Janis Umblijs

• Evensen, Miriam; Cools, Sara; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2026). Neighborhood Concentration of Child Poverty by Immigrant Background: National and City- Level Trends. Child Indicators Research. doi: 10.1007/s12187-026-10412-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2026). Home ownership start-up loans and school performance. Journal of Housing Economics. doi: 10.1016/j.jhe.2026.102142. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Housing subsidies are intended to ensure suitable housing for those in need. The associated public policy initiatives are driven by the assumption that homeownership, as opposed to renting, can enhance living conditions, which, in turn, can have positive effects on children’s school performance. This paper analyses the impact of parents’ receiving home ownership start-up loans on their children’s school performance. We utilise high-quality individual administrative register data with a panel dimension to study whether being accepted for a home ownership start-up loan affects children’s national test result in reading and calculus. We apply a stacked difference-in-differences methodology to, first, study the impact of receiving funding on becoming a homeowner, home size and a move occurring within the municipality or not. Following this, we consider the impact of receiving a start-up loan on school performance. We employ entropy balancing weights to balance the treatment and control groups. Our findings suggest that the start-up loan had a significant and positive effect on becoming a homeowner and the size of the home, but we find no significant effects on the children’s school performance, except for a small positive effect on calculus performance for girls. Our results are mainly short term, and future research should also focus on long-term outcomes in the educational system.

• Simson, Kristine Von & Umblijs, Janis (2026). Boforhold blant mottakere av langvarige helserelaterte ytelser. Arbeid og Velferd. doi: https:/bibliotek.nav.no/record/6142?v=pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne studien undersøker vi boforhold blant mottakere av langvarige helserelaterte ytelser: arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Vi finner at mottakere av AAP og uføretrygd oftere leier bolig og bor trangere enn befolkningen ellers, justert for demografiske og sosioøkonomiske forhold. Ved å følge personer som går fra arbeid til en helserelatert ytelse, finner vi at sannsynligheten for å eie bolig faller i årene etter overgang til AAP relativt til personer som ikke starter å motta AAP. Dette skjer parallelt med et markant og vedvarende inntektsfall. Analysene viser også at denne utviklingen er sosialt skjev: Personer fra lavinntektshusholdninger har en større reduksjon i sannsynligheten for å eie bolig enn personer i mellom- og høyinntektshusholdninger. Resultatene tyder på at overgangen til helserelaterte ytelser ikke bare innebærer redusert arbeidsmarkedstilknytning og lavere inntekt, men at disse endringene i sin tur også har negative boligmessige konsekvenser – særlig for dem som i utgangspunktet har lavest økonomisk buffer.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2026). Robotene kommer – hvordan omstilles industrien? Søkelys på arbeidslivet. 43(1), s. 21–21. doi: 10.18261/spa.43.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi analyserer hvordan robotteknologien påvirker omstillingsprosesser i norsk industri. Mer spesifikt undersøker vi utviklingen i industriforetak før og etter at foretakene tar roboter i bruk. Analysene er basert på norske registerdata og blir gjennomført i to trinn: først en analyse av seleksjonen inn i robotisering, dernest en undersøkelse av hvordan investeringen påvirker utviklingen de første fem årene etter at den er gjennomført. Vi finner en sterk positiv sammenheng mellom sannsynligheten for å investere i robotteknologi og foretakenes størrelse. Etter robotiseringen blir sysselsettingsveksten lavere enn for kontrollgruppen. Det samme gjelder verdiskapningen. Den robotiserte omstillingen går dermed i retning av at veksten i store foretak flater ut eller uteblir, både med hensyn til antall ansatte og når det gjelder nivået på verdiskapningen. Det er de mest produktive foretakene som robotiserer, men når det tas hensyn til at de som investerer i roboter, har en vesentlig høyere kunnskapskapital enn andre, er foretak som robotiserer, i utgangspunktet mindre produktive enn dem som ikke gjør det.

• Golombek, Rolf; Umblijs, Janis & Aarland, Kristin (2025). Kommunale leietakere i Oslo: Hvem er de, og hvordan bor de? I Sørvoll, Jardar; Brattbakk, Ingar & Flåto, Maja (Red.), Velferdsstatens boligtilbud: Kommunale utleieboliger i Norge. Cappelen Damm Akademisk. s. 215–259. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske kommuner leier ut boliger til vanskeligstilte som ikke finner en egnet bolig på det private markedet. Den kommunale utleiesektoren er et av velferdspolitikkens siste sikkerhetsnett, og skal bidra til det boligpolitiske målet om at alle skal bo «godt og trygt». Selv om sektoren utgjør en relativt liten andel av boligmassen, har den mange viktige samfunnsfunksjoner. Den er et hjem for sårbare grupper, en arena for oppvekt og integrasjon og et boligsosialt virkemiddel. Den kommunale utleiesektoren har utfordringer knyttet til rus, vold og bomiljø som ikke egner seg for barn. I tillegg strever kommunene med å fremskaffe nye boliger og vedlikeholde boligene de allerede har. Dette er alvorlig i en situasjon med leieprisvekst og knapphet på leieboliger for grupper for ulike grupper med lav inntekt. På tross av sine mange samfunnsfunksjoner og åpenbare utfordringer er den kommunale utleiesektoren nesten usynlig i forskningslitteraturen om den norske velferdsstaten, og er også lite omtalt i offentlige dokumenter. Ambisjonen bak denne boken er derfor å formidle ny kunnskap både til forskere og praksismiljøer som arbeider med problemstillinger knyttet til kommunal bolig, og til forskere og andre interesserte som ikke befatter seg med temaet på jevnlig basis. I antologien belyses kommunal boligutleie fra ulike vinkler og med varierte kvalitative og kvantitative samfunnsvitenskapelige metoder. Forfatterne analyserer den kommunale utleiesektoren både med utgangspunkt i kommuneansattes erfaringer, beboernes perspektiver og ved hjelp av kvantitative analyser av nye administrative registerdata. Samlet sett tegner boken et nyansert bilde av variasjonene i den kommunale utleiesektoren som utfyller den eksisterende forskningslitteraturen. Norwegian municipalities rent out housing to disadvantaged individuals who cannot find suitable accommodation in the private market. The municipal social rental sector is one of the last safety nets of the welfare state and contributes to the housing policy goal that everyone should live "well and safely." Although this sector constitutes a relatively small portion of the housing stock, it fulfills many important societal functions. It provides homes for vulnerable groups, serves as a platform for upbringing and integration, and is a housing policy instrument. The municipal rental sector faces challenges related to substance abuse, violence, and living environments unsuitable for children. Additionally, municipalities struggle to procure new housing and maintain the existing stock. This is particularly serious in a situation characterized by rising rental prices and a shortage of rental housing for various low-income groups. Despite its many societal functions and obvious challenges, the municipal rental sector is almost invisible in the research literature on the Norwegian welfare state and is rarely mentioned in policy documents. The ambition behind this book is therefore to convey new knowledge both to researchers and practitioners working with issues related to municipal housing, and to researchers and other interested parties who do not regularly engage with the topic. The authors examine social rental housing from various perspectives and employ diverse qualitative and quantitative social science methods. The authors analyze the municipal rental sector based on the experiences of municipal employees, the perspectives of residents, and quantitative analyses of new administrative register data. Overall, the book paints a nuanced picture of the variations within the municipal rental sector, complementing the existing research literature.

• Umblijs, Janis & Østbakken, Kjersti Misje (2025). Sick of Robots — Heterogeneous Effects of Industrial Robots on Sickness Absence. Health Economics. doi: 10.1002/hec.70010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper studies how the introduction of industrial robots affects sickness absence among workers in the manufacturing sector in Norway. We use data on the imports of industrial robots at the firm level, combined with employee-firm linked register data, to investigate the impact of robotization on the duration of sick leave (SL). We find that robotization leads to a statistically significant increase in SL duration of approximately 1.7 days. Workers in blue-collar occupations are especially negatively affected, and among this group those with routine tasks experience even higher levels of SL following robotization, with an average increase of around 5 days. We conduct additional analyses looking at different categories of diagnoses across various occupation groups and find heterogeneous effects. Our results suggest that for blue-collar and routine workers robotization leads to increased musculoskeletal SL, while we only observe an increase in injuries for STEM workers, with maintenance engineers especially negatively affected. Our findings suggest several mechanisms that differ by type of occupation, ranging from musculoskeletal diagnoses caused by repetitive strain to an increase in injuries resulting from working directly with the newly installed industrial robots.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2025). Winners and losers when firms robotize: wage effects across occupations and education. The Scandinavian Journal of Economics. doi: 10.1111/sjoe.12593. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper analyses the impact of robots on workers' wages in the manufacturing sector, with a particular focus on relative wages for workers with different levels of education and in different occupations. Using high-quality matched employer–employee register data with firm-level information on the introduction of industrial robots, we identify the effects of robotization on relative wages within firms. Skilled blue-collar workers with a vocational degree experience a decline in wages when firms introduce robots, while there are only small effects for the other groups of workers. These results suggest that robots are substitutes for tasks undertaken by skilled blue-collar workers in manufacturing, and furthermore that the adoption of robots contributes to a polarization of the labour market and a hollowing out of the wage distribution, rather than to skill-biased technical change.

• Umblijs, Janis; Schøne, Pål & Finseraas, Henning (2024). Automation and worker organisation. Applied Economics Letters. doi: 10.1080/13504851.2024.2363272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this study, we estimate the effect of workplace automation on the probability of unionization,examining different worker groups in the manufacturing sector in Norway. The results show thatautomation increases the probability of unionization for the most exposed workers. This group ofworkers is the most negatively affected in terms of employment and wages, suggesting that theincrease in unionization rates is a response to job and wage uncertainty arising from automation

• Umblijs, Janis; Drange, Ida & Orupabo, Julia (2023). Ethnic Diversity and Firm Performance in Norway. Nordic Journal of Working Life Studies. 13(4), s. 39–66. doi: 10.18291/njwls.137274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ethnic diversity has received increased research attention in Nordic countries; however, only a few studies have looked at it from the perspective of firms. In this study, we analyze whether changes in ethnic diversity among staff and in management affect firm performance. We also test whether productivity gains from diversity are due to immigrants being hired in low-paying jobs by analyzing how the association between diversity and productivity is affected by immigrants’ positions in firms’ wage distributions. Our results suggest a positive relationship between changes in ethnic diversity within firms and firm productivity. The association strengthens if firms have more diversity in management and immigrants higher up in their wage distribution. This suggests that our results are not driven by firms that hire immigrants in low-paying positions. Possible mechanisms to increase firm productivity through ethnic diversity include wider recruitment and activation of diversified human capital and more inclusive firm policies.

• Simson, Kristine von & Umblijs, Janis (2020). Housing conditions and children's school results: evidence from Norwegian register data. International journal of housing policy. doi: 10.1080/19491247.2020.1814190. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we investigate the extent to which housing conditions are associated with school results for children living in Norway. We link individual exam results of students from three national exams in the 5th, 8th and 10th grades for all children living in Norway in the years 2015–2017, to a number of official national datasets including a novel housing register that has information on key housing characteristics for all households in Norway. We also use a newly released noise register, which estimates noise exposure for every address in Norway. Our results show that living in a crowded home, in rented accommodation, being exposed to high levels of noise and residential mobility is associated with poorer exam results. This negative correlation is stronger for older children. However, further testing suggests that we can no longer rule out that the negative association between renting and overcrowding is driven by unobserved cofounders. Residential mobility and noise pollution, on the other hand, remain negative even after controlling for omitted variable bias.

• Simson, Kristine von & Umblijs, Janis (2019). Vanskeligstilte på boligmarkedet – dynamikk og tilstandsavhengighet. Tidsskrift for boligforskning. 2(2), s. 84–111. doi: 10.18261/issn.2535-5988-2019-02-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi nærmere dynamikk og tilstandsavhengighet i det å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Vi tar utgangspunkt i en operasjonalisering av vanskeligstilthet på boligmarkedet utarbeidet ved SSB: å tilhøre en lavinntektshusholdning i tillegg til å være trangbodd og/eller ha høy gjeldsbelastning. Om lag 3,5 prosent av alle bosatte i alderen 30–59 år ble regnet som vanskeligstilte i 2017 ifølge denne definisjonen. Vi finner betydelig utskifting i gruppen over tid. Av alle som er vanskeligstilte i et gitt år, er kun halvparten å finne som vanskeligstilte året etter. To år etter er 30 prosent fortsatt vanskeligstilte. Vi undersøker videre hva som kjennetegner personer som forblir vanskeligstilte over tid (vedvarende vanskeligstilte). Analysene tyder på at noen grupper ser ut til å være spesielt utsatte for å forbli vanskeligstilte over flere år. Dette gjelder særlig lavt utdannede og innvandrere. For yngre personer ser vanskeligstilthet i større grad ut til å være en midlertidig tilstand. Våre analyser er med på å belyse hvilke kriterier som ser ut til å være viktige for dynamiske aspekter av vanskeligstilthet. Dette kan være med på å bidra til videre diskusjon om empiriske definisjoner av vanskeligstilthet og bruk av relative inklusjonskriterier.

• Batista, Catia & Umblijs, Janis (2016). Do migrants send remittances as a way of self-insurance? Oxford Economic Papers. 68(1), s. 108–130. doi: 10.1093/oep/gpv049. Fulltekst i vitenarkiv
• Umblijs, Janis & Batista, Catia (2014). Migration, risk attitudes, and entrepreneurship: evidence from a representative immigrant survey. IZA Journal of Development and Migration. 3(17). doi: 10.1186/s40176-014-0017-4. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Umblijs, Janis; Brattbakk, Ingar & Star, Marieke Elisabeth van der (2026). Sosiale konsekvenser av boligbygging? Lokale boligmarkeder, kommunal planlegging og etableringseffekter: en litteraturgjennomgang. BOVEL, senter for bolig- og velferdsforskning. NOVA, OsloMet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet fra BOVEL, senter for bolig- og velferdsforskning, oppsummerer nordisk og internasjonal forskning om hvordan boligbygging, arealplanlegging og lokalisering påvirker boligmarkedet i lokale boligmarkeder. Et særlig fokus er hvordan disse forholdene påvirker boligkjøpekraft og etableringsmuligheter for lavinntektshusholdninger. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for videre forskning og politikkutforming på boligfeltet. Gjennomgangen viser at økt boligbygging i mange tilfeller kan bidra til å dempe veksten i bolig- og leiepriser. Effektene er imidlertid begrensede og avhenger av omfanget av utbyggingen, lokalisering og markedsforhold. Ny boligbygging skjer i hovedsak i høyere prissegmenter, og gir derfor ofte små direkte utslag på boligene som er økonomisk tilgjengelige for lavinntektshusholdninger. For denne gruppen er sammenhengen mellom boligbygging og faktisk boligkjøpekraft svak dersom utbyggingen ikke kombineres med målrettede boligpolitiske virkemidler for husholdninger. Rapporten viser videre at regulering og planlegging har stor betydning for boligtilbudet. Restriktive reguleringsregimer kan begrense boligbyggingen og bidra til høyere priser, mens tiltak som tillater høyere tetthet og mer variert boligbygging kan øke tilbudet over tid. Samtidig peker forskningen på at fortetting (upzoning) ikke automatisk fører til flere rimelige boliger, og at effektene på boligkjøpekraft for lavinntektshusholdninger varierer betydelig mellom ulike byer og regioner. Lokalisering er avgjørende for hvilke boligmarkeder som er tilgjengelige for lavinntekts¬husholdninger. Rimeligere boliger i perifere områder kan innebære høyere samlede boutgifter som følge av økte transportkostnader og lengre reisetid. I sentrale områder bidrar høy etterspørsel og begrenset boligtilbud til høye priser og sterk konkurranse om boligene. Dette bidrar til geografisk sortering etter inntekt og begrenser lavinntekts¬husholdningers tilgang til arbeidsplasser og tjenester. Rapporten gjennomgår også forskning om filtrering og flyttekjeder som mulige indirekte mekanismer for å bedre boligtilgangen for lavinntektshusholdninger. Slike mekanismer kan bidra til økt mobilitet i boligmarkedet, men effektene er ofte langsomme, usikre og geografisk avgrensede. I boligmarkeder med sterk prisvekst kan disse prosessene være svake eller utebli. Forskningen viser at ny boligbygging, fortetting og områdetransformasjon kan påvirke omfanget og mønstrene for geografisk segregering, samt hvilke deler av boligmarkedet som er tilgjengelige for lavinntektshusholdninger. Uten tiltak som sikrer tilgang til rimelige boliger i ulike deler av byen, kan både sentral fortetting og perifer utbygging bidra til økt romlig ulikhet. Gjennomgangen viser samlet at effektene av nybygg og boligpolitiske virkemidler er kontekstavhengige og ofte mer sammensatte enn det som fremkommer i forenklede debatter om «mer bygging» som løsning på boligproblemer. Nybygg kan bidra til å dempe prisvekst og øke tilbudet, men effektene er som regel segmenterte og når i begrenset grad de husholdningene med størst behov uten målrettede tiltak. Et gjennomgående funn på tvers av studiene er at institusjonelle rammer og lokal gjennomføringskapasitet er avgjørende. Kommunenes evne til å formulere tydelige mål, forankre dem politisk og operasjonalisere dem gjennom planverk, tomtepolitikk og avtaler med utbyggere fremstår som nøkkelfaktorer. Samtidig peker flere studier på at kommunene ofte opplever å ha begrensede regulatoriske virkemidler til å sikre rimelige boliger i private prosjekter. Mange studier fremhever aktiv tomtepolitikk som nøkkel for bedre boligtilgang for lavinntektsgrupper, motvirket segregering og sosialt blandede nabolag. Den omfatter tre strategier: beholde/kjøpe offentlige tomter for offentlig bygging og tomteutleie til alternative boligaktører; selge offentlige tomter med krav til boligsammensetning og rimeligere boliger; og utvikle alternative modeller for tomteprising som demper unødig prispress. Aktiv tomtepolitikk er også sentral for helhetlig, bærekraftig areal- og byutvikling, utover boligpolitiske mål. For å motvirke gentrifisering og fortrengning anbefales blant annet krav om en andel rimelige boliger i nye/renoverte prosjekter, regulering av leieøkninger og styrket leietakervern, samt systematisk monitorering av pris, flyttemønstre og sosiale indikatorer. Litteraturen vektlegger dessuten alternative boligløsninger utenfor den ordinære markedssektoren, som ikke-kommersielle løsninger, kooperativer, boligstiftelser, samvirke, kjøpsmodeller, fellesskapsløsninger og selvbyggeri. Disse kan fungere som mellomløsninger mellom rent markedsbaserte modeller og strengt behovsprøvde offentlige tilbud. Litteraturen viser også at tiltak rettet mot sosial blanding og rimelige boliger kan komme i konflikt med andre mål, som vern av bomiljøkvalitet, kulturmiljø, natur og lokaldemokratiske hensyn. Dette understreker behovet for helhetlige avveininger og tydelig prioritering mellom ulike samfunnsmål. Samlet sett viser gjennomgangen at det finnes et bredt spekter av virkemidler og strategier, men at effektene avhenger av lokal kontekst, institusjonelle rammer og samspillet mellom aktørene i det lokale boligregimet. Derfor påpeker gjennomgangen behov for mer kunnskap som kobler analyser av konkrete boligprosjekter og markedsutfall med studier av kommunale strategier, styringsverktøy og politiske prioriteringer.

• Umblijs, Janis; Orupabo, Julia & Drange, Ida (2022). Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i norske virksomheter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi sammenhengen mellom etnisk mangfold og lønnsomhet. Rapporten bygger på en kunnskapsoppsummering av eksisterende forskning, kvantitative analyser av registerdata og en kvalitativ studie av et utvalg norske virksomheter. Rapporten består av tre selvstendige deler. Først presenterer vi en kunnskapsstatus der vi systematisk gjennomgår eksisterende nasjonal og internasjonal forskning. I rapportens andre del benytter vi registerdata. Her gir vi først en deskriptiv analyse av statusen for etnisk mangfold i norsk arbeids- og næringsliv. Deretter undersøker vi sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i det norske arbeidsmarkedet. Rapportens tredje og siste del er en kvalitativ studie av norske virksomheter som profilerer seg utad som virksomheter som satser på mangfold.

• Umblijs, Janis; Østbakken, Kjersti Misje & Røed, Marianne (2021). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer analyser av lønnsutviklingen for høyt utdannede i perioden 2004–2019. Hensikten er å gi en beskrivelse av lønnsnivået og -utviklingen for forskere i offentlig og privat sektor i perioden og å sammenligne dem med høyt utdannede i tilsvarende sektorer som ikke er forskere. Alle analysene er basert på administrative registerdata fra Statistisk sentralbyrå. I analysene fokuserer vi for det første på forskjeller i timelønn mellom seks ulike yrkes kategorier: forskere i offentlig sektor, forskere i privat sektor, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. For det andre studerer vi lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte ved private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte ved private og offentlige høyskoler. For det tredje analyserer vi lønnsutviklingen gjennom karrieren for høyt utdannede. Resultatene viser at lønnsnivået er lavest for høyt utdannede som er ansatt i offentlig sektor. Sammenlignet med alle de andre yrkeskategoriene har de statsansatte forskerne forverret sin relative posisjon i lønnsfordelingen over tid. Samtidig er lønnsforskjellen mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor som ikke er forskere, relativt stabil gjennom hele perioden. Menn har i snitt høyere lønn enn kvinner i alle våre yrkeskategorier. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er størst blant de høyt utdannede i privat sektor som ikke er forskere. Forskjellen reduseres noe i løpet av perioden. Innvandrere med høy utdanning har generelt lavere lønn enn norskfødte, men etter 2014 ser det til at innvandrere har forbedret sin posisjon i de fleste yrkesgruppene. Doktorgradsutdannede som gruppe har en høyere timelønn enn masterutdannede gjennom hele yrkeskarrieren, og lønnsutviklingen er relativt lik i de to utdanningsgruppene.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2020). How Robots Change Within-Firm Wage Inequality. IZA Institute of Labor Economics. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Using novel matched employer-employee register data with firm-level information on the introduction of industrial robots, this paper analysis the impact of robots on the wages of workers in the manufacturing sector. The results show that industrial robots increase wages for high-skilled workers relative to low-skilled workers, hence robots increase the skill-premium within firms. Furthermore, we find that employees in managerial positions benefit more from robotisation than those in STEM or professional occupations. Overall, our results suggest that the introduction of industrial robots has a positive effect on the average wages of manufacturing workers in Norway

• Umblijs, Janis (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å undersøke hva vi vet om innvandrerkvinners tilknytning til arbeidslivet i Norge med utgangspunkt i forskning publisert de siste tiårene. Rapporten tar for seg studier som ser på kvinner født i utlandet og kvinner født i Norge med utenlandske foreldre. Vi konsentrerer oss mest om forskning om det norske arbeidsmarkedet, men inkluderer også studier fra de andre nordiske landene, i tillegg til forskning fra andre land som det er relevant å sammenligne Norge med. Spesifikt undersøker vi hvordan sysselsetting blant innvandrerkvinner har utviklet seg over tid og mellom grupper, hvilke barrierer som hindrer arbeidsmarkedsdeltakelse for denne gruppen, og hvordan tiltak kan bidra til å øke yrkesdeltakelse. Etter en gjennomgang av litteraturen om disse tre forskningstemaene oppsummerer vi hovedfunnene og identifiserer videre kunnskapsbehov.

• Simson, Kristine von & Umblijs, Janis (2019). Boforhold og velferd. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fokuset i denne rapporten er å dokumentere og analysere sammenhenger mellom bolig og boforhold på den ene siden og øvrige velferdsutfall på den andre, basert på norske registerdata. Rapporten omfatter tre delprosjekter som på ulike måter undersøker sammenhengene mellom bolig og velferd. Vi skiller mellom ulike aspekter ved boforhold: disposisjonsform, trangboddhet, nabolag og utsatthet for støy. Først ser vi på boforhold som en forklaringsvariabel. Mer spesifikt undersøker vi om ulike sider ved boforholdet kan være med på å forklare skoleresultater og sannsynligheten for utenforskap for barn og unge. Et hovedfunn er at boforhold ser ut til å ha mer å si for eldre barns skoleresultater enn for yngre barns. I delprosjekt to fokuserer vi på vanskeligstilte på boligmarkedet. Her følger vi personer over tid og analyserer strømmer inn i og ut av vanskeligstilthet på boligmarkedet. Analysene tyder på at vanskeligstilthet i stor grad er en midlertidig tilstand. Noen grupper ser imidlertid ut til å være spesielt utsatt for å forbli vanskeligstilt over flere år. Dette gjelder særlig lavt utdannede, og ikke-vestlige innvandrere. Til slutt snur vi på sammenhengen og ser på boforhold som en utfallsvariabel. Med andre ord spør vi her hvilke velferdsvariabler som er med på å forklare boforhold. Vi finner at både det å miste jobben og det å skille seg er forbundet med en forverring i boforhold. Særlig finner vi at skilsmisse er tett forbundet med en endring i disposisjonsform for tidligere boligeiere. Alle analyser tar utgangspunkt i det nye boforholdsregisteret til Statistisk sentralbyrå, som kobler bolig og husholdning sammen.

• Umblijs, Janis; Simson, Kristine von & Mohn, Ferdinand A (2019). Boligens betydning for annen velferd : en gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selv om de fleste bor trygt og godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Tall fra 2015 viser at rundt 177 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet dersom man legger Statistisk sentralbyrås definisjon til grunn. Gode og trygge boforhold er potensielt viktig for å kunne realisere effekter på andre velferdsområder, som utdanning, helse og arbeidsmarkedstilknytning. Mens sammenhengene mellom utdanning, helse og arbeidsmarked er relativt godt dokumentert, er det mindre kunnskap om boligens rolle i velferdspolitikken, særlig når det gjelder norske forhold. I denne rapporten oppsummerer og evaluerer vi eksisterende litteratur om hvordan boforhold påvirker en persons utfall når det gjelder utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og helse. Vi er særlig interessert i hva litteraturen sier om denne sammenhengen for vanskeligstilte grupper, slik som lavinntektsfamilier, barn, nyankomme flyktninger og personer med fysiske eller psykiske helseproblemer. Vi retter søkelyset mot tre sentrale temaer i litteraturen som berører effektene av boforhold på velferdsutfall: disposisjonsform, boligens fysiske kvalitet og nabolag. Til tross for at litteraturen iblant kommer med ulike konklusjoner, peker noen funn seg ut. Litteraturen som tar for seg boligeierskap, avdekker stort sett en positiv sammenheng mellom det å eie bolig og velferdsutfall. Det ser imidlertid ut til at denne effekten ofte ikke skyldes selve eierskapet, men at den heller går gjennom andre mekanismer, som bostabilitet eller nabolagseffekter. Boligens fysiske kvalitet ser ut til å påvirke særlig helsen, og barns utdanningsutfall. Det mest overbevisende resultatet i den forbindelse er at renoveringer som forbedrer boligens fysiske kvalitet, fører til bedre helse blant personer med allerede eksisterende helseproblemer, særlig luftveisproblemer. Videre viser mange studier at det å bo trangt har en negativ effekt på utdanning, særlig for eldre barn. Nabolag ser også ut til å påvirke velferdsutfall. Å bo i nabolag med høyere gjennomsnittlig inntekt og utdanningsnivå og lavere kriminalitet ser ut til å ha en positiv innvirkning på utdannings-, arbeidsmarkeds- og helseutfall.

• Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2019). Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For å gi flyktninger grunnleggende kompetanse, og dermed en mer solid basis for å delta i arbeid og utdanning, startet myndighetene i 2004 introduksjonsordningen for flyktninger. Dette er et to- til treårig heltids kvalifiseringsprogram, der flyktningene i tillegg til å få opplæring i språk og samfunnskunnskap deltar i ulike typer aktive arbeidsmarkedstiltak. I denne rapporten gjennomgår vi tidligere forskning om effekter av arbeidsmarkedstiltak for flyktninger, og vi analyserer, med basis i norske registerdata, hvordan flyktningers integrasjonsforløp varierer med om de fikk eller ikke fikk tilbud om introduksjonsordningen da de kom til Norge.

• Skorge, Øyvind Søraas & Umblijs, Janis (2017). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2014. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer analyser av lønnsutviklingen for forskere i perioden fra og med 2004 til og med 2014. Hensikten er å gi en beskrivelse av disse gruppenes lønn med hensyn til nivå, spredning og endring over tid, sammenlignet med tilsvarende arbeidstakergrupper innen privat og offentlig sektor. Tilsvarende grupper er definert som arbeidstakere på samme utdanningsnivå, nemlig personer med mastergrad/hovedfag eller høyere. Alle analysene er basert på grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) lønnsstatistikk. I analysene fokuserer vi for det første på gjennomsnittlig forskjeller i timelønn mellom seks «yrkeskategorier»: statsansatte forskere, forskere i det private, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. For det andre beskriver vi lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte i private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte i private og offentlige høyskoler. Resultatene viser at både forskere og ikke-forskere i offentlig sektor har et noe lavere lønnsnivå enn høyt utdannede med tilsvarende kompetanse. Når vi sammenligner forskere i privat og offentlig sektor, finner vi at forskere i privat sektor har en høyere gjennomsnittlig timelønn og at lønnsforskjellen har økt i perioden 2004 til 2014. Lønnsforskjellen mellom statsansatte forskere og andre yrkeskategorier gikk ned i utvalgsperioden. Når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, har høyt utdannede i privat sektor størst gjennomsnittlig lønnsgap og statsansatte forskere og høyt utdannede som jobber i offentlig sektor de to laveste kjønnsforskjellene i timelønn.

Se alle arbeider i NVA

• Østbakken, Kjersti Misje; Seibicke, Helena & Umblijs, Janis (2026). The effect of public R&D funding on knowledge diffusion and workforce reallication. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Evaluations of public R&D subsidies typically stop at firm-level outputs such as patents, private R&D and productivity. We instead ask whether green R&D subsidies reshape firms' demand for high-skilled labour, and whether the workers who accumulate green knowledge in funded firms subsequently carry it elsewhere. The framework has two steps: accumulation, where firms build research capacity internally or hire it externally, and reallocation, where worker mobility diffuses that capacity across firms. We use a stacked difference-in-differences event study on Norwegian register and R&D survey data (2008–2018), comparing firms receiving their first public green R&D grant with not-yet-treated firms funded at least four years later. Preliminary results show that total R&D FTEs rise but the effect fades, while personnel with a master's degree or higher increase persistently across all three post-treatment years. Firms also shift in-house R&D expenditure toward materials and other technologies and away from ICT. This is evidence of accumulation, and of a composition change consistent with external hiring; the mobility analyses testing diffusion are the next step.

• Vangen, Hanna & Umblijs, Janis (2026). Housing characteristics and mobility patterns in later life. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia; Umblijs, Janis; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Hermansen, Are Skeie (2025). Når Fatima bytter navn til Kari, øker lønnen. Lørdag 8 november, s. 54–55. doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wgye8G/naar-fatima-bytter-navn-til-kari-oeker-loennen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flere unge med minoritetsbakgrunn skjuler deler av identiteten sin for å få jobb. For noen gir navnebytte til et «norsk» navn både flere intervjuer og høyere lønn.

• Umblijs, Janis & Seibicke, Helena (2025). Green Money, Big Impact? Public Sector Investment in Private Sector Environmental R&D. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Public funding is a crucial driver of environmental research and development (R&D). Existing research indicates that government investment in environmental R&D has a positive impact on innovation, technology development, and subsequent commercialization of new climate technologies. Much of the evidence, however, is based on sector level data and does not investigate the potential added benefits of publicly funded projects that include collaboration between the private sector and universities. We utilize Norwegian firm-level register data, with a linked survey of R&D investment in the private sector, to investigate the impact of public funding and university collaboration on environmental R&D spending. We exploit the panel structure of the registry data and follow a stacked difference-in-differences event-study approach, to study how private firms react to receiving public research funding. We find that in the years following project funding, firms increased the amount of their own capital used for green R&D. On average for every 10 euros of public funding increased a firms own green spending by 4 euros. However, when looking at the difference between firms that collaborate with universities and those that don’t, we only find a significant effect for the former. We conclude that while public R&D funding clearly increases the amount of money spent on environmental research in the private sector, it only stimulates firms to increase their own green spending when projects include collaboration with research institutions. In this sense, only public funded university collaboration projects have a multiplicative, as well as direct, effect on private sector environmental R&D spending.

• Drange, Ida & Umblijs, Janis (2025). Through tick and thin? Labour market responses to spouse’s severe payment problems. Fulltekst i vitenarkiv
• Simson, Kristine von & Umblijs, Janis (2025). Økonomisk sjokk og boligeie. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam; Cools, Sara; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2025). Segregation and Neighborhood Concentration of Economic Deprivation. Fulltekst i vitenarkiv
• Umblijs, Janis & Østbakken, Kjersti Misje (2024). Sick of Robots - Heterogeneous effects of industrial robots on sickness absence. Fulltekst i vitenarkiv
• Schøne, Pål; Evensen, Miriam & Umblijs, Janis (2024). Start-Up Loan and School Performance. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam; Cools, Sara; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2024). Segregation and Neighborhood Concentration of Economic Deprivation. Fulltekst i vitenarkiv
• Evensen, Miriam & Umblijs, Janis (2024). Start-Up Loan and School Performance. Fulltekst i vitenarkiv
• Umblijs, Janis & Hermansen, Are Skeie (2024). Can A New Name Open Closed Doors? Foreign-Sounding Names and Immigrant Earnings. Fulltekst i vitenarkiv
• Umblijs, Janis & Østbakken, Kjersti Misje (2024). Sick of Robots - Heterogeneous effects of industrial robots on sickness absence. Fulltekst i vitenarkiv
• Umblijs, Janis & Hermansen, Are Skeie (2023). Can A New Name Open Closed Doors? Foreign-Sounding Names and Immigrant Earnings. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2023). Robots and employment. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2023). Does Firm-Automation Reduce Offshoring? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper we analyse the effects of automation on offshoring, using detailed matched employer-employee data, containing firm-level register information on both automation and offshoring. Automating the production process may displace certain workers, especially workers conducting tasks overtaken by the automation process. A key question is which workers are potentially displaced when automation occurs. In this paper we look closer at the relationship between domestic workers and workers located abroad. Irrespective of offshore indicator used, the results show a negative effect of automation on offshoring, in the post-period. This result is supportive of a hypothesis that automation substitute workers abroad conducting tasks that are automatable in the domestic production process. We also find that automation reduce domestic employment. The reduction is largest among blue collar workers and low skilled workers. These results combined, suggest that automation reduces employment abroad, but does not spur domestic employment.

• Østbakken, Kjersti Misje & Umblijs, Janis (2023). Sick of Robots – Heterogeneous Effects of Industrial Robots on Sickness Absence. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper studies how the introduction of industrial robots affects sickness absence among workers in the manufacturing sector in Norway. We use data on the imports of industrial robots at the firm level, combined with employee-firm linked register data, to investigate the impact of robotisation on the incidence and duration of sick leave. We find that robotisation leads to a statistically significant increase in the duration of sick leave spells, with robotisation leading to an average increase of a day and a half of sick leave per year. Workers in blue-collar occupations are especially negatively affected, and among this group those with routine tasks experience even higher levels of sick leave following robotisation, with an average increase of around four days. We conduct additional analyses looking separately at different categories of diagnoses across various occupation groups and find heterogeneous effects.

• Hermansen, Are Skeie & Umblijs, Janis (2023). Can A New Name Open Closed Doors? Foreign-Sounding Names and Immigrants’ Labor Market Careers. Fulltekst i vitenarkiv
• Schøne, Pål; Røed, Marianne; Barth, Erling & Umblijs, Janis (2023). Does Firm-Automation Reduce Offshoring? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper we analyse the effects of automation on offshoring, using detailed matched employer-employee data, containing firm-level register information on both automation and offshoring. Automating the production process may displace certain workers, especially workers conducting tasks overtaken by the automation process. A key question is which workers are potentially displaced when automation occurs. In this paper we look closer at the relationship between domestic workers and workers located abroad. Irrespective of offshore indicator used, the results show a negative effect of automation on offshoring, in the post-period. This result is supportive of a hypothesis that automation substitute workers abroad conducting tasks that are automatable in the domestic production process. We also find that automation reduce domestic employment. The reduction is largest among blue collar workers and low skilled workers. These results combined, suggest that automation reduces employment abroad, but does not spur domestic employment.

• Umblijs, Janis; Barth, Erling; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2022). How Robots Change Within-Firm Wage Inequality. Fulltekst i vitenarkiv
• Sørvoll, Jardar; Astrup, Kim Christian; Bliksvær, Trond; Brattbakk, Ingar; Hansen, Inger Lise Skog & Markussen, Simen [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2022). Forskningssenteret BOVEL, det nye knutepunktet for bolig- og velferdsforskere i Norge. En presentasjon av arbeidsprogrammet for 2021–2024. Tidsskrift for boligforskning. 5(1), s. 38-44–38-44. doi: 10.18261/tfb.5.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det nye forskningssenteret BOVEL skal være et knutepunkt for alle bolig- og velferdsforskere i Norge. BOVEL består av et lag av samfunnsvitenskapelige forskere fra syv ulike forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og har som hovedmålsetting å styrke den vitenskapelige kvaliteten på forskningen om lavinntektsgrupper på det norske boligmarkedet. Blant BOVELs viktigste forskningstema er boforhold og boligkarrierer på leiemarkedet, den kommunale boligsektoren, effekter av boligsosial politikk og sammenhengen mellom bolig og andre velferdsutfall (arbeid, utdanning, sosial integrasjon mv.) på individnivå. BOVEL skal rette et grundig empirisk og teoretisk informert blikk på boligmarkedet og resultatene av norsk boligpolitikk, og med dette utgangspunktet bidra til den offentlige debatten og styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling. I denne artikkelen presenterer vi det nye forskningssenterets arbeidsprogram for perioden 2021 til 2024.

• Umblijs, Janis; Barth, Erling; Schøne, Pål & Røed, Marianne (2022). Robots and Employment a Firm Level Approach. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2020). Robots and employment. Fulltekst i vitenarkiv
• Simson, Kristine von & Umblijs, Janis (2019). Housing conditions and school attainment: evidence from Norwegian register data. Fulltekst i vitenarkiv
• Simson, Kristine von & Umblijs, Janis (2019). Housing conditions and school attainment: evidence from Norwegian register data. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA