Ragni Hege Kitterød

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2018). Bringing Managers Back in: Support for Gender-Equality Measures in the Business Sector. Nordic Journal of Working Life Studies.  8(3), s 155- 175 . doi: 10.18291/njwls.v8i3.109545 Full text in Research Archive. Show summary

  The progression of gender balance in top positions at big corporations in Nordic countries has not lived up to the expectations. Inspired by studies emphasizing the crucial role of top management in gaining support for gender-quality measures to make changes happen, we set out to investigate what kind of policies top managers in Norway would prioritize to further gender balance in the executive ranks. We found that active recruitment policies receive the strongest support and quota and preferential-treatment policies the least support. We found clear similarities between men and women in the ranking of measures, although women generally indicated stronger support for most measures. We found no differences related to gender composition of the management group, but some differences across company types (subject to CBQ or not) were revealed. Although corporate-board quotas received the least support, there was no indication that these measures were strongly objected.

• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2017). Universalising Childcare, Changing Mothers' Attitudes: Policy Feedback in Norway. Journal of Social Policy.  46(1), s 149- 173 . doi: 10.1017/S0047279416000349 Show summary

  The way that welfare policies influence the interpretative processes of social actors is attracting increasing attention. In this article, we investigate policy change impacts on ideas mothers have about the best form of care for their children. The data are taken from representative surveys among mothers of preschool-age children in 2002 and 2010 in Norway. The surveys cover a decade of marked reforms in childcare services with regard to the supply of places, parents’ fees and the right to be given a place in care. Policy change gave rise to major shifts in attitude. From conditional attitudes to the suitability of institutional care, the majority view shifted towards ‘childcare services only’ being considered the best form of care for preschool-age children. This occurred among mothers in all socio-economic groups and in all parts of the country. Based on policy feedback theories, mechanisms likely to have caused this shift – policy visibility, proximity and timing – are considered.

• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2017). Mindre spesialisering med fedrekvote? Foreldrepermisjonens potensial for å endre arbeidsdelingen blant foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(3), s 311- 333 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-03 Full text in Research Archive. Show summary

  Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.

• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2017). Does Involved Fathering Produce a Larger Total Workload for Fathers Than for Mothers? Evidence from Norway. Family Relations.  66(July), s 468- 483 . doi: 10.1111/fare.12264 Full text in Research Archive. Show summary

  Objective: To compare mothers’ and fathers’total workloads within couples with different work-time arrangements in a social democratic welfare state (Norway) and explore possible changes in the 1990s and 2000s. Background: Women’s double workload in families with two full-time jobs has been well documented. However, some argue that fathers,too, may experience the double burden of market and domestic work as they become more involved in parenting. Method: The data are from the Norwegian Time Use Surveys conducted in 1990, 2000,and 2010 among representative samples of the adult population. A subsample of coupled other-sex-parents with at least one child younger than age 20 years were used in the present study. Total workload is the sum of paid and unpaid work activities reported in a time diary. Standard multivariate ordinary least square regressions were used to explore gender differences. Results: Full-time work for both parents entailed approximately equal total workloads for fathers and mothers. However, fathers’ total workload exceeded mothers’ in full-time and part-time couples with school-aged children. Conclusion: Despite equal total workloads and reduced specialization, mothers still do less paid work and more family work than fathers in couples where both work full-time in Norway. This is partly related to the gender-segregated labor market. In full-time and part-time couples With school-aged children, fathers’ longer working hours are not fully offset by more family work for mothers. Implications: Work–family reconciliation policies promoting mothers’ employment and fathers’ family work may have the potential to reduce gender imbalances in parent’s total workloads and moderate gendered specialization patterns.

• Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2017). Shared residence among parents living apart in Norway. Family Court Review.  55(4), s 556- 571 . doi: 10.1111/fcre.12304 Full text in Research Archive. Show summary

  Over the last decade there has been a dramatic increase in shared residence for children among parents living apart in Norway, and a related shift away from mother sole custody. Currently, 3 in 10 children in separated families have shared residence, compared to less than 10% at the beginning of the century. This likely reflects several factors, including more symmetrical parenting practices in intact families in Norway and policy measures that promote a more equal division of practical care and economic provision among separated parents. Shared residence is most widespread among those from high socioeconomic backgrounds. Parents with shared residence generally report better cooperation and less conflict than sole custody parents and also more gender-equal caring practices prior to separation.

• Bergsvik, Janna; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2016). Forsørgermønstre blant par – likestilling eller spesialisering?. Søkelys på arbeidslivet.  33(4), s 379- 402 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-04-06 Full text in Research Archive. Show summary

  Analyser av registerdata om pensjonsgivende inntekt viser at omtrent 48 prosent av gifte eller samboende par hadde en likestilt forsørgerpraksis i 2013, ved at partene hadde omtrent like store inntekter. Mannen hadde klart høyest inntekt i 46 prosent av parene, mens kvinnen hadde høyest inntekt i 6 prosent av parene. En likestilt forsørgerpraksis er vanligst når kvinnen har lang utdanning og det ikke er små barn eller mange barn i husholdningen, når kvinnens utdanning er rettet mot et mannsdominert yrke, når mannens utdanning er rettet mot et kvinnedominert yrke i offentlig sektor, og når kvinnen har lengre utdanning enn mannen.

• Kitterød, Ragni Hege (2016). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge, I: Ivar Frønes & Lise Kjølsrød (red.),  Det norske samfunn, bind 2.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205490215.  24.  s 234 - 259
• Kitterød, Ragni Hege; Lidén, Hilde; Lyngstad, Jan & Wiik, Kenneth Aarskaug (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd - en praksis for folk flest?. Sosiologisk Tidsskrift.  24(1), s 27- 50 . doi: 10.18261/issn.1504-2928-2016-01-02 Show summary

  Foreldre som bor hver for seg har oftere enn før delt bosted for barna. Dette reflekterer en mer aktiv farspraksis generelt, men det er likevel en viss bekymring blant forskere og andre for om ordningen oftere velges av foreldre med store konflikter, små barn og små sosioøkonomiske ressurser. Basert på analyser av to norske spørreundersøkelser fra 2004 og 2012 finner vi at delt bosted har økt både blant foreldre med høyt og lavt konfliktnivå, foreldre med små og store barn og foreldre med små og store sosioøkonomiske ressurser. De fleste er fornøyde med ordningen og mener de samarbeider bra, men det er klart behov for mer kunnskap om barnas perspektiv.

• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2016). Innebærer den moderne farsrollen et "second shift" for far? Samlet arbeidstid blant foreldre med ulike yrkestilpasninger, I: Sigtona Halrynjo & Mari Teigen (red.),  Ulik likestilling i arbeidslivet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-49601-9.  5.  s 99 - 121
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2015). Hvorfor så få kvinner på toppen i norsk næringsliv? En analyse av hva topplederne selv sier. Søkelys på arbeidslivet.  32(1-2), s 111- 136 Show summary

  Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder likestilling generelt, men det er likevel svært få kvinner i toppstillingene i næringslivet. I denne artikkelen viser vi, basert på en fersk undersøkelse blant toppledere i de største norske bedriftene, hvordan toppledere selv forklarer situasjonen, hva som var viktig for at de selv ble toppledere og hva som skal til for å få flere kvinner i slike jobber. Deres oppfatninger gir et viktig inntak til næringslivsdiskursen, altså hvordan toppen i næringslivet selv forstår og forklarer underrepresentasjon av kvinner, og kan gi innsikt i hva som bremser en utvikling mot mer kjønnsbalanse i toppstillinger i næringslivet.

• Kitterød, Hege; Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2015). Flere kvinner på toppen? Holdninger til likestilling blant toppledere, I: Mari Teigen (red.),  Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48415-3.  Kapittel 4.  s 63 - 96 Show summary

  I dette kapitlet undersøker vi holdninger til likestilling og likestillingsfremmende tiltak i toppledelsen i norsk næringsliv, der mannsdominansen er stor og ganske seiglivet. Analysene er basert på en spørreundersøkelse blant toppledere i 173 av de største norske selskapene. Vi er opptatt av hvordan norske toppledere forstår og forklarer at det stadig er svært mannstungt i toppledelsen i norsk næringsliv, og hva de mener om tiltak som kan bidra til mer likestilling. Dette betyr ikke at vi undersøker hvorfor det er få kvinner i næringslivets topposisjoner, eller hvilke tiltak som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen, men snarere hva som er alminnelige oppfatninger blant dem som selv er toppledere. Dette kan også gi en pekepinn om hvilke grep topplederne ser som relevante for å rekruttere og beholde kvinnelige ledere i egen virksomhet.

• Rønsen, Marit & Kitterød, Hege (2015). Gender-Equalizing Family Policies and Mothers' Entry into Paid Work: Recent Evidence From Norway. Feminist Economics.  21(1), s 59- 89 . doi: 10.1080/13545701.2014.927584 Show summary

  Universal parental leaves with job protection and earnings compensation increase women’s labor market attachment, but very long leaves may have negative consequences at both individual and societal levels. Using panel data from the period 1996–2010, we study whether it is possible to offset the potential negative effects on women’s labor supply of long parental leaves by policies targeted especially at fathers, and policies making formal daycare cheaper and more easily available. Norway is used as example, since all recent extensions in the parental leave scheme have been reserved for fathers and at the same time the daycare sector has expanded rapidly. We find that Norwegian mothers did enter work faster after childbirth in the late 2000s than a decade earlier. The latest initiatives may thus have contributed to a shortening of women’s career interruptions and a more equal division of paid and unpaid work among parents.

• Kitterød, Hege & Rønsen, Marit (2014). Jobb og hjem i barnefasen. Nå jobber også far mindre når barna er små. Søkelys på arbeidslivet.  31(1-2), s 23- 41 Show summary

  Lavere yrkesdeltakelse i barnefasen kan ha negative konsekvenser for kvinners inntekt og karriere. Analyser av dagbokbaserte tidsbruksundersøkelser viser at det nå bare er mødre med barn under to år som bruker mindre tid i yrkeslivet enn mødre med tenåringer. Før gjaldt dette også mødre med større førskolebarn og barn i tidlig skolealder. Små barn innebærer nå mindre yrkesarbeid også for fedre, og dette mønsteret er nytt. Fedre med små barn bruker mer tid til husholdsarbeid enn før, og forskjellen i forhold til dem med store barn har økt. Fedre bruker imidlertid fremdeles mer tid i yrkeslivet enn mødre og mindre til husholdsarbeid.

• Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2014). She Said, He Said: Comparing Mothers’ and Fathers’ Reports on the Non-resident Father’s Contact with his Children. Demographic Research.  30, s 899- 910 Show summary

  BACKGROUND Analyses of contact frequency between non-resident fathers and children have often been based on samples of non-resident fathers or resident mothers only. It is well established that non-resident fathers tend to report more contact than the resident mothers do, but it is less clear whether it matters which parent we ask when the aim is to explore predictors of father-child contact. OBJECTIVE We wish to add to the literature on the predictors of father-child contact, especially if it matters if we rely on the resident mothers’ or the non-resident fathers’ answers. METHODS Analyzing a high-quality Norwegian survey from 2004 of ex-couples of parents living apart, we ran separate OLS regressions estimating the predictors of the number of contact days and nights, based on the mothers’ and the fathers’ answers, respectively. RESULTS The father-child contact is largely associated with the same independent variables whether we use the non-resident fathers’ or the resident mothers’ answers, but some differences do appear. We observe more significant associations between father-child contact days and the independent variables based on the resident mothers’ than the non-resident fathers’ reporting. The mother’s educational attainment and whether the father has children with more former partners have significant effects in the subsample of resident mothers but not in the subsample of non-resident fathers. CONCLUSIONS Future surveys should collect information from both parents. Using information from one parent only should be a last resort if more adequate data cannot be obtained.

• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2013). Opting Out? Who are the Housewives in Contemporary Norway?. European Sociological Review.  29(6), s 1266- 1279
• Kitterød, Ragni Hege; Rønsen, Marit & Seierstad, Ane (2013). Mobilizing female labour reserves: What promotes women's transitions between part-time and full-time work?. Acta Sociologica.  52(2), s 153- 172 Show summary

  With an aging population and a booming economy, Norway already faces an unmet demand for labour. Considering the country’s high female part-time rate, more full-time work among women constitutes a potential labour reserve. This paper investigates factors that encourage transitions into full-time work and discourage transitions out of full-time work based on panel data from 2003-2009. A significant increase in transitions to full-time work outweighs the growth in transitions to part-time work in the study period. Shifts between working-time statuses are linked to human capital, occupational characteristics and household structure, although partner characteristics are less important than expected. Educational attainment promotes transitions to full-time work and deters shifts to part-time work, while health restrictions have the opposite effects. Working in occupations in the health and service sector restricts transitions to full-time work, as does having a high-earning partner. The partner’s education and working hours have no effect. In spite of well-developed policies for working parents, young children still constrain women’s transitions to full-time work and promote shifts in the reverse direction. Improved access to full-time work and stronger full-time norms in all occupations, more and better educated staff in kindergartens and more involved fathering may promote women’s full-time employment.

• Kitterød, Ragni Hege & Lappegård, Trude (2012). A Typology of Work-Family Arrangements among Dual-Earner Couples in Norway. Family Relations.  61(4), s 671- 685 Show summary

  A symmetrical family model of two workers/care-givers is a central political ambition in Norway as in many other Western European countries. In order to explore how common this family type is, we use a multinomial latent-class model and develop a typology of dual-earner couples with children based on the partners’ allocation of paid and unpaid work. Using data on 2,617 couples from the Norwegian Generations and Gender Survey (GGS), we estimate four classes, two of which are characterized by a fairly equal sharing of paid and unpaid work between the partners, and two of which have more traditional arrangements. Four out of ten couples belong to one of the gender-equal classes. Equal sharing is most likely when the partners are well educated and work regular hours and the father has public-sector employment. The most traditional practice is likely when the partners have less education, the mother has health problems, the father works in the private sector, and the partners work non-regular hours.

• Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2012). Untraditional caring arrangements among parents living apart. The case of Norway. Demographic Research.  25, s 121- 152 Show summary

  BACKGROUND In spite of quite symmetric parental roles in Norway, shared residence and father sole custody are still rare when parents split up. Several countries have witnessed an increase in shared residence for children recently, and this is also the case in Norway. OBJECTIVE We whish to add to the literature on untraditional caring arrangements among parents living apart by examining the determinants of shared residence and sole father custody in Norway, a country with high gender-equality ambitions. METHODS Based on a survey from 2004 with a unique sample of former couples, we ran multinomial logistic regressions estimating the odds of shared residence rather than mother sole custody, and the odds of father sole custody rather than mother sole custody. RESULTS Shared residence is particularly likely when the father has a reasonable income, the mother is highly educated, the mother is currently married and the parents have no other children in their households. Father sole custody is most likely when the mother’s income is low and the father’s high, the child is a boy and at least ten years old, the father is single and there are other children in the mother’s household.

• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2012). Untraditional dual earners in Norway:When does she work at least as much as him?. Work, Employment and Society.  26(4), s 657- 675 Show summary

  An equal division of paid and unpaid work in couples is a central political ambition in many countries. Utilising a survey from 2007 this article finds that many Norwegian women perform approximately as much paid work as their partner. Still, few work more than him and about half work less than him. Domestic commitments as well as the partners’ labour market resources affect women’s allocation of paid work, but the highly gender-segregated labour market also plays an important role. When the woman works most, her spouse often has health problems, is unemployed or retired. In dual-earner couples women with longer hours than their partner are often well-educated, self-employed, managers, have no young children or a partner in the public sector. Women with young children or health restrictions often work less than their partner, as do those with a partner who is self-employed, holds a managerial position or a private-sector job.

View all works in Cristin

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:3. Full text in Research Archive. Show summary

  I Norge, som i mange andre land, er det motstridende oppfatninger av om delt bosted er en god løsning etter samlivsbrudd. I dag bor omtrent ett av fire barn ikke sammen med begge foreldrene til daglig. Denne studien bidrar med forskningsbasert kunnskap om barns bo-ordninger etter foreldrenes samlivsbrudd. Vi har gjennomført tre delstudier: en barnestudie som får fram barn og unges erfaringer med delt bosted, en barnehagestudie hvor vi har undersøkt hvordan barnehagen involveres praktisk og på annen måte når barn har delt bosted, og, på basis av Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en analyse av hva som kjennetegner foreldre som bor forholdsvis nær hverandre og har delt bosted for barna, og av samarbeid og konfliktnivå blant foreldre med ulike bo-ordninger for barna.

• Janna, Bergsvik; Kitterød, Ragni Hege & Wiik, Kenneth Aarskaug (2018). Parenthood and couples' relative earnings in Norway 2005-2014. Discussion papers. 873. Show summary

  We are particularly interested in assessing whether the negative relation between children and women’s relative earnings changed during the study period 2005 to 2014. In this period, work-family policy measures meant to facilitate mothers’ employment and promoting fathers’ family involvement were strengthened, and there was a Sharp increase in women’s level of education. Controlling for demographic and socioeconomic variables, results showed that women on average still earn less than their male partners and that the presence of small children in the household was negatively related to women’s earnings. However, results from interaction models showed that the negative association between having young children and women’s relative earnings was reduced during the study period. Additional analyses confirmed that this latter finding was mainly due to an income reduction among new fathers.

• Østbakken, Kjersti Misje; Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2018). Foreldrepermisjon og likestilling: Foreldrepengeordningens betydning for likestilling i arbeidslivet og hjemme. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 15. Full text in Research Archive. Show summary

  I denne rapporten undersøker vi hvilke effekter utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker har hatt for likestillingen i arbeidslivet, hvilke faktorer som kan forklare delingen av foreldrepermisjonen, og hvordan fedrekvoten og foreldrepermisjonen oppleves i praksis: Hvilke forhold har betydning for den faktiske delingen av permisjonen? Hvordan bruker fedre permisjonen, og hvilke erfaringer har de med likedeling av omsorgsansvar og jobbansvar etter permisjonen? Studien består av analyser basert på administrative registerdata og på tolv dybdeintervjuer med fedre som har tatt ut hele fedrekvoten eller noe av den delbare delen i tillegg. Et sentralt funn i de kvantitative analysene er at fedrekvoten virker etter hensikten. Etter utvidelsen 1. juli 2009 økte fedres gjennomsnittlige permisjonsuttak med tjue dager, som tilsvarer økningen i fedrekvoten. I tillegg reduserte mødre sitt permisjonsuttak i snitt med ti dager, som tilsvarer reduksjonen i den delbare delen. Vi finner imidlertid få eller ingen effekter av den utvidede fedrekvoten på likestillingen i arbeidslivet målt ved de utfallene vi ser på i vår studie. Hvordan mor og far deler permisjonen mellom seg, henger sammen med utdanningen, arbeidsmarkedsstatusen, inntekten og landbakgrunnen deres. Det er også slik at innvandrede fedre tar mindre permisjon enn norskfødte, noe som delvis kan forklares med botid og etnisk segregering i arbeidsmarkedet. I den kvalitative undersøkelsen vår framstår det som en selvfølge at far tar fedrekvoten, og at tidlig og selvstendig tilknytning til barnet i løpet av det første leveåret er viktig også for far – på tvers av utdanningsnivåer og yrker. Erfaringene med fedrekvote beskrives i hovedsak som positive og betydningsfulle for forståelsen og fordelingen av ansvaret på hjemmebane, men en positiv erfaring med å være hjemme kan ikke tolkes som avgjørende for tilpasningen til jobb og familieliv etterpå. For selv om likedeling hjemme er et ideal, har jobben stor betydning, både for når og hvordan fedre tar permisjon, og for tilpasningen etterpå. Fedrene forteller om en tilværelse der de er aktivt til stede i hverdagen etter permisjonen – ikke som et likestillingsprosjekt, men som en naturlig del av hverdagen og de daglige rutinene.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Pedersen, Axel West (2017). Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygden. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:10. Full text in Research Archive. Show summary

  I 2009 vedtok Stortinget en stor pensjonsreform som trådte i kraft 1. januar 2011. I denne rapporten presenteres resultater fra fokusgruppeintervjuer som hadde som formål å undersøke hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet, og hvilke oppfatninger de har av opptjeningsreglenes rettferdighet og motiverende effekt for inntektsgivende arbeid. Hovedvekten ligger på de kjønns- og familierelaterte ytelseskomponentene i folketrygden. Det var i fokusgruppene forståelse for at det gamle pensjonssystemet ikke ville være bærekraftig, men det var mye usikkerhet knyttet til det nye systemet. Hovedelementene i systemet var kjent, men det var lite kunnskap om detaljene og dessuten stor usikkerhet om hvorvidt regelverket fortsatt ville gjelde når deltakerne selv ble pensjonister. Det ble etterlyst mer informasjon om hvordan regelverket fungerer, slik at individer og par kan foreta mer informerte valg og tilpasninger underveis i livsløpet. Ordningen med garantipensjon var lite kjent, men det var stor oppslutning om at det burde være en form for minstesikring slik at ingen ender opp som fattige i pensjonsalderen. Også ordningen med kjønnsnøytralt delingstall fikk stor oppslutning. Det var derimot ulike syn på hvorvidt ordningen med omsorgsopptjening er god og rettferdig, og hvorvidt den kan tenkes å påvirke foreldres arbeidstilbud i småbarnsfasen. Det var mye støtte for at det nye pensjonssystemet, i likhet med det gamle, bør ha en ordning med arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, men det ble også påpekt at dette kan bli dyrt for samfunnet. Det kan gå på bekostning av andre velferdsgoder, og det kan undergrave prinsippet om levealdersjustering. Verken i det gamle eller det nye pensjonssystemet er det regler for deling av pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd. Det kom fram flere argumenter for at en slik ordning kan være rimelig, men det var også klare innvendinger.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:02. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten presenterer resultater fra en studie av fedre som ikke tar fedrekvote, eller som tar deler av kvoten. Studien består av tre deler: 1) En oversikt over tidligere relevant forskning i Norge 2) En registerbasert analyse av kjennetegn ved fedre som ikke tar ut foreldrepenger tilsvarende (hele) fedrekvoten 3) En kvalitativ studie av hvorfor fedre ikke tar hele kvoten, og hva som skal til for at de skal ta mer permisjon. Noen fedre mangler rettigheter til å ta fedrekvote, mens andre ikke tar kvote selv om de har rett til det. Det er den siste gruppen som studeres i denne rapporten. Ifølge vår registerbaserte studie var det omtrent 13 prosent av gifte/samboende fedre som fikk barn i 2011, som ikke hadde rett til å ta fedrekvote. Blant dem som hadde rett til kvote, var det omtrent 10 prosent som ikke tok foreldrepenger, og 14 prosent som tok mindre enn full kvote. Fedre som ikke tar (full) kvote, er overrepresentert blant dem med kort utdanning, lav eller veldig høy inntekt, og blant fedre som er født utenfor Norge. Manglende eller begrenset bruk av fedrekvote varierer også mellom fedre som er ansatt i ulike bransjer. Den kvalitative studien avdekket to hovedtyper av begrunnelser for at fedre ikke tar (full) fedrekvote. Den ene handler om opplevd risiko når det gjelder tilknytning til jobb, inntekt og karriere, og den andre handler om problemer knyttet til NAV, som manglende informasjon og kompliserte søknadsskjemaer. Det er ingen tegn til at begrenset permisjonsbruk handler om negative holdninger til fedrekvote eller tradisjonelle holdninger til farsrollen verken blant fedre med høyere utdanning eller blant fedre uten høyere utdanning. Fedre som selv har utnyttet fleksibiliteten i permisjonsordningen og begrenset fedrekvoten, argumenter for lengre fedrekvote, mindre fleksibilitet og større krav til fars omsorgsansvar.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Deling av foreldrepermisjon: Konsekvenser av arbeid-familietilpasning og velferd i Norge og Norden. En litteraturstudie. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:07. Full text in Research Archive. Show summary

  I denne litteraturgjennomgangen undersøker vi om foreldres bruk og deling av foreldrepermisjonen har betydning for mors og fars arbeid-familietilpasning og for familiens velferd. Spesifikt undersøker vi hva nordisk forskning sier om deling av foreldrepermisjon og konsekvenser for a) mødres og fedres yrkesdeltakelse, lønn/inntekt og karriere b) fordeling av omsorgsoppgaver og husarbeid c) barnas og foreldrenes velferd Vi inkluderer studier som undersøker den kausale effekten av ulike reformer og studier som ser på statistiske sammenhenger mellom permisjonsbruk og ulike utfall. Vi ser også på kvalitative studier av foreldres opplevelse av foreldrepermisjonens betydning for hvordan de fordeler arbeidet ute og hjemme, for kvaliteten på parforholdet og for familiens velferd.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden. En litteraturstudie. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:6. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten oppsummerer forskning om bruk av og holdninger til fedrekvoten i Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland publisert i tiden 2010–2015. Den gir også en oversikt over utviklingen av foreldrepermisjonen i de nordiske landene, med særlig vekt på dagens ordninger.

• Kitterød, Ragni Hege (2016). The organisation and division of caregiving work among parents in Norway. Evidence from focus groups with full-time working mothers and fathers. Report from the Gender Pay Gap and Gender Care Gap Project. Report 2016:03. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:03. Full text in Research Archive. Show summary

  This report presents results from focus group interviews about a possible gender care gap in Norway. The participants were highly educated full-time working. Although both parents believed that there may be a gender-related care gap at the societal level, with women more likely than men to work part-time or to stay at home with the children, they portrayed themselves as fairly equalsharing couples. Both parents were involved in most housework and childcare tasks, and they cooperated extensively in order for both partners to be able to work fulltime. Most parents saw their own and their partners’ jobs as equally demanding, and both fathers and mothers had made certain changes in their job arrangements in order to obtain a better work-family balance. The parents claimed that household and childcare tasks were mostly allocated according to each partner’s skills and preferences, and that no tasks had inherently masculine or feminine connotations. The parents stressed the importance of the fathers’ quota in the parental leave scheme, since they had experienced that spending time with a baby without the mothers’ presence gave the fathers the opportunity to become more competent care-givers. Even though most family tasks were performed by both parents, both fathers and mothers agreed that selecting clothes for the children in the morning and buying clothes for the children were mainly done by the mother, while the father was usually responsible for certain types of maintenance work, taking care of the household finances and helping children with technical equipment. The parents also agreed that mothers were managers and the “driving force” in the family and had higher standards than fathers regarding tidiness and cleanliness, and for monitoring and assisting the children. The mothers would have liked the fathers to take more initiative at home and do more cleaning and clearing up, but at the same time they found it difficult to entrust certain responsibilities to the fathers.. The mothers admitted that they would have to communicate better with the fathers if they wanted them to take more responsibility. The fathers were not reluctant to do more housework or childcare, but they asked for more explicit guidelines. Although the parents maintained that household chores were allocated according to each partner’s skills and preferences, the size of their incomes was also of relevance. The parent with the lower income was the one who took unpaid parental leave and worked reduced hours. At least one of the mothers spent more time on the labour market and had higher earnings than her partner. There was no mention of either parent feeling humiliated by this arrangement. On the other hand, it was pointed out by one of the fathers that, in spite of the widespread discourse on gender equality in Norway, it is still not fully accepted that the father is the main caregiver in the family. Even though the members of the focus groups represent a somewhat select group of parents in Norway with both partners working full-time and at least three of the five fathers having public-sector jobs, their work-family practices are interesting in that they demonstrate that fairly gender-equal practices regarding employment and family work can be achieved if the conditions are right. Full-time work for both parents is facilitated by the work-family policies, but also requires a lot of cooperation on the part of the parents. Today’s parents are expected to spend a lot of time with their children and to monitor their school-work and hobbies. Both the mothers and the fathers find it rewarding to be with their children, although it can also be demanding. The parents are aware of the fact that they are lucky to live in a country with extensive work-family reconciliation policies.

• Orupabo, Julia & Kitterød, Ragni Hege (2016). Understandings and discussions regarding the gender pay gap in Norway. Report by the gender pay gap and gender care gap project. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:02. Full text in Research Archive. Show summary

  This report presents results from six interviews with people that are responsible for/or negotiate in collective bargaining, and/or participate in the managing of human resources in their company. The questions applied to the interviewees’ own workplace as well as to the Norwegian labour market more generally and captured the interviewees’ viewpoints about women and men’s situation on the labour market, possible gender differences in employees’ competence, productivity, career ambitions and wages, and the availability and use of work-family-reconciliation measures on the workplace. The interviews revealed two different understandings of reality when it comes to a possible gender pay gap in Norway, namely one of gender equality and one of gender difference. According to the first understanding, gender equality, there are no differences between men and women on the labour market in Norway, and there is not really a gendered wage gap, at least not at the company level. The interviewees emphasize that men and women have equal opportunities on the labour market and justify this by general and more specific descriptions of women’s labour market position. First, equal opportunities occur in a society where the dual-earner-family model is the norm. Women have entered the labour market and higher education in large numbers, and generous work-family policies enable parents to combine family and employment. Second, equal opportunities occur in a work environment where the ideal competence is not gender labelled. This reflects that the informants’ work in an environment where gender-neutral skills are valued. Third, equal opportunities occur in an environment where flexible work arrangements are offered, where full-time work is the norm and high work commitment is expected. Flexible working hour opportunities facilitate the combination of work and family life, but still, work devotion and continuous availability is expected. The main argument in the second understanding, called gender difference, is that there is, in fact, a gender-related pay gap in Norway, and that this is related to women and men’s different opportunities and choices. This is supported by two explanations. First, the interviewees emphasize the gendered choices in working life. The gender pay gap is explained by the fact that economic rewards and working conditions vary across sectors and industries, and also that women and men have different skills and chose different social roles at the workplace. Second, the interviewees’ maintain that when children arrive, women are more likely than men to reduce their working hours. This is related to structural differences in women and men’s position on the labour market in that women more often than men work in the public sector where part time is common and wages are typically somewhat lower than in the private sector. The interviewees’ descriptions of gender-equality reflect that they themselves work in high-skilled middle class professions and at workplaces where flexible work hours and home-office are offered, where part-time work is rare, where most employees have high work commitments and career ambitions, and where competence is seen as gender neutral. In contrast to the gender blindness that characterizes

• Kitterød, Ragni Hege; Jan, Lyngstad; Lidén, Hilde & Wiik, Kenneth Aarskaug (2015). Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?. Show summary

  Det har vært en sterk økning i bruk av delt bosted for barn blant foreldre som bor hver for seg i Norge. I 2012 hadde om lag 25 prosent av foreldrene delt bosted for barna, mot 10 prosent i 2004 og 8 prosent i 2002. Andelen med en ordning der barnet bor fast hos mor, har gått ned, mens andelen der barnet bor fast hos far har holdt seg stabilt lav. En lignende utvikling ser man i mange andre land. I rapporten «Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?» analyseres endringer i barns bosted blant foreldre som bor hver for seg. Analysene er basert på tre undersøkelser fra 2002, 2004 og 2012, og forskerne har blant annet sett på hvorvidt det er andre grupper av foreldre som har delt bosted for barna i dag enn tidligere.

• Lyngstad, Jan; Kitterød, Ragni Hege; Lidén, Hilde & Wiik, Kenneth Aarskaug (2015). Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 2015/2. Show summary

  Rapporten «Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?» analyserer data om fedre som ikke bor sammen med barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med barna sine. I tillegg gir den en oversikt over hvor mange av fedrene som har mye kontakt. Analysene er basert på «Undersøkelsen om samvær og bosted 2012» gjennomført av Statistisk sentralbyrå. I undersøkelsen er både foreldre som er registrert bosatt sammen med barnet (bostedsforeldre) og foreldre som ikke er registrert bosatt sammen med barnet (samværsforeldre) blitt intervjuet. I de fleste tilfellene er barnet registrert bosatt hos mor.

• Wiik, Kenneth Aarskaug; Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Lidén, Hilde (2015). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 2015/1. Show summary

  Rapporten «Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg» ser på ulike former for samarbeid og hvordan dette samarbeidet fungerer for ulike grupper foreldre. Forskerne ser på fem ulike aspekter ved foreldrenes samarbeid: Foreldrekonflikt, tilfredshet med samværets omfang, enighet om daglige regler for barna og oppfølging av fritidsaktiviteter, samt om foreldrene hadde en samværsavtale eller ikke. De er særlig opptatt av eventuelle forskjeller mellom foreldre med delt bosted og de som hadde barna boende hos seg eller den andre forelderen. I tillegg ser de på eventuelle forskjeller i samarbeidet mellom foreldrene etter foreldrenes samlivsstatus, antall felles barn, det yngste barnets alder og foreldrenes utdanningsnivå.

• Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2014). Characteristics of parents with shared residence and father sole custody. Evidence from Norway 2012.. SSB - Discussion papers. 780. Show summary

  Shared residence for children has increased considerably in recent years among parents living apart in Norway, while mother sole custody is less common than before and father sole custody is still practiced by a minority. A similar pattern is observed in many other countries as well. In Norway, 25 prcent of the parents with separate homes now practice shared residence for their children, compared to only 10 percent in 2004. Such an arrangement is most common among highly educated parents, those who have been married or cohabiting for a long rather than a short time, when the parents shared childcare tasks equally between themselves when they lived together, and when neither parent has problems with household finances. Father sole custody is practiced by only 10 percent of the parents living apart. Such an arrangement is particularly common when the mother has health limitations or financial problems, when the father has no financial problems and when the parents divided childcare activities equally between themselves before they split up.

• Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Nymoen, Erik H. (2014). Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 2.
• Lyngstad, Jan; Kitterød, Ragni Hege & Nymoen, Erik (2014). Hos mor, far eller delt bosted? Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg..
• Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2013). Comparing mothers' and fathers' reports on the non-resident father's contact with his children. SSB - Discussion papers. 744.
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2013). Does more involved fathering imply a double burden for fathers in Norway?. SSB - Discussion papers. 753.
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2013). Does parenthood imply less specialization than before? Tales from the Norwegian time use surveys 1980-2010. SSB - Discussion papers. 757.
• Kitterød, Ragni Hege & Vaage, Odd Frank (2013). Kvalitet på Tidsbruksundersøkelsen 2010. Betydningen av frafall og intervjumetode for kvaliteten på undersøkelsen.
• Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Nymoen, Erik H. (2012). Endringer i bruk av barnetilsyn fra 2002 til 2010. Tabellrapport. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 23.
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2012). Entry into work following childbirth among mothers in Norway. Recent trends and variation. SSB - Discussion papers. 702.
• Kitterød, Ragni Hege & Lyngstad, Jan (2011). Untraditional caring arrangements among parents living apart. The case of Norway. SSB - Discussion papers. 660.
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2011). Housewives in a dual-earner society. Who is a housewife in contemporary Norway?. SSB - Discussion papers. 659.
• Kitterød, Ragni Hege; Rønsen, Marit & Seierstad, Ane (2011). Mobilising female labour market reserves. What promotes women's transitions from part-time to full-time work?. SSB - Discussion papers. 658.
• Kitterød, Ragni Hege; Rønsen, Marit & Seierstad, Ane (2011). Working hours in dual-earner couples. Does one partner work less when the other works more?. SSB - Discussion papers. 670.
• Kitterød, Ragni Hege & Lappegård, Trude (2010). A typology of work-family arrangmenets among dual-earner couples in Norway. SSB - Discussion papers. 636.
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2010). Untraditional couples in a neo-traditional setting. Which women perform as much paid work as their partner?. SSB - Discussion papers. 607.
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2010). What makes full-time employed women satisfied with their working hours?. SSB - Discussion papers. 632.

View all works in Cristin

• Kitterød, Ragni Hege (2018). Den perfekte artikkel - tips for å skrive gode artikler..
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Embracing gender equality: gender-role attitudes among second generation immigrants in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). En symmetrisk familiemodell - en selvfølge blant unge etterkommere?.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Mer likestilling med fedrekvote?.
• Kitterød, Ragni Hege (2018). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2018). Shared residence from the perspective of the child.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Går vi mot et symmetrisk foreldreskap i Norge? Yrkes- og familiearbeid blant foreldrepar..
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Mot et symmetrisk foreldreskap? Yrkesarbeid og familiearbeid blant foreldre i Norge.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Unequal fatherhood.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Unequal motherhood.
• Kitterød, Ragni Hege (2017). Work-family policies and practices in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Fedrekvoten en suksess, men hvorfor brukes den ikke av alle?. LO-aktuelt : organ for Landsorganisasjonen i Norge.  112(6), s 52- 53
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote..
• Kitterød, Ragni Hege & Østbakken, Kjersti Misje (2017). The fathers’ quota – a success story for all? Immigrants’ non-use of parental leave reserved for fathers in Norway.
• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016, 19. april). Større kvote til far.  Dagsavisen.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Delt bosted etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest?.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd – en praksis for folk flest?.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Et symmetrisk foreldreskap – en praksis for alle? Analyser av foreldres arbeidstid.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Norwegian Gender Equality Policy: Historical Background, Development and Today's Challenges.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Parental leave and fathers’ childcare in Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Policies and practices regarding the articulation of professional, family and personal life in Norway – an analysis adopting a time use approach.
• Kitterød, Ragni Hege (2016). Tidsbruk og arbeidstidsmønstre blant mødre og fedre.
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Can paternity leave change gendered work-family patterns? An analysis of recent research from the Nordic countries..
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Fedrekvoten som norm og konsekvenser av deling av foreldrepermisjon for arbeid- familietilpasning og velferd i Norge og Norden.
• Kitterød, Hege (2015). Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen.
• Kitterød, Hege (2015). Gender Pay Gap and Gender Care Gap. Report from Norway. Interviews and Focus Groups.
• Kitterød, Hege (2015). Holdninger til kjønnskvotering i styrer blant toppledere i norsk næringsliv. Mer positive når bedriften selv har lovkrav?.
• Kitterød, Hege (2015). Men in families – changes in fathers’ time use.
• Kitterød, Hege (2015). Men in families – changes in time use?.
• Kitterød, Hege (2015). Unequal fatherhood.
• Kitterød, Hege (2015). Unequal motherhood.
• Kitterød, Ragni Hege (2015). Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). Does more involved fathering imply a double burden for fathers? Evidence from Norway.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). Does parenthood impact the division of labour less than before? Evidence from the Norwegian time use surveys 1980-2010..
• Kitterød, Ragni Hege (2014). Endringer i fedres deltakelse hjemme.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). Foreldres tidsbruk ute og hjemme.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). New fathering practices and work-family reconciliation in Norway. Evidence from Time Use Surveys 1971-2010.
• Kitterød, Ragni Hege (2014). New fathering practices and work-family reconciliation in Norway. Evidence from Time Use Surveys 1971-2010..
• Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Wiik, Kenneth Aarskaug (2014). Flere barn har delt bosted. Økonomiske analyser.  (2), s 39- 47
• Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Wiik, Kenneth Aarskaug (2014). Når barnet har to foreldrehjem. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  28(4), s 26- 30
• Kitterød, Hege (2013). Mer familiearbeid og mindre jobb blant småbarnsfedre, I: Berit Brandth & Elin Kvande (red.),  Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02189-8.  3.  s 42 - 59
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2013). Hvem er de nye involverte fedrene?. Økonomiske analyser.  (5), s 21- 28
• Kitterød, Ragni Hege (2012). Fedre deltar mer i husarbeid og omsorg. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  24(4), s 48- 55
• Kitterød, Ragni Hege (2012). Fortsatt få som tar seg tid til vaskehjelp. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  26(4), s 64- 69
• Kitterød, Ragni Hege (2012). Ikke lenger nedgang i husarbeidet. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  26(1), s 2- 12
• Kitterød, Ragni Hege & Bringedal, Kristin H. (2012). Tilsynsordninger for ett- og toåringer. De fleste små barn går i barnehage.. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  26(1), s 2- 12
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2012). Kvinner i arbeid ute og hjemme. Endring og ulikhet, I: Anne Lise Ellingsæter & Karin Widerberg (red.),  Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205425002.  8.  s 161 - 190
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2011). Husmor i likestillingsland. Hvem er hjemmearbeidende i dag?. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  25(1), s 8- 20
• Kitterød, Ragni Hege (2010). Yrkesarbeid blant par. Hvor finner vi de utradisjonelle tilpasningene?, I: Randi Kjeldstad & Jan Lyngstad (red.),  Utradisjonell likestilling? Analyser av undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) 2007.  Statistisk sentralbyrå.  ISBN 978-82-537-7816-7.  5.  s 52 - 91
• Kitterød, Ragni Hege & Rønsen, Marit (2010). Cash-for-care in Norway: take-up, impacts and consequences for mothers, In Jorma Sipilä; Katja Repo & Tapio Rissanen (ed.),  Cash-for-Childcare. The Consequences for Caring Mothers.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 978 1 84980 423 3.  6.  s 89 - 108

View all works in Cristin