Dag Wollebæk

• Wollebæk, Dag; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2019). Anger, Fear, and Echo Chambers: The Emotional Basis for Online Behavior. Social Media + Society.  5(2) . doi: 10.1177/2056305119829859 Full text in Research Archive. Show summary

  Emotions, such as anger and fear, have been shown to influence people’s political behavior. However, few studies link emotions specifically to how people debate political issues and seek political information online. In this article, we examine how anger and fear are related to politics-oriented digital behavior, attempting to bridge the gap between the thus far disconnected literature on political psychology and the digital media. Based on survey data, we show that anger and fear are connected to distinct behaviors online. Angry people are more likely to engage in debates with people having both similar and opposing views. They also seek out information confirming their views more frequently. Anxious individuals, by contrast, tend to seek out information contradicting their opinions. These findings reiterate predictions made in the extant literature concerning the role of emotions in politics. Thus, we argue that anger reinforces echo chamber dynamics and trench warfare dynamics in the digital public sphere, while fear counteracts these dynamics.

• Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2017). Echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. European Journal of Communication.  32(3), s 257- 273 . doi: 10.1177/0267323117695734 Full text in Research Archive. Show summary

  In this article, we take issue with the claim by Sunstein and others that online discussion takes place in echo chambers, and suggest that the dynamics of online debates could be more aptly described by the logic of ‘trench warfare’, in which opinions are reinforced through contradiction as well as confirmation. We use a unique online survey and an experimental approach to investigate and test echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. The results show that people do indeed claim to discuss with those who hold opposite views from themselves. Furthermore, our survey experiments suggest that both confirming and contradicting arguments have similar effects on attitude reinforcement. Together, this indicates that both echo chamber and trench warfare dynamics – a situation where attitudes are reinforced through both confirmation and disconfirmation biases – characterize online debates. However, we also find that two-sided neutral arguments have weaker effects on reinforcement than one-sided confirming and contradicting arguments, suggesting that online debates could contribute to collective learning and qualification of arguments.

• Kumlin, Staffan; Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Leap of Faith or Judgment of Deservingness? Generalized Trust, Trust in Immigrants and Support for the Welfare State, In Wim van Oorschot; Femke Roosma; Bart Meuleman & Tim Reeskens (ed.),  The Social Legitimacy of Targeted Welfare: Attitudes to welfare Deservingness.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 9781785367205.  Chapter 15.  s 281 - 296
• Selle, Per & Wollebæk, Dag (2015). The Complex Relationship Between Civil Society and Trust. Italian Sociological Review.  5(3), s 273- 291 . doi: 10.13136/isr.v5i3.110 Full text in Research Archive.
• Eimhjellen, Ivar; Wollebæk, Dag & Strømsnes, Kristin (2014). Associations online: barriers for using web-based communication in voluntary associations. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations.  25(3), s 730- 753 . doi: 10.1007/s11266-013-9361-x Full text in Research Archive.
• Wollebæk, Dag; Skirstad, Berit & Hanstad, Dag Vidar (2014). Between two volunteer cultures: Social composition and motivation among volunteers at the 2010 test event for the FIS Nordic World Ski Championships. International Review for the Sociology of Sport.  49(1), s 22- 41 . doi: 10.1177/1012690212453355 Show summary

  This paper argues that a reflexive, late modern volunteer culture coexists with a collectivist, traditional one at major sporting events. Those who regularly volunteer at such events and are affiliated with organized sport tend to be older and male, and have higher incomes. Those who are volunteering for the first time and are unaffiliated with organized sport resemble reflexive volunteers to a greater extent: they tend to be younger and female, and their incomes are lower than those of regular sports volunteers. A factor analysis identified sports interest, social motives and qualification/work-related motives as three motivational dimensions for volunteering at sporting events. The first two intrinsic dimensions were more important to event regulars and those affiliated with organized sports. Building qualifications and work-related experience were more important motives for first-timers and unaffiliated volunteers, indicating that these volunteers view event volunteering as an appropriate way of investing in social and human capital. The data come from an Internet-based survey (n=800, response rate 77) conducted prior to the 2010 test event for the FIS Nordic World Ski Championships in Oslo, Norway.

• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2013). Social media and mobilization to offline demonstrations: Transcending participatory divides?. New Media & Society.  15(6), s 890- 908 . doi: 10.1177/1461444812462844 Full text in Research Archive.
• Lundåsen, Susanne Wallman & Wollebæk, Dag (2013). Diversity and Community Trust in Swedish Local Communities. Journal of Elections, Public Opinion and Parties.  23(3), s 299- 321 . doi: 10.1080/17457289.2013.808201 Full text in Research Archive. Show summary

  This article analyses the effect of immigration-related diversity on different forms of trust through the hierarchical analysis of three levels of approximately 5,000 respondents nested in over 800 neighbourhoods and 33 municipalities. The data set is based on a unique survey that was specially designed to measure different forms of trust and to test the effects of context. Building on previous findings about the effect of diversity on various forms of trust in Sweden, we discuss three mechanisms through which diversity may drive down community trust in diverse settings – dissimilarity, perceptions of unfairness and asymmetry of information and norms – and explore these empirically. In particular, we examine under which conditions asymmetry of information and norms and perceptions of unfairness affect community trust, and how it interacts with diversity. Our analysis reveals that norm asymmetry and perceptions of unfairness affect community trust negatively but the negative effects are more pronounced in the most diverse local communities.

• Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard & Wollebæk, Dag (2013). Sosiale medier, samfunnspolitisk deltagelse og kontroll. Internasjonal Politikk - Skandinavisk tidsskrift for internasjonale studier.  71(2), s 263- 273 Full text in Research Archive.
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard & Ødegård, Guro (2013). Tillit, frykt og kontroll ett år etter 22. juli. Tidsskrift for samfunnsforskning.  54(2), s 245- 260 Full text in Research Archive.
• Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard & Ødegård, Guro (2013). Rallying without Fear: Political Consequences of Terror in a High-Trust Society, In Samuel Justin Sinclair & Daniel Antonius (ed.),  The Political Psychology of Terrorism Fears.  Oxford University Press.  ISBN 978-0199925926.  Chapter 14.  s 246 - 266
• Selle, Per & Wollebæk, Dag (2012). Sivilsamfunn og tillit, I: Helge Skirbekk & Harald Grimen (red.),  Tillit i Norge.  Res Publica.  ISBN 9788282260367.  Kapittel.  s 175 - 197
• Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2012). Sosiale medier endrer maktforhold. Dagbladet Politiken.
• Wollebæk, Dag & Arnesen, Sveinung (2012). Konsekvenser av organisasjonsaktivitet for yrkesdeltakelse, I: Bernard Enjolras; Kari Steen-Johnsen & Guro Ødegård (red.),  Deltagelse i frivillige organisasjoner : Forutsetninger og effekter.  Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.  ISBN 978-82-7763-391-6.  5.  s 125 - 158
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Tillit i Norge etter 22. juli, I: Helge Skirbekk & Harald Grimen (red.),  Tillit i Norge.  Res Publica.  ISBN 9788282260367.  Kapittel.  s 29 - 58
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). After Utøya: How a High-Trust Society Reacts to Terror - Trust and Civic Engagement in the Aftermath of July 22. PS: Political Science and Politics.  45(1), s 32- 37 . doi: 10.1017/S1049096511001806
• Wollebæk, Dag; Lundåsen, Susanne Wallman & Trägårdh, Lars (2012). Three Forms of Interpersonal Trust: Evidence from Swedish Municipalities. Scandinavian Political Studies.  35(4), s 319- 346 . doi: 10.1111/j.1467-9477.2012.00291.x
• Wollebæk, Dag & Selle, Per (2012). Commentary on Geys: Keeping it simple – the scope of organizational activity and generalized trust. Journal of Civil Society.  8(1), s 91- 99 . doi: 10.1080/17448689.2012.665656
• Wollebæk, Dag (2011). Mellom to frivillighetskulturer - sosial sammensetning og motivasjon blant frivillige ved prøve-VM på ski, I: Dag Vidar Hanstad; Gunnar Breivik; Mari Kristin Sisjord & Hans B. Skaset (red.),  Norsk Idrett - Indre spenning og ytre press.  Akilles forlag.  ISBN 978-82-7286-228-1.  Del 8.  s 487 - 506
• Wollebæk, Dag (2011). Norges sosiale kapital i nordisk og europeisk kontekst, I: Dag Wollebæk & Signe Bock Segaard (red.),  Sosial kapital i Norge.  Cappelen Damm AS.  ISBN 978-82-02-34529-7.  Kap 2.  s 51 - 78
• Wollebæk, Dag & Aars, Jacob (2011). Har de vokst det av seg? Generasjons- og livsfaseforklaringer på ungdoms holdninger til frivillig organisering. Tidsskrift for ungdomsforskning.  11(1), s 33- 48
• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (2011). Sosial kapital - hva er det og hvor kommer det fra?, I: Dag Wollebæk & Signe Bock Segaard (red.),  Sosial kapital i Norge.  Cappelen Damm AS.  ISBN 978-82-02-34529-7.  Kapittel 1.  s 25 - 49
• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (2011). Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet?, I: Dag Wollebæk & Signe Bock Segaard (red.),  Sosial kapital i Norge.  Cappelen Damm AS.  ISBN 978-82-02-34529-7.  Innledning.  s 11 - 23
• Selle, Per & Wollebæk, Dag (2010). Why social democracy is not a civil society regime in Norway. Journal of Political Ideologies.  15(3), s 289- 301 . doi: 10.1080/13569317.2010.513872
• Strømsnes, Kristin & Wollebæk, Dag (2010). The Strange Coexistence of Passive Memberships and High Social Capital in Scandinavia, In Risto Alapuro & Henrik Stenius (ed.),  Nordic Associations in a European Perspective.  Nomos.  ISBN 978-3-8329-5422-2.  Kapittel.  s 151 - 168

View all works in Cristin

• Enjolras, Bernard; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2013). Liker - liker ikke : sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202381929.  230 s. Show summary

  Hvordan påvirker sosiale medier samfunnsengasjement, demokratisk deltakelse og offentlighet? Bidrar sosiale medier til å styrke eller svekke mobiliseringen rundt samfunnspolitiske spørsmål? Hvordan endrer sosiale medier den offentlige samtalen? Liker – liker ikke bygger på omfattende undersøkelser av nordmenns bruk av sosiale medier. Den går inn i en rekke sentrale debatter knyttet til sosiale medier, blant annet om digitale skiller, slacktivisme, ekkokamre, ekstremisme og cyberbalkanisering, og inneholder flere overraskelser: En person som «liker» en protestgruppe på Facebook har omtrent like stor sannsynlighet for å bli rekruttert til en demonstrasjon som et medlem av en frivillig organisasjon. En av tre nordmenn deltar i politiske debatter på nettet, og disse har omtrent det samme synet på innvandringspolitikk, økonomisk politikk, miljøpolitikk og en rekke andre spørsmål som nordmenn flest. Leserne av innvandringskritiske blogger leser i de fleste tilfeller også blogger skrevet av innvandringsliberalere, og leserne av høyreorienterte blogger leser oftest også venstreorienterte blogger. Boka nyanserer utopiene og dystopiene som ofte knyttes til sosiale medier. Den drøfter kritisk konsekvensene for offentlighet, forskyvninger mellom offentlig og privat, personvern og ytringsfrihet og gir nye teoretiske perspektiver for å forstå disse endringene. Boka passer for studenter innen medie- og samfunnsfag og er nødvendig lesning for alle som vil forstå hva sosiale medier gjør med samfunnet vårt.

• Trägårdh, Lars; Lundåsen, Susanne Wallman; Wollebæk, Dag & Svedberg, Lars (2013). Den svala svenska tilliten: Förutsättningar och utmaningar. SNS förlag.  ISBN 978-91-86949-40-2.  231 s.
• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (red.) (2011). Sosial kapital i Norge. Cappelen Damm AS.  ISBN 978-82-02-34529-7.  293 s.

View all works in Cristin

• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser?. Full text in Research Archive. Show summary

  I denne publikasjonen tar vi for oss noen nøkkelspørsmål knyttet til vilkårene for ytringsfrihet i befolkningen. Vi undersøker hvor ulike grupper trekker grensene for hva slags ytringer som kan aksepteres, hvordan opinionsklimaet oppleves, samt folks erfaringer med ubehagelige kommentarer og trusler. Til sammen kan analysene gi en forståelse av hvilke grenser befolkningen setter for hva som er akseptable ytringer, hvordan de opplever sin egen ytringsfrihet, og hva omfanget av erfart netthets er i ulike grupper. Vi kan også se hvordan disse forholdene har endret seg over tid.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Full text in Research Archive. Show summary

  Den akademiske friheten gir vitenskapelig ansatte, formelt og via lov, en omfattende formell ytringsfrihet. Likevel kan det være trekk ved ulike forskningsområder, forskningsinstitusjoner, opinionsklima og informasjonslandsskap som kan begrense forskeres deling av kunnskap og forskningsresultater til en bredere offentlighet via mediene. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan forskere, sammenlignet med befolkningen, vurderer forskeres rett til å ytre seg offentlig: Hvilke tema forskere legitimt skal kunne uttale seg om er stadig gjenstand for debatt, og her undersøker vi om akademia og befolkning setter grensene på samme sted. Videre undersøker vi hvordan forskere oppfatter opinionsklimaet og ytringsrommet generelt, før fokuset rettes mot forskeres konkrete erfaring med offentlig deltagelse og formidling av forskningsresultater i mediene: Hvor ofte formidler de, hvilke erfaringer har de, og hva legger begrensninger på formidlingen? Til slutt undersøkes forskeres erfaring med ubehagelige kommentarer eller trusler i etterkant av mediedeltagelse. I tillegg til å undersøke forskernes erfaringer på tvers av fagområder, setter vi særlig fokus på erfaringer og formidlingslingspraksis blant forskere innen tre felt som ofte er omgitt av offentlig debatt: klimaforskning, kjønns- og likestillingsforskning og forskning knyttet til innvandring og integrering.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun & Wollebæk, Dag (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Integreringsbarometeret 2020. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:8. Full text in Research Archive. Show summary

  Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge. Dette er den niende i rekken og den andre som er gjennomført ved Institutt for samfunnsforskning. Basert på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse beskriver vi hvordan holdningene på dette feltet utvikler seg over tid, samtidig som vi gir helt nye innsikter om blant annet integreringsoptimisme, polarisering og holdninger til religiøse personer.

• Eimhjellen, Ivar; Bentsen, Henrik Litleré & Wollebæk, Dag (2020). Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:2. Full text in Research Archive. Show summary

  I denne rapporten følgjer vi opp rapporten Organisasjonsengasjement blant innvandrarar (Eimhjellen og Arnesen, 2018) gjennom å analysere det same datagrunnlaget frå SSB vidare. Vi undersøker her samanhengar mellom frivillig arbeid og tillit, mellom frivillig arbeid og politisk deltaking og mellom frivillig arbeid og uformelt omsorgsarbeid blant innvandrarar i Noreg. For å følgje opp funn frå 2018-rapporten om eit særdeles lågt engasjementsnivå blant polakkar diskuterer vi òg årsakene til og bakgrunnen for dette basert på eksisterande litteratur og intervju med representantar for polske frivillige organisasjonar i Noreg. Analysane av SSB-data viser at det er ein samanheng mellom frivillig arbeid og tillit blant innvandrarar, og at særleg deltaking i såkalla overskridande organisasjonar, det vil seie organisasjonar som samlar personar på tvers av ulike kjenneteikn, har ein positiv samanheng med tillit. Frivillig arbeid er likevel ikkje den viktigaste eller einaste faktoren som verkar inn på tillitsnivået. Her er landbakgrunn, språkkunnskap, årsak til innvandring, opplevd diskriminering, alder og status viktigare som forklaringar på tillitsnivå.

• Wollebæk, Dag (2018). Frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2018:4. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten er en kartlegging av omfanget av frivillig innsats innen offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner, og av samarbeidet mellom institusjonene og frivillige aktører. Undersøkelsen var finansiert av Kulturdepartementet. Resultatene er basert på en webundersøkelse av slike institusjoner. 43 prosent av institusjonene vi kontaktet, svarte på skjemaet. To av tre institusjoner involverte frivillige i virksomheten det siste året. Vi estimerer at i underkant av 16 000 mennesker har gjort en frivillig innsats innen institusjonene det siste året og bidratt med rundt 1300 frivillige årsverk. De fleste frivillige er godt voksne og kvinner. De utfører hovedsakelig formidling, veiledning, omvisninger eller tekniske funksjoner og er i mindre grad involvert i administrasjon og styring. 85 prosent av institusjonene har samarbeidet med frivillige aktører om ulike prosjekter i løpet av de siste fem årene. Det er oftest institusjonene som tar initiativ til samarbeidet, mens de frivillige aktørene er mer involvert i utformingen og gjennomføringen av samarbeidet. Holdningene til frivillig innsats blant institusjonene er gjennomgående betinget positive. Flere er enige enn uenige i at frivillige styrker forholdet til lokalsamfunnet, øker kvaliteten på tjenestene, avlaster arbeidsbyrden og gir faglig utbytte. Blant grunnene til at man ikke benytter seg av frivillige, forekommer ulike forhold knyttet til institusjonenes profesjonalitet oftest. Institusjonene mener det offentlige bedre kan legge til rette for økt frivillighet ved å tilføre mer ressurser og ved å bidra til opplæring og kurs.

• Wollebæk, Dag; Sætrang, Synne & Fladmoe, Audun (2015). Betingelser for frivillig innsats : Motivasjon og kontekst. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2015-1. Full text in Research Archive. Show summary

  Hva er det som får folk til å delta i frivillig arbeid, hva motiveres frivillige av – og hvorfor slutter de? I denne rapporten presenteres omfattende analyser av betingelser for frivillig innsats, basert på datamateriale samlet inn i perioden 1998-2015. Resultatene viser for det første at det ikke finnes én universell forklaringsmodell på hvorfor folk driver med frivillig arbeid, men at ulike forklaringer snarere må anses som komplementære. Interesse, indre motivasjon, kostnad-/nyttevurderinger og primærsosialisering er blant faktorene som bidrar til å forklare hvorfor noen blir frivillige og andre ikke. For det andre understreker resultatene betydningen av å studere frivillig arbeid som en dynamisk prosess. Sosiale nettverk er særlig viktig i rekrutteringsfasen. Motivasjonen for å begynne med frivillig arbeid er ikke nødvendigvis den samme som motivasjonen for å fortsette. Og når man slutter kan det skyldes helt andre grunner enn endret motivasjon – ofte er det livssituasjonen som avgjør. For det tredje støtter resultatene opp om tidligere forskning som har antydet mer strukturelle endringer i frivilligheten i Norge. Individuelle motivasjonsforklaringer har generelt blitt viktigere over tid, samtidig som båndet mellom frivillige og enkeltorganisasjoner har blitt svakere. Denne tendensen peker i retning av en individualisering av frivilligheten, der betydningen av kollektiv tilhørighet svekkes.

• Wollebæk, Dag (2013). Religion og sosial kapital: Hva viser internasjonale spørreundersøkelser?. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2013-4. Full text in Research Archive. Show summary

  Putnam og Campbell hevder i boka American Grace (2010) at religiøst aktive amerikanere er mer tillitsfulle og mer engasjerte borgere enn ikke-troende. Hovedmekanismen er deltakelse i religiøst baserte nettverk, som skal ha en sterkere «moralsk ladning» enn andre typer sosiale nettverk. Rapporten utforsker gyldigheten til dette resonnementet utenfor USA med utgangspunkt i surveydata. I Europa er sterkt religiøse samfunn preget av lavere tillit. Dette taler mot at religiøsitet er en forutsetning for tillitsfulle samfunn. Med noen unntak, samvarierer religiøs tro i begrenset grad med tillit og frivillig innsats, både i Norge og Europa. Aktiv religiøs deltakelse og religiøse sosiale nettverk hadde liten sammenheng med tillit. Slike nettverk øker sannsynligheten for å delta i andre typer frivillig innsats, men ikke i større grad enn annen organisasjonsaktivitet og organisasjonsnettverk. Rapporten reanalyserer også Putnam og Campbells funn for USAs del. Disse analysene peker i retning av en positiv sammenheng mellom religiøs deltakelse og tillit til trosfeller, men negativ sammenheng med generalisert tillit. Religiøst baserte sosiale nettverk øker sannsynligheten for annet frivillig arbeid, men i mindre grad enn sosiale nettverk i sin alminnelighet.

• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Ett år etter 22.juli. Har rosetoget gått?. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2012-5. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten analyserer om terrorangrepene 22. juli har endret befolkningens tillit og samfunnsengasjement. Perioden rett etter angrepene var preget av samling rundt den politiske ledelsen og sterkt samhold og fellesskap. I august 2012 er samfunnsengasjementet, tilliten mellom mennesker og tilliten til institusjoner omtrent tilbake på samme nivå som før terroren. Ungdom føler imidlertid i større grad enn de over 25 at Norge har endret seg etter 22. juli. Terroren har verken ført til samfunnskollaps eller et permanent rosetog. Samtidig føler mange at Norge nå er noe mer preget av frykt og utrygghet enn før. Støtten til overvåkingstiltak for å sikre oss mot terror har økt. Dette har sammenheng med den sterke tilliten befolkningen tradisjonelt har hatt, og fortsatt har, til statlige myndigheter. De siste dataene er samlet inn i en spesiell sammenheng, rett etter at 22. julikommi-sjonen la fram sin rapport. Vi kan derfor ikke fastslå om støtten til overvåkningstiltak er et stemningsbilde eller en mer varig endring i opinionen.

• Aars, Jacob; Nordø, Åsta Dyrnes; Wollebæk, Dag & Christensen, Dag Arne (2011). Ung frivillighet i Norge : Endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998-2009. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2011-6. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten presenterer utviklingen i unges frivillige innsats og medlemsaktivitet over en tiårsperiode. For å få et så nyansert bilde som mulig, har både individdata blitt brukt gjennom befolkningsundersøkelsene, i tillegg til at foreningsdata fra Hordalandsundersøkelsen har blitt inkludert. Begge undersøkelsene er gjennomført på to tidspunkter med omtrent ti års mellomrom, og tillater oss dermed å si noe om utvikling over tid. Funnene kan oppsummeres innenfor rammene av fire temaer: 1) Deltakelse og aktivitet. Vi finner en fortsatt, men mindre dramatisk, tilbakegang i antall barne- og ungdomslag enn tidligere observert. I tillegg ser vi en positiv medlemsutvikling. Det er en utpreget vekst innen kultur- og fritidslag, mens nedgangen er klarest blant politiske og religiøse lag, pluss ungdomslag. Med tanke på aktivitetsnivå er dette forholdsvis høyt og økende blant 16-18-åringene, men når det gjelder frivillig arbeid finner vi en generell tilbakegang innenfor alle aldersgrupper i perioden. 2) Sosialisering og læring. Den interne organisasjonsaktiviteten går i mer topptung retning i perioden, med markant, vedvarende nedgang i antall medlemsmøter, og klart mindre reduksjon i antall styremøter. Samtidig ser vi en korrelasjon mellom nettkommunikasjon og lavere medlemsmøter, men nettet brukes hovedsakelig til spredning av informasjon, og ikke til interaksjon mellom medlemmer og ledelse. På tross av store interne endringer oppgir ungdom at de har stort læringsutbytte av frivillighetsarbeid, og at det skaper økt toleranse overfor andre. Allikevel har de lavere generell tillit og tillit til lokale myndigheter enn eldre, og medlemskap virker ikke inn her. 3) Politisk interesse og innflytelse. Barne- og ungdomsorganisasjonene blir i økende grad spurt til råds av myndighetene, og oppgir samtidig at de i mye mindre grad enn voksenlag kontakter myndigheter med det formål å påvirke. Økningen av myndighetsinitiert kontakt på tross av at en mindre andel lag har et definert politisk formål i dag, må ses i lys av den mer aktive frivillighetspolitikken som føres av staten og kommunene. Unge viser også å ha stor tro på egen evne til å påvirke politikken, til tross for at den generelle interessen for politikk er lavere blant unge enn blant eldre. Og selv om denne gruppen mener at internasjonal politikk er viktigere enn lokalpolitikk, er de enig med foreldregenerasjonen i at valgkanalen er den mest effektive påvirkningskanalen. 4) Generasjons- og livsfaseforklaringer på endring. Implikasjonene av de kommenterte endringene avhenger av om det er et generasjonsperspektiv eller et livsfaseperspektiv som gjelder. Analysen viser at generasjonsperspektivet står sterkest når det gjelder å forklare endring i holdninger til frivillighet over tid. Dette kan indikere at endringene vil tilta i styrke og betydning over tid, og slik påvirke både organisasjonssamfunnet og samfunnet rundt. Samtidig gjenstår det å se hvorvidt de nye alderskohortene som kommer til vil ligne på dagens ungdommer.

• Christensen, Dag Arne; Strømsnes, Kristin & Wollebæk, Dag (2011). Organisasjonene i Hordaland 1999-2009. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2011-3. Full text in Research Archive. Show summary

  I denne rapporten studerer vi endringer i det lokale organisasjonslivet i Hordaland de siste 10 årene. Vi legger spesiell vekt på hvilke foreninger som har overlevd og hvilke som har falt fra, sosial og demografisk sammensetning, endringer i organisasjonsstrukturer, foreningenes forhold til sine omgivelser og deres økonomiske situasjon. Undersøkelsen viser at organisasjonssamfunnet blir stadig mer sekulært. De religiøse lokallagene taper terreng. Videre står det nasjonalt orienterte, samfunnsrettede engasjementet i form av interesseorganisasjoner og politisk orienterte organisasjoner svakere, mens nærmiljøorganisering er i fremgang. Veksten innen idrett, hobby, kunst og kultur har stanset opp. Dette kan tyde på at det fritidsorienterte organisasjonssamfunnet har nådd et metningspunkt.......

• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Ødegård, Guro & Steen-Johnsen, Kari (2011). Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn?. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Notat. Show summary

  Terrorhendelsene som har rammet Norge den 22. juli har sjokkert oss alle. Hendelsene kaller på refleksjon, debatt og ettertanke. Dette notatet har som mål å gi et bidrag til den offentlige samtalen. Dataene som danner grunnlag for rapporten springer ut av pågående forskning ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, samt et NFR-finansiert prosjekt med tittelen «Social media and the new public sphere – consequences for democracy and citizenship». Vi håper at vår analyse av disse dataene kan bidra til innsikt i noen av de umiddelbare samfunnsmessige ettervirkningene av terrorhendelsene, først og fremst knyttet til tillit, mobilisering gjennom sosiale medier og sivilt og politisk engasjement.

• Wollebæk, Dag & Sivesind, Karl Henrik (2011). Økonomi, frivillig arbeid og deltakelse i den frivillige kultursektoren. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Notat. Show summary

  Kulturdepartementet bestilte 3.11.2010 et bakgrunnsnotat til arbeidet med stortingsmelding om kultur, inkludering og deltakelse. Meldingen skal ta utgangspunkt i kultur som ressurs i utviklingen av velferdssamfunnet. I denne sammenheng ønsket departementet mer kunnskap om frivillig sektors samfunnsøkonomiske betydning, om frivillig arbeid innen kultursektoren, og medlemsbasis og medlemskapets stilling innen den frivillige kultursektoren og motivasjon og holdninger innen den frivillige kultursektoren. I dette notatet belyser vi temaene ovenfor ved hjelp av data samlet inn ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. I den første delen tar Karl Henrik Sivesind for seg sysselsetting og økonomi innen ICNPO-kategori 1100 (kunst og kultur). I den andre delen analyserer Dag Wollebæk status for og endringer i befolkningens frivillige innsats og deltakelse på kunst- og kulturfeltet.

• Enjolras, Bernard & Wollebæk, Dag (2010). Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og inkludering. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2010-2. Full text in Research Archive. Show summary

  Denne rapporten undersøker, med utgangspunkt i ulike datakilder, hvilke sosiale forskjeller som preger deltakelse i frivillige organisasjoner. Den første delen av rapporten oppsummerer hovedargumentet i sentrale teorier om rettferdighet, med hovedvekt på økonomen Amartya Sen. Sens teori gjør det mulig å koble sosial rettferdighet sammen med deltakelse i frivillige organisasjoner ved å betrakte deltakelsen som en viktig kilde til grunnleggende kapabiliteter som et samfunn bør fordele på en rettferdig måte. Den andre delen av rapporten består av en empirisk analyse av i hvilken grad organisasjonsdeltakelse er preget av sosial ulikhet. Analysene tar utgangspunkt i individuelle kjennetegn som alder, kjønn, etnisitet, inntekt, og utdanning. Denne rapporten foreligger kun i digital utgave.

View all works in Cristin

• Løvlie, Anders Sundnes; Ihlebæk, Karoline Andrea; Mainsah, Henry; Enjolras, Bernard; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2014). Hverken kloakk eller ekkokammer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Echo Chamber and Trench Warfare Dynamics in Online Debates.
• Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Online Echo Chambers – a matter of political positions?.
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2013). Sosiale medier gir nye eliter. Ytring : NRK.
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Karlsen, Rune (2013, 14. mars). Sosiale medier gir nye eliter. [TV].  Nrk.
• Wollebæk, Dag (2013). Truer innvandringen tilliten?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Eimhjellen, Ivar; Strømsnes, Kristin & Wollebæk, Dag (2012). Civil Society Online? Voluntary Organizations' Online Representation.
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2012). Civic and Political Mobilization through Social Media.
• Selle, Per; Nordø, Åsta Dyrnes; Strømsnes, Kristin & Wollebæk, Dag (2012). The Importance of Changes in Organizational Form for the Role of the Voluntary Sector in Scandinavia.
• Wollebæk, Dag (2012). Endringer i frivillig innsats og utfordringer for tradisjonelle organisasjoner.
• Wollebæk, Dag (2012, 17. januar). Flere vil hjelpe.  VG.
• Wollebæk, Dag (2012, 27. januar). Ikke reddere etter 22. juli.  NTB.
• Wollebæk, Dag (2012). Sosial kapital - et nyttig begrep for praksis?.
• Wollebæk, Dag (2012, 31. januar). Terroren førte ikke til frykt. [Internett].  Forskning.no.
• Wollebæk, Dag (2012, 16. januar). Utøya-effekten kan bli varig.  Bergensavisen.
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012, 24. september). Paradoksal tillit. [TV].  Nrk.
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Rosetoget har gått. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (2012). Ingen solskinnshistorie. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Wollebæk, Dag & Sivesind, Karl Henrik (2012). A Paradox of Affluence? Volunteering in Norway, 1997-2009.
• Wollebæk, Dag; Strømsnes, Kristin & Nordø, Åsta Dyrnes (2012). An Integrated Perspective on Organizational Survival: The Case of Local Voluntary Associations in Norway, 1980-2009.
• Enjolras, Bernard; Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2011). Styrket sivilsamfunn kort tid etter terroren. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Ødegård, Guro & Wollebæk, Dag (2011). Et styrket sivilsamfunn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Strømsnes, Kristin; Christensen, Dag Arne & Wollebæk, Dag (2011). Endringar i det lokale organisasjonssamfunnet. Presentasjon av resultat frå Hordalandsundersøkinga 2009.
• Wallman Lundåsen, Susanne & Wollebæk, Dag (2011). Diversity and Trust in Sweden: A multi-level Approach using Data from a Community Level Survey.
• Wollebæk, Dag (2011). Blomstrer eller visner frivilligheten?.
• Wollebæk, Dag (2011). Endringer i norsk frivillighet.
• Wollebæk, Dag (2011, 30. august). Engasjert etter 22. juli. [Internett].  forskning.no.
• Wollebæk, Dag (2011). Europas mest naive?.
• Wollebæk, Dag (2011, 05. desember). Felles løft for felles fremtid.  Moss Avis.
• Wollebæk, Dag (2011). Folkebevegelse i nedgang.
• Wollebæk, Dag (2011). Fortrenger digitale medier organisasjonsaktivitet?.
• Wollebæk, Dag (2011, 11. april). Fra bedehus til ballbinge.  Bergens Tidende.
• Wollebæk, Dag (2011). Frivillig innsats i Norge, 1997-2009.
• Wollebæk, Dag (2011). Frivillige organisasjoners betydning.
• Wollebæk, Dag (2011). Frivillighet i Norge de siste ti årene: Hvilke utfordringer står vi overfor?.
• Wollebæk, Dag (2011, 31. januar). Færre medlemmer i frivillige organisasjoner.  Moss Avis.
• Wollebæk, Dag (2011, 02. september). Gir eliteskoler mest tillit?. [Internett].  Nettavisen.
• Wollebæk, Dag (2011). Hvor går frivilligheten - endringer i frivillig innsats i Norge siden årtusenskiftet.
• Wollebæk, Dag (2011, 26. mai). Ikke vernet mot kritikk.  Vårt Land.
• Wollebæk, Dag (2011, 24. august). Mer tillit etter terroren.  Aftenposten.
• Wollebæk, Dag (2011, 21. februar). Mindre frivillig arbeid blant menn. [Radio].  Her og Nå, P1.
• Wollebæk, Dag (2011, 11. november). Ny bok om sosial kapital: Knuser myter om tillitskrise.  Tidsskriftet Velferd.
• Wollebæk, Dag (2011). Paneldebatt: Gir forskning mer og bedre frivillighet?.
• Wollebæk, Dag (2011, 13. april). Religiøse foreninger går mest tilbake.  Dagen.
• Wollebæk, Dag (2011, 02. oktober). Rik på sosial kapital. [Internett].  forskning.no.
• Wollebæk, Dag (2011). Sosial kapital i Norge.
• Wollebæk, Dag (2011). Sosial ulikhet og tillit.
• Wollebæk, Dag (2011, 11. april). Stadig færre foreninger. [Internett].  forskning.no.
• Wollebæk, Dag (2011, 28. februar). Superungdom stiller som frivillige. [Internett].  e24.no.
• Wollebæk, Dag (2011). Tillit etter 22. juli.
• Wollebæk, Dag (2011, 25. august). Tillitsfulle nordmenn. [Radio].  NRK P2.
• Wollebæk, Dag (2011, 15. desember). Tre av fire gir til frivillige.  Vårt Land.
• Wollebæk, Dag (2011, 24. august). Økt tillit etter terroren. [TV].  NRK1.
• Wollebæk, Dag; Strømsnes, Kristin & Nordø, Åsta Dyrnes (2011). The local organizational society in Norway after the turn of the century: Changes in scope, type and structure.
• Selle, Per & Wollebæk, Dag (2010). On correlations, organizational structure and the need for cross-level analysis. Journal of Civil Society.  6(2), s 181- 184 . doi: 10.1080/17448689.2010.506386
• Skirstad, Berit; Wollebæk, Dag & Hanstad, Dag Vidar (2010). Do sport events attract other types of volunteers?.
• Wollebæk, Dag (2010, 16. juni). Den nye frivilligheten.  Adresseavisa.
• Wollebæk, Dag (2010). Du gamla, du frivilliga. Dagens næringsliv.  s 33
• Wollebæk, Dag (2010, 21. juni). Ekskluderende frivillighet.  Aftenposten.

View all works in Cristin