Liza Reisel

• Mangset, Marte; Orupabo, Julia; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2022). Hva slags problem er kjønnsulikhet i akademia? In Aarseth, Helene & Owesen, Ingeborg Winderen (Ed.), Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?. Fagbokforlaget. p. 24–41. doi: 10.55669/oa1608.
• Silander, Charlotte; Drange, Ida; Pietilä, Maria & Reisel, Liza (2022). Promoting Gender Equality in STEM-oriented Universities: Institutional Policy Measures in sweden, Finland and Norway. In Griffin, Gabriele (Eds.), Gender inequalities in tech-driven research and innovation : living the contradiction. Bristol University Press. p. 93–108. doi: 10.47674/9781529219494.
• Mustosmäki, Armi; Reisel, Liza; Sihto, Tiina & Teigen, Mari (2021). Gendered Labor Market (dis)advantages in Nordic Welfare States : Introduction to the Theme of the Special Issue. Nordic Journal of Working Life Studies. 11(57), p. 1–9. doi: 10.18291/NJWLS.129190.
• Reisel, Liza; Nadim, Marjan & Brekke, Idunn (2020). The impact of having a child with special needs: Labour market adaptations of immigrant and majority mothers. Acta Sociologica. 64(4), p. 403–419. doi: 10.1177/0001699320971695. Full text in Research Archive Show summary

  This article compares how having a child with special needs shapes the labour market adaptations of immigrant and majority mothers. We use longitudinal data from Norwegian public registers including all women who gave birth between 2001 and 2005 (N = 104,988), and follow the mothers from two years before birth to four years after birth. We find generally large differences in employment and income among immigrant and majority mothers. Majority mothers typically adapt to the intensified care responsibilities associated with having a child with special needs by working somewhat less, but most importantly by combining work with high levels of long-term sickness absence. By contrast, immigrant mothers substantially reduce their work intensity (as measured through labour earnings) after childbirth regardless of whether their child has special needs. Among immigrant mothers whose child has special needs, we do not find elevated sickness absence levels comparable to that of majority mothers. Given the already reduced work intensity among immigrant mothers in the years following the birth of their child, we do not find additional labour market consequences of intensified care responsibilities within this group of mothers.

• Reisel, Liza; Hermansen, Are Skeie & Kindt, Marianne Takvam (2019). Norway: Ethnic (In)equality in a Social Democratic Welfare State. In Stevens, Peter A. J. & Dworkin, A. Gary (Ed.), The Palgrave Handbook of Race and Ethnic Inequalities in Education. Palgrave Macmillan. p. 843–884. doi: 10.1007/978-3-319-94724-2_20. Full text in Research Archive
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje & Attewell, Paul (2019). Dynamics of Claims Making and Gender Wage Gaps in the United States and Norway. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. 26(1), p. 164–187. doi: 10.1093/sp/jxy019. Full text in Research Archive Show summary

  This paper compares claims making and gender wage gaps in the United States and Norway, and asks how public sector employment moderates the association between gender segregation and the gender gap in wages in the two countries. Using nationally representative data and hierarchical linear modeling, we analyze gender wage gaps within and between job types. The analyses show that job types heavily concentrated in the public sector, effectively insulated from regular market dynamics, have small if any gender wage gaps. Drawing on relational inequality theory, we argue that this results from the absence of opportunities for individual level claims making.

• Reisel, Liza; Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2018). Transnational schooling among children of immigrants in Norway: The significance of Islam. In Bezorgmehr, Mehdi & Kasinitz, Philip (Ed.), Growing up Muslim in Europe and the United States. Routledge. p. 153–171. doi: 10.4324/9781315279091-9.
• Seehuus, Sara Marie Jorunn & Reisel, Liza (2017). Betydningen av sosial bakgrunn for kjønnsdeling i høyere utdanning. Tidsskrift for samfunnsforskning. 58(3), p. 284–310. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-02. Full text in Research Archive Show summary

  Både i Norge og andre vestlige land er det dokumentert en tydelig nedgang i kjønnssegregeringen mellom fag i høyere utdanning på 1970- og 80-tallet. Denne trenden har siden stagnert, og artikkelen omhandler sammenhengen mellom denne stagnasjonen og den samtidige økningen av antallet studieplasser i høyere utdanning. Ved bruk av registerdata for perioden 1977 til 2011, stiller vi spørsmålet om det var på grunn av utdanningsekspansjonen, som brakte flere studenter med lavere sosial bakgrunn inn i høyere utdanning, at kjønnssegregeringen mellom fag stagnerte på 1990-tallet. Sosiologisk teori gir grunnlag for å forvente at personer med lavere sosial bakgrunn er mer tilbøyelige til å gjøre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg enn personer med høyere sosial bakgrunn. Resultatene bekrefter at lav sosial bakgrunn er forbundet med kjønnstradisjonelle utdanningsvalg for kvinner i perioden 1977 til 2011, mens sammenhengen ikke er like entydig for menn. Analysene viser likevel at stagnasjonen i desegregeringstrenden ikke kan forklares av at flere personer med lav sosial bakgrunn tok høyere utdanning, til tross for at kjønnsdelingen i utdanningsvalg gjennomgående er høyere blant personer med lav sosial bakgrunn. Dette skyldes at den relative andelen studenter med lav sosial bakgrunn i høyere utdanning har vært nærmest uendret, til tross for at antallet studenter med lav sosial bakgrunn har økt.

• Sznitman, Sharon R.; Reisel, Liza & Kurana, Atika (2017). Socioeconomic background and high school completion: Mediation by health and moderation by national context. Journal of Adolescence. 56(April 2017), p. 118–126. doi: 10.1016/j.adolescence.2017.02.004. Full text in Research Archive Show summary

  This study uses longitudinal data from the Norwegian Health Study linked with registry data (n = 13262) and the U.S. National Longitudinal Survey of Youth 1997 (n = 3604) to examine (1) whether adolescent health mediates the well-established relationship between socioeconomic background and successful high school completion, and (2) whether this mediated pathway of influence varies by national context. Adolescents from lower educated and lower income families reported poorer health, which negatively impacted their likelihood of graduating from high school. The partial mediational effect of adolescent health was stronger in the U.S. than in Norway. These results suggest that policies aimed at preventing high school dropout need to address adolescent health, in addition to the unequal opportunities derived from socioeconomic disadvantage.

• Reisel, Liza & Teigen, Mari (2015). Kontinuitet og endring - kjønnsdeling på arbeidsmarkedet, Myndighet og medborgerskap: Festskrift til Gro Hagemann på 70-årsdagen 3. september 2015. Novus Forlag. p. 323–338.
• Reisel, Liza; Hegna, Kristinn & Imdorf, Christian (2015). Gender segregation in vocational education: Introduction. In Imdorf, Christian; Hegna, Kristinn & Reisel, Liza (Ed.), Gender segregation in vocational education. Emerald Group Publishing Limited. p. 1–22. doi: 10.1108/S0195-631020150000031023. Full text in Research Archive
• Brekke, Idunn & Reisel, Liza (2015). The impact of birthweight and adolescent health on educational attainment. Scandinavian Journal of Educational Research. 61(1), p. 60–75. doi: 10.1080/00313831.2015.1066442. Full text in Research Archive Show summary

  This article examines the relationship between birthweight, adolescent health (general health and psychological distress) and high school completion in Norway, using survey data linked to longitudinal registry data (n = 5,354). The findings show that the positive association between birthweight and high school completion can be attributed to socioeconomic status. General adolescent health is explained by socioeconomic status combined with risk- and protective behavior. Psychological distress is mediated by having a close relationship with family and friends among the most affluent students, but not among the lower-income students. Among the lower-income students it was, instead, absence from school and feeling comfortable in class that mediated the association between psychological distress and high school completion, net of other factors.

• Reisel , Liza (2015). The meaning of ethnic equality in Scandinavian anti-discrimination legislation :. Nordic Journal of Migration Research. 5(1), p. 19–27. doi: 10.2478/njmr-2014-0023. Full text in Research Archive Show summary

  Ethnicity is an academically contested concept and has multiple meanings in everyday communication. The present article analyses recent Swedish and Norwegian anti-discrimination law reform documents and asks how policymakers debate the meaning of ethnic equality, and the consequence of this debate for the incorporation of preferential treatment regulation in the law. The analysis suggests that ethnicity must be interpreted through a multifaceted lens of ‘othering’ in order to allow for ‘appropriate’ distinctions between relevant groups. This raises particularly challenging questions for proactive equality work, a central component of the anti-discrimination legislation in these countries.

• Reisel, Liza (2014). Kjønnsdelte utdanningsvalg. In Reisel , Liza & Teigen, Mari (Ed.), Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Gyldendal Akademisk. p. 119–148.
• Reisel, Liza (2014). Kjønnsdeling på tvers. In Reisel , Liza & Teigen, Mari (Ed.), Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Gyldendal Akademisk. p. 30–47.
• Reisel, Liza & Teigen, Mari (2014). Vaner og vendepunkter. In Reisel , Liza & Teigen, Mari (Ed.), Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Gyldendal Akademisk. p. 221–232.
• Reisel, Liza & Teigen, Mari (2014). Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. In Reisel , Liza & Teigen, Mari (Ed.), Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Gyldendal Akademisk. p. 11–28.
• Heil, Scott; Reisel , Liza & Attewell, Paul (2014). College Selectivity and Degree Completion. The American Educational Research Journal (AERJ). 51(5), p. 913–935. doi: 10.3102/0002831214544298. Show summary

  How much of a difference does it make whether a student of a given academic ability enters a more or a less selective four-year college? Some studies claim that attending a more academically selective college markedly improves one’s graduation prospects. Others report the reverse: an advantage from attending an institution where one’s own skills exceed most other students. Using multilevel models and propensity score matching methods to reduce selection bias, we find that selectivity does not have an independent effect on graduation. Instead, we find relatively small positive effects on graduation from attending a college with higher tuition costs. We also find no evidence that students not attending highly selective colleges suffer reduced chances of graduation, all else being equal.

• Reisel , Liza (2014). Legal harmonization and intersectionality in swedish and norwegian anti-discrimination reform. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. 21(2), p. 218–240. doi: 10.1093/sp/jxu007. Full text in Research Archive Show summary

  This article investigates to what extent the challenging questions emerging from the intersectionality literature have been addressed in the process of reforming antidiscrimination legislation in Sweden and Norway. I find that even though intersectionality is presented as relevant for the policy reforms in both countries, the term largely remains abstract and obscure in the policy documents. As a result, other more practical circumstances become decisive in determining the outcome of the reforms. The existing structure of the national equality legislation in particular seems to have had significant consequences for the variation in outcomes of the two reform processes.

• Reisel , Liza (2013). Mot et flerdimensjonalt likestillingsapparat. In Thun, Cecilie & Bråten, Beret (Ed.), Krysningspunkter. Likestillingspolitikk i et flerkulturelt Norge. Akademika forlag. p. 89–111.
• Reisel , Liza (2013). Is More Always Better? Early Career Returns to Education in the United States and Norway. Research in Social Stratification and Mobility. 31, p. 49–68. doi: 10.1016/j.rssm.2012.10.002. Show summary

  This paper compares early career returns to education in the United States and Norway. Longitudinal data is used to follow national cohorts of 10th graders who have made the transition from school to work within 10 years. OLS and quantile regression analyses show that whereas the relationship between educational attainment and income in the United States follows a linear pattern with higher returns to longer and more intellectually prestigious educations, this is not the case in Norway. In Norway, it pays off to choose vocational education in high school and college, especially for men. The results show that women and minorities benefit more from education than non-minority men in both countries. The findings from the quantile regressions indicate that this has partly to do with the fact that women and minorities are more disadvantaged at the lower end of the income distribution and at the lowest levels of educational attainment.

• Reisel , Liza (2013). From Abstract to Concrete : The Practical Relevance of Parents’ Economic and Cultural Capital for Persistence in Higher Education. In Birkelund, Gunn Elisabeth (Eds.), Class and Stratification Analysis. Emerald Group Publishing Limited. p. 223–254. doi: 10.1108/s0195-6310%282013%290000030012.
• Reisel , Liza; Lessard-Phillips, Laurence & Kasinitz, Philip (2012). Entering the Labor Market. In Crul, Maurice & Mollenkopf, John (Ed.), The Changing Face of World Cities : Young Adult Children of Immigrants in Europe and the United States. Russell Sage Foundation. p. 97–128.
• Borchorst, Anette; Freidenvall, Lenita; Kantola, Johanna; Reisel , Liza & Teigen, Mari (2012). Institutionalizing Intersectionality in the Nordic Countries? Anti-Discrimination and Equality in Denmark, Finland, Norway and Sweden. In Krizan, Andrea; Skjeie, Hege & Squires, Judith (Ed.), Institutionalizing Intersectionality: the Changing Nature of European Equality Regimes. Palgrave Macmillan. p. 59–88. doi: 10.1057/9781137031068_3.
• Attewell, Paul; Heil, Scott & Reisel , Liza (2012). What is academic momentum? And does it matter? Educational Evaluation and Policy Analysis. 34(1), p. 27–44. doi: 10.3102/0162373711421958.
• Reisel , Liza (2011). Two Paths to Inequality in Educational Outcomes : Family Background and Educational Selection in the United States and Norway. Sociology of education. 84(4), p. 261–280. doi: 10.1177/0038040711417012.
• Sznitman, Sharon R.; Reisel , Liza & Romer, Daniel (2011). The Neglected Role of Adolescent Emotional Well-Being in National Educational Achievement : Bridging the Gap Between Education and Mental Health Policies. Journal of Adolescent Health. 48(2), p. 135–142. doi: 10.1016/j.jadohealth.2010.06.013.
• Attewell, Paul; Heil, Scott & Reisel , Liza (2011). Competing Explanations of Undergraduate Noncompletion. The American Educational Research Journal (AERJ). 48(3), p. 536–559. doi: 10.3102/0002831210392018.
• Brekke, Idunn & Reisel , Liza (2010). Minority Dropout in Higher Education : A Comparison of the United States and Norway Using Competing Risk Event History Analysis. European Sociological Review. 26(6), p. 691–712. doi: 10.1093/esr/jcp045.

View all works in Cristin

• Imdorf, Christian; Hegna, Kristinn & Reisel, Liza (2015). Gender segregation in vocational education. Emerald Group Publishing Limited.
• Imdorf, Christian; Hegna, Kristinn & Reisel, Liza (2015). Gender segregation in vocational education. Emerald Group Publishing Limited. 300 p.
• Reisel , Liza & Teigen, Mari (2014). Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Gyldendal Akademisk. 240 p.

View all works in Cristin

• Reisel, Liza (2019). Stabilitet og endring i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Kvinner og menn jobber i stor grad i ulike yrker, sektorer og bransjer i det norske arbeidsmarkedet. Kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet har konsekvenser for kjønnsgapet i lønn, kjønnsgapet i arbeidstid, og bidrar til skjevheter i karrieremuligheter mellom menn og kvinner. I noen bransjer, for eksempel i helse og omsorg, og i teknologi og IT der arbeidskraftbehovet vokser, kan det være vanskelig å få nok kvalifisert arbeidskraft hvis kjønnsdelingen opprettholdes. I en tid hvor kvinner gjør det bedre på skolen, og tar høyere utdanning i større grad enn menn, så stilles det også spørsmål ved om ikke bedriftene går glipp av talent hvis de ikke klarer å rekruttere flere av disse dyktige kvinnene inn i lederposisjoner. Forskningsprosjektet Gender Segregation in the Labor Market: Comparative Perspectives and Welfare State Challenges har hatt som mål å undersøke menns og kvinners ulike plassering i arbeidsmarkedet. Vi har studert mekanismene som bidrar til ulike utdanningsvalg blant gutter og jenter, og hva som skjer i overgangen fra utdanning til arbeid. Det er også prosesser innenfor arbeidsmarkedet som bidrar til at forskjellene mellom menn og kvinner endrer seg med hensyn til karriereutvikling og lønn, etter at første yrkesvalg er tatt. Vi har undersøkt hvordan ulike typer velferdsstater påvirker disse prosessene ved å sammenlikne Norge med andre land, og hva som bidrar til endring og stabilitet i mønstrene over tid. Denne brosjyren oppsummerer noen av innsiktene fra prosjektet.

• Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas & Uvaag, Stian (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg: En kunnskapsoppsummering. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Teigen, Mari & Reisel, Liza (2017). Kjønnsbalanse på toppen? Sektorvariasjon i næringsliv, akademia, offentlig sektor og organisasjonsliv. Institutt for samfunnsforskning. Show summary

  Denne rapporten undersøker variasjon i andelen kvinner i toppstillinger på tvers av sektorer av norsk samfunns- og arbeidsliv, samt tiltak for å fremme kjønnsbalanse i lederstillinger. Sektorene som inngår i undersøkelsen er næringslivet, akademia, offentlig sektor og organisasjonslivet. Våre hovedfunn viser at det er kjønnsbalanse i lederstillinger i offentlig sektor og i organisasjonslivet. Kvinner er noe svakere representert i karrierestillinger i akademia, og svakest representert i lederstillinger i næringslivet. I toppstillinger er skjevfordelingen størst i næringslivet og i akademia. Kjønnsbalansen i toppstillinger er bedre i offentlig sektor, og i organisasjonslivet er kvinner og menn så godt som likt fordelt også i toppstillinger. Vi finner gjennomgående at det er en høyere andel kvinner på ledernivået under toppledelsen enn på det øverste nivået. Bildet i næringslivet er noe mer sammensatt, med stor variasjon mellom bransjer og næringer. Omfanget av tiltak for å fremme kjønnsbalanse i toppstillinger varierer. Vi finner at akademia skiller seg ut ved at mange institusjoner har etablert tiltak og handlingsplaner for kjønnsbalanse. I næringslivet finner vi ingen helhetlig satsning på tiltak for å fremme kjønnsbalanse i ledelse. Analyse av topplederes oppslutning av tiltak for å utjevne kjønnsforskjeller viser stor enighet om at dette er viktig, men også at næringslivslederne er mindre opptatt av dette enn ledere innenfor andre sektorer. Tiltakene som er utviklet er særlig rettet mot nettverks- og lederutvikling for kvinner. Det er i mindre grad rettet oppmerksomhet mot utfordringer i arbeidslivet, som for eksempel gjennomføring av rekrutteringsprosesser og forfremmelser. Vi spør derfor til slutt om det er på tide å undersøke og reise debatt om hva slags tiltak som virker best og som særlig kan forventes å bidra til endring. Her presenteres også anbefalinger og mulige tiltak.

• Østbakken, Kjersti Misje; Reisel, Liza; Schøne, Pål; Barth, Erling & Hardoy, Ines (2017). Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. Institutt for samfunnsforskning.
• Lidén, Hilde; Bredal, Anja & Reisel , Liza (2014). Transnasjonal oppvekst : Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Den foreliggende studien belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av lengre utenlandsopphold for barn med innvandrerbakgrunn. Arbeidet er gjort på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som etterspør kunnskap om hvordan barn og ungdommer med utenlandsopphold lykkes i skolegang, utdanning og yrkeskarriere, og hvordan de mestrer tilværelsen etter retur til Norge.I forskningsarbeidet inngår en omfangsstudie basert på uttrekk av filer fra Folkeregisteret. Den kvalitative studien omfatter intervjuer av barn og foreldre, utført både i Norge, Pakistan, Kenya og Somalia. Videre er representanter for skoler og skolemyndigheter i Norge og de aktuelle landene intervjuet. En dokumentstudie har tatt for seg debatten om lengre utenlandsopphold for barn, samt aktuelt regelverk. Andelen barn som flytter til Pakistan er gått noe ned siden 2004, mens utflytting av barn med bakgrunn fra Somalia har økt. Dette kan både skylles ulik botid i Norge og endringer i holdninger til utenlandsopphold. Familiens motivasjon for utenlandsopphold kan deles inn i fire kategorier, der disse ofte overlapper i den enkelte familie: Familieanliggender, skolegang, styrke kulturell og religiøs forankring, disiplinering. Ofte er det flere årsaker til at et barn eller familien har et utenlandsopphold.Erfaringene med utenlandsopphold er sammensatte. Mange mener oppholdet har hatt stor betydning for dem selv, men anbefaler ikke dette for andre. De peker særlig på omkostningene for barnet med å tilpasse seg nytt undervisningsspråk, skolesystem og kulturelle koder. De mener barn ikke må tvinges til et utenlandsopphold mot eget ønske og ikke bo alene uten familien. Diasporabarn som er sendt utenlands av foreldrene har et dårlig omdømme, og særlig i Somalia kan dette gi negative opplevelser for barnet. Kvalitet i skoletilbudet er også helt avgjørende for barnets utbytte på sikt. Informantene med pakistansk bakgrunn, som ofte har hatt lengre opphold ute, er mest kritiske, men også de med somalisk bakgrunn har klare motforestillinger til utenlandsopphold. Likevel mener flere av disse at de har fått sterkere motivasjon for å ta utdanning, også de som var svake elever da de reiste ut. Selv om overgangene, også språklig, har vært utfordrende, har kontrastene til sikkerhet, velferd og gratis høyere utdanning i Norge bidratt til en klarere retning for eget liv. De mener at en sterkere identitet som norsk-somalier gir en selvforståelse som styrker integrering i det norske samfunnet.

• Reisel , Liza & Brekke, Idunn (2013). Kjønnssegregering i utdanning og arbeidsliv : Status og årsaker. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Den horisontale kjønnssegregeringen i arbeidsmarkedet springer ut av en rekke sammensatte samfunnsprosesser. Prosessene utspiller seg på ulike nivåer, fra individuelle evner og valg, via familie og omgangskrets, barnehager, skoler og arbeidsplasser, til større samfunnsstrukturer, medierepresentasjoner og politiske og juridiske rammebetingelser. Gitt utdanningssystemets stadig voksende rolle som sorteringsinstans, ligger noe av utfordringen i gutters og jenters valg av utdanning. Hvorfor velger gutter og jenter såpass ulikt som de gjør? I hvor stor grad er gutters og jenters utdanningsvalg i endring? Særlig jenters utdanningsvalg har endret seg kraftig i løpet av de siste 50 årene. Dette indikerer at kvinners og menns preferanser og mulighetsrom er langt fra uforanderlige. Samtidig tyder den vedvarende kjønnsdelingen på at noen av arbeidsmarkedets kjønnede strukturer ikke så lett lar seg endre. Rapporten kartlegger status og endring i den horisontale segregeringen i utdanningssystemet og arbeidsmarkedet i Norge og diskuterer noen av de sentrale årsakene. Med utgangspunkt i rapportens konklusjoner foreslås ideer til tiltak for å motvirke kjønnssegregering, samt områder der det er behov for videre forskning.

• Brekke, Idunn & Reisel , Liza (2012). Klasse og kjønn i et likestillingsperspektiv : En kunnskapsoversikt. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne kunnskapsstatusen har hatt som mål å presentere klasseteori, klasseskjemaer og forskning på klasse i et kjønn-, og likestillingsperspektiv. I tillegg har vi gått gjennom en rekke sentrale policydokumenter for å undersøke hvordan klassebegrepet blir behandlet av myndighetene, spesielt i forhold til ulikhet mellom kvinner og menn. I den empiriske delen av kunnskapsstatusen går vi gjennom forskning som belyser kjønn og likestilling i forhold til sosial ulikhet, og fokuserer på utdanning, arbeidsmarkedet, og skjæringspunktet mellom arbeid og familie. I delen om kjønn og likestilling i arbeidslivet tar vi spesielt for oss yrkesfordeling, lønnsulikhet og autoritet på arbeidsplassen. Her viser forskningen at kvinner og menn er svært ulikt fordelt i yrkeshierarkiet i Norge, med kvinner overrepresentert i den store offentlige sektoren. Dette har også konsekvenser for lønnsulikhet mellom kvinner og menn. I gjennomgangen av policydokumentene blir det klart at myndighetene i stor grad behandler klasse og kjønn på sammen måte som forskningen. Det vil si at klassebegrepet sjelden blir brukt eksplisitt, og at forholdet mellom sosial ulikhet og kjønn sjelden belyses direkte i et likestillingsperspektiv.

View all works in Cristin

• Reisel, Liza (2022). Ni av ti i Theas bransje er menn. [Internet]. Avisa Oslo.
• Reisel, Liza (2022). Mannsutvalget skal prøve å løse "gutteproblemet" i høyere utdanning. [Internet]. Khrono.
• Reisel, Liza (2022). Hva om jenter for bedre karakterer fordi de må? [Newspaper]. Morgenbladet.no.
• Reisel, Liza & Seehuus, Sara Marie Jorunn (2022). Flere kvinner enn menn i høyere utdanning.
• Reisel, Liza (2022). Hvorfor velger gutter og jenter så ulikt og hva skal til for å få til endring?
• Reisel, Liza (2022). Hva betyr kjønnsdelte utdanningsvalg for det grønne skiftet?
• Reisel, Liza (2021). Hva betyr kjønnsdelte utdanningsvalg?
• Reisel, Liza (2021). Hva betyr kjønnsforskjeller i utdanning.
• Reisel, Liza (2021). Finland har færre likestillingstiltak i akademia enn Norge og Sverige. [Internet]. Kifinfo.no.
• Silander, Charlotte; Reisel, Liza; Pietilä, Maria & Drange, Ida (2021). Universities’ measures to promote gender equality among academic staff in the Nordic countries.
• Reisel, Liza (2021). Mannsdominert yrke - Jeg skulle bli frisør, men endte som blikkenslager. [Journal]. KK.
• Reisel, Liza (2021). Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.
• Teigen, Mari; Reisel, Liza & Mustosmäki, Armi (2020). Gendered labour market (dis)advantages in Nordic Welfare States på Nordic Working Life Conference. .
• Reisel, Liza (2019). Hvorfor velger ungdom fortsatt kjønnsdelt? Om kjønn, status og utdanningsvalg.
• Reisel, Liza (2019). Betydningen av kjønn for ungdommers utdanningsvalg.
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje & Barth, Erling (2019). The Equality Hurdle: Resolving the Welfare State Paradox of Gender Segregation.
• Reisel, Liza (2019). Understanding Stability and Change in the Gender Segregated Labour Market.
• Reisel, Liza (2019). Hvorfor så få mannlige barneskolelærere? Her og Nå. [Radio]. NRK.
• Reisel, Liza (2019). Dagsnytt 18: Menn dominerer toppen i norsk kokkekunst. [Radio]. NRK.
• Reisel, Liza; Skorge, Øyvind Søraas & Uvaag, Stian Aleksander (2019). Hvorfor er arbeidsmarkedet fremdeles så kjønnsdelt?
• Østbakken, Kjersti Misje; Reisel, Liza & Barth, Erling (2019). Økt likestilling = mer frihet = mer likestilling i arbeidslivet. Likestillingsparadoksets død?
• Reisel, Liza & Hegna, Kristinn (2019). Kjønnsdelte utdanningsvalg i likestillingslandet.
• Reisel, Liza & Teigen, Mari (2018). Women’s labour market (dis)advantage in Nordic welfare states.
• Teigen, Mari; Halrynjo, Sigtona & Reisel, Liza (2018). Mannsdominans i de største selskapene er svært lik på tvers av land. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Halrynjo, Sigtona; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2018). Velferdsstaten er ingen hemsko for likestillingen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Reisel, Liza (2018). Kjønnsdelte utdanningsvalg i likestillingslandet Norge.
• Reisel, Liza (2018). Hva vet vi om kjønnsdelingen i arbeidsmarkedet?
• Silander, Charlotte; Reisel, Liza; Pietilä, Maria & Drange, Ida (2018). The national frameworks for gender equality policies in Nordic higher education.
• Reisel, Liza (2018). Betydningen av et kjønnsdelt arbeidsmarked.
• Reisel, Liza (2018). Kjønnsdelte utdanningsvalg i likestillingslandet Norge.
• Reisel, Liza (2018). Kvinnen anno 2018. [Radio]. NRK.
• Reisel, Liza (2018). Hvorfor vil ikke jenter bli rørleggere? Kjønn, status og utdanningsvalg blant ungdom.
• Reisel, Liza & Hegna, Kristinn (2018). Gendered educational choices: Circumscription and compromise in an advanced gender equality context.
• Reisel, Liza (2017). Verdens rikeste land: Hvorfor velger menn og kvinner forskjellige yrker? [Radio]. NRK P3.
• Reisel, Liza (2017). Fremtidens arbeidskraft – hvordan velger dagens gutter og jenter utdanning og yrke?
• Reisel, Liza (2017). A reflection on the relevance of US findings on diversity measures in the Nordic context.
• Reisel, Liza (2017). Hva betyr det at arbeidsmarkedet er kjønnsdelt?
• Reisel, Liza (2017). Fremtidens arbeidsliv blir ikke mindre kjønnsdelt av seg selv. Aftenposten Viten.
• Reisel, Liza (2017). Fremtidens arbeidskraft – hvordan velger dagens gutter og jenter utdanning og yrke?
• Reisel, Liza (2017). Gutters og jenters valg av videregående utdanning. Hvilken rolle spiller kjønn?
• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje; Barth, Erling; Schøne, Pål & Hardoy, Ines (2017). Occupational Segregation in Europe - Dissentangling the Role of Paid and Unpaid Work.
• Seehuus, Sara Marie Jorunn & Reisel, Liza (2017). Horizons of opportunity: Unpacking the logics of gendered educational choices.
• Reisel, Liza (2017). Kjønnsavdelingen #8: Likestilling på universitetet: Kjønn, klasse eller karakterer? [Radio]. Kjønnsavdelingen podkast.
• Teigen, Mari; Reisel, Liza & Østbakken, Kjersti Misje (2016). De minkende kjønnsforskjellene. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Reisel, Liza (2016). Kvinner og utdanning i mannsdominerte bransjer.
• Brekke, Idunn; Nadim, Marjan & Reisel, Liza (2016). Ethnic differences in labour market participation and sickness absence among mothers who care for disabled or chronically ill children.
• Reisel, Liza (2016). - Jenter velger mer utradisjonelt. [Internet]. forskning.no.
• Reisel, Liza; Attewell, Paul & Østbakken, Kjersti Misje (2016). Dynamics of Gender and Economic Niches in Norway and the United States.
• Sznitman, Sharon R.; Reisel, Liza & Kurana, Atika (2016). Socioeconomic Background and High School Completion: Mediation by Health and Moderation by National Context.
• Teigen, Mari & Reisel, Liza (2015). Presentasjon av COREs forskning og aktiviteter.
• Teigen, Mari & Reisel, Liza (2015). Fakta om likestillingsparadokset. Morgenbladet.
• Sznitman, Sharon R.; Reisel, Liza & Taubman, Danielle (2015). Is the Association between Health and Timely High School Graduation the Same in the US and Norway? Examining the Role of Socioeconomic Status and Welfare State Regime.
• Reisel, Liza (2015). Bokanmeldelse: Torgeir Nyen og Anna Hagen Tønder: Yrkesfagene under press. Søkelys på arbeidslivet. 32(3), p. 279–280.
• Brekke, Idunn & Reisel, Liza (2014). The impact of infant health and adolescent general and mental health on educational attainment.
• Brekke, Idunn; Nadim, Marjan & Reisel, Liza (2014). Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children.
• Bredal, Anja; Reisel, Liza & Lidén, Hilde (2014). Utenlandsopphold på godt og vondt. VG : Verdens gang.
• Reisel , Liza (2014). Kåre Heggen, Håvard Helland og Jon Lauglo: Utdanningssosiologi. Tidsskrift for samfunnsforskning. 55(4), p. 488–491.
• Reisel , Liza (2014). Cecilia L. Ridgeway: Framed by Gender: How Gender Inequality Persists in the Modern World. Sosiologi i dag. 44(3), p. 80–84.

View all works in Cristin