Signe Bock Segaard

• Segaard, Signe Bock; Brookes, Nadia & Joachim Benedikt, Pahl (2019). Tre tolkningar av EU-direktivet om offentlig upphandling: Norge, Tyskland och England, I: Ola Segnestam Larsson (red.),  Upphandlad. Forskarperspektiv på offentlig upphandling inom vård och omsorg.  Idealistas Förlag.  ISBN 978-91-87003-28-8.  Kap 2.  s 53 - 85
• Segaard, Signe Bock (2018). Les écoles privées en Scandinavie. Réglementation publique et fragmentation. Revue internationale d'éducation Sèvres.  (76), s 103- 114 . doi: 10.4000/ries.6073
• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2017). De eldres lokalpolitiske deltakelse: status og tilbakeblikk, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 12.  s 201 - 221 Vis sammendrag

  Kapittelet retter oppmerksomheten mot de eldres politiske deltakelse. Tidsserier introduseres for å teste i hvilken grad deltakelsen har økt eller sunket. De eldre er i dag ingen ubetydelig gruppe. De over 70 år utgjør rundt 14 % av velgerne og i antall er de over en halv million. Valgdeltakelsen har, særlig ved lokalvalg, hatt en fallende tendens. Det skyldes imidlertid i liten grad de eldre velgerne. De mest stabile tallrekkene for deltakelse finner vi blant dem som er over 60 år. Over tid har deltakelsen forskjøvet seg mot eldre aldersgrupper. Noe liknende kan observeres blant partimedlemmer. Det store frafallet av medlemmer rammer i minst grad de noe tilårskomne. Den endrede aldersprofilen for valgdeltakelse gir støtte til en generasjonsforklaring. Åpenbart er oppfatningen av valget som en borgerplikt betinget av generasjon. Her er en forklaring på endringer i valgdeltakelsens aldersfordeling. Selv om deltakelsen knyttet til den såkalte valgkanalen har vært nedadgående, kan økning registreres i deltakelse rundt aksjoner og underskrifter, og også i mer konvensjonelle deltakelsesformer (påvirkning via administrasjon, kontakt med lokalpolitiker, og gjennom å ta opp saker i parti og fagforeninger). Aksjonsdeltakelse viser trass i endringer over tid en påfallende lik fordeling etter alder. Den faller med økende alder og antyder at den økte deltakelsen må forklares via livsløp og ikke generasjon.

• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2017). Representasjon av eldre i lokalpolitikken: parti- versus velgerinnflytelse ved valget i 2015, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 13.  s 223 - 242 Vis sammendrag

  Kapittelet tar for seg representasjonen av de eldre i norske kommunestyrer. Hvor godt ble eldre representert i kommunestyrene i 2015? Er eldrerepresentasjonen – eller mangelen på sådan – utelukkende et resultat av partienes prioriteringer, eller har velgernes personstemmer bidratt til endringer i den ene eller andre retning? I hvilken grad uttrykker velgerne et ønske om sterkere representasjon av de eldre? Det går et skarpt skille mellom aldersgruppen fra 60 til 69 år og de som er 70 år og eldre. De eldste er – i forhold til andelen de utgjør i befolkningen – sterkt underrepresentert blant de innvalgte kommunestyrerepresentantene. 60-åringene derimot er klart overrepresentert. Det er et resultat av partienes prioriteringer gjennom tildeling av stemmetillegg. Velgernes personstemmegivning forrykker bare i liten grad representantenes alderssammensetning. Støtten til økt eldrerepresentasjon er entydig blant befolkningen i høy alder, men reduseres med fallende alder.

• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Hva fremmer en likestilt lokalpolitikk? Et lokalt perspektiv. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(1), s 84- 104 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-01-04 Vis sammendrag

  Hva avgjør hvem som velges inn i kommunestyret? Artikkelen diskuterer sentrale funn fra tidligere forskning om rekruttering til lokaldemokratiske organer generelt og kjønnsbalanse mer spesifikt. Innledningsvis presenteres noen sammenfattende perspektiver på kjønnsbalanse og -ubalanse i politikken, før vi setter opp en modell som gir oversikt over ulike forklaringsfaktorer. I de følgende seksjonene diskuterer vi enkelte av disse faktorene mer inngående: partienes og velgernes etterspørsel etter kvinnelige kandidater, tilbudet av kvinnelige kandidater, samt normer og offentlighet. Artikkelen avsluttes med en diskusjon av mulige tiltak. Her legger vi vekt på behovet for lokale vurderinger: en strategi for bedre kjønnsbalanse bør ta utgangspunkt i årsakene til ubalanse i hver konkrete situasjon.

• Segaard, Signe Bock (2017). The Institutional Anchoring of Social Media Venues as Arenas for Local Political Communication. Perceptions by Voters and Politicians, In Fredrik Engelstad; Håkon Larsen; Jon Rogstad & Kari Steen-Johnsen (ed.),  Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-054633-0.  6.  s 118 - 138 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The article explores social media as institutions for political communication between voters and politicians. While observers have focused on the political use of social media when exploring their democratic potential, little is known about the users’ perceptions of these media. But as institutions are more than just behavior – they are also about formal as well as informal rules, norms and understandings – these perceptions could well be important to understanding the institutional anchoring of social media as arenas for political communication. In exploring the institutional anchoring of social media the article asks whether politicians and voters view the social media in a similar way, and how far they consider social media as an apt arena for political communication. Within a Norwegian context, which may prove useful as a critical case, and using the perspective of rational choice institutionalism, the analysis show that although in the overall picture voters’ and politicians’ opinions are not that dissimilar, politicians are more likely to recognize the political communicative role of social media. However, social media have indeed the potential to become arenas for political mobilization among groups that traditionally are less visible in political arenas. That is to say, social media might become important institutions for political communication.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2017). Education and Elderly Care in Denmark, Norway and Sweden: National Policies and Legal Frameworks for Private Providers, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  3.  s 75 - 115 Vis sammendrag

  This chapter analyses the national legal and policy context for the private provision of publicly financed education and elderly care services in Denmark, Norway and Sweden. We describe the EU Public Procurement Directive and its implementation at the national level in each country, as well as the national policy standards within each country. We found considerable similarity between the national policies of the three countries. However, the interpretation of the Directive seems to vary as do the national frameworks for interaction between the public payer and the private provider. Danish private providers are given more discretion in their service production and its underlying values, especially regarding education. Danish national policies thereby stand out by facilitating diversity in service production.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2016). Internet Voting and the Secret Ballot in Norway: Principles and Popular Understandings. Journal of Elections, Public Opinion, and Parties.  26(2), s 155- 169 . doi: 10.1080/17457289.2016.1145687 Vis sammendrag

  The secret ballot is considered a central feature of democratic elections, but its practical implications may be contested when Internet voting (and remote voting in general) is introduced. How do citizens understand the principle of the secret ballot in practice? The issue was brought to the fore in a trial with Internet voting that was conducted in 12 Norwegian municipalities for the 2013 parliamentary election. Based on a representative population survey, we explore how Norwegian voters approached the principle of the secret ballot in the context of Internet voting. A large majority supported the general principle, but the picture became more nuanced when it was put to the test of concrete situations. Unless the situation involved coercion or undue influence, many people were willing to accept that voting can be observed by others – even if this was a breach of legal regulations.

• Segaard, Signe Bock (2016). Velferdsmiks og rammevilkår for private tjenesteleverandører i Norge, Danmark og Sverige, I: Karl Henrik Sivesind (red.),  Mot en ny skandinavisk velferdsmodell? Konsekvenser av ideell, kommersiell og offentlig tjenesteyting for aktivt medborgerskap.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763492-0.  Kapittel 3.  s 40 - 49
• Segaard, Signe Bock; Baldersheim, Harald & Saglie, Jo (2016). The Norwegian trial with Internet voting: results and challenges, In Jordi Barrat i Esteve (ed.),  El voto electrónico y sus dimensiones jurídicas: Entre la ingenua complacencia y el rechazo precipitado.  Iustel.  ISBN 978-84-9890-268-6.  Kap. 8.  s 189 - 218
• Segaard, Signe Bock (2015). Perceptions of Social Media: A Joint Arena for Voters and Politicians?. Nordicom Review.  36(2), s 65- 78 . doi: 10.1515/nor-2015-0017 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  While observers have focused on the political use of social media when exploring their democratic potential, we know little about users’ perceptions of these media. These perceptions could well be important to understanding the political use of social media. In exploring users’ perceptions, the article asks whether politicians and voters view social media in a similar way, and to what extent they consider social media to be an apt arena for political communication. Within a Norwegian context, which may prove useful as a critical case, and using the technological frames model, we find that although voters’ and politicians’ opinions are not that dissimilar overall, politicians are more likely to recognize the political communicative role of social media. However, social media do indeed have the potential to become arenas for political mobilization among groups that traditionally are less visible in political arenas. Keywords: political communication, social media, perceptions, voters, politicians, Norway

• Segaard, Signe Bock (2013). Sosiale medier: et redskap for de lokale kandidatene?, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  Kapittel 10.  s 179 - 199 Vis sammendrag

  Med fokus på lokalvalget i 2011, belyser kapitlet hvor mye, hvordan og hvorfor (ikke) lokale kandidater i små til mellomstore kommuner bruker sosiale medier som et redskap i valgkampen. Kapitlet avdekker dels hvor utbredt lokale kandidaters bruk av egne sosiale medier med privat profil er og dels hvordan kandidatene forholder seg til sosiale medier som et redskap i valgkampen. Problemstillingen betraktes i lys av kandidaters bruk og oppfatning av andre og mer tradisjonelle kampanjeredskaper i den lokale valgkampen. Dette fordi hensikten er å forstå sosiale medier og kandidaters bruk av dem i en etablert kontekst der det allerede finnes normer og praksiser for hvordan valgkamper føres. Undersøkelsen sier i forlengelse av dette også noe om i hvilken grad det er ulike oppfatninger av valgkampens intensjon og hvordan disse oppfatningene har sammenheng med bruken av sosiale medier. Satt litt på spissen viser undersøkelsen at de fleste kandidater erkjenner at sosiale medier er viktige i valgkampen, men at bare et mindretall faktisk har tatt dem i bruk på sin egen måte. Noe kan tyde på at det er konkurransen fra de mer tradisjonelle redskapene som er årsak til dette, idet disse både betraktes som viktigere og enklere å bruke i praksis. Det siste gjelder alle kandidater, men spesielt de som ikke bruker egne sosiale medier med privat profil. Det kan dermed se ut til at bruken og forholdet til sosiale medier i valgkampen i høy grad handler om praktisk erfaring og etablerte normer for hvordan politisk valgkamp føres med den rollen som tradisjonelle informasjonskanaler spiller. Samtidig kan det ikke utelukkes at kandidaters syn på sosiale medier som et valgkampsredskap påvirkes av partiets og «sosialt aksepterte» holdninger. Men bruken av egne sosiale medier med privat profil er mer utbredt blant noen kandidatgrupper. Kandidater som betrakter ungdom som den viktigste velgergruppen, som er på listetopp eller som har høy IKT-kompetanse bruker i størst grad egne sosiale medier i valgkampen. Samtidig er det viktig å merke seg at det ikke er forskjeller mellom brukere og ikke-brukere med hensyn til kjønn, utdanningsnivå, inntekt og hvorvidt de tar gjenvalg eller ikke. Det kan tyde på at sosiale medier kan bidra til å demokratisere valgkampen ved at tilgang til ressurser ikke er avgjørende for om man kommer til orde i valgkampen.

• Segaard, Signe Bock; Baldersheim, Harald & Saglie, Jo (2013). Forsøket med internettvalg : demokratiske effekter og utfordringer, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  Kapittel 16.  s 309 - 326 Vis sammendrag

  I dette kapitlet oppsummerer vi erfaringene og resultatene fra en omfattende evaluering av forsøket med internettvalg på tre områder: tilgjengelighet og valgdeltagelse, tillit til internettvalg og hemmelig valg. Ved internettvalg som alternativ stemmegivningsmåte til tradisjonell forhåndsstemmegivning blir valget per definisjon mer tilgjengelig. Det var stor oppslutning om forsøket. Mer enn 70 prosent av de velgere som forhåndsstemte i forsøkskommunene gjorde dette via Internett, hvilket tilsvarer 25 prosent av alle velgerne. Generelt opplevde velgerne som en enkel og praktisk måte å avgi sin stemme på. Til tross for dette kan man ikke finne noen effekt av forsøket på valgdeltagelsen som helhet, gitt det man kunne forvente ut fra trender i landet for øvrig. Samtidig er de tradisjonelle ulikhetene i valgdeltagelse knyttet til sosiale bakgrunnskjennetegn ikke forsterket av muligheten for stemmegivning via Internett – men heller ikke i nevneverdig grad utjevnet. Videre mener et stort flertall av befolkningen i Norge og forsøkskommunene at det bør være mulig å stemme via Internett ved valg i Norge. En slik forventning betyr likevel ikke at velgerne i fremtiden nødvendigvis vil avgi sin stemme via Internett dersom dette blir mulig. Endelig er prinsippet om frie og hemmelige valg et sentralt demokratisk hensyn. På den ene siden ble Europarådets sentrale anbefalinger ivaretatt samtidig som det er en kjensgjerning at det empirisk ikke er grunnlag for å hevde at internettvalg i større grad enn papirbaserte prosedyrer for stemmegivning er forbundet med brudd på regelen om hemmelig valg i form av utilbørlig påvirkning og kjøp og salg avstemmer. På den annen side kan forhold knyttet til hemmelige valg fortsatt oppfattes som en innvending mot internettvalg, fordi det alltid vil være en viss usikkerhet når stemmegivningen foregår i ukontrollerte omgivelser. Hvor tungtveiende slike innvendinger skal være, vil avhenge av hvor strengt man tolker prinsippet om hemmelige valg.

• Segaard, Signe Bock; Baldersheim, Harald & Saglie, Jo (2013). The Norwegian Trial with Internet Voting: Results and Challenges. Revista General de Derecho público Comparado.  13 Vis sammendrag

  Internet voting was tried out in the local elections in Norway in 2011. 10 municipalities (of a total of 429) were selected for this experiment. Internet voting was introduced as an alternative way of voting during - and only during - the advance voting period (around one month before election day). This article is based on results from an evaluation study that focussed on three sets of issues: how did internet voting affect a) the accessibility of voting and electoral turnout, b) voter confidence in voting procedures, and c) the secrecy of voting? Internet voting almost by definition enhances the accessibility of voting compared to traditional methods for casting votes. In practice, the experiment was well received by the voters. More than 70 per cent of voters who gave cast their votes in the advance voting period did so via internet. The proportion of internet voters corresponded to 25 per cent of all voters. Voters on the whole found internet voting to be a straightforward and simple way of casting votes. However, the pattern of electoral turnout was not affected by internet voting, but remained much the same in the trial municipalities as in the rest of the country. Well-known divides in electoral participation related to socio-demographic features of voters also remained unaffected by internet voting. Furthermore, a representative survey of the Norwegian electorate demonstrated that the majority of voters were in favour of internet voting as an option in future elections. As regards the secrecy of elections, the evaluation study found that the Norwegian internet voting trials were largely in compliance with recommendations stipulated in this regard by the Council of Europe. The Norwegian procedures for internet voting introduced several novel features intended to preserve confidence in voting procedures and also as safeguards against coercion of voters (return codes and the option of repeated internet voting). No instances of coercion of voters or vote-buying related to internet voting were recorded. Nevertheless, at the end of the day, voting in unsupervised environments will always in principle entail risks of this nature. The weight accorded to such risks in decisions regarding the future of internet voting depends on how literally the principle of secret elections is to be taken.

• Segaard, Signe Bock & Nielsen, Jeppe Agger (2013). Local election blogs: Networking among the political elite. Information Polity.  18(4), s 299- 313 . doi: 10.3233/IP-130314 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article explores the role of social media (essentially blogs) in the 2011 Norwegian local election campaigns. We commence by developing a framework for investigating political communication using the social media that conceptualises the horizontal and vertical conversation along two dimensions: participants and interaction. Next, we apply our framework in a case study of election blogs in twelve Norwegian municipalities using multiple data sources. In contrast to the democratic vision of social media, our analysis demonstrates that election blogs are primarily used by those who are politically active in other arenas as well and that most communication consists of one-way information dissemination with little actual exchange of information. The main findings also indicate a paradox: there is a mismatch between the types of communication the candidates perceive as important and their actual behaviour in the local election campaign. While candidates say they want to connect with the electorate, in practice they are networking with each other. Our findings are discussed in light of the institutional setting in which the blogging take place, and the specific social media under investigation.

• Segaard, Signe Bock & Nielsen, Jeppe Agger (2013). Lokalt nybrott? Sosiale medier som arena for lokal valgkamp. Offentlig förvaltning. Scandinavian Journal of Public Administration.  16(4), s 3- 26 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Sosiale medier blir ofte løftet frem som et demokratisk redskap for meningsutveksling mellom folkevalgte og velgere, men samtidig er det lite forskning som har sett nærmere på hvordan sosiale medier brukes i lokale valgkamper. I denne artikkel gjør vi det. Artikkelen belyser bruken av utvalgte sosiale medier, såkalte politiske valgblogger, som valgkampsarena ved det norske lokalvalg 2011. For det formål utvikles først to modeller for politisk kommunikasjon som konseptualiserer horisontal og vertikal samtale langs tre dimensjoner: deltagere, interaksjon og nyansenivå. Dernest anvendes modellene i en empirisk studie av valgblogger, som baseres to datakilder: innholdsregistrering og Google Analytics. Analysen demonstrerer hvordan valgblogger primært benyttes av de i forveien mest politisk aktive og at hovedparten av deltagelsen består av informasjonsformidling uten meningsutveksling. Samtidig indikerer hovedfunnene at det er en myte at «tonen» i nettdebatter alltid er hård, kortfattet og personfiksert, idet den politiske informasjonen på bloggene fremstår mer utfyllende enn tradisjonell valgretorikk. Erfaringene fra det norske lokalvalg viser dels at bruken av sosiale medier ennå ikke utgjør et avgjørende demokratisk nybrott når det gjelder å nå ut til den brede velgermassen og dels at frykten for markedslogikkens inntog i disse medier p.t er ubegrunnet. Det skyldes bl.a. betydningen av rammebetingelsene og at det er mulig «å styre» samtalen online.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2011). Den norske kirkes demokratiske legitimitet – erfaringer fra kirkevalget 2009. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  27(3), s 155- 179 Vis sammendrag

  Artikkelen spør i hvilken grad demokratireformen ved kirkevalget 2009 bidrog til å øke Den norske kirkes demokratiske legitimitet, med bredde (meningsmangfold) og dybde (opplyst forståelse) som to sentrale kriterier. Innledningsvis diskuteres disse to begrepene nærmere opp mot posisjoner fra den kirkepolitiske debatten. Deretter følger analyser av data fra en medlemsundersøkelse ved kirkevalget 2009. Resultatene viser at den økte valgdeltagelsen førte med seg et større meningsmangfold, der nye velgere skiller seg fra etablerte velgere i vesentlige holdningsspørsmål. De som stemte ved kirkevalget hadde større generell kunnskap om kirkevalget og Den norske kirke enn hjemmesitterne, men allikevel ikke høyere enn det som kan sies å være midt på treet. Valget økte med andre ord den demokratiske bredden, men viser også hvordan dette kan være vanskelig å forene med dybde i deltagelsen. Hva som gir størst demokratisk legitimitet, vil kunne avhenge av hvem som betraktes som berørte parter i det kirkelige demokratiet: alle medlemmer eller de som opplever en personlig tilhørighet til kirken.

• Segaard, Signe Bock (2011). Digitalt lokaldemokrati og kommunalt selvstyre: muligheter og snublesteiner, I: Harald Baldersheim & Eivind Smith (red.),  Lokalt demokrati uten kommunalt selvstyre?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-314-0.  7.  s 156 - 183
• Segaard, Signe Bock (2011). Sosial kapital og organisasjonstilknytning blant etniske minoriteter, I: Dag Wollebæk & Signe Bock Segaard (red.),  Sosial kapital i Norge.  Cappelen Damm AS.  ISBN 978-82-02-34529-7.  7.  s 179 - 203
• Segaard, Signe Bock (2011). Velgere. Informasjon, kunnskap, valgdeltagelse og holdninger, I: Ulla Schmidt (red.),  Kirkevalget 2011. Evaluering.  KIFO Stiftelsen Kirkeforskning.  ISBN 978-82-92972-20-5.  Del 3.  s 175 - 214
• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (2011). Sosial kapital - hva er det og hvor kommer det fra?, I: Dag Wollebæk & Signe Bock Segaard (red.),  Sosial kapital i Norge.  Cappelen Damm AS.  ISBN 978-82-02-34529-7.  Kapittel 1.  s 25 - 49
• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (2011). Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet?, I: Dag Wollebæk & Signe Bock Segaard (red.),  Sosial kapital i Norge.  Cappelen Damm AS.  ISBN 978-82-02-34529-7.  Innledning.  s 11 - 23
• Segaard, Signe Bock (2010). Mellom myndighet og medieaktør : Nyhetsformidling i seks nett-aktive kommuner. Offentlig förvaltning. Scandinavian Journal of Public Administration.  14(1-2), s 25- 50
• Segaard, Signe Bock (2010). Velgeratferd og valgdeltagelse, I:  Når alle stemmer teller : evaluering av demokratireformen i Den norske kirke : Kirkevalget 2009.  Kifo Stiftelsen Kirkeforskning og Det teologiske Menighetsfakultet.  ISBN 9788292972137.  Delrapport 4.  s 223 - 257
• Segaard, Signe Bock (2008). At håndtere et e-demokrati som en organisatorisk ændring. Tidsskrift for samfunnsforskning.  (3), s 375- 407
• Segaard, Signe Bock (2008). Lokalt e-demokrati - fra ide til resultater. Tre systematikker til at forstå to projekter. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  24(4), s 331- 358
• Segaard, Signe Bock (2008). To e-demokratiprojekter:succes og fiasko som baggrund for læring. Kommunal ekonomi och politik.  14(4), s 33- 59
• Segaard, Signe Bock (2005). Citizen participation. ICT and New Opportunities for Citizen participation, In Kim Viborg Andersen; Åke Grönlund; Roland Traunmüller & Maria Wimmer (ed.),  Electronic Government - Workshop and Poster Proceedings of the Fourth International EGOV Conference 2005.  Universitätsverlag Rudolf Trauner.  ISBN 3-85487-830-3.  eParticipation.  s 205 - 212

Se alle arbeider i Cristin

• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (red.) (2011). Sosial kapital i Norge. Cappelen Damm AS.  ISBN 978-82-02-34529-7.  293 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (red.) (2017). Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:08. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2016). Kvinner i lokalpolitikk 2015 : En statusevaluering. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:08. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten presenterer utvikling og status for kvinners representasjon i norsk lokalpolitikk etter valget i 2015. Videre undersøkes det om et KMD-initiert tiltak for å fremme kjønnsbalanse i kommuner med lav kvinneandel – Lokalvalgdagen – har hatt noen betydning for sammensetningen av kommunestyret. Vi undersøker også disse kommunenes partiers og listers arbeid med rekruttering av kvinner. Mye er som før når landet betraktes under ett, men det er også noen endringer: Kvinneandelen i kommunestyre og formannskap øker noe, men ikke mye. Det gjør også gjenvalgsprosenten blant kvinner, og det er blitt flere kvinnelige ordførere. Partiene i Lokalvalgdagen-kommunene oppfatter lav kvinneandel som et problem, og legger vekt på kjønn når listene settes opp. Kjønn blir likevel et mindre viktig kriterium når topplassene skal besettes, og viljen til kjønnsbalanse varierer mellom partiene. I kommunene som deltok i Lokalvalgdagen, økte kommunestyrets kvinneandel klart sterkere enn i resten av landet. Den samme økningen finner vi likevel også i andre kommuner med lav kvinneandel, så økningen kan ikke føres tilbake til tiltaket som sådan. Det nasjonale bildet dekker altså over lokale variasjoner, der årsakene til manglende kjønnsbalanse varierer. Avslutningsvis argumenterer vi derfor for at tiltak for bedre kjønnsbalanse bør tilpasses den lokale situasjonen.

• Segaard, Signe Bock (2015). Skole og eldreomsorg i Skandinavia. Nasjonale føringer for ikke-offentlige aktører. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2015:007. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten belyser hvordan nasjonale myndigheter i Norge, Sverige og Danmark tilnærmer seg bruken av ikke-offentlige aktører i offentlig velferd og dermed hvilke premisser de legger på velferdsmiksen. Med fokus på grunnskole og institusjonsbasert eldreomsorg, gjennomføres en land-komparativ analyse. Hovedproblemstillingen er å belyse likheter og forskjeller mellom de tre land med hensyn til nasjonale føringer for hvordan kontrakter fordeles innen hvert av de to velferdsområdene samt hvilken rolle brukerne som medborgere tillegges. Mer konkret gjøres det en empirisk analyse av nasjonale føringer på følgende forhold: 1) krav og premisser for kontraktsinngåelse 2) tilsynsordningen med velferdstjenesten 3) brukernes rolle som medborgere. Dette empiriske fokuset impliserer at søkelyset også settes på samspillet mellom det offentlige og andre aktører i prosessene knyttet til velferdsproduksjon der kontrakter brukes som et styringsredskap som kan reflektere en direkte, indirekte eller frakoblet styringsmodell. I den sammenhengen beskrives også EUs direktiv for offentlige anskaffelser som legger sentrale føringer på landenes nasjonale politikk.

• Winsvold, Marte; Hanssen, Gro Sandkjær; Houlberg, Kurt; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Vabo, Signy Irene (2015). Lokalpolitisk lederskap og medvirkning ved kommunesammenslåinger. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2015:009. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Sommeren 2014 ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om å gjennomføre en kommunereform i Norge, med det mål å skape større og mer robuste kommuner. En slik reform stiller store krav til lokalt politisk lederskap – både for å sikre at den sentralt initierte reformen oversettes på en måte som gjør den relevant lokalt og for å fatte en godt forankret beslutning om hvorvidt man skal slå seg sammen og i så fall med hvem. I en nysammenslått kommune kreves lokalt politisk lederskap for å integrere og skape oppslutning om den nye kommunen. Reformen kaller også på tiltak for medvirkning fra befolkningens side. I selve sammenslåingsprosessen skal befolkningen høres, og i en ny og sammenslått kommune med relativt sett lengre avstand mellom folk og folkevalgte, kan det være behov for nye kanaler for politisk deltakelse. I dette prosjektet undersøker vi hva som kreves av politisk lederskap og medvirkning for å få til gode kommunesammenslåingsprosesser og for å sikre et godt lokaldemokrati i nye sammenslåtte kommuner. Funnene fra prosjektet kan gi kommuner som står foran eller er oppe i en kommunesammenslåingsprosess, innspill til hvordan de skal gå frem for å sikre godt lokalt politisk lederskap og god medvirkning i ulike faser av sammenslåingsprosessen.

• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2014:009. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten er en kunnskapsstatus som presenterer sentrale funn fra tidligere forskning om hva som har betydning for rekruttering generelt og kvinnerepresentasjon mer spesifikt i lokaldemokratiske organ. Her skiller vi mellom ulike nivåer av forhold: makronivå som omfatter institusjonelle og kulturelle faktorer på samfunnsnivå, mesonivå som omfatter forhold i partiene/listene og kommunene, mikronivå som omfatter kjennetegn hos individuelle aktører som kandidater og velgere. I tillegg skiller vi mellom en tilbudsside og en etterspørselsside. Etterspørselssiden omfatter de «utvelgerne» som prioriterer mannlige og kvinnelige kandidater. Gitt den valgordningen vi har ved kommunestyrevalg, er det to grupper utvelgere å ta hensyn til: partiene (ved nominasjonskomiteer og nominasjonsmøter) og velgerne som gir personstemmer. Tilbudssiden omfatter de potensielle kandidatene. Rapporten avsluttes med en kort oppsummering i form av noen generelle og sammenfattende perspektiver på hva som forklarer variasjon i kvinnerepresentasjon.

• Segaard, Signe Bock; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte & Saglie, Jo (2014). Internettvalg : Hva gjør og mener velgerne?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2014:007. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten presenterer funn og resultater fra en evaluering av forsøk med stemmegivning via Internett ved stortingsvalget i 2013. I evalueringen følger vi opp og utdyper noen av de temaene som var gjenstand for evaluering av tilsvarende forsøk ved lokalvalget i 2011. Evalueringen tilnærmer seg temaene ut ifra et praktisk perspektiv der velgernes atferd og holdninger er i fokus. Mer presist ser rapporten nærmere på følgende fire temaer: Valgdeltakelse, valgets tilgjengelighet, holdninger og tillit til internettvalg samt hemmelig valg. Hovedkonklusjonen er at det ikke er skjedd store endringer siden 2011; det er fortsatt veldig stor oppslutning om internettvalg. Selv om forsøket har bidratt til en ytterligere økning i andel forhåndsstemmer, har det ikke bidratt til økt valgdeltakelse. Rapporten peker videre på en rekke problemstillinger som bør tas opp i det videre arbeid med internettvalg i Norge. Det gjelder blant annet manglende samsvar mellom dagens juridiske forståelse av prinsippet om hemmelig valg og befolkningens forståelse.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2013). Grenseløs frivillig foreldreinnsats? En dokumentasjonsrapport. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2013-3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Med utgangspunkt i temaet «frivillig foreldreinnsats» og den overordnede problemstillingen «hvorvidt foreld-re opplever et sterkt krysspress og hva som kan bidra til bedre tilrettelegging», belyser denne rapporten følgende forhold: 1. Omfanget av barns organiserte fritidsaktiviteter og frivillig foreldreinnsats, 2. Foreldres holdninger til frivillig foreldreinnsats og opplevelse av krysspress og 3. Foreldres syn på foreningenes forventninger og informasjonsevne. Rapporten er basert på data fra en spørreundersøkelse blant foreldre og foresatte som har barn i alderen 3–16 år. Noen av barna deltar i organiserte fritidsaktiviteter, mens andre ikke gjør det. I avslutningen drøftes det om foreldre oppfatter krysspress som en reell utfordring, og hvordan man bedre kan tilrettelegge for foreldres engasjement. Undersøkelsen tyder på at foreldre til barn som deltar i organi-serte fritidsaktiviteter ikke opplever krysspress som en stor utfordring i hensynet til det å utføre frivillig foreldreinnsats. Når det gjelder tilrettelegging peker rapporten bl.a. på at tidlig så vel som tydelig og konkret informasjon er viktig. Informasjonen bør også omfatte tilbakemeldinger til dem som stiller opp fordi slike tilbakemeldinger kan være inngangen til god dialog og frivillig foreldreinnsats.

• Stokstad, Sigrid & Segaard, Signe Bock (2013). Forsvinner det kommunale selvstyret i statlig klagebehandling?.
• Segaard, Signe Bock; Baldersheim, Harald & Saglie, Jo (2012). E-valg i et demokratisk perspektiv : Sluttrapport. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2012:005. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne sluttrapporten avrunder evalueringen av forsøket med stemmegivning via Internett i ti kommuner ved det norske lokalvalget i 2011. Rapporten oppsummerer hovedfunnene av analysen av en rekke sider ved internettvalg: hemmelig valg, tilgjengelighet, valgdeltagelse, tillit og holdninger til e-valg, stemmeopptelling og internasjonale standarder for elektronisk stemmegivning. Videre drøftes argumenter for og imot stemmegivning via Internett i ukontrollerte omgivelser. Diskusjonen har to utgangspunkt. For det første, forsøkets grunnleggende premiss om opprettholdelse av prinsippet om hemmelig valg og tillit til valggjennomføringen. For det andre, forsøkets fire begrunnelser for e-valg – knyttet til valgets tilgjengelighet, velgernes forventninger, raskt og korrekt valgoppgjør og muligheten for direkte demokrati. Forfatternes oppfatning er at spørsmålet om e-valgets samlede demokratiske effekt kan ha ulike svar avhengig av med hvilke perspektiver e-valg betraktes. Det endelige svaret bør baseres på en avveining av prinsipielle og praktiske hensyn. Dette fordrer at både for- og motargumenter kommer frem i den offentlige debatten. Forfatternes håp er at sluttrapporten kan bidra til dette.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (red.) (2012). Evaluering av forsøket med e-valg 2011 : Tilgjengelighet for velgere, tillit, hemmelig valg og valgdeltagelse. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2012:003. Vis sammendrag

  Rapporten presenterer funn og resultater fra en evaluering av forsøket med stemmegivning via Internett (e-valg) i ti norske kommuner ved lokalvalget i 2011. Evalueringen er basert på ulike typer kvalitative og kvantitative data. Materialet inneholder både representative velgerundersøkelser og undersøkelser av personer med nedsatt funksjonsevne, de aller yngste velgerne og lokale mediers dekning av forsøket. Analysene er strukturert i fem hoveddeler, der følgende sider ved forsøket blir belyst: valgdeltagelse, tilgjengelighet for velgere, tillit til valggjennomføringen og e-valg, hemmelig valg, og unges forhold til e-valg og valg generelt. Rapporten belyser på denne måten forhold som kan bidra til å kaste lys over forsøket med e-valg som et demokratisk prosjekt og som til sammen gir et grunnlag for å si noe om forsøkets demokratiske effekter.

• Enjolras, Bernard & Segaard, Signe Bock (2011). Ungdommens politiske bruk av sosiale medier. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2011:006. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker hvorvidt sosiale medier er en kanal og arena for ungdommens politiske informasjon og engasjement. Basert på en webbasert spørreundersøkelse blant et utvalg på 5000 personer som bruker sosiale medier minimum 2 ganger i uken (såkalte sosiale medie-brukere), hvor ungdommer er oversamplet slik at ungdommen utgjør 1000 respondenter, analyserer rapporten ungdommenes politisk og samfunnsrettet bruk av sosiale medier med et spesifikt fokus på Facebook, Twitter og blogg. Unge i alderen 16-26 år bruker i stor utstrekning sosiale medier og særlig Facebook. Facebook og andre sosiale medier er viktige arenaer for utøvelse av medborgerskap gjennom politiske mobilisering og deltagelse i politiske aksjoner og politiske debatter. Likevel er politisk deltagelse vis sosiale medier er reservert de få. Omtrent halvparten av de unge sosiale medie-brukere er politisk inaktive på sosiale medier, mens cirka 10 prosent er veldig aktive. Nivået på politisk engasjement gjennom sosiale medier øker med politisk interesse. Det politiske engasjementet online viser seg ikke å fortrenge det politiske engasjementet offline. Ungdommene som er engasjert online er også engasjert offline, og det er de samme ungdommene som har høy politisk aktivitet online, høy politiske interesse, og som er blant de resurssterke. Sosiale medier og særlig Facebook viser seg å være en viktig kanal for ungdommenes politiske mobilisering, for koordinering av politiske aksjoner eller demonstrasjoner, samt for politisk deltagelse, dersom ungdommene allerede er politisk interessert og engasjert.

• Segaard, Signe Bock (2011). Frivillig sektor og innvandrere : Et forskningsbasert notat. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Notat. Vis sammendrag

  Notatet er et forskningsbasert innspill til BLDs pågående arbeid med å revidere statlige ordninger målrettet frivillige organisasjoner og frivillig virksomhet som har et integrerende siktemål med sitt arbeid. Ordningene omfatter drifttilskudd så vel som mer spesifisert prosjekttilskudd til frivillige organisasjoner. Notatet belyser følgende to problemstillinger: •Kort oppsummere den nye empiriske forskningen gjennomført ved «Senter for forskning på sivilsam-funn og frivillig sektor» som omhandler innvandrere og frivillig sektor og som er relevant for arbeidet med statlige tilskuddsordninger for å fremme integrering gjennom deltagelse i frivillig sektor. •På bakgrunn av oppsummeringen synliggjøre og drøfte sentrale hensyn som bør tas med i diskusjonen om hvilken rolle statlige tilskuddsordninger og -midler har eller kan ha for å fremme integrering av minoritetsbefolkningen i storsamfunnet gjennom deltagelse i frivillig sektor. Støtteordninger til organisasjoner som har et innvandrerfokus kan tenkes å ha to formål: For det første å anerkjenne minoritetsbefolkningens kulturelle og identitetsbaserte særtrekk ved å støtte deres organisering, og for det andre å fremme integrering ved å favorisere deltagelse i flerkulturelle organisasjoner. Forskningen viser at det er behov for å støtte tiltak som a) reduserer deltagelsesbarrierene i organisasjoner hvor både minoritets- og majoritetsbefolkning deltar, og b) bidrar til å institusjonalisere den «brobyggende» funksjonen. En omlegging av støtteordningen bør ta hensyn til disse integreringsfremmende formålene.

• Eimhjellen, Ivar & Segaard, Signe Bock (2010). Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2010-8. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten er en empirisk analyse av etniske minoriteter sin deltagelse i frivillige organisasjoner, sammenlignet med personer med bakgrunn fra Norge. Datagrunnlaget er individdata fra «Undersøkelse om frivillig innsats 2009». Første del av rapporten ser på hvilke områder de deltar, hvor mye de deltar og hvilke bakgrunnsvariabler som virker inn på sannsynligheten for å delta. Deltagelsen blir målt gjennom frivillig arbeid, medlemskap og økonomisk støtte til frivillige organisasjoner. Andre del går inn på holdninger, motivasjon og hindringer for frivillig arbeid og medlemskap. Videre ser vi på individer sine sosiale nettverk og nærhet og tillit til andre mennesker i frivillige organisasjoner. Tilslutt ser vi på fordelinger på ulike spørsmål om sivilt og politisk engasjement.

• Segaard, Signe Bock (2010). Frivillige lokale organisasjoner som læringsarenaer. Organisasjonenes kontakt med studieforbund og utdanningssystemet. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2010-7. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Det frivillige lokale organisasjonslivet spiller en sentral rolle for mange enkeltpersoner så vel som for lokalsamfunn og samfunnet mer overordnet. Enkeltpersoner som deltar i frivillige organisasjoner og foreninger gjør det ut fra et ønske om for eksempel å oppleve glede, fellesskap, fysisk og mental trivsel eller kunnskapstilegnelse. For samfunnet på lokalt plan og som helhet opptrer organisasjoner og foreninger som en sentral demokratisk institusjon gjennom både å være en «skole i demokrati», en arena for sosial integrasjon og en representant for ulike interesser og befolkningsgrupper. Et perspektiv i den forbindelse er organisasjoner som læringsarena. Organisasjoner og foreninger fungerer som møteplasser der informasjon og kunnskap av ulik art overføres og utveksles mellom deltagerne. Opplæringsoppgaven blir i noen organisasjoner og foreninger ivaretatt gjennom samarbeid med andre aktører, deriblant studieforbund, skole og SFO, mens andre satser på egne krefter. I dette ligger også muligheten for samarbeid om praktiske forhold knyttet til bruk av lokaler og fysiske møteplasser. Utgangspunktet for denne rapporten er følgende fire hovedspørsmål: *Driver frivillige lokale organisasjoner opplæring i egen virksomhet? *Brukes studieforbundene i opplæringen i organisasjonene? *Har organisasjonene noen form for kontakt med utdanningssystemet, f.eks. i form av ulike former for samarbeidsprosjekter i skolen eller med SFO? *Gjør organisasjonene bruk av skolelokaler i sitt arbeid? De fire hovedspørsmålene danner til sammen en tilnærming til frivillige organisasjoner som læringsarena som omfatter et voksenperspektiv så vel som et barn- og ungeperspektiv. Mens utdanningssystemet og særlig skole/SFO primært er rettet mot barn og unge, er studieforbund i sin virksomhet rettet mot voksenopplæring.

• Segaard, Signe Bock (2010). Kirkevalget 2009 : En analyse av velgeratferd og valgdeltagelse blant medlemmer av Den norske kirke. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2010:004. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Med blikket rettet mot kirkevalget 2009 er denne rapportens fokus på kirkemedlemmenes atferd og deltagelse – eller manglende deltagelse. Hensikten er å belyse velgeratferd ut fra en rekke ulike variabler som demografisk, sosial, kirkelig og politisk tilhørighet samt å sette søkelys på effekten av ulike tiltak som ble gjennomført i forkant av kirkevalget. I den forbindelse er det særlig informasjonstiltakene for å understøttevelgernes kunnskap og tiltak for å bedre tilgjengeligheten til valget som er i fokus. Rapportens demokratiteoretiske utgangspunkt er Robert Dahls kriterier for en perfekt demokratisk prosess, og særlig de to kriteriene opplyst forståelse og effektiv deltakelse samt forutsetningene for disse: informasjon, kunnskap og tilgjengelighet. I tillegg til å se nærmere på informasjonskanalers viktighet, velgernes kunnskap om kirkevalget og Den norske kirke, samt grunner for (ikke) å stemme, setter rapporten også fokus på velgerrepresentativiteten ut fra velgernes kirkepolitiske holdninger, partipolitiske preferanser og kristen selvoppfatning. Rapporten avslutter med en drøftelse av Den norske kirkes demokratiske legitimitet. Det konkluderes at dersom legitimitetsbegrepet knyttes til berørthet og det premiss at det er de kirkelig interesserte som er de mest berørte, så gir undersøkelsen i noen utstrekning grunnlag for å si at kirkens demokratiske legitimitet ikke er så dårlig allikevel.

• Segaard, Signe Bock (2010). Veje til lokalt e-demokrati - organisering, mål, virkemidler og resultater.
• Segaard, Signe Bock & Ødegård, Guro (2010). Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati : Utredning og evaluering av seks e-demokratiprosjekter i norske kommuner. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2010:003. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten setter søkelys på noen av de IKT-tiltak som norske kommuner har iverksatt for å supplere, fornye eller støtte opp under det lokale samfunn generelt og det lokale demokratiet spesielt. Rapporten tar i sin utredning av lokaldemokrati og elektronisk demokrati (e-demokrati) utgangspunkt i konkrete prosjekter, og med referanser til faglitteraturen er målsettingen å gi økt forståelse av hva e-demokrati er - og hvilke metoder som understøtter lokalt e-demokrati. I tillegg drøftes strategier for utvikling og implementering av e-demokrati i en lokal kontekst. I rapporten betraktes lokale e-demokratiprosjekter både som et demokratipro-sjekt, et IKT-prosjekt og et organisatorisk prosjekt. Forskerne trekker også fram konkrete anbefalinger til kommuner og andre involverte aktører som ønsker å utvikle og implementere e-demokratiprosjekter. Et nøkkelord i den forbindelse er lokal forankring, hvilket både omfatter institusjonell forankring, teknologisk forankring og prosjektforankring. Dette handler først og fremst om å være bevisst på hvilke aspekter ved det lokale demokratiet aktørene ønsker å underbygge gjennom bruk av IKT. Utvikling av metoder knyttet til e-demokrati vil med all sannsynlighet øke i årene framover. Derfor gis det anbefalinger til sentrale myndigheter om å iverksette arbeidet med å samle informasjon og kunnskap fra e-demokratiprosjekter i kommune-Norge, slik at man fremfor å gjenta feil kan lære av hverandre og bygge på hverandres erfaringer. Dette arbeidet vil både kunne fungere som en kunnskapsbase så vel som en inspirasjonsbase.

• Segaard, Signe Bock (2009). Politisk og administrativ rolle- og arbeidsdeling i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) : En faktabasert analyse. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2009:011. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten bygger på data samlet inn gjennom en elektronisk spørreundersøkelse rettet mot alle politiske og administrative ledere i særforbund og idrettskretser samt politiske ledere i særkretsene. Den overordnede hensikten har vært å evaluere rolle- og arbeidsdelingen mellom disse tre organisasjonsleddene. Mer konkret er det blitt gjort ved å sette søkelys på idrettsledernes bruk av kommunikasjons- og koordineringsarenaer og -verktøy, oppgaveprioritering, ledernes syn på rolle- og arbeidsdelingen og samarbeidsrelasjonene innen spesifikke arbeidsområder. I tillegg er det gjennomført en analyse av idrettsledernes holdninger til ulike normative og faktaorienterte utsagn vedrørende NIF. Rapporten viser helt overordnet at utfordringene i norsk idrett i stor grad angår holdninger og syn – og i mindre grad avspeiles på det praktiske planet. Dette viser seg ved at det institusjonelle skillet mellom NIF-linjen og særforbundslinjen kommer mye tydeligere frem i idrettsledernes holdninger til normative så vel som mer faktaorienterte utsagn, enn i deres oppfattelser av rolle- og arbeidsdelingen og samarbeidsrelasjoner innen konkrete arbeidsområder. Generelt kan det konstateres at tilfredsheten med både rolle- og arbeidsdeling og samarbeidsrelasjonene innen konkrete arbeidsområder er ganske utbredt. Samtidig synes tilfredsheten med hvordan samarbeidsrelasjoner i praksis fungerer å være større enn tilfredsheten med hvordan rolle- og arbeidsdelingen er. Dette bildet gjelder både for idrettskrets-, særkrets- og særforbundsrepresentanter. Organisasjonene på særforbundssiden har imidlertid en litt større tendens til å krysse av for ikke-tilfredsstillende rolle- og arbeidsdeling og samarbeidsrelasjoner. I de tilfellene hvor et flertall av respondentene mener at rolle- og arbeidsdelingen eller samarbeidsrelasjonene innen spesifikke arbeidsområder ikke er/fungerer tilfredsstillende, kan det i stor grad ses i lys av det institusjonelle skillet. Med hensyn til rolle- og arbeidsdelingen spesielt fremheves det at de involverte aktørers ulike politiske, idrettslige og økonomiske interesser især er årsak til at rolle- og arbeidsdelingen ikke er tilfredsstillende. Utfordringene handler derfor vel så mye om politikk, makt og innflytelse, og en løsning på utfordringen i norsk idrett vil forutsette en rekke mer grunnleggende politiske grep som går ut over dagens rolle-, arbeids- og ansvarsdeling. Organisatorisk omstrukturering vil neppe kunne løse hovedutfordringene. Allikevel – og til tross for denne konklusjonen – peker rapporten på noen mer konkrete tiltak som kan bidra til å løse opp noen av de utfordringene som NIF støter på i det daglige arbeidet med norsk idrett. Hovedmålet er å bedre forankringen og kommunikasjonen på tvers i NIF.

• Segaard, Signe Bock (2009). Veje til lokalt e-demokrati - organisering, mål, virkemidler og resultater. Series of Dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo. 174. Vis sammendrag

  Hvordan skapes lokalt e-demokrati og hva skal til for at det slår rot i omgivelsene? Signe Bock Segaard setter i sin avhandling fokus på hvordan e-demokrati iverksettes, organiseres, samt hvilke resultater e-demokrati genererer i utvalgte danske og norske kommuner. Hensikten er å belyse mekanismer som fremmer og hindrer rotfestning av lokalt e-demokrati i kommunalt regi. Avhandlingen viser hvordan lokale e-demokratiprosjekter er kontekstavhengige og at suksess i høy grad betinges av lokale ildsjeler, tålmodighet og åpenhet for tilpasning og nye muligheter. Det settes blant annet et kritisk lys på eksterne og kommersielle IT-aktørers rolle. Lokale ildsjeler synes å være viktigere for suksess enn både IT-konsulenter, store budsjetter og profesjonell markedsføring. I tillegg fremheves betydningen av et samspill mellom det lokale medielandskapet og det lokale e-demokratiet. Avhandlingen betrakter suksess i et bredt perspektiv. Det argumenteres for at et e-demokratiprosjekt som umiddelbart fremstår som en fiasko med hensyn til realisering av mobiliseringsmål, kan være en suksess i et organisatorisk læringsperspektiv. På sikt kan dette styrke den kommunale organisasjons demokratiske legitimitet og læringskapasitet, et argument som også støttes av de empiriske resultatene. Samtidig understrekes det at en organisasjon ikke bare lærer av sine feil og problematiske situasjoner, men også av suksess når denne er uventet. Videre viser de empiriske analysene hvordan kommunen som nyhetsformidler på nettet kan betraktes i lys av et journalistisk versus et omdømmebyggende perspektiv. En antakelse er at en kommunes demokratiske hensikter kan undergraves av hensynet til et ønske om å skape og opprettholde et godt omdømme. På den annen side er det ikke gitt at dette skjer, dersom kommunen tar inn over seg de demokratiske premissene som ligger i den korporative branding-filosofien og formidler informasjon og nyheter som sikter på å skape en lokal identitet og tilhørighetsfølelse. Med utgangspunkt i klassiske teorier innen demokrati og organisasjon samt på grunnlag av empiriske caseanalyser utvikles det i avhandlingen en modell for prosessevaluering av e-demokratiprosjekter, en modell for analyse av lokalt e-demokrati i et demokratisk læringsperspektiv, samt en modell for årsaksanalyse av iverksettelse av e-demokratiprosjekter i kommunal regi.

Se alle arbeider i Cristin

• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2018). Can consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway. Vis sammendrag

  According to Norwegian law, municipal council should consult the citizens on matters of boundary changes, by means of referendums, opinion surveys, public meetings or in other ways. The tools are to be considered equal. Some kind of citizen participation was thus required in the current municipal reform. The national government recommended the use of opinion surveys. Nevertheless, many municipalities preferred to arrange a referendum. Referendum may be considered as an instrument for direct democracy as a mechanism for decision making or as an instrument for consulting citizens as a basis of decisions made by representative institutions. In the first case, a referendum will be binding, while in the second case it will, at least formally, be advisory. In Norway local referendums are always advisory, legally speaking. However, the legal understanding of local referendum does not totally correspond with the political understanding. This was particularly the case in the Norwegian municipal reform where more than 200 local referendums on municipal amalgamation were held. Many local politicians considered them politically binding. With this empirical point of departure, we study and discuss: What influences the democratic quality and throughput legitimacy of participatory instruments in general and local referendums in particular? The case of the Norwegian referendums sheds light on a more general question: the role of participatory political institutions in policy-making processes. The need for more participatory democracy and the idea that the involvement of citizens should be encouraged have been met with approval in both the literature as well by politicians; ‘democracy policy’ has appeared a new policy area. However, the praising of participatory democracy by itself or within the frame of the representative institutions particularly has a tendency to ignore essential dilemmas with potential consequences for democratic quality and hence; the throughput legitimacy. The paper sheds light on and contributes to an understanding of normative dilemmas and practical choices that local referendums may involve when used in political processes.

• Segaard, Signe Bock; Brookes, Nadia & Pahl, Joachim Benedikt (2018). Decisive factors for national political discourses on EU policies for public procurement. The conditions for non-profit health and social service providers. Vis sammendrag

  This paper investigates responses to the 2014 EU public procurement directives in Norway, Germany and the UK, representing three distinctive welfare paradigms. The research question is: What are the decisive factors for national discourses in the implementation process of the EU public procurement regulation? Based on the content of national parliament debates, consultation statements and media coverage, with a particular focus on discourses on the conditions for non-profit providers of publicly funded health and social services, the study explores the extent national discourses are driven by institutional and ideological path dependency or political conflict among national political actors. The paper concludes with a discussion on EU as a driver for policy harmonization across borders. The paper shows that the influence of the welfare context, its norms and values (path dependency) are important in understanding how supranational policies for public procurement are interpreted, but that the existence or absence of intra-national political conflict is also a factor. Thus, harmonization of policy areas is challenging

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2018). A gender-generation gap in political representation? The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections. Vis sammendrag

  The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to bring a new perspective to this field of research, by including a gender-generation approach. In addition, we analyse the impact of the intra-state context (municipal size) and ballot structure (open lists). First, we take Norris’ concept of a ‘gender-generation gap’ as the starting point: Is there a gender-generation gap in political representation, i.e. does the gender gap vary between generations? Second, despite high gender equality scores at the national level, Norway is also among the countries with the highest intra-state variation in local gender representation in Europe. Therefore, we ask: Does a potential gender-generation gap in Norwegian local councils depend on municipal size? Third, the article sheds light on the mechanisms by which a potential gender-generation gap arises by asking: What is the impact of preferential votes on gender-generation representation? In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data also enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive). The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women is harmed in both large and small municipalities.

• Segaard, Signe Bock & Sivesind, Karl Henrik (2018). The Power of Nonprofit Actors in Policy Making Process.Analyzing Interest Group Strategies that Changed the Implementation of an EU Directive in Norway. Vis sammendrag

  The focus of this paper is on the role and power of nonprofit actors during the implementation process of the new EU policies for public procurement in the health and social service area. Norway has one of the smallest nonprofit shares of welfare employment in Western Europe. It has been a blind spot in the debate about out-contracting of public services to private actors. In line with this, the conservative coalition government proposed a more restrictive law than the EU-directive that would increase competition for contracts between nonprofit and for-profit providers. The nonprofit stakeholders and umbrella organizations strongly opposed this in media-discussions and hearings, and they succeeded in getting a majority of the parliament committee to support their view. The new law embraces the EU-directive’s full potential for promoting nonprofit providers with reserved contracts, higher threshold values, and in services that involve exercise of official authority. We ask: How did the Norwegian nonprofit welfare providers succeed in promoting their interests through the debate, resulting in the parliament passing a more supportive law than the government proposed? We answer the question by means of a research design based on content analysis of national parliament debates, consultative statements from stakeholders, and the media coverage in connection to the Norwegian implementation processes of the new EU directives on public procurement and concession contracts. Additionally, the design includes interviews with key actors in the implementation process. These data make it possible to identify the strategies of the non-profit sector umbrella organizations, which can be related to previous research on different interest group strategies: direct contacts to bureaucrats and parliamentarians and indirect activities such as media campaigns and mobilizations of members. The minority government meant that it was possible to get influence by appealing to general interests in order to build broader coalitions in the parliament. The most important outcome was that the third sector welfare providers are recognized as distinctive and valuable contributors in the welfare service area. The same recognition was not achieved in Sweden that went through a similar legal process at the same time. This makes it important to analyze the interest group strategies and the relations that was built with the administration in the ministries, with politician in different parties, and how media were brought in to play.

• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2017). De eldres lokalpolitiske deltakelse. Status og tilbakeblikk.
• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). The legitimacy of local referendums on municipal amalgamation: An instrument for decision-making or consulting citizens?.
• Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Skjønte folk hva de stemte på?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  s 16- 17
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Avslutning: behov for veiledning?, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  10.  s 176 - 179
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Gjennomføring av og erfaringer med folkeavstemninger i kommunene, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  4.  s 53 - 85
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Introduksjon - undersøkelse om lokale folkeavstemninger, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  1.  s 11 - 14
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2017). Lokale folkeavstemningers legitimitet - en drøftelse, I: Jo Saglie & Signe Bock Segaard (red.),  Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763-567-5.  9.  s 162 - 175
• Bjørklund, Tor & Segaard, Signe Bock (2016). Representasjon av eldre i lokalpolitikken. Parti- versus velgerinnflytelse ved valget i 2015. Vis sammendrag

  I dette paper settes søkelyset på eldre i norsk lokalpolitikk. Hvor godt ble de eldre representert i kommunestyrene i 2015? Hvem som velges til kommunestyrene er ikke alene et resultat av partienes nominasjoner og listeoppsett. Velgerne har også innflytelse og gjennom aktiv bruk av personstemmer kan partienes listeoppsett bli overprøvd av velgerne. Tilgjengelige data gjør det mulig å svare på i hvilken grad representasjonen av de eldre – eller mangel på representasjon – utelukkende er et resultat av partienes prioriteringer eller om velgernes mellomkomst har bidratt til endringer i den ene eller andre retning. Betydningen av velgernes listeretting for aldersfordelingen i kommunestyrene rundt om i landet kan altså kvantifiseres, og bak tallene antas å ligge ønsker om å fremme visse gruppers representasjon i kommunalt styre og stell. Vi vil derfor belyse hvorvidt velgerne ønsker en sterkere representasjon av de eldre. I hvilken grad er det et ønske nedenfra om økt representasjon om eldre? Hvem ønsker økt representasjon, og kan motsetninger mellom gamle og unge registreres? Det analytiske rammeverket for den empiriske analyse og drøftelse er knyttet til forestillingen om betydningen av deskriptiv og substansiell representasjon i folkevalgte organer.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2016). Governments should consider the consequences when they decide whether to adopt Internet voting. Vis sammendrag

  It sometimes seems to be a matter of when, and not if, online and remote voting will become available across advanced democracies. A combination of loyalty to the traditional model of voting that is generally still used, and concerns about privacy and security continue to hold back its wider application – despite successful trials in Estonia. Here Jo Saglie and Signe Bock Segaard discusses the findings of Norway’s recent e-voting trials, and argue that hat governments should consider the consequences when they decide whether they shall adopt Internet voting or remote voting in general.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2016). Education and elderly care in Denmark, Norway and Sweden. National policies and legal framework for private providers. Vis sammendrag

  This paper analyses the national legal and policy context for private provision of publicly financed education and elderly care services in Denmark, Norway and Sweden. We describe the EU Public Procurement Directive and its implementation at the national level in each country, as well as the national policy standards within each country. We find considerable similarity between the national policies of the three countries. However, the interpretation of the Directive seems to vary and so do the national frameworks for interaction between the public payer and the private provider. Danish private providers are given more discretion in their service production and its underlying values, especially regarding education. Danish national policies thereby stand out by facilitating diversity in service production

• Vassil, Kristjan; Solvak, Mihkel; Rozgonjuk, Dmitri; Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Goodman, Nicole (2016). Internet voter profiles: comparison of Estonian and Norwegian voters. Vis sammendrag

  The paper examines remote internet voter profiles in Estonia and Norway in 2011 and 2013. A systematic comparison of user profiles allows for the evaluation of whether internet voting is taken up according to general patterns or whether national idiosyncrasies prevail. We find that socio-demographic differences are stronger in Estonia, but weaken over time, while in Norway the differences are less pronounced and stable over time. We attribute this to the different periods when internet voting was introduced in the given countries and the different stages of the diffusion of i-voting in both contexts. Norwegian internet voting trials were introduced at a time of more advanced technology use by residents, but without internal diffusion. Estonia introduced internet voting earlier, during a period where there was a lower level of technology usage in society, but the internal diffusion started to unfold in the period under study. We conclude that the general spread of technology will most likely decrease the initial differences observed between internet and paper voters when internet voting is introduced in a country for the first time.

• Segaard, Signe Bock (2015). Er det EU som bestemmer hvem som skal utføre velferdstjenester i Norge?.
• Segaard, Signe Bock (2015). Kvinner og lokalpolitikk.
• Segaard, Signe Bock (2015). Rammevilkår for private tjenesteleverandører i Norge, Danmark og Sverige..
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2015). Education and elderly care in Denmark, Norway and Sweden: National policies and legal framework.
• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2014). Internet voting in Norway 2013: The principle of the secret ballot in practice.
• Segaard, Signe Bock (2014). Bokanmeldelse: Anne Halvorsen, Einar Lier Madsen og Nina Jentoft (red.) (2013). Evaluering. Tradisjoner. Praksis. Mangfold. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  30(2), s 137- 142
• Segaard, Signe Bock (2014). Internettvalg. Norske erfaringer.
• Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? Et innlegg om representasjon i lokalpolitikken.
• Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? Et innlegg om representasjon i lokalpolitikken.
• Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? Et innlegg om representasjon i lokalpolitikken.
• Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? Et innlegg om representasjon i lokalpolitikken.
• Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? Et innlegg om representasjon i lokalpolitikken.
• Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? Et innlegg om representasjon i lokalpolitikken.
• Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? Et innlegg om representasjon i lokalpolitikken.
• Segaard, Signe Bock (2014). Likestilt lokalpolitikk? Et innlegg om representasjon i lokalpolitikken.
• Segaard, Signe Bock (2014). The Institutional Anchoring of Social Media as Arenas for Political Communication.
• Baldersheim, Harald; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2013). Internet Voting in Norway 2011: Democratic and Organisational Experiences.
• Segaard, Signe Bock (2013). Demokratiets problemer. - Hva kan IKT bidra til å løse?.
• Segaard, Signe Bock (2013). E-government. - Et konsept for alle?. Maan-käyttö. Nordiskt Häfte.  3a, s 13- 15
• Segaard, Signe Bock (2013). Expectations regarding Social Media. A joint arena for voters and politicians?. Vis sammendrag

  While observers have focused on the actual political use of social media when exploring the democratic potential of new media, we know little about actors’ attitudes to these media as a platform for and means of political communication. These attitudes could well be important to understanding the actual use of social media in practice. In exploring the expectations of users the article asks whether politicians and voters view the social media as a communicative medium in a similar way, and more specifically, how far they consider social media as an apt arena for exchanging political information and communicating. We explore the questions in a Norwegian context which may prove useful as a critical case in the understanding of social media as a vehicle enabling interactive communication between voters and politicians. Using the technological frames model as our reference point we find that although in the overall picture opinions of voters and politicians to social media are not that dissimilar along a political/non-political dimension, politicians are more likely than voters to recognize the role of social media as such a platform. Moreover, and regarding the democratic potential of social media, the study gives reason to an indeed optimistic conclusion: social media have the potential to become arenas for political mobilization among groups that traditionally are left out of or at least are underrepresented in political arenas.

• Segaard, Signe Bock (2013). Social Media and the Political Sphere.
• Segaard, Signe Bock (2013). Sosiale medier – et redskap for den lokale kandidaten? En studie av kandidaters bruk av sosiale medier i valgkampen.
• Baldersheim, Harald; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2012). Internet Voting in Norway 2011: Democratic and Organisational Experiences.
• Segaard, Signe Bock (2012). Sosiale medier – et redskap for de allerede medievante kandidater.
• Segaard, Signe Bock & Nielsen, Jeppe Agger (2012). Local Election Campaign on Social Media. Evidence from Norwegian Municipalities.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2012). Firstmover. Internetvalg er kommet til Norge. Politiken, København.
• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (2012). Ingen solskinnshistorie. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Segaard, Signe Bock (2011). Veje til lokalt e-demokrati - organisering, mål, virkemidler og resultater, I: Andreas Ivarsson (red.),  Nordisk kommunforskning : en forskningsöversikt med 113 projekt.  Göteborgs Universitet - Förvaltningshögskolan.  ISBN 978-91-633-9802-5.  4.2.5.  s 301 - 304
• Segaard, Signe Bock; Baldersheim, Harald & Saglie, Jo (2011). E-valg – en demokratisk gevinst? Problemstillinger og utfordringer i evaluering av et forsøk med elektronisk valg i Norge høsten 2011.
• Schmidt, Ulla & Segaard, Signe Bock (2010). Innledning. Evaluering av demokratireformen i Den norske kirke: Kirkevalget 2009, I:  Når alle stemmer teller : evaluering av demokratireformen i Den norske kirke : Kirkevalget 2009.  Kifo Stiftelsen Kirkeforskning og Det teologiske Menighetsfakultet.  ISBN 9788292972137.  Innledning.  s 15 - 23
• Segaard, Signe Bock (2010). Den lokale valgkampen: Den menige lokalpolitikerens synlighet i sosiale medier.
• Segaard, Signe Bock (2007). Demokratiske effekter af lokalt e-demokrati – mulige empiriske forklaringer.
• Segaard, Signe Bock (2007). Hvordan skape lokalt e-demokrati - er det mulig å shoppe e-demokrati?.
• Segaard, Signe Bock (2007). Refleksivitet i følgeforskning. -Strategi, roller og utfordringer.
• Segaard, Signe Bock (2007). Two e-Democracy Projects - Democratic effects and learning effects.
• Segaard, Signe Bock (2005). Can ICT promote democratization of planning and decision making processes at the local level?.

Se alle arbeider i Cristin