Marianne Røed

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2026). Robotene kommer – hvordan omstilles industrien? Søkelys på arbeidslivet. 43(1), p. 21–21. doi: 10.18261/spa.43.1.4. Full text in Research Archive Show summary

  Vi analyserer hvordan robotteknologien påvirker omstillingsprosesser i norsk industri. Mer spesifikt undersøker vi utviklingen i industriforetak før og etter at foretakene tar roboter i bruk. Analysene er basert på norske registerdata og blir gjennomført i to trinn: først en analyse av seleksjonen inn i robotisering, dernest en undersøkelse av hvordan investeringen påvirker utviklingen de første fem årene etter at den er gjennomført. Vi finner en sterk positiv sammenheng mellom sannsynligheten for å investere i robotteknologi og foretakenes størrelse. Etter robotiseringen blir sysselsettingsveksten lavere enn for kontrollgruppen. Det samme gjelder verdiskapningen. Den robotiserte omstillingen går dermed i retning av at veksten i store foretak flater ut eller uteblir, både med hensyn til antall ansatte og når det gjelder nivået på verdiskapningen. Det er de mest produktive foretakene som robotiserer, men når det tas hensyn til at de som investerer i roboter, har en vesentlig høyere kunnskapskapital enn andre, er foretak som robotiserer, i utgangspunktet mindre produktive enn dem som ikke gjør det.

• Røed, Marianne; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2025). How important is girls’ ‘Biological Head Start’ in explaining gender differences in education and the labour market? Economics and Human Biology. 56. doi: 10.1016/j.ehb.2024.101466. Full text in Research Archive Show summary

  We investigate whether gender differences in physical maturity during adolescence can explain gender differences in educational and labour market performance. Using survey data with measures of physical maturity linked to register data on education and labour market outcomes, we analyse the importance of physical maturity for gender differences in both the short and long terms. The results show that that gender differences in physical maturity partially explain both the gender gap in educational performance (in girls’ favour) and the gender gap in labour market outcomes at age 33 (in boys’ favour). Taken together, the results suggest that girls’ physical head start gives them an advantage in the schooling system and that this advantage continues long into adulthood, indicating that the head start has long-lasting cumulative effects on learning.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2025). Winners and losers when firms robotize: wage effects across occupations and education. The Scandinavian Journal of Economics. doi: 10.1111/sjoe.12593. Full text in Research Archive Show summary

  This paper analyses the impact of robots on workers' wages in the manufacturing sector, with a particular focus on relative wages for workers with different levels of education and in different occupations. Using high-quality matched employer–employee register data with firm-level information on the introduction of industrial robots, we identify the effects of robotization on relative wages within firms. Skilled blue-collar workers with a vocational degree experience a decline in wages when firms introduce robots, while there are only small effects for the other groups of workers. These results suggest that robots are substitutes for tasks undertaken by skilled blue-collar workers in manufacturing, and furthermore that the adoption of robots contributes to a polarization of the labour market and a hollowing out of the wage distribution, rather than to skill-biased technical change.

• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2023). Family Matters: The Impact of National Policies on Asylum Destinations. International Migration Review. doi: 10.1177/01979183231187620. Full text in Research Archive Show summary

  In political and academic debates, a knowledge gap exists regarding the impact of different strands of national policies on the number of asylum arrivals. This article analyzes the effects of policy reforms on the distribution of asylum seekers among a group of major European receiving countries. More specifically, we study significant changes in the legislation that regulate the following three areas: (i) access to the asylum procedure, (ii) the asylum processing, and (iii) the family reunification and family formation. Empirically, we study how national reforms within these policy areas in nine Northwestern European destination countries affect the distribution of yearly outflows from 48 countries of origin, during the period 1985 to 2015. Applying a statistical approach, which accounts for simultaneous changes in other destination countries’ asylum policies, we conclude that more restrictive legislation appears to have significant effects on the distribution of asylum seekers among destination countries. In relative terms, restrictions that make reunification with current and future family less probable have the strongest negative influence, followed by tightening of the rules that govern the outcome of the asylum procedures.

• Finseraas, Henning; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2019). Labour immigration and union strength. European Union Politics. 21(1), p. 3–23. doi: 10.1177/1465116519881194. Full text in Research Archive Show summary

  Is labour mobility in the European Union a threat to the strength of unions? We argue that the combination of cheap labour, workforce heterogeneity and low unionisation among labour immigrants is a potential challenge for unions. The challenge will be severe if immigration affects natives’ unionisation. We use Norwegian administrative data in a natural experiment framework to examine this claim. The 2004 European Union expansion led to a rapid increase in labour migration to the building and construction industry, but licensing demands protected some workers from the labour supply shock.We show negative labour market effects for workers exposed to labour immigration, but no effect on union membership. Our results question theories of unionisation and are relevant for research on immigration, political behaviour and collective action.

• Finseraas, Henning; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2017). Labor market competition with immigrants and political polarization. Quarterly Journal of Political Science. 12(3), p. 347–373. doi: 10.1561/100.00016109. Full text in Research Archive Show summary

  The political consequences of economic globalization has lately been fiercely debated across Europe and the United States, including the role of labor immigration. In this paper we study the party choices of voters facing labor market competition from immigration. To identify the effect of labor market competition we introduce the national skill cell approach, which is designed to isolate a direct partial effect of immigrant competition. By access to detailed, population-wide, administrative data, we get precise measures of Norwegian voters' exposure to competition, and we relate this measure to voting behavior in five national elections. We find a polarizing effect of immigration among voters experiencing negative wage effects of immigration. The polarization points to the existence of a protectionist and a compensatory response, and we propose that predetermined ideological convictions determine the response.

• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Reduction or deflection? The effect of asylum policy on interconnected asylum flows. Migration Studies. 5(1), p. 65–96. doi: 10.1093/migration/mnw028. Full text in Research Archive Show summary

  In 2015 Europe experienced an almost unprecedented number of asylum arrivals. The result was a revitalization of both the political and academic debates on the relationship between asylum policies and arrivals. In this article we study the core of this debate, namely the effects of asylum policy on asylum flows. We examine what recent European history of asylum regimes and arrivals tells us. The policy changes are examined both with regard to their direct effect on the flows to the country that made the changes, and with regard to their impact on the inflows to other countries. Finally, we analyze the policy effect on the total outflow from the sending countries. The findings clearly suggest that both a direct effect and a deflection effect are at work. The results also indicate that stricter asylum policies in the destination clusters reduce the total outflow of asylum seekers.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Impact of Immigration on Inhabitants' Educational Investments. The Scandinavian Journal of Economics. 118(3), p. 433–462. doi: 10.1111/sjoe.12159. Full text in Research Archive Show summary

  We examine whether immigration into the labour market of the building and construction (BaC) industry affects enrolment in vocational programmes that teach the skills required in this industry. Results suggest that a higher supply of immigrant labour is associated with lower enrolment into programmes teaching BaC skills. The strength of this relationship increases according to the grades that the students achieved in lower secondary school. This finding indicates that the negative effect of immigration on educational recruitment is mainly caused by students who turn away from these programmes, rather than a reduction in apprenticeship positions offered by employers.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2015). Displacement and Immigrant Workers' Responsiveness to Regional Labour Market Opportunities: Evidence from Norway. Regional studies. 49(6), p. 1056–1073. doi: 10.1080/00343404.2013.799771. Full text in Research Archive Show summary

  This paper answers two main questions. First, are immigrants more mobile than natives following job displacement? The results show that immigrants are indeed more mobile than natives following job displacement; however, the difference is fully explained by a compositional effect – immigrants have much shorter potential work experience in Norway than natives. Second, are immigrants more responsive than natives to differences in regional labour market opportunities following job displacement? The results show that displaced Western immigrants are more responsive to differences in regional labour market opportunities compared with both non-Western immigrants and natives. The greasing effects are limited to immigrants with low mobility costs.

• Dale-Olsen, Harald; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2014). Makt til å diskriminere? Søkelys på arbeidslivet. 31(4), p. 311–328. Full text in Research Archive Show summary

  Blir innvandrere i Norge underbetalt fordi de har en svakere stilling i arbeidsmarkedet enn andre? I denne artikkelen undersøker vi om lønnsforskjeller mellom menn fra innvandrer- og majoritetsbefolkningen kan forklares av at arbeidsgiverne har ulik markedsmakt over arbeidstakere fra disse gruppene. De som har færre og dårligere alternativer, vil trolig i mindre grad slutte i jobben når lønna reduseres. Hvis dette gjelder for innvandrere, kan arbeidsgivere tilby dem lavere lønn uten at de reduserer sitt arbeidstilbud. Analysene i denne artikkelen viser at lønnsgapet mellom menn fra majoritets-og innvandrerbefolkningen er betydelig. De viser også at innvandrere i mindre gard slutter i jobben hvis lønna reduseres. Dette gjelder særlig for innvandrere med bakgrunn fra fattige land utenfor OECD.

• Bratsberg, Bernt; Raaum, Oddbjørn; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2014). Immigration wage effects by origin. The Scandinavian Journal of Economics. 116(2), p. 356–393. doi: 10.1111/sjoe.12053. Full text in Research Archive Show summary

  We estimate the direct partial wage effects of immigrant-induced increases in labor supply, using the national skill cell approach with longitudinal records drawn from Norwegian administrative registers. The results show overall negative but heterogeneous wage effects, with larger effects on immigrant wages than on native wages and with native wages more responsive to inflows from Nordic countries than from developing countries. These patterns are consistent with natives and Nordic citizens being close substitutes, while natives and immigrants from developing countries are imperfect substitutes. Estimates are sensitive to accounting for effective immigrant experience, selective native participation, and variation in demand conditions and native labor supply.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2013). Immigration and native investments in human capital. Nordic Economic Policy Review. p. 105–129. Full text in Research Archive
• Brekke, Idunn; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2013). Påvirker innvandring investeringen i utdanning? Søkelys på arbeidslivet. 30(3), p. 169–188. Full text in Research Archive
• Rosholm, Michael; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2013). Are new work practices and new technologies biased against immigrant workers? International journal of manpower. 34(8), p. 995–1014. doi: 10.1108/IJM-07-2013-0178. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose – To analyse if introduction of new technologies and work practices are negatively related to the employment opportunities of immigrants. Design/methodology/approach – A representative plant level panel survey merged with register data is used. Random effect regression Tobit models are estimated. The dependent variable is wage costs share of immigrants at the plant. The important explanatory variables are measures of new technologies and work practices. Findings – The results show that workplaces where employees use personal computers (PCs) intensively and have broad autonomy hire fewer non-Western immigrants who have not been raised in Norway. The negative relationship is especially strong for low-skilled non-Western immigrants. Practical implications – Future work is desired to confirm the results obtained in our study. Access to data with reliable instrument variables for technology and new work practices would be especially helpful. Our results tend to favour integration policies, which provide immigrants with language training combined with general information about the receiving country Originality/value – The estimation framework for studying this topic is new. We also present original evidence on the relationship between characteristics of the “new” economy and demand for immigrant workers.

• Dale-Olsen, Harald & Røed, Marianne (2012). Ufør av kollegers uførhet? In Stjernø, Steinar & Øverbye, Einar (Ed.), Arbeidslinja - arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten. Universitetsforlaget. p. 146–158. Full text in Research Archive
• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2012). Does immigration increase labour market flexibility? Labour Economics. 19(4), p. 527–540. doi: 10.1016/j.labeco.2012.05.008. Full text in Research Archive
• Røed, Marianne; Bratsberg, Bernt & Schøne, Pål (2011). Bidrar innvandring til å «smøre hjulene» i arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet. 28(3), p. 244–264. Full text in Research Archive
• Stark, Oded & Røed, Marianne (1998). On the Optimal Duration of Migration. In Mundlak, Yair (Eds.), Labour, Food, and Poverty. Macmillan Publishers Ltd.. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Pedersen, Peder J.; Røed, Marianne & Wadensjö, Eskild (2008). The Common Nordic Labour Market at 50. Nordisk ministerråd. 127 p. Full text in Research Archive Show summary

  In 1954 the Nordic countries entered a formal agreement on free labour mobility. Migration profiles have changed very much over the years since then. The Nordic agreement on free mobility is however still a clear advantage, both for the affected individuals and for the participating countries. The report contains a survey of earlier studies of the impact from the Nordic labour market agreement, followed by a broad description of the actual mobility over the 50 years since 1954. Next, the report surveys the actual factors behind the intra-Nordic mobility with special emphasis on cyclical differences between the countries. This is followed by in-depth analyses of characteristics of intra-Nordic migrants compared with people migrating out of the Nordic area.

• Bolvig, Iben; Hardoy, Ines; Kauhanen, Merja; Røed, Marianne & Smith, Nina (2007). The labour supply of low-skilled – incentives in the unemployment insurance systems. A comparative description based on Nordic countries. Nordisk ministerråd. 142 p. Full text in Research Archive Show summary

  In this report we describe and discuss the changing character of unemployment insurance (UI) systems in the Nordic countries in relation to the changing labour market situation of low skilled adults, from around 1990 and onwards. The focus is on how different characteristics of the national UI systems – and particularly the changes in these systems0 – may have affected the labour market position of low skilled by affecting their work incentives. This report has two main purposes: First, to construct a descriptive empirical basis for a discussion regarding the relationship between the design of the unemployment benefit system and the labour market performance of low-skilled compared to higher-skilled workers. The second purpose is to lay the foundation for a more systematic econometric analysis regarding the influence of the unemployment insurance systems on the labour market performance of low skilled – compared to high skilled workers in Norway, Sweden, Denmark and Finland. This prospective analysis should be based on data sets established from administrative registers containing (panel) information about the labour market histories of individual workers in the four countries.

View all works in NVA

• Brekke, Jan-Paul; Damsa, Dorina; Evertsen, Kathinka Fossum; Hansen, Vibeke Wøien; Liden, Hilde & Paasche, Erlend [Show all 9 contributors for this article] (2024). Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge. Organisering, tiltak og erfaringer. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Hvordan kan norske myndigheter best legge til rette for integrering av flyktninger? De siste årene har norske kommuner måttet finne løsninger som passer til stadig nye grupper flyktninger. Denne studien viser hvor man lykkes godt og hvor det kan være behov for justeringer.

• Umblijs, Janis; Østbakken, Kjersti Misje & Røed, Marianne (2021). Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004–2019. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten presenterer analyser av lønnsutviklingen for høyt utdannede i perioden 2004–2019. Hensikten er å gi en beskrivelse av lønnsnivået og -utviklingen for forskere i offentlig og privat sektor i perioden og å sammenligne dem med høyt utdannede i tilsvarende sektorer som ikke er forskere. Alle analysene er basert på administrative registerdata fra Statistisk sentralbyrå. I analysene fokuserer vi for det første på forskjeller i timelønn mellom seks ulike yrkes kategorier: forskere i offentlig sektor, forskere i privat sektor, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. For det andre studerer vi lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte ved private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte ved private og offentlige høyskoler. For det tredje analyserer vi lønnsutviklingen gjennom karrieren for høyt utdannede. Resultatene viser at lønnsnivået er lavest for høyt utdannede som er ansatt i offentlig sektor. Sammenlignet med alle de andre yrkeskategoriene har de statsansatte forskerne forverret sin relative posisjon i lønnsfordelingen over tid. Samtidig er lønnsforskjellen mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor som ikke er forskere, relativt stabil gjennom hele perioden. Menn har i snitt høyere lønn enn kvinner i alle våre yrkeskategorier. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er størst blant de høyt utdannede i privat sektor som ikke er forskere. Forskjellen reduseres noe i løpet av perioden. Innvandrere med høy utdanning har generelt lavere lønn enn norskfødte, men etter 2014 ser det til at innvandrere har forbedret sin posisjon i de fleste yrkesgruppene. Doktorgradsutdannede som gruppe har en høyere timelønn enn masterutdannede gjennom hele yrkeskarrieren, og lønnsutviklingen er relativt lik i de to utdanningsgruppene.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2020). How Robots Change Within-Firm Wage Inequality. IZA Institute of Labor Economics. Full text in Research Archive Show summary

  Using novel matched employer-employee register data with firm-level information on the introduction of industrial robots, this paper analysis the impact of robots on the wages of workers in the manufacturing sector. The results show that industrial robots increase wages for high-skilled workers relative to low-skilled workers, hence robots increase the skill-premium within firms. Furthermore, we find that employees in managerial positions benefit more from robotisation than those in STEM or professional occupations. Overall, our results suggest that the introduction of industrial robots has a positive effect on the average wages of manufacturing workers in Norway

• Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2019). Flyktningers deltagelse i arbeid og utdanning, før og etter introduksjonsordningen. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  For å gi flyktninger grunnleggende kompetanse, og dermed en mer solid basis for å delta i arbeid og utdanning, startet myndighetene i 2004 introduksjonsordningen for flyktninger. Dette er et to- til treårig heltids kvalifiseringsprogram, der flyktningene i tillegg til å få opplæring i språk og samfunnskunnskap deltar i ulike typer aktive arbeidsmarkedstiltak. I denne rapporten gjennomgår vi tidligere forskning om effekter av arbeidsmarkedstiltak for flyktninger, og vi analyserer, med basis i norske registerdata, hvordan flyktningers integrasjonsforløp varierer med om de fikk eller ikke fikk tilbud om introduksjonsordningen da de kom til Norge.

• Kolsrud, Dag Olaf; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Simson, Kristine von (2016). Bidrag og belønning : Om innvandrere i det norske arbeidsmarkedet. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I løpet av de siste tretti årene har andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn økt fra ca. 3 til ca. 16 prosent. Denne utviklingen har selvsagt påvirket arbeidsstyrkens sammensetning med hensyn til kulturell bakgrunn, utdanning og lengden på relevant arbeidserfaring. I denne rapporten analyserer vi – med ulike innfallsvinkler – hvordan innvandrere har tilpasset seg i det norske arbeidsmarkedet. Følgende hovedproblemstillinger diskuteres: Dag Kolsrud (SSB) analyserer om tilstrømningen av arbeidskraften fra utlandet har bedret balansen mellom tilbud og etterspørsel i det norske arbeidsmarkedet. Marianne Røed, Pål Schøne og Kristine von Simson (ISF) drøfter ulike aspekter ved innvandrernes økonomiske integrering. Hvordan er deres lønns- og sysselsettingsbetingelser sammenlignet med dem som gjør seg gjeldende i den norske delen av befolkningen? I hvilken grad får de jobber der oppgavene er tilpasset deres formelle kompetanse? Vi er først og fremst opptatt av assimileringstakten: Hvordan påvirkes forskjellene, mellom innvandrede og norskfødte arbeidstakere, i lønn, og i graden av tilpasning mellom jobb og utdanning, av hvor lenge innvandrerne har vært i Norge? Det er dette vi kaller botidseffekten. Til slutt studerer vi hvem blant immigrantene som emigrerer igjen, hvor lang tid det tar før de eventuelt drar, og hvordan dette henger sammen med deres tilknytning til det norske arbeidsmarkedet.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2007). Virkninger av arbeidsinnvandring – en kunnskapsoversikt. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten går vi igjennom sentrale bidrag til den internasjonale forskningslitteraturen om effekter av innvandring på lønns- og sysselsettingsutviklingen i mottakerlandene. Hensikten er å belyse hvordan innvandring kan komme til å virke for utviklingen i det norske arbeidsmarkedet. Det er få empiriske analyser som baserer seg på norske data, men det er en stor internasjonal litteratur om relevante emner. Vår strategi er å beskrive hovedresultater fra denne litteraturen, og drøfte dem i forhold til sentrale trekk ved den norske velferdsstaten og det norske arbeidsmarkedets virkemåte. Graden av innvandring er den uavhengige variabelen i de analysene som gjennomgås, altså det fenomenet som potensielt har effekter på den økonomiske utviklingen i mottakerlandene. Når det gjelder de avhengige variablene i analysene, hva innvandringen har effekt på, fokuserer vi i denne rapporten på studier som behandler to hovedtemaer:- Hvordan en økt tilstrømning av arbeidskraft fra utlandet virker inn på den gjennomsnittlige lønns- og sysselsettingsutviklingen, og hvordan effektene fordeler seg mellom forskjellige grupper i arbeidsmarkedet etter utdanning, plassering i inntektsfordelingen eller innvandringsbakgrunn.- Hvordan skattebyrden til befolkningen i mottakerlandene påvirkes av økt innvandring.

• Schøne, Pål; Dale-Olsen, Harald & Røed, Marianne (2006). Omfang av arbeidsmarkedstiltak: Betyr det noe? Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Hensikten med denne rapporten har hovedsakelig vært å diskutere og analysere omfanget av den aktive arbeidsmarkedspolitikken for ordinære jobbsøkere. Det vil si at vi har studert sammenhengen mellom effektiviteten i de virkemidlene denne politikken omfatter, og det aggregerte nivået på ressursinnsatsen til aktive arbeidsmarkedstiltak. Et av de sentrale spørsmålene har vært om eventuell positiv effekt på mikro- og/eller makronivå avtar med det samlede nivået på tiltaksomfanget. Eller med andre ord: Påvirker omfanget hvor effektivt de aktive arbeidsmarkedstiltakene virker for den enkelte arbeidssøker eller for sysselsettingsutviklingen på hele arbeidsmarkedet? Omfanget av arbeidsmarkedstiltak for ordinære arbeidssøkere har variert markert i tilknytning til konjunkturene i den analyseperioden vi betrakter (fra midten av 1980-tallet til 2005). Innsatsen ble trappet kraftig opp fra slutten 1980-tallet da konjunkturene forverret seg og ledigheten steg. Innsatsen ble så markert redusert fra midten av 1990-tallet. I våre egne empiriske analyser av sammenhengen mellom tiltaksnivået og arbeidsledighet i norske fylker åpner vi for at denne dimensjoneringseffekten kan gjøre seg gjeldende. Hovedinntrykket også fra disse analysene er imidlertid at en større satsing på arbeidsmarkedstiltak ikke har noen klar effekt på total ledighet. Derimot har høyere tiltaksnivå en klart positiv effekt på utstrømningen fra ledighet. Eller med andre ord: Antallet ansettelser av arbeidsledige arbeidssøkere øker. Til sammen tyder disse resultatene på at arbeids-markedstiltakene reduserer ledighetsperioden; at utskiftningen blant de arbeidsledige går raskere.

• Andenæs, Kristian; Olsen-Nalum, Heidi; Røed, Marianne & Westlund, Jeanette (2005). "Kontoret for fri retshjælp: Retshjælp til ubemidlede. Evaluering av en Oslo-institusjon gjennom 112 år. Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Full text in Research Archive
• Røed, Marianne (2005). Effekter av innvandring i arbeidsmarkedet – en norsk kontekst. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Temaet for denne rapporten er effekter av arbeidsinnvandring på lønns- og sysselsettingsutviklingen i mottakerlandet. Hvilke forhold påvirker hvordan effektene av innvandring blir for arbeidsstyrken i gjennomsnitt? Hvilke forhold påvirker fordelingen av effekter mellom grupper med ulik kompetanse og geografisk og næringsmessig tilknytning? Disse problemstillingene diskuteres her i en norsk sammenheng. Det innebærer at hovedkonklusjoner fra den internasjonale forskningslitteraturen relateres til norske innvandringserfaringer og til sentrale kjennetegn ved arbeidsmarkedet her i landet. Dessuten diskuteres mulighetene for å analysere sentrale problemstillinger innenfor dette temaområdet, med norske registerbaserte datamaterialer. Hovedkonklusjonen er at denne kilden gir et godt grunnlag for analyser av denne typen.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2005). Lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten presenterer analyser av lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen. Alle analysene er basert på grunnlagsdataene til SSBs Lønnsstatistikk. Analyseperioden er 1997-2003.Resultatene viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Kriminalomsorgen er små. Før kontroll for forskjeller i utdanningsnivå, alder, ansiennitet, arbeidstid og lokalisering finner vi at gjennomsnittskvinnen har ca 5 prosent lavere timelønn enn gjennomsnittsmannen. Dette lønnsgapet reduseres til ca 3,5 prosent etter kontroll på de nevnte kjennetegnene.Opprykksanalysene viser at kvinner i Kriminalomsorgen har høyere sannsynlighet for opprykk enn menn i Kriminalomsorgen. Dette resultater holder seg også etter at vi kontroller for en rekke kjennetegn som påvirker sannsynligheten for opprykk. Men, selv om kvinner har større sannsynligheten for å få opprykk, er det men-nene som har størst økonomisk utbytte av opprykk, det vil si at det er mennene som opplever størst lønns-vekst av hvert opprykk. I sum betyr derfor opprykk lite for lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Kriminal-omsorgen.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2005). Forskning eller høy lønn? Lønnsutviklingen for norske forskere 1997–2003. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten studerer vi lønnsutviklingen for forskere ansatt i privat og offentlig sektor, fra og med 1997 til og med 2003. Hensikten er å gi en beskrivelse av disse gruppenes lønn med hensyn til nivå, spredning og endring over tid, sammenlignet med tilsvarende arbeidstakergrupper innen privat og offentlig sektor. I beskrivelsene fokuserer vi for det første på lønnsforskjeller mellom forskere og andre arbeidstakergrupper med lang høyere utdanning. For det andre beskrives lønnsforskjeller mellom forskere ansatt ved forskjellige typer institusjoner innen privat og offentlig sektor: Universiteter, offentlige høyskoler, offentlige institutter, private utdanningsinstitusjoner eller forsknings- og utredningsvirksomhet innen private virksomheter. Sektor, forskerstatus og institusjonstilhørighet står altså sentralt i de beskrivelsene som gis av forskernes plass i den norske lønnsfordelingen.Alle analysene er basert på grunnlagsdataene til Statistisk sentralbyrås Lønnsstatistikk. Resultatene viser at statsansatte forskere har et noe lavere lønnsnivå enn høyt utdannede med tilsvarende generell kompetanse innen andre deler av offentlig sektor. I forhold til sammenlignbare kompetansegrupper innen privat sektor, er lønnsnivået betydelig lavere. Lønnsgapet mellom forskere og andre grupper har blitt større i løpet av perioden.

• Barth, Erling; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2004). Lønnsutviklingen for funksjonærer i offentlig og privat sektor 1997–2001. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten sammenliknes lønnsutviklingen for funksjonærer i industrien og funksjonærer i statlig sektor. Analyseperioden er 1997-2001. Nivået på gjennomsnittslønnen for funksjonærer i staten er lavere enn nivået på gjennomsnittslønnen for funksjonærer i industrien. I 2001 har gjennomsnittsfunksjonæren i staten ca 17 prosent lavere månedsfortjeneste enn gjennomsnittsfunksjonæren i industrien. Lønnsforskjellen mellom funksjonærer i staten og funksjonærer i industrien er høyere ved kontrollering for observerte forskjeller mellom gruppene (netto lønnsgapet). Ved å kontrollere for observerte kjennetegn sammenlignes mer like funksjonærer, det vil si funksjonærer med samme kjønn, samme yrkeserfaring, samme utdanningsnivå, samme ansiennitetslengde, men ulik sektortilhørighet (stat versus industri). At funksjonærer i staten har lavere lønn enn funksjonærer i industrien skyldes med andre ord ikke at funksjonærer i staten har lavere utdanningsnivå, tvert i mot, de har høyere utdanningsnivå, og når vi kontrollerer for det, finner vi større lønnsforskjeller. Lønnsforskjellen mellom de to funksjonærgruppene øker med utdanningsnivå. Lønnsforskjellen er med andre ord størst for dem med høyest utdanning.Funksjonærer i industrien har hatt noe høyere lønnsvekst i perioden 1997-2001 enn funksjonærer i staten. Akkumulert lønnsvekst for funksjonærer i industrien er 24,5 prosent. Akkumulert lønnsvekst for funksjonærer i staten er 21,1 prosent. Høyest lønnsvekst finnes hos funksjonærer i industrien med lang utdanning.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2004). Forskernes plass i den norske lønnsfordelingen. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten analyserer vi lønnsutviklingen for forskere og undervisningspersonell innen den statlige universitets- og høgskolesektoren, og andre statlige institusjoner i Norge med vitenskapelige stillinger. Hensikten er å plassere disse offentlig ansatte forskerne i den nasjonale lønnsfordelingen for høyt utdannede arbeidstakere. Med det mener vi å gi en beskrivelse av denne gruppens lønnsnivå, lønnsspredning og lønnsutvikling, sammenlignet med tilsvarende grupper innen privat sektor, og innenfor andre deler av det offentlige.Alle analysene er basert på grunnlagsdataene til Statistisk sentralbyrås (SSBs) Lønnsstatistikk. Analyseperioden er fra og med 1997 til og med 2001 og omfatter heltidsansatte arbeidstakere med utdanning på hovedfagsnivå eller høyere.Resultatene viser at statsansatte forskere har et noe lavere lønnsnivå enn høyt utdannede med tilsvarende generell kompetanse innen andre deler av offentlig sektor. I forhold til sammenlignbare kompetansegrupper innen privat sektor, er lønnsnivået betydelig lavere.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Torp, Hege (2004). Arbeidsmarkedet for akademikere. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Andelen av alle sysselsatte med akademisk utdanning har økt med 60 prosent i løpet av de siste 10 årene. 27 prosent av økningen kan forklares ved endringer i næringsstrukturen, mens hele 73 prosent kan forklares ved økt bruk av akademisk arbeidskraft innenfor hver enkelt næring og virksomhet. Mesteparten av økningen er med andre ord et resultat av teknologiske endringer. Veksten i bruk av akademisk arbeidskraft er størst innenfor bransjer som allerede er utdanningsintensive: forretningsmessig tjenesteyting, offentlig administrasjon, utvinning av olje og gass. Veksten er minst innenfor bransjer som i utgangspunktet bruker lite akademisk arbeidskraft: diverse industribransjer, bygg og anlegg. Yrkesaktiviteten blant akademikere er høy og arbeidsløsheten er lav. For personer med lavere utdanning er yrkesaktiviteten avtakende etter fylte 40 år. For personer med universitets- og høgskoleutdanning holder yrkesaktiviteten seg høy helt fram til 65 år. Lønnsmessig avkastning av utdanning er lavere i Norge enn i de fleste andre vestlige industriland. De siste 10 årene har imidlertid akademikerne hatt en sterkere lønnsvekst enn arbeidstakere med lavere utdanning. En utvidelse av EU mot øst og syd vil kunne gi økt arbeidsinnvandring til Norge. For akademikerne i de nye medlemslandene vil trolig andre land i Europa være mer attraktive enn Norge, både når det gjelder språk og kultur- og lønnsforhold.

• Røed, Marianne & Schøne, Pål (2003). Forske eller administrere : Hva lønner seg? Lønn og karriereutvikling for ansatte i universitets- og høgskolesektoren. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Rapporten analyserer lønnsutviklingen i perioden 1991-2001 for saksbehandlere/utredere med høyere utdanning som er ansatt i universitets- og høgskolesektoren i staten. Hensikten er å beskrive hvordan lønnsutviklingen har vært for denne gruppen av administrativt ansatte sammenlignet med vitenskapelig ansatte innenfor samme sektor.Resultatene viser at de vitenskapelige stillingene har hatt en bedre lønnsutvikling enn de administrative stillingene i perioden 1991-2001. Den laveste reallønnsveksten blant de administrativt ansatte finner vi for den tallmessig dominerende gruppen av førstekonsulenter. Den høyeste veksten blant de administrativt ansatte har avdelingsdirektørene. Blant de vitenskapelige ansatte er det førstelektorene som har den laveste lønnsveksten. Den høyeste lønnsveksten har professorene med nesten 20 prosent reallønnsøkning i løpet av perioden.

View all works in NVA

• Strøm, Marte; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2025). Tidlig modning gir små kjønnsforskjeller i karakterer. [Journal]. Kilden. Full text in Research Archive
• Røed, Marianne; Schøne, Pål & Strøm, Marte (2024). How Important is the “Biological Head Start” of Girls for Explaining Gender Differences in Education and the Labor Market? Full text in Research Archive Show summary

  We analyze if gender differences in physical maturity in adolescence can explain gender differences in educational and labor market performance. Using linked survey data with measures of physical maturity and register data on education and labor market outcomes, we are able to analyse the importance of physical maturity on gender differences in both the short and long term. Results show that that gender differences in physical maturity explain part of the gender gap in educational performance (in girls favor), and the gender gap in labor market outcomes at age 33 (in boys favor). Taken together, the results suggest that girls’ physical head start gives them an advantage in the schooling system, and the advantage prevails long into adulthood, indicating that the head start has long-lasting cumulative effects on learning.

• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2023). Robots and employment. Full text in Research Archive
• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2023). Does Firm-Automation Reduce Offshoring? Full text in Research Archive Show summary

  In this paper we analyse the effects of automation on offshoring, using detailed matched employer-employee data, containing firm-level register information on both automation and offshoring. Automating the production process may displace certain workers, especially workers conducting tasks overtaken by the automation process. A key question is which workers are potentially displaced when automation occurs. In this paper we look closer at the relationship between domestic workers and workers located abroad. Irrespective of offshore indicator used, the results show a negative effect of automation on offshoring, in the post-period. This result is supportive of a hypothesis that automation substitute workers abroad conducting tasks that are automatable in the domestic production process. We also find that automation reduce domestic employment. The reduction is largest among blue collar workers and low skilled workers. These results combined, suggest that automation reduces employment abroad, but does not spur domestic employment.

• Schøne, Pål; Røed, Marianne; Barth, Erling & Umblijs, Janis (2023). Does Firm-Automation Reduce Offshoring? Full text in Research Archive Show summary

  In this paper we analyse the effects of automation on offshoring, using detailed matched employer-employee data, containing firm-level register information on both automation and offshoring. Automating the production process may displace certain workers, especially workers conducting tasks overtaken by the automation process. A key question is which workers are potentially displaced when automation occurs. In this paper we look closer at the relationship between domestic workers and workers located abroad. Irrespective of offshore indicator used, the results show a negative effect of automation on offshoring, in the post-period. This result is supportive of a hypothesis that automation substitute workers abroad conducting tasks that are automatable in the domestic production process. We also find that automation reduce domestic employment. The reduction is largest among blue collar workers and low skilled workers. These results combined, suggest that automation reduces employment abroad, but does not spur domestic employment.

• Umblijs, Janis; Barth, Erling; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2022). How Robots Change Within-Firm Wage Inequality. Full text in Research Archive
• Umblijs, Janis; Barth, Erling; Schøne, Pål & Røed, Marianne (2022). Robots and Employment a Firm Level Approach. Full text in Research Archive
• Barth, Erling; Røed, Marianne; Schøne, Pål & Umblijs, Janis (2020). Robots and employment. Full text in Research Archive
• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2018). Corrigendum: Reduction or deflection? The effect of asylum policy on interconnected asylum flows [Migration Studies, 5, 1, (2017) (65-96)] doi: 10.1093/migration/mnw028. Migration Studies. 6(1), p. 160–160. doi: 10.1093/migration/mnx031. Full text in Research Archive
• Brekke, Jan-Paul; Røed, Marianne & Schøne, Pål (2016). Hvordan virker asylpolitikken? Full text in Research Archive

View all works in NVA