Anne Skevik Grødem

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2023). For gammel til jobbintervju? Betydningen av lederes holdninger til eldre arbeidstakere for når de mener en søker er for gammel til å innkalles til intervju. Tidsskrift for samfunnsforskning. 64(4), s. 339–363. doi: 10.18261/tfs.64.4.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lengre yrkeskarrierer og økt sysselsetting blant eldre er et viktig politisk mål, men dette gjenspeiles ikke nødvendigvis i arbeidsgiveres holdninger og praksis. Mange eldre møter barrierer på arbeidsmarkedet, særlig når de søker nyjobb. Dermed er det viktig å forstå hvorfor ledere er skeptiske til å ansette eldre. I denne artikkelen undersøker vi sammenhengen mellom ulike typer av holdninger som ledere har til eldre arbeidstakere, og ved hvilken alder de nøler med å innkalle en kvalifisert søker til intervju, her kalt Alder for skepsis til intervju. Analysene er basert på Norsk seniorpolitisk barometer 2021, der om lag 1200 ledere i private og offentlige virksomheter ble intervjuet. Ledere med positive oppfatninger av eldre arbeidstakere oppgir gjennomgående en høyere Alder for skepsis til intervju enn de med negative holdninger. Det er særlig ledere med svært negative holdninger som oppgir en lavere Alder for skepsis til intervju. Disse utgjør gjerne relativt få. Blant holdningene som har stor betydning, finner vi både stereotypiske forestillinger om eldre, og mer smaksbasert/affektiv alderisme. Funnene tyder på at hvis vi skal nå målet om lengre yrkeskarrierer, må vi konfrontere lederes forestillinger om hva som kjennetegner eldre arbeidstakere, og dessuten øke innsatsen mot smaksbasert diskriminering.

• Grødem, Anne Skevik (2023). Aldring i en innvandrernisje på arbeidsmarkedet. Lederblikk på eldre innvandrere med fysisk krevende jobber. Søkelys på arbeidslivet. doi: 10.18261/spa.40.2.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Eldre arbeidstakere med innvandrerbakgrunn er en voksende gruppe på det norske arbeidsmarkedet, men det finnes lite forskning om situasjonen deres. I denne artikkelen diskuteres hvordan ledere ser på denne gruppas styrker, sårbarheter og særlige utfordringer. Data kommer fra kvalitative intervjuer med ledere i en bedrift som selger renholds- og kantinetjenester. Analysen viser at lederne generelt ser lite rom for tilrettelegging, samtidig som omplassering er vanskelig for medarbeidere som ikke snakker godt norsk. De eldre innvandrerne beskrives som svært dedikerte medarbeidere, men også på noen områder særlig utsatte for slitasje og skader. Samlet preges situasjonen av lite fleksibilitet.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2023). Is There a Gender Gap in Support for Distributive Principles in Old Age Pension Schemes? Journal of Aging & Social Policy. doi: 10.1080/08959420.2023.2225374. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A number of studies have identified a gender gap in social attitudes, but few have studied the phenomenon in the context of old age pension schemes. Using data from a 2019 Norwegian survey, we examined patterns of support for three distribution principles in pensions (anti-poverty, merit, and equality). Compared to men, women are more supportive of the anti-poverty and equality principles, and less supportive of the merit principle. The gender difference for the anti-poverty principle persists in multivariate analyses, but disappears for the merit and equality principles when we control for socioeconomic factors, particularly income. Analyzing men and women separately revealed that partnership status and health interact with gender. Income however appears to affect men and women equally; high-income women are as likely as high-income men to support the principle of merit and reject the principle of equality.

• Grødem, Anne Skevik (2022). Scandinavian Social Democrats Facing The ‘Progressive Dilemma’: Immigration and Welfare States In Left-of-Centre Party Programs. Nordic Journal of Migration Research. 12(2), s. 223–239. doi: 10.33134/njmr.351. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An increasing concern in European politics is the potential tension between immigration and inclusive welfare states, suggesting that policy actors must choose one or the other. This is known as ‘the progressive dilemma’, which in Scandinavia becomes the social democratic dilemma. This article analyses how Scandinavian social democratic parties frame immigration and welfare policies to diffuse the dilemma in their party programs. Building on a review of the sociological, political and economic arguments underpinning the notion of a progressive dilemma, I undertake a qualitative analysis of the most recent party programs, as well as targeted documents on immigration, produced by the party organisations. Six social democratic and socialist parties in Norway, Sweden and Denmark are included. The analysis identifies a variety of ways to weave welfare state issues and immigration together. Abstracting from the empirical findings, I distil three key frames that dissolve the progressive dilemma, all drawing on established social democratic traditions: the social investment frame (the third way), the redistribution frame (Marxist tradition) and the social cohesion frame (social democrats as the voice of ‘ordinary people’).

• Grødem, Anne Skevik (2021). Vinneren tar alt? Fordelingsvirkninger av det nye norske pensjonssystemet. Søkelys på arbeidslivet. 38(2), s. 99–114. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2021-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den norske pensjonsreformen er en langsiktig prosess som har endret folketrygdens alderspensjon, AFP og tjenestepensjonsordningene. I denne artikkelen diskuteres de samlede fordelingsvirkningene i de tre delsystemene – mellom høye og lave inntekter, og mellom kvinner og menn – med vekt på hvordan de forsterker eller kompenserer for hverandre. Folketrygden omfordeler fra høye til lave inntekter, men høyinntektsgruppene kompenseres ofte gjennom tjenestepensjoner. Fordelingsprofilen i AFP likner folketrygdens, men AFP omfatter ikke alle arbeidstakere og opparbeidede rettigheter kan mistes. Alt i alt er fordelingsvirkningene av det samlede systemet mindre egalitære enn virkningene av folketrygden alene.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Grødem, Anne Skevik (2021). From national activation legislation to local practices in Norway—Why the same law gives diverse practices. International Journal of Social Welfare. doi: 10.1111/ijsw.12513. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social policies are legislated nationally and implemented locally, and despite national attempts at vertical policy coordination, implementation varies. The aim of this article is to better understand variations in local implementation of national policies, emphasising, in particular, structural conditions. Our case is a legislative change in Norway that obliged municipalities to implement compulsory participation and conditionality for young recipients of social assistance. We conducted a comparative case study analysis in which, through 28 qualitative interviews, we compared six municipalities. We found that municipalities that have conceptualised compulsory participation as physical work and long hours in catch-all programmes are also the municipalities that sanction through benefit cuts. The municipalities that were more reluctant to cut benefits were those with the least straining requirements in terms of content and scope. We discuss local variation in terms of local-level path dependence, the size of the municipality and state supervision of municipalities.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Retirement anticipation - gendered patterns in a gender-equal society? a study of senior workers in Norway, Journal of Women & Aging. s. 1–22. doi: 10.1080/08952841.2021.1944753. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do different people imagine their own retirement? In this article, we use a representative survey from 2019 to investigate whether female and male senior workers in Norway differ in the ways they anticipate their lives as retirees, and whether covariates of various images differ across gender. We find that women are more likely than men to anticipate spending time on family-related activities, on hobbies and volunteering and on traveling, but less likely to plan for bridge employment and worry about empty time. Health and income are key determinants in men’s images, while partners and children are important for women.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Combining Work and Pension in Norway: Gathering Information and Imagining the Future. Nordic Journal of Working Life Studies. 12(1), s. 95–113. doi: 10.18291/njwls.127972. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian pension system has provided unprecedented flexibility to combine work and pension drawing from the age of 62, and this has become a popular option. Using qualitative interviews with 28 older workers, we explore their information strategies and motivations. We find that many informants struggle to understand the various options and their consequences and use different strategies to shield themselves from insecurity: they downplay the issue or point to factors beyond their control. Two key motives for early pension take-up are the desire to secure the money for one’s family in the event of early death and to get the money while still vigorous. Informants typically imagine life after 80 as quiet and with fewer material demands. In conclusion, the analysis shows how adaptations to the flexible pension system are embedded in notions of ageing, institutional trust, and a newfound sense of ownership regarding one’s retirement savings.

• Kitterød, Hege; Grødem, Anne Skevik & Pedersen, Axel West (2021). Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet – verdikamp eller økonomisk egeninteresse? Tidsskrift for velferdsforskning. 24(3), s. 1–16. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2021-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det finnes mye forskning om «kjønnsgapet» i politiske holdninger som innebærer at kvinner slutter sterkere opp om en generøs og omfordelende velferdsstat enn menn. Derimot er det lite kunnskap om et eventuelt kjønnsgap i holdningene til utformingen av pensjonssystemet, et tema som har stor betydning for kvinners økonomiske velferd i pensjonsalderen. Basert på en survey fra 2019 finner vi stor støtte i befolkningen til sentrale omfordelingsmekanismer i pensjonssystemet og at kvinner er enda mer positive enn menn. Kvinner mener oftere at minstepensjonen er for lav, og at taket for opptjening er for høyt, og de er mer positive til omsorgsopptjening og nøytrale delingstall. Kjønnsforskjellene modereres imidlertid betydelig når vi justerer for sosioøkonomiske og demografiske forhold i multiple regresjonsanalyser. Resultatene gir grunn til å problematisere forskningslitteraturens funn om et moderne «kjønnsgap» i velferdspolitiske holdninger. Når spørsmålene knyttes til en konkret ordning, ser vi at både kvinner og menn i hovedsak støtter ordninger de har fordeler av selv.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Older workers imagining retirement: the collapse of agency, or freedom at last? Ageing & Society. doi: 10.1017/S0144686X20002044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Images of what retirement is and ought to be are changing. Older workers are being encouraged to work for longer, at the same time, older adults increasingly voice expectations of a ‘third age’ of active engagement and new life prospects. In this article, we draw on the literature on older workers’ work patterns and retirement transitions (noting push/pull/stay/stuck/jump factors), and on scholarship on the changing social meaning of old age, most importantly the notions of a ‘third’ and ‘fourth’ age. The analysis is based on qualitative interviews with 28 employees in the private sector in Norway, aged between 55 and 66 years. Based on the interviews, we propose three ideal-typical approaches to the work–retirement transition: ‘the logic of deadline’, ‘the logic of negotiation’ and ‘the logic of averting retirement’. The ideal-types are defined by the degree to which informants assume agency in the workplace, their orientation towards work versus retirement and the degree to which they expect to exercise agency in retirement. We emphasise how retirement decisions are informed by notions of the meaning of ageing, while also embedded in relationships with employers and partners.

• Grødem, Anne Skevik (2020). Arbeidslinja – nå også for 70-åringer? Eldre arbeidstakeres tanker om lønnsarbeid, pensjon og det gode liv. Søkelys på arbeidslivet. 37(4), s. 252–266. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-04-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Eldre arbeidstakere oppfordres i dag til å stå lenger i arbeid. Basert på 28 intervjuer med ansatte i privat sektor i alderen 55–66 år spør vi hvordan eldre arbeidstakere forholder seg til denne forventningen. Vi finner at noen protesterer gjennom å vektlegge tidligere innsats, valgfrihet og ønsket om å gjøre andre meningsfylte ting i eldre år. Andre omfavner prinsippet om lengre arbeidsliv, men da på egne premisser, og vektlegger at de fortsatt er kompetente og verdifulle arbeidstakere. Vi argumenterer for at seniorenes refleksjoner er relevante for å forstå betydningen av lønnsarbeid i folks liv mer generelt.

• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2020). How Occupational Pensions Shape Extended Working Lives: Gender, Class and Chance after the Norwegian Pension Reform. Work, Employment and Society. s. 1–18. doi: 10.1177/0950017020952619. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Individuals’ need for extended working lives depends on the design of pension systems, including occupational pensions. This article examines variation in occupational pension generosity and coverage in Norway’s private sector. The analysis consists of microsimulations of future pension outcomes for cohorts born in 1953, 1963, 1973 and 1983. The first set of calculations estimate average pension levels for individuals with different pension packages who retire at 67; the second, how much longer workers in different cohorts will have to work in order to obtain a replacement rate of 70%. The overall finding is that while all workers in Norway must extend working life in the future, those with the most generous occupational pensions can retire about four years earlier than those with the least generous packages. This shows that the design and regulation of occupational pensions are crucial to the debate on extended working lives.

• Grødem, Anne Skevik (2019). Hva er rettferdig pensjon? Befolkningens oppfatninger om alderspensjonen i folketrygden. Søkelys på arbeidslivet. 36(4), s. 282–297. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2019-04-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En rekke land har gjennomført omfattende pensjonsreformer de senere årene, likevel finnes det lite kunnskap om hvordan befolkningen faktisk ønsker at pensjonssystemene skal se ut. I denne artikkelen søker vi å belyse denne problemstillingen ved hjelp av surveydata samlet inn i 2017, der 3 000 respondenter ble bedt om å ta stilling til tre påstander om innretningen av alderspensjonen i folketrygden. Analysene viser at det er stor oppslutning om hovedtrekkene i det norske pensjonssystemet, men at det er ulike oppfatninger i ulike grupper. Alder og inntekt har stor betydning, på måter som tyder på at oppfatningene om alderspensjonen er drevet av egeninteresse.

• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2019). The expertise of politicians and their role in epistemic communities. Policy & Politics. 47(4), s. 561–577. doi: 10.1332/030557319X15662966019989. Fulltekst i vitenarkiv
• Hagelund, Anniken & Grødem, Anne Skevik (2019). When metaphors become cognitive locks: occupational pension reform in Norway. Policy and Society: An Interdisciplinary Journal of Policy Research. 38(3), s. 373–388. doi: 10.1080/14494035.2019.1646070. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The reform of the Norwegian pension system in the early 2000s sparked off a need to reform occupational pensions. In the private sector, this was done in negotiations in 2008. In the public sector, a similar attempt in 2009 failed, and the process was only finalized in 2018. We aim to show how discourse, and the way the issues were framed through narratives and metaphors, affected the reform processes in 2008/2009. We outline the significance of different constellation of actors in the two sectors, and show how this affected the ability to achieve common understandings (coordinative discourse) and popular support (communicative discourse). We then focus in particular on one popular metaphor, namely the toiler, and show how toilers emerged in different guises in both the private and public sector negotiations. A clear notion of what the toiler needed was constructed during the private-sector negotiations. When negotiations moved to the public sector, and a different type of toiler entered the picture, key reform architects were unable to adjust. The metaphor of the toiler ended up as a ‘cognitive lock’ that hampered rather than promoted reform in the public sector.

• Grødem, Anne Skevik & Vilhena, Susana (2019). Samhandling i frontlinjen på NAV-kontoret. I Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale & Terum, Lars Inge (Red.), Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Akademisk. s. 294–310.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Familier og barn. I Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale & Terum, Lars Inge (Red.), Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Akademisk. s. 160–175.
• Grødem, Anne Skevik & Terum, Lars Inge (2019). Kommunal inntektssikring. I Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale & Terum, Lars Inge (Red.), Trygd i aktiveringens tid. Gyldendal Akademisk. s. 251–268.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2018). Networking, lobbying and bargaining for pensions: trade union power in the Norwegian pension reform. Journal of Public Policy. s. 1–17. doi: 10.1017/S0143814X18000144. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway reformed its pension system in 2011, introducing a Swedish-style, NDC system. Contrary to expectations, the reform was largely supported by the dominant confederation of trade unions, the LO. In this article, we look at LO involvement in the process at different stages. Through qualitative interviews with key reform architects, we have traced the process between 2005 and 2008, emphasising actors, meeting places and interests. Starting from the insight that unions can influence through lobbying, bargaining and (the threat of) mobilising, we suggest that lobbying can be a mutual process, where parties and unions move each other’s positions. In addition, bargaining can take the form of behind-the-scenes cooperation, as well as of negotiations in the classic, Nordic-style industrial relations sense. Expanding on this framework, we suggest that the literature on pension reforms should pay more attention to negotiated and voluntary labour market occupational schemes, and to the importance of expertise and networks.

• Grødem, Anne Skevik; Hagelund, Anniken; Hippe, Jon Mathias & Trampusch, Christine (2018). Beyond coverage: the politics of occupational pensions and the role of trade unions. Introduction to special issue. Transfer - European Review of Labour and Research. 24(1), s. 9–23. doi: 10.1177/1024258917747842. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Axel West; Hippe, Jon Mathias; Grødem, Anne Skevik & Sørensen, Ole Beier (2018). Trade unions and the politics of occupational pensions in Denmark and Norway. Transfer - European Review of Labour and Research. 24(1), s. 109–122. doi: 10.1177/1024258917748873. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Around 1990, trade unions in both Norway and Denmark moved away from their previous hostile stance, and started actively to promote occupational pensions. Over time, full coverage of occupational pensions was achieved in both countries, yet with different scopes, degrees of risk-sharing and modes of governance. Why did both countries go through similar institutional changes, and why were the outcomes still so different? The roads to full coverage were different: In Denmark, this was achieved through wage bargaining; in Norway, through mandating. Denmark developed far more collectivistic schemes than Norway, but recent developments indicate convergence: efforts are being made in Norway to develop encompassing schemes more similar to the Danish ones, while the Danish system appears to be moving in a more individual direction. In both countries, strong trade union branches have at critical junctures forged alliances with their employer counterparts at the expense of trade union solidarity. Both mandatory and negotiated schemes thus have the potential to be sources of solidarity as well as of self-interest within the union movement.

• Grødem, Anne Skevik & Hatland, Aksel (2017). Family and Working Life in the Nordic Countries. I Petersen, Klaus; Kuhnle, Stein; Otsuka, Yoko; Kettunen, Pauli & Kamiko, Akio (Red.), The Nordic Welfare Model: Still Sustainable? Five Exceptions and Policy Cooperation. Minerva Shobou.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Farvel til den barnevennlige velferdsstaten? I Bendiksen, Stian Carstens; Helseth, Sverre & Lundgren, Charlotte (Red.), Oppvekstrapporten 2017. Økte forskjeller - gjør det noe?. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. s. 184–200.
• Brochmann, Grete & Grødem, Anne Skevik (2017). Den norske modellens møte med innvandring - et regime i endring. I Stamsø, Mary Ann (Red.), Velferdsstaten i endring : Om norsk helse- og sosialpolitikk (3. utg). Gyldendal Akademisk. s. 362–381. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2017). Family-oriented policies in Scandinavia and the challenge of immigration. Journal of European Social Policy. 27(1), s. 77–89. doi: 10.1177/0958928716673315. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The social political debate on immigration as a challenge to the welfare states has been remarkably silent on gender and family issues. This article argues that immigrants’ use of welfare benefits targeted at families may be particularly problematic, because such benefits embody certain normative tensions that other social policies do not. It is suggested that tensions may be particularly high in Scandinavia, given the Scandinavian countries’ long-term commitment to facilitating employment for women. What happens when immigrants in the Scandinavian countries use policies targeted at families to maintain gender-complimentary family practices and home-based motherhood? Will such practices be met by reforms that streamline benefits around the principle of universal employment? The article highlights policy arrangements that have been described as detrimental to immigrant women’s employment in Norway, Sweden and Denmark, and reviews whether they have been reformed in recent years and, where relevant, what arguments have been used to motivate reforms. The analysis shows that many of the relevant benefits recently have been reformed to become less accommodating of home-based care work. However, politics clearly matter, and it is not given that immigrants’ use of benefits will always be a trump card. Also, dynamics vary according to how controversial the welfare arrangement in question was before it was highlighted as an immigrant issue. A third finding is that even when benefit arrangements that have been highlighted as particularly detrimental to immigrant women’s employment are targeted, politicians often downplay the integration issue when arguing for reform.

• Hagelund, Anniken & Grødem, Anne Skevik (2017). Build Your Own Pension: Framing Pension Reform and Choice in Newspapers. Journal of Aging & Social Policy. 29(3), s. 218–234. doi: 10.1080/08959420.2016.1242108. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Grødem, Anne Skevik (2024). Hva tenker folk på når de hører ordet likestilling? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Deltakerne i CORE SURVEY 2022 - Likestillingsundersøkelsen fikk spørsmålet «hva tenker du på når du hører ordet likestilling?», og ble bedt om å svare med egne ord. 3448 respondenter valgte å skrive et kort eller lengre svar. I dette notatet analyserer vi hva de svarte. Vi fant at de fleste svarte beskrivende, og i påfallende stor grad brukte de samme ordene. Vi ble overrasket over hvor mange som knyttet likestillingsbegrepet sterkt til arbeid og lønn, blant annet fant vi at formuleringen «lik lønn for likt arbeid» forekom i mer enn hvert tiende svar. Et annet trekk som var verdt å merke seg, var at ordet likestilling ser ut til å ha en litt annen betydning for de eldre enn for de yngre. De eldste kohortene, og særlig de eldste kvinnene, ga svært ofte svar som handlet om arbeid og lønn. De yngre kohortene var mer tilbøyelige til å peke på flere diskrimineringsgrunnlag, og sa at likestilling innebærer likebehandling uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og seksuell orientering. Menn ga oftere enn kvinner negative svar, og særlig de unge mennene var opptatt av at man må skille mellom like muligheter og like resultater når man snakker om hva likestilling betyr.

• Kitterød, Ragni Hege & Grødem, Anne Skevik (2024). Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? Sammenhenger mellom leders alder og holdninger til eldre arbeidstakere. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge, som i mange andre land, er det en politisk målsetting at folk skal jobbe lenger. Omleggingen av pensjonssystemet gir enkeltindivider sterke økonomiske insentiver til å stå lenger i arbeid, men også lederes innsats og holdninger til seniorer i yrkeslivet er viktig for å nå målet om lengre yrkeskarrierer, og det er en utbredt oppfatning at det er viktig å jobbe for å endre lederes holdninger til eldre arbeidstakere. I denne rapporten spør vi om det er en sammenheng mellom lederes alder og hvilke oppfatninger de har om eldre arbeidstakere. Er det slik at eldre ledere uttrykker mer positive holdninger enn yngre ledere, er de yngre lederne mer positive enn de eldre, eller har leders alder ingen betydning? Og varierer mønsteret mellom ulike holdningsspørsmål? Det har vært begrenset med forskning på dette tidligere, og studiene som foreligger, peker i ulike retninger. Også sentrale teorier på feltet, som for eksempel sosial identitetsteori (inngrupper og utgrupper) og kontaktteori, kan gi grunnlag for ulike antakelser om sammenhengen mellom leders alder og synet på eldre arbeidstakere. I denne rapporten undersøker vi hvordan ledere selv reflekterer rundt hvilken betydning deres egen alder har for måten de forholder seg til ansatte i ulike aldersgrupper på. Disse analysene er basert på kvalitative intervjuer med godt voksne ledere i tre store bedrifter i privat sektor. Videre studerer vi sammenhengen mellom leders alder og oppfatninger om seniorer og eldre arbeidstakere. Her tar vi utgangspunkt i lederes svar på spørsmål i Norsk seniorpolitisk barometer i 2021. Vi ser på et bredt sett av oppfatninger, som når man regnes som eldre i arbeidslivet, synet på eldre arbeidstakeres produktivitet og anvendelighet, holdninger til å lede eldre arbeidstakere, hvor godt man liker å ha eldre på arbeidsplassen, og holdninger til å beholde eldre ved nedbemanning og til å ansette eldre arbeidstakere. Dermed får vi et bilde av hvordan mønstrene i svarene varierer med hvilke holdningsdimensjoner som tematiseres. [...]

• Grødem, Anne Skevik (2024). Hvem diskrimineres? Oppfatninger om diskriminering på ulike grunnlag i det norske samfunnet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker hva befolkningen tror om diskriminering på ulike grunnlag i Norge. Analysen er basert på spørsmålet «Hvor utbredt eller sjelden vil du si at hver av de følgende formene for diskriminering er i det norske samfunnet? Diskriminering basert på (1) alder (2) kjønn (3) etnisk bakgrunn (4) seksuell orientering (5) funksjonsnedsettelse.» Resultatene viser at det er høyest andel som sier at diskriminering basert på etnisk bakgrunn er utbredt i Norge, mens lavest andel sier at diskriminering er utbredt på basis av seksuell orientering. Kvinner er mer tilbøyelige til å si at diskriminering på samtlige grunnlag er utbredt enn det menn er. For kvinner er det en generell tendens til at andelen som tror at diskriminering er utbredt synker med alderen, mens det motsatte er tilfelle for menn. Dermed er det er et langt større sprik i oppfatninger om utbredelsen av diskriminering mellom unge kvinner og menn, enn det er mellom eldre kvinner og menn. Tilbøyeligheten til å si at diskriminering på ulike grunnlag er utbredt varierer med politisk tilhørighet. Generelt er velgere på venstresiden mer tilbøyelige til å mene at diskriminering forekommer enn velgere på høyresiden.

• Lidén, Hilde & Grødem, Anne Skevik (2023). Nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel – følgeevaluering av oppstart og innretning. Institutt for samfunnsforskning. Vis sammendrag

  Menneskehandel med barn er en alvorlig form for kriminalitet. Sakene som barnevernet håndterer, er ofte komplekse og vanskelige å identifisere. De som utnytter mindreårige, har gjerne en relasjon til barnet, for eksempel som forelder, nær familie, kjæreste, ektefelle eller reisefølge. I denne rapporten evaluerer vi oppstarten og innretningen av Nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel. Veiledningsfunksjonen ble opprettet i 2019 etter politisk initiativ og lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Veiledningsfunksjonens arbeid i denne perioden har særlig handlet om kompetanseheving i barnevernet og andre instanser. Siden oppstarten har funksjonen veiledet i 20 enkeltsaker, som er svært forskjellige med hensyn til hvilke forhold som førte til henvendelsen. De har også revidert rundskrivet og veilederen for barnevernstjenestens arbeid. Periodens sammenfall med covid-19-pandemien har påvirket innretningen av veiledningsfunksjonens arbeid, og følgelig også følgeevalueringen. Institutt for samfunnsforskning anbefaler at Bufdir øker synligheten til og informasjonen om veiledningsfunksjonen på nettsider og gjennom skriftlige kanaler til barnevernstjenestene. Vi anbefaler også at veiledningsfunksjonens plass og ansvar i organiseringen av innsatsen på menneskehandelfeltet avklares, og at innholdet i mandatet utdypes.

• Arnesen, Daniel; Grødem, Anne Skevik; Ervik, Rune & Eimhjellen, Ivar (2021). Delrapport: Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Erfaringer fra forsøkskommunenes innføring av Fritidskortet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne delrapporten tar for seg kommunenes erfaringer fra innføringen av forsøket med fritidskort for barn og unge. Fritidskortet er en universell ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år som skal kunne brukes til å dekke utgifter til deltakeravgiften i forbindelse med organiserte fritidsaktiviteter. Forsøket med Fritidskortet gjennomføres i 12 ulike kommuner. Rapporten baserer seg på en forstudie der formålet har vært å undersøke hvordan forsøket har blitt innført og gjennomført i deltakerkommunene og erfaringene de har gjort seg så langt, hva de har lykkes med, og hvilke utfordringer de har møtt på underveis i denne prosessen. Studien baserer seg på intervjuer med prosjektledere i kommunene og en dokumentstudie av politiske og andre plandokumenter fra kommunene.

• Grødem, Anne Skevik (2020). Eldre arbeidstakere med ny teknologi. Kommunikasjon og motivasjon i arbeidslivet under koronatiltakene. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den globale koronapandemien førte våren 2020 til strenge smitteverntiltak i Norge. Et viktig tiltak var at skoler og barnehager ble stengt i en periode, og at arbeidstakerne som hadde mulighet til å jobbe hjemmefra, ble sterkt oppfordret til å gjøre dette. Store deler av arbeidsstyrken tilbrakte dermed denne våren på hjemmekontor og kommuniserte i stor grad med kollegaene og omverdenen for øvrig på digitale møteplattformer. Vi vet fra tidligere undersøkelser at det finnes en forestilling om at de eldre arbeidstakerne har en viss vegring mot ny teknologi generelt, og det virket rimelig å anta at dette ville inkludere en vegring mot utstrakt bruk av skjermbasert kommunikasjon. Det «sjokket» norsk arbeidsliv fikk i mars 2020, ga en god anledning til å utforske i hvilken grad dette stemte. Problemstillingene i denne rapporten er: (1) Hvordan opplevde ulike arbeidstakere overgangen til økt bruk av hjemmekontor og digitale møteverktøy, og (2) i hvilken grad har disse endringene påvirket motivasjonen de føler for jobben? Hovedfunnene kan oppsummeres i tre punkter: • De eldre arbeidstakerne har mestret overgangen til nye arbeidsformer like godt som de yngre. • Mange tror imidlertid at situasjonen etter at smitteverntiltakene ble innført, har vært særlig vanskelig for de eldre. • De eldre arbeidstakerne har ikke fått svekket jobbmotivasjonen på noen vesentlig måte i kjølvannet av koronatiltakene, men det kan være grunn til bekymring for motivasjonen hos enkelte av de yngste arbeidstakerne.

• Pedersen, Axel West; Grødem, Anne Skevik & Wagner, Ines (2019). Trygdepolitikk og trygdemottak i åtte nordeuropeiske land. Institutt for samfunnsforskning. Vis sammendrag

  Rapporten sammenligner utviklingen i inntektssikringssystemene for befolkningen i yrkesaktiv alder og deres bruk i åtte nordeuropeiske land. I tillegg til de fem nordiske landene omfatter sammenligningen Nederland, Storbritannia og Tyskland. Kapittel 2 gjør rede for hovedtrekk i den kronologiske utviklingen i trygdepolitikken i hvert av de åtte landene over de siste to til tre tiårene. Kapittel 3 sammenfatter forskjeller og likheter mellom landenes trygdesystemer med hensyn til sjenerøsitet, tilgjengelighet og andre generelle systemtrekk. Kapittel 4 tar spesielt for seg dreiningen mot aktivering i sosialpolitikken som alle de åtte landene i varierende grad og på ulike måter har forsøkt å iverksette siden midten av 1990-årene. Kapittel 5 tar opp det mer analytiske spørsmålet hvorvidt den observerte variasjonen mellom land og over tid i trygdesystemene og trygdepolitikken har påvirket andelen trygdemottakere og avhengigheten av henholdsvis trygdeinntekt og arbeidsinntekt blant befolkningen i yrkesaktiv alder. Rapportens funn sammenfattes og diskuteres i kapittel 6.

• Grødem, Anne Skevik (2019). Pensjon: for komplisert for folk flest? Befolkningens kunnskap om og holdninger til pensjonssystemet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensikten med denne rapporten er å gi en samlet framstilling av hva vi vet om befolkningens kunnskap om pensjon. Vi ser både på hva som formidles i forskningsstudier, og på hva undersøkelsene som presenteres i avisene, sier. I tillegg presenterer vi nye tall basert på en spørreundersøkelse fra 2017 med tittelen «Undersøkelse om familie og pensjon». Dette er den første større undersøkelsen i Norge som søker å måle oppslutning om ulike elementer i folketrygden. Det er gjennomgående vanskelig å måle kunnskap: mange føler at de vet lite, men de fleste svarer riktig når de får konkrete kunnskapsspørsmål. Spørsmålsformulering, introduksjonstekst til spørsmål og svaralternativer påvirker også svarfordelingene. Funnene i rapporten tyder på at interessen for, og kunnskapen om, pensjon øker med alderen. Når det gjelder holdninger, finner vi at de fleste er opptatt av at alderspensjonister bør ha inntekter over fattigdomsgrensen. For øvrig ser det ut til at oppfatningene påvirkes klart av egeninteresse. De med lave inntekter, og de som nærmer seg pensjonsalder, er mest opptatt av at folketrygden bør utformes slik at ingen blir fattige, mens de som har høye inntekter, sterkest slutter opp om prinsippet om at de som har tjent mest, bør få høyest pensjon.

• Brochmann, Grete & Grødem, Anne Skevik (2019). Absorption Capacity as Means for Assessing Sustainable Immigration. EMN Norway Occasional Paper. European Migration Network Norway.
• Pedersen, Axel West; Grødem, Anne Skevik; Rasmussen, Magnus Bergli & Wagner, Ines (2019). Inntektssikring for befolkningen i yrkesaktiv alder – en sammenligning av syv nordeuropeiske land. Institutt for samfunnsforskning.
• Wagner, Ines & Grødem, Anne Skevik (2018). Sertifisert likestilling: Likelønnsstandarden på Island. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2018 introduserte Island en lovpålagt sertifiseringsprosess for bedrifter og institusjoner med over 25 ansatte, som gjennom denne må bevise at de lønner menn og kvinner likt for samme jobb. Denne innovative mekanismen forflytter bevisbyrden fra ansatt til arbeidsgiver og tvinger bedrifter til å utvikle et mer gjennomsiktig system for måten de verdsetter ulike jobber på. Hensikten med sertifiseringsprosessen er å tette det relativt lille, men vedvarende lønnsgapet mellom kjønnene. Med utgangspunkt i kvalitative dybdeintervjuer med statlige nøkkelinformanter, arbeidslivsparter og HR-ledere på Island tar denne rapporten en første kikk på hvordan likelønnsstandarden ble etablert, og hvordan den fungerer i praksis. Funn viser at den islandske likelønnsstandarden flytter fokus fra individuelle forklaringer på hvorfor kvinner tjener mindre enn menn, til heller å etablere et støttende institusjonelt miljø for likelønn mellom kjønn på bedriftsnivå. «Støttende» betyr her generell offentlig støtte, men også et gjennomsiktig miljø hvor tilfeller av ulikhet vanskelig kan forbli ukjent eller skjult.

• Grødem, Anne Skevik (2017). ESPN Thematic Report on Progress in the implementation of the 2013 EU Recommendation on “Investing in children: Breaking the cycle of disadvantage”. Norway 2017. European Commission, Directorate-General for Employment, Social Affairs and Inclusion.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Norway: Changes in the attendance allowance for parents with severely ill children. European Commission, Directorate-General for Employment, Social Affairs and Inclusion Brussels.
• Grødem, Anne Skevik (2016). ESPN Thematic Report on work-life balance measures for persons of working age with dependent relatives. European Commission, Directorate-General for Employment, Social Affairs and Inclusion.
• Grødem, Anne Skevik (2016). Mandatory activation for recipients of social assistance in Norway. ESPN - European Social Policy Network - Flash Report 2016/6. European Commission. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Grødem, Anne Skevik (2024). Å bli satt i bås som eldre arbeidstaker: Motstand, sårbarhet og risiko.
• Grødem, Anne Skevik (2024). Combining Work and Pension in Norway: Practices and motivations.
• Grødem, Anne Skevik (2024). Rettferdig pensjon - mange hensyn å ta. sosiologen.no.
• Kitterød, Hege; Grødem, Anne Skevik & Pedersen, Axel West (2023). La brecha de género en las actitudes hacia el sistema de pensiones: ¿lucha de valores o interés económico particular? . I Simó-Noguera, Carles; Artiach, Pilar Fernandez & Romero-Crespo, Juan Antonio (Red.), Brechas de gènero y pensiones. Tirant Lo Blanch Grupo Editorial.
• Kitterød, Ragni Hege & Grødem, Anne Skevik (2023). Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? En mixed-methods studie av lederholdninger og alder.
• Grødem, Anne Skevik (2023). AFP-pensjonen går ikke til sliterne i arbeidslivet. [Internett]. Forskning.no.
• Grødem, Anne Skevik (2023). Pensions and Retirement in An Ageing Society: Evidence from Norway.
• Grødem, Anne Skevik (2023). Fleksibelt pensjonsuttak – informasjonsstrategier og motivasjon hos den enkelte.
• Grødem, Anne Skevik (2023). Hva ledere snakker om når de ikke vil snakke om alder.
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2023). Lederes syn på eldre arbeidssøkere: Hva kan ikke-svar fortelle oss? Søkelys på arbeidslivet. 40(1), s. 1–12. doi: 10.18261/spa.40.1.4. Vis sammendrag

  Norsk seniorpolitisk barometer har over tid vist at ledere nøler med å rekruttere eldre arbeidssøkere. Det har imidlertid vært lite oppmerksomhet om at forholdsvis mange ikke svarer på spørsmålet om ved hvilken alder de vil nøle med å innkalle en kvalifisert søker til intervju i denne undersøkelsen. Gjennom analyser av 2021-runden finner vi at ledere som ikke har besvart dette spørsmålet, uttrykker mer positive holdninger til eldre arbeidstakere enn ledere som har besvart spørsmålet. Lederes holdninger til å rekruttere eldre kan dermed være mer sammensatte enn man ofte får inntrykk av.

• Grødem, Anne Skevik (2023). Older people with care needs in Norway during the COVID-19 pandemic. I Arpino, Bruno (Red.), Loneliness and social exclusion among older Europeans before and during the COVID-19 pandemic. N-IUSSP Neodemos. s. 44–49. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2022). Lederes holdninger til eldre arbeidstakere. Mer positive over tid? .
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2022). For gammel til å innkalles til intervju? Betydningen av lederes holdninger.
• Grødem, Anne Skevik (2022). Koronasituasjonen og økt bruk av digitale verktøy. Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere?
• Grødem, Anne Skevik (2022). Det norske folk har tillit til folketrygden. Episode av podcast Pensjonskonto. [Radio]. Spotify.
• Grødem, Anne Skevik (2022). Det store veddemålet mot staten. Episode 6 i podcasten Pengene . [Internett]. Schibsted: PodMe.
• Grødem, Anne Skevik (2022). Økonomene har overtatt pensjonspolitikken. Agenda Magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2021). Vi må snakke om eldrefobien i samfunnet, mener forsker. [Internett]. Forskning.no.
• Grødem, Anne Skevik (2021). Arbeidslinja for bestemødre? KAI-kronikken.
• Grødem, Anne Skevik (2020). Koronasituasjonen og økt bruk av digitale verktøy. Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere? .
• Grødem, Anne Skevik (2020). Koronasituasjon og økt bruk av digitale verktøy: Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere? .
• Grødem, Anne Skevik (2020). Seniorenes tanker om pensjonisttilværelsen- hva forteller de oss om betingelsene for fortsatt yrkesaktivitet? .
• Grødem, Anne Skevik (2020). Yrkesaktiv etter 55 - Hva vet vi om individuell atferd og tilpasninger og hva virker av arbeidsgivers tiltak? .
• Grødem, Anne Skevik (2019). Velferd og migrasjon i skandinaviske sosialdemokraters partiprogrammer.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Progressives facing the “progressive’s dilemma”: acknowledge, reject or redefine? .
• Grødem, Anne Skevik (2019). Likelønn i Norge og tiltak mot lønnsdiskriminering.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Befolkningens kunnskap om pensjonssystemet.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Har befolkningen tillit til pensjonssystemet? .
• Grødem, Anne Skevik (2019). Kunnskapsstatus: Hva sier tidligere studier om folks kunnskap om pensjon?
• Grødem, Anne Skevik (2019). Hvordan få flere i arbeid i Norge?
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2018). Samspillet mellom folketrygdpensjonen og arbeidsmarkeds-baserte pensjoner i Norge: politiske prosesser og utfall. I Forskningsrådet, NFR (Red.), Evaluering av pensjonsreformen - EVAPEN : avslutningskonferanse, artikler fra prosjektene. Norges forskningsråd. s. 3–20.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2018). Gendering old age pensions: How the shifting private-public mix in pension politics reshape outcomes for men and women.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Absorption Capacity as a Means for Assessing Sustainable Migration (Nordic perspectives).
• Grødem, Anne Skevik (2018). Hvordan få flere i arbeid i Norge?
• Grødem, Anne Skevik (2018). Nøkkelfunn fra rapporten ""Sertifisert likestilling".
• Grødem, Anne Skevik (2018). Den islandske modellen - bør Norge følge etter? .
• Grødem, Anne Skevik (2018). Researching Norwegian and Nordic family and child policies.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Tillit og bærekraft: velferdsmodellen i en globalisert verden.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Likelønnsstandarden på Island.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Politikken i pensjonene - den lange pensjonsprosessen.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Likelønn - har Island svaret? .
• Grødem, Anne Skevik (2018). Politikken i pensjonene - reformprosessen 2001-2018.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Politikken i pensjonene - den lange reformprosessen.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Den lange reformprosessen, 2001-2018. Aktørene, arenaene og argumentene. .
• Grødem, Anne Skevik (2018). Hvem har rett til offentlig forsørgelse? Velferdsdebatt etter finanskrise og migrantkrise.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Familiepolitikk i endring? Betydningen av innvandring og integrering.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Lav sysselsetting blant innvandrere i Norge. Årsaker og konsekvenser.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Migrasjon som utfordring for den norske velferdsmodellen.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Høy migrasjon som utfordring for velferdsstaten: Integrasjon, samhold og tillit.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2017). Vekst i europeiske tjenestepensjoner – markeds- eller fagforeningsmakt?
• Grødem, Anne Skevik (2017). Etter gullalderen. Fra generøs velferdsstat til nidkjær aktiveringsstat?
• Grødem, Anne Skevik (2017). Integrasjon og tillit. Refleksjoner over NOU 2017:2.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Ingen brenning av bildekk. Den politiske prosessen fram til pensjonsreformen 2011.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Ingen brenning av bildekk. Den politiske prosessen fram til pensjonsreformen 2011.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2017). 'I fought the bureaucracy and the bureaucracy won.' Å gjenvinne kontrollen over et pensjonssystem i drift.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2017). Gendering old age pension reform: how private pension schemes reshape outcomes for men and women.
• Grødem, Anne Skevik & Hagelund, Anniken (2017). How some reform attempts succeed while others fail – a comparative analysis of two pension reform processes in one country.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Integrasjon og tillit.
• Grødem, Anne Skevik (2016). The Nordic Welfare Model and the Refugee Crisis: Buffer or Weakness? OECD Insights Blog.

Se alle arbeider i Cristin