Ragni Hege Kitterød

• Ellingsæter, Anne Lise & Kitterød, Ragni Hege (2021). Den "uferdige" revolusjonen: Hva betyr utdanning for fedres familiearbeid?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  62(1), s 27- 50 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-01-02
• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Combining Work and Pension in Norway: Gathering Information and Imagining the Future. Nordic Journal of Working Life Studies. . doi: 10.18291/njwls.127972 Full text in Research Archive. Show summary

  The Norwegian pension system has provided unprecedented flexibility to combine work and pension drawing from the age of 62, and this has become a popular option. Using qualitative interviews with 28 older workers, we explore their information strategies and motivations. We find that many informants struggle to understand the various options and their consequences and use different strategies to shield themselves from insecurity: they downplay the issue or point to factors beyond their control. Two key motives for early pension take-up are the desire to secure the money for one’s family in the event of early death and to get the money while still vigorous. Informants typically imagine life after 80 as quiet and with fewer material demands. In conclusion, the analysis shows how adaptations to the flexible pension system are embedded in notions of ageing, institutional trust, and a newfound sense of ownership regarding one’s retirement savings.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Older workers imagining retirement: the collapse of agency, or freedom at last?. Ageing & Society. . doi: 10.1017/S0144686X20002044 Full text in Research Archive.
• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2020). Parenthood and Couples' Relative Earnings in Norway. European Sociological Review.  36(2), s 218- 235 . doi: 10.1093/esr/jcz062 Show summary

  With the advance of the gender revolution, income dynamics in couples are changing. Nonetheless, in most Western societies, parenthood still promotes specialized gender roles. Utilizing Norwegian register data on all married and cohabiting couples born 1946–1989, we investigate possible changes in the associations between parenthood and within-couple inequality in earnings in the years 2005–2014. Precisely, using interactions and fixed effects models, we compare the development of within-couple gender gaps in earnings over time between childless couples and couples with children of different ages, and within couples before and after childbirth. Results showed that the gender gap in earnings in couples increased with the number of children and was most distinct among couples with children below 6 years. However, the association between parenthood and withincouple inequality in earnings was reduced across the study period, a development partly driven by a decreasing fatherhood premium evident from 2009 onwards. Not only women’s but also men’s income development is now negatively affected by having young children in the household. Our findings, thus, indicate important changes in how men and women prioritize paid labour after a childbirth.

• Kitterød, Ragni Hege & Lidén, Hilde (2020). Children in dual-residence arrangements: Exploring discourses of fairness and children's best interest in Norway. Children & society. . doi: 10.1111/chso.12424 Full text in Research Archive. Show summary

  In many countries, dual residence is increasingly common for children when parents separate. This works well for many children, but opinions differ on whether or not it should be the norm. In analysing interviews with 35 nine‐ to 19‐year‐olds with dual‐residence experience in Norway, undertaken in 2018, we find clear traces of prevailing discourses in society. Claims of equality and fairness and claims of children's rights both emerge, the latter being particularly visible in the participants' recommendations to other children. Children value spending much time with both parents, but may still want more flexibility than their parents realise.

• Kitterød, Ragni Hege & Nadim, Marjan (2020). Embracing gender equality: Gender-role attitudes among second-generation immigrants in Norway. Demographic Research.  42, s 411- 440 . doi: 10.4054/DemRes.2020.42.14 Full text in Research Archive. Show summary

  BACKGROUND: The consequences of immigration for gender equality is of high public concern. A key issue is to what extent the children of immigrants adopt the more gender-egalitarian work–family attitudes and practices prevalent in the societies where they have grown up. OBJECTIVE: This study examines the support for gender-equal work–family practices among second-generation immigrants in Norway, a country with high gender-equality ambitions. We analyze attitudes toward the role of both genders in the family and the labor market among descendants of Sri Lankan, Vietnamese, Turkish, and Pakistani origin, and make comparisons with the majority population and same-age immigrants. METHODS: Cross-sectional data (N = 1,049/586 for descendants/immigrants) comes from the Survey on living conditions among persons with an immigrant background 2016 in Norway. RESULTS: Second-generation immigrants embrace the ideas of the working mother, shared breadwinning, and shared care to the same extent as the majority population, but express somewhat more support for the homemaker role. There are few consistent dividing lines among descendants, although women express more gender-egalitarian attitudes than men, and men of Pakistani origin are less supportive than other male descendants. Religiosity and the composition of the friendship network matter for some groups. Descendants express slightly more gender-egalitarian work–family attitudes than same-age immigrants. CONTRIBUTION: This study reveals that second-generation immigrants in Norway express overwhelming support for the dual-earner/dual-carer family model, suggesting that exposure to a gender-egalitarian institutional and cultural context is important in shaping gender-role attitudes post migration.

• Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2020). Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Hva sier opinionen?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(3), s 199- 221 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-03-01 Full text in Research Archive. Show summary

  I Norge, som i mange andre land, får kvinner gjennomgående vesentlig lavere pensjon enn menn. Det norske pensjonssystemet har flere elementer som bidrar til å redusere dette kjønnsgapet, som omsorgsopptjening blant småbarnsforeldre og arv av pensjonsrettigheter etter avdød ektefelle, men disse ordningene innebærer økonomisk subsidiering av par med en tradisjonell, kjønnet fordeling av yrkesarbeidet. Et alternativt virkemiddel, som har vært diskutert i Norge, og som finnes i ulike varianter i andre land, er å innføre en form for deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Pensjonsreformen kan ha gjort slike ordninger mer relevante, men vi vet lite om befolkningens holdninger til dette. Basert på en survey fra 2017 (N=3 080) finner vi at både argumenter for og imot slike ordninger har støtte i befolkningen, og at reaksjonene varierer med spørsmålsformulering og kontekst. Oppslutningen om deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller er klart større blant kvinner enn menn og større blant gifte enn blant samboende og enslige. Kvinner i par med en tradisjonell arbeidsdeling er mer positive enn kvinner i likestilte par, mens mønsteret er motsatt for menn. Oppslutningen øker med utdanningsnivå, mens vi ikke finner klare forskjeller etter alder. Variasjonen i oppslutning følger bare delvis den politiske høyre-venstreaksen og dermed tradisjonelle familiepolitiske skillelinjer.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). To forskjellige hjem – Barn om delt bosted. Norsk Antropologisk Tidsskrift.  31(1-2), s 35- 47 . doi: 10.18261/issn.1504-2898-2020-01-02-04 Full text in Research Archive. Show summary

  Norsk familieliv har endret seg vesentlig siden Gullestads studie Kitchen Table Society (1984). Artikkelen beskriver hvordan kulturelle modeller for likestilt familie, fellesskap og tilhørighet blir forhandlet om gjennom det praktiske arbeidet med å skape et hjem for barn med delt bosted etter foreldrenes samlivsbrudd. Hjem viser til lokalitet, materialitet og temporært organisert samvær og hverdagsoppgaver. Hjem betyr også komplekse sosiale og emosjonelle familierelasjoner. Yngre barn forstår gjerne rettferdighet som likhet i betydning av å dele likt, og begrunner at de liker bo-ordningen med at dette er rettferdig for foreldrene. De er også opptatt av at foreldrene skal tenke på hva som er det beste for barnet, og at barnet skal ha medbestemmelse. Det er imidlertid vanskeligere å finne løsninger på disse normene i det daglige, gitt de ofte komplekse praktiske, emosjonelle og relasjonelle rammene de har for familielivet.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). Two different homes-Children about shared residence. Norsk Antropologisk Tidsskrift.  31(1-2), s 35- 47 . doi: 10.18261/ISSN.1504-2898-2020-01-02-04
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Østbakken, Kjersti Misje (2019). Immigrants and the ‘caring father’: Inequality in access to and utilisation of parental leave in Norway. Ethnicities.  20(5), s 959- 982 . doi: 10.1177/1468796819890109 Full text in Research Archive.
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2019). A woman’s cause? Popular attitudes towards pension credits for childcare in Norway. European Journal of Social Security (EJSS).  21(3), s 241- 261 . doi: 10.1177/1388262719869065 Full text in Research Archive. Show summary

  In many countries – including Norway – concerns about the persistent gender gap in pensions have led to the introduction of child credits that compensate mothers for losing accrued pension rights while they care for small children. In political debates child credits are typically framed as being unequivocally women-friendly. But, although they help to reduce the gender gap in pension income, they tend to discourage mothers’ paid work and favour couples with a gendered division of paid and unpaid work. This article uses survey data to investigate the extent to which the working age population in Norway supports the idea that parents (mothers) of pre-school children with low earnings should be compensated by the pension system. We examine whether the pattern of support is consistently gendered or whether there are internal cleavages among men and women according to socio-economic status and work-family adaptation. We find that, although both genders express positive attitudes, women are on average more inclined to support child credits than men, but with strong internal divisions. While less-educated women in families with a traditional division of labour constitute the most supportive group, highly-educated women in gender-equal families are as sceptical towards child credits as their male peers. Surprisingly, among both genders, we find that younger cohorts are as supportive as older cohorts.

• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2019). Mer likestilling med fedrekvote? Naturlige eksperimenter i norsk kontekst. Tidsskrift for kjønnsforskning.  43(2), s 71- 89 . doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-02-02 Full text in Research Archive. Show summary

  En viktig målsetting med fedrekvoten i foreldrepengeordningen har vært å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Både i den offentlige debatten og blant forskere har det vært en klar forventning om at fedrekvoten skal bidra til større likestilling hjemme og ute. Studier av fedrekvotereformer i Norge viser imidlertid ikke klare effekter for de første som er omfattet av reformene. Dette gjelder både innføringen av kvoten i 1993 og utvidelsen fra seks til ti uker i 2009. Vi diskuterer hvordan disse resultatene kan forstås. Vi argumenterer for at fleksibiliteten i foreldrepengeordningen kan bidra til å forklare hvorfor studiene avdekker få likestillingseffekter. Far kan fortsatt ta permisjon på måter som ikke fremmer en jevnere arbeidsdeling. Videre kan det ha betydning at far ikke har selvstendige fedrekvoterettigheter ettersom par der mor har lav/ingen inntekt ikke er omfattet av reformene. Endelig kan samspillet med andre deler av familiepolitikken og med kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet ha betydning.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Kitterød, Ragni Hege (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift.  3(5), s 353- 371 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04 Full text in Research Archive. Show summary

  Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2018). Bringing Managers Back in: Support for Gender-Equality Measures in the Business Sector. Nordic Journal of Working Life Studies.  8(3), s 155- 175 . doi: 10.18291/njwls.v8i3.109545 Full text in Research Archive. Show summary

  The progression of gender balance in top positions at big corporations in Nordic countries has not lived up to the expectations. Inspired by studies emphasizing the crucial role of top management in gaining support for gender-quality measures to make changes happen, we set out to investigate what kind of policies top managers in Norway would prioritize to further gender balance in the executive ranks. We found that active recruitment policies receive the strongest support and quota and preferential-treatment policies the least support. We found clear similarities between men and women in the ranking of measures, although women generally indicated stronger support for most measures. We found no differences related to gender composition of the management group, but some differences across company types (subject to CBQ or not) were revealed. Although corporate-board quotas received the least support, there was no indication that these measures were strongly objected.

• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2017). Universalising childcare, changing mothers' attitudes: policy feedback in Norway. Journal of Social Policy.  46(1), s 149- 173 . doi: 10.1017/S0047279416000349 Show summary

  The way that welfare policies influence the interpretative processes of social actors is attracting increasing attention. In this article, we investigate policy change impacts on ideas mothers have about the best form of care for their children. The data are taken from representative surveys among mothers of preschool-age children in 2002 and 2010 in Norway. The surveys cover a decade of marked reforms in childcare services with regard to the supply of places, parents’ fees and the right to be given a place in care. Policy change gave rise to major shifts in attitude. From conditional attitudes to the suitability of institutional care, the majority view shifted towards ‘childcare services only’ being considered the best form of care for preschool-age children. This occurred among mothers in all socio-economic groups and in all parts of the country. Based on policy feedback theories, mechanisms likely to have caused this shift – policy visibility, proximity and timing – are considered.

• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2017). Mindre spesialisering med fedrekvote? Foreldrepermisjonens potensial for å endre arbeidsdelingen blant foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(3), s 311- 333 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-03 Full text in Research Archive. Show summary

  Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.

• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2017). Does Involved Fathering Produce a Larger Total Workload for Fathers Than for Mothers? Evidence from Norway. Family Relations.  66(July), s 468- 483 . doi: 10.1111/fare.12264 Full text in Research Archive. Show summary

  Objective: To compare mothers’ and fathers’total workloads within couples with different work-time arrangements in a social democratic welfare state (Norway) and explore possible changes in the 1990s and 2000s. Background: Women’s double workload in families with two full-time jobs has been well documented. However, some argue that fathers,too, may experience the double burden of market and domestic work as they become more involved in parenting. Method: The data are from the Norwegian Time Use Surveys conducted in 1990, 2000,and 2010 among representative samples of the adult population. A subsample of coupled other-sex-parents with at least one child younger than age 20 years were used in the present study. Total workload is the sum of paid and unpaid work activities reported in a time diary. Standard multivariate ordinary least square regressions were used to explore gender differences. Results: Full-time work for both parents entailed approximately equal total workloads for fathers and mothers. However, fathers’ total workload exceeded mothers’ in full-time and part-time couples with school-aged children. Conclusion: Despite equal total workloads and reduced specialization, mothers still do less paid work and more family work than fathers in couples where both work full-time in Norway. This is partly related to the gender-segregated labor market. In full-time and part-time couples With school-aged children, fathers’ longer working hours are not fully offset by more family work for mothers. Implications: Work–family reconciliation policies promoting mothers’ employment and fathers’ family work may have the potential to reduce gender imbalances in parent’s total workloads and moderate gendered specialization patterns.

• Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2017). Shared residence among parents living apart in Norway. Family Court Review.  55(4), s 556- 571 . doi: 10.1111/fcre.12304 Full text in Research Archive. Show summary

  Over the last decade there has been a dramatic increase in shared residence for children among parents living apart in Norway, and a related shift away from mother sole custody. Currently, 3 in 10 children in separated families have shared residence, compared to less than 10% at the beginning of the century. This likely reflects several factors, including more symmetrical parenting practices in intact families in Norway and policy measures that promote a more equal division of practical care and economic provision among separated parents. Shared residence is most widespread among those from high socioeconomic backgrounds. Parents with shared residence generally report better cooperation and less conflict than sole custody parents and also more gender-equal caring practices prior to separation.

• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2016). Forsørgermønstre blant par – likestilling eller spesialisering?. Søkelys på arbeidslivet.  33(4), s 379- 402 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-04-06 Full text in Research Archive. Show summary

  Analyser av registerdata om pensjonsgivende inntekt viser at omtrent 48 prosent av gifte eller samboende par hadde en likestilt forsørgerpraksis i 2013, ved at partene hadde omtrent like store inntekter. Mannen hadde klart høyest inntekt i 46 prosent av parene, mens kvinnen hadde høyest inntekt i 6 prosent av parene. En likestilt forsørgerpraksis er vanligst når kvinnen har lang utdanning og det ikke er små barn eller mange barn i husholdningen, når kvinnens utdanning er rettet mot et mannsdominert yrke, når mannens utdanning er rettet mot et kvinnedominert yrke i offentlig sektor, og når kvinnen har lengre utdanning enn mannen.

• Kitterød, Ragni Hege (2016). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge, I: Ivar Frønes & Lise Kjølsrød (red.),  Det norske samfunn, bind 2.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205490215.  24.  s 234 - 259
• Kitterød, Ragni Hege; Lidén, Hilde; Lyngstad, Jan & Wiik, Kenneth Aarskaug (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd - en praksis for folk flest?. Sosiologisk Tidsskrift.  24(1), s 27- 50 . doi: 10.18261/issn.1504-2928-2016-01-02 Show summary

  Foreldre som bor hver for seg har oftere enn før delt bosted for barna. Dette reflekterer en mer aktiv farspraksis generelt, men det er likevel en viss bekymring blant forskere og andre for om ordningen oftere velges av foreldre med store konflikter, små barn og små sosioøkonomiske ressurser. Basert på analyser av to norske spørreundersøkelser fra 2004 og 2012 finner vi at delt bosted har økt både blant foreldre med høyt og lavt konfliktnivå, foreldre med små og store barn og foreldre med små og store sosioøkonomiske ressurser. De fleste er fornøyde med ordningen og mener de samarbeider bra, men det er klart behov for mer kunnskap om barnas perspektiv.

• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2016). Innebærer den moderne farsrollen et "second shift" for far? Samlet arbeidstid blant foreldre med ulike yrkestilpasninger, I: Sigtona Halrynjo & Mari Teigen (red.),  Ulik likestilling i arbeidslivet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-49601-9.  5.  s 99 - 121
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2015). Hvorfor så få kvinner på toppen i norsk næringsliv? En analyse av hva topplederne selv sier. Søkelys på arbeidslivet.  32(1-2), s 111- 136 Show summary

  Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder likestilling generelt, men det er likevel svært få kvinner i toppstillingene i næringslivet. I denne artikkelen viser vi, basert på en fersk undersøkelse blant toppledere i de største norske bedriftene, hvordan toppledere selv forklarer situasjonen, hva som var viktig for at de selv ble toppledere og hva som skal til for å få flere kvinner i slike jobber. Deres oppfatninger gir et viktig inntak til næringslivsdiskursen, altså hvordan toppen i næringslivet selv forstår og forklarer underrepresentasjon av kvinner, og kan gi innsikt i hva som bremser en utvikling mot mer kjønnsbalanse i toppstillinger i næringslivet.

• Kitterød, Hege; Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2015). Flere kvinner på toppen? Holdninger til likestilling blant toppledere, I: Mari Teigen (red.),  Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48415-3.  Kapittel 4.  s 63 - 96 Show summary

  I dette kapitlet undersøker vi holdninger til likestilling og likestillingsfremmende tiltak i toppledelsen i norsk næringsliv, der mannsdominansen er stor og ganske seiglivet. Analysene er basert på en spørreundersøkelse blant toppledere i 173 av de største norske selskapene. Vi er opptatt av hvordan norske toppledere forstår og forklarer at det stadig er svært mannstungt i toppledelsen i norsk næringsliv, og hva de mener om tiltak som kan bidra til mer likestilling. Dette betyr ikke at vi undersøker hvorfor det er få kvinner i næringslivets topposisjoner, eller hvilke tiltak som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen, men snarere hva som er alminnelige oppfatninger blant dem som selv er toppledere. Dette kan også gi en pekepinn om hvilke grep topplederne ser som relevante for å rekruttere og beholde kvinnelige ledere i egen virksomhet.

• Rønsen, Marit & Kitterød, Hege (2015). Gender-Equalizing Family Policies and Mothers' Entry into Paid Work: Recent Evidence From Norway. Feminist Economics.  21(1), s 59- 89 . doi: 10.1080/13545701.2014.927584 Show summary

  Universal parental leaves with job protection and earnings compensation increase women’s labor market attachment, but very long leaves may have negative consequences at both individual and societal levels. Using panel data from the period 1996–2010, we study whether it is possible to offset the potential negative effects on women’s labor supply of long parental leaves by policies targeted especially at fathers, and policies making formal daycare cheaper and more easily available. Norway is used as example, since all recent extensions in the parental leave scheme have been reserved for fathers and at the same time the daycare sector has expanded rapidly. We find that Norwegian mothers did enter work faster after childbirth in the late 2000s than a decade earlier. The latest initiatives may thus have contributed to a shortening of women’s career interruptions and a more equal division of paid and unpaid work among parents.

• Kitterød, Hege & Rønsen, Marit (2014). Jobb og hjem i barnefasen. Nå jobber også far mindre når barna er små. Søkelys på arbeidslivet.  31(1-2), s 23- 41 Show summary

  Lavere yrkesdeltakelse i barnefasen kan ha negative konsekvenser for kvinners inntekt og karriere. Analyser av dagbokbaserte tidsbruksundersøkelser viser at det nå bare er mødre med barn under to år som bruker mindre tid i yrkeslivet enn mødre med tenåringer. Før gjaldt dette også mødre med større førskolebarn og barn i tidlig skolealder. Små barn innebærer nå mindre yrkesarbeid også for fedre, og dette mønsteret er nytt. Fedre med små barn bruker mer tid til husholdsarbeid enn før, og forskjellen i forhold til dem med store barn har økt. Fedre bruker imidlertid fremdeles mer tid i yrkeslivet enn mødre og mindre til husholdsarbeid.

• Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2014). She Said, He Said: Comparing Mothers’ and Fathers’ Reports on the Non-resident Father’s Contact with his Children. Demographic Research.  30, s 899- 910 . doi: 10.4054/demres.2014.30.31 Show summary

  BACKGROUND Analyses of contact frequency between non-resident fathers and children have often been based on samples of non-resident fathers or resident mothers only. It is well established that non-resident fathers tend to report more contact than the resident mothers do, but it is less clear whether it matters which parent we ask when the aim is to explore predictors of father-child contact. OBJECTIVE We wish to add to the literature on the predictors of father-child contact, especially if it matters if we rely on the resident mothers’ or the non-resident fathers’ answers. METHODS Analyzing a high-quality Norwegian survey from 2004 of ex-couples of parents living apart, we ran separate OLS regressions estimating the predictors of the number of contact days and nights, based on the mothers’ and the fathers’ answers, respectively. RESULTS The father-child contact is largely associated with the same independent variables whether we use the non-resident fathers’ or the resident mothers’ answers, but some differences do appear. We observe more significant associations between father-child contact days and the independent variables based on the resident mothers’ than the non-resident fathers’ reporting. The mother’s educational attainment and whether the father has children with more former partners have significant effects in the subsample of resident mothers but not in the subsample of non-resident fathers. CONCLUSIONS Future surveys should collect information from both parents. Using information from one parent only should be a last resort if more adequate data cannot be obtained.

View all works in Cristin

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2021). Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering?. Full text in Research Archive. Show summary

  I dette notatet undersøker vi om den økende likestillingsskepsis og antifeministiske mobiliseringen som finner sted i en rekke land verden over, gjenfinnes i en økende motstand mot feminisme og likestilling i Norge. Vi undersøker om og eventuelt hvordan økende polarisering omkring feminisme og likestilling kommer til uttrykk innenfor en overordnet likestillingsvennlig norsk offentlighet ved analyse av en rekke spørsmål om holdninger til likestilling som er stilt i ulike surveyundersøkelser. Vi har gått igjennom flere store surveyundersøkelser og kartlagt hvilke spørsmål om holdninger til kjønn og likestilling som er stilt over tid. Videre har vi analysert utviklingen i oppslutning om likestilling basert på en del av disse spørsmålene. Vi har vært opptatt av å undersøke om vi ser ulike oppslutningsmønstre for spørsmål om holdninger til kvinners yrkesarbeid, spørsmål om holdninger til menns deltakelse hjemme, spørsmål om arbeidsdelingen blant par med barn og spørsmål om den videre likestillingsutviklingen, og også om endringsmønstrene varierer mellom grupper i befolkningen. Vi har også tatt med spørsmål om syn på selvbestemt abort, fordi det er et sentralt tema i antifeministisk debatt i andre land, og som også har vist seg å ha mobiliserende kraft i den norske debatten. Selv om vi primært ser på spørsmål som har vært gjentatt over tid, viser vi også resultater fra noen spørsmål som har vært stilt kun én eller to ganger. Analysene vi har presentert er hentet fra internasjonale undersøkelser, så som International Social Survey Programme (ISSP), Verdiundersøkelsen og European Social Survey (ESS), samt norske undersøkelser som Valgundersøkelsen og Norsk Monitor. Mange av spørsmålene kan fortone seg som litt utdaterte og preget av å være utformet i en tid da likestillingsdebatten var annerledes enn i dag. Det primære for oss har imidlertid vært å undersøke variasjon i oppslutning mellom grupper og endring over tid. Vi har også vært opptatt av å få fram at måten spørsmålene utformes på, og den konteksten de stilles i, kan ha betydning for det bildet vi får av folks holdninger til likestilling. Vi håper at denne kartleggingen og disse enkle analysene kan bidra med kunnskap om hvorvidt og i hvilken grad normer om likestilling i økende grad er under press som følge av tendenser til polarisering i den offentlige debatten og i opinionen i Norge. I tillegg understreker vi behovet for å analysere og vurdere hva som menes med antifeminisme og hva slags innhold det skal fylles med. Ethvert uttrykk for motstand eller skepsis til likestillingsnormer og feminisme bør ikke tolkes som antifeminisme. Men analysene av variasjon i oppslutning om ulike likestillingsspørsmål som presenteres i dette notatet, kan danne et utgangspunkt for å vurdere om det er tegn på at motstand mot likestilling inngår i eventuelt pågående tendenser til økende polarisering omkring sentrale likestillingsspørsmål i Norge. Hovedfunnet i dette notatet er at vi ikke finner tegn til en økende motstand mot likestilling i form av større skepsis til likestillingsidealer, forstått som likestilte familieroller for kvinner og menn, eller mindre oppslutning om likestillingspolitikk. La oss derfor gå igjennom noen av de likestillingstematikkene vi har sett nærmere på og hva våre analyser har vist.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:3. Full text in Research Archive. Show summary

  I Norge, som i mange andre land, er det motstridende oppfatninger av om delt bosted er en god løsning etter samlivsbrudd. I dag bor omtrent ett av fire barn ikke sammen med begge foreldrene til daglig. Denne studien bidrar med forskningsbasert kunnskap om barns bo-ordninger etter foreldrenes samlivsbrudd. Vi har gjennomført tre delstudier: en barnestudie som får fram barn og unges erfaringer med delt bosted, en barnehagestudie hvor vi har undersøkt hvordan barnehagen involveres praktisk og på annen måte når barn har delt bosted, og, på basis av Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en analyse av hva som kjennetegner foreldre som bor forholdsvis nær hverandre og har delt bosted for barna, og av samarbeid og konfliktnivå blant foreldre med ulike bo-ordninger for barna.

• Østbakken, Kjersti Misje; Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2018). Foreldrepermisjon og likestilling: Foreldrepengeordningens betydning for likestilling i arbeidslivet og hjemme. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 15. Full text in Research Archive. Show summary

  I denne rapporten undersøker vi hvilke effekter utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker har hatt for likestillingen i arbeidslivet, hvilke faktorer som kan forklare delingen av foreldrepermisjonen, og hvordan fedrekvoten og foreldrepermisjonen oppleves i praksis: Hvilke forhold har betydning for den faktiske delingen av permisjonen? Hvordan bruker fedre permisjonen, og hvilke erfaringer har de med likedeling av omsorgsansvar og jobbansvar etter permisjonen? Studien består av analyser basert på administrative registerdata og på tolv dybdeintervjuer med fedre som har tatt ut hele fedrekvoten eller noe av den delbare delen i tillegg. Et sentralt funn i de kvantitative analysene er at fedrekvoten virker etter hensikten. Etter utvidelsen 1. juli 2009 økte fedres gjennomsnittlige permisjonsuttak med tjue dager, som tilsvarer økningen i fedrekvoten. I tillegg reduserte mødre sitt permisjonsuttak i snitt med ti dager, som tilsvarer reduksjonen i den delbare delen. Vi finner imidlertid få eller ingen effekter av den utvidede fedrekvoten på likestillingen i arbeidslivet målt ved de utfallene vi ser på i vår studie. Hvordan mor og far deler permisjonen mellom seg, henger sammen med utdanningen, arbeidsmarkedsstatusen, inntekten og landbakgrunnen deres. Det er også slik at innvandrede fedre tar mindre permisjon enn norskfødte, noe som delvis kan forklares med botid og etnisk segregering i arbeidsmarkedet. I den kvalitative undersøkelsen vår framstår det som en selvfølge at far tar fedrekvoten, og at tidlig og selvstendig tilknytning til barnet i løpet av det første leveåret er viktig også for far – på tvers av utdanningsnivåer og yrker. Erfaringene med fedrekvote beskrives i hovedsak som positive og betydningsfulle for forståelsen og fordelingen av ansvaret på hjemmebane, men en positiv erfaring med å være hjemme kan ikke tolkes som avgjørende for tilpasningen til jobb og familieliv etterpå. For selv om likedeling hjemme er et ideal, har jobben stor betydning, både for når og hvordan fedre tar permisjon, og for tilpasningen etterpå. Fedrene forteller om en tilværelse der de er aktivt til stede i hverdagen etter permisjonen – ikke som et likestillingsprosjekt, men som en naturlig del av hverdagen og de daglige rutinene.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Pedersen, Axel West (2017). Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygden. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:10. Full text in Research Archive. Show summary

  I 2009 vedtok Stortinget en stor pensjonsreform som trådte i kraft 1. januar 2011. I denne rapporten presenteres resultater fra fokusgruppeintervjuer som hadde som formål å undersøke hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet, og hvilke oppfatninger de har av opptjeningsreglenes rettferdighet og motiverende effekt for inntektsgivende arbeid. Hovedvekten ligger på de kjønns- og familierelaterte ytelseskomponentene i folketrygden. Det var i fokusgruppene forståelse for at det gamle pensjonssystemet ikke ville være bærekraftig, men det var mye usikkerhet knyttet til det nye systemet. Hovedelementene i systemet var kjent, men det var lite kunnskap om detaljene og dessuten stor usikkerhet om hvorvidt regelverket fortsatt ville gjelde når deltakerne selv ble pensjonister. Det ble etterlyst mer informasjon om hvordan regelverket fungerer, slik at individer og par kan foreta mer informerte valg og tilpasninger underveis i livsløpet. Ordningen med garantipensjon var lite kjent, men det var stor oppslutning om at det burde være en form for minstesikring slik at ingen ender opp som fattige i pensjonsalderen. Også ordningen med kjønnsnøytralt delingstall fikk stor oppslutning. Det var derimot ulike syn på hvorvidt ordningen med omsorgsopptjening er god og rettferdig, og hvorvidt den kan tenkes å påvirke foreldres arbeidstilbud i småbarnsfasen. Det var mye støtte for at det nye pensjonssystemet, i likhet med det gamle, bør ha en ordning med arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, men det ble også påpekt at dette kan bli dyrt for samfunnet. Det kan gå på bekostning av andre velferdsgoder, og det kan undergrave prinsippet om levealdersjustering. Verken i det gamle eller det nye pensjonssystemet er det regler for deling av pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd. Det kom fram flere argumenter for at en slik ordning kan være rimelig, men det var også klare innvendinger.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:02. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten presenterer resultater fra en studie av fedre som ikke tar fedrekvote, eller som tar deler av kvoten. Studien består av tre deler: 1) En oversikt over tidligere relevant forskning i Norge 2) En registerbasert analyse av kjennetegn ved fedre som ikke tar ut foreldrepenger tilsvarende (hele) fedrekvoten 3) En kvalitativ studie av hvorfor fedre ikke tar hele kvoten, og hva som skal til for at de skal ta mer permisjon. Noen fedre mangler rettigheter til å ta fedrekvote, mens andre ikke tar kvote selv om de har rett til det. Det er den siste gruppen som studeres i denne rapporten. Ifølge vår registerbaserte studie var det omtrent 13 prosent av gifte/samboende fedre som fikk barn i 2011, som ikke hadde rett til å ta fedrekvote. Blant dem som hadde rett til kvote, var det omtrent 10 prosent som ikke tok foreldrepenger, og 14 prosent som tok mindre enn full kvote. Fedre som ikke tar (full) kvote, er overrepresentert blant dem med kort utdanning, lav eller veldig høy inntekt, og blant fedre som er født utenfor Norge. Manglende eller begrenset bruk av fedrekvote varierer også mellom fedre som er ansatt i ulike bransjer. Den kvalitative studien avdekket to hovedtyper av begrunnelser for at fedre ikke tar (full) fedrekvote. Den ene handler om opplevd risiko når det gjelder tilknytning til jobb, inntekt og karriere, og den andre handler om problemer knyttet til NAV, som manglende informasjon og kompliserte søknadsskjemaer. Det er ingen tegn til at begrenset permisjonsbruk handler om negative holdninger til fedrekvote eller tradisjonelle holdninger til farsrollen verken blant fedre med høyere utdanning eller blant fedre uten høyere utdanning. Fedre som selv har utnyttet fleksibiliteten i permisjonsordningen og begrenset fedrekvoten, argumenter for lengre fedrekvote, mindre fleksibilitet og større krav til fars omsorgsansvar.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Deling av foreldrepermisjon: Konsekvenser av arbeid-familietilpasning og velferd i Norge og Norden. En litteraturstudie. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:07. Full text in Research Archive. Show summary

  I denne litteraturgjennomgangen undersøker vi om foreldres bruk og deling av foreldrepermisjonen har betydning for mors og fars arbeid-familietilpasning og for familiens velferd. Spesifikt undersøker vi hva nordisk forskning sier om deling av foreldrepermisjon og konsekvenser for a) mødres og fedres yrkesdeltakelse, lønn/inntekt og karriere b) fordeling av omsorgsoppgaver og husarbeid c) barnas og foreldrenes velferd Vi inkluderer studier som undersøker den kausale effekten av ulike reformer og studier som ser på statistiske sammenhenger mellom permisjonsbruk og ulike utfall. Vi ser også på kvalitative studier av foreldres opplevelse av foreldrepermisjonens betydning for hvordan de fordeler arbeidet ute og hjemme, for kvaliteten på parforholdet og for familiens velferd.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden. En litteraturstudie. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:6. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten oppsummerer forskning om bruk av og holdninger til fedrekvoten i Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland publisert i tiden 2010–2015. Den gir også en oversikt over utviklingen av foreldrepermisjonen i de nordiske landene, med særlig vekt på dagens ordninger.

• Kitterød, Ragni Hege (2016). The organisation and division of caregiving work among parents in Norway. Evidence from focus groups with full-time working mothers and fathers. Report from the Gender Pay Gap and Gender Care Gap Project. Report 2016:03. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:03. Full text in Research Archive. Show summary

  This report presents results from focus group interviews about a possible gender care gap in Norway. The participants were highly educated full-time working. Although both parents believed that there may be a gender-related care gap at the societal level, with women more likely than men to work part-time or to stay at home with the children, they portrayed themselves as fairly equalsharing couples. Both parents were involved in most housework and childcare tasks, and they cooperated extensively in order for both partners to be able to work fulltime. Most parents saw their own and their partners’ jobs as equally demanding, and both fathers and mothers had made certain changes in their job arrangements in order to obtain a better work-family balance. The parents claimed that household and childcare tasks were mostly allocated according to each partner’s skills and preferences, and that no tasks had inherently masculine or feminine connotations. The parents stressed the importance of the fathers’ quota in the parental leave scheme, since they had experienced that spending time with a baby without the mothers’ presence gave the fathers the opportunity to become more competent care-givers. Even though most family tasks were performed by both parents, both fathers and mothers agreed that selecting clothes for the children in the morning and buying clothes for the children were mainly done by the mother, while the father was usually responsible for certain types of maintenance work, taking care of the household finances and helping children with technical equipment. The parents also agreed that mothers were managers and the “driving force” in the family and had higher standards than fathers regarding tidiness and cleanliness, and for monitoring and assisting the children. The mothers would have liked the fathers to take more initiative at home and do more cleaning and clearing up, but at the same time they found it difficult to entrust certain responsibilities to the fathers.. The mothers admitted that they would have to communicate better with the fathers if they wanted them to take more responsibility. The fathers were not reluctant to do more housework or childcare, but they asked for more explicit guidelines. Although the parents maintained that household chores were allocated according to each partner’s skills and preferences, the size of their incomes was also of relevance. The parent with the lower income was the one who took unpaid parental leave and worked reduced hours. At least one of the mothers spent more time on the labour market and had higher earnings than her partner. There was no mention of either parent feeling humiliated by this arrangement. On the other hand, it was pointed out by one of the fathers that, in spite of the widespread discourse on gender equality in Norway, it is still not fully accepted that the father is the main caregiver in the family. Even though the members of the focus groups represent a somewhat select group of parents in Norway with both partners working full-time and at least three of the five fathers having public-sector jobs, their work-family practices are interesting in that they demonstrate that fairly gender-equal practices regarding employment and family work can be achieved if the conditions are right. Full-time work for both parents is facilitated by the work-family policies, but also requires a lot of cooperation on the part of the parents. Today’s parents are expected to spend a lot of time with their children and to monitor their school-work and hobbies. Both the mothers and the fathers find it rewarding to be with their children, although it can also be demanding. The parents are aware of the fact that they are lucky to live in a country with extensive work-family reconciliation policies.

• Orupabo, Julia & Kitterød, Ragni Hege (2016). Understandings and discussions regarding the gender pay gap in Norway. Report by the gender pay gap and gender care gap project. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:02. Full text in Research Archive. Show summary

  This report presents results from six interviews with people that are responsible for/or negotiate in collective bargaining, and/or participate in the managing of human resources in their company. The questions applied to the interviewees’ own workplace as well as to the Norwegian labour market more generally and captured the interviewees’ viewpoints about women and men’s situation on the labour market, possible gender differences in employees’ competence, productivity, career ambitions and wages, and the availability and use of work-family-reconciliation measures on the workplace. The interviews revealed two different understandings of reality when it comes to a possible gender pay gap in Norway, namely one of gender equality and one of gender difference. According to the first understanding, gender equality, there are no differences between men and women on the labour market in Norway, and there is not really a gendered wage gap, at least not at the company level. The interviewees emphasize that men and women have equal opportunities on the labour market and justify this by general and more specific descriptions of women’s labour market position. First, equal opportunities occur in a society where the dual-earner-family model is the norm. Women have entered the labour market and higher education in large numbers, and generous work-family policies enable parents to combine family and employment. Second, equal opportunities occur in a work environment where the ideal competence is not gender labelled. This reflects that the informants’ work in an environment where gender-neutral skills are valued. Third, equal opportunities occur in an environment where flexible work arrangements are offered, where full-time work is the norm and high work commitment is expected. Flexible working hour opportunities facilitate the combination of work and family life, but still, work devotion and continuous availability is expected. The main argument in the second understanding, called gender difference, is that there is, in fact, a gender-related pay gap in Norway, and that this is related to women and men’s different opportunities and choices. This is supported by two explanations. First, the interviewees emphasize the gendered choices in working life. The gender pay gap is explained by the fact that economic rewards and working conditions vary across sectors and industries, and also that women and men have different skills and chose different social roles at the workplace. Second, the interviewees’ maintain that when children arrive, women are more likely than men to reduce their working hours. This is related to structural differences in women and men’s position on the labour market in that women more often than men work in the public sector where part time is common and wages are typically somewhat lower than in the private sector. The interviewees’ descriptions of gender-equality reflect that they themselves work in high-skilled middle class professions and at workplaces where flexible work hours and home-office are offered, where part-time work is rare, where most employees have high work commitments and career ambitions, and where competence is seen as gender neutral. In contrast to the gender blindness that characterizes

• Kitterød, Ragni Hege; Jan, Lyngstad; Lidén, Hilde & Wiik, Kenneth Aarskaug (2015). Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?. Show summary

  Det har vært en sterk økning i bruk av delt bosted for barn blant foreldre som bor hver for seg i Norge. I 2012 hadde om lag 25 prosent av foreldrene delt bosted for barna, mot 10 prosent i 2004 og 8 prosent i 2002. Andelen med en ordning der barnet bor fast hos mor, har gått ned, mens andelen der barnet bor fast hos far har holdt seg stabilt lav. En lignende utvikling ser man i mange andre land. I rapporten «Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?» analyseres endringer i barns bosted blant foreldre som bor hver for seg. Analysene er basert på tre undersøkelser fra 2002, 2004 og 2012, og forskerne har blant annet sett på hvorvidt det er andre grupper av foreldre som har delt bosted for barna i dag enn tidligere.

• Lyngstad, Jan; Kitterød, Ragni Hege; Lidén, Hilde & Wiik, Kenneth Aarskaug (2015). Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 2015/2. Show summary

  Rapporten «Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?» analyserer data om fedre som ikke bor sammen med barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med barna sine. I tillegg gir den en oversikt over hvor mange av fedrene som har mye kontakt. Analysene er basert på «Undersøkelsen om samvær og bosted 2012» gjennomført av Statistisk sentralbyrå. I undersøkelsen er både foreldre som er registrert bosatt sammen med barnet (bostedsforeldre) og foreldre som ikke er registrert bosatt sammen med barnet (samværsforeldre) blitt intervjuet. I de fleste tilfellene er barnet registrert bosatt hos mor.

• Wiik, Kenneth Aarskaug; Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Lidén, Hilde (2015). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 2015/1. Show summary

  Rapporten «Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg» ser på ulike former for samarbeid og hvordan dette samarbeidet fungerer for ulike grupper foreldre. Forskerne ser på fem ulike aspekter ved foreldrenes samarbeid: Foreldrekonflikt, tilfredshet med samværets omfang, enighet om daglige regler for barna og oppfølging av fritidsaktiviteter, samt om foreldrene hadde en samværsavtale eller ikke. De er særlig opptatt av eventuelle forskjeller mellom foreldre med delt bosted og de som hadde barna boende hos seg eller den andre forelderen. I tillegg ser de på eventuelle forskjeller i samarbeidet mellom foreldrene etter foreldrenes samlivsstatus, antall felles barn, det yngste barnets alder og foreldrenes utdanningsnivå.

• Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2014). Characteristics of parents with shared residence and father sole custody. Evidence from Norway 2012.. SSB - Discussion papers. 780. Show summary

  Shared residence for children has increased considerably in recent years among parents living apart in Norway, while mother sole custody is less common than before and father sole custody is still practiced by a minority. A similar pattern is observed in many other countries as well. In Norway, 25 prcent of the parents with separate homes now practice shared residence for their children, compared to only 10 percent in 2004. Such an arrangement is most common among highly educated parents, those who have been married or cohabiting for a long rather than a short time, when the parents shared childcare tasks equally between themselves when they lived together, and when neither parent has problems with household finances. Father sole custody is practiced by only 10 percent of the parents living apart. Such an arrangement is particularly common when the mother has health limitations or financial problems, when the father has no financial problems and when the parents divided childcare activities equally between themselves before they split up.

• Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Nymoen, Erik H. (2014). Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 2.
• Lyngstad, Jan; Kitterød, Ragni Hege & Nymoen, Erik (2014). Hos mor, far eller delt bosted? Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg..
• Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2013). Comparing mothers' and fathers' reports on the non-resident father's contact with his children. SSB - Discussion papers. 744.

View all works in Cristin

• Kitterød, Ragni Hege (2020). Foreldrepermisjon? Mer enn et familiespørsmål. Kommentar.
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2020). Pensjonsuttak og yrkesavgang – seniorers betraktninger om penger og tid.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller. Hva sier opinionen?.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted fra barns perspektiv.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted fra barns perspektiv.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted. Barns perspektiver og utfyllende kunnskap..
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Family policies and practices in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Fedrekvote og likestilling. Naturlige eksperimenter i norsk kontekst..
• Kitterød, Ragni Hege (2019). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkearbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2018). Parenthood and couples' relative earnings in Norway 2005-2014. Discussion papers.  (873) Show summary

  In the current paper, we investigate within-couple inequality in earnings using Norwegian register data on married and cohabiting couples. We are particularly interested in assessing whether the negative relation between children and women’s relative earnings changed during the study period 2005 to 2014. In this period, work-family policy measures meant to facilitate mothers’ employment and promoting fathers’ family involvement were strengthened, and there was a sharp increase in women’s level of education. Controlling for demographic and socioeconomic variables, results showed that women on average still earn less than their male partners and that the presence of small children in the household was negatively related to women’s earnings. However, results from interaction models showed that the negative association between having young children and women’s relative earnings was reduced during the study period. Additional analyses confirmed that this latter finding was mainly due to an income reduction among new fathers.

• Kitterød, Ragni Hege (2018). Den perfekte artikkel - tips for å skrive gode artikler..
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Embracing gender equality: gender-role attitudes among second generation immigrants in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). En symmetrisk familiemodell - en selvfølge blant unge etterkommere?.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Mer likestilling med fedrekvote?.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2018). Shared residence from the perspective of the child.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Går vi mot et symmetrisk foreldreskap i Norge? Yrkes- og familiearbeid blant foreldrepar..
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Unequal fatherhood.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Unequal motherhood.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Work-family policies and practices in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Fedrekvoten en suksess, men hvorfor brukes den ikke av alle?. LO-aktuelt : organ for Landsorganisasjonen i Norge.  112(6), s 52- 53
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote..
• Kitterød, Ragni Hege & Østbakken, Kjersti Misje (2017). The fathers’ quota – a success story for all? Immigrants’ non-use of parental leave reserved for fathers in Norway.
• Teigen, Mari; Østbakken, Kjersti Misje & Kitterød, Ragni Hege (2017). Work-family policies and practices in Norway.
• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016, 19. april). Større kvote til far.  Dagsavisen.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Delt bosted etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest?.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest?.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Et symmetrisk foreldreskap – en praksis for alle? Analyser av foreldres arbeidstid.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Norwegian Gender Equality Policy: Historical Background, Development and Today's Challenges.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Parental leave and fathers’ childcare in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Policies and practices regarding the articulation of professional, family and personal life in Norway – an analysis adopting a time use approach.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Tidsbruk og arbeidstidsmønstre blant mødre og fedre.
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Can paternity leave change gendered work-family patterns? An analysis of recent research from the Nordic countries..
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Fedrekvoten som norm og konsekvenser av deling av foreldrepermisjon for arbeid- familietilpasning og velferd i Norge og Norden.
• Kitterød, Hege (2015). Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen.
• Kitterød, Hege (2015). Gender Pay Gap and Gender Care Gap. Report from Norway. Interviews and Focus Groups.
• Kitterød, Hege (2015). Holdninger til kjønnskvotering i styrer blant toppledere i norsk næringsliv. Mer positive når bedriften selv har lovkrav?.
• Kitterød, Hege (2015). Men in families – changes in fathers’ time use.
• Kitterød, Hege (2015). Men in families – changes in time use?.
• Kitterød, Hege (2015). Unequal fatherhood.
• Kitterød, Hege (2015). Unequal motherhood.
• Kitterød, Ragni Hege (2015). Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen.
• Teigen, Mari; Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2015). Holdninger til kjønnskvotering i styrer blant toppledere i norsk næringsliv. Mer positive når bedriften selv har lovkrav? Innlegg.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). Does more involved fathering imply a double burden for fathers? Evidence from Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). Does parenthood impact the division of labour less than before? Evidence from the Norwegian time use surveys 1980-2010..
• Kitterød, Ragni Hege (2014). Endringer i fedres deltakelse hjemme.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). Foreldres tidsbruk ute og hjemme.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). New fathering practices and work-family reconciliation in Norway. Evidence from Time Use Surveys 1971-2010.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). New fathering practices and work-family reconciliation in Norway. Evidence from Time Use Surveys 1971-2010..
• Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Wiik, Kenneth Aarskaug (2014). Flere barn har delt bosted. Økonomiske analyser.  (2), s 39- 47
• Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Wiik, Kenneth Aarskaug (2014). Når barnet har to foreldrehjem. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  28(4), s 26- 30
• Kitterød, Hege (2013). Mer familiearbeid og mindre jobb blant småbarnsfedre, I: Berit Brandth & Elin Kvande (red.),  Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02189-8.  3.  s 42 - 59

View all works in Cristin