Liza Reisel

• Reisel, Liza & Khurana, Atika (2026). Sex differences in academic achievement in US adolescents: the role of maturation and impulse control. Social Forces. 105(2). doi: 10.1093/sf/soag120. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This study investigates mechanisms underlying girls’ academic advantage over boys by examining the role of physical and pubertal maturation. Using longitudinal data from the Add Health study, we analyzed whether sex differences in maturation explain girls’ higher grade 10 GPAs, and whether these associations are mediated by planfulness or impulse control. Path analysis revealed that females’ higher GPAs were partially explained by their advanced physical maturation as rated by the interviewer (explaining 2.4 percent) and greater impulse control (explaining 7.7 percent), controlling for cognitive ability and other potential confounders. Still, a significant direct effect of biological sex on GPA remained, suggesting additional unexplained mechanisms. Planfulness predicted GPA but did not vary by sex, and neither planfulness nor impulse control were associated with perceived relative maturation.

• Reisel, Liza (2025). Primary and Secondary Effects of Gender on Educational Attainment: Toward a Better Understanding of the Academic Underachievement of Boys. Socius: Sociological Research for a Dynamic World. 11. doi: 10.1177/23780231251367066. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gender segregation in the labor market is closely related to gender-segregated educational choices. Male- and female-typed fields of study are typically associated with different educational requirements. Educational and occupational aspirations may therefore influence how boys and girls invest in education. The author investigates how gender-typed occupational aspirations and gender differences in educational expectations may help explain the gender gaps in academic performance and educational attainment in Norway. Educational attainment among 1,076 youth born in 1992 is examined using a longitudinal survey linked to register data. The findings show that educational expectations and male-typed occupational aspirations explain about one third of the gender gap in grade point average in 10th grade. Moreover, comparing boys and girls with similar grade point averages, expectations and aspirations account for 52 percent of the gender gap in college completion by 28 years of age. Notably, having male-typed occupational aspirations alone explain 37 percent to 43 percent of the gap, depending on whether educational expectations are accounted for.

• Dressel, Joanna; Attewell, Paul; Reisel, Liza & Østbakken, Kjersti Misje (2024). Characteristics or Returns: Understanding Gender Pay Inequality among College Graduates in the USA. Work, Employment and Society. doi: 10.1177/09500170241245329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Explanations for the persistent pay disparity between similarly qualified men and women vary between women’s different and devalued work characteristics and specific processes that result in unequal wage returns to the same characteristics. This article investigates how the gender wage gap is affected by gender differences in detailed work activities among full-time, year-round, college-graduate workers in the US using decomposition analysis in the National Survey of College Graduates. Differences in men’s and women’s characteristics account for a majority of the gender wage gap. Additionally, men and women receive different returns to several characteristics: occupational composition, marriage and work activities. While men are penalized more than women for having teaching as their primary work activity, women receive lower rewards for primary work activities such as finance and computer programming. The findings suggest that even with men and women becoming more similar on several characteristics, unequal returns to those characteristics will stall progress towards equality.

• Silander, Charlotte; Reisel, Liza; Drange, Ida & Pietilä, Maria (2024). National Policies Supporting Gender Equality in Academic Careers: Are the “Global Leaders” Doing What It Takes? NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. s. 1–17. doi: 10.1080/08038740.2024.2305914. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  National policies used to advance gender equality in academic careers in higher education in Sweden, Norway, and Finland, are examined based on publicly available documents from 1990 to 2023. Drawing on theoretical perspectives from public policy research and feminist political theory, we investigate to what extent policies are likely to lead to organizational transformation, in line with the intentions of gender mainstreaming. The analysis maps the policy instruments according to their behavioral assumptions, as well as the type of gender equality strategy they entail. The analysis suggests that policies aiming at organizational transformation typically are associated with weak policy instruments where it is up to the individual institution to decide how to implement them. This makes policy instruments particularly sensitive to contestations over the prioritization of goals and power relations in the organization. The analysis suggests that gender mainstreaming policies lack sufficient constraint and/or accountability to lead consistently to organizational transformation.

• Reisel, Liza & Seehuus, Sara Marie Jorunn (2023). Unpacking the logics of gendered educational choices: 10th graders’ evaluation of appropriate educational tracks. Educational review (Birmingham). doi: 10.1080/00131911.2023.2182762. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study aims to unpack one element of the logics of gendered educational choices, namely how cultural beliefs about gender can shape young people’s judgements about gendered educational tracks. Through a survey experiment conducted among secondary school students in Oslo, Norway, we assess respondents’ judgements about fictitious students’ “appropriate” educational choices presented through short vignettes. The study investigates how judgements vary according to the gender of the fictitious students, as well as respondents’ gender and their gender essentialist beliefs. The results indicate that devaluation of female-typed work play a role in young people’s judgements about educational tracks. Boys and girls alike seem to award male-typed vocational education and general college preparatory education higher status than female-typed vocational education. Nonetheless, vignette boys are more strongly advised against choosing female-typed vocational programmes than vignette girls with the same characteristics. This pattern is evident regardless of respondents’ essentialist beliefs. Thus, both devaluation and gender stereotypical expectations pull in the same direction for boys, against entering female-typed education in upper secondary school. Furthermore, the findings indicate that gender essentialism works asymmetrically. Respondents with gender essentialist beliefs are more likely to advise girls not to choose male-typed vocational programmes. However, we did not find evidence that respondents, including those who otherwise express gender essentialist beliefs, believe that female-typed vocational educational choices are appropriate for women simply because they are women.

• Barth, Erling; Reisel, Liza & Østbakken, Kjersti Misje (2023). The Equality Hurdle: Resolving the Welfare State Paradox. Work, Employment and Society. s. 1–21. doi: 10.1177/09500170231155293. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article revisits a central tenet of the welfare state paradox, also known as the inclusion-equality trade-off. Using large-scale survey data for 31 European countries and the United States collected over a recent 15-year period, the article re-investigates the relationship between female labour force participation and gender segregation. Emphasising the transitional role played by the monetisation of domestic tasks, the study identifies a ‘gender equality hurdle’ that countries with the highest levels of female labour force participation have already passed. The results show that occupational gender segregation is currently lower in countries with high female labour force participation, regardless of public sector size. However, the findings also indicate that high relative levels of public spending on health, education and care is particularly conducive to desegregation. Hence, rather than being paradoxical, more equality in participation begets more equality in the labour market, as well as in gendered tasks in society overall.

• Drange, Ida; Pietilä, Maria; Reisel, Liza & Silander, Charlotte (2023). Advancing women’s representation in top academic positions – what works? Studies in Higher Education. doi: 10.1080/03075079.2023.2172563. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Which gender equality measures do Nordic universities use, and to what extent are the measures effective in increasing the share of women in top academic positions? Based on theories that distinguish between actor and structure-oriented measures, and between strategies of inclusion and transformation, we identified four types of measures: career enhancing measures offered for women, training and awareness-raising measures, organizational responsibility measures and preferential treatment measures. We investigated the use and efficacy of the four types of policy measures in 37 universities in Sweden, Norway and Finland, implemented between 1995 and 2018. The policy data was collected through on structured interviews with universities’ HR staff and equality officers. By combining these unique survey data and register data on universities’ teaching and research staff we assess the impact of institutional gender equality policy on the gender composition of academics in grade A positions. We find strong growth in the use of organizational responsibility and awareness-raising measures over time, and weaker use of career enhancing measures and preferential treatment. Overall, the institutional measures have a limited effect on the growth in the share of women in grade A positions. Nonetheless, we find that the implementation of structural measures is associated with the growth of women in grade A positions.

• Mangset, Marte; Orupabo, Julia; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2022). Hva slags problem er kjønnsulikhet i akademia? I Aarseth, Helene & Owesen, Ingeborg Winderen (Red.), Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?. Fagbokforlaget. s. 24–41. doi: 10.55669/oa160801. Fulltekst i vitenarkiv
• Silander, Charlotte; Drange, Ida; Pietilä, Maria & Reisel, Liza (2022). Promoting Gender Equality in STEM-oriented Universities: Institutional Policy Measures in Sweden, Finland and Norway. I Griffin, Gabriele (Red.), Gender inequalities in tech-driven research and innovation : living the contradiction. Bristol University Press. s. 93–108. doi: 10.56687/9781529219494-009. Fulltekst i vitenarkiv
• Mustosmäki, Armi; Reisel, Liza; Sihto, Tiina & Teigen, Mari (2021). Gendered Labor Market (dis)advantages in Nordic Welfare States : Introduction to the Theme of the Special Issue. Nordic Journal of Working Life Studies. 11(57), s. 1–9. doi: 10.18291/NJWLS.132537. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Nadim, Marjan & Brekke, Idunn (2020). The impact of having a child with special needs: Labour market adaptations of immigrant and majority mothers. Acta Sociologica. 64(4), s. 403–419. doi: 10.1177/0001699320971695. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article compares how having a child with special needs shapes the labour market adaptations of immigrant and majority mothers. We use longitudinal data from Norwegian public registers including all women who gave birth between 2001 and 2005 (N = 104,988), and follow the mothers from two years before birth to four years after birth. We find generally large differences in employment and income among immigrant and majority mothers. Majority mothers typically adapt to the intensified care responsibilities associated with having a child with special needs by working somewhat less, but most importantly by combining work with high levels of long-term sickness absence. By contrast, immigrant mothers substantially reduce their work intensity (as measured through labour earnings) after childbirth regardless of whether their child has special needs. Among immigrant mothers whose child has special needs, we do not find elevated sickness absence levels comparable to that of majority mothers. Given the already reduced work intensity among immigrant mothers in the years following the birth of their child, we do not find additional labour market consequences of intensified care responsibilities within this group of mothers.

• Reisel, Liza; Hermansen, Are Skeie & Kindt, Marianne Takvam (2019). Norway: Ethnic (In)equality in a Social Democratic Welfare State. I Stevens, Peter A. J. & Dworkin, A. Gary (Red.), The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education. Palgrave Macmillan. s. 843–884. doi: 10.1007/978-3-319-94724-2_20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter offers a systematic review of social science research in Norway on ethnic inequalities in education, from the period 1980–2017. Three broad research traditions are identified: (1) Ethnic inequalities in educational enrolment, achievement, and attainment; (2) Immigrant families and ethnic minority communities as resources for educational careers; and (3) Curriculum, teacher instruction, and student experiences with inclusion and exclusion. Most of the research conducted in Norway focuses on describing and explaining the educational outcomes of children of immigrants from non-European countries, and is characterized by the use of quantitative research methods and access to rich population-wide registry data. Main groups studied in the qualitative traditions are typically children of immigrants from Pakistan, Vietnam, Sri-Lanka, Morocco and Turkey. This rich body of research is written in both Norwegian and English, and has developed in a context characterized by a close collaborative relationship between researchers and the government, in response to a growing concern about social cohesion within the Norwegian social-democratic welfare state.

• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje & Attewell, Paul (2019). Dynamics of Claims Making and Gender Wage Gaps in the United States and Norway. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. 26(1), s. 164–187. doi: 10.1093/sp/jxy019. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper compares claims making and gender wage gaps in the United States and Norway, and asks how public sector employment moderates the association between gender segregation and the gender gap in wages in the two countries. Using nationally representative data and hierarchical linear modeling, we analyze gender wage gaps within and between job types. The analyses show that job types heavily concentrated in the public sector, effectively insulated from regular market dynamics, have small if any gender wage gaps. Drawing on relational inequality theory, we argue that this results from the absence of opportunities for individual level claims making.

• Reisel, Liza; Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2018). Transnational schooling among children of immigrants in Norway: The significance of Islam. I Bezorgmehr, Mehdi & Kasinitz, Philip (Red.), Growing up Muslim in Europe and the United States. Routledge. s. 153–171. doi: 10.4324/9781315279091-9. Fulltekst i vitenarkiv
• Sznitman, Sharon R.; Reisel, Liza & Kurana, Atika (2017). Socioeconomic background and high school completion: Mediation by health and moderation by national context. Journal of Adolescence. 56(April 2017), s. 118–126. doi: 10.1016/j.adolescence.2017.02.004. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study uses longitudinal data from the Norwegian Health Study linked with registry data (n = 13262) and the U.S. National Longitudinal Survey of Youth 1997 (n = 3604) to examine (1) whether adolescent health mediates the well-established relationship between socioeconomic background and successful high school completion, and (2) whether this mediated pathway of influence varies by national context. Adolescents from lower educated and lower income families reported poorer health, which negatively impacted their likelihood of graduating from high school. The partial mediational effect of adolescent health was stronger in the U.S. than in Norway. These results suggest that policies aimed at preventing high school dropout need to address adolescent health, in addition to the unequal opportunities derived from socioeconomic disadvantage.

• Seehuus, Sara Marie Jorunn & Reisel, Liza (2017). Betydningen av sosial bakgrunn for kjønnsdeling i høyere utdanning. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 58(3), s. 284–310. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Både i Norge og andre vestlige land er det dokumentert en tydelig nedgang i kjønnssegregeringen mellom fag i høyere utdanning på 1970- og 80-tallet. Denne trenden har siden stagnert, og artikkelen omhandler sammenhengen mellom denne stagnasjonen og den samtidige økningen av antallet studieplasser i høyere utdanning. Ved bruk av registerdata for perioden 1977 til 2011, stiller vi spørsmålet om det var på grunn av utdanningsekspansjonen, som brakte flere studenter med lavere sosial bakgrunn inn i høyere utdanning, at kjønnssegregeringen mellom fag stagnerte på 1990-tallet. Sosiologisk teori gir grunnlag for å forvente at personer med lavere sosial bakgrunn er mer tilbøyelige til å gjøre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg enn personer med høyere sosial bakgrunn. Resultatene bekrefter at lav sosial bakgrunn er forbundet med kjønnstradisjonelle utdanningsvalg for kvinner i perioden 1977 til 2011, mens sammenhengen ikke er like entydig for menn. Analysene viser likevel at stagnasjonen i desegregeringstrenden ikke kan forklares av at flere personer med lav sosial bakgrunn tok høyere utdanning, til tross for at kjønnsdelingen i utdanningsvalg gjennomgående er høyere blant personer med lav sosial bakgrunn. Dette skyldes at den relative andelen studenter med lav sosial bakgrunn i høyere utdanning har vært nærmest uendret, til tross for at antallet studenter med lav sosial bakgrunn har økt.

• Teigen, Mari; Reisel, Liza & Østbakken, Kjersti Misje (2016). De minkende kjønnsforskjellene. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Seehuus, Sara & Reisel, Liza (2026). Vurdering av rimelig avlønning i kvinne- og mannstypiske jobber. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Reisel, Liza (2024). SheFigures Norden: Kvinner i akademia. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoen, Maria Forthun; Reisel, Liza; Rogne, Adrian Farner & Salvanes, Kari Vea (2024). Ulik lønn for likt arbeid? Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, 2015–2022. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn består. I perioden vi studerer (2015–2022), har den gjennomsnittlige forskjellen i timelønn ligget nesten uendret på rundt 13 prosent. En viktig forklaring er at kvinner og menn jobber i ulike deler av arbeidsmarkedet med ulikt lønnsnivå. Vi finner en lønnsforskjell på åtte prosent mellom kvinner og menn som utfører samme arbeid – altså som jobber i samme sektor, næring og yrke, har like lang utdanning og erfaring og samme hel-/deltidstilknytning. Sammenligner vi i tillegg like kvinner og menn med samme arbeidsgiver, er forskjellen seks prosent. En betydelig andel av lønnsgapet skyldes at mannsdominerte deler av arbeidsmarkedet ofte har høyere timelønn enn kvinnedominerte. Vi viser hvordan lønnsforskjellene varierer mellom ulike sektorer, næringer, utdanningsgrupper, yrkesgrupper og arbeidsmarkedsregioner. Vi finner at kvinner i gjennomsnitt har lengre utdanning enn menn, men innenfor fagfelt som gir lavere lønn. Lønnsgapet mellom kvinner og menn med like lang utdanning er derfor større enn blant alle kvinner og menn. Når vi ser på forklaringene på lønnsforskjellene, kan de deles i to. Godt over halvparten skyldes at kvinner og menn fordeler seg ulikt i arbeidsmarkedet og har ulik utdanningslengde, erfaring og hel-/deltidsarbeid. Resten skyldes at observerbart like kvinner og menn får ulik lønn. Ulik avlønning for de samme kjennetegnene kan imidlertid også skyldes forskjeller i kjennetegn som ikke er med i modellen vår. Vi finner at lønnsforskjellene gradvis øker med alder, og at lønnsgapet er større blant personer med barn enn uten barn. Lønnsforskjellen mellom mødre og fedre er rundt tre ganger så stor (11–12 prosent) som mellom kvinner og menn uten barn (3–4 prosent). Lønnsgapet blant foreldre er like stort blant dem med større barn som med små barn, og det øker med antall barn. Til slutt undersøker vi mulighetene for å måle lønnsforskjellene mellom kvinner og menn som utfører arbeid av lik verdi. Vi diskuterer og begrunner mulige metoder for å måle verdien til et arbeid, basert på kjennetegn ved yrker, føringer i nasjonalt og internasjonalt lovverk og forsøk i andre land. Vi bruker sentrale, objektive og generelle yrkeskjennetegn, og kombinerer dem til de fem hovedfaktorene kompetanse, ansvar, psykiske belastninger, fysiske anstrengelser og fysisk krevende arbeidsforhold. Hvert yrke får en skår (tallverdi) på hver faktor som dermed definerer yrkets relative verdi. Deretter lager vi grupper av likeverdige yrker basert på faktorskårene. Vi finner betydelige lønnsforskjeller mellom likeverdige kvinnedominerte og mannsdominerte yrker – større enn mellom kvinner og menn som utfører samme arbeid. Lønnsforskjellene ligger veldig nær estimater fra andre land, blant annet Sverige (Harrisman, Johansson, & Trollvik, 2023). Det er imidlertid en rekke utfordringer med å måle lønnsforskjeller for arbeid av lik verdi, blant annet fordi det innebærer å ta valg som dels er av normativ og ideologisk karakter. Vi diskuterer disse utfordringene og illustrerer hvor følsomme målene på lønnsforskjellene er for ulike definisjoner og ulik vekting av de fem hovedfaktorene. Vi er derfor varsomme med å komme med et fasitsvar på hvordan arbeid av lik verdi bør måles, og hva som er lønnsforskjellen mellom kvinner og menn som utfører arbeid av lik verdi.

• Reisel, Liza & Seehuus, Sara (2023). Are Gender Gaps in Education Leaving Less Educated Men Behind in the Labor Market? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Seehuus, Sara (2022). Flere kvinner enn menn i høyere utdanning. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas & Uvaag, Stian (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten har som formål å kartlegge og oppsummere den forskningsbaserte kunnskapen om kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg og tiltak for å motvirke disse. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet har blitt mindre de siste tiårene, men fremdeles er det norske arbeidsmarkedet svært kjønnsdelt. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet forklarer nesten halvparten av kjønnsforskjellene i lønn og er også tett knyttet til arbeidstid, arbeidsbetingelser og karriereutvikling. En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes at ungdom er kjønnsdelte når de velger utdanning. Utdanningsvalg kan likevel ikke forklare hvorfor det er så få kvinner i lederstillinger, hvorfor og når menn og kvinner med samme utdanning får ulike yrkeskarrierer, eller hvorfor det er betydelig kjønnssegregering innad i yrker. Gjennomgangen viser at forskningen på kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg de siste ti årene har vært sterkt preget av et individualisert psykologisk perspektiv, der interesser, preferanser og personlige egenskaper har stått i sentrum. Den systemorienterte forskningen har vært svakere, selv om det finnes noen gode internasjonale sammenliknende studier som tar for seg konsekvensene av hvordan ulike utdanningssystemer og arbeidsmarkeder er organisert. Gjennomgangen viser også at det per i dag gjennomføres en rekke tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg på ulike nivåer. Samtidig er få av tiltakene innrettet slik at de kan evalueres. De fleste tiltakene er begrenset i omfang, og det er for lite erfaringsutveksling på tvers av aktørene som initierer og gjennomfører tiltak. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av identifiserte kunnskapsbehov innenfor tematikken kjønnsdelte utdanningsvalg, kjønnsforskjeller mellom og innad i yrker, og tiltak for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg.

• Reisel, Liza (2019). Stabilitet og endring i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kvinner og menn jobber i stor grad i ulike yrker, sektorer og bransjer i det norske arbeidsmarkedet. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet har konsekvenser for kjønnsgapet i lønn, kjønnsgapet i arbeidstid, og bidrar til skjevheter i karrieremuligheter mellom menn og kvinner. I noen bransjer, for eksempel i helse og omsorg, og i teknologi og IT der arbeidskraftbehovet vokser, kan det være vanskelig å få nok kvalifisert arbeidskraft hvis kjønnsdelingen opprettholdes. I en tid hvor kvinner gjør det bedre på skolen, og tar høyere utdanning i større grad enn menn, så stilles det også spørsmål ved om ikke bedriftene går glipp av talent hvis de ikke klarer å rekruttere flere av disse dyktige kvinnene inn i lederposisjoner. Forskningsprosjektet Gender Segregation in the Labor Market: Comparative Perspectives and Welfare State Challenges har hatt som mål å undersøke menns og kvinners ulike plassering i arbeidsmarkedet. Vi har studert mekanismene som bidrar til ulike utdanningsvalg blant gutter og jenter, og hva som skjer i overgangen fra utdanning til arbeid. Det er også prosesser innenfor arbeidsmarkedet som bidrar til at forskjellene mellom menn og kvinner endrer seg med hensyn til karriereutvikling og lønn, etter at første yrkesvalg er tatt. Vi har undersøkt hvordan ulike typer velferdsstater påvirker disse prosessene ved å sammenlikne Norge med andre land, og hva som bidrar til endring og stabilitet i mønstrene over tid. Denne brosjyren oppsummerer noen av innsiktene fra prosjektet.

• Teigen, Mari & Reisel, Liza (2017). Kjønnsbalanse på toppen? Sektorvariasjon i næringsliv, akademia, offentlig sektor og organisasjonsliv. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker variasjon i andelen kvinner i toppstillinger på tvers av sektorer av norsk samfunns- og arbeidsliv, samt tiltak for å fremme kjønnsbalanse i lederstillinger. Sektorene som inngår i undersøkelsen er næringslivet, akademia, offentlig sektor og organisasjonslivet. Våre hovedfunn viser at det er kjønnsbalanse i lederstillinger i offentlig sektor og i organisasjonslivet. Kvinner er noe svakere representert i karrierestillinger i akademia, og svakest representert i lederstillinger i næringslivet. I toppstillinger er skjevfordelingen størst i næringslivet og i akademia. Kjønnsbalansen i toppstillinger er bedre i offentlig sektor, og i organisasjonslivet er kvinner og menn så godt som likt fordelt også i toppstillinger. Vi finner gjennomgående at det er en høyere andel kvinner på ledernivået under toppledelsen enn på det øverste nivået. Bildet i næringslivet er noe mer sammensatt, med stor variasjon mellom bransjer og næringer. Omfanget av tiltak for å fremme kjønnsbalanse i toppstillinger varierer. Vi finner at akademia skiller seg ut ved at mange institusjoner har etablert tiltak og handlingsplaner for kjønnsbalanse. I næringslivet finner vi ingen helhetlig satsning på tiltak for å fremme kjønnsbalanse i ledelse. Analyse av topplederes oppslutning av tiltak for å utjevne kjønnsforskjeller viser stor enighet om at dette er viktig, men også at næringslivslederne er mindre opptatt av dette enn ledere innenfor andre sektorer. Tiltakene som er utviklet er særlig rettet mot nettverks- og lederutvikling for kvinner. Det er i mindre grad rettet oppmerksomhet mot utfordringer i arbeidslivet, som for eksempel gjennomføring av rekrutteringsprosesser og forfremmelser. Vi spør derfor til slutt om det er på tide å undersøke og reise debatt om hva slags tiltak som virker best og som særlig kan forventes å bidra til endring. Her presenteres også anbefalinger og mulige tiltak.

• Østbakken, Kjersti Misje; Reisel, Liza; Schøne, Pål; Barth, Erling & Hardoy, Ines (2017). Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Reisel, Liza & Barth, Erling (2026). Technological change and skill requirements. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Rogne, Adrian Farner & Seehuus, Sara (2025). Gender and long-term trends in educational attainment, income and returns to education in Norway. SocArXiv. doi: 10.31235/osf.io/q5cb8_v1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study addresses the economic returns to education among men and women in Norway, during five decades of changing and widening gender disparities in educational attainment. We ask how gender differences in educational attainment and returns have contributed to change and persistence in the gender income gap, and whether young men have started trailing behind due to women’s relative gains in higher education. While rising real incomes have contributed to a narrowing relative income gap, the absolute gap has decreased more slowly. In the past decade, both real incomes and the gender income gap have stagnated. Our results show that while both men and women in Norway have increased their education levels, women’s gains have been mainly in higher education, while men’s gains have disproportionately been in vocational upper secondary education. Contrary to the situation in the US and other liberal market economies, income growth among men with vocational education in Norway has recently outpaced every other group, resulting in a decreasing college premium, particularly among men. Women’s relative gains in higher education are partly offset by their lower incomes at all education levels, and the relatively strong income growth among men with vocational degrees. Decomposition analyses confirm these patterns.

• Beck, Kathryn Christine; Reisel, Liza & Torvik, Fartein Ask (2025). Forskere er uenige om fleksibel skolestart. [Journal]. Kilden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Opptakssystemet favoriserer de eldste skolebarna, slår forsker fast. Er fleksibel skolestart løsningen?

• Reisel, Liza & Khurana, Atika (2025). Sex differences in maturation, impulse control and academic achievement in US adolescents. Fulltekst i vitenarkiv
• Birkelund, Gunn Elisabeth; Reisel, Liza & Larsen, Edvard Nergård (2024). Forskere: Kvinner diskrimineres ikke lenger i ansettelsesprosesser. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Rogne, Adrian Farner; Salvanes, Kari Vea & Seehuus, Sara Marie Jorunn (2024). Are Gender Gaps in Education Leaving Less Educated Men Behind in the Labor Market? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2024). Uenighet i Mannsutvalget om hva som er årsaken til gutters dårlige skoleprestasjoner. [Journal]. Dagens næringsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Khurana, Atika (2024). Do differences in maturation and impulse control explain sex differences in academic achievement? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2024). En likestillingspolitikk for alle - Nye forståelser av menns likestillingsutfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Hoen, Maria Forthun; Reisel, Liza; Rogne, Adrian Farner & Salvanes, Kari Vea (2024). Hva er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn? Tallenes tale er uklar. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2024). Menn, kjønn og likestilling - Nye forståelser av menns likestillingsutfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Teigen, Mari (2024). Menns likestillingsutfordringer løses ikke med synsing. Fulltekst i vitenarkiv
• Sandberg, Thora Bjørke & Reisel, Liza (2024). Hvordan står det til med «mannen»? [Journal]. sosiologen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2023). Aspirations and gender segregation: how to better understand the gender gaps in academic performance. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2023). Gender segregation in vocational education and training: The last frontier? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2023). Studier med guttepoeng er tredoblet. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Seehuus, Sara (2023). Kjønn og inntekt: Konklusjonen blir den samme om vi ser på timelønn. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Seehuus, Sara Marie Jorunn (2023). Kjønn og inntekt: Konklusjonen blir den samme om vi ser på timelønn. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2023). Feil om gutter og tidlig død. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Seehuus, Sara (2023). Likestillingsdebatten om gutter og menn er umoden. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2023). Uenighet om "guttekrise": Nye tall om kjønn og norsk arbeidsmarked. [Journal]. Morgenbladet.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Barth, Erling; Reisel, Liza & Østbakken, Kjersti Misje (2023). Norge har ikke lenger et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Silander, Charlotte; Drange, Ida & Pietilä, Maria (2023). National policies and gender mainstreaming in Nordic higher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Seehuus, Sara (2023). Men’s and women’s earnings 1980-2020. Are gender gaps in education leaving men with less education behind? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2023). Hvorfor velger gutter og jenter så ulikt og hva bidrar til endring? Fulltekst i vitenarkiv
• Torvik, Fartein Ask; Reeves, Richard; Reisel, Liza; Flatø, Martin; Seehuus, Sara Marie Jorunn & Solli, Ingeborg Caroline Foldøy [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Seminar on Men’s Equity: Education, Earnings, Health and Fertility. Fulltekst i vitenarkiv
• Torvik, Fartein Ask; Stoltenberg, Camilla; Flatø, Martin; Sunde, Hans Fredrik; Reisel, Liza & Reme, Bjørn-Atle [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Gutter, skole og utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2023). Gender equality development and challenges. Fulltekst i vitenarkiv
• Wandem, Fredrik Solli; Torvik, Fartein Ask & Reisel, Liza (2023). Podkast: Hvorfor gjør gutter det dårligere enn jenter på skolen, og hva kan vi gjøre med det? [Internet]. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2022). Hva om jenter for bedre karakterer fordi de må? [Journal]. Morgenbladet.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2022). Mannsutvalget skal prøve å løse "gutteproblemet" i høyere utdanning. [Internet]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2022). Ni av ti i Theas bransje er menn. [Internet]. Avisa Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2022). Hvorfor velger gutter og jenter så ulikt og hva skal til for å få til endring? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2022). Hva betyr kjønnsdelte utdanningsvalg for det grønne skiftet? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2021). Mannsdominert yrke - Jeg skulle bli frisør, men endte som blikkenslager. [Journal]. KK. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2021). Finland har færre likestillingstiltak i akademia enn Norge og Sverige. [Internet]. Kifinfo.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2021). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Fulltekst i vitenarkiv
• Silander, Charlotte; Reisel, Liza; Pietilä, Maria & Drange, Ida (2021). Universities’ measures to promote gender equality among academic staff in the Nordic countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2021). Hva betyr kjønnsdelte utdanningsvalg? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2021). Hva betyr kjønnsforskjeller i utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari; Reisel, Liza & Mustosmäki, Armi (2020). Gendered labour market (dis)advantages in Nordic Welfare States på Nordic Working Life Conference. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas & Uvaag, Stian Aleksander (2019). Hvorfor er arbeidsmarkedet fremdeles så kjønnsdelt? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Hegna, Kristinn (2019). Kjønnsdelte utdanningsvalg i likestillingslandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Østbakken, Kjersti Misje; Reisel, Liza & Barth, Erling (2019). Økt likestilling = mer frihet = mer likestilling i arbeidslivet. Likestillingsparadoksets død? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2019). Hvorfor så få mannlige barneskolelærere? Her og Nå. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2019). Dagsnytt 18: Menn dominerer toppen i norsk kokkekunst. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2019). Understanding Stability and Change in the Gender Segregated Labour Market. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2019). Hvorfor velger ungdom fortsatt kjønnsdelt? Om kjønn, status og utdanningsvalg. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje & Barth, Erling (2019). The Equality Hurdle: Resolving the Welfare State Paradox of Gender Segregation. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2019). Betydningen av kjønn for ungdommers utdanningsvalg. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Hegna, Kristinn (2018). Gendered educational choices: Circumscription and compromise in an advanced gender equality context. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2018). Hvorfor vil ikke jenter bli rørleggere? Kjønn, status og utdanningsvalg blant ungdom. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2018). Hva vet vi om kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2018). Kjønnsdelte utdanningsvalg i likestillingslandet Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Silander, Charlotte; Reisel, Liza; Pietilä, Maria & Drange, Ida (2018). The national frameworks for gender equality policies in Nordic higher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2018). Kjønnsdelte utdanningsvalg i likestillingslandet Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2018). Betydningen av et kjønnsdelt arbeidsmarked. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2018). Kvinnen anno 2018. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari; Halrynjo, Sigtona & Reisel, Liza (2018). Mannsdominans i de største selskapene er svært lik på tvers av land. Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2018). Velferdsstaten er ingen hemsko for likestillingen. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Teigen, Mari (2018). Women’s labour market (dis)advantage in Nordic welfare states. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2017). Verdens rikeste land: Hvorfor velger menn og kvinner forskjellige yrker? [Radio]. NRK P3. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2017). Hva betyr det at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2017). Fremtidens arbeidsliv blir ikke mindre kjønnsdelt av seg selv. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2017). A reflection on the relevance of US findings on diversity measures in the Nordic context. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2017). Fremtidens arbeidskraft – hvordan velger dagens gutter og jenter utdanning og yrke? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2017). Fremtidens arbeidskraft – hvordan velger dagens gutter og jenter utdanning og yrke? Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2017). Kjønnsavdelingen #8: Likestilling på universitetet: Kjønn, klasse eller karakterer? [Radio]. Kjønnsavdelingen podkast. Fulltekst i vitenarkiv
• Seehuus, Sara Marie Jorunn & Reisel, Liza (2017). Horizons of opportunity: Unpacking the logics of gendered educational choices. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje; Barth, Erling; Schøne, Pål & Hardoy, Ines (2017). Occupational Segregation in Europe - Dissentangling the Role of Paid and Unpaid Work. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2017). Gutters og jenters valg av videregående utdanning. Hvilken rolle spiller kjønn? Fulltekst i vitenarkiv
• Sznitman, Sharon R.; Reisel, Liza & Kurana, Atika (2016). Socioeconomic Background and High School Completion: Mediation by Health and Moderation by National Context. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza (2016). - Jenter velger mer utradisjonelt. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Attewell, Paul & Østbakken, Kjersti Misje (2016). Dynamics of Gender and Economic Niches in Norway and the United States. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA