Prosjektbakgrunn
I Norge og de fleste industrialiserte land, gjør jenter det bedre på skolen enn gutter. Unge kvinner får bedre karakterer, fullfører videregående skole i større grad og har større sannsynlighet for å ta høyere utdanning enn unge menn. I dag er rundt 60 prosent av studentene ved de fleste universiteter i Norge kvinner.
Prosjektmål
Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om hvorfor jenter ser ut til å klare seg gjennomgående bedre i utdanningssystemet, slik at gutter blir «hengende etter» på skolen. Prosjektet kombinerer innsikter fra flere disipliner: sosiologi, økonomi, statsvitenskap og medisin. Vi studerer to mulige mekanismer som kan bidra til de nevnte kjønnsforskjellene – forskjeller i modenhet, og forskjeller i motivasjon – og undersøker hvordan disse spiller sammen med skolesystemet, arbeidsmarkedet og trekk ved studentene selv. Vi studerer også hvordan kjønnsforskjellene har endret seg over tid, og utviklingen av den politiske debatten om problemet.
Prosjektplan
Prosjektet er tredelt:
1. Modenhetssporet
I Del I, modenhetssporet, studerer vi i hvilken grad det faktum at jenter og gutter modnes ulikt i ungdomstiden kan bidra til å forklare kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Vi undersøker også i hvilken grad kjønnsforskjeller i modenhet ser ut til å påvirke utdanningsvalg ved overgangen til videregående skole, og mulige konsekvenser av disse kjønnsforskjellene for videre utdanningsløp og arbeidsmarkedsutfall.
2. Motivasjonssporet
I Del II, motivasjonssporet, studerer vi utdanning som investering, ved å benytte kryssnasjonale data om skoleprestasjoner og arbeidsmarkedsutfall. Vi undersøker i hvilken grad kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner kan forklares av systematiske forskjeller i hvor stor verdi gode karakterer har for gutter og jenter når de trer inn i det kjønnsdelte norske arbeidsmarkedet.
3. Historisk utvikling: Forskjeller og offentlig debatt
Del III analyserer utviklingen av nasjonale og internasjonale offentlige debatter om kjønnsforskjeller i utdanning, samt den historiske utviklingen av kjønnsforskjeller i utdanning i Norge fra tidlig 1900-tallet til i dag.
Prosjektet er også tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.
Medieomtale
- 02.02.2021: De fleste velger tradisjonelt, men Åsgeir (37) valgte helt annerledes, Sara Seehuus. NRK.no
- 07.03.2021: Mannsdominert yrke - Jeg skulle bli frisør, men endte som blikkenslager, Liza Reisel. KK
- 08.04.2021: Tidlig pubertet, bedre på skolen, Fartein Ask Torvik. Ekko/Nyhetsmorgen
- 20.07.2021: Nils Olav (24) går mot strømmen. Han er mannlig sykepleier, Sara Seehuus. Dagen
- 08.03.2022: Ni av ti i Theas bransje er menn, Liza Reisel. Avisa Oslo
- 30.03.2022: Han har en av landets best betalte jobber. Se i hvilke 100 yrker du tjener mest, Sara Seehuus. Aftenposten
- 10.08.2022: Jenter har vært i klart flertall i høyere utdanning de siste 20 årene, Sara Seehuus. Khrono
- 25.08.2022: Lemet Máhtte (21) håper flere mannlige forbilder på kvinnedominerte utdanninger, Sara Seehuus. NRK.no
- 01.09.2022: Mannsutvalget skal prøve å løse "gutteproblemet" i høyere utdanning, Liza Reisel. Khrono
- 14.11.2022: Ulikhet i skoleprestasjoner: – Veldig vanskelig å forklare bort kjønn, Fartein Ask Torvik. Morgenbladet
- 16.11.2022: Hva om jenter for bedre karakterer fordi de må?, Liza Reisel. Morgenbladet
- 29.11.2022: – Man kan få inntrykk av at nå er det gutta som er taperne i samfunnet, Mari Teigen. Morgenbladet
- 24.03.2023: Feil om gutter og tidlig død, Liza Reisel. Morgenbladet
- 31.03.2023: Nyanser i gutteforskningen, Liza Reisel. Morgenbladet
- 07.08.2023: Studier med guttepoeng er tredoblet, Liza Reisel. Klassekampen
- 31.08.2023: Er kjønnskvoter blitt stuerent?, Liza Reisel. Kifinfo.no
- 01.09.2023: Norge har ikke lenger et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa., Erling Barth, Liza Reisel og Kjersti Misje Østbakken. Dagens Næringsliv
- 10.10.2023: Likestillingsdebatten om gutter og menn er umoden, Liza Reisel og Sara Seehuus, Dagens Næringsliv
- 24.04.2024: Menns likestillingsutfordringer løses ikke med synsing, Liza Reisel og Mari Teigen, Dagens Næringsliv