Shades of Grey: Aldersnormer, klasse og kjønn i pensjonsreformenes tid

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2023). Is There a Gender Gap in Support for Distributive Principles in Old Age Pension Schemes? Journal of Aging & Social Policy. doi: 10.1080/08959420.2023.2225374. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A number of studies have identified a gender gap in social attitudes, but few have studied the phenomenon in the context of old age pension schemes. Using data from a 2019 Norwegian survey, we examined patterns of support for three distribution principles in pensions (anti-poverty, merit, and equality). Compared to men, women are more supportive of the anti-poverty and equality principles, and less supportive of the merit principle. The gender difference for the anti-poverty principle persists in multivariate analyses, but disappears for the merit and equality principles when we control for socioeconomic factors, particularly income. Analyzing men and women separately revealed that partnership status and health interact with gender. Income however appears to affect men and women equally; high-income women are as likely as high-income men to support the principle of merit and reject the principle of equality.

• Grødem, Anne Skevik (2023). Aldring i en innvandrernisje på arbeidsmarkedet. Lederblikk på eldre innvandrere med fysisk krevende jobber. Søkelys på arbeidslivet. doi: 10.18261/spa.40.2.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Eldre arbeidstakere med innvandrerbakgrunn er en voksende gruppe på det norske arbeidsmarkedet, men det finnes lite forskning om situasjonen deres. I denne artikkelen diskuteres hvordan ledere ser på denne gruppas styrker, sårbarheter og særlige utfordringer. Data kommer fra kvalitative intervjuer med ledere i en bedrift som selger renholds- og kantinetjenester. Analysen viser at lederne generelt ser lite rom for tilrettelegging, samtidig som omplassering er vanskelig for medarbeidere som ikke snakker godt norsk. De eldre innvandrerne beskrives som svært dedikerte medarbeidere, men også på noen områder særlig utsatte for slitasje og skader. Samlet preges situasjonen av lite fleksibilitet.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2023). For gammel til jobbintervju? Betydningen av lederes holdninger til eldre arbeidstakere for når de mener en søker er for gammel til å innkalles til intervju. Tidsskrift for samfunnsforskning. 64(4), s. 339–363. doi: 10.18261/tfs.64.4.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lengre yrkeskarrierer og økt sysselsetting blant eldre er et viktig politisk mål, men dette gjenspeiles ikke nødvendigvis i arbeidsgiveres holdninger og praksis. Mange eldre møter barrierer på arbeidsmarkedet, særlig når de søker nyjobb. Dermed er det viktig å forstå hvorfor ledere er skeptiske til å ansette eldre. I denne artikkelen undersøker vi sammenhengen mellom ulike typer av holdninger som ledere har til eldre arbeidstakere, og ved hvilken alder de nøler med å innkalle en kvalifisert søker til intervju, her kalt Alder for skepsis til intervju. Analysene er basert på Norsk seniorpolitisk barometer 2021, der om lag 1200 ledere i private og offentlige virksomheter ble intervjuet. Ledere med positive oppfatninger av eldre arbeidstakere oppgir gjennomgående en høyere Alder for skepsis til intervju enn de med negative holdninger. Det er særlig ledere med svært negative holdninger som oppgir en lavere Alder for skepsis til intervju. Disse utgjør gjerne relativt få. Blant holdningene som har stor betydning, finner vi både stereotypiske forestillinger om eldre, og mer smaksbasert/affektiv alderisme. Funnene tyder på at hvis vi skal nå målet om lengre yrkeskarrierer, må vi konfrontere lederes forestillinger om hva som kjennetegner eldre arbeidstakere, og dessuten øke innsatsen mot smaksbasert diskriminering.

• Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina & Pedersen, Axel West (2023). Hvordan måle tidspunkt for avgang fra yrkeslivet i Norge? Om ulike definisjoner, metoder og resultater. Søkelys på arbeidslivet. 40(1), s. 1–16. doi: 10.18261/spa.40.1.3. Vis sammendrag

  Det er av stor interesse å kunne måle presist hvordan den typiske avgangsalderen utvikler seg på samfunnsnivå og hvordan den eventuelt varierer mellom grupper på individnivå. I denne artikkelen redegjør vi for ulike fremgangsmåter for å måle individers tidspunkt for avgang fra yrkeslivet. Eksemplene er hentet fra nyere internasjonal og norsk forskning. Videre sammenlikner vi resultater fra to operasjonaliseringer av avgangstidspunkt basert på henholdsvis surveydata og registeropplysninger. Vi finner at samsvaret er stort på aggregert nivå, mens det er langt svakere på individnivå med betydelige systematiske forskjeller i samsvaret mellom ulike kategorier av yrkesaktive.

• Solem, Per Erik; Hauge, Linda; Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2023). Older Workers and Work Exit Preferences in a Digitalized Working Life. Nordic Journal of Working Life Studies. doi: 10.18291/njwls.140206. Vis sammendrag

  With working life being in the middle of both a demographic and a digital transition, a key question is whether digitalization may counteract the policy goal of delaying work exit. Here, we use survey data from the Norwegian Senior Policy Barometer to investigate the association between how digital tools are experienced and the preference for timing of work exit. We find that, even after controlling for various potential confounders, experiencing digital difficulties at the workplace is correlated with preferring to leave work early. A relevant follow-up question is then which factors increase the likelihood among older workers of experiencing such difficulties. The analyses show that workplace conditions are more important than individual characteristics, suggesting that efforts taken to reduce experiences of digital difficulties at the workplace could be effective in preventing early exits.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Combining Work and Pension in Norway: Gathering Information and Imagining the Future. Nordic Journal of Working Life Studies. 12(1), s. 95–113. doi: 10.18291/njwls.127972. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian pension system has provided unprecedented flexibility to combine work and pension drawing from the age of 62, and this has become a popular option. Using qualitative interviews with 28 older workers, we explore their information strategies and motivations. We find that many informants struggle to understand the various options and their consequences and use different strategies to shield themselves from insecurity: they downplay the issue or point to factors beyond their control. Two key motives for early pension take-up are the desire to secure the money for one’s family in the event of early death and to get the money while still vigorous. Informants typically imagine life after 80 as quiet and with fewer material demands. In conclusion, the analysis shows how adaptations to the flexible pension system are embedded in notions of ageing, institutional trust, and a newfound sense of ownership regarding one’s retirement savings.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Older workers imagining retirement: the collapse of agency, or freedom at last? Ageing & Society. doi: 10.1017/S0144686X20002044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Images of what retirement is and ought to be are changing. Older workers are being encouraged to work for longer, at the same time, older adults increasingly voice expectations of a ‘third age’ of active engagement and new life prospects. In this article, we draw on the literature on older workers’ work patterns and retirement transitions (noting push/pull/stay/stuck/jump factors), and on scholarship on the changing social meaning of old age, most importantly the notions of a ‘third’ and ‘fourth’ age. The analysis is based on qualitative interviews with 28 employees in the private sector in Norway, aged between 55 and 66 years. Based on the interviews, we propose three ideal-typical approaches to the work–retirement transition: ‘the logic of deadline’, ‘the logic of negotiation’ and ‘the logic of averting retirement’. The ideal-types are defined by the degree to which informants assume agency in the workplace, their orientation towards work versus retirement and the degree to which they expect to exercise agency in retirement. We emphasise how retirement decisions are informed by notions of the meaning of ageing, while also embedded in relationships with employers and partners.

Se alle arbeider i Cristin

• Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina & Pedersen, Axel West (2024). Pensjonsreform i medvind? Om endringer i psykososialt arbeidsmiljø og eldres yrkesaktivitet.
• Grødem, Anne Skevik (2024). Rettferdig pensjon - mange hensyn å ta. sosiologen.no.
• Grødem, Anne Skevik (2024). Combining Work and Pension in Norway: Practices and motivations.
• Grødem, Anne Skevik (2024). Å bli satt i bås som eldre arbeidstaker: Motstand, sårbarhet og risiko.
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2023). Late careers and work exit variants in Norway.
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2023). Late careers and work exit variants in Norway: Retirement as a process.
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2023). Lederes syn på eldre arbeidssøkere: Hva kan ikke-svar fortelle oss? Søkelys på arbeidslivet. 40(1), s. 1–12. doi: 10.18261/spa.40.1.4. Vis sammendrag

  Norsk seniorpolitisk barometer har over tid vist at ledere nøler med å rekruttere eldre arbeidssøkere. Det har imidlertid vært lite oppmerksomhet om at forholdsvis mange ikke svarer på spørsmålet om ved hvilken alder de vil nøle med å innkalle en kvalifisert søker til intervju i denne undersøkelsen. Gjennom analyser av 2021-runden finner vi at ledere som ikke har besvart dette spørsmålet, uttrykker mer positive holdninger til eldre arbeidstakere enn ledere som har besvart spørsmålet. Lederes holdninger til å rekruttere eldre kan dermed være mer sammensatte enn man ofte får inntrykk av.

• Kitterød, Ragni Hege & Grødem, Anne Skevik (2023). Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? En mixed-methods studie av lederholdninger og alder.
• Herlofson, Katharina; Solem, Per Erik & Hellevik, Tale (2023). Digitalisering og yrkesavgangsønsker.
• Pedersen, Axel West (2023). Avgang fra yrkeslivet – hvilken rolle spiller det psykososiale arbeidsmiljø? .
• Grødem, Anne Skevik (2023). Hva ledere snakker om når de ikke vil snakke om alder.
• Grødem, Anne Skevik (2023). Fleksibelt pensjonsuttak – informasjonsstrategier og motivasjon hos den enkelte.
• Grødem, Anne Skevik (2023). Pensions and Retirement in An Ageing Society: Evidence from Norway.
• Grødem, Anne Skevik (2023). AFP-pensjonen går ikke til sliterne i arbeidslivet. [Internett]. Forskning.no.
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2023). Alternative veier ut av arbeidslivet – ikke for alle?
• Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina & Pedersen, Axel West (2023). Veier ut av arbeidslivet.
• Grødem, Anne Skevik (2022). Det store veddemålet mot staten. Episode 6 i podcasten Pengene . [Internett]. Schibsted: PodMe.
• Grødem, Anne Skevik (2022). Det norske folk har tillit til folketrygden. Episode av podcast Pensjonskonto. [Radio]. Spotify.
• Grødem, Anne Skevik (2022). Koronasituasjonen og økt bruk av digitale verktøy. Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere?
• Grødem, Anne Skevik (2022). Økonomene har overtatt pensjonspolitikken. Agenda Magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2022). For gammel til å innkalles til intervju? Betydningen av lederes holdninger.
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2022). Lederes holdninger til eldre arbeidstakere. Mer positive over tid? .
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2022). Older workers’ assessment of job resources in Norway – stability or change?
• Herlofson, Katharina; Hellevik, Tale & Pedersen, Axel West (2022). Hvordan måle alder for avgang fra yrkeslivet?
• Grødem, Anne Skevik (2021). Vi må snakke om eldrefobien i samfunnet, mener forsker. [Internett]. Forskning.no.
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2021). Sjefer mener eldre arbeidstakere er slitne. Det er Bente-Lene (65) helt uenig i. [Avis]. Bergens Tidende - Magasinet.
• Herlofson, Katharina & Hellevik, Tale (2021). Heving av aldersgrensen i arbeidslivet er en styrking av tilliten til eldre arbeidstakere. KAI-kronikken.
• Grødem, Anne Skevik (2021). Arbeidslinja for bestemødre? KAI-kronikken.

Se alle arbeider i Cristin