Ragni Hege Kitterød

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2025). Child-Centered Versus Work-Centered Fathers’ Leave: Changing Fatherhood Ideals Versus Persisting Workplace Dynamics. Social Sciences. 14(2). doi: 10.3390/socsci14020113. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fathers’ parental leave use has often been explained by differing fatherhood ideals among low vs. highly educated fathers. However, recent research reveals that 75% of the educational-level impact stems from workplace differences. Therefore, a deeper understanding of how workplace dynamics interact with both fathers’ ideals and actual leave practices is needed. Drawing on in-depth interviews with Norwegian fathers with and without higher education, we explore how different workplace dynamics, especially the degree of individual competition, interact with fatherhood ideals and fathers’ actual leave practices. We find strong adherence to the idea of ‘involved fatherhood’ and fathers’ quota across educational levels and workplace dynamics but large variation in practices. Our analyses show how childcare responsibility and absence from work responsibility do not necessarily correspond and how formal leave uptake and actual leave practices may differ. Our findings indicate that non-transferable fathers’ leave may dissolve former attitude-based divisions, as fathers across educational levels in collectively organized jobs support and practice child-centered leave. Still, fathers in competitive jobs may continue to practice ‘work-centered fatherhood’ despite their strong gender-egalitarian beliefs and formal leave uptake. Hence, workplace dynamics—especially the degree of individualized competition and the fear of becoming replaceable—may be more relevant than fatherhood ideals to understand and enhance fathers’ actual leave use and involved fatherhood practices.

• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Hege (2025). Towards more gender equal parental time allocation: Norway, 1980-2010. Community, Work and Family. s. 1–23. doi: 10.1080/13668803.2025.2521059. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research indicates a converging trend in how mothers and fathers allocate their time across Western societies, leading to a narrowing of gender gaps. Our case study, spanning three decades in the social democratic welfare state of Norway, offers new insights into the long-term processes that might drive these gender convergence trends. Data for this study were drawn from time- use surveys conducted between 1980 and 2010. This exploration of changing time allocation differentiates between mothers and fathers at various stages of parenthood, across different time periods and examines time devoted to work (including paid work, unpaid work, and total workload) as well as non-work (such as leisure and personal needs/rest). The gradual but uneven removal of institutional and cultural constraints – facilitated by the strengthening of egalitarian earner-caregiver policies and norms – was accompanied by significant shifts in how successive generations of parents allocated their time. Over the decades, mothers’ and fathers’ time allocation became more similar, particularly in the 2000s. Notably, the equalisation of time use was especially prominent among parents of preschool-aged children. However, among these parents, the total workload increased, resulting in less leisure time for both mothers and fathers.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2023). For gammel til jobbintervju? Betydningen av lederes holdninger til eldre arbeidstakere for når de mener en søker er for gammel til å innkalles til intervju. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 64(4), s. 339–363. doi: 10.18261/tfs.64.4.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lengre yrkeskarrierer og økt sysselsetting blant eldre er et viktig politisk mål, men dette gjenspeiles ikke nødvendigvis i arbeidsgiveres holdninger og praksis. Mange eldre møter barrierer på arbeidsmarkedet, særlig når de søker nyjobb. Dermed er det viktig å forstå hvorfor ledere er skeptiske til å ansette eldre. I denne artikkelen undersøker vi sammenhengen mellom ulike typer av holdninger som ledere har til eldre arbeidstakere, og ved hvilken alder de nøler med å innkalle en kvalifisert søker til intervju, her kalt Alder for skepsis til intervju. Analysene er basert på Norsk seniorpolitisk barometer 2021, der om lag 1200 ledere i private og offentlige virksomheter ble intervjuet. Ledere med positive oppfatninger av eldre arbeidstakere oppgir gjennomgående en høyere Alder for skepsis til intervju enn de med negative holdninger. Det er særlig ledere med svært negative holdninger som oppgir en lavere Alder for skepsis til intervju. Disse utgjør gjerne relativt få. Blant holdningene som har stor betydning, finner vi både stereotypiske forestillinger om eldre, og mer smaksbasert/affektiv alderisme. Funnene tyder på at hvis vi skal nå målet om lengre yrkeskarrierer, må vi konfrontere lederes forestillinger om hva som kjennetegner eldre arbeidstakere, og dessuten øke innsatsen mot smaksbasert diskriminering.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2023). Is There a Gender Gap in Support for Distributive Principles in Old Age Pension Schemes? Journal of Aging & Social Policy. doi: 10.1080/08959420.2023.2225374. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A number of studies have identified a gender gap in social attitudes, but few have studied the phenomenon in the context of old age pension schemes. Using data from a 2019 Norwegian survey, we examined patterns of support for three distribution principles in pensions (anti-poverty, merit, and equality). Compared to men, women are more supportive of the anti-poverty and equality principles, and less supportive of the merit principle. The gender difference for the anti-poverty principle persists in multivariate analyses, but disappears for the merit and equality principles when we control for socioeconomic factors, particularly income. Analyzing men and women separately revealed that partnership status and health interact with gender. Income however appears to affect men and women equally; high-income women are as likely as high-income men to support the principle of merit and reject the principle of equality.

• Evensen, Miriam; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2023). Mild tvang, bred oppslutning: En analyse av holdning til deling av foreldrepermisjonen blant fedre og mødre. Søkelys på arbeidslivet. 40(2), s. 1–18. doi: 10.18261/spa.40.2.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fordelingen av foreldrepermisjon mellom kvinner og menn er mye debattert, men det har hittil vært sparsomt med undersøkelser av hvordan mødre og fedre oppfatter ulike delingsmodeller og hvordan eventuelle forskjeller kan forklares. Vi har undersøkt oppfatninger blant mødre og fedre med barn under 20 år, samt hvordan holdninger til permisjonslengde samvarierer med demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn og holdninger til likestilling. Vi finner at det er stor oppslutning blant både fedre og mødre om at deler av foreldrepermisjonen bør forbeholdes far, men fedre ønsker oftere enn mødre en todelt ordning. I syn på foreldrepermisjon kan fedre altså betraktes som mer likestillingsorienterte enn mødre, til tross for at menn generelt er mindre likestillingsorienterte enn kvinner.

• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Hege (2023). Enabling family policies, changing gender norms: increasing childcare and housework among Norwegian fathers from 1980–2010. Journal of Family Studies. 29(6), s. 2491–2508. doi: 10.1080/13229400.2023.2179524. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Father politics belongs to different ‘worlds’, according to Michael Rush. The Nordic ‘world’ has developed better opportunities for fathers’ involvement in unpaid family work than other Western countries, thus lessening the gap between increasing social expectations and fathers’ practices. In recent decades, Norwegian fathers have increased the time they spend on childcare and housework. This article explores the role of fathers’ education in generating this change. Our analysis of four linked time use surveys in 1980, 1990, 2000 and 2010 showed that the fathers spent more time on both housework and childcare in 2010 than in 1980, even when compositional changes among the fathers, including increased levels of education, were accounted for. This development likely resulted from enabling family policies, generation replacement and changing gender norms. While the total time devoted to housework and childcare increased among the fathers across all educational groups, in 2010 the fathers with a long university education spent the most time on these activities. They also had the highest rate of change, especially in the 2000s, which may indicate a further consolidation of new father practices.

• Kitterød, Hege (2022). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn : bind 2. Gyldendal Akademisk. s. 107–131. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Hansen, Marianne Nordli (2021). How does parental time relate to social class in a Nordic welfare state? Acta Sociologica. 65(2), s. 150–165. doi: 10.1177/00016993211052079. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Time intensive parenting has spread in Western countries. This study contributes to the literature on parental time use, aiming to deepen our understanding of the relationship between parental childcare time and social class. Based on time-diary data (2010–2011) from Norway, and a concept of social class that links parents’ amount and composition of economic and cultural capital, we examine the time spent by parents on childcare activities. The analysis shows that class and gender intersect: intensive motherhood, as measured by time spent on active childcare, including developmental childcare activities thought to stimulate children's skills, is practised by all mothers. A small group of mothers in the economic upper-middle class fraction spend even more time on childcare than the other mothers. The time fathers spend on active childcare is less than mothers’, and intra-class divisions are notable. Not only lower-middle class fathers, but also cultural/balanced upper-middle class fathers spend the most time on intensive fathering. Economic upper-middle and working-class fathers spend the least time on childcare. This new insight into class patterns in parents’ childcare time challenges the widespread notion of different cultural childcare logics in the middle class, compared to the working class.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Combining Work and Pension in Norway: Gathering Information and Imagining the Future. Nordic Journal of Working Life Studies. 12(1), s. 95–113. doi: 10.18291/njwls.127972. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian pension system has provided unprecedented flexibility to combine work and pension drawing from the age of 62, and this has become a popular option. Using qualitative interviews with 28 older workers, we explore their information strategies and motivations. We find that many informants struggle to understand the various options and their consequences and use different strategies to shield themselves from insecurity: they downplay the issue or point to factors beyond their control. Two key motives for early pension take-up are the desire to secure the money for one’s family in the event of early death and to get the money while still vigorous. Informants typically imagine life after 80 as quiet and with fewer material demands. In conclusion, the analysis shows how adaptations to the flexible pension system are embedded in notions of ageing, institutional trust, and a newfound sense of ownership regarding one’s retirement savings.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Retirement anticipation - gendered patterns in a gender-equal society? a study of senior workers in Norway, Journal of Women & Aging. s. 1–22. doi: 10.1080/08952841.2021.1944753. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do different people imagine their own retirement? In this article, we use a representative survey from 2019 to investigate whether female and male senior workers in Norway differ in the ways they anticipate their lives as retirees, and whether covariates of various images differ across gender. We find that women are more likely than men to anticipate spending time on family-related activities, on hobbies and volunteering and on traveling, but less likely to plan for bridge employment and worry about empty time. Health and income are key determinants in men’s images, while partners and children are important for women.

• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Ragni Hege (2021). Den "uferdige" revolusjonen: Hva betyr utdanning for fedres familiearbeid? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 62(1), s. 27–50. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den «uferdige» revolusjonen henspiller på at kvinners tid til lønnsarbeid har endret seg mer enn menns tid til ubetalt husarbeid og omsorg for barn. For å få en bedre forståelse av drivkreftene bak disse endringene trenges mer kunnskap om hvordan utviklingen berører forskjellige grupper. I denne artikkelen undersøker vi norske fedres familiearbeid fra 1980 til 2010 med særlig vekt på betydningen av deres utdanningsnivå. Analysen, som er basert på fire sammenkoplede tidsbruksundersøkelser, vitner om at den «uferdige» kjønnsrevolusjonen har modnet i Norge: Fedre brukte mer tid på familiearbeid i 2010 enn i 1980. Økningen var like sterk for rutinehusarbeid som for omsorg for barn og kan tilskrives både endrede praksiser og endringer i fedregruppens sammensetning. Fedres mer familieinvolverte praksis økte i alle utdanningsgrupper og er trolig resultatet av tilretteleggende familiepolitikk og endrede kjønnsnormer. Fedre med lang universitetsutdanning skiller seg imidlertid ut med mest familiearbeid og høyest endringstempo, særlig for 2000-tallet. Dette kan være tegn på ytterligere konsolidering av fedres nye praksiser.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Older workers imagining retirement: the collapse of agency, or freedom at last? Ageing & Society. doi: 10.1017/S0144686X20002044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Images of what retirement is and ought to be are changing. Older workers are being encouraged to work for longer, at the same time, older adults increasingly voice expectations of a ‘third age’ of active engagement and new life prospects. In this article, we draw on the literature on older workers’ work patterns and retirement transitions (noting push/pull/stay/stuck/jump factors), and on scholarship on the changing social meaning of old age, most importantly the notions of a ‘third’ and ‘fourth’ age. The analysis is based on qualitative interviews with 28 employees in the private sector in Norway, aged between 55 and 66 years. Based on the interviews, we propose three ideal-typical approaches to the work–retirement transition: ‘the logic of deadline’, ‘the logic of negotiation’ and ‘the logic of averting retirement’. The ideal-types are defined by the degree to which informants assume agency in the workplace, their orientation towards work versus retirement and the degree to which they expect to exercise agency in retirement. We emphasise how retirement decisions are informed by notions of the meaning of ageing, while also embedded in relationships with employers and partners.

• Kitterød, Hege; Grødem, Anne Skevik & Pedersen, Axel West (2021). Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet – verdikamp eller økonomisk egeninteresse? Tidsskrift for velferdsforskning. 24(3), s. 1–16. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2021-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det finnes mye forskning om «kjønnsgapet» i politiske holdninger som innebærer at kvinner slutter sterkere opp om en generøs og omfordelende velferdsstat enn menn. Derimot er det lite kunnskap om et eventuelt kjønnsgap i holdningene til utformingen av pensjonssystemet, et tema som har stor betydning for kvinners økonomiske velferd i pensjonsalderen. Basert på en survey fra 2019 finner vi stor støtte i befolkningen til sentrale omfordelingsmekanismer i pensjonssystemet og at kvinner er enda mer positive enn menn. Kvinner mener oftere at minstepensjonen er for lav, og at taket for opptjening er for høyt, og de er mer positive til omsorgsopptjening og nøytrale delingstall. Kjønnsforskjellene modereres imidlertid betydelig når vi justerer for sosioøkonomiske og demografiske forhold i multiple regresjonsanalyser. Resultatene gir grunn til å problematisere forskningslitteraturens funn om et moderne «kjønnsgap» i velferdspolitiske holdninger. Når spørsmålene knyttes til en konkret ordning, ser vi at både kvinner og menn i hovedsak støtter ordninger de har fordeler av selv.

• Kitterød, Ragni Hege & Nadim, Marjan (2020). Embracing gender equality: Gender-role attitudes among secondgeneration immigrants in Norway. Demographic Research. 42, s. 411–440. doi: 10.4054/DemRes.2020.42.14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BACKGROUND: The consequences of immigration for gender equality is of high public concern. A key issue is to what extent the children of immigrants adopt the more gender-egalitarian work–family attitudes and practices prevalent in the societies where they have grown up. OBJECTIVE: This study examines the support for gender-equal work–family practices among second-generation immigrants in Norway, a country with high gender-equality ambitions. We analyze attitudes toward the role of both genders in the family and the labor market among descendants of Sri Lankan, Vietnamese, Turkish, and Pakistani origin, and make comparisons with the majority population and same-age immigrants. METHODS: Cross-sectional data (N = 1,049/586 for descendants/immigrants) comes from the Survey on living conditions among persons with an immigrant background 2016 in Norway. RESULTS: Second-generation immigrants embrace the ideas of the working mother, shared breadwinning, and shared care to the same extent as the majority population, but express somewhat more support for the homemaker role. There are few consistent dividing lines among descendants, although women express more gender-egalitarian attitudes than men, and men of Pakistani origin are less supportive than other male descendants. Religiosity and the composition of the friendship network matter for some groups. Descendants express slightly more gender-egalitarian work–family attitudes than same-age immigrants. CONTRIBUTION: This study reveals that second-generation immigrants in Norway express overwhelming support for the dual-earner/dual-carer family model, suggesting that exposure to a gender-egalitarian institutional and cultural context is important in shaping gender-role attitudes post migration.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). Two different homes-Children about shared residence. Norsk antropologisk tidsskrift. 31(1-2), s. 35–47. doi: 10.18261/ISSN.1504-2898-2020-01-02-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2020). Parenthood and Couples' Relative Earnings in Norway. European Sociological Review. 36(2), s. 218–235. doi: 10.1093/esr/jcz062. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With the advance of the gender revolution, income dynamics in couples are changing. Nonetheless, in most Western societies, parenthood still promotes specialized gender roles. Utilizing Norwegian register data on all married and cohabiting couples born 1946–1989, we investigate possible changes in the associations between parenthood and within-couple inequality in earnings in the years 2005–2014. Precisely, using interactions and fixed effects models, we compare the development of within-couple gender gaps in earnings over time between childless couples and couples with children of different ages, and within couples before and after childbirth. Results showed that the gender gap in earnings in couples increased with the number of children and was most distinct among couples with children below 6 years. However, the association between parenthood and withincouple inequality in earnings was reduced across the study period, a development partly driven by a decreasing fatherhood premium evident from 2009 onwards. Not only women’s but also men’s income development is now negatively affected by having young children in the household. Our findings, thus, indicate important changes in how men and women prioritize paid labour after a childbirth.

• Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2020). Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Hva sier opinionen? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 61(3), s. 199–221. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-03-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge, som i mange andre land, får kvinner gjennomgående vesentlig lavere pensjon enn menn. Det norske pensjonssystemet har flere elementer som bidrar til å redusere dette kjønnsgapet, som omsorgsopptjening blant småbarnsforeldre og arv av pensjonsrettigheter etter avdød ektefelle, men disse ordningene innebærer økonomisk subsidiering av par med en tradisjonell, kjønnet fordeling av yrkesarbeidet. Et alternativt virkemiddel, som har vært diskutert i Norge, og som finnes i ulike varianter i andre land, er å innføre en form for deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Pensjonsreformen kan ha gjort slike ordninger mer relevante, men vi vet lite om befolkningens holdninger til dette. Basert på en survey fra 2017 (N=3 080) finner vi at både argumenter for og imot slike ordninger har støtte i befolkningen, og at reaksjonene varierer med spørsmålsformulering og kontekst. Oppslutningen om deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller er klart større blant kvinner enn menn og større blant gifte enn blant samboende og enslige. Kvinner i par med en tradisjonell arbeidsdeling er mer positive enn kvinner i likestilte par, mens mønsteret er motsatt for menn. Oppslutningen øker med utdanningsnivå, mens vi ikke finner klare forskjeller etter alder. Variasjonen i oppslutning følger bare delvis den politiske høyre-venstreaksen og dermed tradisjonelle familiepolitiske skillelinjer.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). To forskjellige hjem – Barn om delt bosted. Norsk antropologisk tidsskrift. 31(1-2), s. 35–47. doi: 10.18261/issn.1504-2898-2020-01-02-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk familieliv har endret seg vesentlig siden Gullestads studie Kitchen Table Society (1984). Artikkelen beskriver hvordan kulturelle modeller for likestilt familie, fellesskap og tilhørighet blir forhandlet om gjennom det praktiske arbeidet med å skape et hjem for barn med delt bosted etter foreldrenes samlivsbrudd. Hjem viser til lokalitet, materialitet og temporært organisert samvær og hverdagsoppgaver. Hjem betyr også komplekse sosiale og emosjonelle familierelasjoner. Yngre barn forstår gjerne rettferdighet som likhet i betydning av å dele likt, og begrunner at de liker bo-ordningen med at dette er rettferdig for foreldrene. De er også opptatt av at foreldrene skal tenke på hva som er det beste for barnet, og at barnet skal ha medbestemmelse. Det er imidlertid vanskeligere å finne løsninger på disse normene i det daglige, gitt de ofte komplekse praktiske, emosjonelle og relasjonelle rammene de har for familielivet.

• Kitterød, Ragni Hege & Lidén, Hilde (2020). Children in dual-residence arrangements: Exploring discourses of fairness and children's best interest in Norway. Children & society. doi: 10.1111/chso.12424. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In many countries, dual residence is increasingly common for children when parents separate. This works well for many children, but opinions differ on whether or not it should be the norm. In analysing interviews with 35 nine‐ to 19‐year‐olds with dual‐residence experience in Norway, undertaken in 2018, we find clear traces of prevailing discourses in society. Claims of equality and fairness and claims of children's rights both emerge, the latter being particularly visible in the participants' recommendations to other children. Children value spending much time with both parents, but may still want more flexibility than their parents realise.

• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2019). Mer likestilling med fedrekvote? Naturlige eksperimenter i norsk kontekst. Tidsskrift for kjønnsforskning. 43(2), s. 71–89. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En viktig målsetting med fedrekvoten i foreldrepengeordningen har vært å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Både i den offentlige debatten og blant forskere har det vært en klar forventning om at fedrekvoten skal bidra til større likestilling hjemme og ute. Studier av fedrekvotereformer i Norge viser imidlertid ikke klare effekter for de første som er omfattet av reformene. Dette gjelder både innføringen av kvoten i 1993 og utvidelsen fra seks til ti uker i 2009. Vi diskuterer hvordan disse resultatene kan forstås. Vi argumenterer for at fleksibiliteten i foreldrepengeordningen kan bidra til å forklare hvorfor studiene avdekker få likestillingseffekter. Far kan fortsatt ta permisjon på måter som ikke fremmer en jevnere arbeidsdeling. Videre kan det ha betydning at far ikke har selvstendige fedrekvoterettigheter ettersom par der mor har lav/ingen inntekt ikke er omfattet av reformene. Endelig kan samspillet med andre deler av familiepolitikken og med kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet ha betydning.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Kitterød, Ragni Hege (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift. 3(5), s. 353–371. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.

• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Immigrants and the ‘caring father’: Inequality in access to and utilisation of parental leave in Norway. Ethnicities. 20(5), s. 959–982. doi: 10.1177/1468796819890109. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do parental leave rights and interacting societal structures influence immigrant fathers’ compliance with the ‘caring father’ model—typifying Nordic welfare states? Nordic parental leave schemes differ; this study investigated the impact of the Norwegian policy. Strong, stratifying effects related to access, particularly unfavourable for non-Western immigrant fathers, were demonstrated. These effects stemmed not only from the scheme being based on work performance criteria, but also from fathers’ rights being conditioned on mothers’ economic activity. Moreover, the observed gap between eligible immigrant and native-born fathers in the take-up of the father quota (the part of leave earmarked for fathers) was explored further. The gap was associated with weaker individual resources; however, ethnic labour market segregation played a significant role. The gap narrowed with the increased duration of stay of these fathers, suggesting that adaptation processes also are involved. The analysis is based on high-quality register data of all partnered men who became fathers in Norway in 2011, following them until their child was three years old in 2014.

• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2019). A woman’s cause? Popular attitudes towards pension credits for childcare in Norway. European Journal of Social Security (EJSS). 21(3), s. 241–261. doi: 10.1177/1388262719869065. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In many countries – including Norway – concerns about the persistent gender gap in pensions have led to the introduction of child credits that compensate mothers for losing accrued pension rights while they care for small children. In political debates child credits are typically framed as being unequivocally women-friendly. But, although they help to reduce the gender gap in pension income, they tend to discourage mothers’ paid work and favour couples with a gendered division of paid and unpaid work. This article uses survey data to investigate the extent to which the working age population in Norway supports the idea that parents (mothers) of pre-school children with low earnings should be compensated by the pension system. We examine whether the pattern of support is consistently gendered or whether there are internal cleavages among men and women according to socio-economic status and work-family adaptation. We find that, although both genders express positive attitudes, women are on average more inclined to support child credits than men, but with strong internal divisions. While less-educated women in families with a traditional division of labour constitute the most supportive group, highly-educated women in gender-equal families are as sceptical towards child credits as their male peers. Surprisingly, among both genders, we find that younger cohorts are as supportive as older cohorts.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2018). Bringing Managers Back in: Support for Gender-Equality Measures in the Business Sector. Nordic Journal of Working Life Studies. 8(3), s. 155–175. doi: 10.18291/njwls.v8i3.109545. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The progression of gender balance in top positions at big corporations in Nordic countries has not lived up to the expectations. Inspired by studies emphasizing the crucial role of top management in gaining support for gender-quality measures to make changes happen, we set out to investigate what kind of policies top managers in Norway would prioritize to further gender balance in the executive ranks. We found that active recruitment policies receive the strongest support and quota and preferential-treatment policies the least support. We found clear similarities between men and women in the ranking of measures, although women generally indicated stronger support for most measures. We found no differences related to gender composition of the management group, but some differences across company types (subject to CBQ or not) were revealed. Although corporate-board quotas received the least support, there was no indication that these measures were strongly objected.

• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2017). Mindre spesialisering med fedrekvote? Foreldrepermisjonens potensial for å endre arbeidsdelingen blant foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 58(3), s. 311–333. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.

• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2017). Universalising childcare, changing mothers' attitudes: policy feedback in Norway. Journal of Social Policy. 46(1), s. 149–173. doi: 10.1017/S0047279416000349. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The way that welfare policies influence the interpretative processes of social actors is attracting increasing attention. In this article, we investigate policy change impacts on ideas mothers have about the best form of care for their children. The data are taken from representative surveys among mothers of preschool-age children in 2002 and 2010 in Norway. The surveys cover a decade of marked reforms in childcare services with regard to the supply of places, parents’ fees and the right to be given a place in care. Policy change gave rise to major shifts in attitude. From conditional attitudes to the suitability of institutional care, the majority view shifted towards ‘childcare services only’ being considered the best form of care for preschool-age children. This occurred among mothers in all socio-economic groups and in all parts of the country. Based on policy feedback theories, mechanisms likely to have caused this shift – policy visibility, proximity and timing – are considered.

Se alle arbeider i NVA

• Bjørkheim, Julie Brun; Kitterød, Ragni Hege; Teigen, Mari & Østbakken, Kjersti Misje (2026). Counting Her In: Women’s Contribution to Economic Growth in Norway. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Since the 1970s, women’s participation in Norway’s labour market, has increased sharply and now approaches parity with men. These changes reshaped family life, expanded the welfare state, and, by mobilising previously underused skills, contributed substantially to Norway’s gross domestic product (GDP). This policy brief demonstrates how these outcomes resulted from political will and the interaction of welfare-state and gender-equality policies with broader social and economic restructuring.

• Kitterød, Ragni Hege; Larsen, Edvard Nergård; Seehuus, Sara; Teigen, Mari & Wik, Åsa Martine Nygaard (2026). Likestillingslandet i endring: Polariserte holdninger og oppfatninger. Resultater fra CORE Survey 2025 – likestillingsundersøkelsen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  CORE Survey – likestillingsundersøkelsen dekker et bredt spekter av oppfatninger om og holdninger til likestilling, både mer tradisjonelle og nye likestillingsspørsmål. Den første undersøkelsen ble gjennomført våren 2022, og den andre ble gjennomført våren 2025. Rapporten viser utvalgte resultater fra 2025-undersøkelsen. Til sammen har 4 375 personer i alderen 18–79 år svart på denne. Vi beskriver befolkningens syn på likestilling og undersøker hvordan dette henger sammen med kjønn, alder, utdanning, bosted, politisk stemmegivning med mer. Noen resultater blir sammenlignet med CORE Survey 2022 og med likelydende spørsmål som er stilt i andre undersøkelser tidligere.

• Kitterød, Ragni Hege; Teigen, Mari & Wik, Åsa Martine Nygaard (2026). Unge menn og likestilling. Holdninger og oppfatninger. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet handler om unge menns oppfatninger om likestilling, basert på analyser av surveyspørsmål og et åpent spørsmål fra CORE Survey 2025. Vi tar utgangspunkt i spørsmålet om man mener likestillingen bør føres videre, er ført langt nok eller for langt, og vi forsøker å kaste lys over hva det betyr når unge menn svarer at likestillingen er ført langt nok eller for langt.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2025). Oppfatninger om at kvinner og menn er forskjellige fra naturens side hvordan henger dette sammen med likestillingsorientering? Analyser av utvalgte spørsmål. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2025). Oppfatninger om betydningen av barn for kvinner og menn. Svar fra en spørreundersøkelse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet viser analyser av respondentenes svar på en påstand om at det å få barn er den største gleden i livet for kvinner og for menn, og respondentenes oppfatninger om i hvilken grad det er et problem at stadig flere kvinner/menn velger ikke å få barn.

• Teigen, Mari; Nygård, Sebastian Teigen & Kitterød, Ragni Hege (2024). Stor uenighet om kjønnskvotering i bedriftsstyrer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens holdninger til kjønnskvotering i bedriftsstyrer basert på data fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 44 prosent som støtter kjønnskvotering og 31 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 58 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 31 prosent av mennene er av samme oppfatning. Analysen inkluderer også alder, utdanning, bosted og partipreferanse, og viser at yngre er mindre tilbøyelige til å støtte kvotering enn de som er eldre og at høyt utdannede kvinner er mer tilbøyelige til å støtte kvotering enn kvinner med kortere utdanning. Politiske skillelinjer viser seg tydelig, hvor velgere til Rødt, SV og MDG er mer positive, mens Senterpartiet, KrF, Høyre og FrP-velgere er mer skeptiske. Undersøkelsen bekrefter at det er stor grad av uenighet i holdning til kjønnskvotering i bedriftsstyrer. Tidligere undersøkelser blant norske toppledere har vist relativt høy oppslutning om kvotering i bedriftsstyrer, mens denne undersøkelsen altså fremviser større grad av uenighet i befolkningen generelt.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Ragni Hege (2024). Bør folk jobbe mindre for å hjelpe gamle foreldre? Befolkningens oppfatninger om kvinner og menn. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens oppfatninger om voksne barns ansvar for å ta seg av sine foreldre og om disse oppfatningene varierer med «barnets» kjønn. Analysen er basert på et spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt hvorvidt kvinner over 60 år bør redusere arbeidstiden for å hjelpe gamle foreldre, og den andre halvparten ble spurt om hvorvidt menn bør gjøre dette. Det er ingen sterk oppslutning om at eldre arbeidstakere bør jobbe mindre for å ta seg av gamle foreldre, men det er større oppslutning om / mindre motstand mot at menn bør gjøre det, enn at kvinner bør gjøre det. Kvinner er oftere enn menn uenige i at kvinner og menn bør redusere arbeidstiden for å ta seg av gamle foreldre, og oppslutningen er mindre i eldre enn yngre aldersgrupper. Det er også en klar sammenheng mellom oppslutning om at likestilling er viktig, og holdninger til om eldre arbeidstakere bør jobbe mindre for å hjelpe gamle foreldre. Sammenhengen er negativ når det spørres om kvinner, og positiv når det spørres om menn.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Ragni Hege (2024). Kjønnede oppfatninger om eldre arbeidstakere? Analyser av befolkningens syn på kvinners og menns arbeidsprestasjoner, fleksibilitet og teknologiske kompetanse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker hvilke oppfatninger befolkningen har om eldre arbeidstakeres arbeidsprestasjoner, fleksibilitet og teknologiske kompetanse, og om disse oppfatningene varierer avhengig av om man spør om kvinnelige eller mannlige arbeidstakere. Analysen er basert på tre spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt om hvilke oppfatninger de har om kvinnelige eldre arbeidstakere, og den andre halvparten om hvilke oppfatninger de har om mannlige eldre arbeidstakere. Befolkningen har overveiende positive oppfatninger om eldre arbeidstakeres produktivitet og ønske om å lære nye ting, mens oppfatningene om eldre arbeidstakeres teknologiske kompetanse er mer delte. Befolkningen uttrykker litt mer positive oppfatninger om kvinnelige enn om mannlige eldre arbeidstakere. Oppfatningene varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Kvinner har mer positive oppfatninger om både kvinnelige og mannlige eldre arbeidstakere enn det menn har, og eldre aldersgrupper har mer positive oppfatninger enn de yngste aldersgruppene. Analysene viser også at de som mener at diskriminering av eldre er utbredt i samfunnet generelt, utrykker mer positive oppfatninger om eldre arbeidstakere enn de som mener at slik diskriminering sjelden forekommer.

• Kitterød, Ragni Hege (2024). Oppfatninger om barn som hinder for kvinners og menns karriere. Resultater fra en spørreundersøkelse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ette notatet undersøker oppfatninger om hvorvidt det å få barn begrenser kvinners og menns muligheter til karriere. Analysen er basert på et spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt hvor enige eller uenige de er i at barn begrenser kvinners muligheter til karriere, og den andre halvparten fikk det samme spørsmålet om menn. Omtrent halvparten av både kvinner og menn mener at barn begrenser kvinners muligheter til karriere. Det er atskillig lavere oppslutning om at barn begrenser menns muligheter til karriere, men det er likevel 14 prosent som mener dette. Oppslutningen om at barn begrenser menns muligheter til karriere, er høyere blant menn enn blant kvinner, og den er høyest blant menn under 45 år, hvor en av fire mener at barn begrenser menns muligheter til karriere. Det er større variasjon i folks syn på om barn begrenser menns enn kvinners karriere. Blant både kvinner og menn er det en tendens til at oppfatningen om at barn begrenser menns karriere, er mest utbredt blant de yngste og blant de som har små barn. Den er også mer utbredt blant de som mener at likestilling er oppnådd i samfunnet, enn blant de som er uenige i dette.

• Teigen, Mari; Nygård, Sebastian Teigen & Kitterød, Ragni Hege (2024). Kjønnskvotering i politikken – et utbredt, men kontroversielt tiltak. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet analyserer befolkningens holdninger til kjønnskvotering i politikken basert på data fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 41 prosent som støtter kvotering i politikken og 32 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 54 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 30 prosent av mennene er av samme oppfatning. Blant kvinner er det flere som støtter opp om kvotering i politikken enn som er mot, mens det blant menn er flere motstandere enn tilhengere av dette. Det er også verdt å legge merke til at relativt mange svarer "verken eller" eller "vet ikke" på dette spørsmålet. Blant kvinner er oppslutningen om kvotering i politikken størst blant de godt voksne (30-44 år og 45-66 år) og minst blant de yngste. Blant menn er det de eldste som skiller seg klart fra de yngste som mer positive til kvotering. Partipreferanser er også viktige, der Rødt- og SV-velgere er mer positive, mens Høyre-, FrP- og KrF-velgere er mer skeptiske. En grunn til at befolkningen er ganske delt i synet på kvotering i politikken kan være at partipolitikken oppfattes som ganske likestilt og kjønnsbalansert, og det derfor synes unødvendig med regler som regulerer kjønnssammensetningen.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2024). Oppslutning om mangfoldige kjønnsidentiteter og et tredje juridisk kjønn. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter og om det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Dagens debatter om mangfoldige kjønnsidentiteter og innføring av en tredje juridisk kjønnskategori stiller spørsmål om hvordan oppslutningen varierer for tema i ytterkanten av den tradisjonelle likestillingsdebatten – og for tema som gjelder andre problemstillinger enn de som har stått sentralt i likestillingsdebatten i de siste tiårene. Vi finner at det er betydelig større oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter, altså aksept for at noen velger å identifisere seg som noe annet enn «kvinne» eller «mann», enn om at det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Samtidig finner vi at det er lavere oppslutning om disse spørsmålene enn om mer «tradisjonelle» likestillingsspørsmål, og det er også betydelig større uenighet. Svarmønstrene følger imidlertid velkjente spor. Kvinner støtter i større grad enn menn mangfold i kjønnsidentiteter og at det innføres en tredje juridisk kjønnskategori, de med lang utdanning er mer positive enn de med kortere utdanning, og de som støtter partiene på venstresiden er mer positive enn de som støtter partier på høyresiden. Aldersprofilen skiller seg imidlertid noe fra mønstrene på en del andre spørsmål, ved at de yngre i større grad enn eldre støtter mangfold i kjønnsidentiteter og en tredje juridisk kjønnskategori. Det tolker vi som utrykk for at dette er spørsmål som har vært mer til stede i de yngre aldersgruppene.

• Kitterød, Ragni Hege & Nygård, Sebastian Teigen (2024). Holdninger til likestilling og kjønnsroller blant menn og kvinner i ulike grupper. Analyser av utvalgte spørsmål fra CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Notat til Mannsutvalget. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet er belyser holdninger til likestilling og kjønnsroller i den norske befolkningen, basert på utvalgte spørsmål fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Spørsmålene viser oppslutning om kjønnslikestilling i politikken, yrkeslivet, utdanningssystemet, familielivet og på andre områder. For hvert spørsmål vises svarfordelingen for hele befolkningen sett under ett og for menn og kvinner separat. I tillegg er svarene brutt ned etter alder, utdanning, bosted og politisk stemmegivning. Notatet er laget på oppdrag fra Mannsutvalget.

• Teigen, Mari; Nygård, Sebastian Teigen & Kitterød, Ragni Hege (2024). Stor oppslutning om at likestillingen bør føres videre, men unge menn er mer skeptiske enn andre. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens generelle oppslutning om likestilling, basert på et spørsmål om hvorvidt man mener at likestillingen mellom kvinner og menn bør føres videre, er ført langt nok, eller er ført for langt. Spørsmålet er stilt i valgundersøkelsen siden midten av 1980-tallet og inngår også i CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Vi finner at majoriteten, både menn og kvinner, mener at likestillingen bør føres videre, men oppslutningen er likevel betydelig lavere blant menn enn blant kvinner. Menn mener derimot oftere enn kvinner at likestillingen er ført langt nok, og at den er ført for langt. Yngre menn mener sjeldnere enn eldre at likestillingen bør føres videre, oftere at likestillingen er ført langt nok eller for langt. Blant kvinner er det ingen klar sammenheng mellom alder og oppslutning om at likestillingen bør føres videre. Det at yngre menn sjeldnere enn eldre svarer at likestillingen bør føres videre, kan skyldes at mange unge menn opplever at likestilling nå er oppnådd mellom kvinner og menn. Det kan også reflektere at likestillingsdebatten i stor grad har vært kvinnesentrert.

• Kitterød, Ragni Hege (2024). Privat rengjøringshjelp ‒ en løsning på tidsklemma i barnefasen? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens bruk av rengjøringshjelp basert CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Vi analyserer foreldre som lever i par og som har minst ett barn under 20 år i husholdningen. Spørsmålet om kjøp av hjelp til husvasken ble stilt som følger: «Har du/husholdningen for tiden noen form for betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller til annet husarbeid? Kommunal hjemmehjelp regnes ikke med». Analysene viser at kjøp av rengjøringshjelp er lite utbredt, noe som er i tråd med hva tidligere studier har vist. Omtrent 10 prosent av familiene har rengjøringshjelp, men blant de med høye inntekter og de som bor i Oslo-området er dette mye mer vanlig. Mer bruk av rengjøringshjelp i Oslo-området kan både handle om at tilgjengeligheten av slike tjenester er større, og at normer endres der hvor kjøp av hjelp til rengjøring er mer vanlig. Men også i Oslo-området er det mest vanlige å stå for husvasken selv.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2024). CORE SURVEY 2022 – likestillingsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dokumentasjonsrapporten for CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen redegjør for bakgrunnen for undersøkelsen og for opplegg av undersøkelsen. Dette er første gang CORE gjennomfører en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til og oppfatninger om likestilling. Planen er å gjenta undersøkelsen med jevne mellomrom, for å kunne studere endringer i synet på ulike likestillingsspørsmål i befolkningen som helhet og i forskjellige undergrupper.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2024). Færre menn enn kvinner mener at kvinner diskrimineres i arbeidslivet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens oppfatninger om utbredelsen av kjønnsdiskriminering. Vi undersøker befolkningens oppfatninger av hvorvidt kvinner (eventuelt menn) forskjellsbehandles på arbeidsmarkedet eller ikke, basert på et spørsmål som er stilt i Norsk Monitor siden 1993 og et spørsmål fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Spørsmålet i CORE Survey 2022 tar utgangspunktet i Norsk Monitor-spørsmålet, men har utvidet med et svaralternativ som åpner for å svare at det i dag er menn som diskrimineres. Vi finner at spørsmålsformuleringen har betydning ved at bildet blir mer nyansert når spørsmålet også åpner for diskriminering av menn. Det er litt flere menn enn kvinner som mener at menn diskrimineres. For begge spørsmål er det imidlertid mest vanlig å svare at det er kvinner som diskrimineres, men denne oppfatningen er mye vanligere blant kvinner enn menn.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2024). Stor oppslutning om likedelt ansvar for familie og forsørgelse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens holdninger til likedeling av ansvarsoppgaver i familien. Analysen er basert på to spørsmål stilt i CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Det ene gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for hjem og familie. Det andre gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for økonomisk forsørgelse av familien. Våre analyser viser en stor oppslutning om en likestilt familiemodell, samtidig som det er et ikke ubetydelig mindretall som støtter mer tradisjonelle tilpasninger, blant disse er det flest menn. Det er behov for nærmere analyse av hvilke faktorer som forklarer støtte til en mer tradisjonell familiemodell. Det som ikke overraskende peker seg ut som viktigst her er en negativ sammenheng mellom oppslutning om en tradisjonell familiemodell og generell positiv oppslutning om likestilling.

• Kitterød, Ragni Hege & Grødem, Anne Skevik (2024). Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? Sammenhenger mellom leders alder og holdninger til eldre arbeidstakere. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge, som i mange andre land, er det en politisk målsetting at folk skal jobbe lenger. Omleggingen av pensjonssystemet gir enkeltindivider sterke økonomiske insentiver til å stå lenger i arbeid, men også lederes innsats og holdninger til seniorer i yrkeslivet er viktig for å nå målet om lengre yrkeskarrierer, og det er en utbredt oppfatning at det er viktig å jobbe for å endre lederes holdninger til eldre arbeidstakere. I denne rapporten spør vi om det er en sammenheng mellom lederes alder og hvilke oppfatninger de har om eldre arbeidstakere. Er det slik at eldre ledere uttrykker mer positive holdninger enn yngre ledere, er de yngre lederne mer positive enn de eldre, eller har leders alder ingen betydning? Og varierer mønsteret mellom ulike holdningsspørsmål? Det har vært begrenset med forskning på dette tidligere, og studiene som foreligger, peker i ulike retninger. Også sentrale teorier på feltet, som for eksempel sosial identitetsteori (inngrupper og utgrupper) og kontaktteori, kan gi grunnlag for ulike antakelser om sammenhengen mellom leders alder og synet på eldre arbeidstakere. I denne rapporten undersøker vi hvordan ledere selv reflekterer rundt hvilken betydning deres egen alder har for måten de forholder seg til ansatte i ulike aldersgrupper på. Disse analysene er basert på kvalitative intervjuer med godt voksne ledere i tre store bedrifter i privat sektor. Videre studerer vi sammenhengen mellom leders alder og oppfatninger om seniorer og eldre arbeidstakere. Her tar vi utgangspunkt i lederes svar på spørsmål i Norsk seniorpolitisk barometer i 2021. Vi ser på et bredt sett av oppfatninger, som når man regnes som eldre i arbeidslivet, synet på eldre arbeidstakeres produktivitet og anvendelighet, holdninger til å lede eldre arbeidstakere, hvor godt man liker å ha eldre på arbeidsplassen, og holdninger til å beholde eldre ved nedbemanning og til å ansette eldre arbeidstakere. Dermed får vi et bilde av hvordan mønstrene i svarene varierer med hvilke holdningsdimensjoner som tematiseres. [...]

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2023). Likestilling hjemme og på jobb før og etter koronapandemien. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne delrapporten undersøker likestillingskonsekvenser av koronapandemien blant ulike sosiodemografiske grupper i befolkningen og blant personer med ulike minoritetstilhørigheter. Rapporten undersøker særlig om fordelingen av ulønnet hus- og omsorgsarbeid er endret i mer eller mindre likestilt retning sammenlignet med før pandemien, og om eventuelle endringer har sammenheng med hjemmekontor under pandemien og med en mer eller mindre likestilt oppgavefordeling under pandemiperioden. I tillegg kartlegges opplevelsen av motivasjon, mening, mestring, press og belastning i jobb og dagligliv sammenlignet med før pandemien. Litteraturgjennomgangen i denne delrapporten viser at tidligere forskning fra flere land gir et ganske komplekst bilde av endringsmønstre i arbeidsdelingen hjemme, både under den første fasen med strenge smittevernrestriksjoner og i senere faser av pandemien. Alle studiene viser et mønster der kvinner, og særlig mødre, gjorde mest hjemme før pandemien, mens menn brukte mer tid på lønnet arbeid. Med utgangspunkt i tidstilgjengelighetsteori og teorien om relative ressurser har det vært ventet at nedstengning, permittering og hjemmekontor skulle føre til endring i arbeid – familietilpasninger i mer likestilt retning – i hvert fall i par der menn fikk mer tid hjemme og deltok mindre i lønnet arbeid. Studiene viser både tendenser til et mer likestilt mønster ved at menn involverte seg mer hjemme, men også til et mindre likestilt mønster ved at kvinner økte sin innsats enda mer enn menn. Mens studier fra den første fasen av pandemien, med nedstengning og strenge restriksjoner, ofte viser store endringer i arbeidsdelingen hjemme i mer eller mindre likestilt retning, har studier av senere faser funnet at arbeidsdelingen er tilbake på tidligere (førpandemisk) nivå. Flere studier viser også et høyere nivå av jobb–familiestress for kvinner under pandemien. Mens tidligere studier har sett på arbeidsdelingen hjemme blant par under én eller flere faser under pandemien, sammenligner denne delrapporten arbeidsdelingen før og etter pandemien. Les mer i rapporten.

• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Ragni Hege (2022). Den mannlige forsørgeren: Endringer i praksis og idealer belyst ved utvalgte forskningsbidrag. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Industrisamfunnets mannlige forsørgermodell, der menn forsørget familien gjennom lønnsarbeid mens kvinner tok seg av hus og barn, har siden 1970-tallet vært under avvikling både som ideal og som praksis. I det norske samfunnet deltar nesten alle kvinner i arbeidslivet, også mens de har små barn, og menn bidrar mer i det ulønnede familiearbeidet, både husarbeidet og omsorgsarbeidet (Ellingsæter & Kitterød, 2021). Men vi blir stadig minnet om at likestillingen er mangelfull, i arbeidslivet så vel som i familien. Det er fremdeles betydelige kjønnsforskjeller på en rekke arbeidslivsindikatorer og i omfanget av familiearbeidet. Det er bred enighet om at en nødvendig betingelse for økt likestilling er at menn øker sitt bidrag til det ulønnede arbeidet. Men det som i mindre grad har vært tematisert i norsk likestillingsforskning og -debatt, er endringer i den mannlige forsørgerrollen. Ulike forsørgerroller vil kunne påvirke menns og kvinners mulighetsrom, og bidra til å opprettholde kjønnsforskjeller i arbeidsliv og familie. Med dette notatet ønsker vi å løfte fram noen problemstillinger, analytiske perspektiver og empiriske utviklingstrekk knyttet til dette temaet. For dette formålet trekker notatet veksler på utvalgte forskningsbidrag. Det er altså ikke snakk om en fullstendig litteraturgjennomgang.

• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Mangset, Marte & Skorge, Øyvind Søraas (2022). CORE næringslivsstudie – kjønnsbalanse på toppen i næringslivet: Hindringer og muligheter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  CORE næringslivsstudie undersøker likestillingsstatus, holdninger, ambisjoner og opplevde betingelser blant kvinnelige og mannlige medarbeidere i ti selskap i ulike bransjer. Studien er finansiert av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet og bygger på spørreskjemadata fra 2830 medarbeidere og dybdeintervjuer med 30 medarbeidere og 9 HR-eksperter. Studien er knyttet til et pågående forskningssamarbeid med Equality Check og inkluderer selskapenes rapportering på likestillingsstatus og strategier/tiltak. Bedriftene i studien har hatt kjønnslikestilling på agendaen de siste årene. De kan dermed være representative for hva bedrifter kan oppnå ved å jobbe aktivt med likestilling og mangfold, slik det blant annet legges opp til med den utvidete aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Til tross for høy bevissthet og oppslutning om likestilling i selskapene og forankring av mål og tiltak i strategiplaner, finner studien tydelige kjønnsforskjeller i inntekt og karrieremønstre. Det er en overvekt av menn på de øverste stillingsnivåene, i stillinger med resultatansvar og i høytlønte stillinger. Kjønnsforskjellene gjelder først og fremst blant kvinner og menn med barn. Kjønnsforskjeller i karriere og inntekt kan ikke forklares av ulik alder og utdanningsnivå. Studien undersøker først betydningen av preferanser og ambisjoner, (u)bevisste fordommer, opplevd inkludering og seksuell trakassering. Deretter undersøkes betydningen av arbeidstid, arbeidspress og opplevde krav og forventninger på ulike stillingsnivå og kjønnsforskjeller i betingelser på hjemmebane. Rapporten sammenfatter status og tiltak for kjønnslikestilling på to nivå. Status og tiltak på nivå 1 omfatter forankring, bevissthet, rapportering, arbeidskultur og varslingssystemer. Status og tiltak for kjønnslikestilling på nivå 2 handler om betingelser, ansvar og ressurser i arbeidsliv og familieliv.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2021). Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette notatet undersøker vi om den økende likestillingsskepsis og antifeministiske mobiliseringen som finner sted i en rekke land verden over, gjenfinnes i en økende motstand mot feminisme og likestilling i Norge. Vi undersøker om og eventuelt hvordan økende polarisering omkring feminisme og likestilling kommer til uttrykk innenfor en overordnet likestillingsvennlig norsk offentlighet ved analyse av en rekke spørsmål om holdninger til likestilling som er stilt i ulike surveyundersøkelser. Vi har gått igjennom flere store surveyundersøkelser og kartlagt hvilke spørsmål om holdninger til kjønn og likestilling som er stilt over tid. Videre har vi analysert utviklingen i oppslutning om likestilling basert på en del av disse spørsmålene. Vi har vært opptatt av å undersøke om vi ser ulike oppslutningsmønstre for spørsmål om holdninger til kvinners yrkesarbeid, spørsmål om holdninger til menns deltakelse hjemme, spørsmål om arbeidsdelingen blant par med barn og spørsmål om den videre likestillingsutviklingen, og også om endringsmønstrene varierer mellom grupper i befolkningen. Vi har også tatt med spørsmål om syn på selvbestemt abort, fordi det er et sentralt tema i antifeministisk debatt i andre land, og som også har vist seg å ha mobiliserende kraft i den norske debatten. Selv om vi primært ser på spørsmål som har vært gjentatt over tid, viser vi også resultater fra noen spørsmål som har vært stilt kun én eller to ganger. Analysene vi har presentert er hentet fra internasjonale undersøkelser, så som International Social Survey Programme (ISSP), Verdiundersøkelsen og European Social Survey (ESS), samt norske undersøkelser som Valgundersøkelsen og Norsk Monitor. Mange av spørsmålene kan fortone seg som litt utdaterte og preget av å være utformet i en tid da likestillingsdebatten var annerledes enn i dag. Det primære for oss har imidlertid vært å undersøke variasjon i oppslutning mellom grupper og endring over tid. Vi har også vært opptatt av å få fram at måten spørsmålene utformes på, og den konteksten de stilles i, kan ha betydning for det bildet vi får av folks holdninger til likestilling. Vi håper at denne kartleggingen og disse enkle analysene kan bidra med kunnskap om hvorvidt og i hvilken grad normer om likestilling i økende grad er under press som følge av tendenser til polarisering i den offentlige debatten og i opinionen i Norge. I tillegg understreker vi behovet for å analysere og vurdere hva som menes med antifeminisme og hva slags innhold det skal fylles med. Ethvert uttrykk for motstand eller skepsis til likestillingsnormer og feminisme bør ikke tolkes som antifeminisme. Men analysene av variasjon i oppslutning om ulike likestillingsspørsmål som presenteres i dette notatet, kan danne et utgangspunkt for å vurdere om det er tegn på at motstand mot likestilling inngår i eventuelt pågående tendenser til økende polarisering omkring sentrale likestillingsspørsmål i Norge. Hovedfunnet i dette notatet er at vi ikke finner tegn til en økende motstand mot likestilling i form av større skepsis til likestillingsidealer, forstått som likestilte familieroller for kvinner og menn, eller mindre oppslutning om likestillingspolitikk. La oss derfor gå igjennom noen av de likestillingstematikkene vi har sett nærmere på og hva våre analyser har vist.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge, som i mange andre land, er det motstridende oppfatninger av om delt bosted er en god løsning etter samlivsbrudd. I dag bor omtrent ett av fire barn ikke sammen med begge foreldrene til daglig. Denne studien bidrar med forskningsbasert kunnskap om barns bo-ordninger etter foreldrenes samlivsbrudd. Vi har gjennomført tre delstudier: en barnestudie som får fram barn og unges erfaringer med delt bosted, en barnehagestudie hvor vi har undersøkt hvordan barnehagen involveres praktisk og på annen måte når barn har delt bosted, og, på basis av Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en analyse av hva som kjennetegner foreldre som bor forholdsvis nær hverandre og har delt bosted for barna, og av samarbeid og konfliktnivå blant foreldre med ulike bo-ordninger for barna.

• Østbakken, Kjersti Misje; Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2018). Foreldrepermisjon og likestilling: Foreldrepengeordningens betydning for likestilling i arbeidslivet og hjemme. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke effekter utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker har hatt for likestillingen i arbeidslivet, hvilke faktorer som kan forklare delingen av foreldrepermisjonen, og hvordan fedrekvoten og foreldrepermisjonen oppleves i praksis: Hvilke forhold har betydning for den faktiske delingen av permisjonen? Hvordan bruker fedre permisjonen, og hvilke erfaringer har de med likedeling av omsorgsansvar og jobbansvar etter permisjonen? Studien består av analyser basert på administrative registerdata og på tolv dybdeintervjuer med fedre som har tatt ut hele fedrekvoten eller noe av den delbare delen i tillegg. Et sentralt funn i de kvantitative analysene er at fedrekvoten virker etter hensikten. Etter utvidelsen 1. juli 2009 økte fedres gjennomsnittlige permisjonsuttak med tjue dager, som tilsvarer økningen i fedrekvoten. I tillegg reduserte mødre sitt permisjonsuttak i snitt med ti dager, som tilsvarer reduksjonen i den delbare delen. Vi finner imidlertid få eller ingen effekter av den utvidede fedrekvoten på likestillingen i arbeidslivet målt ved de utfallene vi ser på i vår studie. Hvordan mor og far deler permisjonen mellom seg, henger sammen med utdanningen, arbeidsmarkedsstatusen, inntekten og landbakgrunnen deres. Det er også slik at innvandrede fedre tar mindre permisjon enn norskfødte, noe som delvis kan forklares med botid og etnisk segregering i arbeidsmarkedet. I den kvalitative undersøkelsen vår framstår det som en selvfølge at far tar fedrekvoten, og at tidlig og selvstendig tilknytning til barnet i løpet av det første leveåret er viktig også for far – på tvers av utdanningsnivåer og yrker. Erfaringene med fedrekvote beskrives i hovedsak som positive og betydningsfulle for forståelsen og fordelingen av ansvaret på hjemmebane, men en positiv erfaring med å være hjemme kan ikke tolkes som avgjørende for tilpasningen til jobb og familieliv etterpå. For selv om likedeling hjemme er et ideal, har jobben stor betydning, både for når og hvordan fedre tar permisjon, og for tilpasningen etterpå. Fedrene forteller om en tilværelse der de er aktivt til stede i hverdagen etter permisjonen – ikke som et likestillingsprosjekt, men som en naturlig del av hverdagen og de daglige rutinene.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Pedersen, Axel West (2017). Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygden. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2009 vedtok Stortinget en stor pensjonsreform som trådte i kraft 1. januar 2011. I denne rapporten presenteres resultater fra fokusgruppeintervjuer som hadde som formål å undersøke hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet, og hvilke oppfatninger de har av opptjeningsreglenes rettferdighet og motiverende effekt for inntektsgivende arbeid. Hovedvekten ligger på de kjønns- og familierelaterte ytelseskomponentene i folketrygden. Det var i fokusgruppene forståelse for at det gamle pensjonssystemet ikke ville være bærekraftig, men det var mye usikkerhet knyttet til det nye systemet. Hovedelementene i systemet var kjent, men det var lite kunnskap om detaljene og dessuten stor usikkerhet om hvorvidt regelverket fortsatt ville gjelde når deltakerne selv ble pensjonister. Det ble etterlyst mer informasjon om hvordan regelverket fungerer, slik at individer og par kan foreta mer informerte valg og tilpasninger underveis i livsløpet. Ordningen med garantipensjon var lite kjent, men det var stor oppslutning om at det burde være en form for minstesikring slik at ingen ender opp som fattige i pensjonsalderen. Også ordningen med kjønnsnøytralt delingstall fikk stor oppslutning. Det var derimot ulike syn på hvorvidt ordningen med omsorgsopptjening er god og rettferdig, og hvorvidt den kan tenkes å påvirke foreldres arbeidstilbud i småbarnsfasen. Det var mye støtte for at det nye pensjonssystemet, i likhet med det gamle, bør ha en ordning med arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, men det ble også påpekt at dette kan bli dyrt for samfunnet. Det kan gå på bekostning av andre velferdsgoder, og det kan undergrave prinsippet om levealdersjustering. Verken i det gamle eller det nye pensjonssystemet er det regler for deling av pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd. Det kom fram flere argumenter for at en slik ordning kan være rimelig, men det var også klare innvendinger.

Se alle arbeider i NVA

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Ragni Hege (2026). Managers’ construction of older workers: Responses to a survey including an open question. Fulltekst i vitenarkiv
• Rogne, Adrian Farner; Larsen, Edvard Nergård; Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Ragni Hege (2026). Too old for the job? Two preregistered experiments on age bias in hiring. Fulltekst i vitenarkiv
• Rogne, Adrian Farner; Larsen, Edvard Nergård; Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Ragni Hege (2025). Alder ingen hindring? To forhåndsregistrerte eksperimenter om aldersdiskriminering. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik; Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina; Hesselberg, Hege Sofie; Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2024). Har arbeidslivet rom for eldre arbeidstakere? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Holdninger til seniorene i arbeidslivet har blitt mer positive over tid, og stadig flere eldre ansatte anser det psykososiale miljøet på arbeidsplassen som bra. Likevel opplever mange eldre arbeidstakere sårbarhet og frykter å bli tilsidesatt eller skjøvet ut i omstillings- eller nedbemanningsprosesser. Et godt forhold til nærmeste leder kan i slike tilfeller virke beskyttende. Dette er noen av funnene fra prosjektet «Shades of Grey: Aldersnormer, klasse og kjønn i pensjonsreformenes tid» som er gjennomført av NOVA og Institutt for samfunnsforskning (2020–2024). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

• Kitterød, Ragni Hege (2024). Family policies in work life. The kindergarten and the work-family puzzle. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2024). Childcare facilities and female employment in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2024). Eldre ledere - mer aldersvennlig arbeidsliv? Lederes holdninger til eldre arbeidstakere i lys av leders egen alder. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege (2023). Kjønnsforskjeller i holdninger til likestilling? Smakebiter fra CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege (2023). Likestilt foreldreskap – perspektiver og utvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Kitterød, Hege (2023). Oppslutning om likestilling – er enigheten i ferd med å slå sprekker? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege; Grødem, Anne Skevik & Pedersen, Axel West (2023). La brecha de género en las actitudes hacia el sistema de pensiones: ¿lucha de valores o interés económico particular? I Simó-Noguera, Carles; Artiach, Pilar Fernandez & Romero-Crespo, Juan Antonio (Red.), Brechas de gènero y pensiones. Tirant Lo Blanch Grupo Editorial. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2023). Oppslutning om likestilling: Er enigheten i ferd med å slå sprekker? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 64(3), s. 262–275. doi: 10.18261/tfs.64.3.6. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2023). Lederes syn på eldre arbeidssøkere: Hva kan ikke-svar fortelle oss? Søkelys på arbeidslivet. 40(1), s. 1–12. doi: 10.18261/spa.40.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk seniorpolitisk barometer har over tid vist at ledere nøler med å rekruttere eldre arbeidssøkere. Det har imidlertid vært lite oppmerksomhet om at forholdsvis mange ikke svarer på spørsmålet om ved hvilken alder de vil nøle med å innkalle en kvalifisert søker til intervju i denne undersøkelsen. Gjennom analyser av 2021-runden finner vi at ledere som ikke har besvart dette spørsmålet, uttrykker mer positive holdninger til eldre arbeidstakere enn ledere som har besvart spørsmålet. Lederes holdninger til å rekruttere eldre kan dermed være mer sammensatte enn man ofte får inntrykk av.

• Kitterød, Ragni Hege & Grødem, Anne Skevik (2023). Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? En mixed-methods studie av lederholdninger og alder. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2022). Flere kvinner tar ulønnet permisjon. Skyldes det den økte fedrekvoten? s. 30–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Mangset, Marte & Skorge, Øyvind Søraas (2022). Derfor er det så få kvinner i toppen av norsk næringsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2022). Unpaid household work in Norway - valuation, trends and discussions. I Perista, Heloisa & Perista, Pedro (Red.), O valor do trabalho não pago de mulheres e de homens trabalho de cuidado e tarefas domésticas. CESIS. s. 69–80. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege (2022). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege (2022). Family policies and practices in Norway. A brief overview. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege (2022). Spiller tradisjonelle kjønnsroller en rolle i privatøkonomien? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege (2022). Work-family policies and practices in Norway. A brief overview. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2022). For gammel til å innkalles til intervju? Betydningen av lederes holdninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2022). Lederes holdninger til eldre arbeidstakere. Mer positive over tid? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Foreldrepermisjon? Mer enn et familiespørsmål. Kommentar. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Pensjonsuttak og yrkesavgang – seniorers betraktninger om penger og tid. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Family policies and practices in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Hva sier opinionen? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkearbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted fra barns perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted fra barns perspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Fedrekvote og likestilling. Naturlige eksperimenter i norsk kontekst. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted. Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Den perfekte artikkel - tips for å skrive gode artikler. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2018). En symmetrisk familiemodell - en selvfølge blant unge etterkommere? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Mer likestilling med fedrekvote? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2018). Parenthood and couples' relative earnings in Norway 2005-2014. Discussion Papers. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the current paper, we investigate within-couple inequality in earnings using Norwegian register data on married and cohabiting couples. We are particularly interested in assessing whether the negative relation between children and women’s relative earnings changed during the study period 2005 to 2014. In this period, work-family policy measures meant to facilitate mothers’ employment and promoting fathers’ family involvement were strengthened, and there was a sharp increase in women’s level of education. Controlling for demographic and socioeconomic variables, results showed that women on average still earn less than their male partners and that the presence of small children in the household was negatively related to women’s earnings. However, results from interaction models showed that the negative association between having young children and women’s relative earnings was reduced during the study period. Additional analyses confirmed that this latter finding was mainly due to an income reduction among new fathers.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2018). Shared residence from the perspective of the child. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Embracing gender equality: gender-role attitudes among second generation immigrants in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Fedrekvoten en suksess, men hvorfor brukes den ikke av alle? 112(6), s. 52–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari; Østbakken, Kjersti Misje & Kitterød, Ragni Hege (2017). Work-family policies and practices in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Østbakken, Kjersti Misje (2017). The fathers’ quota – a success story for all? Immigrants’ non-use of parental leave reserved for fathers in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Går vi mot et symmetrisk foreldreskap i Norge? Yrkes- og familiearbeid blant foreldrepar. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Unequal motherhood. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA