Shades of Grey: Aldersnormer, klasse og kjønn i pensjonsreformenes tid

• Grødem, Anne Skevik & Hesselberg, Hege Sofie (2026). Making sense of age in organizations: Managerial interpretations of generation, age, tenure and experience (GATE). European Management Journal. doi: 10.1016/j.emj.2026.05.008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Managers play a key role in shaping whether older workers remain in employment or move toward retirement. Yet we know relatively little about how managers interpret aging employees in organizational contexts. This study examines how managers make sense of employees in relation to age and how these interpretations shape their assessments. We use the GATE framework (generation, age, tenure, and experience) to structure the analysis. Based on qualitative interviews with 20 managers in Norway, we show how managers draw on multiple considerations related to age when assessing employees’ capabilities and their potential for continued contribution. We demonstrate how these interpretations shape whether employees are supported, sidelined, or encouraged to remain in employment, with consequences for managerial responses in practice and the conditions for extended working lives.

• Grødem, Anne Skevik & Wagner, Ines Alisa (2026). Gender and power in occupational pensions: Trade union strategies and institutional constraints. Economic and Industrial Democracy: an international journal. doi: 10.1177/0143831X261441177. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The shift from state to occupational pension plans has raised concerns among scholars because occupational plans tend to lack the redistributive elements found in state plans. This disadvantages workers with interrupted careers and low pay, who are usually women. However, occupational pensions also enable trade unions, including unionised women, to exert influence. Using Norway as a case study, we investigate how male- and female-dominated unions shape pension policy. We argue that the structure of wage bargaining and the potential for coalitions between male-dominated unions and employers have sidelined female-dominated unions and privileged fully individualised occupational pension models.

• Hesselberg, Hege Sofie (2026). Late-Career Psychological Contracts: Retrospective and Prospective Exchange. Scandinavian Journal of Work and Organizational Psychology. 11(1). doi: 10.16993/sjwop.418. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  European policy agendas to extend working lives place growing expectations on employers to retain late-career employees. Situated in three private organizations within Norway’s regulated yet market-exposed private sector, this study examines how employees in the later stages of their careers perceive imbalances in their psychological contracts, considering both their past contributions and perceived opportunities for continued participation. Drawing on qualitative interviews and an abductive analysis, two analytical concepts are developed—Retrospective Exchange Logic (reciprocity interpreted through accumulated contributions and recognition) and Prospective Exchange Logic (reciprocity interpreted through perceived inclusion, future opportunities, and ongoing investment). Perceived imbalances were not primarily attributed to discrete breach events. Still, they were often described as emerging gradually from perceptions that long-term contributions were taken for granted and that opportunities for continued participation had become uncertain. The study advances psychological contract theory by introducing a temporally grounded framework for understanding reciprocity in later career stages. It shows how sustained participation is shaped by organizational actors and practices that acknowledge past investment while fostering credible opportunities for future contribution.

• Eyjólfsdóttir, Harpa Sif; Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina; Pedersen, Axel West; Lennartsson, Carin & Veenstra, Marijke (2025). Poor psychosocial work environment: a ticket to retirement? Variations by gender and education. European Journal of Ageing. 22(1). doi: 10.1007/s10433-025-00855-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Many countries, including Norway, are implementing policies to delay retirement and encourage older workers to remain in the labour market. Improving psychosocial working conditions may motivate older workers to continue working. While research has linked psychosocial working characteristics to retirement intentions and work exit, there is a knowledge gap regarding gender and socioeconomic differences in these influences. This study investigates the impact of psychosocial working characteristics on employment exit among older workers, examining variations by gender and educational attainment. Data were drawn from the Norwegian Life Course, Ageing, and Generation study (NorLAG) collected in 2007 and 2017 (N = 2,065) linked to income register data for four subsequent years. Time-to-event analyses revealed that poorer psychosocial working environment increased the likelihood of employment exit. For women, low autonomy was significant, while for men significant associations were found for high job stress, low job variety, lack of appreciation, limited learning opportunities, accumulation of poor job resources, and job strain. Interaction analysis showed only significant gender differences for few learning opportunities and poor job resources. Separate analyses stratified by educational attainment showed no significant association for those with compulsory education, while those with higher levels of education were more likely to retire if faced with low job variety, low autonomy, and poor job resources–yet interaction analysis showed no significant differences. These findings suggest that interventions aimed at delaying retirement should consider gender and socioeconomic differences, providing older workers with more control over their tasks and equitable access to learning opportunities and resources.

• Grødem, Anne Skevik & Hesselberg, Hege Sofie (2024). Hører jeg til her – fortsatt? Identitet og sårbarhet som eldre arbeidstaker. Søkelys på arbeidslivet. doi: 10.18261/spa.41.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I mangfoldsarbeidet pålagt bedrifter gjennom aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er alder utelatt som mangfoldsdimensjon. I denne kvalitative studien undersøker vi hvordan ulike prosesser på arbeidsplassen former identiteten til seniorarbeidstakere. Funnene viser at seniorer, på lik linje med minoritetsgrupper, opplever identitetstrusler, særlig i form av «tilhørighetstvil» og «kategoriseringstrusler», som skaper usikkerhet om deres plass på arbeidsplassen og gjør dem sårbare for aldersbaserte stereotypier. For å håndtere dette benytter seniorer strategier som å tone ned alderen, insistere på at alder er irrelevant, eller vektlegging av sin erfaringsbaserte kompetanse. Dette antyder at mangfoldsarbeidet for minoritetsgrupper som arbeidsgivere er pålagt, også er relevant for seniorer.

• Hesselberg, Hege Sofie (2024). ‘To be a Player, not a Piece’: LMX-Relationships in Late-career Employment. Nordic Journal of Working Life Studies. doi: 10.18291/njwls.147923. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study employs qualitative interviews with employees (50+) and managers from Norwegian private companies to investigate how retirement age norms affect leader–member exchange (LMX) relationships in the late stages of employment.This research reveals that organizational practices incentivizing early retirement establish retirement age norms and create pressures that significantly impact the LMX dynamic. Employees perceive managers as key in alleviating these pressures. However, the ability of managers to shield employees from retirement pressures varies, as managers face several competing challenges, such as providing opportunities and development for younger employees. While high-quality LMX relationships are crucial in reducing retirement pressures for older employees, differing managerial practices lead to varied support levels within the same organization, putting older employees in precarious positions. The article advocates for policy reforms that limit organizational early retirement practices and promote extended working lives, ensuring a more supportive employment environment for aging workers in private organizations.

• Hesselberg, Hege Sofie (2024). Organisasjonssignalers innvirkning på den psykologiske kontrakten sent i karrieren. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 65(3), s. 163–179. doi: 10.18261/tfs.65.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er et uttalt politisk mål å fremme lengre yrkeskarrierer. Spørsmålet er likevel om senioransatte føler seg støttet og inkludert på arbeidsplassen, eller om de, til tross for politiske retningslinjer, føler seg presset til tidlig pensjonering. Artikkelen utforsker dette temaet ved å analysere hvordan organisasjonssignaler former ansattes oppfatning av den psykologiske kontrakten sent i karrieren. Dette gjøres ved hjelp av kvalitative intervjuer med senioransatte i private selskaper. Analysen viser at organisasjoner sender ulike typer signaler – både strukturelle og interaksjonelle – som kan bryte den psykologiske kontrakten med senioransatte. Dette kan redusere de ansattes motivasjon og føre til tidligere pensjonsavgang. For å oppnå målet med å forlenge arbeidstakeres yrkeskarriere er det viktig at arbeidsgivere anerkjenner sin rolle i å signalisere og opprettholde organisatorisk støtte, både på et strukturelt og interaksjonelt nivå, for å vedlikeholde den psykologiske kontrakten i ansattes sene karriere.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2023). For gammel til jobbintervju? Betydningen av lederes holdninger til eldre arbeidstakere for når de mener en søker er for gammel til å innkalles til intervju. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 64(4), s. 339–363. doi: 10.18261/tfs.64.4.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lengre yrkeskarrierer og økt sysselsetting blant eldre er et viktig politisk mål, men dette gjenspeiles ikke nødvendigvis i arbeidsgiveres holdninger og praksis. Mange eldre møter barrierer på arbeidsmarkedet, særlig når de søker nyjobb. Dermed er det viktig å forstå hvorfor ledere er skeptiske til å ansette eldre. I denne artikkelen undersøker vi sammenhengen mellom ulike typer av holdninger som ledere har til eldre arbeidstakere, og ved hvilken alder de nøler med å innkalle en kvalifisert søker til intervju, her kalt Alder for skepsis til intervju. Analysene er basert på Norsk seniorpolitisk barometer 2021, der om lag 1200 ledere i private og offentlige virksomheter ble intervjuet. Ledere med positive oppfatninger av eldre arbeidstakere oppgir gjennomgående en høyere Alder for skepsis til intervju enn de med negative holdninger. Det er særlig ledere med svært negative holdninger som oppgir en lavere Alder for skepsis til intervju. Disse utgjør gjerne relativt få. Blant holdningene som har stor betydning, finner vi både stereotypiske forestillinger om eldre, og mer smaksbasert/affektiv alderisme. Funnene tyder på at hvis vi skal nå målet om lengre yrkeskarrierer, må vi konfrontere lederes forestillinger om hva som kjennetegner eldre arbeidstakere, og dessuten øke innsatsen mot smaksbasert diskriminering.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2023). Is There a Gender Gap in Support for Distributive Principles in Old Age Pension Schemes? Journal of Aging & Social Policy. doi: 10.1080/08959420.2023.2225374. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A number of studies have identified a gender gap in social attitudes, but few have studied the phenomenon in the context of old age pension schemes. Using data from a 2019 Norwegian survey, we examined patterns of support for three distribution principles in pensions (anti-poverty, merit, and equality). Compared to men, women are more supportive of the anti-poverty and equality principles, and less supportive of the merit principle. The gender difference for the anti-poverty principle persists in multivariate analyses, but disappears for the merit and equality principles when we control for socioeconomic factors, particularly income. Analyzing men and women separately revealed that partnership status and health interact with gender. Income however appears to affect men and women equally; high-income women are as likely as high-income men to support the principle of merit and reject the principle of equality.

• Grødem, Anne Skevik (2023). Aldring i en innvandrernisje på arbeidsmarkedet. Lederblikk på eldre innvandrere med fysisk krevende jobber. Søkelys på arbeidslivet. doi: 10.18261/spa.40.2.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Eldre arbeidstakere med innvandrerbakgrunn er en voksende gruppe på det norske arbeidsmarkedet, men det finnes lite forskning om situasjonen deres. I denne artikkelen diskuteres hvordan ledere ser på denne gruppas styrker, sårbarheter og særlige utfordringer. Data kommer fra kvalitative intervjuer med ledere i en bedrift som selger renholds- og kantinetjenester. Analysen viser at lederne generelt ser lite rom for tilrettelegging, samtidig som omplassering er vanskelig for medarbeidere som ikke snakker godt norsk. De eldre innvandrerne beskrives som svært dedikerte medarbeidere, men også på noen områder særlig utsatte for slitasje og skader. Samlet preges situasjonen av lite fleksibilitet.

• Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina & Pedersen, Axel West (2023). Hvordan måle tidspunkt for avgang fra yrkeslivet i Norge? Om ulike definisjoner, metoder og resultater. Søkelys på arbeidslivet. 40(1), s. 1–16. doi: 10.18261/spa.40.1.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er av stor interesse å kunne måle presist hvordan den typiske avgangsalderen utvikler seg på samfunnsnivå og hvordan den eventuelt varierer mellom grupper på individnivå. I denne artikkelen redegjør vi for ulike fremgangsmåter for å måle individers tidspunkt for avgang fra yrkeslivet. Eksemplene er hentet fra nyere internasjonal og norsk forskning. Videre sammenlikner vi resultater fra to operasjonaliseringer av avgangstidspunkt basert på henholdsvis surveydata og registeropplysninger. Vi finner at samsvaret er stort på aggregert nivå, mens det er langt svakere på individnivå med betydelige systematiske forskjeller i samsvaret mellom ulike kategorier av yrkesaktive.

• Solem, Per Erik; Hauge, Linda; Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2023). Older Workers and Work Exit Preferences in a Digitalized Working Life. Nordic Journal of Working Life Studies. 14, s. 71–86. doi: 10.18291/njwls.140206. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With working life being in the middle of both a demographic and a digital transition, a key question is whether digitalization may counteract the policy goal of delaying work exit. Here, we use survey data from the Norwegian Senior Policy Barometer to investigate the association between how digital tools are experienced and the preference for timing of work exit. We find that, even after controlling for various potential confounders, experiencing digital difficulties at the workplace is correlated with preferring to leave work early. A relevant follow-up question is then which factors increase the likelihood among older workers of experiencing such difficulties. The analyses show that workplace conditions are more important than individual characteristics, suggesting that efforts taken to reduce experiences of digital difficulties at the workplace could be effective in preventing early exits.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Combining Work and Pension in Norway: Gathering Information and Imagining the Future. Nordic Journal of Working Life Studies. 12(1), s. 95–113. doi: 10.18291/njwls.127972. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian pension system has provided unprecedented flexibility to combine work and pension drawing from the age of 62, and this has become a popular option. Using qualitative interviews with 28 older workers, we explore their information strategies and motivations. We find that many informants struggle to understand the various options and their consequences and use different strategies to shield themselves from insecurity: they downplay the issue or point to factors beyond their control. Two key motives for early pension take-up are the desire to secure the money for one’s family in the event of early death and to get the money while still vigorous. Informants typically imagine life after 80 as quiet and with fewer material demands. In conclusion, the analysis shows how adaptations to the flexible pension system are embedded in notions of ageing, institutional trust, and a newfound sense of ownership regarding one’s retirement savings.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2021). Older workers imagining retirement: the collapse of agency, or freedom at last? Ageing & Society. doi: 10.1017/S0144686X20002044. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Images of what retirement is and ought to be are changing. Older workers are being encouraged to work for longer, at the same time, older adults increasingly voice expectations of a ‘third age’ of active engagement and new life prospects. In this article, we draw on the literature on older workers’ work patterns and retirement transitions (noting push/pull/stay/stuck/jump factors), and on scholarship on the changing social meaning of old age, most importantly the notions of a ‘third’ and ‘fourth’ age. The analysis is based on qualitative interviews with 28 employees in the private sector in Norway, aged between 55 and 66 years. Based on the interviews, we propose three ideal-typical approaches to the work–retirement transition: ‘the logic of deadline’, ‘the logic of negotiation’ and ‘the logic of averting retirement’. The ideal-types are defined by the degree to which informants assume agency in the workplace, their orientation towards work versus retirement and the degree to which they expect to exercise agency in retirement. We emphasise how retirement decisions are informed by notions of the meaning of ageing, while also embedded in relationships with employers and partners.

Se alle arbeider i NVA

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Ragni Hege (2024). Bør folk jobbe mindre for å hjelpe gamle foreldre? Befolkningens oppfatninger om kvinner og menn. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens oppfatninger om voksne barns ansvar for å ta seg av sine foreldre og om disse oppfatningene varierer med «barnets» kjønn. Analysen er basert på et spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt hvorvidt kvinner over 60 år bør redusere arbeidstiden for å hjelpe gamle foreldre, og den andre halvparten ble spurt om hvorvidt menn bør gjøre dette. Det er ingen sterk oppslutning om at eldre arbeidstakere bør jobbe mindre for å ta seg av gamle foreldre, men det er større oppslutning om / mindre motstand mot at menn bør gjøre det, enn at kvinner bør gjøre det. Kvinner er oftere enn menn uenige i at kvinner og menn bør redusere arbeidstiden for å ta seg av gamle foreldre, og oppslutningen er mindre i eldre enn yngre aldersgrupper. Det er også en klar sammenheng mellom oppslutning om at likestilling er viktig, og holdninger til om eldre arbeidstakere bør jobbe mindre for å hjelpe gamle foreldre. Sammenhengen er negativ når det spørres om kvinner, og positiv når det spørres om menn.

• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Ragni Hege (2024). Kjønnede oppfatninger om eldre arbeidstakere? Analyser av befolkningens syn på kvinners og menns arbeidsprestasjoner, fleksibilitet og teknologiske kompetanse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker hvilke oppfatninger befolkningen har om eldre arbeidstakeres arbeidsprestasjoner, fleksibilitet og teknologiske kompetanse, og om disse oppfatningene varierer avhengig av om man spør om kvinnelige eller mannlige arbeidstakere. Analysen er basert på tre spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt om hvilke oppfatninger de har om kvinnelige eldre arbeidstakere, og den andre halvparten om hvilke oppfatninger de har om mannlige eldre arbeidstakere. Befolkningen har overveiende positive oppfatninger om eldre arbeidstakeres produktivitet og ønske om å lære nye ting, mens oppfatningene om eldre arbeidstakeres teknologiske kompetanse er mer delte. Befolkningen uttrykker litt mer positive oppfatninger om kvinnelige enn om mannlige eldre arbeidstakere. Oppfatningene varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Kvinner har mer positive oppfatninger om både kvinnelige og mannlige eldre arbeidstakere enn det menn har, og eldre aldersgrupper har mer positive oppfatninger enn de yngste aldersgruppene. Analysene viser også at de som mener at diskriminering av eldre er utbredt i samfunnet generelt, utrykker mer positive oppfatninger om eldre arbeidstakere enn de som mener at slik diskriminering sjelden forekommer.

• Kitterød, Ragni Hege & Grødem, Anne Skevik (2024). Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? Sammenhenger mellom leders alder og holdninger til eldre arbeidstakere. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge, som i mange andre land, er det en politisk målsetting at folk skal jobbe lenger. Omleggingen av pensjonssystemet gir enkeltindivider sterke økonomiske insentiver til å stå lenger i arbeid, men også lederes innsats og holdninger til seniorer i yrkeslivet er viktig for å nå målet om lengre yrkeskarrierer, og det er en utbredt oppfatning at det er viktig å jobbe for å endre lederes holdninger til eldre arbeidstakere. I denne rapporten spør vi om det er en sammenheng mellom lederes alder og hvilke oppfatninger de har om eldre arbeidstakere. Er det slik at eldre ledere uttrykker mer positive holdninger enn yngre ledere, er de yngre lederne mer positive enn de eldre, eller har leders alder ingen betydning? Og varierer mønsteret mellom ulike holdningsspørsmål? Det har vært begrenset med forskning på dette tidligere, og studiene som foreligger, peker i ulike retninger. Også sentrale teorier på feltet, som for eksempel sosial identitetsteori (inngrupper og utgrupper) og kontaktteori, kan gi grunnlag for ulike antakelser om sammenhengen mellom leders alder og synet på eldre arbeidstakere. I denne rapporten undersøker vi hvordan ledere selv reflekterer rundt hvilken betydning deres egen alder har for måten de forholder seg til ansatte i ulike aldersgrupper på. Disse analysene er basert på kvalitative intervjuer med godt voksne ledere i tre store bedrifter i privat sektor. Videre studerer vi sammenhengen mellom leders alder og oppfatninger om seniorer og eldre arbeidstakere. Her tar vi utgangspunkt i lederes svar på spørsmål i Norsk seniorpolitisk barometer i 2021. Vi ser på et bredt sett av oppfatninger, som når man regnes som eldre i arbeidslivet, synet på eldre arbeidstakeres produktivitet og anvendelighet, holdninger til å lede eldre arbeidstakere, hvor godt man liker å ha eldre på arbeidsplassen, og holdninger til å beholde eldre ved nedbemanning og til å ansette eldre arbeidstakere. Dermed får vi et bilde av hvordan mønstrene i svarene varierer med hvilke holdningsdimensjoner som tematiseres. [...]

• Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina & Pedersen, Axel West (2024). Det psykososiale arbeidsmiljøet til eldre arbeidstakere – stabilitet eller endring? OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet er del av prosjektet "Shades of Grey: Aldersnormer, klasse og kjønn i pensjonsreformenes tid", som dreier seg om hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere tilpasser seg og handler under de nye betingelsene i reformen fra 2011. Prosjektet består av tre arbeidspakker, og i notatet presenterer vi funn fra analyser som er gjennomført i arbeidspakke 2. En sentral problemstilling i denne delen av prosjektet er seniorenes opplevelser av det psykososiale miljøet på arbeidsplassen og i hvilken grad disse har endret seg over tid. Datagrunnlaget for analysene er hentet fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Greyshades-prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnummer 301296).

Se alle arbeider i NVA

• Grødem, Anne Skevik (2025). Flere står lengre i arbeid. [TV]. NRK1. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2025). – Når du har gitt mykje til ein arbeidsplass, gjer det vondt å bli vifta vekk fordi du er eldre. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2025). Dårlig psykososialt arbeidsmiljø øker risikoen for tidlig yrkesavgang. [Internet]. Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik; Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina; Hesselberg, Hege Sofie; Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2024). Har arbeidslivet rom for eldre arbeidstakere? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Holdninger til seniorene i arbeidslivet har blitt mer positive over tid, og stadig flere eldre ansatte anser det psykososiale miljøet på arbeidsplassen som bra. Likevel opplever mange eldre arbeidstakere sårbarhet og frykter å bli tilsidesatt eller skjøvet ut i omstillings- eller nedbemanningsprosesser. Et godt forhold til nærmeste leder kan i slike tilfeller virke beskyttende. Dette er noen av funnene fra prosjektet «Shades of Grey: Aldersnormer, klasse og kjønn i pensjonsreformenes tid» som er gjennomført av NOVA og Institutt for samfunnsforskning (2020–2024). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2024). Changing psychosocial work environment and the association with planned and actual retirement timing. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2024). Blir vi satt mindre pris på når håret begynner å bli grått? [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2024). Å bli satt i bås som eldre arbeidstaker: Motstand, sårbarhet og risiko. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2024). Rettferdig pensjon - mange hensyn å ta. sosiologen.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2024). Combining Work and Pension in Norway: Practices and motivations. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik & Wagner, Ines Alisa (2024). Inbuilt inequality in occupational pensions: how can trade unions respond? Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2024). Transitions to retirement: trajectories, motivations, and the role of the pension system. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2024). Identitet og sårbarhet som eldre arbeidstaker. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2024). En rettferdig pensjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik & Kitterød, Hege (2024). Eldre ledere - mer aldersvennlig arbeidsliv? Lederes holdninger til eldre arbeidstakere i lys av leders egen alder. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2024). Shades of Grey - eller hele fargepaletten? Hovedfunn og refleksjoner ved prosjektslutt. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2024). Hva skal til for å få seniorene til å stå (litt) lenger i jobb? Fulltekst i vitenarkiv
• Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina & Pedersen, Axel West (2024). Pensjonsreform i medvind? Om endringer i psykososialt arbeidsmiljø og eldres yrkesaktivitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2024). Pensjonsreform i medvind? Om sammenhenger mellom psykososialt arbeidsmiljø og yrkesavgang. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2023). Late careers and work exit variants in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Hellevik, Tale; Herlofson, Katharina & Pedersen, Axel West (2023). Veier ut av arbeidslivet. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2023). AFP-pensjonen går ikke til sliterne i arbeidslivet. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2023). Fleksibelt pensjonsuttak – informasjonsstrategier og motivasjon hos den enkelte. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2023). Hva ledere snakker om når de ikke vil snakke om alder. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2023). Pensions and Retirement in An Ageing Society: Evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofson, Katharina; Solem, Per Erik & Hellevik, Tale (2023). Digitalisering og yrkesavgangsønsker. Fulltekst i vitenarkiv
• Pedersen, Axel West (2023). Avgang fra yrkeslivet – hvilken rolle spiller det psykososiale arbeidsmiljø? Fulltekst i vitenarkiv
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2023). Alternative veier ut av arbeidslivet – ikke for alle? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2023). Lederes syn på eldre arbeidssøkere: Hva kan ikke-svar fortelle oss? Søkelys på arbeidslivet. 40(1), s. 1–12. doi: 10.18261/spa.40.1.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk seniorpolitisk barometer har over tid vist at ledere nøler med å rekruttere eldre arbeidssøkere. Det har imidlertid vært lite oppmerksomhet om at forholdsvis mange ikke svarer på spørsmålet om ved hvilken alder de vil nøle med å innkalle en kvalifisert søker til intervju i denne undersøkelsen. Gjennom analyser av 2021-runden finner vi at ledere som ikke har besvart dette spørsmålet, uttrykker mer positive holdninger til eldre arbeidstakere enn ledere som har besvart spørsmålet. Lederes holdninger til å rekruttere eldre kan dermed være mer sammensatte enn man ofte får inntrykk av.

• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2023). Late careers and work exit variants in Norway: Retirement as a process. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Grødem, Anne Skevik (2023). Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? En mixed-methods studie av lederholdninger og alder. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2022). Det norske folk har tillit til folketrygden. Episode av podcast Pensjonskonto. [Radio]. Spotify. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2022). Det store veddemålet mot staten. Episode 6 i podcasten Pengene. [Internet]. Schibsted: PodMe. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2022). Koronasituasjonen og økt bruk av digitale verktøy. Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere? Fulltekst i vitenarkiv
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2022). Older workers’ assessment of job resources in Norway – stability or change? Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2022). Økonomene har overtatt pensjonspolitikken. Agenda Magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2022). For gammel til å innkalles til intervju? Betydningen av lederes holdninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofson, Katharina; Hellevik, Tale & Pedersen, Axel West (2022). Hvordan måle alder for avgang fra yrkeslivet? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Hege & Grødem, Anne Skevik (2022). Lederes holdninger til eldre arbeidstakere. Mer positive over tid? Fulltekst i vitenarkiv
• Hellevik, Tale & Herlofson, Katharina (2021). Sjefer mener eldre arbeidstakere er slitne. Det er Bente-Lene (65) helt uenig i. [Journal]. Bergens Tidende - Magasinet. Fulltekst i vitenarkiv
• Herlofson, Katharina & Hellevik, Tale (2021). Heving av aldersgrensen i arbeidslivet er en styrking av tilliten til eldre arbeidstakere. Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2021). Arbeidslinja for bestemødre? Fulltekst i vitenarkiv
• Grødem, Anne Skevik (2021). Vi må snakke om eldrefobien i samfunnet, mener forsker. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA