Audun Fladmoe

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun; Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Winsvold, Marte Slagsvold (2026). Tillit og turbulens: Endringer i tillit til forskning i Norge 2019–2024. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 42(2), p. 65–85. doi: 10.18261/nst.42.2.1. Full text in Research Archive Show summary

  Diskusjonen om en mulig tillitskrise for forskning er ikke ny, men har fått fornyet aktualitet i en turbulent tid preget av pandemi, krig og økonomisk usikkerhet. Denne studien undersøker hvordan forskning vurderes i en norsk kontekst preget av høy institusjonell tillit. Basert på 23 surveyundersøkelser gjennomført i perioden 2019–2024 (n = 31 835) studerer vi utviklingen i nordmenns tillit til forskning, forskere og ulike forskningsfelt med fokus på overordnede trender og variasjoner mellom befolkningsgrupper. Funnene viser stor og stabil tillit til forskning hele perioden sett under ett, med en midlertidig økning i tillit under pandemien, etterfulgt av en nedgang tilbake til tillitsnivåene fra før pandemien. Det er bare et mindretall som uttrykker liten tillit til forskning, og det er dermed ikke grunnlag for å snakke om en tillitskrise. Tillitsnivåene varierer mellom forskningsfelt, og gapet mellom generell tillit til forskning og tillit til spesifikke felt har økt. Særlig har tilliten til forskning på fornybar energi falt i perioden. Analysen peker på at utviklingen i tillit til forskning under pandemien i stor grad fulgte de samme trendene som utviklingen i politisk tillit.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2025). The impact of online harassment on trust: Survey evidence from Denmark and Norway. New Media & Society. p. 1–20. doi: 10.1177/14614448251401170. Full text in Research Archive Show summary

  Online harassment is shown to have democratic consequences by limiting freedom of expression, disrupting public discourse, reinforcing prejudice and hostility, and creating barriers for online participation. However, there has been less attention to how online harassment relates to trust, which is a key component of well-functioning democracies. This study investigates the relationship between experiences with online harassment and different forms of social and institutional (media and governmental) trust. The analyses utilize survey panel data from Denmark and Norway, two high-trust societies. Findings indicate that online harassment, especially group-based harassment, negatively correlates with all forms of trust, with the most significant panel effects observed on governmental trust and trust in social media (Facebook), which are both institutions that regulate speech. The study contributes to the research literature by shedding light on how various types of online harassment influence different aspects of trust.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Ihlebæk, Karoline Andrea (2025). Right-wing alternative media users in Scandinavia: A comparative study of ideological attitudes and (dis)trust. Nordicom Review. 46(2), p. 217–249. doi: 10.2478/nor-2025-0019. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract The emergence of right-wing alternative media has raised concerns about the diffusion of radical ideas among citizens and growing distrust in the media and public institutions. Based on representative surveys in Denmark ( n = 1,958), Norway ( n = 2,009), and Sweden ( n = 1,991), we examine what characterises right-wing alternative media users in terms of political attitudes and political, media, and social trust. The analysis reveals that right-wing alternative media users in Scandinavia tend to affiliate with far-right parties, support far-right ideas, and express lower levels of trust in political institutions, traditional media, and unknown others. Among these, support for far-right ideas and a lack of trust in traditional media are the most important characteristics. While support for far-right ideas characterises right-wing alternative media users in all three countries, low trust in traditional media is a more important characteristic in Norway and Sweden than in Denmark. The study advances knowledge of the role of ideology vis-à-vis various forms of (dis)trust among right-wing alternative media users, showing that while alternative media use across the Scandinavian countries displays a set of similarities, such use is also formed by national context.

• Bell, David Andreas; Fladmoe, Audun & Valenta, Marko (2025). Scepticism towards Islam or religiosity? An experimental approach to exploring scepticism towards Muslims in Norway. European Societies. doi: 10.1162/euso_a_00016. Full text in Research Archive Show summary

  Muslims in Europe tend to have an immigrant background. Consequently, they often face a twofold challenge: they are subjected to the prejudice and discrimination immigrants in general face alongside prejudice directed towards them as a religious minority. In this study, we explore the role of Muslims’ religiosity and how it relates to scepticism towards Muslims. We apply an online split-sample survey experiment conducted in 2021 to investigate Norwegians’ attitudes towards individuals with different strengths of religious faith, ranging from a moderate to a strong Muslim faith. In addition, we explore how attitudes towards Muslims compare with the same attitudes towards individuals with similar Christian beliefs. Three main explanations are proposed for explaining these attitudes: socio-demographic aspects, religiosity and scepticism towards immigration. We find that there is considerable skepticism towards Islam within Norwegian society, also when compared with other religions. Moreover, we find that those who are sceptical of immigration view Muslims in general as inherently strongly religious. In contrast, those who hold more positive views of immigration tend to consider Muslims in general as inherently moderate. This may suggest that an underlying aspect of why discussions surrounding Muslims within contemporary Europe seem to be so polarised is because different segments of society have a different understanding of what a Muslim actually is.

• Ihlen, Øyvind; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2024). Uncertainty Communication in a High-Trust Society: Source Type, Political Preference, and Trust. International Journal of Communication. 18, p. 219–247. Full text in Research Archive Show summary

  Studies of uncertainty communication have produced mixed results concerning the consequences for trust. In this article, we focus on uncertainty communication as it concerns trust in a message about vaccine effectiveness and safety, seeing source type and political preference as mediators. These factors have become increasingly important as public health issues are becoming politicized in several countries. To test these relationships, we conducted a survey experiment in Norway—a high-trust society. Our results show a consistent tendency that statements expressing certainty were trusted more, especially when the source of the statement was the government or public health authorities. Importantly, however, the differences between statements expressing certainty and uncertainty were small. Also, when asked about their trust in messages from the public health authorities, respondents’ political beliefs played a minor role. The relatively high acceptance of uncertainty communication may be interpreted in the light of generally high levels of trust in authorities, as well as low levels of polarization in the Norwegian context, in general, and in the context of the pandemic.

• Fladmoe, Audun; Orupabo, Julia; Brekke, Jan-Paul & Mohn, Ferdinand A (2024). Holding Back: The Impact of Motivation to Control Prejudice on Stereotypes About Immigrants. Nordic Journal of Migration Research. 14(1), p. 1–17. doi: 10.33134/njmr.541. Full text in Research Archive Show summary

  A central insight from the research building on the Stereotype Content Model (SMC) is that different groups elicit different emotional and threat reactions. To advance our knowledge about which groups are likely to share experiences of discrimination and prejudice, we must explore the content of the stereotypes connected to different immigrant groups. Building on population representative survey data, the study applies a split-sample experimental design to test the SCM in Norway, an egalitarian welfare state characterized by low-income inequality. The results confirm the relevance of the SCM model in an egalitarian welfare setting, displaying an ethnic hierarchy expressed through social stereotypes. The results further indicate that ambivalent stereotypes of immigrants are limited in the Norwegian context. Finally, this study extends the SCM model by examining how respondents’ motivation to control prejudice (MCP) moderate stereotype judgement and finds that respondents with a high MCP rated the groups that are stereotyped as cold and incompetent more positively than individuals with a low MCP. Thus, individual propensity to hold back on prejudices influences expressions of stereotype content.

• Fladmoe, Audun & Bergh, Johannes (2022). The use of adjustment weights in voter surveys. Correcting for panel attrition and nonresponse can produce less accurate estimates of voting behavior. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 78. doi: 10.1016/j.electstud.2022.102486. Full text in Research Archive Show summary

  Declining response rates make it harder to justify survey data as adequately representative. Adjustment weighting is often used to address this problem, but the premise of that approach is that people within a specific social category who respond to a survey are representative of those that do not. This paper compares selfreported voting in a low response panel survey and a “gold standard” national election survey, with the actual election result in the Norwegian parliamentary election in 2017, and estimate the effects of various inverse probability weights. The results indicate that the panel sample becomes less accurate in predicting the election result when weighted for age than without the use of such a weight. Young adults who respond to surveys may not be representative of this age group as a whole, especially in low response panel surveys.

• Moe, Hallvard; Fladmoe, Audun; Thorbjørnsrud, Kjersti & Finstad, Ulrik (2022). Tillit til mediene. Falske nyheter og partiske journalister? In Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Ed.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. p. 113–133. doi: 10.18261/9788215051017-2022-06. Full text in Research Archive Show summary

  Når vi som borgere skal kunne gjøre oss opp en mening og ytre oss om en sak, er det vesentlig hva slags informasjon vi har som grunnlag. Dermed er tilgangen på troverdig informasjon avgjørende for utøvelsen av ytringsfriheten. Men hva skjer når informasjonen vi har tilgang til, oppfattes som skjev og unyansert, hvis et budskaps avsender, intensjon og sannhetsgehalt forblir uklart? Forvitrer tilliten til denne informasjonsinfrastrukturen, så utfordres fundamentet for ytringsfriheten. Derfor må vi spørre hvem som mistror journalister. Og er falske nyheter et problem for ytringsfriheten i Norge? Leseren vil få ny innsikt i hvordan disse utfordringene påvirker vilkårene for ytringsfriheten i Norge i dag.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Frøvoll, Gard Løken (2022). En endret offentlighet? Holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet i 2013-2020. In Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Ed.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. p. 57–75. doi: 10.18261/9788215051017-2022-03. Full text in Research Archive Show summary

  Det siste tiåret er preget av store og raske endringer når det gjelder vilkårene for ytringsfriheten; teknologisk, kulturelt og politisk. Én fortelling om utviklingen er om en endring til det verre, om polarisering og uforsonlige posisjoner i ytringsfrihetsdebatten, og om en digital offentlighet som støter folk ut fordi de opplever hets og trusler, eller fordi de ikke våger å delta. En annen fortelling vektlegger det demokratiske potensialet i nye medier, og den økte muligheten til ytring for mange. Ved å bruke data fra flere tidspunkter viser vi endringer i befolkningens holdninger til ytringsfrihet og i deres villighet til å ytre seg om saker de er opptatt av. Vi spør også om folk erfarer mer ubehagelige kommentarer og trusler på nettet enn før. Har holdningene til og erfaringene med ytringsfriheten endret seg i takt med en endret offentlighet?

• Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard Louis (2022). Hvem deltar i den nye offentligheten? Aktive nettdebattanter og deres holdninger. In Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Ed.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. p. 76–94. doi: 10.18261/9788215051017-2022-04. Full text in Research Archive Show summary

  Sosiale medier har blitt en viktig arena for samfunnsdebatten, med deltakelse fra både etablerte samfunnsdebattanter og folk flest. Nettdebatter framstår imidlertid ofte som «harde», med polariserte fronter og preg av ekkokamre. Et viktig spørsmål er hvem det er som deltar, og om de skiller seg fra resten av befolkningen når det gjelder hvem de er, og hva de mener. Gjenspeiler aktive nettdebattanter befolkningen for øvrig når det gjelder politiske holdninger og syn på ytringsfriheten? Og hvordan skiller debattanter i sosiale medier seg fra dem som deltar i diskusjoner på andre arenaer, slik som i aviskronikker og i organisasjonsliv? Svaret på slike spørsmål kan gi oss større forståelse av hvorfor den digitale debatten blir som den blir, og hva den representerer.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2022). Tillit, følelser, normer og sosial distansering: En longitudinell studie av den norske befolkningen under Covid-19-pandemien. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 38(3), p. 63–80. doi: 10.18261/nst.38.3.1. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen undersøker forklaringer på etterlevelse av råd om sosial distansering under Covid-19-pandemien i dennorske befolkningen, med vekt på tillit, følelser og sosiale normer. I tråd med teoretiske forventninger er tillit til myn-dighetene viktig for etterlevelse av råd. Den sosiale tilliten mellom mennesker ser derimot ut til å ha vært svakt nega-tivt assosiert med etterlevelse. Også det å føle frykt eller håp i tilknytning til pandemien, og oppfatninger om at andrepersoner i ens sosiale nettverk også etterlever smittevernråd, bidrar til å forklare sosial distansering. Funnene er i trådmed hovedtrekkene i den internasjonale forskningen fra pandemien og viser at de samme forklaringene som er funneti andre land, også gjør seg gjeldende her. Analysene er basert på longitudinelle surveydata i fire runder i perioden mars2020 – januar 2022.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Ihlen, Øyvind (2022). Right-wing ideological constraint and vaccine refusal: The case of the COVID-19 vaccine in Norway. Scandinavian Political Studies. 45(2), p. 253–278. doi: 10.1111/1467-9477.12224. Full text in Research Archive Show summary

  Research has shown a correlation between votes for populist parties and the belief that vaccines are not important or effective. More recent investigations in the United States and France have similarly shown that attitudes toward the COVID-19 vaccine have been politicized. In this article, we show a similar pattern analyzing survey data from Norway, a country relatively mildly hit by the pandemic and characterized by high trust and a consensual political culture. We find that refusal to vaccinate is associated with right-wing ideological constraint, even when considering a wide array of control variables (e.g., lack of confidence, complacency), and sociodemographic characteristics. The results imply that vaccine refusal latch onto established political cleavages, particularly among the most ideologically consistent. Thus, polarization in the form of increasing ideological constraint may represent a mounting challenge for vaccine uptake, suggesting that vaccine communication should go beyond “explaining the science” and factor in ideology.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2022). ‘You can’t be careful enough’: Measuring interpersonal trust during a pandemic. Journal of Trust Research. 11(2), p. 75–93. doi: 10.1080/21515581.2022.2066539. Full text in Research Archive Show summary

  Empirical results regarding the role of interpersonal trust in the pandemic setting have been inconsistent. We argue that one explanation may be an inherent weakness in the standard measure of generalised trust, requesting respondents to choose between the options ‘most people can be trusted' and ‘you can't be careful enough in dealing with people'. The item measures two inter-related yet separate dimensions - trust and caution. A sense of caution is likely to be activated within the pandemic; some respondents may interpret ‘being careful’ as avoiding infection or spreading the virus. This may lead to 1) exaggerated negative trends in trust after the pandemic outbreak and 2) misrepresentation of the relationship between trust and compliance with guidelines. This is more likely to occur if respondents are primed to think about the pandemic. Analyses of several survey data sets from Norway confirmed that the standard question showed a decline in trust levels after the pandemic outbreak and a weakly negative correlation with social distancing. Alternative operationalisations without reference to caution suggested a small increase in trust and neutral or a weakly positive correlation with social distancing. Our results imply that the standard question should be used with caution in pandemic research.

• Wollebæk, Dag; Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Polarization in a consensual multi-party democracy – attitudes toward immigration in Norway. Journal of Elections, Public Opinion and Parties. doi: 10.1080/17457289.2022.2139380. Full text in Research Archive Show summary

  This paper studies polarization of attitudes toward immigration in Norway from 2001 to 2019. The paper studies polarization along five dimensions: dispersion, bimodality, consolidation, constraint, and sorting. Empirical analyses were based on two Norwegian longitudinal, cross-sectional surveys. The findings suggested that, first, overall attitudes toward immigration did not become more polarized in terms of dispersion and bimodality. There was, however, a tendency toward increased polarization of attitudes toward Islam and a decreased polarization of attitudes toward refugees. Second, there was an increasing generational gap in attitudes toward immigration, especially with respect to Islam. Third, attitudes toward immigration were more closely linked to attitudes toward other political issues and to party preference. Although these changes should not be overestimated, finding increased tendencies of consolidation, constraint, and sorting in a consensus-based democracy like Norway indicates the wider existence of polarizing trends similar to those in the UK and US.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2022). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Journal of Educational Administration & History. 55(4), p. 361–380. doi: 10.1080/00220620.2022.2081135. Full text in Research Archive Show summary

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. It analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Parents’ reasons for choosing free schools are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction — not location as in public schools. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schools related to internal empowerment. Thus, stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20,000 parents in 160 public and 25 free schools.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 2(2), p. 129–149. doi: 10.18261/issn.2535-8162-2021-02-03. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon. Studien undersøker dette gjennom analyser av erfaringer med mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo og hvordan slike erfaringer henger sammen med elevenes etniske og religiøse bakgrunn og med skolekonteksten i form av andelen elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Analysene er basert på data fra 9117 elever på videregående skole som deltok i Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 (Ungdata). Resultatene viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden, imidlertid opplever de langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse minoritetsbakgrunn. Dette gjelder særlig dersom elevene tilhører en annen religion enn kristendom og dersom de går på skoler med lav andel elever med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er elever med foreldre født i Norden oftere utsatt for mobbing og hatytringer på skoler med høy innvandrerandel. Artikkelen bidrar til diskusjonen om hvordan etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan fungere som markører på annerledeshet og viser hvordan den lokale konteksten kan ha betydning for i hvilken grad slike forskjellsmarkører blir relevante.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Does educational inequality predict exercise of users' choice? Survey evidence from domiciliary care services among elderly in Oslo, Norway. Social Policy & Administration. doi: 10.1111/spol.12589. Full text in Research Archive Show summary

  The traditional goal of equality in services remains at the heart of the Scandinavian welfare model; however, in recent decades, policymakers have also placed increased emphasis on user influence over services. Voice and choice are two channels to achieve this goal. The possibility to give feedback and voicing dissatisfaction to service providers (voice) is a well‐established channel of service users' influence, however it is increasingly supplemented by user choice schemes (choice), where one can choose between different public and private service providers. We use the case of domiciliary care for the elderly to examine how the traditional goal of user equality is associated with the growing emphasis on user influence through voice and choice. The analyses are based on user surveys carried out by the municipality in the city of Oslo, which is arguably the only municipality in Norway where user choice plays a significant role in elderly care. Since the municipality subsidizes the private providers, individual economic resources should have less relevance. However, voicing dissatisfaction and choosing between different providers may anticipate cognitive resources that are not equally distributed among the users. The survey data indicate that there is an association between level of education and propensity to exploit all channels of user influence. Expanding user influence by introducing user choice thus confirms the differences between highly educated and less educated.

• Ødegård, Guro & Fladmoe, Audun (2020). Are immigrant youth involved in voluntary organizations more likely than their non-immigrant peers to be engaged in politics? Survey evidence from Norway. Acta Sociologica. 63(3), p. 267–283. doi: 10.1177/0001699319890649. Full text in Research Archive Show summary

  The aim of this paper is to examine the link between associational involvement and political participation among youth in Norway and how this link varies between boys and girls of an immigrant or non-immigrant background. We examine the relationship between activities in instrumental and expressive types of voluntary organizations. The paper draws on the survey Ung i Oslo 2015 (Young in Oslo 2015), which was carried out among students in almost all high schools (30 schools) in Oslo, Norway. The results indicate that those who are actively involved in socially oriented organizations are most likely to participate in politics. However, the relationship between organizational activity and political participation is often stronger among youth of immigrant background and is visible even among those who are active in less socially oriented organizations. Most notably, the results suggest that being active in a sports organization is positively related to political participation among immigrant youth. We found no such effect among non-immigrant youth. In accordance with Robert Putnam’s theoretical framework on social capital, the paper discusses why youth of immigrant background seem to benefit more, politically speaking, from associational involvement.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Quality differences of public, for-profit and non-profit providers in Scandinavian welfare? User satisfaction in kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 31(1), p. 153–167. doi: 10.1007/s11266-019-00169-6. Full text in Research Archive Show summary

  Research on differences between public, for-profit, and nonprofit providers of welfare services have provided mixed findings, depending on welfare state arrangement, regulation, and service area. This paper’s objective is to study the differences between public, nonprofit (cooperatives and other nonprofits), and for-profit welfare providers from the perspective of the users in the tightly regulated Scandinavian context. We ask how the users perceive the providers from different sectors differently, and how this variation can be explained. The study relies on a large-scale survey carried out in 2015 in the city of Oslo, Norway. From the survey, we identify two main results. First, despite limited differences, users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens. Second, an important explanation for variations in user satisfaction among kindergartens is identified in a pocket of regulatory leniency: the quality of food service. This is the only expense that varies among kindergartens in Norway. These results indicate that more lenient regulations could potentially increase provider distinctiveness. Based on existing literature we discuss why nonprofit providers seem to fare better in the minds of users than public and for-profit providers.

• Jegermalm, Magnus; Hermansen, Jonathan & Fladmoe, Audun (2019). Beyond Voluntary Organizations and the Welfare State: Patterns of Informal Helping in the Scandinavian Countries. In Henriksen, Lars Skov; Strømsnes, Kristin & Svedberg, Lars (Ed.), Civic Engagement in Scandinavia: Volunteering, Informal help and Giving in Denmark, Norway and Sweden. Springer Nature. p. 95–111. doi: 10.1007/978-3-319-98717-0_4. Full text in Research Archive
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2019). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Social science computer review. 39(2), p. 245–258. doi: 10.1177/0894439319865518. Full text in Research Archive Show summary

  While gendered online harassment has received increased attention in academic and public debates, there is a lack of empirical studies examining gender differences in experiences with online harassment. Relying on two independent large-scale population surveys carried out in Norway, this article examines whether women experience more—and different—online harassment than men, to what extent different types of online harassment silence its targets, and whether there are gendered patterns in how online harassment works as a silencing mechanism. Analytically, we distinguish between different levels of severity of online harassment and what the harassment is directed toward. Contrary to popular expectations, we find that more men than women have experienced online harassment. The main reason is that men receive more comments directed at their opinions and attitudes; women and men are equally exposed to harassment directed toward group characteristics. However, targeted women are more likely than targeted men to become more cautious in expressing their opinions publicly. Furthermore, the gender differences increase as the harassment becomes more aggressive and directed toward group characteristics.

• Fladmoe, Audun (2018). Tradisjonelle organisasjoner og nye frivillige initiativ i flyktningsituasjonen høsten 2015. Mobilisering eller forsterkning av eksisterende skiller? In Enjolras, Bernard & Eimhjellen, Ivar (Ed.), Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge. Cappelen Damm Akademisk. p. 127–150. doi: 10.23865/noasp.45.ch5. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2018). Is ethnic diversity bad for any dimension of social capital? Trust, networks, and voluntarism in Norwegian communities. Scandinavian Political Studies. 41(3), p. 336–366. doi: 10.1111/1467-9477.12127. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2017). Silenced by hate? Hate speech as a social boundary to free speech. In Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Ed.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. p. 45–75. Full text in Research Archive Show summary

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Kumlin, Staffan; Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Leap of Faith or Judgment of Deservingness? Generalized Trust, Trust in Immigrants and Support for the Welfare State. In Oorschot, Wim van; Roosma, Femke; Meuleman, Bart & Reeskens, Tim (Ed.), The Social Legitimacy of Targeted Welfare: Attitudes to welfare Deservingness. Edward Elgar Publishing. p. 281–296. doi: 10.4337/9781785367212.00031. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Willingness to discuss the publishing of religious cartoons. Spiral of silence in the private and public spheres. In Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Ed.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. p. 77–108. Full text in Research Archive Show summary

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

View all works in NVA

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2026). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret 2026. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge. I rapporten ser vi på utviklingen fra 2005 og frem til i dag. Samtidig gir vi helt nye innsikter om blant annet holdninger til flyktninger og arbeidsinnvandrere, om hva befolkningen mener fungerer i integreringen, samt i hvordan synet på innvandringspolitikk henger sammen med synet på andre politikkområder.

• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2026). Tillit og turbulens: Endringer i tillit til forskning i Norge. Metodenotat. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2025). Likestillingsskepsis og seksualiserende og truende innhold på nett. Erfaringer og reaksjoner blant kvinner og menn. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Samtidig som den digitale sfæren har blitt en integrert del av hverdagen vår, har oppmerksomheten om negative aspekter ved dette, som netthets og diskriminerende innhold, økt. Både i forskningslitteraturen og i den offentlige debatten er det en bekymring for at kvinner rammes særlig hardt av denne typen innhold på nettet. Tidligere studier har imidlertid vist at menn i vel så stor grad som kvinner utsettes for hets på nettet, men at kvinner reagerer sterkere på hetsen de mottar enn det menn gjør. Formålet med dette notatet er å undersøke om ulike reaksjonsmønstre skyldes at kvinner og menn eksponeres for ulikt innhold på nett. Dette gjøres ved å analysere kvinners og menns erfaringer med, og reaksjoner på, å observere likestillingsskepsis og seksualiserende og truende innhold på nett.

• Fladmoe, Audun; Eimhjellen, Ivar & Sivesind, Karl Henrik (2024). Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge, 1998–2023. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten analyserer utviklingen i frivillig innsats i Norge over tid, basert på spørreundersøkelser fra 1998–2023. Analysene viser at det frivillige engasjementet er på et stabilt høyt nivå. Over 60 prosent av befolkningen rapporterte i 2023 å ha utført frivillig arbeid i løpet av de siste tolv månedene. Frivillig arbeid er mest vanlig i idrett og sport, etterfulgt av velforeninger og nærmiljøorganisasjoner. Gjennom årene har det vært en nedgang i frivillig arbeid innenfor hobby og fritid, mens frivillig arbeid knyttet til borettslag og boligbyggelag har økt noe. Den gjennomsnittlige tiden brukt på frivillig arbeid har imidlertid sunket noe siden 2014. Tidligere var det flere menn enn kvinner som deltok i frivillig arbeid. Disse kjønnsforskjellene er imidlertid ikke lenger statistisk signifikante. Menn deltar fortsatt mer i idretten, mens flere kvinner enn menn deltar innenfor velferd. Personer i aldersgruppen 30–49 år er mest aktive i frivillig arbeid, blant annet på grunn av barns deltakelse i fritidsaktiviteter. Deltakelsen i frivillig arbeid har økt over tid i den eldste aldersgruppen (67–79 år), men sunket i den yngste (16–29 år). Nedgangen er større blant unge menn enn blant unge kvinner. Andelen som gir pengegaver til frivillige organisasjoner, og beløpene som gis, er relativt stabile over tid. Medlemskap i frivillige organisasjoner har heller ikke endret seg betydelig over tid. Det har vært en økning i medlemskap i arbeidslivsorganisasjoner og i hobby- og fritidsorganisasjoner, mens det har vært en nedgang i medlemskap i organisasjoner innenfor kunst og kultur og helse, pleie, og redningsarbeid. Medlemskapet anses fortsatt som viktig blant de frivillige, men de har i mindre grad enn tidligere en sterk tilknytning til enkeltorganisasjoner. Samlet sett indikerer analysene at frivillig sektor har kommet seg raskt på beina etter koronapandemien. Selv om det har vært noen endringer, inkludert mindre tidsbruk på frivillig arbeid og mindre frivillig arbeid blant unge menn, er omfanget av innsatsen nesten på samme nivå som før pandemien.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2024). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret 2024. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Integreringsbarometeret følger utviklingen i befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold og er basert på en spørreundersøkelse med et representativt befolkningsutvalg på 3 000 respondenter. I tillegg til å vise trendene presenterer årets rapport blant annet hvilken effekt krigen og flyktningene fra Ukraina har hatt, forteller hva befolkningen mener skal til for å regnes som integrert, og analyserer hvordan man ser på meningsmotstandere på dette ladede politiske feltet.

• Fladmoe, Audun; Brekke, Jan-Paul; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2024). Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Oppdaterte tall desember 2023. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  27 prosent av respondentene i undersøkelsen mente at integreringen fungerer bra eller ganske bra ved utgangen av 2023. Tilsvarende andel lå på 22 prosent høsten 2021. På den annen side mener 40 prosent at integreringen fungerer dårlig, mot 44 prosent høsten 2021. Holdninger til bosetting av flyktninger i egen kommune er tilbake til nivået som var observert før starten av krigen i Ukraina. 44 prosent av befolkningen mente i desember 2023 at deres kommune bør bosette flere flyktninger. I mars 2022 lå denne andelen på 59 prosent. Det er klar nedgang siden mars 2023 i andelen som mener at Norge bør ta imot flere flyktninger. Støtten til å ta imot flere arbeidsinnvandrere er stabil.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2023). Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022). Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne delrapporten undersøker erfaringer med hets og hatytringer blant ulike sosiodemografiske grupper i befolkningen, og blant personer med ulike minoritetstilhørigheter, som LHBT+-personer, personer med innvandrerbakgrunn og personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Den ser nærmere på betydningen av to potensielt kritiske perioder: koronapandemien i 2020–2022 og skytingen ved London pub i Oslo og utbruddet av apekopper sommeren 2022. Under koronapandemien ble det mye oppmerksomhet om høye smittetall og manglende etterlevelse av smittevernråd i ulike grupper, blant annet blant personer med innvandrerbakgrunn og unge. Skytingen utenfor London pub ble av mange tolket som et angrep på LHBT+-miljøet, utført av en gjerningsperson med bånd til kjente islamistiske ekstremister, mens utbruddet av apekopper nesten utelukkende rammet homofile. Dermed kan disse hendelsene ha bidratt til å gjøre ulike grupper i befolkningen særlig utsatt for hets og hatytringer. Delrapporten undersøker i hvilken grad det var en endring i omfang og konsekvenser av hatytringer etter disse hendelsene, og i hvilken grad erfaringer med hatytringer kan knyttes til disse hendelsene. Studien bygger på tre spørreundersøkelser gjennomført våren 2018, våren 2022 og høsten 2022. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper. Undersøkelsene inkluderte en overrepresentasjon av LHBT+-personer og personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Undersøkelsen våren 2022 inkluderte også et tilleggsutvalg av personer med innvandrerbakgrunn. Resultatene er basert på selvrapporterte erfaringer med ytringer av ulik alvorlighetsgrad, hva ytringene var rettet mot, og hvordan respondentene reagerte på dem. Resultatene må også leses med forbehold om at de ulike minoritetsgruppene ikke nødvendigvis er representative for gruppene som helhet. Dette gjelder spesielt tilleggsutvalget av personer med innvandrerbakgrunn, der svarprosenten var svært lav og det gjennomsnittlige utdanningsnivået var svært høyt. Men det kan også gjelde for andre minoritetsgrupper, for eksempel personer med fysiske funksjonsnedsettelser som begrenser muligheten til å svare på spørreundersøkelser. Hovedtrekkene i studien er at personer med tilhørighet til en minoritetsgruppe er klart mer utsatt for hatytringer enn personer som ikke har noen minoritetstilhørighet, og de rapporterer også i større grad enn andre om emosjonelle reaksjoner på erfaringer med å motta hatytringer. Antallet personer som totalt sett hadde vært utsatt for hatytringer – og antallet observerte hatytringer – falt under pandemien. Nedgangen gjaldt imidlertid i mindre grad for de gruppene i befolkningen som vanligvis er mest utsatt for å motta hatytringer. For eksempel var det ingen eller liten nedgang i gruppen som mottok mange hatytringer, eller som mottok hatytringer som rettet seg mot grunnlagene som er vernet i § 185. Selv om koronapandemien ikke ser ut til å ha ført til en økning i hatytringer, rapporterer en betydelig andel av respondentene at de har mottatt eller observert hatytringer knyttet til pandemien. Heller ikke hendelsene sommeren 2022, med skytingen utenfor London pub og utbruddet av apekopper, førte til et oppsving i den totale andelen som ble utsatt for hatytringer, selv om nivåene av erfaringer med hatytringer generelt gikk litt opp igjen etter nedgangen vi så under koronapandemien. Selv om det ikke var flere LHBT+-personer som totalt sett ble utsatt for hatytringer sommeren 2022, opplevde de LHBT+-personene som allerede var utsatt for hatytringer, at ytringene ofte var koblet til hendelsene sommeren 2022.

• Arnesen, Daniel; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun; Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2023). Frivillighet før og etter pandemiens tid. Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort og mellomlang sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Rapporten baserer seg på data fra befolkningsundersøkelser. organisasjonsundersøkelser, momskompensasjonsordningen og koronastøtteordninger over tid, Hovedkonklusjonen fra analysene er at frivillig innsats i befolkningen og aktiviteter og økonomi blant lokale foreninger og nasjonale organisasjoner ligger på omtrent tilsvarende nivå før og etter pandemien. Fremtidige analyser vil kunne avdekke om koronapandemien har gitt varige endringer for frivilligheten som denne rapporten ikke har hatt mulighet til å fange opp enda. Mer spesifikt viser analysene at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført tidsavgrenset frivillig arbeid, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Deretter økte den frivillige innsatsen gradvis igjen, og våren 2023 var nivået nesten tilbake til «normalen». Det var imidlertid tegn til at færre frivillige engasjerer seg mye: Færre frivillige bidrar for mange organisasjoner; andelen kjernefrivillige, de som bruker mest tid, er lavere enn før pandemien; og andelen som engasjerer seg i organisasjonenes driftsoppgaver, er færre enn før pandemien. Nedgangen i frivillig innsats under pandemien var større for kvinner enn for menn, for høyt utdannede enn for lavt utdannede, og for dem med barn i husholdningen enn for dem uten barn. På mellomlang sikt er disse gruppeforskjellene igjen som før pandemien. De geografiske variasjonene i frivillig deltakelse var begrensede, men omfanget av innsatsen til de frivillige i Oslo og omegn er forblitt på et noe lavere nivå enn andre steder i landet. Aktiviteten i de lokale foreningene og i de nasjonale organisasjonene ser stort sett ut til å ha samme bredde og omfang før og etter koronapandemien. Andelen lokale foreninger som samarbeider med andre, går imidlertid noe tilbake i perioden. Men blant foreningene som har samarbeid med andre, øker andelen som samarbeider med kommunen. Det kan være flere mulige forklaringer. Én kan være at økt samarbeid under pandemien har bidratt til større formalisering av samhandlingen mellom frivillighet og kommune, for eksempel i egne samarbeidsorganer eller mer varige avtaler. Det vil kunne skape mindre behov for at de enkelte foreningene har kontakt med kommunen. Det er ikke noen store endringer i økonomien til lokale foreninger og nasjonale organisasjoner. I organisasjonsanalysene er merker vi oss spesielt tendensen til økt medlemsorientering og en ytterligere forsterket sårbarhet blant de små foreningene etter pandemien. Tendensen til en dreining mot medlemmene, en forsterket medlemsorientering eller prioritering, finner vi både i de lokale og de nasjonale organisasjonsundersøkelsene. Fremtidig forskning vil kunne se nærmere på om dette er en langsiktig trend.

• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Koronapandemien påvirket alle deler av det norske samfunnet, også frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen og blant organisasjoner før og underveis i pandemien for å analysere dens betydning for frivillig sektor. Denne rapporten tar utgangspunkt i dette store prosjektet, men ser nærmere på rollen til frivilligheten i Trøndelag spesielt. Dette fylket sammenlignes med resten av landet for å se om pandemien har hatt andre konsekvenser i Trøndelag. I tillegg sammenlignes organisasjoner for barn og unge og organisasjoner i større byer og på mindre steder i Trøndelag. Analysene i denne rapporten viser at de kortsiktige konsekvensene av koronapandemien har vært nokså like i Trøndelag og i resten av landet, både når det gjelder endringer i frivillig innsats på individnivå, og når det gjelder endringer som er rapportert av organisasjonene selv. Befolkningsundersøkelsen viser at det var en nedgang i andelen som gjorde frivillig arbeid i Trøndelag, og at nedgangen var omtrent som i andre deler av landet. Likevel var andelen som oppga å være medlem i en frivillig organisasjon, omtrent på samme nivå i 2019 og 2022 i Trøndelag, mens det var en liten nedgang i andelen medlemmer i andre landsdeler. Når det gjelder de organisasjonene der flest gjør frivillig arbeid, dvs. innenfor bolig og økonomi, idrett og kultur og fritid, var Trøndelag fortsatt i toppsjiktet sammenlignet med andre landsdeler, til tross for en liten nedgang. I Trøndelag var det dessuten mer stabilitet i andelen som utførte frivillig innsats for samfunnsrettede organisasjoner, som innbefatter humanitære organisasjoner, politiske organisasjoner og miljøorganisasjoner. Kjernefrivilligheten ser ut til å ha bestått i Trøndelag. Andelen som brukte mange timer på frivillig innsats i uka, var omtrent på samme nivå i 2022 som i 2019, mens nedgangen i frivillig innsats i hovedsak skyldes at det var færre som gjorde en liten innsats. Organisasjonsundersøkelsen viser at det er en lavere andel som rapporterer om en reduksjon i aktivitet i Trøndelag som følge av pandemien, sammenlignet med i Oslo og omegn og resten av landet. Denne forskjellen gjelder spesielt for idrett. Når det gjelder organisasjonenes økonomi, er bortfall av kostnader større enn bortfall av inntekter for organisasjonene sett under ett i alle deler av landet. Organisasjoner i Trøndelag gjorde i noe større grad særskilte aktiviteter rettet mot målgrupper i 2021 sammenlignet med Oslo og omegn og resten av landet. Dette gjelder spesielt særskilte aktiviteter for eldre og for barn og/eller ungdom, men forskjellene på tvers av de tre regioninndelingene er små. Analysene av Trøndelag spesielt viser at det var noe større reduksjon i aktivitet blant organisasjoner for barn og unge enn blant de andre organisasjonene. Det var større bortfall av medlemmer og frivillige blant foreninger med aktiviteter for barn og/eller ungdom sammenlignet med de andre organisasjonene i området. Forskjellen er signifikant når det gjelder medlemmer, men ikke når det gjelder frivillige. Når det gjelder forskjeller mellom by og land i Trøndelag, var det ingen forskjell i andelen organisasjoner som rapporterte om endring i aktivitet. Reduksjonen i antall medlemmer var imidlertid signifikant større i de mest sentraliserte kommunene sammenlignet med de minst sentraliserte kommunene. Samlet sett ser det altså ut til at frivillig sektor i Trøndelag kom noe mindre svekket ut av pandemien enn i andre deler av landet, særlig sammenlignet med Oslo og omegn.

• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge: Integreringsbarometeret 2022. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I Integreringsbarometeret 2022 spør vi: Hva mener folk i Norge om innvandring, integrering og mangfold, hva forklarer disse holdningene, og hvordan har holdningene endret seg over tid? Årets barometer er basert på en spørreundersøkelse med et representativt befolkningsutvalg på 3000 respondenter. Undersøkelsen har blitt gjennomført ti ganger de siste femten årene, noe som gjør at vi kan følge utviklingen i holdninger over tid. Studien er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten undersøker vi hvilke følger koronapandemien har hatt for frivillig innsats. Vi kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet for helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen organisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser senteret gjorde av befolkningen om frivillig innsats før (høsten 2019) og sent (vinteren 2021/2022) i pandemien, og spørreundersøkelser senteret gjorde av frivillige organisasjoner våren 2020, 2021 og 2022. I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner mobilisere frivillige og spille en sivilsamfunnsrolle ved å være bindeledd til myndighetene. Helsefrivilligheten har bidratt på begge områder under pandemien; gjennom både helseberedskap og sosial beredskap. I en krisetid som det koronapandemien var fra mars 2020 til tidlig 2022, er organisasjonene særlig viktige fordi de oppdager behov, setter i gang prosjekter, og kommuniserer og samarbeider med myndighetene basert på sin spesifikke og lokale kunnskap. Men til tross for slike viktige oppgaver har helsefrivilligheten opplevd nedgang i både medlemskap og frivillig arbeid fra 2019 til 2022, for nesten alle befolkningsgrupper. Befolkningsundersøkelsene viser at nedgangen i andelen som gjør frivillig innsats og var medlemmer i helsefrivilligheten gjennom pandemien, var større enn for andre typer organisasjoner. Størst nedgang finner vi når det gjelder frivillig arbeid for unge under 30 år, for eldre over 60 år og for dem som har barn, mens det har vært stabilt for dem som er 30–44 år og 45–59 år. Det er de korttidsfrivillige som gir størst utslag i denne analysen, der alle som utførte minst én time frivillig arbeid siste år, er med. Nedgangen svekker organisasjonene fordi medlemskontingent er viktig for økonomien, frivillige er viktige for arbeidskapasitet og aktive er viktige for rekkevidden av arbeidet. I helsefrivilligheten var det likevel en økning i andelen som bidro for én og for to organisasjoner, mens det var nedgang i andelen som bidro for tre eller flere organisasjoner. Gjennom organisasjonsundersøkelsene våre i koronaperioden har vi brakt på bane at helsefrivilligheten har bidratt på mange måter og områder under pandemien, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale og lokale helseorganisasjoner har i større grad enn andre organisasjoner under pandemien drevet med aktiviteter for flere typer grupper, deriblant for personer med funksjonsnedsettelse eller syke, for barn og/eller ungdom og for eldre. Det er også flere helseorganisasjoner enn andre organisasjoner som rapporterer at de har samarbeidet med offentlige myndigheter, næringslivsaktører eller andre frivillige organisasjoner om konkrete aktiviteter eller tiltak i forbindelse med pandemien, både i 2020 og i 2021. Disse forskjellene må sees i sammenheng med at pandemien først og fremst var en helsekrise, men tallene viser at helsefrivilligheten har mobilisert til både rask og langvarig innsats under pandemien.

• Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Frivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  Dette notatet undersøker befolkningens bidrag overfor flyktninger fra Ukraina våren 2022 og sammenligner tallene med en tilsvarende un-dersøkelse gjennomført i kjølvannet av den såkalte «flyktningkrisen» høsten 2015. Spørsmålene som stilles, er: Hvem bidro, og hvordan ble folk rekruttert? Hva bidro de med, og i regi av hvem? Førte flyktningsituasjonene til en bredere frivillig mobilisering enn vanlig? Resultatene viser at om lag én av tre nordmenn bidro, både i 2015 og i 2022. Det var vanligst å bidra med donasjoner, spesielt i form av penger, mens i underkant av 10 prosent bidro med frivillig innsats. Siden undersøkelsen fra 2022 fanger opp en betydelig kortere tidspe-riode, er det nærliggende å anta at andelen som bidro i 2022, reelt sett er større. Blant dem som bidro i 2015 og i 2022, var det en overvekt av «gamle» frivillige, det vil si personer som hadde erfaring med ordinær frivillig innsats året før de økte ankomstene av flyktninger. I 2022 bidro en høyere andel kvinner og godt voksne og eldre enn i 2015. Både i 2015 og i 2022 kom bidragene oftest fra personer som stemmer på partier i sentrum og til venstre, men disse forskjellene var mindre i 2022 enn i 2015. Mer enn halvparten bidro i regi av en tradisjonell frivillig organisasjon, og disse organisasjonene var dermed den klart viktigste kanalen for bidragene. I 2015 ble mange bidrag også kanalisert gjennom mer uformelle kanaler, slik som nye frivillige initiativ og egenorganisering. Vå-ren 2022 var dette mindre vanlig, men det var flere som bidro i regi av private eller offentlige virksomheter. Samlet sett viser studien at sivilsamfunnet både i 2015 og i 2022 spilte en betydelig rolle med hensyn til å hjelpe flyktninger som kom til Norge. Sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk fremstår som en viktig sosial beredskapsinfrastruktur som evner å mobilisere brede lag av befolk-ningen når situasjonen krever det.

• Fladmoe, Audun & Arnesen, Daniel (2022). Frivillighet i pandemiens tid: Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Analysene viser at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap i organisasjonene. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført korttidsfrivillighet, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Grunnfjellet av frivillige ser imidlertid ut til å ha holdt seg: Andelen i befolkningen som bruker mye tid på frivillig innsats, er stabil over tid, mens det er en nedgang i andelen som utfører litt frivillig innsats. Selv om aktiviteten i mange lag og foreninger ble berørt av pandemien, er hovedbildet at flertallet fortsatte driften som normalt. For de foreningene som hadde reduksjon i aktivitetsnivået fra før til under pandemien, finner vi nedgang i antall medlemmer og frivillige. Mange foreninger opplevde bortfall av inntekter, men også av kostnader. Små foreninger med frivilligbasert drift ble i størst grad påvirket under pandemien, mens større foreninger med betalte ansatte klarte seg bedre.

• Fladmoe, Audun & Brekke, Jan-Paul (2022). Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022: Tilleggsanalyse til Integrerings­barometeret 2022. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Hvordan har befolkningens holdninger til innvandring og integrering endret seg etter Russlands storskala invasjon av Ukraina i februar 2022, med en påfølgende rekordstor flyktningstrøm til Norge? For å svare på dette har vi gjentatt nøkkelspørsmål fra Integreringsbarometeret i tre befolkningsrepresentative undersøkelser, gjennomført i mars, juni og oktober 2022. Rapporten viser at befolkningen umiddelbart etter invasjonen (mars og mai 2022) uttrykte mer positive holdninger til innvandring og til mottak av flyktninger og andre innvandrergrupper enn det de gjorde bare få måneder før invasjonen. Dette gjaldt nesten alle grupper i befolkningen, på tvers av kjønn, alder, utdanning, bosted og politisk ståsted. Den umiddelbare endringen i kjølvannet av invasjonen avtok på lengre sikt, men befolkningen var fortsatt litt mer positive til innvandring høsten 2022 enn det de var høsten 2021.

• Nadim, Marjan; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med denne rapporten er å få mer kunnskap om deltagere i opphetede og aggressive debatter på nettet, og om hva som bidrar til å skape slike debatter. Den tar for seg åpne debatter i gråsonen, hvor det er et spekter av ytringer, fra ytringer som de fleste vil være enige i at er grenseoverskridende og normbrytende, til ytringer som er mer tvetydige, og som er i grenseland til å være aggressive og fiendtlige i den grad at de er ødeleggende for debatten. Rapporten undersøker blant annet hvem som deltar i slike debatter, hvorfor de deltar, og hvordan de selv forstår og begrunner uttrykksformene sine. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse rettet mot befolkningen og på kvalitative intervjuer med deltagere i opphetede debatter.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fritt ord. Full text in Research Archive Show summary

  Den akademiske friheten gir vitenskapelig ansatte, formelt og via lov, en omfattende formell ytringsfrihet. Likevel kan det være trekk ved ulike forskningsområder, forskningsinstitusjoner, opinionsklima og informasjonslandsskap som kan begrense forskeres deling av kunnskap og forskningsresultater til en bredere offentlighet via mediene. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan forskere, sammenlignet med befolkningen, vurderer forskeres rett til å ytre seg offentlig: Hvilke tema forskere legitimt skal kunne uttale seg om er stadig gjenstand for debatt, og her undersøker vi om akademia og befolkning setter grensene på samme sted. Videre undersøker vi hvordan forskere oppfatter opinionsklimaet og ytringsrommet generelt, før fokuset rettes mot forskeres konkrete erfaring med offentlig deltagelse og formidling av forskningsresultater i mediene: Hvor ofte formidler de, hvilke erfaringer har de, og hva legger begrensninger på formidlingen? Til slutt undersøkes forskeres erfaring med ubehagelige kommentarer eller trusler i etterkant av mediedeltagelse. I tillegg til å undersøke forskernes erfaringer på tvers av fagområder, setter vi særlig fokus på erfaringer og formidlingslingspraksis blant forskere innen tre felt som ofte er omgitt av offentlig debatt: klimaforskning, kjønns- og likestillingsforskning og forskning knyttet til innvandring og integrering.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2021). Hvem vil ta koronavaksinen? Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser? Fritt ord. Full text in Research Archive Show summary

  I denne publikasjonen tar vi for oss noen nøkkelspørsmål knyttet til vilkårene for ytringsfrihet i befolkningen. Vi undersøker hvor ulike grupper trekker grensene for hva slags ytringer som kan aksepteres, hvordan opinionsklimaet oppleves, samt folks erfaringer med ubehagelige kommentarer og trusler. Til sammen kan analysene gi en forståelse av hvilke grenser befolkningen setter for hva som er akseptable ytringer, hvordan de opplever sin egen ytringsfrihet, og hva omfanget av erfart netthets er i ulike grupper. Vi kan også se hvordan disse forholdene har endret seg over tid.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Lidén, Hilde & Orupabo, Julia (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet: Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten beskriver og analyserer vi holdninger, erfaringer og praksis når det gjelder etniske og religiøse minoriteter i fem deler av det norske arbeidslivet: ledere i offentlig og privat sektor og ledere og ansatte på skoler, i barnehager og i barnevernet. Grunnlaget er en spørreundersøkelse med drøyt 9000 svar til sammen i de fem utvalgene. Mens det er gjort en rekke studier av situasjonen for innvandrere i arbeidslivet, har det vært mindre oppmerksomhet rundt synet på urfolk (samer) og nasjonale minoriteter (skogfinner, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romani/tatere, jøder). Denne studien omhandler holdninger i arbeidslivet til disse gruppene i tillegg til innvandrere og deres etterkommere.

• Eimhjellen, Ivar & Fladmoe, Audun (2020). Frivillighet, klasse og sosial ulikhet: Norsk frivillighet i et klasseperspektiv. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  Hittil har forskningen på ulikhet i frivillig deltakelse basert seg på enkle indikatorer som høyeste utdanningsnivå, inntekt og sosiale nettverk. Det mangler studier som tar i bruk et eksplisitt klasseperspektiv på disse temaene, der ulike former for ressurser blir knyttet til sosial klasse og sosial posisjon, eller frivillig innsats kan være et uttrykk for klassetilhørighet. Ved hjelp av survey-data fra den norske befolkningen undersøker vi i denne studien mer detaljert sammenhengen mellom deltakelse i ulike former for frivillig arbeid og en rekke enkeltindikatorer utover de «vanlige», som hvilket fagområde man har sin høyeste utdanning fra, foreldres utdanning og ulike mål på inntekt og nettverk. I tillegg undersøker vi sosial ulikhet i frivilligheten i et mer eksplisitt klasseperspektiv og med andre metoder enn det som er gjort før. Analysene viser at studenter og personer som har sterke nettverk, har høyt utdanningsnivå eller vokste opp i et hjem med mange bøker, er mer tilbøyelige en andre til å delta i frivillig arbeid. Høyt utdannede er overrepresentert i mange deler av frivilligheten. De utfører også oftere enn andre oppgaver knyttet til styrearbeid, administrasjon og kommunikasjon, mens den tradisjonelle dugnaden tiltrekker seg både lavt og høyt utdannede. Det å ha mange nære venner henger særlig tett sammen med frivillig deltakelse på tro- og livssynsfeltet, mens betydningen av kjennskap til ressurssterke personer er særlig tett knyttet til frivillig innsats på arbeidslivsfeltet.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun & Wollebæk, Dag (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Integreringsbarometeret 2020. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge. Dette er den niende i rekken og den andre som er gjennomført ved Institutt for samfunnsforskning. Basert på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse beskriver vi hvordan holdningene på dette feltet utvikler seg over tid, samtidig som vi gir helt nye innsikter om blant annet integreringsoptimisme, polarisering og holdninger til religiøse personer.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Etterlevelse av smittevernråd. Betydningen av tillit og bekymring. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Tillit og bekymring. Hva avgjør om folk følger smittevernrådene? Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun (2020). Valgkampstudien 2017. Frafall, vekting og representativitet. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten tar utgangspunkt i den nasjonale holdningsundersøkelsen Integreringsbarometeret 2020, men den ser spesielt på holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo. Vi har stilt de samme spørsmålene til et ekstra utvalg av respondenter og har sørget for at alle bydelene i Oslo er representert. Hva mener folk i Oslo om innvandring?

• Fladmoe, Audun (2019). Frivillighet og politisk engasjement. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun; Eimhjellen, Ivar; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Sveinung (2019). Frivillighetens grunnfjell: Hvem gir mest tid og penger til frivillige organisasjoner? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  Hovedformålet med denne rapporten har vært å studere frivillighetens grunnfjell – det vi kaller de «kjernefrivillige» – og å se på sammenhengen mellom to grunnleggende former for frivillige bidrag til organisasjoner: frivillig arbeid og pengedonasjoner. For å undersøke dette har vi analysert data fra både nye (2017) og tidligere spørreundersøkelser om frivillig innsats (1998, 2004, 2009, 2014). Vi finner at andelen kjernefrivillige er størst innen kultur og fritid og religion og livssyn, mens den er lavest innen bolig og økonomi. Andelen kjernefrivillige har økt blant de eldste og sunket blant de yngste. I tillegg finner vi at kjernefrivillige oftere enn korttidsfrivillige har barn i husstanden. Andre kjennetegn ved kjernefrivillige er at de noe oftere er menn enn kvinner, og det er noe overvekt av personer med høyere utdanning. Disse forskjellene ser imidlertid ut til å ha blitt noe redusert over tid. Når det gjelder andelen som har gitt penger til frivillige organisasjoner, finner vi en liten nedgang mellom 2009 og 2017, som særlig skyldes at færre har gitt penger til formål innenfor helse og sosiale tjenester. Nedgangen i andelen som gir, har i hovedsak skjedd blant ikke-frivillige. Kjernefrivillige gir oftere og mer av sin disponible inntekt enn korttidsfrivillige, som igjen gir oftere og mer enn ikke-frivillige. Donasjoner er altså ikke en erstatning for frivillig arbeid. De som er mest engasjert, bidrar både med frivillig arbeid og med pengegaver. Dette understreker at frivillighetens grunnfjell bidrar betydelig med de viktigste ressursene for frivillige organisasjoner: tid og penger.

• Fladmoe, Audun (2019). Hatytringer og hets på arbeidsplassen : Tilleggsanalyse til prosjektet «Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen». Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Birkvad, Simon Roland (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med hatefulle ytringer blant LHBT-personer og den øvrige befolkningen. I tillegg presenteres funn fra en tilsvarende undersøkelse gjennomført blant medlemmer av FRI – Foreningenfor kjønns- og seksualitetsmangfold, jødiske organisasjoner og samiske organisasjoner. Rapporten legger til grunn en definisjon av hatefulle ytringer som bevisst stigmatiserende, diskriminerende, nedverdigende eller truende ytringer rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av bestemte (oppfattede) gruppekarakteristikker. Resultatene viser at LHBT-personer og andre minoritetsgrupper i langt større grad enn den øvrige befolkningen har vært utsatt for hatytringer. LHBT-personer og andre minoritetsgrupper utsettes også langt oftere enn den øvrige befolkningen for hatytringer som retter seg mot kjennetegn som er vernet av straffeloven (seksuell oientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne), eller mot kjønn eller kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk. Ytringene som rettes mot den øvrige befolkningen, er oftere mer generelle former for hets og er rettet mot andre forhold, som personlighet og politisk ståsted. Majoriteten av respondentene har i løpet av det siste året observert ytringer de oppfatter som hatefulle, og et betydelig mindretall svarer også at de har observert konkrete trusler. Den mest utbredte reaksjonen blant dem som har vært utsatt for eller har observert h tytringer, er opprørthet og sinne. LHBT-personer uttrykker i mye større grad enn personer i den øvrige befolkningen at de har følt seg utrygge etter å ha vært utsatt for eller ha observert hatytringer. Selv om hatytringer ofte fører til emosjonelle reaksjoner og tilbaketrekking, kan slike ytringer også føre til mobilisering og økt engasjement. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av kunnskapsbehov.

• Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten viser utviklingstrekk i frivillig innsats i perioden 1998–2017. Grunnlaget er en ny spørreundersøkelse om frivillig innsats, som ble gjennomført i desember 2017. Rapporten tar for seg overordnede utviklingstrekk i frivillig arbeid og donasjoner (pengegaver). Dette innebærer blant annet å sammenligne endringer i frivillig deltakelse i ulike deler av frivillig sektor (ulike organisasjonstyper), tidsbruk på frivillig arbeid og det frivillige arbeidets økonomiske betydning. Rapporten analyserer også forklaringer på deltakelse i frivillig arbeid, blant annet kjønn, alder og familieforhold, og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2018). Måling av omfang av hatefulle ytringer: Metodiske muligheter og utfordringer. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med denne rapporten er å vurdere muligheter og begrensninger ved ulike metodiske tilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer. De metodiske vurderingene i rapporten er basert på en vurdering av eksisterende empiriske studier av hatefulle ytringer og tilgrensende fenomener, i tillegg til oppdatert metodelitteratur og en gjennomgang av relevante erfaringer med ulike metodiske tilnærminger. De ulike metodiske tilnærmingene til å studere omfanget av hatefulle ytringer blir vurdert ut fra a) hvor nøyaktige de er til å fange fenomenet vi er interessert i, b) i hvilken grad de gjør det mulig å studere og sammenligne omfanget av hatefulle ytringer rettet mot ulike grupper, på ulike arenaer, c) hvor representative resultater metoden gir, d) muligheter for å innhente annen type informasjon om hatefulle ytringer utover omfang, e) mulighetene for tidsserier og komparasjon og f) hvor kostnadskrevende de ulike metodiske oppleggene er. Vi tar for oss to hovedtilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer: surveymetoder og analyser av tekstinnhold, nærmere bestemt kvantitativ manuell innholdsanalyse og automatiserte analyser av stordata (Big Data) ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer.

• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Endringer i frivillig innsats: Norge i et skandinavisk perspektiv. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten har vi undersøkt utviklingen i frivillig engasjement over tid i Skandinavia. Vi har her spesielt undersøkt hvordan sosial ulikhet i frivillig engasjement utvikler seg over tid, og om det er ulike utviklingstrekk i Norge, Sverige og Danmark og for ulike former og felt for frivillig innsats. Analysene viser at nivået av frivillig arbeid er betydelig høyere i Norge og Sverige enn i Danmark. Hobby- og fritidsfrivillighet dominerer i alle de tre landene, men det er bare i Norge at dette feltet øker i omfang. Vi ser også at det er en økning i frivillig deltakelse på velferdsfeltet i alle tre landene. Når det gjelder formen på det frivillige arbeidet så finner vi at norske frivillige, i motsetning til svenske og danske, i økende grad sprer sitt engasjement på flere organisasjoner, selv om tidsbruken er lik i de tre landene. Samtidig blir det færre frivillige som er medlemmer i organisasjonene de arbeider for i Norge og Sverige, men ikke i Danmark. Når det gjelder endringer i sosial ulikhet i frivillig sektor, viser analysene at aldersfordelingen blant frivillige i Skandinavia tradisjonelt har fulgt det samme mønsteret, der de middelaldrende deltar mer enn de yngste og de eldste. Men i alle de tre landene har det vært tegn til mindre aldersforskjeller over tid. Videre er det et gjennomgående trekk i Skandinavia at menn deltar mer enn kvinner, og disse forskjellene er stabile over tid. Forskjellene er størst blant kjernefrivillige og blant frivillige innenfor kultur og fritidsfeltet.

• Fladmoe, Audun & Folkestad, Bjarte (2017). Frivillighet og folkehelse: Empiriske analyser av sivilsamfunnsdeltakelse, helse og livskvalitet. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten undersøkes sammenhengen mellom sivilsamfunnsdeltakelse, helse og livskvalitet, på to ulike måter. Først studeres individuelle helsegevinster ved å delta i frivillig arbeid. Bidrar deltakelse i frivillig organisasjonsarbeid til bedre helse og livskvalitet for den enkelte? Dernest undersøkes den kontekstuelle sammenhengen mellom lokalt organisasjonsliv og livskvalitet. Er livskvaliteten høyere i kommuner der frivilligheten og organisasjonslivet står sterkt? Analysene av helsegevinster ved deltakelse i frivillig arbeid bygger på data fra spørreundersøkelser der de samme personene har blitt fulgt over tid. Dataene er samlet inn over en relativt kort tidsperiode, så resultatene må tolkes som korttidseffekter av frivillig deltakelse. Rapporten ser både på ulike grupper av frivillige – personer utenfor arbeidslivet, pensjonister og aleneboende – og på frivillig arbeid for ulike organisasjonstyper: kultur og fritid, velferd, samfunnsrettede, bolig og økonomi og tro og livssyn. På et overordnet nivå tyder resultatene på at helsegevinstene av sivilsamfunnsdeltakelse er begrensede, og at det først og fremst er slik at organisasjonene tiltrekker seg personer som i utgangspunktet har god helse og livskvalitet. Samtidig viser analysene tegn på at helse- og livskvalitetsgevinster kan være noe sterkere for personer som står utenfor arbeidslivet, og da særlig for personer med lav utdanning. Dette støtter opp om internasjonal forskning som har funnet at sivilsamfunnsdeltakelse kan være gunstig i et helse- og livskvalitetsperspektiv først og fremst for personer med svake sosiale nettverk. Videre er det i analysene tegn på enkelte positive helse- og livskvalitetseffekter blant frivillige innenfor organisasjonskategoriene kultur og fritid, velferd og samfunnsrettede, men ikke innenfor kategoriene bolig og økonomi og tro og livssyn. Dette understreker at «frivillig arbeid» er en grov kategori, og at ulike typer frivillig arbeid vil ha ulike effekter. En rekke studier finner at sosial kapital, i ulike varianter, henger sammen med helse. Når det gjelder betydningen av konteksten (for eksempel ens bosted og nærmiljø) er bildet mer sammensatt. Et funn som ser ut til å gå igjen i de fleste studier, er at individrelatert sosial kapital (som f.eks.organisasjonsdeltakelse og tillit) har positive sammenhenger med helse. Den aggregerte effekten av sosial kapital, som vi finner på kontekstnivået, ser derimot ikke ut til å gjøre seg gjeldene i like stor grad i skandinaviske land. Rapporten finner at det også er slik at aktivt organisasjonsmedlemskap og tillit til politikere henger sammen med egenrapportert helse. Disse «sosial kapital-variablene» (aktivt medlemskap og tillit), er forhold som ikke bare sier noe om hvem en er, men i hvilken grad en relaterer seg til eller samhandler med andre i nærmiljøet. Dette kan igjen tenkes å påvirke tilliten en har til andre – som igjen henger sammen med tilfredshet med egen tilværelse. Det er med andre ord et sammensatt bilde som avtegner seg, i og med at tillit og organisasjonsdeltakelse ikke utelukkende kan sees som individuelle egenskaper. Tilliten skapes gjennom sosialisering og samhandling, og organisasjonsdeltakelse må finne sted i en organisasjonskontekst. Likevel: hovedfunnet når det gjelder konteksten, det være seg antall organisasjoner i kommunen, hvor mange som deltar, eller kommunens størrelse og økonomi, er at den har liten eller ingen betydning for ens egen livskvalitet.

View all works in NVA

• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2026). Does incomplete equal incompetent? Audience reactions to deficient scientific uncertainty statements in two vignette survey experiments. Full text in Research Archive
• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Saglie, Jo (2026). Polarization of trust in academic research: Evidence from a high-trust, multi-party context. Full text in Research Archive Show summary

  Previous research on polarization in trust in science has focused primarily on populist voters as carriers of anti-establishment attitudes. In this paper, we go beyond the populist/non-populist dichotomy by including both an intermediary category of elite-skeptical voters and an outsider category of micro-party voters and non-voters. We analyze both polarization as a state and changes in polarization over time in the high-trust, consensus-oriented context of Norway, using nationally representative surveys from the period 2019–2025 with a high number of observations (n = 35,493). Our snapshot analysis reveals patterns consistent with findings elsewhere in Europe: anti-establishment attitudes polarize general trust, while ideology, primarily GAL–TAN, explains residual domain-specific trust after adjustment for general institutional trust. Polarization has increased moderately over time across measures, with no residual increase in contested fields after accounting for general trust in research. These changes, while statistically significant, remain modest. Polarization of trust in science and academic research is still limited in Norway compared to other European countries, except for environmental science.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Saglie, Jo (2025). Tillit i krisetider: Endring og polarisering i tillit til forskning i Norge 2019-2024. Full text in Research Archive
• Enjolras, Bernard Louis; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2024). Trials of life and far-right attitudes: the case of Norway. Full text in Research Archive
• Steen-Johnsen, Kari; Ihlebæk, Karoline Andrea & Fladmoe, Audun (2024). Users of right-wing alternative media in Scandinavia: ideological attitudes and (dis)trust. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun & Sivesind, Karl Henrik (2024). Short- and long-term consequences of the Covid 19-pandemic on volunteering. Evidence from Norway. Full text in Research Archive
• Andersen, Patrick Lie; Sletten, Mira Aaboen & Fladmoe, Audun (2024). Relative deprivation in organized leisure among youth? The importance of economic resources at the community- and family-level in Norway. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun & Sivesind, Karl Henrik (2024). Short- and long-term consequences of the Covid 19-pandemic on volunteering. Evidence from Norway. Full text in Research Archive Show summary

  The Covid-19 pandemic imposed social distancing and reduced economic activity, factors that had large effects on the voluntary sector. Culture- and leisure organizations constitute a large proportion of the Norwegian (and Scandinavian) voluntary sector (Selle, Strømsnes, Svedberg, Ibsen, & Henriksen, 2019), and activities within these fields were particularly hard hit, with strict social distancing measures targeting events, gatherings and activities. As such, the pandemic is well-suited for studying the resilience and sustainability of the various parts of the voluntary sector after a shock. Thus, the aim of this paper is to study a) short- and long-term consequences of the pandemic for volunteering across different parts of the Norwegian voluntary sector, and b) to analyze variations across different segments in the population, based on socio-demographic characteristics and political engagement. The paper draws, first, on theories about how volunteers and members to varying degrees form bonds to organizations. On the individual level, volunteer retention is likely to be stronger among volunteers who are also a member (Qvist, Henriksen, & Fridberg, 2018). On the organizational level, a similar mechanism is expected in organizations who attract volunteers based on strong commitment to certain values or a cause (Clary et al., 1998; Trautwein, Liberatore, Lindenmeier, & von Schnurbein, 2020). Second, resource theory expects persons with human, social and economic resources may be more likely to be recruited (Musick & Wilson, 2008). However, when it comes to continuing to volunteer, value-based and intensive engagement may be more important (Moreno-Jiménez & Villodres, 2010; Petrovski, 2015). Thus, we expect social inequality in volunteering to decrease during the pandemic downturn, and activity-oriented organizations in culture and recreation to have the largest drop. The paper draws on population-representative panel data from Norway, targeting more than 1200 respondents over time, before (2019) and after (winter 2022, fall 2022, spring 2023) the pandemic. The results suggest that in the short-term, volunteering declined at a surprisingly similar rate across all types of organizations, including in sectors such as health and welfare, where one might expect a smaller drop. In the longer term, all sectors experienced a gradual increase in volunteering rates, almost back to pre-pandemic levels. Concerning variations at the individual level, volunteer rates in the short-term dropped disproportionality among those with the highest level of education, which runs contrary to initial expectations. A similar finding has been reported in the UK (Dederichs, 2023). One likely explanation is related to the tough restrictions on leisure activities targeting children, as the data suggests a steep short-term drop in volunteer rates among people with children in their household. Finally, the data suggests that reinforcing effects of civic engagement muted reductions in volunteer rates among the most politically engaged. The paper adds to both theoretical and practical understanding of which factors that promotes resilience during a short crisis, and that the effects seem to be weak as soon as normal operations can continue.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2024). The impact of online harassment on trust in high-trust societies. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag & Brekke, Jan-Paul (2023). Polarisering av holdninger til innvandring i Norge på 2000-tallet: Teoretiske perspektiver og empiriske trender. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 64(3), p. 252–261. doi: 10.18261/tfs.64.3.5. Full text in Research Archive
• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2023). Socio-Cultural Attitudes and Satisfaction with Governments' COVID-19 Responses in Europe. Full text in Research Archive
• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2023). Polariserte pandemiholdninger i Europa? Full text in Research Archive
• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard Louis (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag. Full text in Research Archive
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Helsefrivillighetens bidrag og endringer under koronapandemien. Full text in Research Archive
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Konsekvenser av koronapandemien for frivilligheten i Trøndelag. Full text in Research Archive
• Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Eimhjellen, Ivar (2022). Political Participation and Ideological Attitudes Among Volunteers. Survey Evidence from Norway. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Steen-Johnsen, Kari (2022). Emotional reactions to observing far-right online rhetoric. Comparing targets and non-targets of far-right online harassment. Full text in Research Archive Show summary

  The paper examines emotional reactions to observing far-right online rhetoric, and further, whether these reactions are different among people who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. Far-right rhetoric is conceptualized as transgressive rhetoric containing anti-democratic rhetoric and expressions of hostility towards minorities. Relying on a cross-national survey carried out in Denmark, Norway and Sweden in the fall of 2020, the results suggest that (a) messages hostile towards minorities are more common than anti-democratic messages. (b) Respondents react more negatively in terms of anger to messages that contain hostility towards minorities than messages that are only anti-democratic. (d) Negative emotional reactions, especially anger, are more prevalent stronger among respondents who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. This holds especially if respondents have observed both types of transgressive online rhetoric. An implication of the study is that previous experience with far-right online harassment may sensitise subjects, eliciting stronger emotional reactions to subsequent far-right rhetoric.

• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Hva mener folk i Norge egentlig om innvandring og integrering? Ny rapport gir svar. Full text in Research Archive
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2022). Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. Full text in Research Archive Show summary

  Professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Forsvarets høgskole retter i en kronikk i Aftenposten 18. april kritikk mot Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. De kritiserer også grunnlaget for vår rapport «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som bygger på en spørreundersøkelse blant norske forskere. Rapporten gir ny empirisk kunnskap og har begrensninger det er viktig å få frem. At vi ikke tar høyde for «systematiske skjevheter» stemmer imidlertid ikke.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. Full text in Research Archive
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). A study of participants in heated and aggressive online debates. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun (2021). Hva sier forskningen om netthat? Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun (2021). Sjikane på nett – hva gjør det med oss og samfunnsdebatten? [Radio]. Den norske mediepodden (Medietilsynet). Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun (2021). Unge ytrer seg mer forsiktig enn før. [Radio]. Helgemorgen (NRK). Full text in Research Archive
• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Full text in Research Archive Show summary

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. First, it reviews previous research, theoretical perspectives, and legal and institutional context. Second, it analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schoo related to internal empowerment. This indicates that stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly in welfare services. Parents’ reasons for choosing free schoo are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction, and not location as in public schools. Although just 4.2 percent go to free schoo, the reported motives indicate that the opportunity to choose has strong implications for active citizenship. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20 000 parents or guardians of pupils in 160 public and 25 free schools in 45 municipalities.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools. Full text in Research Archive
• Thorbjørnsrud, Kjersti; Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Vi har forsket på deltagerne i harde nettdebatter. De har én ting felles. Full text in Research Archive
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Correction to: Quality Differences of Public, For-Profit and Nonprofit Providers in Scandinavian Welfare? User Satisfaction in Kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 31(1), p. 168–168. doi: 10.1007/s11266-020-00193-x. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2020). Erfaringer med mobbing og hatprat blant unge i Oslo. Full text in Research Archive
• Steen-Johnsen, Kari & Fladmoe, Audun (2019). Xenophobia and offensive speech targeting minorities. Evidence from two survey experiments in Norway. Full text in Research Archive
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Private, ideelle barnehager har de mest fornøyde foreldrene. Full text in Research Archive
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Active citizenship for all? Evidence from home care services in Oslo, Norway. Full text in Research Archive
• Steen-Johnsen, Kari & Fladmoe, Audun (2019). How wide is the acceptance in the general public to publish religious cartoons in mass media? Evidence from a Norwegian survey experiment. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun & Eimhjellen, Ivar (2019). Frivillighetens grunnfjell. Ildsjelene er avgjørende for norsk frivillighet. Full text in Research Archive
• Fladmoe, Audun (2018). Traditional organizations and new voluntary initiatives in the migration crisis in 2015: Mobilization or reinforcement of existing cleavages? Full text in Research Archive Show summary

  In this chapter we study voluntary contributions in Norway during the migration crisis in 2015. Due to increased asylum arrivals in the late summer of 2015, the public reception centers were overloaded and there was an urgent need for assistance from civil society actors. In addition to the traditional voluntary organizations, a number of new voluntary initiatives were established, such as Refugees Welcome to Norway and A Drop in the Ocean. This makes the migration crisis a unique case for studying key assumptions about collective action: Did the migration crisis mobilize new groups of volunteers? Or did the situation rather reinforce existing cleavages between volunteers and non-volunteers? The analyses are based on survey panel data carried out before (2014) and after (2016) the migration crisis. We analyze cleavages between volunteers and non-volunteers related to variations in sociodemographic background and political party preferences. The results show indications of both mobilization and reinforcement of existing cleavages, but in the long run existing cleavages seems to be preserved. Compared to the traditional organizations, new voluntary initiatives to a larger extent recruited contributions from young, low educated and low-paid, but the number of ‘new’ volunteers was limited – the majority of those who contributed had previous experience as organizational volunteers. Furthermore, we find few indications that involvement during the migration crisis contributed to increased participation in traditional voluntary work a year later. An interpretation of the findings is that, in the context of the migration crisis, we observed a short-term mobilization of some new groups, but that civil society in the longer run is mainly characterized by a reinforcement of existing cleavages between volunteers and non-volunteers.

• Fladmoe, Audun (2018). Jan Erik Grindheim, Knut Heidar & Kaare Strøm: Norsk politikk (bokanmeldelse). Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 59(4), p. 410–413. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2018-04-06. Full text in Research Archive
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2018). User satisfaction with public, for-profit and nonprofit providers in the Scandinavian welfare model: The case of kindergartens in the City of Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  One of the most noteworthy developments in recent years in the Scandinavian welfare mix is the growth of non-public welfare providers. This change is politically contested, and a rapid increase in for-profit providers of welfare services has spurred talks of a potential marginalization of the nonprofit sector as the main partner to public providers of welfare. The aim of this paper is to study differences between public, nonprofit and for-profit welfare providers in the Scandinavian welfare context through the opinions of users of kindergartens in Oslo, the capital of Norway. Kindergartens in Norway, irrespective of service provider, are strictly regulated, and the potential for distinctiveness is limited. Relying on a large scale survey on user satisfaction carried out in 2015, satisfaction with different aspects of kindergartens is analyzed. The results suggest that, firstly, a majority of the users are satisfied with kindergartens, and variations between users of public, for-profit and nonprofit providers are limited. Second, although the differences between providers are limited users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens, and the differences are largest when it comes to satisfaction with physical infrastructure. Third, an important explanation for variations in user satisfaction between kindergartens is the quality of the food service. Food service is of particular interest because food cost is the only cost that varies between kindergartens in Norway. This result therefore indicates that a more lenient regulation could potentially increase provider distinctiveness. The paper ends with a discussion of different theories of why nonprofit kindergartens seem to outperform public and for-profits when it comes to user satisfaction.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2018). Er netthat et kvinneproblem? Full text in Research Archive
• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Are social inequalities in volunteering in Scandinavia increasing? Full text in Research Archive
• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Are social inequalities in volunteering in Scandinavia increasing? Full text in Research Archive

View all works in NVA