Audun Fladmoe

• Fladmoe, Audun; Orupabo, Julia; Brekke, Jan-Paul & Mohn, Ferdinand Andreas (2024). Holding Back: The Impact of Motivation to Control Prejudice on Stereotypes About Immigrants. Nordic Journal of Migration Research. 14(1), s. 1–17. doi: 10.33134/njmr.541. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A central insight from the research building on the Stereotype Content Model (SMC) is that different groups elicit different emotional and threat reactions. To advance our knowledge about which groups are likely to share experiences of discrimination and prejudice, we must explore the content of the stereotypes connected to different immigrant groups. Building on population representative survey data, the study applies a split-sample experimental design to test the SCM in Norway, an egalitarian welfare state characterized by low-income inequality. The results confirm the relevance of the SCM model in an egalitarian welfare setting, displaying an ethnic hierarchy expressed through social stereotypes. The results further indicate that ambivalent stereotypes of immigrants are limited in the Norwegian context. Finally, this study extends the SCM model by examining how respondents’ motivation to control prejudice (MCP) moderate stereotype judgement and finds that respondents with a high MCP rated the groups that are stereotyped as cold and incompetent more positively than individuals with a low MCP. Thus, individual propensity to hold back on prejudices influences expressions of stereotype content.

• Ihlen, Øyvind; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2024). Uncertainty Communication in a High-Trust Society: Source Type, Political Preference, and Trust. International Journal of Communication. 18, s. 219–247. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studies of uncertainty communication have produced mixed results concerning the consequences for trust. In this article, we focus on uncertainty communication as it concerns trust in a message about vaccine effectiveness and safety, seeing source type and political preference as mediators. These factors have become increasingly important as public health issues are becoming politicized in several countries. To test these relationships, we conducted a survey experiment in Norway—a high-trust society. Our results show a consistent tendency that statements expressing certainty were trusted more, especially when the source of the statement was the government or public health authorities. Importantly, however, the differences between statements expressing certainty and uncertainty were small. Also, when asked about their trust in messages from the public health authorities, respondents’ political beliefs played a minor role. The relatively high acceptance of uncertainty communication may be interpreted in the light of generally high levels of trust in authorities, as well as low levels of polarization in the Norwegian context, in general, and in the context of the pandemic.

• Wollebæk, Dag; Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Polarization in a consensual multi-party democracy – attitudes toward immigration in Norway. Journal of Elections, Public Opinion and Parties. doi: 10.1080/17457289.2022.2139380. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper studies polarization of attitudes toward immigration in Norway from 2001 to 2019. The paper studies polarization along five dimensions: dispersion, bimodality, consolidation, constraint, and sorting. Empirical analyses were based on two Norwegian longitudinal, cross-sectional surveys. The findings suggested that, first, overall attitudes toward immigration did not become more polarized in terms of dispersion and bimodality. There was, however, a tendency toward increased polarization of attitudes toward Islam and a decreased polarization of attitudes toward refugees. Second, there was an increasing generational gap in attitudes toward immigration, especially with respect to Islam. Third, attitudes toward immigration were more closely linked to attitudes toward other political issues and to party preference. Although these changes should not be overestimated, finding increased tendencies of consolidation, constraint, and sorting in a consensus-based democracy like Norway indicates the wider existence of polarizing trends similar to those in the UK and US.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2022). Tillit, følelser, normer og sosial distansering: En longitudinell studie av den norske befolkningen under Covid-19-pandemien. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 38(3), s. 63–80. doi: 10.18261/nst.38.3.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker forklaringer på etterlevelse av råd om sosial distansering under Covid-19-pandemien i dennorske befolkningen, med vekt på tillit, følelser og sosiale normer. I tråd med teoretiske forventninger er tillit til myn-dighetene viktig for etterlevelse av råd. Den sosiale tilliten mellom mennesker ser derimot ut til å ha vært svakt nega-tivt assosiert med etterlevelse. Også det å føle frykt eller håp i tilknytning til pandemien, og oppfatninger om at andrepersoner i ens sosiale nettverk også etterlever smittevernråd, bidrar til å forklare sosial distansering. Funnene er i trådmed hovedtrekkene i den internasjonale forskningen fra pandemien og viser at de samme forklaringene som er funneti andre land, også gjør seg gjeldende her. Analysene er basert på longitudinelle surveydata i fire runder i perioden mars2020 – januar 2022.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2022). ‘You can’t be careful enough’: Measuring interpersonal trust during a pandemic. Journal of Trust Research. 11(2), s. 75–93. doi: 10.1080/21515581.2022.2066539. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Empirical results regarding the role of interpersonal trust in the pandemic setting have been inconsistent. We argue that one explanation may be an inherent weakness in the standard measure of generalised trust, requesting respondents to choose between the options ‘most people can be trusted' and ‘you can't be careful enough in dealing with people'. The item measures two inter-related yet separate dimensions - trust and caution. A sense of caution is likely to be activated within the pandemic; some respondents may interpret ‘being careful’ as avoiding infection or spreading the virus. This may lead to 1) exaggerated negative trends in trust after the pandemic outbreak and 2) misrepresentation of the relationship between trust and compliance with guidelines. This is more likely to occur if respondents are primed to think about the pandemic. Analyses of several survey data sets from Norway confirmed that the standard question showed a decline in trust levels after the pandemic outbreak and a weakly negative correlation with social distancing. Alternative operationalisations without reference to caution suggested a small increase in trust and neutral or a weakly positive correlation with social distancing. Our results imply that the standard question should be used with caution in pandemic research.

• Fladmoe, Audun & Bergh, Johannes (2022). The use of adjustment weights in voter surveys. Correcting for panel attrition and nonresponse can produce less accurate estimates of voting behavior. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 78. doi: 10.1016/j.electstud.2022.102486. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Declining response rates make it harder to justify survey data as adequately representative. Adjustment weighting is often used to address this problem, but the premise of that approach is that people within a specific social category who respond to a survey are representative of those that do not. This paper compares selfreported voting in a low response panel survey and a “gold standard” national election survey, with the actual election result in the Norwegian parliamentary election in 2017, and estimate the effects of various inverse probability weights. The results indicate that the panel sample becomes less accurate in predicting the election result when weighted for age than without the use of such a weight. Young adults who respond to surveys may not be representative of this age group as a whole, especially in low response panel surveys.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2022). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Journal of Educational Administration & History. 55(4), s. 361–380. doi: 10.1080/00220620.2022.2081135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. It analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Parents’ reasons for choosing free schools are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction — not location as in public schools. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schools related to internal empowerment. Thus, stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20,000 parents in 160 public and 25 free schools.

• Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard Louis (2022). Hvem deltar i den nye offentligheten? Aktive nettdebattanter og deres holdninger. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 76–94. doi: 10.18261/9788215051017-2022-04. Vis sammendrag

  Sosiale medier har blitt en viktig arena for samfunnsdebatten, med deltakelse fra både etablerte samfunnsdebattanter og folk flest. Nettdebatter framstår imidlertid ofte som «harde», med polariserte fronter og preg av ekkokamre. Et viktig spørsmål er hvem det er som deltar, og om de skiller seg fra resten av befolkningen når det gjelder hvem de er, og hva de mener. Gjenspeiler aktive nettdebattanter befolkningen for øvrig når det gjelder politiske holdninger og syn på ytringsfriheten? Og hvordan skiller debattanter i sosiale medier seg fra dem som deltar i diskusjoner på andre arenaer, slik som i aviskronikker og i organisasjonsliv? Svaret på slike spørsmål kan gi oss større forståelse av hvorfor den digitale debatten blir som den blir, og hva den representerer.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Frøvoll, Gard Løken (2022). En endret offentlighet? Holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet i 2013-2020. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 57–75. doi: 10.18261/9788215051017-2022-03. Vis sammendrag

  Det siste tiåret er preget av store og raske endringer når det gjelder vilkårene for ytringsfriheten; teknologisk, kulturelt og politisk. Én fortelling om utviklingen er om en endring til det verre, om polarisering og uforsonlige posisjoner i ytringsfrihetsdebatten, og om en digital offentlighet som støter folk ut fordi de opplever hets og trusler, eller fordi de ikke våger å delta. En annen fortelling vektlegger det demokratiske potensialet i nye medier, og den økte muligheten til ytring for mange. Ved å bruke data fra flere tidspunkter viser vi endringer i befolkningens holdninger til ytringsfrihet og i deres villighet til å ytre seg om saker de er opptatt av. Vi spør også om folk erfarer mer ubehagelige kommentarer og trusler på nettet enn før. Har holdningene til og erfaringene med ytringsfriheten endret seg i takt med en endret offentlighet?

• Moe, Hallvard; Fladmoe, Audun; Thorbjørnsrud, Kjersti & Finstad, Ulrik (2022). Tillit til mediene. Falske nyheter og partiske journalister? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 113–133. doi: 10.18261/9788215051017-2022-06. Vis sammendrag

  Når vi som borgere skal kunne gjøre oss opp en mening og ytre oss om en sak, er det vesentlig hva slags informasjon vi har som grunnlag. Dermed er tilgangen på troverdig informasjon avgjørende for utøvelsen av ytringsfriheten. Men hva skjer når informasjonen vi har tilgang til, oppfattes som skjev og unyansert, hvis et budskaps avsender, intensjon og sannhetsgehalt forblir uklart? Forvitrer tilliten til denne informasjonsinfrastrukturen, så utfordres fundamentet for ytringsfriheten. Derfor må vi spørre hvem som mistror journalister. Og er falske nyheter et problem for ytringsfriheten i Norge? Leseren vil få ny innsikt i hvordan disse utfordringene påvirker vilkårene for ytringsfriheten i Norge i dag.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Ihlen, Øyvind (2022). Right-wing ideological constraint and vaccine refusal: The case of the COVID-19 vaccine in Norway. Scandinavian Political Studies. 45(2), s. 253–278. doi: 10.1111/1467-9477.12224. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research has shown a correlation between votes for populist parties and the belief that vaccines are not important or effective. More recent investigations in the United States and France have similarly shown that attitudes toward the COVID-19 vaccine have been politicized. In this article, we show a similar pattern analyzing survey data from Norway, a country relatively mildly hit by the pandemic and characterized by high trust and a consensual political culture. We find that refusal to vaccinate is associated with right-wing ideological constraint, even when considering a wide array of control variables (e.g., lack of confidence, complacency), and sociodemographic characteristics. The results imply that vaccine refusal latch onto established political cleavages, particularly among the most ideologically consistent. Thus, polarization in the form of increasing ideological constraint may represent a mounting challenge for vaccine uptake, suggesting that vaccine communication should go beyond “explaining the science” and factor in ideology.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 2(2), s. 129–149. doi: 10.18261/issn.2535-8162-2021-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon. Studien undersøker dette gjennom analyser av erfaringer med mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo og hvordan slike erfaringer henger sammen med elevenes etniske og religiøse bakgrunn og med skolekonteksten i form av andelen elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Analysene er basert på data fra 9117 elever på videregående skole som deltok i Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 (Ungdata). Resultatene viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden, imidlertid opplever de langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse minoritetsbakgrunn. Dette gjelder særlig dersom elevene tilhører en annen religion enn kristendom og dersom de går på skoler med lav andel elever med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er elever med foreldre født i Norden oftere utsatt for mobbing og hatytringer på skoler med høy innvandrerandel. Artikkelen bidrar til diskusjonen om hvordan etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan fungere som markører på annerledeshet og viser hvordan den lokale konteksten kan ha betydning for i hvilken grad slike forskjellsmarkører blir relevante.

• Ødegård, Guro & Fladmoe, Audun (2020). Are immigrant youth involved in voluntary organizations more likely than their non-immigrant peers to be engaged in politics? Survey evidence from Norway. Acta Sociologica. 63(3), s. 267–283. doi: 10.1177/0001699319890649. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this paper is to examine the link between associational involvement and political participation among youth in Norway and how this link varies between boys and girls of an immigrant or non-immigrant background. We examine the relationship between activities in instrumental and expressive types of voluntary organizations. The paper draws on the survey Ung i Oslo 2015 (Young in Oslo 2015), which was carried out among students in almost all high schools (30 schools) in Oslo, Norway. The results indicate that those who are actively involved in socially oriented organizations are most likely to participate in politics. However, the relationship between organizational activity and political participation is often stronger among youth of immigrant background and is visible even among those who are active in less socially oriented organizations. Most notably, the results suggest that being active in a sports organization is positively related to political participation among immigrant youth. We found no such effect among non-immigrant youth. In accordance with Robert Putnam’s theoretical framework on social capital, the paper discusses why youth of immigrant background seem to benefit more, politically speaking, from associational involvement.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Does educational inequality predict exercise of users' choice? Survey evidence from domiciliary care services among elderly in Oslo, Norway. Social Policy & Administration. doi: 10.1111/spol.12589. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The traditional goal of equality in services remains at the heart of the Scandinavian welfare model; however, in recent decades, policymakers have also placed increased emphasis on user influence over services. Voice and choice are two channels to achieve this goal. The possibility to give feedback and voicing dissatisfaction to service providers (voice) is a well‐established channel of service users' influence, however it is increasingly supplemented by user choice schemes (choice), where one can choose between different public and private service providers. We use the case of domiciliary care for the elderly to examine how the traditional goal of user equality is associated with the growing emphasis on user influence through voice and choice. The analyses are based on user surveys carried out by the municipality in the city of Oslo, which is arguably the only municipality in Norway where user choice plays a significant role in elderly care. Since the municipality subsidizes the private providers, individual economic resources should have less relevance. However, voicing dissatisfaction and choosing between different providers may anticipate cognitive resources that are not equally distributed among the users. The survey data indicate that there is an association between level of education and propensity to exploit all channels of user influence. Expanding user influence by introducing user choice thus confirms the differences between highly educated and less educated.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Quality differences of public, for-profit and non-profit providers in Scandinavian welfare? User satisfaction in kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 31(1), s. 153–167. doi: 10.1007/s11266-019-00169-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research on differences between public, for-profit, and nonprofit providers of welfare services have provided mixed findings, depending on welfare state arrangement, regulation, and service area. This paper’s objective is to study the differences between public, nonprofit (cooperatives and other nonprofits), and for-profit welfare providers from the perspective of the users in the tightly regulated Scandinavian context. We ask how the users perceive the providers from different sectors differently, and how this variation can be explained. The study relies on a large-scale survey carried out in 2015 in the city of Oslo, Norway. From the survey, we identify two main results. First, despite limited differences, users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens. Second, an important explanation for variations in user satisfaction among kindergartens is identified in a pocket of regulatory leniency: the quality of food service. This is the only expense that varies among kindergartens in Norway. These results indicate that more lenient regulations could potentially increase provider distinctiveness. Based on existing literature we discuss why nonprofit providers seem to fare better in the minds of users than public and for-profit providers.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2019). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Social science computer review. 39(2), s. 245–258. doi: 10.1177/0894439319865518. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While gendered online harassment has received increased attention in academic and public debates, there is a lack of empirical studies examining gender differences in experiences with online harassment. Relying on two independent large-scale population surveys carried out in Norway, this article examines whether women experience more—and different—online harassment than men, to what extent different types of online harassment silence its targets, and whether there are gendered patterns in how online harassment works as a silencing mechanism. Analytically, we distinguish between different levels of severity of online harassment and what the harassment is directed toward. Contrary to popular expectations, we find that more men than women have experienced online harassment. The main reason is that men receive more comments directed at their opinions and attitudes; women and men are equally exposed to harassment directed toward group characteristics. However, targeted women are more likely than targeted men to become more cautious in expressing their opinions publicly. Furthermore, the gender differences increase as the harassment becomes more aggressive and directed toward group characteristics.

• Jegermalm, Magnus; Hermansen, Jonathan & Fladmoe, Audun (2019). Beyond Voluntary Organizations and the Welfare State: Patterns of Informal Helping in the Scandinavian Countries. I Henriksen, Lars Skov; Strømsnes, Kristin & Svedberg, Lars (Red.), Civic Engagement in Scandinavia: Volunteering, Informal help and Giving in Denmark, Norway and Sweden. Springer Nature. s. 95–111. doi: 10.1007/978-3-319-98717-0_4.
• Fladmoe, Audun (2018). Tradisjonelle organisasjoner og nye frivillige initiativ i flyktningsituasjonen høsten 2015. Mobilisering eller forsterkning av eksisterende skiller? I Enjolras, Bernard & Eimhjellen, Ivar (Red.), Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge . Cappelen Damm Akademisk. s. 127–150. doi: 10.23865/noasp.45.ch5.
• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2018). Is ethnic diversity bad for any dimension of social capital? Trust, networks, and voluntarism in Norwegian communities. Scandinavian Political Studies. 41(3), s. 336–366. doi: 10.1111/1467-9477.12127. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Willingness to discuss the publishing of religious cartoons. Spiral of silence in the private and public spheres. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 77–108. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Kumlin, Staffan; Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Leap of Faith or Judgment of Deservingness? Generalized Trust, Trust in Immigrants and Support for the Welfare State. I Oorschot, Wim van; Roosma, Femke; Meuleman, Bart & Reeskens, Tim (Red.), The Social Legitimacy of Targeted Welfare: Attitudes to welfare Deservingness. Edward Elgar Publishing. s. 281–296. doi: 10.4337/9781785367212.00031.
• Lindén, Tord Skogedal; Fladmoe, Audun & Christensen, Dag Arne (2017). Does the Type of Service Provider Affect User Satisfaction? Public, For-Profit and Nonprofit Kindergartens, Schools and Nursing Homes in Norway. I Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (Red.), Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan. s. 261–284. doi: 10.1007/978-3-319-55381-8_7. Vis sammendrag

  Does the type of service provider affect user satisfaction? This chapter compares public, for-profit and nonprofit kindergartens, schools and nursing homes in Norway based on recent survey data. Our data allow us to identify respondents with actual experience with specific services and to distinguish between different welfare providers. We found that user satisfaction with private schools and kindergartens is higher than with corresponding public providers. Similarly, for-profit kindergartens enjoy slightly higher levels of user satisfaction than nonprofit providers. In sum, however, differences in user satisfaction are small, and given an overall high level of satisfaction, one should be careful placing too much emphasis on variations between different providers of welfare services in Norway.

• Moe, Hallvard; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2017). Perceptions of journalistic bias: Party preferences, media trust and attitudes towards immigration. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 109–137. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2017). Silenced by hate? Hate speech as a social boundary to free speech. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 45–75. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

Se alle arbeider i Cristin

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2024). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret 2024. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Brekke, Jan-Paul; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag (2024). Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Oppdaterte tall desember 2023 . Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun; Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2023). Frivillighet før og etter pandemiens tid. Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort og mellomlang sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Rapporten baserer seg på data fra befolkningsundersøkelser. organisasjonsundersøkelser, momskompensasjonsordningen og koronastøtteordninger over tid, Hovedkonklusjonen fra analysene er at frivillig innsats i befolkningen og aktiviteter og økonomi blant lokale foreninger og nasjonale organisasjoner ligger på omtrent tilsvarende nivå før og etter pandemien. Fremtidige analyser vil kunne avdekke om koronapandemien har gitt varige endringer for frivilligheten som denne rapporten ikke har hatt mulighet til å fange opp enda. Mer spesifikt viser analysene at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført tidsavgrenset frivillig arbeid, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Deretter økte den frivillige innsatsen gradvis igjen, og våren 2023 var nivået nesten tilbake til «normalen». Det var imidlertid tegn til at færre frivillige engasjerer seg mye: Færre frivillige bidrar for mange organisasjoner; andelen kjernefrivillige, de som bruker mest tid, er lavere enn før pandemien; og andelen som engasjerer seg i organisasjonenes driftsoppgaver, er færre enn før pandemien. Nedgangen i frivillig innsats under pandemien var større for kvinner enn for menn, for høyt utdannede enn for lavt utdannede, og for dem med barn i husholdningen enn for dem uten barn. På mellomlang sikt er disse gruppeforskjellene igjen som før pandemien. De geografiske variasjonene i frivillig deltakelse var begrensede, men omfanget av innsatsen til de frivillige i Oslo og omegn er forblitt på et noe lavere nivå enn andre steder i landet. Aktiviteten i de lokale foreningene og i de nasjonale organisasjonene ser stort sett ut til å ha samme bredde og omfang før og etter koronapandemien. Andelen lokale foreninger som samarbeider med andre, går imidlertid noe tilbake i perioden. Men blant foreningene som har samarbeid med andre, øker andelen som samarbeider med kommunen. Det kan være flere mulige forklaringer. Én kan være at økt samarbeid under pandemien har bidratt til større formalisering av samhandlingen mellom frivillighet og kommune, for eksempel i egne samarbeidsorganer eller mer varige avtaler. Det vil kunne skape mindre behov for at de enkelte foreningene har kontakt med kommunen. Det er ikke noen store endringer i økonomien til lokale foreninger og nasjonale organisasjoner. I organisasjonsanalysene er merker vi oss spesielt tendensen til økt medlemsorientering og en ytterligere forsterket sårbarhet blant de små foreningene etter pandemien. Tendensen til en dreining mot medlemmene, en forsterket medlemsorientering eller prioritering, finner vi både i de lokale og de nasjonale organisasjonsundersøkelsene. Fremtidig forskning vil kunne se nærmere på om dette er en langsiktig trend.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2023). Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022). Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne delrapporten undersøker erfaringer med hets og hatytringer blant ulike sosiodemografiske grupper i befolkningen, og blant personer med ulike minoritetstilhørigheter, som LHBT+-personer, personer med innvandrerbakgrunn og personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Den ser nærmere på betydningen av to potensielt kritiske perioder: koronapandemien i 2020–2022 og skytingen ved London pub i Oslo og utbruddet av apekopper sommeren 2022. Under koronapandemien ble det mye oppmerksomhet om høye smittetall og manglende etterlevelse av smittevernråd i ulike grupper, blant annet blant personer med innvandrerbakgrunn og unge. Skytingen utenfor London pub ble av mange tolket som et angrep på LHBT+-miljøet, utført av en gjerningsperson med bånd til kjente islamistiske ekstremister, mens utbruddet av apekopper nesten utelukkende rammet homofile. Dermed kan disse hendelsene ha bidratt til å gjøre ulike grupper i befolkningen særlig utsatt for hets og hatytringer. Delrapporten undersøker i hvilken grad det var en endring i omfang og konsekvenser av hatytringer etter disse hendelsene, og i hvilken grad erfaringer med hatytringer kan knyttes til disse hendelsene. Studien bygger på tre spørreundersøkelser gjennomført våren 2018, våren 2022 og høsten 2022. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper. Undersøkelsene inkluderte en overrepresentasjon av LHBT+-personer og personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Undersøkelsen våren 2022 inkluderte også et tilleggsutvalg av personer med innvandrerbakgrunn. Resultatene er basert på selvrapporterte erfaringer med ytringer av ulik alvorlighetsgrad, hva ytringene var rettet mot, og hvordan respondentene reagerte på dem. Resultatene må også leses med forbehold om at de ulike minoritetsgruppene ikke nødvendigvis er representative for gruppene som helhet. Dette gjelder spesielt tilleggsutvalget av personer med innvandrerbakgrunn, der svarprosenten var svært lav og det gjennomsnittlige utdanningsnivået var svært høyt. Men det kan også gjelde for andre minoritetsgrupper, for eksempel personer med fysiske funksjonsnedsettelser som begrenser muligheten til å svare på spørreundersøkelser. Hovedtrekkene i studien er at personer med tilhørighet til en minoritetsgruppe er klart mer utsatt for hatytringer enn personer som ikke har noen minoritetstilhørighet, og de rapporterer også i større grad enn andre om emosjonelle reaksjoner på erfaringer med å motta hatytringer. Antallet personer som totalt sett hadde vært utsatt for hatytringer – og antallet observerte hatytringer – falt under pandemien. Nedgangen gjaldt imidlertid i mindre grad for de gruppene i befolkningen som vanligvis er mest utsatt for å motta hatytringer. For eksempel var det ingen eller liten nedgang i gruppen som mottok mange hatytringer, eller som mottok hatytringer som rettet seg mot grunnlagene som er vernet i § 185. Selv om koronapandemien ikke ser ut til å ha ført til en økning i hatytringer, rapporterer en betydelig andel av respondentene at de har mottatt eller observert hatytringer knyttet til pandemien. Heller ikke hendelsene sommeren 2022, med skytingen utenfor London pub og utbruddet av apekopper, førte til et oppsving i den totale andelen som ble utsatt for hatytringer, selv om nivåene av erfaringer med hatytringer generelt gikk litt opp igjen etter nedgangen vi så under koronapandemien. Selv om det ikke var flere LHBT+-personer som totalt sett ble utsatt for hatytringer sommeren 2022, opplevde de LHBT+-personene som allerede var utsatt for hatytringer, at ytringene ofte var koblet til hendelsene sommeren 2022.

• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Koronapandemien påvirket alle deler av det norske samfunnet, også frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen og blant organisasjoner før og underveis i pandemien for å analysere dens betydning for frivillig sektor. Denne rapporten tar utgangspunkt i dette store prosjektet, men ser nærmere på rollen til frivilligheten i Trøndelag spesielt. Dette fylket sammenlignes med resten av landet for å se om pandemien har hatt andre konsekvenser i Trøndelag. I tillegg sammenlignes organisasjoner for barn og unge og organisasjoner i større byer og på mindre steder i Trøndelag. Analysene i denne rapporten viser at de kortsiktige konsekvensene av koronapandemien har vært nokså like i Trøndelag og i resten av landet, både når det gjelder endringer i frivillig innsats på individnivå, og når det gjelder endringer som er rapportert av organisasjonene selv. Befolkningsundersøkelsen viser at det var en nedgang i andelen som gjorde frivillig arbeid i Trøndelag, og at nedgangen var omtrent som i andre deler av landet. Likevel var andelen som oppga å være medlem i en frivillig organisasjon, omtrent på samme nivå i 2019 og 2022 i Trøndelag, mens det var en liten nedgang i andelen medlemmer i andre landsdeler. Når det gjelder de organisasjonene der flest gjør frivillig arbeid, dvs. innenfor bolig og økonomi, idrett og kultur og fritid, var Trøndelag fortsatt i toppsjiktet sammenlignet med andre landsdeler, til tross for en liten nedgang. I Trøndelag var det dessuten mer stabilitet i andelen som utførte frivillig innsats for samfunnsrettede organisasjoner, som innbefatter humanitære organisasjoner, politiske organisasjoner og miljøorganisasjoner. Kjernefrivilligheten ser ut til å ha bestått i Trøndelag. Andelen som brukte mange timer på frivillig innsats i uka, var omtrent på samme nivå i 2022 som i 2019, mens nedgangen i frivillig innsats i hovedsak skyldes at det var færre som gjorde en liten innsats. Organisasjonsundersøkelsen viser at det er en lavere andel som rapporterer om en reduksjon i aktivitet i Trøndelag som følge av pandemien, sammenlignet med i Oslo og omegn og resten av landet. Denne forskjellen gjelder spesielt for idrett. Når det gjelder organisasjonenes økonomi, er bortfall av kostnader større enn bortfall av inntekter for organisasjonene sett under ett i alle deler av landet. Organisasjoner i Trøndelag gjorde i noe større grad særskilte aktiviteter rettet mot målgrupper i 2021 sammenlignet med Oslo og omegn og resten av landet. Dette gjelder spesielt særskilte aktiviteter for eldre og for barn og/eller ungdom, men forskjellene på tvers av de tre regioninndelingene er små. Analysene av Trøndelag spesielt viser at det var noe større reduksjon i aktivitet blant organisasjoner for barn og unge enn blant de andre organisasjonene. Det var større bortfall av medlemmer og frivillige blant foreninger med aktiviteter for barn og/eller ungdom sammenlignet med de andre organisasjonene i området. Forskjellen er signifikant når det gjelder medlemmer, men ikke når det gjelder frivillige. Når det gjelder forskjeller mellom by og land i Trøndelag, var det ingen forskjell i andelen organisasjoner som rapporterte om endring i aktivitet. Reduksjonen i antall medlemmer var imidlertid signifikant større i de mest sentraliserte kommunene sammenlignet med de minst sentraliserte kommunene. Samlet sett ser det altså ut til at frivillig sektor i Trøndelag kom noe mindre svekket ut av pandemien enn i andre deler av landet, særlig sammenlignet med Oslo og omegn.

• Fladmoe, Audun & Brekke, Jan-Paul (2022). Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022: Tilleggsanalyse til Integrerings­barometeret 2022. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan har befolkningens holdninger til innvandring og integrering endret seg etter Russlands storskala invasjon av Ukraina i februar 2022, med en påfølgende rekordstor flyktningstrøm til Norge? For å svare på dette har vi gjentatt nøkkelspørsmål fra Integreringsbarometeret i tre befolkningsrepresentative undersøkelser, gjennomført i mars, juni og oktober 2022. Rapporten viser at befolkningen umiddelbart etter invasjonen (mars og mai 2022) uttrykte mer positive holdninger til innvandring og til mottak av flyktninger og andre innvandrergrupper enn det de gjorde bare få måneder før invasjonen. Dette gjaldt nesten alle grupper i befolkningen, på tvers av kjønn, alder, utdanning, bosted og politisk ståsted. Den umiddelbare endringen i kjølvannet av invasjonen avtok på lengre sikt, men befolkningen var fortsatt litt mer positive til innvandring høsten 2022 enn det de var høsten 2021.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke følger koronapandemien har hatt for frivillig innsats. Vi kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet for helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen organisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser senteret gjorde av befolkningen om frivillig innsats før (høsten 2019) og sent (vinteren 2021/2022) i pandemien, og spørreundersøkelser senteret gjorde av frivillige organisasjoner våren 2020, 2021 og 2022. I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner mobilisere frivillige og spille en sivilsamfunnsrolle ved å være bindeledd til myndighetene. Helsefrivilligheten har bidratt på begge områder under pandemien; gjennom både helseberedskap og sosial beredskap. I en krisetid som det koronapandemien var fra mars 2020 til tidlig 2022, er organisasjonene særlig viktige fordi de oppdager behov, setter i gang prosjekter, og kommuniserer og samarbeider med myndighetene basert på sin spesifikke og lokale kunnskap. Men til tross for slike viktige oppgaver har helsefrivilligheten opplevd nedgang i både medlemskap og frivillig arbeid fra 2019 til 2022, for nesten alle befolkningsgrupper. Befolkningsundersøkelsene viser at nedgangen i andelen som gjør frivillig innsats og var medlemmer i helsefrivilligheten gjennom pandemien, var større enn for andre typer organisasjoner. Størst nedgang finner vi når det gjelder frivillig arbeid for unge under 30 år, for eldre over 60 år og for dem som har barn, mens det har vært stabilt for dem som er 30–44 år og 45–59 år. Det er de korttidsfrivillige som gir størst utslag i denne analysen, der alle som utførte minst én time frivillig arbeid siste år, er med. Nedgangen svekker organisasjonene fordi medlemskontingent er viktig for økonomien, frivillige er viktige for arbeidskapasitet og aktive er viktige for rekkevidden av arbeidet. I helsefrivilligheten var det likevel en økning i andelen som bidro for én og for to organisasjoner, mens det var nedgang i andelen som bidro for tre eller flere organisasjoner. Gjennom organisasjonsundersøkelsene våre i koronaperioden har vi brakt på bane at helsefrivilligheten har bidratt på mange måter og områder under pandemien, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale og lokale helseorganisasjoner har i større grad enn andre organisasjoner under pandemien drevet med aktiviteter for flere typer grupper, deriblant for personer med funksjonsnedsettelse eller syke, for barn og/eller ungdom og for eldre. Det er også flere helseorganisasjoner enn andre organisasjoner som rapporterer at de har samarbeidet med offentlige myndigheter, næringslivsaktører eller andre frivillige organisasjoner om konkrete aktiviteter eller tiltak i forbindelse med pandemien, både i 2020 og i 2021. Disse forskjellene må sees i sammenheng med at pandemien først og fremst var en helsekrise, men tallene viser at helsefrivilligheten har mobilisert til både rask og langvarig innsats under pandemien.

• Fladmoe, Audun & Arnesen, Daniel (2022). Frivillighet i pandemiens tid: Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Analysene viser at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap i organisasjonene. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført korttidsfrivillighet, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Grunnfjellet av frivillige ser imidlertid ut til å ha holdt seg: Andelen i befolkningen som bruker mye tid på frivillig innsats, er stabil over tid, mens det er en nedgang i andelen som utfører litt frivillig innsats. Selv om aktiviteten i mange lag og foreninger ble berørt av pandemien, er hovedbildet at flertallet fortsatte driften som normalt. For de foreningene som hadde reduksjon i aktivitetsnivået fra før til under pandemien, finner vi nedgang i antall medlemmer og frivillige. Mange foreninger opplevde bortfall av inntekter, men også av kostnader. Små foreninger med frivilligbasert drift ble i størst grad påvirket under pandemien, mens større foreninger med betalte ansatte klarte seg bedre.

• Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Frivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2022(Notat). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens bidrag overfor flyktninger fra Ukraina våren 2022 og sammenligner tallene med en tilsvarende un-dersøkelse gjennomført i kjølvannet av den såkalte «flyktningkrisen» høsten 2015. Spørsmålene som stilles, er: Hvem bidro, og hvordan ble folk rekruttert? Hva bidro de med, og i regi av hvem? Førte flyktningsituasjonene til en bredere frivillig mobilisering enn vanlig? Resultatene viser at om lag én av tre nordmenn bidro, både i 2015 og i 2022. Det var vanligst å bidra med donasjoner, spesielt i form av penger, mens i underkant av 10 prosent bidro med frivillig innsats. Siden undersøkelsen fra 2022 fanger opp en betydelig kortere tidspe-riode, er det nærliggende å anta at andelen som bidro i 2022, reelt sett er større. Blant dem som bidro i 2015 og i 2022, var det en overvekt av «gamle» frivillige, det vil si personer som hadde erfaring med ordinær frivillig innsats året før de økte ankomstene av flyktninger. I 2022 bidro en høyere andel kvinner og godt voksne og eldre enn i 2015. Både i 2015 og i 2022 kom bidragene oftest fra personer som stemmer på partier i sentrum og til venstre, men disse forskjellene var mindre i 2022 enn i 2015. Mer enn halvparten bidro i regi av en tradisjonell frivillig organisasjon, og disse organisasjonene var dermed den klart viktigste kanalen for bidragene. I 2015 ble mange bidrag også kanalisert gjennom mer uformelle kanaler, slik som nye frivillige initiativ og egenorganisering. Vå-ren 2022 var dette mindre vanlig, men det var flere som bidro i regi av private eller offentlige virksomheter. Samlet sett viser studien at sivilsamfunnet både i 2015 og i 2022 spilte en betydelig rolle med hensyn til å hjelpe flyktninger som kom til Norge. Sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk fremstår som en viktig sosial beredskapsinfrastruktur som evner å mobilisere brede lag av befolk-ningen når situasjonen krever det.

• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge: Integreringsbarometeret 2022. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Integreringsbarometeret 2022 spør vi: Hva mener folk i Norge om innvandring, integrering og mangfold, hva forklarer disse holdningene, og hvordan har holdningene endret seg over tid? Årets barometer er basert på en spørreundersøkelse med et representativt befolkningsutvalg på 3000 respondenter. Undersøkelsen har blitt gjennomført ti ganger de siste femten årene, noe som gjør at vi kan følge utviklingen i holdninger over tid. Studien er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2021). Hvem vil ta koronavaksinen? Institutt for samfunnsforskning.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fritt ord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den akademiske friheten gir vitenskapelig ansatte, formelt og via lov, en omfattende formell ytringsfrihet. Likevel kan det være trekk ved ulike forskningsområder, forskningsinstitusjoner, opinionsklima og informasjonslandsskap som kan begrense forskeres deling av kunnskap og forskningsresultater til en bredere offentlighet via mediene. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan forskere, sammenlignet med befolkningen, vurderer forskeres rett til å ytre seg offentlig: Hvilke tema forskere legitimt skal kunne uttale seg om er stadig gjenstand for debatt, og her undersøker vi om akademia og befolkning setter grensene på samme sted. Videre undersøker vi hvordan forskere oppfatter opinionsklimaet og ytringsrommet generelt, før fokuset rettes mot forskeres konkrete erfaring med offentlig deltagelse og formidling av forskningsresultater i mediene: Hvor ofte formidler de, hvilke erfaringer har de, og hva legger begrensninger på formidlingen? Til slutt undersøkes forskeres erfaring med ubehagelige kommentarer eller trusler i etterkant av mediedeltagelse. I tillegg til å undersøke forskernes erfaringer på tvers av fagområder, setter vi særlig fokus på erfaringer og formidlingslingspraksis blant forskere innen tre felt som ofte er omgitt av offentlig debatt: klimaforskning, kjønns- og likestillingsforskning og forskning knyttet til innvandring og integrering.

• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser? Fritt ord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne publikasjonen tar vi for oss noen nøkkelspørsmål knyttet til vilkårene for ytringsfrihet i befolkningen. Vi undersøker hvor ulike grupper trekker grensene for hva slags ytringer som kan aksepteres, hvordan opinionsklimaet oppleves, samt folks erfaringer med ubehagelige kommentarer og trusler. Til sammen kan analysene gi en forståelse av hvilke grenser befolkningen setter for hva som er akseptable ytringer, hvordan de opplever sin egen ytringsfrihet, og hva omfanget av erfart netthets er i ulike grupper. Vi kan også se hvordan disse forholdene har endret seg over tid.

• Nadim, Marjan; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å få mer kunnskap om deltagere i opphetede og aggressive debatter på nettet, og om hva som bidrar til å skape slike debatter. Den tar for seg åpne debatter i gråsonen, hvor det er et spekter av ytringer, fra ytringer som de fleste vil være enige i at er grenseoverskridende og normbrytende, til ytringer som er mer tvetydige, og som er i grenseland til å være aggressive og fiendtlige i den grad at de er ødeleggende for debatten. Rapporten undersøker blant annet hvem som deltar i slike debatter, hvorfor de deltar, og hvordan de selv forstår og begrunner uttrykksformene sine. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse rettet mot befolkningen og på kvalitative intervjuer med deltagere i opphetede debatter.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Etterlevelse av smittevernråd. Betydningen av tillit og bekymring. Institutt for samfunnsforskning.
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Tillit og bekymring. Hva avgjør om folk følger smittevernrådene? Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten tar utgangspunkt i den nasjonale holdningsundersøkelsen Integreringsbarometeret 2020, men den ser spesielt på holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo. Vi har stilt de samme spørsmålene til et ekstra utvalg av respondenter og har sørget for at alle bydelene i Oslo er representert. Hva mener folk i Oslo om innvandring?

• Fladmoe, Audun (2020). Valgkampstudien 2017. Frafall, vekting og representativitet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun & Wollebæk, Dag (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Integreringsbarometeret 2020. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge. Dette er den niende i rekken og den andre som er gjennomført ved Institutt for samfunnsforskning. Basert på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse beskriver vi hvordan holdningene på dette feltet utvikler seg over tid, samtidig som vi gir helt nye innsikter om blant annet integreringsoptimisme, polarisering og holdninger til religiøse personer.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Lidén, Hilde & Orupabo, Julia (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet: Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten beskriver og analyserer vi holdninger, erfaringer og praksis når det gjelder etniske og religiøse minoriteter i fem deler av det norske arbeidslivet: ledere i offentlig og privat sektor og ledere og ansatte på skoler, i barnehager og i barnevernet. Grunnlaget er en spørreundersøkelse med drøyt 9000 svar til sammen i de fem utvalgene. Mens det er gjort en rekke studier av situasjonen for innvandrere i arbeidslivet, har det vært mindre oppmerksomhet rundt synet på urfolk (samer) og nasjonale minoriteter (skogfinner, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romani/tatere, jøder). Denne studien omhandler holdninger i arbeidslivet til disse gruppene i tillegg til innvandrere og deres etterkommere.

• Eimhjellen, Ivar & Fladmoe, Audun (2020). Frivillighet, klasse og sosial ulikhet: Norsk frivillighet i et klasseperspektiv. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hittil har forskningen på ulikhet i frivillig deltakelse basert seg på enkle indikatorer som høyeste utdanningsnivå, inntekt og sosiale nettverk. Det mangler studier som tar i bruk et eksplisitt klasseperspektiv på disse temaene, der ulike former for ressurser blir knyttet til sosial klasse og sosial posisjon, eller frivillig innsats kan være et uttrykk for klassetilhørighet. Ved hjelp av survey-data fra den norske befolkningen undersøker vi i denne studien mer detaljert sammenhengen mellom deltakelse i ulike former for frivillig arbeid og en rekke enkeltindikatorer utover de «vanlige», som hvilket fagområde man har sin høyeste utdanning fra, foreldres utdanning og ulike mål på inntekt og nettverk. I tillegg undersøker vi sosial ulikhet i frivilligheten i et mer eksplisitt klasseperspektiv og med andre metoder enn det som er gjort før. Analysene viser at studenter og personer som har sterke nettverk, har høyt utdanningsnivå eller vokste opp i et hjem med mange bøker, er mer tilbøyelige en andre til å delta i frivillig arbeid. Høyt utdannede er overrepresentert i mange deler av frivilligheten. De utfører også oftere enn andre oppgaver knyttet til styrearbeid, administrasjon og kommunikasjon, mens den tradisjonelle dugnaden tiltrekker seg både lavt og høyt utdannede. Det å ha mange nære venner henger særlig tett sammen med frivillig deltakelse på tro- og livssynsfeltet, mens betydningen av kjennskap til ressurssterke personer er særlig tett knyttet til frivillig innsats på arbeidslivsfeltet.

• Fladmoe, Audun (2019). Frivillighet og politisk engasjement. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun (2019). Hatytringer og hets på arbeidsplassen : Tilleggsanalyse til prosjektet «Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen». Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Birkvad, Simon Roland (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med hatefulle ytringer blant LHBT-personer og den øvrige befolkningen. I tillegg presenteres funn fra en tilsvarende undersøkelse gjennomført blant medlemmer av FRI – Foreningenfor kjønns- og seksualitetsmangfold, jødiske organisasjoner og samiske organisasjoner. Rapporten legger til grunn en definisjon av hatefulle ytringer som bevisst stigmatiserende, diskriminerende, nedverdigende eller truende ytringer rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av bestemte (oppfattede) gruppekarakteristikker. Resultatene viser at LHBT-personer og andre minoritetsgrupper i langt større grad enn den øvrige befolkningen har vært utsatt for hatytringer. LHBT-personer og andre minoritetsgrupper utsettes også langt oftere enn den øvrige befolkningen for hatytringer som retter seg mot kjennetegn som er vernet av straffeloven (seksuell oientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne), eller mot kjønn eller kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk. Ytringene som rettes mot den øvrige befolkningen, er oftere mer generelle former for hets og er rettet mot andre forhold, som personlighet og politisk ståsted. Majoriteten av respondentene har i løpet av det siste året observert ytringer de oppfatter som hatefulle, og et betydelig mindretall svarer også at de har observert konkrete trusler. Den mest utbredte reaksjonen blant dem som har vært utsatt for eller har observert h tytringer, er opprørthet og sinne. LHBT-personer uttrykker i mye større grad enn personer i den øvrige befolkningen at de har følt seg utrygge etter å ha vært utsatt for eller ha observert hatytringer. Selv om hatytringer ofte fører til emosjonelle reaksjoner og tilbaketrekking, kan slike ytringer også føre til mobilisering og økt engasjement. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av kunnskapsbehov.

• Fladmoe, Audun; Eimhjellen, Ivar; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Sveinung (2019). Frivillighetens grunnfjell: Hvem gir mest tid og penger til frivillige organisasjoner? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedformålet med denne rapporten har vært å studere frivillighetens grunnfjell – det vi kaller de «kjernefrivillige» – og å se på sammenhengen mellom to grunnleggende former for frivillige bidrag til organisasjoner: frivillig arbeid og pengedonasjoner. For å undersøke dette har vi analysert data fra både nye (2017) og tidligere spørreundersøkelser om frivillig innsats (1998, 2004, 2009, 2014). Vi finner at andelen kjernefrivillige er størst innen kultur og fritid og religion og livssyn, mens den er lavest innen bolig og økonomi. Andelen kjernefrivillige har økt blant de eldste og sunket blant de yngste. I tillegg finner vi at kjernefrivillige oftere enn korttidsfrivillige har barn i husstanden. Andre kjennetegn ved kjernefrivillige er at de noe oftere er menn enn kvinner, og det er noe overvekt av personer med høyere utdanning. Disse forskjellene ser imidlertid ut til å ha blitt noe redusert over tid. Når det gjelder andelen som har gitt penger til frivillige organisasjoner, finner vi en liten nedgang mellom 2009 og 2017, som særlig skyldes at færre har gitt penger til formål innenfor helse og sosiale tjenester. Nedgangen i andelen som gir, har i hovedsak skjedd blant ikke-frivillige. Kjernefrivillige gir oftere og mer av sin disponible inntekt enn korttidsfrivillige, som igjen gir oftere og mer enn ikke-frivillige. Donasjoner er altså ikke en erstatning for frivillig arbeid. De som er mest engasjert, bidrar både med frivillig arbeid og med pengegaver. Dette understreker at frivillighetens grunnfjell bidrar betydelig med de viktigste ressursene for frivillige organisasjoner: tid og penger.

• Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Institutt for samfunnsforskning. 2018(2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten viser utviklingstrekk i frivillig innsats i perioden 1998–2017. Grunnlaget er en ny spørreundersøkelse om frivillig innsats, som ble gjennomført i desember 2017. Rapporten tar for seg overordnede utviklingstrekk i frivillig arbeid og donasjoner (pengegaver). Dette innebærer blant annet å sammenligne endringer i frivillig deltakelse i ulike deler av frivillig sektor (ulike organisasjonstyper), tidsbruk på frivillig arbeid og det frivillige arbeidets økonomiske betydning. Rapporten analyserer også forklaringer på deltakelse i frivillig arbeid, blant annet kjønn, alder og familieforhold, og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2018). Måling av omfang av hatefulle ytringer: Metodiske muligheter og utfordringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å vurdere muligheter og begrensninger ved ulike metodiske tilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer. De metodiske vurderingene i rapporten er basert på en vurdering av eksisterende empiriske studier av hatefulle ytringer og tilgrensende fenomener, i tillegg til oppdatert metodelitteratur og en gjennomgang av relevante erfaringer med ulike metodiske tilnærminger. De ulike metodiske tilnærmingene til å studere omfanget av hatefulle ytringer blir vurdert ut fra a) hvor nøyaktige de er til å fange fenomenet vi er interessert i, b) i hvilken grad de gjør det mulig å studere og sammenligne omfanget av hatefulle ytringer rettet mot ulike grupper, på ulike arenaer, c) hvor representative resultater metoden gir, d) muligheter for å innhente annen type informasjon om hatefulle ytringer utover omfang, e) mulighetene for tidsserier og komparasjon og f) hvor kostnadskrevende de ulike metodiske oppleggene er. Vi tar for oss to hovedtilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer: surveymetoder og analyser av tekstinnhold, nærmere bestemt kvantitativ manuell innholdsanalyse og automatiserte analyser av stordata (Big Data) ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer.

• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Endringer i frivillig innsats: Norge i et skandinavisk perspektiv. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi undersøkt utviklingen i frivillig engasjement over tid i Skandinavia. Vi har her spesielt undersøkt hvordan sosial ulikhet i frivillig engasjement utvikler seg over tid, og om det er ulike utviklingstrekk i Norge, Sverige og Danmark og for ulike former og felt for frivillig innsats. Analysene viser at nivået av frivillig arbeid er betydelig høyere i Norge og Sverige enn i Danmark. Hobby- og fritidsfrivillighet dominerer i alle de tre landene, men det er bare i Norge at dette feltet øker i omfang. Vi ser også at det er en økning i frivillig deltakelse på velferdsfeltet i alle tre landene. Når det gjelder formen på det frivillige arbeidet så finner vi at norske frivillige, i motsetning til svenske og danske, i økende grad sprer sitt engasjement på flere organisasjoner, selv om tidsbruken er lik i de tre landene. Samtidig blir det færre frivillige som er medlemmer i organisasjonene de arbeider for i Norge og Sverige, men ikke i Danmark. Når det gjelder endringer i sosial ulikhet i frivillig sektor, viser analysene at aldersfordelingen blant frivillige i Skandinavia tradisjonelt har fulgt det samme mønsteret, der de middelaldrende deltar mer enn de yngste og de eldste. Men i alle de tre landene har det vært tegn til mindre aldersforskjeller over tid. Videre er det et gjennomgående trekk i Skandinavia at menn deltar mer enn kvinner, og disse forskjellene er stabile over tid. Forskjellene er størst blant kjernefrivillige og blant frivillige innenfor kultur og fritidsfeltet.

• Fladmoe, Audun & Folkestad, Bjarte (2017). Frivillighet og folkehelse: Empiriske analyser av sivilsamfunnsdeltakelse, helse og livskvalitet. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøkes sammenhengen mellom sivilsamfunnsdeltakelse, helse og livskvalitet, på to ulike måter. Først studeres individuelle helsegevinster ved å delta i frivillig arbeid. Bidrar deltakelse i frivillig organisasjonsarbeid til bedre helse og livskvalitet for den enkelte? Dernest undersøkes den kontekstuelle sammenhengen mellom lokalt organisasjonsliv og livskvalitet. Er livskvaliteten høyere i kommuner der frivilligheten og organisasjonslivet står sterkt? Analysene av helsegevinster ved deltakelse i frivillig arbeid bygger på data fra spørreundersøkelser der de samme personene har blitt fulgt over tid. Dataene er samlet inn over en relativt kort tidsperiode, så resultatene må tolkes som korttidseffekter av frivillig deltakelse. Rapporten ser både på ulike grupper av frivillige – personer utenfor arbeidslivet, pensjonister og aleneboende – og på frivillig arbeid for ulike organisasjonstyper: kultur og fritid, velferd, samfunnsrettede, bolig og økonomi og tro og livssyn. På et overordnet nivå tyder resultatene på at helsegevinstene av sivilsamfunnsdeltakelse er begrensede, og at det først og fremst er slik at organisasjonene tiltrekker seg personer som i utgangspunktet har god helse og livskvalitet. Samtidig viser analysene tegn på at helse- og livskvalitetsgevinster kan være noe sterkere for personer som står utenfor arbeidslivet, og da særlig for personer med lav utdanning. Dette støtter opp om internasjonal forskning som har funnet at sivilsamfunnsdeltakelse kan være gunstig i et helse- og livskvalitetsperspektiv først og fremst for personer med svake sosiale nettverk. Videre er det i analysene tegn på enkelte positive helse- og livskvalitetseffekter blant frivillige innenfor organisasjonskategoriene kultur og fritid, velferd og samfunnsrettede, men ikke innenfor kategoriene bolig og økonomi og tro og livssyn. Dette understreker at «frivillig arbeid» er en grov kategori, og at ulike typer frivillig arbeid vil ha ulike effekter. En rekke studier finner at sosial kapital, i ulike varianter, henger sammen med helse. Når det gjelder betydningen av konteksten (for eksempel ens bosted og nærmiljø) er bildet mer sammensatt. Et funn som ser ut til å gå igjen i de fleste studier, er at individrelatert sosial kapital (som f.eks.organisasjonsdeltakelse og tillit) har positive sammenhenger med helse. Den aggregerte effekten av sosial kapital, som vi finner på kontekstnivået, ser derimot ikke ut til å gjøre seg gjeldene i like stor grad i skandinaviske land. Rapporten finner at det også er slik at aktivt organisasjonsmedlemskap og tillit til politikere henger sammen med egenrapportert helse. Disse «sosial kapital-variablene» (aktivt medlemskap og tillit), er forhold som ikke bare sier noe om hvem en er, men i hvilken grad en relaterer seg til eller samhandler med andre i nærmiljøet. Dette kan igjen tenkes å påvirke tilliten en har til andre – som igjen henger sammen med tilfredshet med egen tilværelse. Det er med andre ord et sammensatt bilde som avtegner seg, i og med at tillit og organisasjonsdeltakelse ikke utelukkende kan sees som individuelle egenskaper. Tilliten skapes gjennom sosialisering og samhandling, og organisasjonsdeltakelse må finne sted i en organisasjonskontekst. Likevel: hovedfunnet når det gjelder konteksten, det være seg antall organisasjoner i kommunen, hvor mange som deltar, eller kommunens størrelse og økonomi, er at den har liten eller ingen betydning for ens egen livskvalitet.

• Ødegård, Guro & Fladmoe, Audun (2017). Samfunnsengasjert ungdom: Deltakelse i politikk og organisasjonsliv blant unge i Oslo. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Basert på Ung i Oslo-undersøkelsen 2015 undersøker denne rapporten samfunnspolitisk engasjement blant ungdom, målt gjennom deres tilknytning til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og deltakelse i politiske aktiviteter. Hensikten med studien er å øke forståelsen av ungdoms organiserte fritid og demokratiske deltakelsesmønster, ved å se på ulikhet i deltakelse etter faktorer som kjønn, innvandrerbakgrunn og familieressurser. Rapporten ser også på sammenhengen mellom unges deltakelse i frivillige organisasjoner og politiske aktiviteter, og hvordan unges oppslutning om frivillige organisasjoner, politisk interesse og deltakelse ved valg har endret seg over tid. Rapporten viser blant annet at unges deltakelse i frivillige organisasjoner synes å ha holdt seg på et stabilt, høyt nivå det siste tiåret, og at interessen for politikk og samfunnsspørsmål har økt – særlig blant jenter. Idretten er den aktiviteten som trekker flest unge, men også der forskjellene mellom unge fra mer og mindre ressurssterke familier er størst. Selv om vi finner lignende tendenser i andre organisasjonskategorier, er disse langt svakere. Når det gjelder deltakelse i politiske aktiviteter har det å vokse opp i en samfunnsretta familiekultur mer å si enn familiens sosioøkonomiske ressurser. Undersøkelsen finner en sammenheng mellom deltakelse i politiske aktiviteter og organisasjonsdeltakelse – en sammenheng som er spesielt sterk for samfunnsretta organisasjoner (miljø- og humanitære organisasjoner). Studien indikerer at sammenhengen mellom deltakelse i mer «upolitiske» organisasjoner (som idrett, hobby og fritid) er noe sterkere for minoritets- enn for majoritetsungdom.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hate speech, report 3. The boundary between freedom of speech and criminal law protection against hate speech. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norwegian law we have civil anti-discrimination legislation that prohibits discrimination and harassment based on ethnicity, religion, beliefs, disability, gender, sexual orientation, gender identity or gender expression. However, with the exception of the Ethnicity Anti-Discrimination Act, none of these anti-discrimination laws contain a legal basis for penalties for contravention. Our most important penal provision pertaining to hate speech is Section 185 of the Norwegian General Civil Penal Code. Of the above-mentioned grounds for discrimination, the penal provision only includes ethnicity/skin colour/nationality, religion/beliefs, homosexual orientation and disability. Neither sexual orientation in general nor gender and gender identity/expression receive direct criminal law protection against hate speech. However, these categories are still given indirect protection in more general provisions in criminal law.(...) In terms of legal sources, the situation is complex. The interpretation and application of the provisions in the Norwegian General Civil Penal Code must take place in a manner that is compatible with freedom of speech as this is protected in both the Constitution and in international conventions that Norway is bound by, and which have been implemented into Norwegian law through the Human Rights Act, including Article 10 of the European Convention on Human Rights (ECHR). At the same time, Section 98 of the Constitution contains a general equality and non-discrimination principle and Norway also has obligations pursuant to international conventions to combat and, in part, criminalise, certain forms of hate speech. The only explicit obligation to criminalise is found in Article 4 of CERD (UN Committee on the Elimination of Racial Discrimination). This entails that Norway’s legislative room to manoeuvre is most restricted when concerning hate speech based on someone’s ethnicity, skin colour and nationality. However, with regard to the other grounds for discrimination, Norway has more flexibility in terms of whether and to what extent hate speech should be criminalised. Based on a review of the European Court of Human Rights’ (ECtHR) jurisprudence on cases concerning hate speech versus freedom of speech, there is nothing at a general level that indicates that current Norwegian law goes too far in restricting freedom of speech in terms how this is enforced by the ECtHR.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hate speech, report 1. Research on the nature and extent of hate speech. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this report is to gather research-based knowledge concerning: • the extent of online hate speech • which groups in society are particularly subjected to online hate speech • who produces hate speech, and what motivates them Hate speech is commonly understood as any speech that is persecutory, degrading or discriminatory on grounds of the recipient’s minority group identity. To be defined as hate speech, the speech must be conveyed publicly or in the presence of others and be directed at a certain group or an individual’s (assumed) group identity. The concept pertains notably to particularly vulnerable minority groups. Section 185 of the Norwegian Penal Code provides legal protection against discrimination or hate speech on grounds of: a) skin colour or national or ethnic origin, b) religion or life stance, c) homosexual orientation or d) disability. The concept of “hate speech” is, however, often used in a broader sense than what ensues from the Norwegian Penal Code. The present report discusses research that concerns both criminal and non-criminal hate speech, as well as other offensive statements or displays that might be perceived as hate speech. The report demonstrates that statistics on officially reported instances of alleged criminal hate speech are extremely limited and not adequate for determining the extent of hate speech. Various questionnaire-based surveys serve to fill out the picture, but one of the problems of this type of research is that very few studies have investigated the extent of hate speech directly. Different studies have applied different definitions of hate speech and other offensive statements and hence arrived at greatly differing figures for the extent. Many of the studies have primarily addressed online hate more generally, without reference to the concept of “hate speech”. This means that there are few studies that examine hate speech aimed at specific group identities. Regardless of how the prevailing terms have been defined in the empirical studies, our systematic review shows that ethnicity and sexual orientation are the commonest grounds for hate speech. Less research has been conducted on online hate targeting disability. Furthermore, young people are far more often subjected to offensive experiences online than others. Overall, gender differences are relatively insignificant when it comes to exposure, but women and men are subjected to different forms of online hate.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Denne rapporten inneholder en juridisk utredning som har som formål å redegjøre for det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, basert på gjeldende rett. Gjennomgangen synliggjør dessuten hvilke grupper som er gitt slikt vern. Et forbud mot hatefulle ytringer er et inngrep i ytringsfriheten. Spørsmålet om hvor grensen mellom ytringsfriheten og hva man skal slippe å tåle av hatefulle ytringer, bør gå, og om man i det hele tatt bør gjøre hatefulle ytringer straffbare, er en pågående debatt. Rapporten gjennomgår noen av argumentene i den juridiske, men også den samfunnsvitenskapelige debatten. Den norske, strafferettslige forståelsen av begrepet hatefulle ytringer, slik den er regulert i straffeloven § 185, er vesentlig snevrere enn den som det ofte opereres med i samfunnsdebatten og i den sivilrettslige diskrimineringslovgivningen. Det gjelder først og fremst med hensyn til hvilke grupper/interesser som er vernet av straffebestemmelsen, men også med hensyn til den nærmere kvalifiseringen av ytringenes grad av krenkelse. Hensynet til ytringsfriheten vil også spille inn som en begrensende faktor. Samtidig vil en god del av det som i henhold til en videre definisjon av begrepet kan oppfattes som hatefulle ytringer, kunne rammes av andre, mer generelle straffebestemmelser. Slik sett kan man si at det strafferettslige vernet på feltet i realiteten er noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Det finnes imidlertid foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser omfanget av hatefulle ytringer på internett og hvilke grupper i samfunnet som er særlig utsatt for slike ytringer, og om hvem som produserer hatefulle ytringer og hva som driver dem. Det ikke mulig å finne et entydig mål på omfanget av hatefulle ytringer på internett. Ulike kilder tyder imidlertid på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Forklaringene på hva som ligger bak hatefulle ytringer er sammensatte, og forskningslitteraturen inkluderer bidrag som belyser individuelle kjennetegn ved avsendere av hatytringer, hva avsendere motiveres av, betydningen av nettkultur og større sosiale og kulturelle strukturer. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Wessel-Aas, Jon (2016). Hatefulle ytringer på internett : Omfang, forebygging og juridiske grenser. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett. Rapporten inneholder en juridisk redegjørelse for gjeldende rett med hensyn til strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, en gjennomgang av eksisterende forskning om hatefulle ytringer, analyser av eksisterende og nye surveydata og analyser av hvordan politiet arbeider med etterforskning og forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Straffeloven § 185 verner mot diskriminerende og hatefulle ytringer som fremsettes offentlig eller i andres nærvær på grunn av noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Det strafferettslige vernet på feltet er i realiteten noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene, blant annet gjennom andre bestemmelser i straffeloven og i diskrimineringslovverket. Når det gjelder omfang av hatefulle ytringer på internett, er det vanskelig å finne et entydig mål på hvor mange som har blitt utsatt for dette. Ulike kilder tyder på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Rapporten diskuterer ulike forebyggende strategier, herunder politiets arbeid med forebygging og etterforskning. Det er særlig to miljøer som jobber direkte med hatefulle ytringer: Politiets tilstedeværelse på internett, som drives av Kripos, og en egen hatkrim-gruppe i Oslo politidistrikt. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer.

• Fladmoe, Audun; Sætrang, Synne; Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). Nordmenns bidrag i flyktningsituasjonen 2015/2016. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Basert på en spørreundersøkelse om frivillig innsats gjennomført før og etter de økte flyktning- og aslylankomstene høsten 2015, ser vi i denne rapporten nærmere på nordmenns bidrag i forbindelse med flyktningsituasjonen. Hvordan ble folk rekruttert, hvem bidro og hva gjorde de? Hvilken rolle spilte nye, uformelle initiativer sammenlignet med de tradisjonelle organisasjonene? Rapporten viser at om lag én av tre nordmenn bidro, enten med å donere penger, klær, mat og utstyr, eller med frivillig innsats. De aller fleste som bidro var tidligere organisasjonsfrivillige, og det var også en overrepresentasjon av høyt utdannede og personer som stemmer på Rødt, SV, MDG eller Krf. Blant «nye» frivillige (som ikke deltok i organisasjonsfrivillighet i 2014) var kvinner overrepresentert. Selv om nye frivillige initiativ og sosiale medier har fått mye oppmerksomhet, var tradisjonelle frivillige organisasjoner den viktigste kanalen for bidragene. Mer enn halvparten bidro i regi av en frivillig organisasjon, mens til sammen én av fem bidro i regi av et nyopprettet initiativ eller gjennom egenorganisering. Studien understreker hvordan nye og mer uformelle organiseringsformer fremstår som et viktig supplement til de etablerte frivillige organisasjonene. Mens de sistnevnte særlig bidro med innsamling av penger, har nyopprettede initiativ i større grad organisert innsamling og utdeling av klær, mat og utstyr. Omfanget av bidragene viser at det norske sivilsamfunnet har et stort mobiliseringspotensiale i krevende situasjoner.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse. Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om ytringsfrihetens grenser i Norge. Diskusjoner om ytringsfrihet handler gjerne om hvorvidt de grensene som settes av aktuell lov er de adekvate, og om hvilke sosiale og etiske grenser som kan eller bør trekkes innenfor rammene jussen setter. Hvor de sosiale og juridiske grensene for ytringsfriheten går aktualiseres blant annet i spenningsforholdet mellom retten til å ytre seg fritt på den ene siden, og retten til vern mot hatytringer og forfølgelse på etnisk, religiøst eller annet grunnlag, på den andre. Det er dette spenningsforholdet som særlig er temaet for denne rapporten. Rapporten springer ut av prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords Monitorprosjekt», som nå er i sin andre runde. I den første runden av prosjektet studerte vi holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet i den norske befolkningen og utvalgte grupper, i en bredt anlagt studie. I denne andre runden går vi dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.

Se alle arbeider i Cristin

• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard Louis (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag.
• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2023). Polariserte pandemiholdninger i Europa?
• Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2023). Socio-Cultural Attitudes and Satisfaction with Governments' COVID-19 Responses in Europe.
• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag & Brekke, Jan-Paul (2023). Polarisering av holdninger til innvandring i Norge på 2000-tallet: Teoretiske perspektiver og empiriske trender. Tidsskrift for samfunnsforskning. 64(3), s. 252–261. doi: 10.18261/tfs.64.3.5.
• Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Eimhjellen, Ivar (2022). Political Participation and Ideological Attitudes Among Volunteers. Survey Evidence from Norway.
• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Hva mener folk i Norge egentlig om innvandring og integrering? Ny rapport gir svar. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Steen-Johnsen, Kari (2022). Emotional reactions to observing far-right online rhetoric. Comparing targets and non-targets of far-right online harassment . Vis sammendrag

  The paper examines emotional reactions to observing far-right online rhetoric, and further, whether these reactions are different among people who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. Far-right rhetoric is conceptualized as transgressive rhetoric containing anti-democratic rhetoric and expressions of hostility towards minorities. Relying on a cross-national survey carried out in Denmark, Norway and Sweden in the fall of 2020, the results suggest that (a) messages hostile towards minorities are more common than anti-democratic messages. (b) Respondents react more negatively in terms of anger to messages that contain hostility towards minorities than messages that are only anti-democratic. (d) Negative emotional reactions, especially anger, are more prevalent stronger among respondents who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. This holds especially if respondents have observed both types of transgressive online rhetoric. An implication of the study is that previous experience with far-right online harassment may sensitise subjects, eliciting stronger emotional reactions to subsequent far-right rhetoric.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Konsekvenser av koronapandemien for frivilligheten i Trøndelag.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Helsefrivillighetens bidrag og endringer under koronapandemien.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2022). Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Forsvarets høgskole retter i en kronikk i Aftenposten 18. april kritikk mot Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. De kritiserer også grunnlaget for vår rapport «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som bygger på en spørreundersøkelse blant norske forskere. Rapporten gir ny empirisk kunnskap og har begrensninger det er viktig å få frem. At vi ikke tar høyde for «systematiske skjevheter» stemmer imidlertid ikke.

• Thorbjørnsrud, Kjersti; Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Vi har forsket på deltagerne i harde nettdebatter. De har én ting felles. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. First, it reviews previous research, theoretical perspectives, and legal and institutional context. Second, it analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schoo related to internal empowerment. This indicates that stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly in welfare services. Parents’ reasons for choosing free schoo are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction, and not location as in public schools. Although just 4.2 percent go to free schoo, the reported motives indicate that the opportunity to choose has strong implications for active citizenship. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20 000 parents or guardians of pupils in 160 public and 25 free schools in 45 municipalities.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools.
• Fladmoe, Audun (2021). Unge ytrer seg mer forsiktig enn før. [Radio]. Helgemorgen (NRK).
• Fladmoe, Audun (2021). Sjikane på nett – hva gjør det med oss og samfunnsdebatten? [Radio]. Den norske mediepodden (Medietilsynet).
• Fladmoe, Audun (2021). Hva sier forskningen om netthat?
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). A study of participants in heated and aggressive online debates.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet.
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2020). Erfaringer med mobbing og hatprat blant unge i Oslo.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Correction to: Quality Differences of Public, For-Profit and Nonprofit Providers in Scandinavian Welfare? User Satisfaction in Kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 31(1), s. 168–168. doi: 10.1007/s11266-020-00193-x.
• Steen-Johnsen, Kari & Fladmoe, Audun (2019). Xenophobia and offensive speech targeting minorities. Evidence from two survey experiments in Norway.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Private, ideelle barnehager har de mest fornøyde foreldrene. Aftenposten Viten.
• Fladmoe, Audun & Eimhjellen, Ivar (2019). Frivillighetens grunnfjell. Ildsjelene er avgjørende for norsk frivillighet. Avisa Vårt land.
• Steen-Johnsen, Kari & Fladmoe, Audun (2019). How wide is the acceptance in the general public to publish religious cartoons in mass media? Evidence from a Norwegian survey experiment.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Active citizenship for all? Evidence from home care services in Oslo, Norway .
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2018). Er netthat et kvinneproblem? Aftenposten Viten.
• Fladmoe, Audun (2018). Jan Erik Grindheim, Knut Heidar & Kaare Strøm: Norsk politikk (bokanmeldelse). Tidsskrift for samfunnsforskning. 59(4), s. 410–413. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2018-04-06.
• Fladmoe, Audun (2018). Tradisjonelle organisasjoner og nye frivillige initiativ i flyktningsituasjonen høsten 2015. Mobilisering eller forsterkning av eksisterende skiller? Vis sammendrag

  In this chapter we study voluntary contributions in Norway during the migration crisis in 2015. Due to increased asylum arrivals in the late summer of 2015, the public reception centers were overloaded and there was an urgent need for assistance from civil society actors. In addition to the traditional voluntary organizations, a number of new voluntary initiatives were established, such as Refugees Welcome to Norway and A Drop in the Ocean. This makes the migration crisis a unique case for studying key assumptions about collective action: Did the migration crisis mobilize new groups of volunteers? Or did the situation rather reinforce existing cleavages between volunteers and non-volunteers? The analyses are based on survey panel data carried out before (2014) and after (2016) the migration crisis. We analyze cleavages between volunteers and non-volunteers related to variations in sociodemographic background and political party preferences. The results show indications of both mobilization and reinforcement of existing cleavages, but in the long run existing cleavages seems to be preserved. Compared to the traditional organizations, new voluntary initiatives to a larger extent recruited contributions from young, low educated and low-paid, but the number of ‘new’ volunteers was limited – the majority of those who contributed had previous experience as organizational volunteers. Furthermore, we find few indications that involvement during the migration crisis contributed to increased participation in traditional voluntary work a year later. An interpretation of the findings is that, in the context of the migration crisis, we observed a short-term mobilization of some new groups, but that civil society in the longer run is mainly characterized by a reinforcement of existing cleavages between volunteers and non-volunteers.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2018). User satisfaction with public, for-profit and nonprofit providers in the Scandinavian welfare model: The case of kindergartens in the City of Oslo. Vis sammendrag

  One of the most noteworthy developments in recent years in the Scandinavian welfare mix is the growth of non-public welfare providers. This change is politically contested, and a rapid increase in for-profit providers of welfare services has spurred talks of a potential marginalization of the nonprofit sector as the main partner to public providers of welfare. The aim of this paper is to study differences between public, nonprofit and for-profit welfare providers in the Scandinavian welfare context through the opinions of users of kindergartens in Oslo, the capital of Norway. Kindergartens in Norway, irrespective of service provider, are strictly regulated, and the potential for distinctiveness is limited. Relying on a large scale survey on user satisfaction carried out in 2015, satisfaction with different aspects of kindergartens is analyzed. The results suggest that, firstly, a majority of the users are satisfied with kindergartens, and variations between users of public, for-profit and nonprofit providers are limited. Second, although the differences between providers are limited users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens, and the differences are largest when it comes to satisfaction with physical infrastructure. Third, an important explanation for variations in user satisfaction between kindergartens is the quality of the food service. Food service is of particular interest because food cost is the only cost that varies between kindergartens in Norway. This result therefore indicates that a more lenient regulation could potentially increase provider distinctiveness. The paper ends with a discussion of different theories of why nonprofit kindergartens seem to outperform public and for-profits when it comes to user satisfaction.

• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Are social inequalities in volunteering in Scandinavia increasing?
• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Are social inequalities in volunteering in Scandinavia increasing?
• Jegermalm, Magnus; Hermansen, Jonathan & Fladmoe, Audun (2016). Patterns of Informal Helping in the Scandinavian Welfare States.
• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2016). Ethnic diversity and different dimensions of social capital in a Nordic context.
• Fladmoe, Audun; Sætrang, Synne; Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). Nordmenn stiller opp når det trengs. NRK Ytring.
• Ødegård, Guro & Fladmoe, Audun (2016). Schools of democracy - but for whom? Associational Activity and political participation among young people with immigrant background in Norway.
• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Sommes-nous Charlie? ReligionGoingPublic. Vis sammendrag

  Publisering av karikaturtegninger har det siste tiåret formet globale debatter om ytringsfrihetens grenser. Angrepet på Charlie Hebdo i 2015 satte igjen karikaturspørsmålet på medienes dagsorden.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Hvor går ytringsfrihetens grenser? Vox publica. Vis sammendrag

  Ett år etter angrepene mot Charlie Hebdo stiller mange spørsmålet om ytringsfriheten i Norge trues av selvsensur og en polarisert offentlig debatt. I en ny rapport studerer vi hvordan befolkningen vurderer grensene for hva som kan og bør ytres i Norge. Avhen­ger for eksem­pel tak­høy­den for kritikk av reli­gion av hvil­ken form den har og hvil­ken reli­gion kri­tik­ken ret­tes mot? Og er det for­skjell på kri­tikk av reli­gion og kri­tikk av kon­krete grup­per av tro­ende, som mus­li­mer eller kristne? Dette er noen av spørs­må­lene vi stilte da vi høs­ten 2015 gjen­nom­førte en ny befolk­nings­un­der­sø­kelse om hvor gren­sene går for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Åpne for krenkelser. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). s. 11–11.

Se alle arbeider i Cristin