Janis Umblijs

• Umblijs, Janis; Drange, Ida & Orupabo, Julia (2023). Ethnic Diversity and Firm Performance in Norway. Nordic Journal of Working Life Studies. 13(4), s. 39–66. doi: 10.18291/njwls.137274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ethnic diversity has received increased research attention in Nordic countries; however, only a few studies have looked at it from the perspective of firms. In this study, we analyze whether changes in ethnic diversity among staff and in management affect firm performance. We also test whether productivity gains from diversity are due to immigrants being hired in low-paying jobs by analyzing how the association between diversity and productivity is affected by immigrants’ positions in firms’ wage distributions. Our results suggest a positive relationship between changes in ethnic diversity within firms and firm productivity. The association strengthens if firms have more diversity in management and immigrants higher up in their wage distribution. This suggests that our results are not driven by firms that hire immigrants in low-paying positions. Possible mechanisms to increase firm productivity through ethnic diversity include wider recruitment and activation of diversified human capital and more inclusive firm policies.

• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2020). Housing conditions and children's school results: evidence from Norwegian register data. International journal of housing policy. doi: 10.1080/19491247.2020.1814190. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we investigate the extent to which housing conditions are associated with school results for children living in Norway. We link individual exam results of students from three national exams in the 5th, 8th and 10th grades for all children living in Norway in the years 2015–2017, to a number of official national datasets including a novel housing register that has information on key housing characteristics for all households in Norway. We also use a newly released noise register, which estimates noise exposure for every address in Norway. Our results show that living in a crowded home, in rented accommodation, being exposed to high levels of noise and residential mobility is associated with poorer exam results. This negative correlation is stronger for older children. However, further testing suggests that we can no longer rule out that the negative association between renting and overcrowding is driven by unobserved cofounders. Residential mobility and noise pollution, on the other hand, remain negative even after controlling for omitted variable bias.

• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2019). Vanskeligstilte på boligmarkedet – dynamikk og tilstandsavhengighet. Tidsskrift for boligforskning. 2(2), s. 84–111. doi: 10.18261/issn.2535-5988-2019-02-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi nærmere dynamikk og tilstandsavhengighet i det å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Vi tar utgangspunkt i en operasjonalisering av vanskeligstilthet på boligmarkedet utarbeidet ved SSB: å tilhøre en lavinntektshusholdning i tillegg til å være trangbodd og/eller ha høy gjeldsbelastning. Om lag 3,5 prosent av alle bosatte i alderen 30–59 år ble regnet som vanskeligstilte i 2017 ifølge denne definisjonen. Vi finner betydelig utskifting i gruppen over tid. Av alle som er vanskeligstilte i et gitt år, er kun halvparten å finne som vanskeligstilte året etter. To år etter er 30 prosent fortsatt vanskeligstilte. Vi undersøker videre hva som kjennetegner personer som forblir vanskeligstilte over tid (vedvarende vanskeligstilte). Analysene tyder på at noen grupper ser ut til å være spesielt utsatte for å forbli vanskeligstilte over flere år. Dette gjelder særlig lavt utdannede og innvandrere. For yngre personer ser vanskeligstilthet i større grad ut til å være en midlertidig tilstand. Våre analyser er med på å belyse hvilke kriterier som ser ut til å være viktige for dynamiske aspekter av vanskeligstilthet. Dette kan være med på å bidra til videre diskusjon om empiriske definisjoner av vanskeligstilthet og bruk av relative inklusjonskriterier.

• Batista, Catia & Umblijs, Janis (2016). Do migrants send remittances as a way of self-insurance? Oxford Economic Papers. 68(1), s. 108–130. doi: 10.1093/oep/gpv049.
• Umblijs, Janis & Batista, Catia (2014). Migration, risk attitudes, and entrepreneurship: evidence from a representative immigrant survey. IZA Journal of Development and Migration. 3(17). doi: 10.1186/s40176-014-0017-4.

Se alle arbeider i Cristin

• Umblijs, Janis; Orupabo, Julia & Drange, Ida (2022). Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i norske virksomheter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi sammenhengen mellom etnisk mangfold og lønnsomhet. Rapporten bygger på en kunnskapsoppsummering av eksisterende forskning, kvantitative analyser av registerdata og en kvalitativ studie av et utvalg norske virksomheter. Rapporten består av tre selvstendige deler. Først presenterer vi en kunnskapsstatus der vi systematisk gjennomgår eksisterende nasjonal og internasjonal forskning. I rapportens andre del benytter vi registerdata. Her gir vi først en deskriptiv analyse av statusen for etnisk mangfold i norsk arbeids- og næringsliv. Deretter undersøker vi sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i det norske arbeidsmarkedet. Rapportens tredje og siste del er en kvalitativ studie av norske virksomheter som profilerer seg utad som virksomheter som satser på mangfold.

• Umblijs, Janis; Østbakken, Kjersti Misje & Røed, Marianne (2021). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer analyser av lønnsutviklingen for høyt utdannede i perioden 2004–2019. Hensikten er å gi en beskrivelse av lønnsnivået og -utviklingen for forskere i offentlig og privat sektor i perioden og å sammenligne dem med høyt utdannede i tilsvarende sektorer som ikke er forskere. Alle analysene er basert på administrative registerdata fra Statistisk sentralbyrå. I analysene fokuserer vi for det første på forskjeller i timelønn mellom seks ulike yrkes kategorier: forskere i offentlig sektor, forskere i privat sektor, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. For det andre studerer vi lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte ved private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte ved private og offentlige høyskoler. For det tredje analyserer vi lønnsutviklingen gjennom karrieren for høyt utdannede. Resultatene viser at lønnsnivået er lavest for høyt utdannede som er ansatt i offentlig sektor. Sammenlignet med alle de andre yrkeskategoriene har de statsansatte forskerne forverret sin relative posisjon i lønnsfordelingen over tid. Samtidig er lønnsforskjellen mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor som ikke er forskere, relativt stabil gjennom hele perioden. Menn har i snitt høyere lønn enn kvinner i alle våre yrkeskategorier. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er størst blant de høyt utdannede i privat sektor som ikke er forskere. Forskjellen reduseres noe i løpet av perioden. Innvandrere med høy utdanning har generelt lavere lønn enn norskfødte, men etter 2014 ser det til at innvandrere har forbedret sin posisjon i de fleste yrkesgruppene. Doktorgradsutdannede som gruppe har en høyere timelønn enn masterutdannede gjennom hele yrkeskarrieren, og lønnsutviklingen er relativt lik i de to utdanningsgruppene.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2020). How Robots Change Within-Firm Wage Inequality. IZA Institute of Labor Economics. Vis sammendrag

  Using novel matched employer-employee register data with firm-level information on the introduction of industrial robots, this paper analysis the impact of robots on the wages of workers in the manufacturing sector. The results show that industrial robots increase wages for high-skilled workers relative to low-skilled workers, hence robots increase the skill-premium within firms. Furthermore, we find that employees in managerial positions benefit more from robotisation than those in STEM or professional occupations. Overall, our results suggest that the introduction of industrial robots has a positive effect on the average wages of manufacturing workers in Norway

• Umblijs, Janis (2020). Kunnskapsoppsummering om deltakelse i arbeidslivet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å undersøke hva vi vet om innvandrerkvinners tilknytning til arbeidslivet i Norge med utgangspunkt i forskning publisert de siste tiårene. Rapporten tar for seg studier som ser på kvinner født i utlandet og kvinner født i Norge med utenlandske foreldre. Vi konsentrerer oss mest om forskning om det norske arbeidsmarkedet, men inkluderer også studier fra de andre nordiske landene, i tillegg til forskning fra andre land som det er relevant å sammenligne Norge med. Spesifikt undersøker vi hvordan sysselsetting blant innvandrerkvinner har utviklet seg over tid og mellom grupper, hvilke barrierer som hindrer arbeidsmarkedsdeltakelse for denne gruppen, og hvordan tiltak kan bidra til å øke yrkesdeltakelse. Etter en gjennomgang av litteraturen om disse tre forskningstemaene oppsummerer vi hovedfunnene og identifiserer videre kunnskapsbehov.

• Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2019). Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For å gi flyktninger grunnleggende kompetanse, og dermed en mer solid basis for å delta i arbeid og utdanning, startet myndighetene i 2004 introduksjonsordningen for flyktninger. Dette er et to- til treårig heltids kvalifiseringsprogram, der flyktningene i tillegg til å få opplæring i språk og samfunnskunnskap deltar i ulike typer aktive arbeidsmarkedstiltak. I denne rapporten gjennomgår vi tidligere forskning om effekter av arbeidsmarkedstiltak for flyktninger, og vi analyserer, med basis i norske registerdata, hvordan flyktningers integrasjonsforløp varierer med om de fikk eller ikke fikk tilbud om introduksjonsordningen da de kom til Norge.

• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2019). Boforhold og velferd. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Umblijs, Janis; von Simson, Kristine & Mohn, Ferdinand A (2019). Boligens betydning for annen velferd : en gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Skorge, Øyvind Søraas & Umblijs, Janis (2017). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2014. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer analyser av lønnsutviklingen for forskere i perioden fra og med 2004 til og med 2014. Hensikten er å gi en beskrivelse av disse gruppenes lønn med hensyn til nivå, spredning og endring over tid, sammenlignet med tilsvarende arbeidstakergrupper innen privat og offentlig sektor. Tilsvarende grupper er definert som arbeidstakere på samme utdanningsnivå, nemlig personer med mastergrad/hovedfag eller høyere. Alle analysene er basert på grunnlagsdata fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) lønnsstatistikk. I analysene fokuserer vi for det første på gjennomsnittlig forskjeller i timelønn mellom seks «yrkeskategorier»: statsansatte forskere, forskere i det private, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. For det andre beskriver vi lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte i private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte i private og offentlige høyskoler. Resultatene viser at både forskere og ikke-forskere i offentlig sektor har et noe lavere lønnsnivå enn høyt utdannede med tilsvarende kompetanse. Når vi sammenligner forskere i privat og offentlig sektor, finner vi at forskere i privat sektor har en høyere gjennomsnittlig timelønn og at lønnsforskjellen har økt i perioden 2004 til 2014. Lønnsforskjellen mellom statsansatte forskere og andre yrkeskategorier gikk ned i utvalgsperioden. Når det gjelder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, har høyt utdannede i privat sektor størst gjennomsnittlig lønnsgap og statsansatte forskere og høyt utdannede som jobber i offentlig sektor de to laveste kjønnsforskjellene i timelønn.

Se alle arbeider i Cristin

• Umblijs, Janis & Hermansen, Are Skeie (2023). Can A New Name Open Closed Doors? Foreign-Sounding Names and Immigrant Earnings.
• Hermansen, Are Skeie & Umblijs, Janis (2023). Can A New Name Open Closed Doors? Foreign-Sounding Names and Immigrants’ Labor Market Careers.
• Østbakken, Kjersti Misje & Umblijs, Janis (2023). Sick of Robots – Heterogeneous Effects of Industrial Robots on Sickness Absence. Vis sammendrag

  This paper studies how the introduction of industrial robots affects sickness absence among workers in the manufacturing sector in Norway. We use data on the imports of industrial robots at the firm level, combined with employee-firm linked register data, to investigate the impact of robotisation on the incidence and duration of sick leave. We find that robotisation leads to a statistically significant increase in the duration of sick leave spells, with robotisation leading to an average increase of a day and a half of sick leave per year. Workers in blue-collar occupations are especially negatively affected, and among this group those with routine tasks experience even higher levels of sick leave following robotisation, with an average increase of around four days. We conduct additional analyses looking separately at different categories of diagnoses across various occupation groups and find heterogeneous effects.

• Schøne, Pål; Røed, Marianne; Barth, Erling & Umblijs, Janis (2023). Does Firm-Automation Reduce Offshoring? Vis sammendrag

  In this paper we analyse the effects of automation on offshoring, using detailed matched employer-employee data, containing firm-level register information on both automation and offshoring. Automating the production process may displace certain workers, especially workers conducting tasks overtaken by the automation process. A key question is which workers are potentially displaced when automation occurs. In this paper we look closer at the relationship between domestic workers and workers located abroad. Irrespective of offshore indicator used, the results show a negative effect of automation on offshoring, in the post-period. This result is supportive of a hypothesis that automation substitute workers abroad conducting tasks that are automatable in the domestic production process. We also find that automation reduce domestic employment. The reduction is largest among blue collar workers and low skilled workers. These results combined, suggest that automation reduces employment abroad, but does not spur domestic employment.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2023). Does Firm-Automation Reduce Offshoring? Vis sammendrag

  In this paper we analyse the effects of automation on offshoring, using detailed matched employer-employee data, containing firm-level register information on both automation and offshoring. Automating the production process may displace certain workers, especially workers conducting tasks overtaken by the automation process. A key question is which workers are potentially displaced when automation occurs. In this paper we look closer at the relationship between domestic workers and workers located abroad. Irrespective of offshore indicator used, the results show a negative effect of automation on offshoring, in the post-period. This result is supportive of a hypothesis that automation substitute workers abroad conducting tasks that are automatable in the domestic production process. We also find that automation reduce domestic employment. The reduction is largest among blue collar workers and low skilled workers. These results combined, suggest that automation reduces employment abroad, but does not spur domestic employment.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2023). Robots and employment.
• Umblijs, Janis; Barth, Erling; Schøne, Pål & Røed, Marianne (2022). Robots and Employment a Firm Level Approach.
• Umblijs, Janis; Barth, Erling; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2022). How Robots Change Within-Firm Wage Inequality .
• Sørvoll, Jardar; Astrup, Kim Christian; Bliksvær, Trond; Brattbakk, Ingar; Hansen, Inger Lise Skog & Markussen, Simen [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2022). Forskningssenteret BOVEL, det nye knutepunktet for bolig- og velferdsforskere i Norge. En presentasjon av arbeidsprogrammet for 2021–2024. Tidsskrift for boligforskning. 5(1). doi: 10.18261/tfb.5.1.4. Vis sammendrag

  Det nye forskningssenteret BOVEL skal være et knutepunkt for alle bolig- og velferdsforskere i Norge. BOVEL består av et lag av samfunnsvitenskapelige forskere fra syv ulike forsknings- og utdanningsinstitusjoner, og har som hovedmålsetting å styrke den vitenskapelige kvaliteten på forskningen om lavinntektsgrupper på det norske boligmarkedet. Blant BOVELs viktigste forskningstema er boforhold og boligkarrierer på leiemarkedet, den kommunale boligsektoren, effekter av boligsosial politikk og sammenhengen mellom bolig og andre velferdsutfall (arbeid, utdanning, sosial integrasjon mv.) på individnivå. BOVEL skal rette et grundig empirisk og teoretisk informert blikk på boligmarkedet og resultatene av norsk boligpolitikk, og med dette utgangspunktet bidra til den offentlige debatten og styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling. I denne artikkelen presenterer vi det nye forskningssenterets arbeidsprogram for perioden 2021 til 2024.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2020). Robots and employment.
• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2019). Housing conditions and school attainment: evidence from Norwegian register data.
• von Simson, Kristine & Umblijs, Janis (2019). Housing conditions and school attainment: evidence from Norwegian register data.

Se alle arbeider i Cristin