Dag Wollebæk

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun; Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Winsvold, Marte Slagsvold (2026). Tillit og turbulens: Endringer i tillit til forskning i Norge 2019–2024. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 42(2), s. 65–85. doi: 10.18261/nst.42.2.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Diskusjonen om en mulig tillitskrise for forskning er ikke ny, men har fått fornyet aktualitet i en turbulent tid preget av pandemi, krig og økonomisk usikkerhet. Denne studien undersøker hvordan forskning vurderes i en norsk kontekst preget av høy institusjonell tillit. Basert på 23 surveyundersøkelser gjennomført i perioden 2019–2024 (n = 31 835) studerer vi utviklingen i nordmenns tillit til forskning, forskere og ulike forskningsfelt med fokus på overordnede trender og variasjoner mellom befolkningsgrupper. Funnene viser stor og stabil tillit til forskning hele perioden sett under ett, med en midlertidig økning i tillit under pandemien, etterfulgt av en nedgang tilbake til tillitsnivåene fra før pandemien. Det er bare et mindretall som uttrykker liten tillit til forskning, og det er dermed ikke grunnlag for å snakke om en tillitskrise. Tillitsnivåene varierer mellom forskningsfelt, og gapet mellom generell tillit til forskning og tillit til spesifikke felt har økt. Særlig har tilliten til forskning på fornybar energi falt i perioden. Analysen peker på at utviklingen i tillit til forskning under pandemien i stor grad fulgte de samme trendene som utviklingen i politisk tillit.

• Wollebæk, Dag (2026). Civil Society and Social Capital in Scandinavia. I List, Regina A.; Anheier, Helmut & Toepler, Stefan (Red.), International Encyclopedia of Civil Society. Springer. s. 1–12. doi: 10.1007/978-3-319-99675-2_9732-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2025). Trust and Motivation in High-Risk Volunteering: An Empirical Study of Norwegian Search-and-Rescue Volunteers. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. doi: 10.1007/s11266-025-00727-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Volunteering in emergency situations can involve the risk of injury. Overcoming such risks may motivate some volunteers, but may also deter those who are risk-averse. This presents a challenge, as recruiting and engaging volunteers with different risk attitudes is important to ensure response capacity and a balanced organizational culture. This cross-sectional study uses data from online surveys of search-and-rescue (SAR) volunteers (n = 1,659) and the general population (n = 3,185) in Norway to examine whether trust moderates a negative relationship between risk aversion and motivation in highrisk volunteering. Results from OLS regressions show that SAR volunteers have higher levels of risk propensity (B = 0.25, p\0.001), trust (B = 1.47, p\0.001) and felt trust (B = 1.36, p\0.001) than other volunteers. Riskaverse volunteers report lower motivation and participation, but trust mitigates much of the negative impact (interaction term B =-0.10, p\0.01). These findings underline the importance of strong cultures of trust within SAR volunteer teams.

• Wollebæk, Dag & Winsvold, Marte (2025). Er det størrelsen det kommer an på? Mestrings- og påvirkningstro i lokalpolitikken. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. doi: 10.23865/cdf.251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien setter søkelys på hjertet i det lokale representative demokratiet; alle de lokale valgene som ble holdt rundt om i vårt langstrakte land 11. september 2023. Hvert fjerde år velger folket representanter til kommunestyret og fylkestinget. Gjennom valget stikkes den politiske retningen ut, og de folkevalgte får mandat til å beslutte på vegne av velgerne de neste fire årene. Det er også i valg politikere og partier blir straffet eller belønnet for tidligere innsats. Med utgangspunkt i et rikholdig datamateriale som inkluderer blant annet en velgerundersøkelse gjennomført ved hvert valg siden 1995, manntall- og registerdata, data over samtlige kandidater som stilte til valg, samt kvalitative intervjuer og dokumentdata, belyser boken ulike sider ved det lokale demokratiet – i valg og mellom valg – anno 2023. På velgernivået ser vi blant annet på velgeratferd, valgkamp og valgdeltakelse samt tillit til politikere og til egne påvirkningsmuligheter. Vi ser også på lokalpolitikernes representativitet og deres erfaringer med hets og sjikane. Hensikten med boken er å ta temperaturen på vårt lokale demokrati i en valgperiode preget av politiske, samfunnsmessige og økonomiske omveltninger. Vi studerer lokaldemokratiet i et noe bredere perspektiv enn tidligere lokalvalgundersøkelser ved å i større grad ta inn det fylkeskommunale nivået, som har vært underbelyst både i lokalvalgforskningen og i den offentlige debatten til tross for nivåets politiske og demokratiske aktualitet.

• Wollebæk, Dag & Hansen, Vibeke Wøien (2025). Conditions for Successful Collaboration in Emergency Response: Evidence From a Survey Experiment of Organized Search and Rescue Volunteers in Norway. Journal of Contingencies and Crisis Management. 33(1). doi: 10.1111/1468-5973.70034. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trust, previous collaboration history, power asymmetry, and shifts from horizontal to hierarchical governance are factors that have been argued and, to some extent, shown to impact the success of collaboration. However, we know little about how these factors play out in the context of emergency response collaboration, particularly between public authorities and organized search and rescue (SAR) volunteers. Using a conjoint experiment with organized SAR volunteers in Norway, we examine how collaboration that blends hierarchical command and horizontal network coordination works in practice by randomly varying multiple features of a hypothetical mission. Our exploratory study confirms that the shift from horizontal to vertical modes of governance poses a challenge for collaborative emergency response. Furthermore, the findings highlight that trust, as social capital built through repeated interactions, is a key resource in multi-actor emergency management, both as an initial condition and during the response phase.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Wollebæk, Dag (2022). Forskere i offentligheten: Hva motiverer dem, og hva frykter de? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 134–154. doi: 10.18261/9788215051017-2022-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskeres deltakelse i offentlig debatt er viktig. Det er en del av forskernes samfunnsoppdrag å formidle faglig innsikt og ny kunnskap som kan bidra til en felles virkelighetsforståelse og gi et utgangspunkt for offentlig meningsutveksling og politiske beslutninger. Samtidig er det en økende uro knyttet til hvordan både insentivstrukturen i akademia og en polarisert debatt kan føre til at forskere trekker seg tilbake, og at viktige temaer og perspektiver dermed ikke finner veien til offentligheten. I dette kapitlet undersøker vi hva som påvirker forskeres offentlige deltakelse, hva som driver de forskerne som formidler aktivt, og hvilke erfaringer forskere som arbeider med innvandrings-, kjønns- og klimaspørsmål, har med deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvorfor begrenser forskerne sin deltakelse, er det interne forhold i akademia eller frykt for negative tilbakemeldinger som stopper dem?

• Wollebæk, Dag; Thorbjørnsrud, Kjersti & Steen-Johnsen, Kari (2022). Holdninger til ytringsfrihet i Norge: et nytt kart og kompass. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 33–56. doi: 10.18261/9788215051017-2022-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Er pennen like skadelig som sverdet, eller går det et klart skille mellom ord og handling? Kan man ikke lenger ytre kontroversielle meninger i Norge, eller er problemet snarere at debatten flommer over av hat og hets? Hvordan man svarer på disse spørsmålene, er et uttrykk for hvor man mener at «skoen trykker» når det gjelder ytringsfrihetens kår i Norge i dag. Her undersøker vi slike oppfatninger nærmere. Basert på holdninger til to sentrale konfliktlinjer i synet på ytringsfrihet, ytringers skadepotensial og begrensninger i ytringsrom identifiserer vi fire posisjoner: en restriktiv, en klassisk ytringsliberalistisk, en motkulturell ytringsliberalistisk og en resignert posisjon. Hvilken posisjon man inntar, henger sammen med både demografiske kjennetegn og politiske oppfatninger. Slik utvikler vi et nytt kart og kompass til folks holdninger til ytringsfrihet, som gir nye innsikter i de konfliktlinjene som preger ytringsfrihetsdebatten.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2022). Tillit, følelser, normer og sosial distansering: En longitudinell studie av den norske befolkningen under Covid-19-pandemien. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 38(3), s. 63–80. doi: 10.18261/nst.38.3.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker forklaringer på etterlevelse av råd om sosial distansering under Covid-19-pandemien i dennorske befolkningen, med vekt på tillit, følelser og sosiale normer. I tråd med teoretiske forventninger er tillit til myn-dighetene viktig for etterlevelse av råd. Den sosiale tilliten mellom mennesker ser derimot ut til å ha vært svakt nega-tivt assosiert med etterlevelse. Også det å føle frykt eller håp i tilknytning til pandemien, og oppfatninger om at andrepersoner i ens sosiale nettverk også etterlever smittevernråd, bidrar til å forklare sosial distansering. Funnene er i trådmed hovedtrekkene i den internasjonale forskningen fra pandemien og viser at de samme forklaringene som er funneti andre land, også gjør seg gjeldende her. Analysene er basert på longitudinelle surveydata i fire runder i perioden mars2020 – januar 2022.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Ihlen, Øyvind (2022). Right-wing ideological constraint and vaccine refusal: The case of the COVID-19 vaccine in Norway. Scandinavian Political Studies. 45(2), s. 253–278. doi: 10.1111/1467-9477.12224. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research has shown a correlation between votes for populist parties and the belief that vaccines are not important or effective. More recent investigations in the United States and France have similarly shown that attitudes toward the COVID-19 vaccine have been politicized. In this article, we show a similar pattern analyzing survey data from Norway, a country relatively mildly hit by the pandemic and characterized by high trust and a consensual political culture. We find that refusal to vaccinate is associated with right-wing ideological constraint, even when considering a wide array of control variables (e.g., lack of confidence, complacency), and sociodemographic characteristics. The results imply that vaccine refusal latch onto established political cleavages, particularly among the most ideologically consistent. Thus, polarization in the form of increasing ideological constraint may represent a mounting challenge for vaccine uptake, suggesting that vaccine communication should go beyond “explaining the science” and factor in ideology.

• Wollebæk, Dag & Raknes, Ketil (2022). Interest group access to decision makers at a democracy festival. Interest Groups & Advocacy. 11. doi: 10.1057/s41309-021-00150-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Democracy festivals are an emerging phenomenon in Northern European democracies. Currently, such festivals are found in 10 diferent countries, yet they have received virtually no scholarly attention. This article is a frst attempt to subject such festivals to systematic study, by means of a survey of event organizers at one of the largest, most longstanding festivals, Norwegian Arendalsuka. A stated goal of Arendalsuka is to give organizations more equal access to decision makers. We analyze whether this ambition is fulflled by examining whether the festival redistributes, reinforces, or reproduces patterns of access we observe in the rest of the year. We do so through the lens of two perspectives on interest group representation. Resource exchange theory argues that access to diferent political arenas is determined by how group resources match the demand of the gatekeepers. The cumulative access perspective argues that superior resources override dynamics of resource exchange. We fnd weak evidence of resource exchange and stronger evidence for cumulative access. With regard to politicians, the festival might reinforce diferences compared to the rest of the year. Thus, even though the democracy festival under study actively tries to reduce bias, the dominance of the fnancially and professionally strongest actors prevails.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2022). ‘You can’t be careful enough’: Measuring interpersonal trust during a pandemic. Journal of Trust Research. 11(2), s. 75–93. doi: 10.1080/21515581.2022.2066539. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Empirical results regarding the role of interpersonal trust in the pandemic setting have been inconsistent. We argue that one explanation may be an inherent weakness in the standard measure of generalised trust, requesting respondents to choose between the options ‘most people can be trusted' and ‘you can't be careful enough in dealing with people'. The item measures two inter-related yet separate dimensions - trust and caution. A sense of caution is likely to be activated within the pandemic; some respondents may interpret ‘being careful’ as avoiding infection or spreading the virus. This may lead to 1) exaggerated negative trends in trust after the pandemic outbreak and 2) misrepresentation of the relationship between trust and compliance with guidelines. This is more likely to occur if respondents are primed to think about the pandemic. Analyses of several survey data sets from Norway confirmed that the standard question showed a decline in trust levels after the pandemic outbreak and a weakly negative correlation with social distancing. Alternative operationalisations without reference to caution suggested a small increase in trust and neutral or a weakly positive correlation with social distancing. Our results imply that the standard question should be used with caution in pandemic research.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Wollebæk, Dag (2022). Finansieringssystemer og faglige «stammekriger»: en trussel mot ytringsfrihet i akademia? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 180–203. doi: 10.18261/9788215051017-2022-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den akademiske friheten skal sikre forskere frihet til å ytre sine faglige synspunkter, men både faglig perspektivmangfold og forskeres ytringsrom kan møte mange barrierer. Hvordan forskningen er organisert og finansiert, setter rammer for faglig aktivitet og utvikling og kan føre til både konformitetspress og faglig maktkamp. I tillegg kan faglige «stammekriger» innad i forskningsmiljøer skape produktiv debatt, men også fortrenge ny faglig innsikt. I dette kapitlet undersøker vi hvordan forskere på tre forskningsfelt – innvandring, kjønn og klima – oppfatter de faglige skillelinjene på sine områder, og hvordan de erfarer at slike skillelinjer påvirker perspektivmangfold og ytringsrom i akademia.

• Wollebæk, Dag; Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Polarization in a consensual multi-party democracy – attitudes toward immigration in Norway. Journal of Elections, Public Opinion and Parties. doi: 10.1080/17457289.2022.2139380. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper studies polarization of attitudes toward immigration in Norway from 2001 to 2019. The paper studies polarization along five dimensions: dispersion, bimodality, consolidation, constraint, and sorting. Empirical analyses were based on two Norwegian longitudinal, cross-sectional surveys. The findings suggested that, first, overall attitudes toward immigration did not become more polarized in terms of dispersion and bimodality. There was, however, a tendency toward increased polarization of attitudes toward Islam and a decreased polarization of attitudes toward refugees. Second, there was an increasing generational gap in attitudes toward immigration, especially with respect to Islam. Third, attitudes toward immigration were more closely linked to attitudes toward other political issues and to party preference. Although these changes should not be overestimated, finding increased tendencies of consolidation, constraint, and sorting in a consensus-based democracy like Norway indicates the wider existence of polarizing trends similar to those in the UK and US.

• Wollebæk, Dag; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2019). Anger, fear, and echo chambers: The emotional basis for online behavior. Social Media + Society. 5(2). doi: 10.1177/2056305119829859. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Emotions, such as anger and fear, have been shown to influence people’s political behavior. However, few studies link emotions specifically to how people debate political issues and seek political information online. In this article, we examine how anger and fear are related to politics-oriented digital behavior, attempting to bridge the gap between the thus far disconnected literature on political psychology and the digital media. Based on survey data, we show that anger and fear are connected to distinct behaviors online. Angry people are more likely to engage in debates with people having both similar and opposing views. They also seek out information confirming their views more frequently. Anxious individuals, by contrast, tend to seek out information contradicting their opinions. These findings reiterate predictions made in the extant literature concerning the role of emotions in politics. Thus, we argue that anger reinforces echo chamber dynamics and trench warfare dynamics in the digital public sphere, while fear counteracts these dynamics.

• Kumlin, Staffan; Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Leap of Faith or Judgment of Deservingness? Generalized Trust, Trust in Immigrants and Support for the Welfare State. I Oorschot, Wim van; Roosma, Femke; Meuleman, Bart & Reeskens, Tim (Red.), The Social Legitimacy of Targeted Welfare: Attitudes to welfare Deservingness. Edward Elgar Publishing. s. 281–296. doi: 10.4337/9781785367212.00031. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2017). Echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. European Journal of Communication. 32(3), s. 257–273. doi: 10.1177/0267323117695734. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we take issue with the claim by Sunstein and others that online discussion takes place in echo chambers, and suggest that the dynamics of online debates could be more aptly described by the logic of ‘trench warfare’, in which opinions are reinforced through contradiction as well as confirmation. We use a unique online survey and an experimental approach to investigate and test echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. The results show that people do indeed claim to discuss with those who hold opposite views from themselves. Furthermore, our survey experiments suggest that both confirming and contradicting arguments have similar effects on attitude reinforcement. Together, this indicates that both echo chamber and trench warfare dynamics – a situation where attitudes are reinforced through both confirmation and disconfirmation biases – characterize online debates. However, we also find that two-sided neutral arguments have weaker effects on reinforcement than one-sided confirming and contradicting arguments, suggesting that online debates could contribute to collective learning and qualification of arguments.

• Selle, Per & Wollebæk, Dag (2015). The Complex Relationship Between Civil Society and Trust. Italian Sociological Review. 5(3), s. 273–291. doi: 10.13136/isr.v5i3.110. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article is about the importance of an institutional perspective of trust. The core argument is that the type, scope and organization of civil society play a crucial role for the high level of trust and social capital in the Scandinavian countries. We argue that both the legitimacy of public institutions and their ability to deliver over time depend on a vibrant organizational society in which the organizations have independent institutional significance in their own right. Similar to other key social institutions, their functions include shaping sets of values and reducing vulnerability and uncertainty. Furthermore, these organizations constitute an entirely necessary infrastructure for cooperation, which makes it possible for trust to be institutionalized, reinvested and converted into action, and which also demonstrates that cooperation is rational and yields results. The aftermath of the terror attacks in Norway in 2011demonstrated the existence of a strong civil society and its crucial role for community resilience. It contributed to curtailing widespread fear, mobilizing for collective manifestations of grief and restoring a sense of normalcy. However, the key role of civil society is not a permanent given. Developments within organized civil society may change their direct role as institutions and their indirect role as premise-setters and critical-correctors, particular in relation to the public sector. This may weaken the function of these organizations as key carriers of social trust.

• Eimhjellen, Ivar; Wollebæk, Dag & Strømsnes, Kristin (2014). Associations online: barriers for using web-based communication in voluntary associations. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 25(3), s. 730–753. doi: 10.1007/s11266-013-9361-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite the high adoption level of Facebook and other social network sites (SNSs) in Norway, local level voluntary associations have not embraced SNSs to the same degree. Regular websites are the main web representation, and information provision is the main function of the associations’ web representations. Using quantitative data on website content and organizational characteristics we have analyzed which factors hinder SNS adoption. The results point to size and complexity of associations and to age-based digital divides among members as important factors for having a profile on a SNS. It seems that a certain numerical point must be reached in terms of organizational and community size, for SNSs to be useful. Also, older members, smaller economy and a low degree of formalization in associations might hamper the implementation of SNSs in associations. Using Norway as a critical case, this article contributes new knowledge about web communication in voluntary organizations, an increasingly important field of research internationally.

• Wollebæk, Dag; Skirstad, Berit & Hanstad, Dag Vidar (2014). Between two volunteer cultures: Social composition and motivation among volunteers at the 2010 test event for the FIS Nordic World Ski Championships. International Review for the Sociology of Sport. 49(1), s. 22–41. doi: 10.1177/1012690212453355. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper argues that a reflexive, late modern volunteer culture coexists with a collectivist, traditional one at major sporting events. Those who regularly volunteer at such events and are affiliated with organized sport tend to be older and male, and have higher incomes. Those who are volunteering for the first time and are unaffiliated with organized sport resemble reflexive volunteers to a greater extent: they tend to be younger and female, and their incomes are lower than those of regular sports volunteers. A factor analysis identified sports interest, social motives and qualification/work-related motives as three motivational dimensions for volunteering at sporting events. The first two intrinsic dimensions were more important to event regulars and those affiliated with organized sports. Building qualifications and work-related experience were more important motives for first-timers and unaffiliated volunteers, indicating that these volunteers view event volunteering as an appropriate way of investing in social and human capital. The data come from an Internet-based survey (n=800, response rate 77) conducted prior to the 2010 test event for the FIS Nordic World Ski Championships in Oslo, Norway.

• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2013). Social media and mobilization to offline demonstrations: Transcending participatory divides? New Media & Society. 15(6), s. 890–908. doi: 10.1177/1461444812462844. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard & Wollebæk, Dag (2013). Sosiale medier, samfunnspolitisk deltagelse og kontroll. Internasjonal Politikk. 71(2), s. 263–273. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard & Ødegård, Guro (2013). Tillit, frykt og kontroll ett år etter 22. juli. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 54(2), s. 245–260. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard & Ødegård, Guro (2013). Rallying without Fear: Political Consequences of Terror in a High-Trust Society. I Sinclair, Samuel Justin & Antonius, Daniel (Red.), The Political Psychology of Terrorism Fears. Oxford University Press. s. 246–266. doi: 10.1093/oso/9780199925926.003.0014. Fulltekst i vitenarkiv
• Lundåsen, Susanne Wallman & Wollebæk, Dag (2013). Diversity and Community Trust in Swedish Local Communities. Journal of Elections, Public Opinion and Parties. 23(3), s. 299–321. doi: 10.1080/17457289.2013.808201. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article analyses the effect of immigration-related diversity on different forms of trust through the hierarchical analysis of three levels of approximately 5,000 respondents nested in over 800 neighbourhoods and 33 municipalities. The data set is based on a unique survey that was specially designed to measure different forms of trust and to test the effects of context. Building on previous findings about the effect of diversity on various forms of trust in Sweden, we discuss three mechanisms through which diversity may drive down community trust in diverse settings – dissimilarity, perceptions of unfairness and asymmetry of information and norms – and explore these empirically. In particular, we examine under which conditions asymmetry of information and norms and perceptions of unfairness affect community trust, and how it interacts with diversity. Our analysis reveals that norm asymmetry and perceptions of unfairness affect community trust negatively but the negative effects are more pronounced in the most diverse local communities.

• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Tillit i Norge etter 22. juli. I Skirbekk, Helge & Grimen, Harald (Red.), Tillit i Norge. Res Publica. s. 29–58. Fulltekst i vitenarkiv
• Selle, Per & Wollebæk, Dag (2012). Sivilsamfunn og tillit. I Skirbekk, Helge & Grimen, Harald (Red.), Tillit i Norge. Res Publica. s. 175–197. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag & Arnesen, Sveinung (2012). Konsekvenser av organisasjonsaktivitet for yrkesdeltakelse. I Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (Red.), Deltagelse i frivillige organisasjoner : Forutsetninger og effekter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. s. 125–158. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom fem selvstendige kapitler tar denne rapporten for seg forutsetninger for og effekter av deltagelse i frivillige organisasjoner. Fokus legges spesielt på de som deltar i minst grad, de med lave sosioøkonomiske ressurser samt etniske minoriteter. I tillegg har rapporten et spesielt fokus på barn og unge. De første tre kapitlene, rapportens del 1, tar for seg forutsetninger for deltagelse. Her belyses først hvordan sosial bakgrunn og økonomi påvirker barns og unges medlemskap. Deretter diskuteres betydningen av sosial forankring og sosiale bakgrunnsfaktorer for medlemskap i befolkningen generelt. I del 1 presenteres også en kvalitativ studie av fire lokalsamfunn, der vi har undersøkt hvilke deltagelsesbarrierer som finnes for barn- og unge med minoritetsbakgrunn. I rapportens del 2 diskuteres de effektene unge får av deltagelse i frivillige organisasjoner. Først undersøkes forutsetningene for at unge forblir aktive i organisasjonssamfunnet i overgangen til voksenlivet. Deretter analyseres betydningen organisasjonsdeltagelse har for deltagelse i arbeidsmarkedet og for sannsynligheten for å ta utdanning.

• Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2012). Sosiale medier endrer maktforhold. Dagbladet Politiken. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). After Utøya: How a High-Trust Society Reacts to Terror - Trust and Civic Engagement in the Aftermath of July 22. PS: Political Science and Politics. 45(1), s. 32–37. doi: 10.1017/S1049096511001806. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Lundåsen, Susanne Wallman & Trägårdh, Lars (2012). Three Forms of Interpersonal Trust: Evidence from Swedish Municipalities. Scandinavian Political Studies. 35(4), s. 319–346. doi: 10.1111/j.1467-9477.2012.00291.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag & Selle, Per (2012). Commentary on Geys: Keeping it simple – the scope of organizational activity and generalized trust. Journal of Civil Society. 8(1), s. 91–99. doi: 10.1080/17448689.2012.665656. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Trägårdh, Lars; Lundåsen, Susanne Wallman; Wollebæk, Dag & Svedberg, Lars (2013). Den svala svenska tilliten: Förutsättningar och utmaningar. SNS förlag. 231 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2013). Liker - liker ikke : sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Cappelen Damm Akademisk. 230 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan påvirker sosiale medier samfunnsengasjement, demokratisk deltakelse og offentlighet? Bidrar sosiale medier til å styrke eller svekke mobiliseringen rundt samfunnspolitiske spørsmål? Hvordan endrer sosiale medier den offentlige samtalen? Liker – liker ikke bygger på omfattende undersøkelser av nordmenns bruk av sosiale medier. Den går inn i en rekke sentrale debatter knyttet til sosiale medier, blant annet om digitale skiller, slacktivisme, ekkokamre, ekstremisme og cyberbalkanisering, og inneholder flere overraskelser: En person som «liker» en protestgruppe på Facebook har omtrent like stor sannsynlighet for å bli rekruttert til en demonstrasjon som et medlem av en frivillig organisasjon. En av tre nordmenn deltar i politiske debatter på nettet, og disse har omtrent det samme synet på innvandringspolitikk, økonomisk politikk, miljøpolitikk og en rekke andre spørsmål som nordmenn flest. Leserne av innvandringskritiske blogger leser i de fleste tilfeller også blogger skrevet av innvandringsliberalere, og leserne av høyreorienterte blogger leser oftest også venstreorienterte blogger. Boka nyanserer utopiene og dystopiene som ofte knyttes til sosiale medier. Den drøfter kritisk konsekvensene for offentlighet, forskyvninger mellom offentlig og privat, personvern og ytringsfrihet og gir nye teoretiske perspektiver for å forstå disse endringene. Boka passer for studenter innen medie- og samfunnsfag og er nødvendig lesning for alle som vil forstå hva sosiale medier gjør med samfunnet vårt.

• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (2011). Sosial kapital i Norge. Cappelen Damm AS. 293 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2026). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret 2026. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge. I rapporten ser vi på utviklingen fra 2005 og frem til i dag. Samtidig gir vi helt nye innsikter om blant annet holdninger til flyktninger og arbeidsinnvandrere, om hva befolkningen mener fungerer i integreringen, samt i hvordan synet på innvandringspolitikk henger sammen med synet på andre politikkområder.

• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2026). Tillit og turbulens: Endringer i tillit til forskning i Norge. Metodenotat. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2024). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret 2024. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Integreringsbarometeret følger utviklingen i befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold og er basert på en spørreundersøkelse med et representativt befolkningsutvalg på 3 000 respondenter. I tillegg til å vise trendene presenterer årets rapport blant annet hvilken effekt krigen og flyktningene fra Ukraina har hatt, forteller hva befolkningen mener skal til for å regnes som integrert, og analyserer hvordan man ser på meningsmotstandere på dette ladede politiske feltet.

• Fladmoe, Audun; Brekke, Jan-Paul; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2024). Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Oppdaterte tall desember 2023. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  27 prosent av respondentene i undersøkelsen mente at integreringen fungerer bra eller ganske bra ved utgangen av 2023. Tilsvarende andel lå på 22 prosent høsten 2021. På den annen side mener 40 prosent at integreringen fungerer dårlig, mot 44 prosent høsten 2021. Holdninger til bosetting av flyktninger i egen kommune er tilbake til nivået som var observert før starten av krigen i Ukraina. 44 prosent av befolkningen mente i desember 2023 at deres kommune bør bosette flere flyktninger. I mars 2022 lå denne andelen på 59 prosent. Det er klar nedgang siden mars 2023 i andelen som mener at Norge bør ta imot flere flyktninger. Støtten til å ta imot flere arbeidsinnvandrere er stabil.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fritt ord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den akademiske friheten gir vitenskapelig ansatte, formelt og via lov, en omfattende formell ytringsfrihet. Likevel kan det være trekk ved ulike forskningsområder, forskningsinstitusjoner, opinionsklima og informasjonslandsskap som kan begrense forskeres deling av kunnskap og forskningsresultater til en bredere offentlighet via mediene. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan forskere, sammenlignet med befolkningen, vurderer forskeres rett til å ytre seg offentlig: Hvilke tema forskere legitimt skal kunne uttale seg om er stadig gjenstand for debatt, og her undersøker vi om akademia og befolkning setter grensene på samme sted. Videre undersøker vi hvordan forskere oppfatter opinionsklimaet og ytringsrommet generelt, før fokuset rettes mot forskeres konkrete erfaring med offentlig deltagelse og formidling av forskningsresultater i mediene: Hvor ofte formidler de, hvilke erfaringer har de, og hva legger begrensninger på formidlingen? Til slutt undersøkes forskeres erfaring med ubehagelige kommentarer eller trusler i etterkant av mediedeltagelse. I tillegg til å undersøke forskernes erfaringer på tvers av fagområder, setter vi særlig fokus på erfaringer og formidlingslingspraksis blant forskere innen tre felt som ofte er omgitt av offentlig debatt: klimaforskning, kjønns- og likestillingsforskning og forskning knyttet til innvandring og integrering.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2021). Hvem vil ta koronavaksinen? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser? Fritt ord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne publikasjonen tar vi for oss noen nøkkelspørsmål knyttet til vilkårene for ytringsfrihet i befolkningen. Vi undersøker hvor ulike grupper trekker grensene for hva slags ytringer som kan aksepteres, hvordan opinionsklimaet oppleves, samt folks erfaringer med ubehagelige kommentarer og trusler. Til sammen kan analysene gi en forståelse av hvilke grenser befolkningen setter for hva som er akseptable ytringer, hvordan de opplever sin egen ytringsfrihet, og hva omfanget av erfart netthets er i ulike grupper. Vi kan også se hvordan disse forholdene har endret seg over tid.

• Eimhjellen, Ivar; Bentsen, Henrik Litleré & Wollebæk, Dag (2020). Sivilsamfunnsdeltaking blant innvandrarar i Noreg. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten følgjer vi opp rapporten Organisasjonsengasjement blant innvandrarar (Eimhjellen og Arnesen, 2018) gjennom å analysere det same datagrunnlaget frå SSB vidare. Vi undersøker her samanhengar mellom frivillig arbeid og tillit, mellom frivillig arbeid og politisk deltaking og mellom frivillig arbeid og uformelt omsorgsarbeid blant innvandrarar i Noreg. For å følgje opp funn frå 2018-rapporten om eit særdeles lågt engasjementsnivå blant polakkar diskuterer vi òg årsakene til og bakgrunnen for dette basert på eksisterande litteratur og intervju med representantar for polske frivillige organisasjonar i Noreg. Analysane av SSB-data viser at det er ein samanheng mellom frivillig arbeid og tillit blant innvandrarar, og at særleg deltaking i såkalla overskridande organisasjonar, det vil seie organisasjonar som samlar personar på tvers av ulike kjenneteikn, har ein positiv samanheng med tillit. Frivillig arbeid er likevel ikkje den viktigaste eller einaste faktoren som verkar inn på tillitsnivået. Her er landbakgrunn, språkkunnskap, årsak til innvandring, opplevd diskriminering, alder og status viktigare som forklaringar på tillitsnivå.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun & Wollebæk, Dag (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Integreringsbarometeret 2020. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge. Dette er den niende i rekken og den andre som er gjennomført ved Institutt for samfunnsforskning. Basert på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse beskriver vi hvordan holdningene på dette feltet utvikler seg over tid, samtidig som vi gir helt nye innsikter om blant annet integreringsoptimisme, polarisering og holdninger til religiøse personer.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Etterlevelse av smittevernråd. Betydningen av tillit og bekymring. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Tillit og bekymring. Hva avgjør om folk følger smittevernrådene? Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2018). Frivillighet i offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er en kartlegging av omfanget av frivillig innsats innen offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner, og av samarbeidet mellom institusjonene og frivillige aktører. Undersøkelsen var finansiert av Kulturdepartementet. Resultatene er basert på en webundersøkelse av slike institusjoner. 43 prosent av institusjonene vi kontaktet, svarte på skjemaet. To av tre institusjoner involverte frivillige i virksomheten det siste året. Vi estimerer at i underkant av 16 000 mennesker har gjort en frivillig innsats innen institusjonene det siste året og bidratt med rundt 1300 frivillige årsverk. De fleste frivillige er godt voksne og kvinner. De utfører hovedsakelig formidling, veiledning, omvisninger eller tekniske funksjoner og er i mindre grad involvert i administrasjon og styring. 85 prosent av institusjonene har samarbeidet med frivillige aktører om ulike prosjekter i løpet av de siste fem årene. Det er oftest institusjonene som tar initiativ til samarbeidet, mens de frivillige aktørene er mer involvert i utformingen og gjennomføringen av samarbeidet. Holdningene til frivillig innsats blant institusjonene er gjennomgående betinget positive. Flere er enige enn uenige i at frivillige styrker forholdet til lokalsamfunnet, øker kvaliteten på tjenestene, avlaster arbeidsbyrden og gir faglig utbytte. Blant grunnene til at man ikke benytter seg av frivillige, forekommer ulike forhold knyttet til institusjonenes profesjonalitet oftest. Institusjonene mener det offentlige bedre kan legge til rette for økt frivillighet ved å tilføre mer ressurser og ved å bidra til opplæring og kurs.

• Wollebæk, Dag; Sætrang, Synne & Fladmoe, Audun (2015). Betingelser for frivillig innsats : Motivasjon og kontekst. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er det som får folk til å delta i frivillig arbeid, hva motiveres frivillige av – og hvorfor slutter de? I denne rapporten presenteres omfattende analyser av betingelser for frivillig innsats, basert på datamateriale samlet inn i perioden 1998-2015. Resultatene viser for det første at det ikke finnes én universell forklaringsmodell på hvorfor folk driver med frivillig arbeid, men at ulike forklaringer snarere må anses som komplementære. Interesse, indre motivasjon, kostnad-/nyttevurderinger og primærsosialisering er blant faktorene som bidrar til å forklare hvorfor noen blir frivillige og andre ikke. For det andre understreker resultatene betydningen av å studere frivillig arbeid som en dynamisk prosess. Sosiale nettverk er særlig viktig i rekrutteringsfasen. Motivasjonen for å begynne med frivillig arbeid er ikke nødvendigvis den samme som motivasjonen for å fortsette. Og når man slutter kan det skyldes helt andre grunner enn endret motivasjon – ofte er det livssituasjonen som avgjør. For det tredje støtter resultatene opp om tidligere forskning som har antydet mer strukturelle endringer i frivilligheten i Norge. Individuelle motivasjonsforklaringer har generelt blitt viktigere over tid, samtidig som båndet mellom frivillige og enkeltorganisasjoner har blitt svakere. Denne tendensen peker i retning av en individualisering av frivilligheten, der betydningen av kollektiv tilhørighet svekkes.

• Wollebæk, Dag (2013). Religion og sosial kapital: Hva viser internasjonale spørreundersøkelser? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Putnam og Campbell hevder i boka American Grace (2010) at religiøst aktive amerikanere er mer tillitsfulle og mer engasjerte borgere enn ikke-troende. Hovedmekanismen er deltakelse i religiøst baserte nettverk, som skal ha en sterkere «moralsk ladning» enn andre typer sosiale nettverk. Rapporten utforsker gyldigheten til dette resonnementet utenfor USA med utgangspunkt i surveydata. I Europa er sterkt religiøse samfunn preget av lavere tillit. Dette taler mot at religiøsitet er en forutsetning for tillitsfulle samfunn. Med noen unntak, samvarierer religiøs tro i begrenset grad med tillit og frivillig innsats, både i Norge og Europa. Aktiv religiøs deltakelse og religiøse sosiale nettverk hadde liten sammenheng med tillit. Slike nettverk øker sannsynligheten for å delta i andre typer frivillig innsats, men ikke i større grad enn annen organisasjonsaktivitet og organisasjonsnettverk. Rapporten reanalyserer også Putnam og Campbells funn for USAs del. Disse analysene peker i retning av en positiv sammenheng mellom religiøs deltakelse og tillit til trosfeller, men negativ sammenheng med generalisert tillit. Religiøst baserte sosiale nettverk øker sannsynligheten for annet frivillig arbeid, men i mindre grad enn sosiale nettverk i sin alminnelighet.

• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Ett år etter 22.juli. Har rosetoget gått? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten analyserer om terrorangrepene 22. juli har endret befolkningens tillit og samfunnsengasjement. Perioden rett etter angrepene var preget av samling rundt den politiske ledelsen og sterkt samhold og fellesskap. I august 2012 er samfunnsengasjementet, tilliten mellom mennesker og tilliten til institusjoner omtrent tilbake på samme nivå som før terroren. Ungdom føler imidlertid i større grad enn de over 25 at Norge har endret seg etter 22. juli. Terroren har verken ført til samfunnskollaps eller et permanent rosetog. Samtidig føler mange at Norge nå er noe mer preget av frykt og utrygghet enn før. Støtten til overvåkingstiltak for å sikre oss mot terror har økt. Dette har sammenheng med den sterke tilliten befolkningen tradisjonelt har hatt, og fortsatt har, til statlige myndigheter. De siste dataene er samlet inn i en spesiell sammenheng, rett etter at 22. julikommi-sjonen la fram sin rapport. Vi kan derfor ikke fastslå om støtten til overvåkningstiltak er et stemningsbilde eller en mer varig endring i opinionen.

• Wollebæk, Dag & Sivesind, Karl Henrik (2011). Økonomi, frivillig arbeid og deltakelse i den frivillige kultursektoren. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturdepartementet bestilte 3.11.2010 et bakgrunnsnotat til arbeidet med stortingsmelding om kultur, inkludering og deltakelse. Meldingen skal ta utgangspunkt i kultur som ressurs i utviklingen av velferdssamfunnet. I denne sammenheng ønsket departementet mer kunnskap om frivillig sektors samfunnsøkonomiske betydning, om frivillig arbeid innen kultursektoren, og medlemsbasis og medlemskapets stilling innen den frivillige kultursektoren og motivasjon og holdninger innen den frivillige kultursektoren. I dette notatet belyser vi temaene ovenfor ved hjelp av data samlet inn ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. I den første delen tar Karl Henrik Sivesind for seg sysselsetting og økonomi innen ICNPO-kategori 1100 (kunst og kultur). I den andre delen analyserer Dag Wollebæk status for og endringer i befolkningens frivillige innsats og deltakelse på kunst- og kulturfeltet.

• Aars, Jacob; Nordø, Åsta Dyrnes; Wollebæk, Dag & Christensen, Dag Arne (2011). Ung frivillighet i Norge : Endring og kontinuitet i unges frivillige engasjement 1998-2009. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten presenterer utviklingen i unges frivillige innsats og medlemsaktivitet over en tiårsperiode. For å få et så nyansert bilde som mulig, har både individdata blitt brukt gjennom befolkningsundersøkelsene, i tillegg til at foreningsdata fra Hordalandsundersøkelsen har blitt inkludert. Begge undersøkelsene er gjennomført på to tidspunkter med omtrent ti års mellomrom, og tillater oss dermed å si noe om utvikling over tid. Funnene kan oppsummeres innenfor rammene av fire temaer: 1) Deltakelse og aktivitet. Vi finner en fortsatt, men mindre dramatisk, tilbakegang i antall barne- og ungdomslag enn tidligere observert. I tillegg ser vi en positiv medlemsutvikling. Det er en utpreget vekst innen kultur- og fritidslag, mens nedgangen er klarest blant politiske og religiøse lag, pluss ungdomslag. Med tanke på aktivitetsnivå er dette forholdsvis høyt og økende blant 16-18-åringene, men når det gjelder frivillig arbeid finner vi en generell tilbakegang innenfor alle aldersgrupper i perioden. 2) Sosialisering og læring. Den interne organisasjonsaktiviteten går i mer topptung retning i perioden, med markant, vedvarende nedgang i antall medlemsmøter, og klart mindre reduksjon i antall styremøter. Samtidig ser vi en korrelasjon mellom nettkommunikasjon og lavere medlemsmøter, men nettet brukes hovedsakelig til spredning av informasjon, og ikke til interaksjon mellom medlemmer og ledelse. På tross av store interne endringer oppgir ungdom at de har stort læringsutbytte av frivillighetsarbeid, og at det skaper økt toleranse overfor andre. Allikevel har de lavere generell tillit og tillit til lokale myndigheter enn eldre, og medlemskap virker ikke inn her. 3) Politisk interesse og innflytelse. Barne- og ungdomsorganisasjonene blir i økende grad spurt til råds av myndighetene, og oppgir samtidig at de i mye mindre grad enn voksenlag kontakter myndigheter med det formål å påvirke. Økningen av myndighetsinitiert kontakt på tross av at en mindre andel lag har et definert politisk formål i dag, må ses i lys av den mer aktive frivillighetspolitikken som føres av staten og kommunene. Unge viser også å ha stor tro på egen evne til å påvirke politikken, til tross for at den generelle interessen for politikk er lavere blant unge enn blant eldre. Og selv om denne gruppen mener at internasjonal politikk er viktigere enn lokalpolitikk, er de enig med foreldregenerasjonen i at valgkanalen er den mest effektive påvirkningskanalen. 4) Generasjons- og livsfaseforklaringer på endring. Implikasjonene av de kommenterte endringene avhenger av om det er et generasjonsperspektiv eller et livsfaseperspektiv som gjelder. Analysen viser at generasjonsperspektivet står sterkest når det gjelder å forklare endring i holdninger til frivillighet over tid. Dette kan indikere at endringene vil tilta i styrke og betydning over tid, og slik påvirke både organisasjonssamfunnet og samfunnet rundt. Samtidig gjenstår det å se hvorvidt de nye alderskohortene som kommer til vil ligne på dagens ungdommer.

Se alle arbeider i NVA

• Wollebæk, Dag (2026). Institusjonell tillit. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2026). «Tillit og holdninger til forskning: årsaker og endringer over tid»: Noen foreløpige funn. doi: https:/www.dropbox.com/scl/fi/x3tic0wqs51hi6bc5uetx/Tillit-og-turbulens-Endringer-i-tillit-til-forskning-i-Norge-Sentralen-23.01.26.mp4?rlkey=hasch5yxfsq7lort2tabhtigm&e=2&st=nfbccsx1&dl=0. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2026). Does incomplete equal incompetent? Audience reactions to deficient scientific uncertainty statements in two vignette survey experiments. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Saglie, Jo (2026). Polarization of trust in academic research: Evidence from a high-trust, multi-party context. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Previous research on polarization in trust in science has focused primarily on populist voters as carriers of anti-establishment attitudes. In this paper, we go beyond the populist/non-populist dichotomy by including both an intermediary category of elite-skeptical voters and an outsider category of micro-party voters and non-voters. We analyze both polarization as a state and changes in polarization over time in the high-trust, consensus-oriented context of Norway, using nationally representative surveys from the period 2019–2025 with a high number of observations (n = 35,493). Our snapshot analysis reveals patterns consistent with findings elsewhere in Europe: anti-establishment attitudes polarize general trust, while ideology, primarily GAL–TAN, explains residual domain-specific trust after adjustment for general institutional trust. Polarization has increased moderately over time across measures, with no residual increase in contested fields after accounting for general trust in research. These changes, while statistically significant, remain modest. Polarization of trust in science and academic research is still limited in Norway compared to other European countries, except for environmental science.

• Wollebæk, Dag (2025). Sacralizing Trust in Norway: Conceptual Shifts and Rhetorical Uses in Norway (2000-2025). Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2025). Trust as sacred rhetoric. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2025). Er oppfatningene om effekt og risiko i psykoterapi realistiske – og har det noe å si? Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2025). Trust as Sacred Rhetoric. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2025). Tillit til forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Saglie, Jo (2025). Tillit i krisetider: Endring og polarisering i tillit til forskning i Norge 2019-2024. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag & Brekke, Jan-Paul (2023). Polarisering av holdninger til innvandring i Norge på 2000-tallet: Teoretiske perspektiver og empiriske trender. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 64(3), s. 252–261. doi: 10.18261/tfs.64.3.5. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2023). Tillitens blindsoner. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). doi: 10.18261/nnt.40.4.5. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2023). Socio-Cultural Attitudes and Satisfaction with Governments' COVID-19 Responses in Europe. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2023). Tillitens blindsoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2023). The Norwegian Police Scandal. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2023). Beredskapsfrivillige og tillitsprosesser. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2023). Polariserte pandemiholdninger i Europa? Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag & Johansen, Nicolay B (2023). Vi har skapt et tillitsmonster. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2021). Nei, meningsmålingene bommet ikke grovt. Fulltekst i vitenarkiv
• Ihle, Ole Martin & Wollebæk, Dag (2021). Myter om norsk strenghet. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2021). Tillit er viktig. Det står altså mye på spill. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Echo Chamber and Trench Warfare Dynamics in Online Debates. Fulltekst i vitenarkiv
• Løvlie, Anders Sundnes; Ihlebæk, Karoline Andrea; Mainsah, Henry; Enjolras, Bernard; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2014). Hverken kloakk eller ekkokammer. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Online Echo Chambers – a matter of political positions? Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Karlsen, Rune (2013). Sosiale medier gir nye eliter. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2013). Truer innvandringen tilliten? Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2013). Sosiale medier gir nye eliter. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag & Sivesind, Karl Henrik (2012). A Paradox of Affluence? Volunteering in Norway, 1997-2009. Fulltekst i vitenarkiv
• Selle, Per; Nordø, Åsta Dyrnes; Strømsnes, Kristin & Wollebæk, Dag (2012). The Importance of Changes in Organizational Form for the Role of the Voluntary Sector in Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Strømsnes, Kristin & Nordø, Åsta Dyrnes (2012). An Integrated Perspective on Organizational Survival: The Case of Local Voluntary Associations in Norway, 1980-2009. Fulltekst i vitenarkiv
• Eimhjellen, Ivar; Strømsnes, Kristin & Wollebæk, Dag (2012). Civil Society Online? Voluntary Organizations' Online Representation. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2012). Civic and Political Mobilization through Social Media. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag & Segaard, Signe Bock (2012). Ingen solskinnshistorie. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2012). Utøya-effekten kan bli varig. [Journal]. Bergensavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2012). Endringer i frivillig innsats og utfordringer for tradisjonelle organisasjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2012). Ikke reddere etter 22. juli. [Journal]. NTB. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2012). Flere vil hjelpe. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2012). Sosial kapital - et nyttig begrep for praksis? Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2012). Terroren førte ikke til frykt. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Rosetoget har gått. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Paradoksal tillit. [TV]. Nrk. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2011). Mindre frivillig arbeid blant menn. [Radio]. Her og Nå, P1. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Strømsnes, Kristin & Nordø, Åsta Dyrnes (2011). The local organizational society in Norway after the turn of the century: Changes in scope, type and structure. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2011). Sosial ulikhet og tillit. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2011). Tillit etter 22. juli. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2011). Hvor går frivilligheten - endringer i frivillig innsats i Norge siden årtusenskiftet. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2011). Endringer i norsk frivillighet. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2011). Folkebevegelse i nedgang. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag (2011). Frivillige organisasjoners betydning. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA