for handling besvares ved å undersøke hva velgernes faktisk legger vekt på når de gir personstemme: Er det samsvar mellom velgernes vektlegging av representasjonsform og kjennetegn ved de kandidatene som velgerne gir personstemmer? Søkelyset settes særlig på geografi og lokal tilknytning ettersom lokalvalget i 2019 innebar at mange velgere skulle velge kommunestyrer til nye, sammenslåtte kommuner. Spørsmålet er om geografi var viktigere for disse velgere, enn for velgere som ikke på samme måte var direkte berørt av kommunesammenslåingene. Paperet er et utkast til et kapittel i den kommende boken fra den norske lokalvalgsundersøkelsen som er planlagt publisert sommeren 2021.

• Winsvold, Marte; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Trust by default. What is political trust - and what is political distrust?
• Segaard, Signe Bock (2020). Norges udenrigsminister: 'Vi er blevet hacket af Rusland'. [Internett]. Danmarks Radio.
• Segaard, Signe Bock (2020). P1 Morgen - Norsk regering: Rusland står bag hackerangreb. [Radio]. Danmarks Radio (DR).
• Segaard, Signe Bock (2020). Forord. I Segaard, Signe Bock (Red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. s. 5–6. Vis sammendrag

  Hvor mye «goodwill» i form av legitimitet og folkets tillit har lokaldemokratiet, dets aktører og institusjoner egentlig å gå på? I denne rapporten belyser vi, ved hjelp av forskjellige perspektiver og et omfattende datamateriale, ulike aspekter ved politisk tillit og demokratisk legitimitet. Premisset vårt er at hvis demokratiet – og det lokale selvstyret mer spesifikt – skal fungere i praksis, må det ha oppslutning i befolkningen. På denne måten handler rapporten om grunnlaget for lokalpolitisk legitimitet og tillit, slik det ligger ikke bare i sosial og politisk (u)likhet i deltakelse og representasjon, men også i de systemer, medvirkningsstrukturer og prosesser som eksisterer i demokratiet, særlig på lokalt nivå. Rapporten retter søkelyset mot spesifikke problemstillinger knyttet til politisk og sosial (u) likhet i deltakelse og politisk tillit som så belyses gjennom empiriske analyser ut fra ulike perspektiver: innbyggerperspektiv, politikerperspektiv, systemperspektiv og prosessperspektiv. Hensikten er å forsøke å forstå generelle mønstre i utviklingen og statusen for den lokalpolitiske legitimiteten og tilliten: Hva skyldes disse mønstrene, og hvilke konsekvenser har de? Det er ikke mulig å gi entydige svar og ei heller å belyse alle årsaker og konsekvenser, men i denne rapporten vil noen av disse bli undersøkt og drøftet nærmere. Avslutningsvis samles trådene, og legitimiteten til det norske demokrati anno 2020 – og lokaldemokrati spesielt – drøftes.

• Segaard, Signe Bock (2020). Innledning. I Segaard, Signe Bock (Red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. s. 9–18. Vis sammendrag

  Hvor mye «goodwill» i form av legitimitet og folkets tillit har lokaldemokratiet, dets aktører og institusjoner egentlig å gå på? I denne rapporten belyser vi, ved hjelp av forskjellige perspektiver og et omfattende datamateriale, ulike aspekter ved politisk tillit og demokratisk legitimitet. Premisset vårt er at hvis demokratiet – og det lokale selvstyret mer spesifikt – skal fungere i praksis, må det ha oppslutning i befolkningen. På denne måten handler rapporten om grunnlaget for lokalpolitisk legitimitet og tillit, slik det ligger ikke bare i sosial og politisk (u)likhet i deltakelse og representasjon, men også i de systemer, medvirkningsstrukturer og prosesser som eksisterer i demokratiet, særlig på lokalt nivå. Rapporten retter søkelyset mot spesifikke problemstillinger knyttet til politisk og sosial (u) likhet i deltakelse og politisk tillit som så belyses gjennom empiriske analyser ut fra ulike perspektiver: innbyggerperspektiv, politikerperspektiv, systemperspektiv og prosessperspektiv. Hensikten er å forsøke å forstå generelle mønstre i utviklingen og statusen for den lokalpolitiske legitimiteten og tilliten: Hva skyldes disse mønstrene, og hvilke konsekvenser har de? Det er ikke mulig å gi entydige svar og ei heller å belyse alle årsaker og konsekvenser, men i denne rapporten vil noen av disse bli undersøkt og drøftet nærmere. Avslutningsvis samles trådene, og legitimiteten til det norske demokrati anno 2020 – og lokaldemokrati spesielt – drøftes.

• Segaard, Signe Bock (2020). Politisk tillit og demokratisk legitimitet.- Presentasjon av rapport og sentrale funn om politisk tillit.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Lokaldemokratiets legitimitet - tillit,deltakelse og ulikhet. Avsluttende drøftelse. I Segaard, Signe Bock (Red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. s. 96–114. Vis sammendrag

  Hvor mye «goodwill» i form av legitimitet og folkets tillit har lokaldemokratiet, dets aktører og institusjoner egentlig å gå på? I denne rapporten belyser vi, ved hjelp av forskjellige perspektiver og et omfattende datamateriale, ulike aspekter ved politisk tillit og demokratisk legitimitet. Premisset vårt er at hvis demokratiet – og det lokale selvstyret mer spesifikt – skal fungere i praksis, må det ha oppslutning i befolkningen. På denne måten handler rapporten om grunnlaget for lokalpolitisk legitimitet og tillit, slik det ligger ikke bare i sosial og politisk (u)likhet i deltakelse og representasjon, men også i de systemer, medvirkningsstrukturer og prosesser som eksisterer i demokratiet, særlig på lokalt nivå. Rapporten retter søkelyset mot spesifikke problemstillinger knyttet til politisk og sosial (u) likhet i deltakelse og politisk tillit som så belyses gjennom empiriske analyser ut fra ulike perspektiver: innbyggerperspektiv, politikerperspektiv, systemperspektiv og prosessperspektiv. Hensikten er å forsøke å forstå generelle mønstre i utviklingen og statusen for den lokalpolitiske legitimiteten og tilliten: Hva skyldes disse mønstrene, og hvilke konsekvenser har de? Det er ikke mulig å gi entydige svar og ei heller å belyse alle årsaker og konsekvenser, men i denne rapporten vil noen av disse bli undersøkt og drøftet nærmere. Avslutningsvis samles trådene, og legitimiteten til det norske demokrati anno 2020 – og lokaldemokrati spesielt – drøftes.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Tilliten til politikerne faller mest blant dem som har minst av den. Aftenposten Viten. s. 24–25.
• Segaard, Signe Bock (2020). EKKO. Folkeavstemninger - sunt demokrati eller sant kaos? - Hva skjer hvis folkeavstemninger i Norge blir en regel og ikke et unntak? Blr det da mer demokrati - eller blir det bare mer kaos? [Radio]. NRK P2.
• Segaard, Signe Bock & Haugsgjerd, Atle (2020). Hvor mye tillit har vi til lokalpolitikken? Kommunal rapport.

Se alle arbeider i Cristin