English version of this page
Avsluttet prosjekt

Fritidskortet – Evaluering og følgeforskning av forsøk med fritidskortordninger

Dette prosjektet evaluerer forsøk med fritidskortordninger i utvalgte kommuner. Fritidskortet er et tilbud for barn og unge fra 6 til 18 år, og gir en halvårlig støtte til å dekke deltakeravgift i faste, jevnlig organiserte fritidsaktiviteter.

Prosjektperiode 2020–2022
Prosjektnr. 10476
Prosjektleder Daniel Arnesen
Illustrasjon av barn som holder på med ulike fritidsaktivitetet

Bakgrunnen for evalueringen er at Bufdir på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har iverksatt et forsøk med fritidskortordninger i utvalgte kommuner. Fritidskortet skal være en ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år, og ordningen gir en halvårlig støtte til å dekke deltakeravgift i faste, jevnlig organiserte fritidsaktiviteter.

Institutt for samfunnsforskning gjennomfører evalueringen i samarbeid med NORCE Norwegian Research Centre og Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet. Dette prosjektet er en del av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Problemstillinger

Evalueringen tar i første rekke for seg innføringen og gjennomføringen av forsøket med fritidskortordninger i tolv kommuner som har hatt ordningen fram til høsten 2021. Problemstillingene som undersøkes i evalueringen er:

  1. Hva kjennetegner innføringen av fritidskortordningen i forsøkskommunene?
  2. Hvilke erfaringer har de ulike brukerne - kommuner, arrangører, foresatte og barn og unge - med fritidskortordningen?
  3. I hvilken grad bidrar fritidskortet til at flere barn og unge får mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter?
  4. Hvilke faktorer fremmer og hemmer god innføring og gjennomføring av fritidskortordningen?
  5. Hvordan kan en nasjonal fritidskortordning innrettes på en treffsikker og effektiv måte?

Ved å svare på disse problemstillingene har evalueringen til hensikt å gi kunnskap om erfaringer med implementeringen av Fritidskortet i kommunene og bruken av det i lag og foreninger og blant foresatte, barn og unge.

Forskningsopplegg

Evalueringen kombinerer kvalitative og kvantitative metoder i et forskningsopplegg med fire elementer:

  • En forstudie med intervjuer med prosjektlederne i de tolv kommunene om oppstarten av implementeringen, samt analyser av barne- og ungdomspolicy i kommunene.
  • En kvalitativ casestudie av fire av kommunene, med dybdeintervjuer med ansatte i ulike deler av kommunen, representanter for ulike lag og foreninger og foresatte til barn og unge i målgruppen for Fritidskortet.
  • En kvantitativ analyse av Ungdataundersøkelser om barn og unges kjennskap til og bruk av Fritidskortet i utvalgte kommuner, samt av endringer i deltakelse før og etter innføringen av Fritidskortet.
  • Innhenting av statistikk og annen informasjon om Fritidskortet og barn og unges deltakelse i de tolv kommunene.

De ulike elementene danner grunnlaget for en mer helhetlig analyse av hvordan implementeringen av Fritidskortet har fungert i kommunene og hva som hemmer og fremmer barn og unges deltakelse og bruk av Fritidskortet.

Utvidelse av evalueringen

Evalueringen er utvidet til å omfatte tolv nye kommer som kom med i forsøket fra høsten 2021 fram til avslutningen av forsøket sommeren 2022. I utvidelsen ses det for det første på hva som kjennetegner implementeringen i de nye kommunene og i hvilken grad de har lært av allerede deltakende kommuner. Videre undersøkes hvilke erfaringer familier har gjort seg med bruken av Fritidskortet. Til sist tar utvidelsen for seg om Fritidskortet har bidratt til endringer og nyskaping i fritidstilbudet i kommunene, samt planer for videreføring av Fritidskortet.

Utvidelsen bygger på det eksisterende forskningsopplegget. Det vil gjennomføres kvalitative intervjuer med prosjektlederne i kommunene om implementeringen av Fritidskortet og med foresatte til barn og unge om bruken av ordningen. I tillegg brukes kvantitative data fra en undersøkelse til kommuner om tilrettelegging for barn og unges deltakelse i organisert fritid og en undersøkelse til lag og foreninger om aktiviteter for barn og unge.

Etikk og personvern

Evalueringen følger alminnelige etiske standarder for samfunnsforskning. Alle deltakere får informasjon om formålet med forskningen og hva deltakelse innebærer, hvordan vi behandler opplysningene som samles inn, under også informasjon om oppbevaring og sletting, og hvilke rettigheter informanten har som deltaker i et forskningsprosjekt. Prosjektet er meldt til og godkjent av personvernombudet for forskning, Sikt (tidligere Norsk senter for forskningsdata). Datamateriale anonymiseres og behandles konfidensielt, foruten allerede offentlig tilgjengelig informasjon om kommunene i forsøket.

Resultater

I evalueringen legges det opp til tre rapporter:

Det er også planlagt at prosjektet skal munne ut i vitenskapelige artikler i relevante tidsskrifter.

Deltakere

Emneord: Sivilsamfunn
Publisert 17. jan. 2023 15:23 - Sist endret 26. feb. 2024 13:11