Prosjektbakgrunn
Forskjellene mellom gutter og jenter i skoleprestasjoner får stadig større konsekvenser for utdanning senere i livsløpet. Prosjektet Health Gap undersøker årsaker til forskjellene i skoleprestasjoner og de økende kjønnsforskjellene i oppnådd utdanningsnivå, samt hvilke konsekvenser dette har for helse.
Utdanningsnivået i befolkningen har økt i mange år, men siden 1980 har det utviklet seg et økende skille mellom kvinner og menn i oppnådd utdanning. I de fleste OECD-land er det flere kvinner enn menn blant førstegangsstudentene, og andelen som fullfører høyere utdanning er også større blant kvinner enn menn. I Norge gjør jenter det bedre på ungdomsskolen og videre gjennom hele utdanningsløpet. Årsakene til de økende kjønnsforskjellene i utdanning er ukjente og helsekonsekvensene er uklare.
Modning og kjønnsforskjeller
I løpet av skolegangen gjennomgår jenter og gutter puberteten med de endringer dette innebærer fysisk, kognitivt og sosialt. Det er variasjon både mellom og innen kjønn i alder for pubertet, men i gjennomsnitt innledes puberteten tidligere for jenter enn for gutter. Ved 15-16-årsalderen er forskjellen i modning stor. I denne alderen går norske ungdommer ut av ungdomsskolen og karakterene bestemmer deres videre fremtid. Dersom kognitiv utvikling skjer i tilknytning til fysisk modning, kan man forvente at kapasitet for læring følger modningsmønsteret. Siden jenter kommer i puberteten tidligere enn gutter, kan man tenke seg at disse modenhetsforskjellene bidrar til forskjellene i skoleprestasjoner.
Prosjektmål
Hovedmålene med Health Gap-prosjektet er:
- Å forstå helsemessige konsekvenser av kjønnsforskjeller i utdanning og skoleprestasjoner
- Å undersøke om forskjellen i tidspunktet for fysisk modenhet mellom jenter og gutter er en viktig forklaring på kjønnshull i utdanning.