Den første delen av prosjektet analyserer empirisk hvordan arbeidsinnvandring påvirker ulikheten i arbeidsmarkedet gjennom endringer i måten bedrifter organiserer arbeidet på. Først studerer vi hvordan økt innvandring, som fulgte Øst-EU-utvidelsen i 2004, påvirket norske bedrifters bruk av innenlandsk outsourcing og alternative arbeidsordninger. For det andre undersøker vi om slike (eventuelle) endringer i organiseringen av arbeidet innenfor og mellom bedrifter har økt ulikheten i arbeidsmarkedet, det vil si indusert større forskjeller mellom grupper av arbeidstakere både når det gjelder lønn og arbeidsbeskyttelse. For det tredje undersøker vi hvordan den økte tilgjengeligheten av lavtlønnede innvandrerarbeidere påvirker bedriftens investeringer i opplæring av egne arbeidere og dermed Norges langsiktige avhengighet av arbeidsinnvandrere for å fylle visse jobber. Til slutt analyserer vi virkningen av en stor global sjokk (Covid-pandemien) som dramatisk reduserte arbeidsinnvandringen og potensielt snudde noen av resultatene både for outsourcing og investeringer i menneskelig kapital.
Den andre delen av prosjektet analyserer juridisk og empirisk mulighetene for regulering når arbeidsinnvandring med lav lønn endrer organiseringen av arbeidet og ulikheten i arbeidsmarkedet. Vi vil utforske hvordan retten til lik lønn for likt arbeid utvides til forskjellige typer arbeidstakere, og mulighetene regjeringene har for å forfølge målet om lik lønn. Vi vil også utforske grensen for rettigheter som gjelder for arbeidsinnvandrere avhengig av deres tilknytning til arbeidsmarkedet og som borgere av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Vi vil evaluere noe av reguleringen som allerede er på plass i empiriske analyser for å se om de er effektive i å forhindre noen av de negative effektene av arbeidsinnvandring med lav lønn på organiseringen av arbeidet. De representerer to måter å undersøke ulikheter på; den ene er å implementere regler som gjelder for hele næringsområder, uavhengig av ansettelsesform, den andre er å se på alternative arbeidsordninger spesielt.
Se også
Institutt for samfunnsforskning har en rekke prosjekter som undersøker teamer knyttet til atypisk arbeidsliv. Se blant annet:
- Vikarbyråarbeid: Arbeidstakervelferd, organisering og effektivitet (TEMPO) (2025–2027)
- Utvikling av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet (2024–2028),
- Følgeevaluering av nye bestemmelser om innleie fra bemanningsforetak (2023–2026),
- Alternative tilknytningsformer i arbeidslivet og arbeidstakervelferd (ALTWORK) (2021–2025),
- Utvikling av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet (2021–2023) og
- Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet (2016–2017)
Personvern
Dette prosjektet benytter seg av personopplysninger fra personer det vanskelig å kontakte for å gi individuell informasjon. Dataene behandles til forskningsformål, og det lovlige grunnlaget for behandlingen er allmenhetens interesse. Prosjektet benytter seg av alminnelige personopplysninger og særlige kategorier av personopplysninger, herunder helseopplysninger, etnisitet og fagforeningsmedlemskap. Opplysningene hentes fra SSB og nasjonale datasamlinger. Data kan også deles med prosjektets eksterne samarbeidspartnere og deres institusjoner. Prosjektet benytter seg også av databehandler, som på vegne av prosjektet vil behandle personopplysninger.
Lovlighet og personvern for behandlingen av personopplysningene er vurdert før oppstart og prosjektet følger forskningsetiske retningslinjer. Det er Institutt for samfunnsforskning som er behandlingsansvarlig for prosjektet.
Personer som kan identifiseres i datamaterialet har rettigheter og kan klage på behandlingen. Ta gjerne kontakt med vårt personvernombud, prosjektleder eller ISF om du har spørsmål eller behov for veiledning.
