Marianne Røed

• Finseraas, Henning; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2019). Labour immigration and union strength. European Union Politics. 21(1), s. 3–23. doi: 10.1177/1465116519881194. Fulltekst i vitenarkiv
• Finseraas, Henning; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2017). Labor market competition with immigrants and political polarization. Quarterly Journal of Political Science. 12(3), s. 347–373. doi: 10.1561/100.00016109. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The political consequences of economic globalization has lately been fiercely debated across Europe and the United States, including the role of labor immigration. In this paper we study the party choices of voters facing labor market competition from immigration. To identify the effect of labor market competition we introduce the national skill cell approach, which is designed to isolate a direct partial effect of immigrant competition. By access to detailed, population-wide, administrative data, we get precise measures of Norwegian voters' exposure to competition, and we relate this measure to voting behavior in five national elections. We find a polarizing effect of immigration among voters experiencing negative wage effects of immigration. The polarization points to the existence of a protectionist and a compensatory response, and we propose that predetermined ideological convictions determine the response.

• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Reduction or deflection? The effect of asylum policy on interconnected asylum flows. Migration Studies. 5(1), s. 65–96. doi: 10.1093/migration/mnw028. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2015 Europe experienced an almost unprecedented number of asylum arrivals. The result was a revitalization of both the political and academic debates on the relationship between asylum policies and arrivals. In this article we study the core of this debate, namely the effects of asylum policy on asylum flows. We examine what recent European history of asylum regimes and arrivals tells us. The policy changes are examined both with regard to their direct effect on the flows to the country that made the changes, and with regard to their impact on the inflows to other countries. Finally, we analyze the policy effect on the total outflow from the sending countries. The findings clearly suggest that both a direct effect and a deflection effect are at work. The results also indicate that stricter asylum policies in the destination clusters reduce the total outflow of asylum seekers.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Impact of Immigration on Inhabitants' Educational Investments. The Scandinavian Journal of Economics. 118(3), s. 433–462. doi: 10.1111/sjoe.12159. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We examine whether immigration into the labour market of the building and construction (BaC) industry affects enrolment in vocational programmes that teach the skills required in this industry. Results suggest that a higher supply of immigrant labour is associated with lower enrolment into programmes teaching BaC skills. The strength of this relationship increases according to the grades that the students achieved in lower secondary school. This finding indicates that the negative effect of immigration on educational recruitment is mainly caused by students who turn away from these programmes, rather than a reduction in apprenticeship positions offered by employers.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2015). Displacement and Immigrant Workers' Responsiveness to Regional Labour Market Opportunities: Evidence from Norway. Regional studies. 49(6), s. 1056–1073. doi: 10.1080/00343404.2013.799771. Vis sammendrag

  This paper answers two main questions. First, are immigrants more mobile than natives following job displacement? The results show that immigrants are indeed more mobile than natives following job displacement; however, the difference is fully explained by a compositional effect – immigrants have much shorter potential work experience in Norway than natives. Second, are immigrants more responsive than natives to differences in regional labour market opportunities following job displacement? The results show that displaced Western immigrants are more responsive to differences in regional labour market opportunities compared with both non-Western immigrants and natives. The greasing effects are limited to immigrants with low mobility costs.

• Dale-Olsen, Harald; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2014). Makt til å diskriminere? Søkelys på arbeidslivet. 31(4), s. 311–328. Vis sammendrag

  Blir innvandrere i Norge underbetalt fordi de har en svakere stilling i arbeidsmarkedet enn andre? I denne artikkelen undersøker vi om lønnsforskjeller mellom menn fra innvandrer- og majoritetsbefolkningen kan forklares av at arbeidsgiverne har ulik markedsmakt over arbeidstakere fra disse gruppene. De som har færre og dårligere alternativer, vil trolig i mindre grad slutte i jobben når lønna reduseres. Hvis dette gjelder for innvandrere, kan arbeidsgivere tilby dem lavere lønn uten at de reduserer sitt arbeidstilbud. Analysene i denne artikkelen viser at lønnsgapet mellom menn fra majoritets-og innvandrerbefolkningen er betydelig. De viser også at innvandrere i mindre gard slutter i jobben hvis lønna reduseres. Dette gjelder særlig for innvandrere med bakgrunn fra fattige land utenfor OECD.

• Bratsberg, Bernt; Raaum, Oddbjørn; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2014). Immigration wage effects by origin. The Scandinavian Journal of Economics. 116(2), s. 356–393. doi: 10.1111/sjoe.12053. Vis sammendrag

  We estimate the direct partial wage effects of immigrant-induced increases in labor supply, using the national skill cell approach with longitudinal records drawn from Norwegian administrative registers. The results show overall negative but heterogeneous wage effects, with larger effects on immigrant wages than on native wages and with native wages more responsive to inflows from Nordic countries than from developing countries. These patterns are consistent with natives and Nordic citizens being close substitutes, while natives and immigrants from developing countries are imperfect substitutes. Estimates are sensitive to accounting for effective immigrant experience, selective native participation, and variation in demand conditions and native labor supply.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2013). Immigration and native investments in human capital. Nordic Economic Policy Review. s. 105–129. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2013). Påvirker innvandring investeringen i utdanning? Søkelys på arbeidslivet. 30(3), s. 169–188. Fulltekst i vitenarkiv
• Rosholm, Michael; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2013). Are new work practices and new technologies biased against immigrant workers? International journal of manpower. 34(8), s. 995–1014. doi: 10.1108/IJM-07-2013-0178. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Purpose – To analyse if introduction of new technologies and work practices are negatively related to the employment opportunities of immigrants. Design/methodology/approach – A representative plant level panel survey merged with register data is used. Random effect regression Tobit models are estimated. The dependent variable is wage costs share of immigrants at the plant. The important explanatory variables are measures of new technologies and work practices. Findings – The results show that workplaces where employees use personal computers (PCs) intensively and have broad autonomy hire fewer non-Western immigrants who have not been raised in Norway. The negative relationship is especially strong for low-skilled non-Western immigrants. Practical implications – Future work is desired to confirm the results obtained in our study. Access to data with reliable instrument variables for technology and new work practices would be especially helpful. Our results tend to favour integration policies, which provide immigrants with language training combined with general information about the receiving country Originality/value – The estimation framework for studying this topic is new. We also present original evidence on the relationship between characteristics of the “new” economy and demand for immigrant workers.

• Dale-Olsen, Harald & Røed, Marianne (2012). Ufør av kollegers uførhet? I Stjernø, Steinar & Øverbye, Einar (Red.), Arbeidslinja - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten. Universitetsforlaget. s. 146–158.
• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2012). Does immigration increase labour market flexibility? Labour Economics. 19(4), s. 527–540. doi: 10.1016/j.labeco.2012.05.008.
• Røed, Marianne; Bratsberg, Bernt & Schøne, Pål (2011). Bidrar innvandring til å «smøre hjulene» i arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet. 28(3), s. 244–264.
• Stark, Oded & Røed, Marianne (1998). On the Optimal Duration of Migration. I Mundlak, Yair (Red.), Labour, Food, and Poverty. Macmillan Publishers Ltd..

Se alle arbeider i Cristin

• Pedersen, Peder J.; Røed, Marianne & Wadensjö, Eskild (2008). The Common Nordic Labour Market at 50. Nordisk ministerråd. 2008(506). 127 s. Vis sammendrag

  In 1954 the Nordic countries entered a formal agreement on free labour mobility. Migration profiles have changed very much over the years since then. The Nordic agreement on free mobility is however still a clear advantage, both for the affected individuals and for the participating countries. The report contains a survey of earlier studies of the impact from the Nordic labour market agreement, followed by a broad description of the actual mobility over the 50 years since 1954. Next, the report surveys the actual factors behind the intra-Nordic mobility with special emphasis on cyclical differences between the countries. This is followed by in-depth analyses of characteristics of intra-Nordic migrants compared with people migrating out of the Nordic area.

• Bolvig, Iben; Hardoy, Ines; Kauhanen, Merja; Røed, Marianne & Smith, Nina (2007). The labour supply of low-skilled – incentives in the unemployment insurance systems. A comparative description based on Nordic countries. Nordisk ministerråd. 142 s. Vis sammendrag

  In this report we describe and discuss the changing character of unemployment insurance (UI) systems in the Nordic countries in relation to the changing labour market situation of low skilled adults, from around 1990 and onwards. The focus is on how different characteristics of the national UI systems – and particularly the changes in these systems0 – may have affected the labour market position of low skilled by affecting their work incentives. This report has two main purposes: First, to construct a descriptive empirical basis for a discussion regarding the relationship between the design of the unemployment benefit system and the labour market performance of low-skilled compared to higher-skilled workers. The second purpose is to lay the foundation for a more systematic econometric analysis regarding the influence of the unemployment insurance systems on the labour market performance of low skilled – compared to high skilled workers in Norway, Sweden, Denmark and Finland. This prospective analysis should be based on data sets established from administrative registers containing (panel) information about the labour market histories of individual workers in the four countries.

Se alle arbeider i Cristin

• Umblijs, Janis; Østbakken, Kjersti Misje & Røed, Marianne (2021). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2020). How Robots Change Within-Firm Wage Inequality. IZA Institute of Labor Economics.
• Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2019). Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Kolsrud, Dag Olaf; Røed, Marianne; Schøne, Pål & von Simson, Kristine (2016). Bidrag og belønning : Om innvandrere i det norske arbeidsmarkedet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I løpet av de siste tretti årene har andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn økt fra ca. 3 til ca. 16 prosent. Denne utviklingen har selvsagt påvirket arbeidsstyrkens sammensetning med hensyn til kulturell bakgrunn, utdanning og lengden på relevant arbeidserfaring. I denne rapporten analyserer vi – med ulike innfallsvinkler – hvordan innvandrere har tilpasset seg i det norske arbeidsmarkedet. Følgende hovedproblemstillinger diskuteres: Dag Kolsrud (SSB) analyserer om tilstrømningen av arbeidskraften fra utlandet har bedret balansen mellom tilbud og etterspørsel i det norske arbeidsmarkedet. Marianne Røed, Pål Schøne og Kristine von Simson (ISF) drøfter ulike aspekter ved innvandrernes økonomiske integrering. Hvordan er deres lønns- og sysselsettingsbetingelser sammenlignet med dem som gjør seg gjeldende i den norske delen av befolkningen? I hvilken grad får de jobber der oppgavene er tilpasset deres formelle kompetanse? Vi er først og fremst opptatt av assimileringstakten: Hvordan påvirkes forskjellene, mellom innvandrede og norskfødte arbeidstakere, i lønn, og i graden av tilpasning mellom jobb og utdanning, av hvor lenge innvandrerne har vært i Norge? Det er dette vi kaller botidseffekten. Til slutt studerer vi hvem blant immigrantene som emigrerer igjen, hvor lang tid det tar før de eventuelt drar, og hvordan dette henger sammen med deres tilknytning til det norske arbeidsmarkedet.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2007). Virkninger av arbeidsinnvandring – en kunnskapsoversikt. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten går vi igjennom sentrale bidrag til den internasjonale forskningslitteraturen om effekter av innvandring på lønns- og sysselsettingsutviklingen i mottakerlandene. Hensikten er å belyse hvordan innvandring kan komme til å virke for utviklingen i det norske arbeidsmarkedet. Det er få empiriske analyser som baserer seg på norske data, men det er en stor internasjonal litteratur om relevante emner. Vår strategi er å beskrive hovedresultater fra denne litteraturen, og drøfte dem i forhold til sentrale trekk ved den norske velferdsstaten og det norske arbeidsmarkedets virkemåte. Graden av innvandring er den uavhengige variabelen i de analysene som gjennomgås, altså det fenomenet som potensielt har effekter på den økonomiske utviklingen i mottakerlandene. Når det gjelder de avhengige variablene i analysene, hva innvandringen har effekt på, fokuserer vi i denne rapporten på studier som behandler to hovedtemaer:- Hvordan en økt tilstrømning av arbeidskraft fra utlandet virker inn på den gjennomsnittlige lønns- og sysselsettingsutviklingen, og hvordan effektene fordeler seg mellom forskjellige grupper i arbeidsmarkedet etter utdanning, plassering i inntektsfordelingen eller innvandringsbakgrunn.- Hvordan skattebyrden til befolkningen i mottakerlandene påvirkes av økt innvandring.

• Schøne, Pål; Dale-Olsen, Harald & Røed, Marianne (2006). Omfang av arbeidsmarkedstiltak: Betyr det noe? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensikten med denne rapporten har hovedsakelig vært å diskutere og analysere omfanget av den aktive arbeidsmarkedspolitikken for ordinære jobbsøkere. Det vil si at vi har studert sammenhengen mellom effektiviteten i de virkemidlene denne politikken omfatter, og det aggregerte nivået på ressursinnsatsen til aktive arbeidsmarkedstiltak. Et av de sentrale spørsmålene har vært om eventuell positiv effekt på mikro- og/eller makronivå avtar med det samlede nivået på tiltaksomfanget. Eller med andre ord: Påvirker omfanget hvor effektivt de aktive arbeidsmarkedstiltakene virker for den enkelte arbeidssøker eller for sysselsettingsutviklingen på hele arbeidsmarkedet? Omfanget av arbeidsmarkedstiltak for ordinære arbeidssøkere har variert markert i tilknytning til konjunkturene i den analyseperioden vi betrakter (fra midten av 1980-tallet til 2005). Innsatsen ble trappet kraftig opp fra slutten 1980-tallet da konjunkturene forverret seg og ledigheten steg. Innsatsen ble så markert redusert fra midten av 1990-tallet. I våre egne empiriske analyser av sammenhengen mellom tiltaksnivået og arbeidsledighet i norske fylker åpner vi for at denne dimensjoneringseffekten kan gjøre seg gjeldende. Hovedinntrykket også fra disse analysene er imidlertid at en større satsing på arbeidsmarkedstiltak ikke har noen klar effekt på total ledighet. Derimot har høyere tiltaksnivå en klart positiv effekt på utstrømningen fra ledighet. Eller med andre ord: Antallet ansettelser av arbeidsledige arbeidssøkere øker. Til sammen tyder disse resultatene på at arbeids-markedstiltakene reduserer ledighetsperioden; at utskiftningen blant de arbeidsledige går raskere.

• Andenæs, Kristian; Olsen-Nalum, Heidi; Røed, Marianne & Westlund, Jeanette (2005). "Kontoret for fri retshjælp: Retshjælp til ubemidlede. Evaluering av en Oslo-institusjon gjennom 112 år. Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
• Røed, Marianne (2005). Effekter av innvandring i arbeidsmarkedet – en norsk kontekst. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Temaet for denne rapporten er effekter av arbeidsinnvandring på lønns- og sysselsettingsutviklingen i mottakerlandet. Hvilke forhold påvirker hvordan effektene av innvandring blir for arbeidsstyrken i gjennomsnitt? Hvilke forhold påvirker fordelingen av effekter mellom grupper med ulik kompetanse og geografisk og næringsmessig tilknytning? Disse problemstillingene diskuteres her i en norsk sammenheng. Det innebærer at hovedkonklusjoner fra den internasjonale forskningslitteraturen relateres til norske innvandringserfaringer og til sentrale kjennetegn ved arbeidsmarkedet her i landet. Dessuten diskuteres mulighetene for å analysere sentrale problemstillinger innenfor dette temaområdet, med norske registerbaserte datamaterialer. Hovedkonklusjonen er at denne kilden gir et godt grunnlag for analyser av denne typen.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2005). Lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer analyser av lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen. Alle analysene er basert på grunnlagsdataene til SSBs Lønnsstatistikk. Analyseperioden er 1997-2003.Resultatene viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Kriminalomsorgen er små. Før kontroll for forskjeller i utdanningsnivå, alder, ansiennitet, arbeidstid og lokalisering finner vi at gjennomsnittskvinnen har ca 5 prosent lavere timelønn enn gjennomsnittsmannen. Dette lønnsgapet reduseres til ca 3,5 prosent etter kontroll på de nevnte kjennetegnene.Opprykksanalysene viser at kvinner i Kriminalomsorgen har høyere sannsynlighet for opprykk enn menn i Kriminalomsorgen. Dette resultater holder seg også etter at vi kontroller for en rekke kjennetegn som påvirker sannsynligheten for opprykk. Men, selv om kvinner har større sannsynligheten for å få opprykk, er det men-nene som har størst økonomisk utbytte av opprykk, det vil si at det er mennene som opplever størst lønns-vekst av hvert opprykk. I sum betyr derfor opprykk lite for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Kriminal-omsorgen.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2005). Forskning eller høy lønn? Lønnsutviklingen for norske forskere 1997–2003. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten studerer vi lønnsutviklingen for forskere ansatt i privat og offentlig sektor, fra og med 1997 til og med 2003. Hensikten er å gi en beskrivelse av disse gruppenes lønn med hensyn til nivå, spredning og endring over tid, sammenlignet med tilsvarende arbeidstakergrupper innen privat og offentlig sektor. I beskrivelsene fokuserer vi for det første på lønnsforskjeller mellom forskere og andre arbeidstakergrupper med lang høyere utdanning. For det andre beskrives lønnsforskjeller mellom forskere ansatt ved forskjellige typer institusjoner innen privat og offentlig sektor: Universiteter, offentlige høyskoler, offentlige institutter, private utdanningsinstitusjoner eller forsknings- og utredningsvirksomhet innen private virksomheter. Sektor, forskerstatus og institusjonstilhørighet står altså sentralt i de beskrivelsene som gis av forskernes plass i den norske lønnsfordelingen.Alle analysene er basert på grunnlagsdataene til Statistisk sentralbyrås Lønnsstatistikk. Resultatene viser at statsansatte forskere har et noe lavere lønnsnivå enn høyt utdannede med tilsvarende generell kompetanse innen andre deler av offentlig sektor. I forhold til sammenlignbare kompetansegrupper innen privat sektor, er lønnsnivået betydelig lavere. Lønnsgapet mellom forskere og andre grupper har blitt større i løpet av perioden.

• Barth, Erling; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2004). Lønnsutviklingen for funksjonærer i offentlig og privat sektor 1997–2001. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten sammenliknes lønnsutviklingen for funksjonærer i industrien og funksjonærer i statlig sektor. Analyseperioden er 1997-2001. Nivået på gjennomsnittslønnen for funksjonærer i staten er lavere enn nivået på gjennomsnittslønnen for funksjonærer i industrien. I 2001 har gjennomsnittsfunksjonæren i staten ca 17 prosent lavere månedsfortjeneste enn gjennomsnittsfunksjonæren i industrien. Lønnsforskjellen mellom funksjonærer i staten og funksjonærer i industrien er høyere ved kontrollering for observerte forskjeller mellom gruppene (netto lønnsgapet). Ved å kontrollere for observerte kjennetegn sammenlignes mer like funksjonærer, det vil si funksjonærer med samme kjønn, samme yrkeserfaring, samme utdanningsnivå, samme ansiennitetslengde, men ulik sektortilhørighet (stat versus industri). At funksjonærer i staten har lavere lønn enn funksjonærer i industrien skyldes med andre ord ikke at funksjonærer i staten har lavere utdanningsnivå, tvert i mot, de har høyere utdanningsnivå, og når vi kontrollerer for det, finner vi større lønnsforskjeller. Lønnsforskjellen mellom de to funksjonærgruppene øker med utdanningsnivå. Lønnsforskjellen er med andre ord størst for dem med høyest utdanning.Funksjonærer i industrien har hatt noe høyere lønnsvekst i perioden 1997-2001 enn funksjonærer i staten. Akkumulert lønnsvekst for funksjonærer i industrien er 24,5 prosent. Akkumulert lønnsvekst for funksjonærer i staten er 21,1 prosent. Høyest lønnsvekst finnes hos funksjonærer i industrien med lang utdanning.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2004). Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten analyserer vi lønnsutviklingen for forskere og undervisningspersonell innen den statlige universitets- og høgskolesektoren, og andre statlige institusjoner i Norge med vitenskapelige stillinger. Hensikten er å plassere disse offentlig ansatte forskerne i den nasjonale lønnsfordelingen for høyt utdannede arbeidstakere. Med det mener vi å gi en beskrivelse av denne gruppens lønnsnivå, lønnsspredning og lønnsutvikling, sammenlignet med tilsvarende grupper innen privat sektor, og innenfor andre deler av det offentlige.Alle analysene er basert på grunnlagsdataene til Statistisk sentralbyrås (SSBs) Lønnsstatistikk. Analyseperioden er fra og med 1997 til og med 2001 og omfatter heltidsansatte arbeidstakere med utdanning på hovedfagsnivå eller høyere.Resultatene viser at statsansatte forskere har et noe lavere lønnsnivå enn høyt utdannede med tilsvarende generell kompetanse innen andre deler av offentlig sektor. I forhold til sammenlignbare kompetansegrupper innen privat sektor, er lønnsnivået betydelig lavere.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Torp, Hege (2004). Arbeidsmarkedet for akademikere. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Andelen av alle sysselsatte med akademisk utdanning har økt med 60 prosent i løpet av de siste 10 årene. 27 prosent av økningen kan forklares ved endringer i næringsstrukturen, mens hele 73 prosent kan forklares ved økt bruk av akademisk arbeidskraft innenfor hver enkelt næring og virksomhet. Mesteparten av økningen er med andre ord et resultat av teknologiske endringer. Veksten i bruk av akademisk arbeidskraft er størst innenfor bransjer som allerede er utdanningsintensive: forretningsmessig tjenesteyting, offentlig administrasjon, utvinning av olje og gass. Veksten er minst innenfor bransjer som i utgangspunktet bruker lite akademisk arbeidskraft: diverse industribransjer, bygg og anlegg. Yrkesaktiviteten blant akademikere er høy og arbeidsløsheten er lav. For personer med lavere utdanning er yrkesaktiviteten avtakende etter fylte 40 år. For personer med universitets- og høgskoleutdanning holder yrkesaktiviteten seg høy helt fram til 65 år. Lønnsmessig avkastning av utdanning er lavere i Norge enn i de fleste andre vestlige industriland. De siste 10 årene har imidlertid akademikerne hatt en sterkere lønnsvekst enn arbeidstakere med lavere utdanning. En utvidelse av EU mot øst og syd vil kunne gi økt arbeidsinnvandring til Norge. For akademikerne i de nye medlemslandene vil trolig andre land i Europa være mer attraktive enn Norge, både når det gjelder språk og kultur- og lønnsforhold.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2003). Forske eller administrere : Hva lønner seg? Lønn og karriereutvikling for ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten analyserer lønnsutviklingen i perioden 1991-2001 for saksbehandlere/utredere med høyere utdanning som er ansatt i universitets- og høgskolesektoren i staten. Hensikten er å beskrive hvordan lønnsutviklingen har vært for denne gruppen av administrativt ansatte sammenlignet med vitenskapelig ansatte innenfor samme sektor.Resultatene viser at de vitenskapelige stillingene har hatt en bedre lønnsutvikling enn de administrative stillingene i perioden 1991-2001. Den laveste reallønnsveksten blant de administrativt ansatte finner vi for den tallmessig dominerende gruppen av førstekonsulenter. Den høyeste veksten blant de administrativt ansatte har avdelingsdirektørene. Blant de vitenskapelige ansatte er det førstelektorene som har den laveste lønnsveksten. Den høyeste lønnsveksten har professorene med nesten 20 prosent reallønnsøkning i løpet av perioden.

Se alle arbeider i Cristin

• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2018). Corrigendum: Reduction or deflection? The effect of asylum policy on interconnected asylum flows [Migration Studies, 5, 1, (2017) (65-96)] doi: 10.1093/migration/mnw028. Migration Studies. 6(1). doi: 10.1093/migration/mnx031.
• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Hvordan virker asylpolitikken? Dagens næringsliv.

Se alle arbeider i Cristin