Anne Skevik Grødem

• Grødem, Anne Skevik (2020). Arbeidslinja – nå også for 70-åringer? Eldre arbeidstakeres tanker om lønnsarbeid, pensjon og det gode liv. Søkelys på arbeidslivet. . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2020-04-03 Full text in Research Archive. Show summary

  Eldre arbeidstakere oppfordres i dag til å stå lenger i arbeid. Basert på 28 intervjuer med ansatte i privat sektor i alderen 55–66 år spør vi hvordan eldre arbeidstakere forholder seg til denne forventningen. Vi finner at noen protesterer gjennom å vektlegge tidligere innsats, valgfrihet og ønsket om å gjøre andre meningsfylte ting i eldre år. Andre omfavner prinsippet om lengre arbeidsliv, men da på egne premisser, og vektlegger at de fortsatt er kompetente og verdifulle arbeidstakere. Vi argumenterer for at seniorenes refleksjoner er relevante for å forstå betydningen av lønnsarbeid i folks liv mer generelt.

• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon M (2020). How Occupational Pensions Shape Extended Working Lives: Gender, Class and Chance after the Norwegian Pension Reform. Work, Employment and Society.  s 1- 18 . doi: 10.1177/0950017020952619 Full text in Research Archive. Show summary

  Individuals’ need for extended working lives depends on the design of pension systems, including occupational pensions. This article examines variation in occupational pension generosity and coverage in Norway’s private sector. The analysis consists of microsimulations of future pension outcomes for cohorts born in 1953, 1963, 1973 and 1983. The first set of calculations estimate average pension levels for individuals with different pension packages who retire at 67; the second, how much longer workers in different cohorts will have to work in order to obtain a replacement rate of 70%. The overall finding is that while all workers in Norway must extend working life in the future, those with the most generous occupational pensions can retire about four years earlier than those with the least generous packages. This shows that the design and regulation of occupational pensions are crucial to the debate on extended working lives.

• Grødem, Anne Skevik (2019). Familier og barn, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 9.  s 160 - 175
• Grødem, Anne Skevik (2019). Hva er rettferdig pensjon? Befolkningens oppfatninger om alderspensjonen i folketrygden. Søkelys på arbeidslivet.  36(4), s 282- 297 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2019-04-06 Full text in Research Archive. Show summary

  En rekke land har gjennomført omfattende pensjonsreformer de senere årene, likevel finnes det lite kunnskap om hvordan befolkningen faktisk ønsker at pensjonssystemene skal se ut. I denne artikkelen søker vi å belyse denne problemstillingen ved hjelp av surveydata samlet inn i 2017, der 3 000 respondenter ble bedt om å ta stilling til tre påstander om innretningen av alderspensjonen i folketrygden. Analysene viser at det er stor oppslutning om hovedtrekkene i det norske pensjonssystemet, men at det er ulike oppfatninger i ulike grupper. Alder og inntekt har stor betydning, på måter som tyder på at oppfatningene om alderspensjonen er drevet av egeninteresse.

• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2019). The expertise of politicians and their role in epistemic communities. Policy & Politics.  47(4), s 561- 577 . doi: 10.1332/030557319X15662966019989 Full text in Research Archive.
• Grødem, Anne Skevik & Terum, Lars Inge (2019). Kommunal inntektssikring, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 13.  s 251 - 268
• Grødem, Anne Skevik & Vilhena, Susana (2019). Samhandling i frontlinjen på NAV-kontoret, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 15.  s 294 - 310
• Hagelund, Anniken & Grødem, Anne Skevik (2019). When metaphors become cognitive locks: occupational pension reform in Norway. Policy & Society: Journal of public, foreign and global policy.  38(3), s 373- 388 . doi: 10.1080/14494035.2019.1646070 Full text in Research Archive. Show summary

  The reform of the Norwegian pension system in the early 2000s sparked off a need to reform occupational pensions. In the private sector, this was done in negotiations in 2008. In the public sector, a similar attempt in 2009 failed, and the process was only finalized in 2018. We aim to show how discourse, and the way the issues were framed through narratives and metaphors, affected the reform processes in 2008/2009. We outline the significance of different constellation of actors in the two sectors, and show how this affected the ability to achieve common understandings (coordinative discourse) and popular support (communicative discourse). We then focus in particular on one popular metaphor, namely the toiler, and show how toilers emerged in different guises in both the private and public sector negotiations. A clear notion of what the toiler needed was constructed during the private-sector negotiations. When negotiations moved to the public sector, and a different type of toiler entered the picture, key reform architects were unable to adjust. The metaphor of the toiler ended up as a ‘cognitive lock’ that hampered rather than promoted reform in the public sector.

• Grødem, Anne Skevik; Hagelund, Anniken; Hippe, Jon Mathias & Trampusch, Christine (2018). Beyond coverage: the politics of occupational pensions and the role of trade unions. Introduction to special issue. Transfer - European Review of Labour and Research.  24(1), s 9- 23 . doi: 10.1177/1024258917747842 Full text in Research Archive.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2018). Networking, lobbying and bargaining for pensions: trade union power in the Norwegian pension reform. Journal of Public Policy.  s 1- 17 . doi: 10.1017/S0143814X18000144 Full text in Research Archive. Show summary

  Norway reformed its pension system in 2011, introducing a Swedish-style, NDC system. Contrary to expectations, the reform was largely supported by the dominant confederation of trade unions, the LO. In this article, we look at LO involvement in the process at different stages. Through qualitative interviews with key reform architects, we have traced the process between 2005 and 2008, emphasising actors, meeting places and interests. Starting from the insight that unions can influence through lobbying, bargaining and (the threat of) mobilising, we suggest that lobbying can be a mutual process, where parties and unions move each other’s positions. In addition, bargaining can take the form of behind-the-scenes cooperation, as well as of negotiations in the classic, Nordic-style industrial relations sense. Expanding on this framework, we suggest that the literature on pension reforms should pay more attention to negotiated and voluntary labour market occupational schemes, and to the importance of expertise and networks.

• Pedersen, Axel West; Hippe, Jon Mathias; Grødem, Anne Skevik & Sørensen, Ole Beier (2018). Trade unions and the politics of occupational pensions in Denmark and Norway. Transfer - European Review of Labour and Research.  24(1), s 109- 122 . doi: 10.1177/1024258917748873 Full text in Research Archive. Show summary

  Around 1990, trade unions in both Norway and Denmark moved away from their previous hostile stance, and started actively to promote occupational pensions. Over time, full coverage of occupational pensions was achieved in both countries, yet with different scopes, degrees of risk-sharing and modes of governance. Why did both countries go through similar institutional changes, and why were the outcomes still so different? The roads to full coverage were different: In Denmark, this was achieved through wage bargaining; in Norway, through mandating. Denmark developed far more collectivistic schemes than Norway, but recent developments indicate convergence: efforts are being made in Norway to develop encompassing schemes more similar to the Danish ones, while the Danish system appears to be moving in a more individual direction. In both countries, strong trade union branches have at critical junctures forged alliances with their employer counterparts at the expense of trade union solidarity. Both mandatory and negotiated schemes thus have the potential to be sources of solidarity as well as of self-interest within the union movement.

• Brochmann, Grete & Grødem, Anne Skevik (2017). Den norske modellens møte med innvandring - et regime i endring, I: Mary Ann Stamsø (red.),  Velferdsstaten i endring : Om norsk helse- og sosialpolitikk (3. utg).  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-424005.  Kapittel 14.  s 362 - 381 Full text in Research Archive.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Family-oriented policies in Scandinavia and the challenge of immigration. Journal of European Social Policy.  27(1), s 77- 89 . doi: 10.1177/0958928716673315 Full text in Research Archive. Show summary

  The social political debate on immigration as a challenge to the welfare states has been remarkably silent on gender and family issues. This article argues that immigrants’ use of welfare benefits targeted at families may be particularly problematic, because such benefits embody certain normative tensions that other social policies do not. It is suggested that tensions may be particularly high in Scandinavia, given the Scandinavian countries’ long-term commitment to facilitating employment for women. What happens when immigrants in the Scandinavian countries use policies targeted at families to maintain gender-complimentary family practices and home-based motherhood? Will such practices be met by reforms that streamline benefits around the principle of universal employment? The article highlights policy arrangements that have been described as detrimental to immigrant women’s employment in Norway, Sweden and Denmark, and reviews whether they have been reformed in recent years and, where relevant, what arguments have been used to motivate reforms. The analysis shows that many of the relevant benefits recently have been reformed to become less accommodating of home-based care work. However, politics clearly matter, and it is not given that immigrants’ use of benefits will always be a trump card. Also, dynamics vary according to how controversial the welfare arrangement in question was before it was highlighted as an immigrant issue. A third finding is that even when benefit arrangements that have been highlighted as particularly detrimental to immigrant women’s employment are targeted, politicians often downplay the integration issue when arguing for reform.

• Grødem, Anne Skevik (2017). Farvel til den barnevennlige velferdsstaten?, I: Stian Carstens Bendiksen; Sverre Helseth & Charlotte Lundgren (red.),  Oppvekstrapporten 2017. Økte forskjeller - gjør det noe?.  Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.  ISBN 978-82-8286-317-9.  Artikkel 10.  s 184 - 200
• Grødem, Anne Skevik & Hatland, Aksel (2017). Family and Working Life in the Nordic Countries, I: Klaus Petersen; Stein Kuhnle; Yoko Otsuka; Pauli Kettunen & Akio Kamiko (red.),  The Nordic Welfare Model: Still Sustainable? Five Exceptions and Policy Cooperation.  Minerva Shobou.  ISBN 978-4-623-07535-5.  Kapittel 10.
• Hagelund, Anniken & Grødem, Anne Skevik (2017). Build Your Own Pension: Framing Pension Reform and Choice in Newspapers. Journal of Aging & Social Policy.  29(3), s 218- 234 . doi: 10.1080/08959420.2016.1242108
• Grødem, Anne Skevik (2016). Fra Castberg til Solberg: Aleneforsørgernes vekst og fall i norsk sosialpolitikk. Sosiologisk Tidsskrift.  24(4), s 303- 326 . doi: 10.18261/issn.1504-2928-2016-04-03 Full text in Research Archive. Show summary

  I 2015 var det 100 år siden de såkalte Castbergske barnelovene ble vedtatt. Hensikten med denne artikkelen er å gjennomgå utviklingen fra 1915 til 2015 med vekt på konfliktdimensjoner, verdier og vurderinger i ulike perioder. Hva sto på spill da de første spede ordningene for ugifte mødre ble etablert i 1915, og hvordan har dette endret seg gjennom 100 år? Hva – om noe – taler for at vi fortsatt trenger et eget sett av ordninger for enslige foreldre i 2015? Det første spørsmålet belyses gjennom en historisk gjennomgang av ordningene, det siste gjennom en diskusjon av moderne familiepolitikk og familiemønstre, med et særlig blikk på utfordringene i minoritetsfamilier.

• Grødem, Anne Skevik (2016). Migration as a Challenge to the Nordic Welfare States, In Noralv Veggeland (ed.),  The Current Nordic Welfare State Model.  Nova Science Publishers, Inc..  ISBN 978-1-63485-124-4.  Chapter 8.  s 149 - 170 Full text in Research Archive.
• Gautun, Heidi & Grødem, Anne Skevik (2015). Prioritising care services: Do the oldest users lose out?. International Journal of Social Welfare.  24(1), s 73- 80 . doi: 10.1111/ijsw.12116
• Grødem, Anne Skevik (2015). De norske trygdene i møte med et europeisk arbeidsmarked, I: Ann-Helén Bay; Anniken Hagelund & Aksel Hatland (red.),  For mange på trygd? : Velferdspolitiske spenninger.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-49470-4.  Kapittel 8.  s 171 - 189
• Grødem, Anne Skevik & Hansen, Inger Lise (2015). Integrating in Homeownerland: The Norwegian housing regime and why it matters for immigrants’ social inclusion. Nordic Journal of Migration Research.  5(3), s 117- 125 . doi: 10.1515/njmr-2015-0019 Full text in Research Archive. Show summary

  The Norwegian housing model stands out internationally with its emphasis on home ownership. Immigrants, however, disproportionally live in rented housing. The rental market is poorly regulated, and renters often encounter poor housing standards, deprived neighbourhoods, and discrimination. Focusing on families with children, we use quantitative data to establish that housing and neighbourhood problems accumulate. We then draw on qualitative interviews to illuminate how such problems impact on family life. Our data indicate that the Norwegian housing model works well for a majority of immigrants, while a minority faces severe obstacles. We argue that poor and/or unstable housing represents challenges for family life, and also for immigrants’ capacities to build social networks beyond the family. We further suggest that the arbitrary and potentially discriminatory selection processes in the rental market undermines the development of generalised trust.

• Grødem, Anne Skevik & Orupabo, Julia (2015). Gradering av sykmeldinger - hvilke problemer løser det?. Søkelys på arbeidslivet.  32(1-2), s 41- 60 Full text in Research Archive. Show summary

  Gradering av sykmeldinger («deltidssykmeldinger») har de siste årene vært et viktig tiltak for å redusere sykefraværet i Norge. I denne artikkelen søker vi å problematisere antakelsen om at gradering av sykefravær i seg selv bidrar til lavere fraværsrater og mindre frafall fra arbeidslivet. Vi diskuterer de institusjonelle rammene rundt sykefraværet, med vekt på oppfølgingsregimet og reglene for overgang til arbeidsavklaringspenger. Datamaterialet er fokusgruppeintervjuer med Nav-ansatte. Vi påpeker at gradering medfører noen særlige risikoer, som overbelastning og risiko for at grunnleggende problemer i arbeidsforholdet underkommuniseres. Videre problematiserer vi tildelingskriteriene for arbeids-avklaringspenger, som kan skape rigiditet i siste fase av sykmeldingsperioden.

• Hermansen, Åsmund & Grødem, Anne Skevik (2015). Redusert liggetid blant de eldste : reformeffekt. Sykepleien Forskning.  10(1), s 24- 32 . doi: 10.4220/Sykepleienf.2015.53351
• Grødem, Anne Skevik (2014). A Review of Family Demographics and Family Policies in the Nordic Countries. Verbum.  3, s 50- 66 . doi: 10.15388/bjps.2014.3.4871 Full text in Research Archive. Show summary

  Family policies in the Nordic countries gain international attention.1 An important reason for this is that they appear to produce good results: the Nordic countries combine comparatively high levels of fertility with high female employment rates and low rates of child poverty. Feminists, anti-poverty activists, and social liberals generally tend to look to the Nordic countries with curiosity and admiration (Lister, 2009). Recently it has also been argued that the Nordic countries not only produce social equality and high levels of living, but also enact active policies targeted at families that enhance productivity and lay the foundation for economic success (e.g. Esping-Andersen, 2002). Such policies simultaneously encourage women to work outside the home, and create good conditions for children’s early education. Working mothers improve economic efficiency, broaden the tax base, and improve household income, thus reducing child poverty. It is hoped that early childhood education will create more equal life chances for children and secure a productive labour force for the future (cf. Esping-Andersen, 2002; Morel, Palier, & Palme, 2012). Whether viewed from the perspective of gender equality, child welfare, or social investment, then, Nordic family policies appear to have some very useful features.

• Brochmann, Grete & Grødem, Anne Skevik (2013). Migration and welfare sustainability. The case of Norway, In Grete Brochmann & Elena Jurado (ed.),  Europe's immigration challenge. Reconciling work, welfare and mobility.  I.B. Tauris.  ISBN 9781780762265.  Kap. 3.  s 59 - 76
• Hermansen, Åsmund & Grødem, Anne Skevik (2013). Organisert for samhandling?. Sykepleien Forskning.  (4), s 354- 361 . doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0141
• Grødem, Anne Skevik (2012). Migration som en udfordring for de nordiske velfærdsstater. Økonomi & politik.  85(4), s 28- 42

View all works in Cristin

• Grødem, Anne Skevik (2020). Eldre arbeidstakere med ny teknologi. Kommunikasjon og motivasjon i arbeidslivet under koronatiltakene. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:11. Full text in Research Archive. Show summary

  Den globale koronapandemien førte våren 2020 til strenge smitteverntiltak i Norge. Et viktig tiltak var at skoler og barnehager ble stengt i en periode, og at arbeidstakerne som hadde mulighet til å jobbe hjemmefra, ble sterkt oppfordret til å gjøre dette. Store deler av arbeidsstyrken tilbrakte dermed denne våren på hjemmekontor og kommuniserte i stor grad med kollegaene og omverdenen for øvrig på digitale møteplattformer. Vi vet fra tidligere undersøkelser at det finnes en forestilling om at de eldre arbeidstakerne har en viss vegring mot ny teknologi generelt, og det virket rimelig å anta at dette ville inkludere en vegring mot utstrakt bruk av skjermbasert kommunikasjon. Det «sjokket» norsk arbeidsliv fikk i mars 2020, ga en god anledning til å utforske i hvilken grad dette stemte. Problemstillingene i denne rapporten er: (1) Hvordan opplevde ulike arbeidstakere overgangen til økt bruk av hjemmekontor og digitale møteverktøy, og (2) i hvilken grad har disse endringene påvirket motivasjonen de føler for jobben? Hovedfunnene kan oppsummeres i tre punkter: • De eldre arbeidstakerne har mestret overgangen til nye arbeidsformer like godt som de yngre. • Mange tror imidlertid at situasjonen etter at smitteverntiltakene ble innført, har vært særlig vanskelig for de eldre. • De eldre arbeidstakerne har ikke fått svekket jobbmotivasjonen på noen vesentlig måte i kjølvannet av koronatiltakene, men det kan være grunn til bekymring for motivasjonen hos enkelte av de yngste arbeidstakerne.

• Brochmann, Grete & Grødem, Anne Skevik (2019). Absorption Capacity as Means for Assessing Sustainable Immigration. EMN Norway Occasional Paper.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Pensjon: for komplisert for folk flest? Befolkningens kunnskap om og holdninger til pensjonssystemet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:13. Full text in Research Archive. Show summary

  Hensikten med denne rapporten er å gi en samlet framstilling av hva vi vet om befolkningens kunnskap om pensjon. Vi ser både på hva som formidles i forskningsstudier, og på hva undersøkelsene som presenteres i avisene, sier. I tillegg presenterer vi nye tall basert på en spørreundersøkelse fra 2017 med tittelen «Undersøkelse om familie og pensjon». Dette er den første større undersøkelsen i Norge som søker å måle oppslutning om ulike elementer i folketrygden. Det er gjennomgående vanskelig å måle kunnskap: mange føler at de vet lite, men de fleste svarer riktig når de får konkrete kunnskapsspørsmål. Spørsmålsformulering, introduksjonstekst til spørsmål og svaralternativer påvirker også svarfordelingene. Funnene i rapporten tyder på at interessen for, og kunnskapen om, pensjon øker med alderen. Når det gjelder holdninger, finner vi at de fleste er opptatt av at alderspensjonister bør ha inntekter over fattigdomsgrensen. For øvrig ser det ut til at oppfatningene påvirkes klart av egeninteresse. De med lave inntekter, og de som nærmer seg pensjonsalder, er mest opptatt av at folketrygden bør utformes slik at ingen blir fattige, mens de som har høye inntekter, sterkest slutter opp om prinsippet om at de som har tjent mest, bør få høyest pensjon.

• Pedersen, Axel West; Grødem, Anne Skevik; Rasmussen, Magnus Bergli & Wagner, Ines (2019). Inntektssikring for befolkningen i yrkesaktiv alder – en sammenligning av syv nordeuropeiske land.
• Pedersen, Axel West; Grødem, Anne Skevik & Wagner, Ines (2019). Trygdepolitikk og trygdemottak i åtte nordeuropeiske land. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:14. Show summary

  Rapporten sammenligner utviklingen i inntektssikringssystemene for befolkningen i yrkesaktiv alder og deres bruk i åtte nordeuropeiske land. I tillegg til de fem nordiske landene omfatter sammenligningen Nederland, Storbritannia og Tyskland. Kapittel 2 gjør rede for hovedtrekk i den kronologiske utviklingen i trygdepolitikken i hvert av de åtte landene over de siste to til tre tiårene. Kapittel 3 sammenfatter forskjeller og likheter mellom landenes trygdesystemer med hensyn til sjenerøsitet, tilgjengelighet og andre generelle systemtrekk. Kapittel 4 tar spesielt for seg dreiningen mot aktivering i sosialpolitikken som alle de åtte landene i varierende grad og på ulike måter har forsøkt å iverksette siden midten av 1990-årene. Kapittel 5 tar opp det mer analytiske spørsmålet hvorvidt den observerte variasjonen mellom land og over tid i trygdesystemene og trygdepolitikken har påvirket andelen trygdemottakere og avhengigheten av henholdsvis trygdeinntekt og arbeidsinntekt blant befolkningen i yrkesaktiv alder. Rapportens funn sammenfattes og diskuteres i kapittel 6.

• Wagner, Ines & Grødem, Anne Skevik (2018). Sertifisert likestilling: Likelønnsstandarden på Island. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:10. Full text in Research Archive. Show summary

  I 2018 introduserte Island en lovpålagt sertifiseringsprosess for bedrifter og institusjoner med over 25 ansatte, som gjennom denne må bevise at de lønner menn og kvinner likt for samme jobb. Denne innovative mekanismen forflytter bevisbyrden fra ansatt til arbeidsgiver og tvinger bedrifter til å utvikle et mer gjennomsiktig system for måten de verdsetter ulike jobber på. Hensikten med sertifiseringsprosessen er å tette det relativt lille, men vedvarende lønnsgapet mellom kjønnene. Med utgangspunkt i kvalitative dybdeintervjuer med statlige nøkkelinformanter, arbeidslivsparter og HR-ledere på Island tar denne rapporten en første kikk på hvordan likelønnsstandarden ble etablert, og hvordan den fungerer i praksis. Funn viser at den islandske likelønnsstandarden flytter fokus fra individuelle forklaringer på hvorfor kvinner tjener mindre enn menn, til heller å etablere et støttende institusjonelt miljø for likelønn mellom kjønn på bedriftsnivå. «Støttende» betyr her generell offentlig støtte, men også et gjennomsiktig miljø hvor tilfeller av ulikhet vanskelig kan forbli ukjent eller skjult.

• Grødem, Anne Skevik (2017). ESPN Thematic Report on Progress in the implementation of the 2013 EU Recommendation on “Investing in children: Breaking the cycle of disadvantage”. Norway 2017..
• Grødem, Anne Skevik (2017). Norway: Changes in the attendance allowance for parents with severely ill children.
• Fløtten, Tone; Grødem, Anne Skevik & Källsmyr, Karin (2016). Insatser mot barnfattigdom.
• Grødem, Anne Skevik (2016). ESPN Thematic Report on work-life balance measures for persons of working age with dependent relatives.
• Grødem, Anne Skevik (2016). Mandatory activation for recipients of social assistance in Norway. ESPN - European Social Policy Network - Flash Report 2016/6. Full text in Research Archive.
• Bay, Ann-Helén; Breit, Eric; Fossestøl, Knut; Grødem, Anne Skevik & Terum, Lars Inge (2015). Nav som lærende organisasjon. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2015:006. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten diskuterer hvordan Nav kan styrkes som en lærende organisasjon. Til grunn for diskusjonen ligger erkjennelsen av at Nav er en stor organisasjon med et svært komplekst oppdrag, noe som gir særlige læringsutfordringer – og læringsmuligheter. Navs utfordringer og muligheter som lærende organisasjon diskuteres med utgangspunkt i innsikt fra Nav-evalueringen, fra forskningen om profesjoner og profesjonsutøvelse, og fra den generelle forskningen om velferdsstaten og velferdstjenestene. Forslagene som presenteres framhever karriereplaner for medarbeiderne, styrking av ledelsen på lokalkontorene, utviklingsarbeid på fylkesnivå, og styrking av direktoratets rolle som fagdirektorat. Rapporten er basert på et notat som ble utarbeidet for en ekspertgruppe som leverte i april 2015.

• Grødem, Anne Skevik (2015). ESPN Flash Report 2015/58 Partial sick leave in Norway: high hopes for social inclusion.
• Grødem, Anne Skevik; Orupabo, Julia & Pedersen, Axel West (2015). Gradert sykemelding : oppfølging og trygdemottak etter sykepengeperiodens utløp. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2015:005. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten handler om arbeidstakere med graderte sykepenger: Hvordan de følges opp i sykepengeperioden, og hva som skjer når retten til sykepenger er oppbrukt. Analyse av registerdata viser at flere med graderte enn med fulle sykepenger er registrert med et arbeidsforhold to år etter at retten til sykepenger er oppbrukt, samtidig mottar en høy andel velferdsstatlige ytelser. Fokusgruppeintervjuer med Nav-ansatte leder oppmerksomheten mot utfordringene i samarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, lege og Nav, institusjonelle barrierer, og utfordringene som oppstår når den nedsatte arbeidsevnen vedvarer over tid.

• Grødem, Anne Skevik & Pedersen, Axel West (2015). ESPN Thematic Report on minimum income schemes – Norway (2016).
• Djuve, Anne Britt & Grødem, Anne Skevik (red.) (2014). Innvandring og arbeidsmarkedsintegrering i Norden. FAFO-rapport. 27.
• Fløtten, Tone & Grødem, Anne Skevik (2014). Helhetlige tiltak mot barnefattigdom. En kunnskapsoppsummering.. FAFO-rapport. 18.
• Grødem, Anne Skevik (2014). Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:016. Full text in Research Archive. Show summary

  Hva skal til for å øke innovasjonstakten idet boligsosiale arbeidet? Dette er hovedspørsmålet i denne rapporten. Dette overordnede spørsmålet er omformulert i tre problemstillinger: - Hvilke særtrekk har boligsosialt arbeid i Norge som kan virke innovasjonshemmende eller innovasjonsfremmende? - Hvilke former for organisering og ledelse bidrar til å fremme innovasjon, og hvilke organisatoriske faktorer hemmer innovasjon? - Hva er innovasjonsrommet i boligsosialt arbeid? Rapporten er basert på en litteraturgjennomgang, og gjennomgår litteratur om boligsosiale innsatser i Norge og om sosial innovasjon i Norge og Europa. I tillegg gis en kort presentasjon av boligsosialt arbeid og innovasjon i Sverige og Danmark.

• Grødem, Anne Skevik; Nielsen, Roy A & Strand, Anne Hege Henden (2014). Unge mottakere av helserelaterte ytelser. Fordelingen mellom offentlig og familiebasert forsørgelse av unge NEET. FAFO-rapport. 37.
• Gautun, Heidi; Bogen, Hanne Elisabeth & Grødem, Anne Skevik (2013). Konsekvenser av konkurranseutsetting- Kvalitet, effektivitet og arbeidsvilkår i sykehjem og hjemmetjenester.
• Grødem, Anne Skevik & Aspøy, Tove Mogstad (2013). Konkurranseutsatt kompetanse. Om NAVs arbeid med AMO-kurs for minoritetsspråklige. FAFO-rapport. 26.
• Grødem, Anne Skevik; Hansen, Inger Lise & Sandbæk, Miriam Latif (2013). Boligpolitiske velferdsgevinster. Fafo-notat. 20.
• Grødem, Anne Skevik & Sandbæk, Miriam Latif (2013). Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. FAFO-rapport. 45.
• Hansen, Inger Lise; Grødem, Anne Skevik & Bakkeli, Vidar (2013). Boligsosiale utfordringer og sosial innovasjon. FAFO-rapport. 49.
• Sandlie, Hans Christian & Grødem, Anne Skevik (red.) (2013). Bolig og levekår i Norge 2012. NOVA Rapport. 14.
• Grødem, Anne Skevik (2012). Statlige tilskuddsmidler mot fattigdom og sosial eksklusjon. Hvordan fungerer de lokalt?.

View all works in Cristin

• Grødem, Anne Skevik (2020). Koronasituasjon og økt bruk av digitale verktøy: Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere?.
• Grødem, Anne Skevik (2020). Koronasituasjonen og økt bruk av digitale verktøy. Hvilke konsekvenser har det for eldre arbeidstakere?.
• Grødem, Anne Skevik (2020). Seniorenes tanker om pensjonisttilværelsen- hva forteller de oss om betingelsene for fortsatt yrkesaktivitet?.
• Grødem, Anne Skevik (2020). Yrkesaktiv etter 55 - Hva vet vi om individuell atferd og tilpasninger og hva virker av arbeidsgivers tiltak?.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Befolkningens kunnskap om pensjonssystemet.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Har befolkningen tillit til pensjonssystemet?.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Hvordan få flere i arbeid i Norge?.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Kunnskapsstatus: Hva sier tidligere studier om folks kunnskap om pensjon?.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Likelønn i Norge og tiltak mot lønnsdiskriminering.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Progressives facing the “progressive’s dilemma”: acknowledge, reject or redefine?.
• Grødem, Anne Skevik (2019). Velferd og migrasjon i skandinaviske sosialdemokraters partiprogrammer.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Absorption Capacity as a Means for Assessing Sustainable Migration (Nordic perspectives).
• Grødem, Anne Skevik (2018). Den islandske modellen - bør Norge følge etter?.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Den lange reformprosessen, 2001-2018. Aktørene, arenaene og argumentene..
• Grødem, Anne Skevik (2018). Familiepolitikk i endring? Betydningen av innvandring og integrering.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Hvem har rett til offentlig forsørgelse? Velferdsdebatt etter finanskrise og migrantkrise.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Hvordan få flere i arbeid i Norge?.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Likelønn - har Island svaret?.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Likelønnsstandarden på Island.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Nøkkelfunn fra rapporten ""Sertifisert likestilling".
• Grødem, Anne Skevik (2018). Politikken i pensjonene - den lange pensjonsprosessen.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Politikken i pensjonene - den lange reformprosessen..
• Grødem, Anne Skevik (2018). Politikken i pensjonene - reformprosessen 2001-2018..
• Grødem, Anne Skevik (2018). Researching Norwegian and Nordic family and child policies.
• Grødem, Anne Skevik (2018). Tillit og bærekraft: velferdsmodellen i en globalisert verden.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2018). Gendering old age pensions: How the shifting private-public mix in pension politics reshape outcomes for men and women.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2018). Samspillet mellom folketrygdpensjonen og arbeidsmarkeds-baserte pensjoner i Norge: politiske prosesser og utfall, I: NFR Forskningsrådet (red.),  Evaluering av pensjonsreformen - EVAPEN : avslutningskonferanse, artikler fra prosjektene.  Norges forskningsråd.  Kapittel 1.  s 3 - 20
• Grødem, Anne Skevik (2017). Etter gullalderen. Fra generøs velferdsstat til nidkjær aktiveringsstat?.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Høy migrasjon som utfordring for velferdsstaten: Integrasjon, samhold og tillit..
• Grødem, Anne Skevik (2017). Ingen brenning av bildekk. Den politiske prosessen fram til pensjonsreformen 2011.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Ingen brenning av bildekk. Den politiske prosessen fram til pensjonsreformen 2011.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Integrasjon og tillit.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Integrasjon og tillit. Refleksjoner over NOU 2017:2.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Lav sysselsetting blant innvandrere i Norge. Årsaker og konsekvenser.
• Grødem, Anne Skevik (2017). Migrasjon som utfordring for den norske velferdsmodellen.
• Grødem, Anne Skevik & Hagelund, Anniken (2017). How some reform attempts succeed while others fail – a comparative analysis of two pension reform processes in one country.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2017). Gendering old age pension reform: how private pension schemes reshape outcomes for men and women.
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2017). 'I fought the bureaucracy and the bureaucracy won.' Å gjenvinne kontrollen over et pensjonssystem i drift..
• Grødem, Anne Skevik & Hippe, Jon Mathias (2017). Vekst i europeiske tjenestepensjoner – markeds- eller fagforeningsmakt?.
• Grødem, Anne Skevik (2016). The Nordic Welfare Model and the Refugee Crisis: Buffer or Weakness? OECD Insights Blog.
• Gautun, Heidi & Grødem, Anne Skevik (2015). Prioritising Care Services: Do the Oldest Users Lose Out.
• Grødem, Anne Skevik (2015). I hjertet av velferdsstaten. En invitasjon til institusjonell etnografi. Anmeldelse av bok redigert av Karin Widerberg. Tidsskrift for samfunnsforskning.  56(4), s 507- 510
• Gautun, Heidi & Grødem, Anne Skevik (2014). "Prioritizing care services: Do the oldest users lose out?".
• Grødem, Anne Skevik (2014). Nav - med brukeren i sentrum?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  55(2), s 245- 248
• Gautun, Heidi & Grødem, Anne Skevik (2013). Prioritizing care services: Do the oldest users lose out?.
• Grødem, Anne Skevik & Sandlie, Hans Christian (2013). Innledning, I: Hans Christian Sandlie & Anne Skevik Grødem (red.),  Bolig og levekår i Norge 2012.  NOVA.  ISBN 978-82-7894-486-8.  Innledning.  s 11 - 30
• Sandlie, Hans Christian & Grødem, Anne Skevik (2013). Avslutning, I: Hans Christian Sandlie & Anne Skevik Grødem (red.),  Bolig og levekår i Norge 2012.  NOVA.  ISBN 978-82-7894-486-8.  Avslutning.  s 135 - 155

View all works in Cristin