Audun Fladmoe

• Wollebæk, Dag; Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Polarization in a consensual multi-party democracy – attitudes toward immigration in Norway. Journal of Elections, Public Opinion and Parties. doi: 10.1080/17457289.2022.2139380. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper studies polarization of attitudes toward immigration in Norway from 2001 to 2019. The paper studies polarization along five dimensions: dispersion, bimodality, consolidation, constraint, and sorting. Empirical analyses were based on two Norwegian longitudinal, cross-sectional surveys. The findings suggested that, first, overall attitudes toward immigration did not become more polarized in terms of dispersion and bimodality. There was, however, a tendency toward increased polarization of attitudes toward Islam and a decreased polarization of attitudes toward refugees. Second, there was an increasing generational gap in attitudes toward immigration, especially with respect to Islam. Third, attitudes toward immigration were more closely linked to attitudes toward other political issues and to party preference. Although these changes should not be overestimated, finding increased tendencies of consolidation, constraint, and sorting in a consensus-based democracy like Norway indicates the wider existence of polarizing trends similar to those in the UK and US.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2022). Tillit, følelser, normer og sosial distansering: En longitudinell studie av den norske befolkningen under Covid-19-pandemien. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 38(3), s. 63–80. doi: 10.18261/nst.38.3.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen undersøker forklaringer på etterlevelse av råd om sosial distansering under Covid-19-pandemien i dennorske befolkningen, med vekt på tillit, følelser og sosiale normer. I tråd med teoretiske forventninger er tillit til myn-dighetene viktig for etterlevelse av råd. Den sosiale tilliten mellom mennesker ser derimot ut til å ha vært svakt nega-tivt assosiert med etterlevelse. Også det å føle frykt eller håp i tilknytning til pandemien, og oppfatninger om at andrepersoner i ens sosiale nettverk også etterlever smittevernråd, bidrar til å forklare sosial distansering. Funnene er i trådmed hovedtrekkene i den internasjonale forskningen fra pandemien og viser at de samme forklaringene som er funneti andre land, også gjør seg gjeldende her. Analysene er basert på longitudinelle surveydata i fire runder i perioden mars2020 – januar 2022.

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2022). ‘You can’t be careful enough’: Measuring interpersonal trust during a pandemic. Journal of Trust Research. 11(2), s. 75–93. doi: 10.1080/21515581.2022.2066539.
• Fladmoe, Audun & Bergh, Johannes (2022). The use of adjustment weights in voter surveys. Correcting for panel attrition and nonresponse can produce less accurate estimates of voting behavior. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 78. doi: 10.1016/j.electstud.2022.102486. Vis sammendrag

  Declining response rates make it harder to justify survey data as adequately representative. Adjustment weighting is often used to address this problem, but the premise of that approach is that people within a specific social category who respond to a survey are representative of those that do not. This paper compares selfreported voting in a low response panel survey and a “gold standard” national election survey, with the actual election result in the Norwegian parliamentary election in 2017, and estimate the effects of various inverse probability weights. The results indicate that the panel sample becomes less accurate in predicting the election result when weighted for age than without the use of such a weight. Young adults who respond to surveys may not be representative of this age group as a whole, especially in low response panel surveys.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2022). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Journal of Educational Administration & History. doi: 10.1080/00220620.2022.2081135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. It analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Parents’ reasons for choosing free schools are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction — not location as in public schools. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schools related to internal empowerment. Thus, stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20,000 parents in 160 public and 25 free schools.

• Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard Louis (2022). Hvem deltar i den nye offentligheten? Aktive nettdebattanter og deres holdninger. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 76–94. doi: 10.18261/9788215051017-2022-04.
• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Frøvoll, Gard Løken (2022). En endret offentlighet? Holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet i 2013-2020. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 57–75. doi: 10.18261/9788215051017-2022-03.
• Moe, Hallvard; Fladmoe, Audun; Thorbjørnsrud, Kjersti & Finstad, Ulrik (2022). Tillit til mediene. Falske nyheter og partiske journalister? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 113–133. doi: 10.18261/9788215051017-2022-06.
• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Ihlen, Øyvind (2022). Right-wing ideological constraint and vaccine refusal: The case of the COVID-19 vaccine in Norway. Scandinavian Political Studies. 45(2), s. 253–278. doi: 10.1111/1467-9477.12224. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research has shown a correlation between votes for populist parties and the belief that vaccines are not important or effective. More recent investigations in the United States and France have similarly shown that attitudes toward the COVID-19 vaccine have been politicized. In this article, we show a similar pattern analyzing survey data from Norway, a country relatively mildly hit by the pandemic and characterized by high trust and a consensual political culture. We find that refusal to vaccinate is associated with right-wing ideological constraint, even when considering a wide array of control variables (e.g., lack of confidence, complacency), and sociodemographic characteristics. The results imply that vaccine refusal latch onto established political cleavages, particularly among the most ideologically consistent. Thus, polarization in the form of increasing ideological constraint may represent a mounting challenge for vaccine uptake, suggesting that vaccine communication should go beyond “explaining the science” and factor in ideology.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 2(2), s. 129–149. doi: 10.18261/issn.2535-8162-2021-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon. Studien undersøker dette gjennom analyser av erfaringer med mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo og hvordan slike erfaringer henger sammen med elevenes etniske og religiøse bakgrunn og med skolekonteksten i form av andelen elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Analysene er basert på data fra 9117 elever på videregående skole som deltok i Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 (Ungdata). Resultatene viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden, imidlertid opplever de langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse minoritetsbakgrunn. Dette gjelder særlig dersom elevene tilhører en annen religion enn kristendom og dersom de går på skoler med lav andel elever med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er elever med foreldre født i Norden oftere utsatt for mobbing og hatytringer på skoler med høy innvandrerandel. Artikkelen bidrar til diskusjonen om hvordan etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan fungere som markører på annerledeshet og viser hvordan den lokale konteksten kan ha betydning for i hvilken grad slike forskjellsmarkører blir relevante.

• Ødegård, Guro & Fladmoe, Audun (2020). Are immigrant youth involved in voluntary organizations more likely than their non-immigrant peers to be engaged in politics? Survey evidence from Norway. Acta Sociologica. 63(3), s. 267–283. doi: 10.1177/0001699319890649. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this paper is to examine the link between associational involvement and political participation among youth in Norway and how this link varies between boys and girls of an immigrant or non-immigrant background. We examine the relationship between activities in instrumental and expressive types of voluntary organizations. The paper draws on the survey Ung i Oslo 2015 (Young in Oslo 2015), which was carried out among students in almost all high schools (30 schools) in Oslo, Norway. The results indicate that those who are actively involved in socially oriented organizations are most likely to participate in politics. However, the relationship between organizational activity and political participation is often stronger among youth of immigrant background and is visible even among those who are active in less socially oriented organizations. Most notably, the results suggest that being active in a sports organization is positively related to political participation among immigrant youth. We found no such effect among non-immigrant youth. In accordance with Robert Putnam’s theoretical framework on social capital, the paper discusses why youth of immigrant background seem to benefit more, politically speaking, from associational involvement.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Does educational inequality predict exercise of users' choice? Survey evidence from domiciliary care services among elderly in Oslo, Norway. Social Policy & Administration. doi: 10.1111/spol.12589. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Quality differences of public, for-profit and non-profit providers in Scandinavian welfare? User satisfaction in kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 31(1), s. 153–167. doi: 10.1007/s11266-019-00169-6. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2019). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Social science computer review. 39(2), s. 245–258. doi: 10.1177/0894439319865518. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While gendered online harassment has received increased attention in academic and public debates, there is a lack of empirical studies examining gender differences in experiences with online harassment. Relying on two independent large-scale population surveys carried out in Norway, this article examines whether women experience more—and different—online harassment than men, to what extent different types of online harassment silence its targets, and whether there are gendered patterns in how online harassment works as a silencing mechanism. Analytically, we distinguish between different levels of severity of online harassment and what the harassment is directed toward. Contrary to popular expectations, we find that more men than women have experienced online harassment. The main reason is that men receive more comments directed at their opinions and attitudes; women and men are equally exposed to harassment directed toward group characteristics. However, targeted women are more likely than targeted men to become more cautious in expressing their opinions publicly. Furthermore, the gender differences increase as the harassment becomes more aggressive and directed toward group characteristics.

• Jegermalm, Magnus; Hermansen, Jonathan & Fladmoe, Audun (2019). Beyond Voluntary Organizations and the Welfare State: Patterns of Informal Helping in the Scandinavian Countries. I Henriksen, Lars Skov; Strømsnes, Kristin & Svedberg, Lars (Red.), Civic Engagement in Scandinavia: Volunteering, Informal help and Giving in Denmark, Norway and Sweden. Springer Nature. s. 95–111. doi: 10.1007/978-3-319-98717-0_4.
• Fladmoe, Audun (2018). Tradisjonelle organisasjoner og nye frivillige initiativ i flyktningsituasjonen høsten 2015. Mobilisering eller forsterkning av eksisterende skiller? I Enjolras, Bernard & Eimhjellen, Ivar (Red.), Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge . Cappelen Damm Akademisk. s. 127–150. doi: 10.23865/noasp.45.ch5.
• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2018). Is ethnic diversity bad for any dimension of social capital? Trust, networks, and voluntarism in Norwegian communities. Scandinavian Political Studies. 41(3), s. 336–366. doi: 10.1111/1467-9477.12127. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Willingness to discuss the publishing of religious cartoons. Spiral of silence in the private and public spheres. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 77–108. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Kumlin, Staffan; Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Leap of Faith or Judgment of Deservingness? Generalized Trust, Trust in Immigrants and Support for the Welfare State. I Oorschot, Wim van; Roosma, Femke; Meuleman, Bart & Reeskens, Tim (Red.), The Social Legitimacy of Targeted Welfare: Attitudes to welfare Deservingness. Edward Elgar Publishing. s. 281–296. doi: 10.4337/9781785367212.00031.
• Lindén, Tord Skogedal; Fladmoe, Audun & Christensen, Dag Arne (2017). Does the Type of Service Provider Affect User Satisfaction? Public, For-Profit and Nonprofit Kindergartens, Schools and Nursing Homes in Norway. I Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (Red.), Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan. s. 261–284. doi: 10.1007/978-3-319-55381-8_7. Vis sammendrag

  Market mechanisms are used in new ways to create progress in the welfare state in the Scandinavian countries. Surprisingly, this does not mean that the core welfare goals have been replaced. The Scandinavian countries still subscribe to many of the deep-rooted ideals, such as public funding and regulation of core welfare services, decentralization of governance, equal access for all to high quality services, and adaptation of services to the user’s needs and preferences. However, there is a willingness to innovate in order to better reach these goals and consequently large differences between the Scandinavian countries and between the service areas are evolving rapidly. In particular the voucher system and competition between public and private for-profit schools have attracted a lot of attention internationally. In effect, the Scandinavian countries have emerged as a laboratory of different welfare reform experiments. It is a testing ground for solving similar problems that other countries will encounter. The book draws conclusions based on systematic and integrated research conducted by local experts in Denmark, Sweden, and Norway. The researchers are therefore uniquely positioned to conduct comparative analysis between countries, primary schools and nursing homes, and between public, for-profit, and nonprofit providers. These new insights are relevant for other countries in the process of reforming how welfare services are provided while promoting active citizenship.

• Moe, Hallvard; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2017). Perceptions of journalistic bias: Party preferences, media trust and attitudes towards immigration. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 109–137. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2017). Silenced by hate? Hate speech as a social boundary to free speech. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 45–75. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Fladmoe, Audun (2012). The Nature of Public Opinion on Education in Norway, Sweden and Finland - Measuring the Degree of Political Polarization at the Mass Level. Scandinavian Journal of Educational Research. 56(5), s. 457–479. doi: 10.1080/00313831.2011.599420. Vis sammendrag

  The aim of this article is to investigate public opinion on education in Norway, Sweden and Finland. Two questions are investigated: (1) whether there is a “Nordic model” of public opinion, and (2) whether public opinion is characterized by political consensus or conflict. Large-scale surveys from 1981 to 2009 are analyzed. The findings reveal that the nature of public opinion on education differs between Norway and Sweden on one hand and Finland on the other. In Norway and Sweden there is a tendency for supporters of the social democratic parties to have the most positive perceptions of the education system, even though the degree of polarization decreased during conservative participation in government. In Finland, political polarization was almost non-existent. Finally, the findings suggest that some of the dissatisfaction with the education system, as with other public institutions, was explained by support in populist parties. The article contributes to our understanding by filling a gap between research on education and public opinion.

• Fladmoe, Audun (2012). Mass political polarization and attitudes towards education as part of the welfare state in Norway, Sweden and Finland. Journal of European Social Policy. 22(1), s. 45–62. doi: 10.1177/0958928711425268. Vis sammendrag

  The education systems of the Nordic countries have long been regarded as integral parts of the welfare state. The argument here is that this welfare dimension is ideologically controversial at the elite level, and that recent trends in international academic assessments may have intensified a conflict between the academic and welfare dimensions in education. Two central aspects of the welfare dimension are explored through survey evidence from Norway, Sweden and Finland: (1) the ability of schools to integrate all children, independent of social background, and (2) the extent to which schools should focus on teaching social skills as opposed to academic skills. The results generally support the argument. Mass political polarization is evident in all three countries. Sympathizers of left-wing parties express higher expectations concerning the welfare dimension in education, and are more inclined to support a focus on social skills in schools.

• Aarts, Kees; Fladmoe, Audun & Strömbäck, Jesper (2012). Media, Political Trust, and Political Knowledge: A Comparative Perspective. I Aalberg, Toril & Curran, James (Red.), How media inform democracy. A comparative approach. Routledge. s. 98–118.
• Jenssen, Anders Todal & Fladmoe, Audun (2012). Ten Commandments for the Scandalization of Political Opponents. I Allern, Sigurd & Pollack, Ester (Red.), Scandalous! : The Mediated Construction of Political Scandals in Four Nordic Countries. Nordicom. s. 51–71.
• Fladmoe, Audun & Leiulfsrud, Håkon (2012). How teachers experience the opinion climate on education in Norway and Finland. Nordic Studies in Education. 32(3-4), s. 159–176. Vis sammendrag

  Norway and Finland have achieved remarkably different results from the Programme for International Student Assessment (PISA),which has gained intense attention in popular educational debates. In this article we explore how teachers from two large cities in Norway and Finland experienced the opinion climate on education in 2009. When investigating national images we interviewed teachers working in schools located in both low and high status urban areas. Our focus-group and individual interviews suggest that our informants recognise the national opinion climates on education (Norwegian crisis; Finnish success),but that perceptions vary according to school location. We conclude by suggesting four hypotheses for future research.

• Fladmoe, Audun (2012). Education in the news and in the mind. PISA, news media and public opinion in Norway, Sweden and Finland. Nordicom Review. 33(1), s. 99–116. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Programme for International Student Assessment (PISA) has gained popularity in educational debates, and scholars argue that the tests influence national educational governance. It has further been claimed that PISA has penetrated the news media and that public opinion on education has been affected, but few have offered empirical evidence for such arguments. The present study contributes to the area by investigating the relationship between (i) news consumption and public awareness of PISA, and between (ii) awareness of PISA and public opinion on education in Norway, Sweden and Finland. The findings suggest that consumption of newspapers and public service TV (PBS) news is positively associated with awareness of PISA; consumption of commercial TV news is negatively associated with awareness of PISA. Further, “PISA effects” on public opinion are dependent upon news consumption and political considerations. The most significant relationship is found in Norway, where mass political polarization is stronger among respondents who are aware of PISA, compared to those who are not.

• Fladmoe, Audun & Jenssen, Anders Todal (2009). Alltid kritisk - til alle? En empirisk studie av fem norske avisers atferd i fire skandaliseringsprosesser. Tidsskrift for samfunnsforskning. 50(3), s. 317–348. Vis sammendrag

  Studien er basert på kvantitativ ibnnholdsanalyse av fem norske avisers dekning av fire politikerskandaler. Resultatene bryter med den såkalte "flokkdyrhypotesen". For tre av de fem avisene er det en sammenheng mellom den politikerens partitilhørighet, avisens partifarge og graden av kritikk. For en avis, VG, viser analysen at omtalen er like brutal og negativ for alle politikerne. For lokalavisen i studien, Romsdals Budstikke, er det ikke et systematisk mønster i omtalen av politikerskandalene.

Se alle arbeider i Cristin

• Jenssen, Anders Todal & Fladmoe, Audun (2009). Ti bud for den som vil skandalisere. Kampen om politikernes gode navn og rykte. Fagbokforlaget. Vis sammendrag

  Kapitlet er en drøfting av politiske aktørers rolle i skandalisering av andre politikere. Studien drøfter mulighetene den moderne medieskandalen gir politiske aktører til å skade konkurrenter, rivaler og fiender. Studien konkluderer med at den moderne medieskandalen er et meget effektivt våpen med liten risiko for selv å bli skadet. Siden konkurranse, rivalisering og fiendtskap også er sider ved politikken, er det rimelig å forvente at politikere aktivt bidrar til å skandalisere andre politikere.

Se alle arbeider i Cristin

• Fladmoe, Audun & Arnesen, Daniel (2022). Frivillighet i pandemiens tid: Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Analysene viser at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap i organisasjonene. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført korttidsfrivillighet, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Grunnfjellet av frivillige ser imidlertid ut til å ha holdt seg: Andelen i befolkningen som bruker mye tid på frivillig innsats, er stabil over tid, mens det er en nedgang i andelen som utfører litt frivillig innsats. Selv om aktiviteten i mange lag og foreninger ble berørt av pandemien, er hovedbildet at flertallet fortsatte driften som normalt. For de foreningene som hadde reduksjon i aktivitetsnivået fra før til under pandemien, finner vi nedgang i antall medlemmer og frivillige. Mange foreninger opplevde bortfall av inntekter, men også av kostnader. Små foreninger med frivilligbasert drift ble i størst grad påvirket under pandemien, mens større foreninger med betalte ansatte klarte seg bedre.

• Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Frivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2022(Notat). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens bidrag overfor flyktninger fra Ukraina våren 2022 og sammenligner tallene med en tilsvarende un-dersøkelse gjennomført i kjølvannet av den såkalte «flyktningkrisen» høsten 2015. Spørsmålene som stilles, er: Hvem bidro, og hvordan ble folk rekruttert? Hva bidro de med, og i regi av hvem? Førte flyktningsituasjonene til en bredere frivillig mobilisering enn vanlig? Resultatene viser at om lag én av tre nordmenn bidro, både i 2015 og i 2022. Det var vanligst å bidra med donasjoner, spesielt i form av penger, mens i underkant av 10 prosent bidro med frivillig innsats. Siden undersøkelsen fra 2022 fanger opp en betydelig kortere tidspe-riode, er det nærliggende å anta at andelen som bidro i 2022, reelt sett er større. Blant dem som bidro i 2015 og i 2022, var det en overvekt av «gamle» frivillige, det vil si personer som hadde erfaring med ordinær frivillig innsats året før de økte ankomstene av flyktninger. I 2022 bidro en høyere andel kvinner og godt voksne og eldre enn i 2015. Både i 2015 og i 2022 kom bidragene oftest fra personer som stemmer på partier i sentrum og til venstre, men disse forskjellene var mindre i 2022 enn i 2015. Mer enn halvparten bidro i regi av en tradisjonell frivillig organisasjon, og disse organisasjonene var dermed den klart viktigste kanalen for bidragene. I 2015 ble mange bidrag også kanalisert gjennom mer uformelle kanaler, slik som nye frivillige initiativ og egenorganisering. Vå-ren 2022 var dette mindre vanlig, men det var flere som bidro i regi av private eller offentlige virksomheter. Samlet sett viser studien at sivilsamfunnet både i 2015 og i 2022 spilte en betydelig rolle med hensyn til å hjelpe flyktninger som kom til Norge. Sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk fremstår som en viktig sosial beredskapsinfrastruktur som evner å mobilisere brede lag av befolk-ningen når situasjonen krever det.

• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge: Integreringsbarometeret 2022. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Integreringsbarometeret 2022 spør vi: Hva mener folk i Norge om innvandring, integrering og mangfold, hva forklarer disse holdningene, og hvordan har holdningene endret seg over tid? Årets barometer er basert på en spørreundersøkelse med et representativt befolkningsutvalg på 3000 respondenter. Undersøkelsen har blitt gjennomført ti ganger de siste femten årene, noe som gjør at vi kan følge utviklingen i holdninger over tid. Studien er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2021). Hvem vil ta koronavaksinen? Institutt for samfunnsforskning.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fritt ord. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Hva mener befolkningen om ytringsfrihetens grenser? Fritt ord. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Etterlevelse av smittevernråd. Betydningen av tillit og bekymring. Institutt for samfunnsforskning.
• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Tillit og bekymring. Hva avgjør om folk følger smittevernrådene? Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Oslo. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun (2020). Valgkampstudien 2017. Frafall, vekting og representativitet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun & Wollebæk, Dag (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Integreringsbarometeret 2020. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til innvandring og integrering i Norge. Dette er den niende i rekken og den andre som er gjennomført ved Institutt for samfunnsforskning. Basert på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse beskriver vi hvordan holdningene på dette feltet utvikler seg over tid, samtidig som vi gir helt nye innsikter om blant annet integreringsoptimisme, polarisering og holdninger til religiøse personer.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Lidén, Hilde & Orupabo, Julia (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet: Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Eimhjellen, Ivar & Fladmoe, Audun (2020). Frivillighet, klasse og sosial ulikhet: Norsk frivillighet i et klasseperspektiv. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun (2019). Frivillighet og politisk engasjement. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun (2019). Hatytringer og hets på arbeidsplassen : Tilleggsanalyse til prosjektet «Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen». Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Birkvad, Simon Roland (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Eimhjellen, Ivar; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Sveinung (2019). Frivillighetens grunnfjell: Hvem gir mest tid og penger til frivillige organisasjoner? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Institutt for samfunnsforskning. 2018(2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten viser utviklingstrekk i frivillig innsats i perioden 1998–2017. Grunnlaget er en ny spørreundersøkelse om frivillig innsats, som ble gjennomført i desember 2017. Rapporten tar for seg overordnede utviklingstrekk i frivillig arbeid og donasjoner (pengegaver). Dette innebærer blant annet å sammenligne endringer i frivillig deltakelse i ulike deler av frivillig sektor (ulike organisasjonstyper), tidsbruk på frivillig arbeid og det frivillige arbeidets økonomiske betydning. Rapporten analyserer også forklaringer på deltakelse i frivillig arbeid, blant annet kjønn, alder og familieforhold, og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2018). Måling av omfang av hatefulle ytringer: Metodiske muligheter og utfordringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å vurdere muligheter og begrensninger ved ulike metodiske tilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer. De metodiske vurderingene i rapporten er basert på en vurdering av eksisterende empiriske studier av hatefulle ytringer og tilgrensende fenomener, i tillegg til oppdatert metodelitteratur og en gjennomgang av relevante erfaringer med ulike metodiske tilnærminger. De ulike metodiske tilnærmingene til å studere omfanget av hatefulle ytringer blir vurdert ut fra a) hvor nøyaktige de er til å fange fenomenet vi er interessert i, b) i hvilken grad de gjør det mulig å studere og sammenligne omfanget av hatefulle ytringer rettet mot ulike grupper, på ulike arenaer, c) hvor representative resultater metoden gir, d) muligheter for å innhente annen type informasjon om hatefulle ytringer utover omfang, e) mulighetene for tidsserier og komparasjon og f) hvor kostnadskrevende de ulike metodiske oppleggene er. Vi tar for oss to hovedtilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer: surveymetoder og analyser av tekstinnhold, nærmere bestemt kvantitativ manuell innholdsanalyse og automatiserte analyser av stordata (Big Data) ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer.

• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Endringer i frivillig innsats: Norge i et skandinavisk perspektiv. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi undersøkt utviklingen i frivillig engasjement over tid i Skandinavia. Vi har her spesielt undersøkt hvordan sosial ulikhet i frivillig engasjement utvikler seg over tid, og om det er ulike utviklingstrekk i Norge, Sverige og Danmark og for ulike former og felt for frivillig innsats. Analysene viser at nivået av frivillig arbeid er betydelig høyere i Norge og Sverige enn i Danmark. Hobby- og fritidsfrivillighet dominerer i alle de tre landene, men det er bare i Norge at dette feltet øker i omfang. Vi ser også at det er en økning i frivillig deltakelse på velferdsfeltet i alle tre landene. Når det gjelder formen på det frivillige arbeidet så finner vi at norske frivillige, i motsetning til svenske og danske, i økende grad sprer sitt engasjement på flere organisasjoner, selv om tidsbruken er lik i de tre landene. Samtidig blir det færre frivillige som er medlemmer i organisasjonene de arbeider for i Norge og Sverige, men ikke i Danmark. Når det gjelder endringer i sosial ulikhet i frivillig sektor, viser analysene at aldersfordelingen blant frivillige i Skandinavia tradisjonelt har fulgt det samme mønsteret, der de middelaldrende deltar mer enn de yngste og de eldste. Men i alle de tre landene har det vært tegn til mindre aldersforskjeller over tid. Videre er det et gjennomgående trekk i Skandinavia at menn deltar mer enn kvinner, og disse forskjellene er stabile over tid. Forskjellene er størst blant kjernefrivillige og blant frivillige innenfor kultur og fritidsfeltet.

• Fladmoe, Audun & Folkestad, Bjarte (2017). Frivillighet og folkehelse: Empiriske analyser av sivilsamfunnsdeltakelse, helse og livskvalitet. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøkes sammenhengen mellom sivilsamfunnsdeltakelse, helse og livskvalitet, på to ulike måter. Først studeres individuelle helsegevinster ved å delta i frivillig arbeid. Bidrar deltakelse i frivillig organisasjonsarbeid til bedre helse og livskvalitet for den enkelte? Dernest undersøkes den kontekstuelle sammenhengen mellom lokalt organisasjonsliv og livskvalitet. Er livskvaliteten høyere i kommuner der frivilligheten og organisasjonslivet står sterkt? Analysene av helsegevinster ved deltakelse i frivillig arbeid bygger på data fra spørreundersøkelser der de samme personene har blitt fulgt over tid. Dataene er samlet inn over en relativt kort tidsperiode, så resultatene må tolkes som korttidseffekter av frivillig deltakelse. Rapporten ser både på ulike grupper av frivillige – personer utenfor arbeidslivet, pensjonister og aleneboende – og på frivillig arbeid for ulike organisasjonstyper: kultur og fritid, velferd, samfunnsrettede, bolig og økonomi og tro og livssyn. På et overordnet nivå tyder resultatene på at helsegevinstene av sivilsamfunnsdeltakelse er begrensede, og at det først og fremst er slik at organisasjonene tiltrekker seg personer som i utgangspunktet har god helse og livskvalitet. Samtidig viser analysene tegn på at helse- og livskvalitetsgevinster kan være noe sterkere for personer som står utenfor arbeidslivet, og da særlig for personer med lav utdanning. Dette støtter opp om internasjonal forskning som har funnet at sivilsamfunnsdeltakelse kan være gunstig i et helse- og livskvalitetsperspektiv først og fremst for personer med svake sosiale nettverk. Videre er det i analysene tegn på enkelte positive helse- og livskvalitetseffekter blant frivillige innenfor organisasjonskategoriene kultur og fritid, velferd og samfunnsrettede, men ikke innenfor kategoriene bolig og økonomi og tro og livssyn. Dette understreker at «frivillig arbeid» er en grov kategori, og at ulike typer frivillig arbeid vil ha ulike effekter. En rekke studier finner at sosial kapital, i ulike varianter, henger sammen med helse. Når det gjelder betydningen av konteksten (for eksempel ens bosted og nærmiljø) er bildet mer sammensatt. Et funn som ser ut til å gå igjen i de fleste studier, er at individrelatert sosial kapital (som f.eks.organisasjonsdeltakelse og tillit) har positive sammenhenger med helse. Den aggregerte effekten av sosial kapital, som vi finner på kontekstnivået, ser derimot ikke ut til å gjøre seg gjeldene i like stor grad i skandinaviske land. Rapporten finner at det også er slik at aktivt organisasjonsmedlemskap og tillit til politikere henger sammen med egenrapportert helse. Disse «sosial kapital-variablene» (aktivt medlemskap og tillit), er forhold som ikke bare sier noe om hvem en er, men i hvilken grad en relaterer seg til eller samhandler med andre i nærmiljøet. Dette kan igjen tenkes å påvirke tilliten en har til andre – som igjen henger sammen med tilfredshet med egen tilværelse. Det er med andre ord et sammensatt bilde som avtegner seg, i og med at tillit og organisasjonsdeltakelse ikke utelukkende kan sees som individuelle egenskaper. Tilliten skapes gjennom sosialisering og samhandling, og organisasjonsdeltakelse må finne sted i en organisasjonskontekst. Likevel: hovedfunnet når det gjelder konteksten, det være seg antall organisasjoner i kommunen, hvor mange som deltar, eller kommunens størrelse og økonomi, er at den har liten eller ingen betydning for ens egen livskvalitet.

• Ødegård, Guro & Fladmoe, Audun (2017). Samfunnsengasjert ungdom: Deltakelse i politikk og organisasjonsliv blant unge i Oslo. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Basert på Ung i Oslo-undersøkelsen 2015 undersøker denne rapporten samfunnspolitisk engasjement blant ungdom, målt gjennom deres tilknytning til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og deltakelse i politiske aktiviteter. Hensikten med studien er å øke forståelsen av ungdoms organiserte fritid og demokratiske deltakelsesmønster, ved å se på ulikhet i deltakelse etter faktorer som kjønn, innvandrerbakgrunn og familieressurser. Rapporten ser også på sammenhengen mellom unges deltakelse i frivillige organisasjoner og politiske aktiviteter, og hvordan unges oppslutning om frivillige organisasjoner, politisk interesse og deltakelse ved valg har endret seg over tid. Rapporten viser blant annet at unges deltakelse i frivillige organisasjoner synes å ha holdt seg på et stabilt, høyt nivå det siste tiåret, og at interessen for politikk og samfunnsspørsmål har økt – særlig blant jenter. Idretten er den aktiviteten som trekker flest unge, men også der forskjellene mellom unge fra mer og mindre ressurssterke familier er størst. Selv om vi finner lignende tendenser i andre organisasjonskategorier, er disse langt svakere. Når det gjelder deltakelse i politiske aktiviteter har det å vokse opp i en samfunnsretta familiekultur mer å si enn familiens sosioøkonomiske ressurser. Undersøkelsen finner en sammenheng mellom deltakelse i politiske aktiviteter og organisasjonsdeltakelse – en sammenheng som er spesielt sterk for samfunnsretta organisasjoner (miljø- og humanitære organisasjoner). Studien indikerer at sammenhengen mellom deltakelse i mer «upolitiske» organisasjoner (som idrett, hobby og fritid) er noe sterkere for minoritets- enn for majoritetsungdom.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hate speech, report 3. The boundary between freedom of speech and criminal law protection against hate speech. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norwegian law we have civil anti-discrimination legislation that prohibits discrimination and harassment based on ethnicity, religion, beliefs, disability, gender, sexual orientation, gender identity or gender expression. However, with the exception of the Ethnicity Anti-Discrimination Act, none of these anti-discrimination laws contain a legal basis for penalties for contravention. Our most important penal provision pertaining to hate speech is Section 185 of the Norwegian General Civil Penal Code. Of the above-mentioned grounds for discrimination, the penal provision only includes ethnicity/skin colour/nationality, religion/beliefs, homosexual orientation and disability. Neither sexual orientation in general nor gender and gender identity/expression receive direct criminal law protection against hate speech. However, these categories are still given indirect protection in more general provisions in criminal law.(...) In terms of legal sources, the situation is complex. The interpretation and application of the provisions in the Norwegian General Civil Penal Code must take place in a manner that is compatible with freedom of speech as this is protected in both the Constitution and in international conventions that Norway is bound by, and which have been implemented into Norwegian law through the Human Rights Act, including Article 10 of the European Convention on Human Rights (ECHR). At the same time, Section 98 of the Constitution contains a general equality and non-discrimination principle and Norway also has obligations pursuant to international conventions to combat and, in part, criminalise, certain forms of hate speech. The only explicit obligation to criminalise is found in Article 4 of CERD (UN Committee on the Elimination of Racial Discrimination). This entails that Norway’s legislative room to manoeuvre is most restricted when concerning hate speech based on someone’s ethnicity, skin colour and nationality. However, with regard to the other grounds for discrimination, Norway has more flexibility in terms of whether and to what extent hate speech should be criminalised. Based on a review of the European Court of Human Rights’ (ECtHR) jurisprudence on cases concerning hate speech versus freedom of speech, there is nothing at a general level that indicates that current Norwegian law goes too far in restricting freedom of speech in terms how this is enforced by the ECtHR.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hate speech, report 1. Research on the nature and extent of hate speech. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this report is to gather research-based knowledge concerning: • the extent of online hate speech • which groups in society are particularly subjected to online hate speech • who produces hate speech, and what motivates them Hate speech is commonly understood as any speech that is persecutory, degrading or discriminatory on grounds of the recipient’s minority group identity. To be defined as hate speech, the speech must be conveyed publicly or in the presence of others and be directed at a certain group or an individual’s (assumed) group identity. The concept pertains notably to particularly vulnerable minority groups. Section 185 of the Norwegian Penal Code provides legal protection against discrimination or hate speech on grounds of: a) skin colour or national or ethnic origin, b) religion or life stance, c) homosexual orientation or d) disability. The concept of “hate speech” is, however, often used in a broader sense than what ensues from the Norwegian Penal Code. The present report discusses research that concerns both criminal and non-criminal hate speech, as well as other offensive statements or displays that might be perceived as hate speech. The report demonstrates that statistics on officially reported instances of alleged criminal hate speech are extremely limited and not adequate for determining the extent of hate speech. Various questionnaire-based surveys serve to fill out the picture, but one of the problems of this type of research is that very few studies have investigated the extent of hate speech directly. Different studies have applied different definitions of hate speech and other offensive statements and hence arrived at greatly differing figures for the extent. Many of the studies have primarily addressed online hate more generally, without reference to the concept of “hate speech”. This means that there are few studies that examine hate speech aimed at specific group identities. Regardless of how the prevailing terms have been defined in the empirical studies, our systematic review shows that ethnicity and sexual orientation are the commonest grounds for hate speech. Less research has been conducted on online hate targeting disability. Furthermore, young people are far more often subjected to offensive experiences online than others. Overall, gender differences are relatively insignificant when it comes to exposure, but women and men are subjected to different forms of online hate.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Denne rapporten inneholder en juridisk utredning som har som formål å redegjøre for det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, basert på gjeldende rett. Gjennomgangen synliggjør dessuten hvilke grupper som er gitt slikt vern. Et forbud mot hatefulle ytringer er et inngrep i ytringsfriheten. Spørsmålet om hvor grensen mellom ytringsfriheten og hva man skal slippe å tåle av hatefulle ytringer, bør gå, og om man i det hele tatt bør gjøre hatefulle ytringer straffbare, er en pågående debatt. Rapporten gjennomgår noen av argumentene i den juridiske, men også den samfunnsvitenskapelige debatten. Den norske, strafferettslige forståelsen av begrepet hatefulle ytringer, slik den er regulert i straffeloven § 185, er vesentlig snevrere enn den som det ofte opereres med i samfunnsdebatten og i den sivilrettslige diskrimineringslovgivningen. Det gjelder først og fremst med hensyn til hvilke grupper/interesser som er vernet av straffebestemmelsen, men også med hensyn til den nærmere kvalifiseringen av ytringenes grad av krenkelse. Hensynet til ytringsfriheten vil også spille inn som en begrensende faktor. Samtidig vil en god del av det som i henhold til en videre definisjon av begrepet kan oppfattes som hatefulle ytringer, kunne rammes av andre, mer generelle straffebestemmelser. Slik sett kan man si at det strafferettslige vernet på feltet i realiteten er noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hate speech. Report 1: Research on nature and scale. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this report is to gather research based knowledge concerning: • the scale of online hate speech • which groups in society are particularly subjected to online hate speech • which media/platforms are used more than others for disseminating hate speech • who produces hate speech, and what motivates them

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Wessel-Aas, Jon (2016). Hatefulle ytringer på internett : Omfang, forebygging og juridiske grenser. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett. Rapporten inneholder en juridisk redegjørelse for gjeldende rett med hensyn til strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, en gjennomgang av eksisterende forskning om hatefulle ytringer, analyser av eksisterende og nye surveydata og analyser av hvordan politiet arbeider med etterforskning og forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Straffeloven § 185 verner mot diskriminerende og hatefulle ytringer som fremsettes offentlig eller i andres nærvær på grunn av noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Det strafferettslige vernet på feltet er i realiteten noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene, blant annet gjennom andre bestemmelser i straffeloven og i diskrimineringslovverket. Når det gjelder omfang av hatefulle ytringer på internett, er det vanskelig å finne et entydig mål på hvor mange som har blitt utsatt for dette. Ulike kilder tyder på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Rapporten diskuterer ulike forebyggende strategier, herunder politiets arbeid med forebygging og etterforskning. Det er særlig to miljøer som jobber direkte med hatefulle ytringer: Politiets tilstedeværelse på internett, som drives av Kripos, og en egen hatkrim-gruppe i Oslo politidistrikt. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer.

• Fladmoe, Audun; Sætrang, Synne; Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). Nordmenns bidrag i flyktningsituasjonen 2015/2016. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Basert på en spørreundersøkelse om frivillig innsats gjennomført før og etter de økte flyktning- og aslylankomstene høsten 2015, ser vi i denne rapporten nærmere på nordmenns bidrag i forbindelse med flyktningsituasjonen. Hvordan ble folk rekruttert, hvem bidro og hva gjorde de? Hvilken rolle spilte nye, uformelle initiativer sammenlignet med de tradisjonelle organisasjonene? Rapporten viser at om lag én av tre nordmenn bidro, enten med å donere penger, klær, mat og utstyr, eller med frivillig innsats. De aller fleste som bidro var tidligere organisasjonsfrivillige, og det var også en overrepresentasjon av høyt utdannede og personer som stemmer på Rødt, SV, MDG eller Krf. Blant «nye» frivillige (som ikke deltok i organisasjonsfrivillighet i 2014) var kvinner overrepresentert. Selv om nye frivillige initiativ og sosiale medier har fått mye oppmerksomhet, var tradisjonelle frivillige organisasjoner den viktigste kanalen for bidragene. Mer enn halvparten bidro i regi av en frivillig organisasjon, mens til sammen én av fem bidro i regi av et nyopprettet initiativ eller gjennom egenorganisering. Studien understreker hvordan nye og mer uformelle organiseringsformer fremstår som et viktig supplement til de etablerte frivillige organisasjonene. Mens de sistnevnte særlig bidro med innsamling av penger, har nyopprettede initiativ i større grad organisert innsamling og utdeling av klær, mat og utstyr. Omfanget av bidragene viser at det norske sivilsamfunnet har et stort mobiliseringspotensiale i krevende situasjoner.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse. Fritt Ord og Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om ytringsfrihetens grenser i Norge. Diskusjoner om ytringsfrihet handler gjerne om hvorvidt de grensene som settes av aktuell lov er de adekvate, og om hvilke sosiale og etiske grenser som kan eller bør trekkes innenfor rammene jussen setter. Hvor de sosiale og juridiske grensene for ytringsfriheten går aktualiseres blant annet i spenningsforholdet mellom retten til å ytre seg fritt på den ene siden, og retten til vern mot hatytringer og forfølgelse på etnisk, religiøst eller annet grunnlag, på den andre. Det er dette spenningsforholdet som særlig er temaet for denne rapporten. Rapporten springer ut av prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords Monitorprosjekt», som nå er i sin andre runde. I den første runden av prosjektet studerte vi holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet i den norske befolkningen og utvalgte grupper, i en bredt anlagt studie. I denne andre runden går vi dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.

• Wollebæk, Dag; Sætrang, Synne & Fladmoe, Audun (2015). Betingelser for frivillig innsats : Motivasjon og kontekst. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er det som får folk til å delta i frivillig arbeid, hva motiveres frivillige av – og hvorfor slutter de? I denne rapporten presenteres omfattende analyser av betingelser for frivillig innsats, basert på datamateriale samlet inn i perioden 1998-2015. Resultatene viser for det første at det ikke finnes én universell forklaringsmodell på hvorfor folk driver med frivillig arbeid, men at ulike forklaringer snarere må anses som komplementære. Interesse, indre motivasjon, kostnad-/nyttevurderinger og primærsosialisering er blant faktorene som bidrar til å forklare hvorfor noen blir frivillige og andre ikke. For det andre understreker resultatene betydningen av å studere frivillig arbeid som en dynamisk prosess. Sosiale nettverk er særlig viktig i rekrutteringsfasen. Motivasjonen for å begynne med frivillig arbeid er ikke nødvendigvis den samme som motivasjonen for å fortsette. Og når man slutter kan det skyldes helt andre grunner enn endret motivasjon – ofte er det livssituasjonen som avgjør. For det tredje støtter resultatene opp om tidligere forskning som har antydet mer strukturelle endringer i frivilligheten i Norge. Individuelle motivasjonsforklaringer har generelt blitt viktigere over tid, samtidig som båndet mellom frivillige og enkeltorganisasjoner har blitt svakere. Denne tendensen peker i retning av en individualisering av frivilligheten, der betydningen av kollektiv tilhørighet svekkes.

• Fladmoe, Audun (2008). Machiavellis Disipler. Om skandalisering som politisk maktmiddel. Masteroppgave i statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet .

Se alle arbeider i Cristin

• Brekke, Jan-Paul & Fladmoe, Audun (2022). Hva mener folk i Norge egentlig om innvandring og integrering? Ny rapport gir svar. Aftenposten.
• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Steen-Johnsen, Kari (2022). Emotional reactions to observing far-right online rhetoric. Comparing targets and non-targets of far-right online harassment . Vis sammendrag

  The paper examines emotional reactions to observing far-right online rhetoric, and further, whether these reactions are different among people who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. Far-right rhetoric is conceptualized as transgressive rhetoric containing anti-democratic rhetoric and expressions of hostility towards minorities. Relying on a cross-national survey carried out in Denmark, Norway and Sweden in the fall of 2020, the results suggest that (a) messages hostile towards minorities are more common than anti-democratic messages. (b) Respondents react more negatively in terms of anger to messages that contain hostility towards minorities than messages that are only anti-democratic. (d) Negative emotional reactions, especially anger, are more prevalent stronger among respondents who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. This holds especially if respondents have observed both types of transgressive online rhetoric. An implication of the study is that previous experience with far-right online harassment may sensitise subjects, eliciting stronger emotional reactions to subsequent far-right rhetoric.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Konsekvenser av koronapandemien for frivilligheten i Trøndelag.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Helsefrivillighetens bidrag og endringer under koronapandemien.
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2022). Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Forsvarets høgskole retter i en kronikk i Aftenposten 18. april kritikk mot Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. De kritiserer også grunnlaget for vår rapport «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som bygger på en spørreundersøkelse blant norske forskere. Rapporten gir ny empirisk kunnskap og har begrensninger det er viktig å få frem. At vi ikke tar høyde for «systematiske skjevheter» stemmer imidlertid ikke.

• Thorbjørnsrud, Kjersti; Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Vi har forsket på deltagerne i harde nettdebatter. De har én ting felles. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. First, it reviews previous research, theoretical perspectives, and legal and institutional context. Second, it analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schoo related to internal empowerment. This indicates that stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly in welfare services. Parents’ reasons for choosing free schoo are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction, and not location as in public schools. Although just 4.2 percent go to free schoo, the reported motives indicate that the opportunity to choose has strong implications for active citizenship. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20 000 parents or guardians of pupils in 160 public and 25 free schools in 45 municipalities.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools.
• Fladmoe, Audun (2021). Unge ytrer seg mer forsiktig enn før. [Radio]. Helgemorgen (NRK).
• Fladmoe, Audun (2021). Sjikane på nett – hva gjør det med oss og samfunnsdebatten? [Radio]. Den norske mediepodden (Medietilsynet).
• Fladmoe, Audun (2021). Hva sier forskningen om netthat?
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). A study of participants in heated and aggressive online debates.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet.
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2020). Erfaringer med mobbing og hatprat blant unge i Oslo.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Correction to: Quality Differences of Public, For-Profit and Nonprofit Providers in Scandinavian Welfare? User Satisfaction in Kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 31(1), s. 168–168. doi: 10.1007/s11266-020-00193-x.
• Steen-Johnsen, Kari & Fladmoe, Audun (2019). Xenophobia and offensive speech targeting minorities. Evidence from two survey experiments in Norway.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Private, ideelle barnehager har de mest fornøyde foreldrene. Aftenposten Viten.
• Fladmoe, Audun & Eimhjellen, Ivar (2019). Frivillighetens grunnfjell. Ildsjelene er avgjørende for norsk frivillighet. Avisa Vårt land.
• Steen-Johnsen, Kari & Fladmoe, Audun (2019). How wide is the acceptance in the general public to publish religious cartoons in mass media? Evidence from a Norwegian survey experiment.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Active citizenship for all? Evidence from home care services in Oslo, Norway .
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2018). Er netthat et kvinneproblem? Aftenposten Viten.
• Fladmoe, Audun (2018). Jan Erik Grindheim, Knut Heidar & Kaare Strøm: Norsk politikk (bokanmeldelse). Tidsskrift for samfunnsforskning. 59(4), s. 410–413. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2018-04-06.
• Fladmoe, Audun (2018). Tradisjonelle organisasjoner og nye frivillige initiativ i flyktningsituasjonen høsten 2015. Mobilisering eller forsterkning av eksisterende skiller? Vis sammendrag

  In this chapter we study voluntary contributions in Norway during the migration crisis in 2015. Due to increased asylum arrivals in the late summer of 2015, the public reception centers were overloaded and there was an urgent need for assistance from civil society actors. In addition to the traditional voluntary organizations, a number of new voluntary initiatives were established, such as Refugees Welcome to Norway and A Drop in the Ocean. This makes the migration crisis a unique case for studying key assumptions about collective action: Did the migration crisis mobilize new groups of volunteers? Or did the situation rather reinforce existing cleavages between volunteers and non-volunteers? The analyses are based on survey panel data carried out before (2014) and after (2016) the migration crisis. We analyze cleavages between volunteers and non-volunteers related to variations in sociodemographic background and political party preferences. The results show indications of both mobilization and reinforcement of existing cleavages, but in the long run existing cleavages seems to be preserved. Compared to the traditional organizations, new voluntary initiatives to a larger extent recruited contributions from young, low educated and low-paid, but the number of ‘new’ volunteers was limited – the majority of those who contributed had previous experience as organizational volunteers. Furthermore, we find few indications that involvement during the migration crisis contributed to increased participation in traditional voluntary work a year later. An interpretation of the findings is that, in the context of the migration crisis, we observed a short-term mobilization of some new groups, but that civil society in the longer run is mainly characterized by a reinforcement of existing cleavages between volunteers and non-volunteers.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2018). User satisfaction with public, for-profit and nonprofit providers in the Scandinavian welfare model: The case of kindergartens in the City of Oslo. Vis sammendrag

  One of the most noteworthy developments in recent years in the Scandinavian welfare mix is the growth of non-public welfare providers. This change is politically contested, and a rapid increase in for-profit providers of welfare services has spurred talks of a potential marginalization of the nonprofit sector as the main partner to public providers of welfare. The aim of this paper is to study differences between public, nonprofit and for-profit welfare providers in the Scandinavian welfare context through the opinions of users of kindergartens in Oslo, the capital of Norway. Kindergartens in Norway, irrespective of service provider, are strictly regulated, and the potential for distinctiveness is limited. Relying on a large scale survey on user satisfaction carried out in 2015, satisfaction with different aspects of kindergartens is analyzed. The results suggest that, firstly, a majority of the users are satisfied with kindergartens, and variations between users of public, for-profit and nonprofit providers are limited. Second, although the differences between providers are limited users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens, and the differences are largest when it comes to satisfaction with physical infrastructure. Third, an important explanation for variations in user satisfaction between kindergartens is the quality of the food service. Food service is of particular interest because food cost is the only cost that varies between kindergartens in Norway. This result therefore indicates that a more lenient regulation could potentially increase provider distinctiveness. The paper ends with a discussion of different theories of why nonprofit kindergartens seem to outperform public and for-profits when it comes to user satisfaction.

• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Are social inequalities in volunteering in Scandinavia increasing?
• Folkestad, Bjarte; Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Eimhjellen, Ivar (2017). Are social inequalities in volunteering in Scandinavia increasing?
• Jegermalm, Magnus; Hermansen, Jonathan & Fladmoe, Audun (2016). Patterns of Informal Helping in the Scandinavian Welfare States.
• Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2016). Ethnic diversity and different dimensions of social capital in a Nordic context.
• Fladmoe, Audun; Sætrang, Synne; Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). Nordmenn stiller opp når det trengs. NRK Ytring.
• Ødegård, Guro & Fladmoe, Audun (2016). Schools of democracy - but for whom? Associational Activity and political participation among young people with immigrant background in Norway.
• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Sommes-nous Charlie? ReligionGoingPublic. Vis sammendrag

  Publisering av karikaturtegninger har det siste tiåret formet globale debatter om ytringsfrihetens grenser. Angrepet på Charlie Hebdo i 2015 satte igjen karikaturspørsmålet på medienes dagsorden.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Hvor går ytringsfrihetens grenser? Vox publica. Vis sammendrag

  Ett år etter angrepene mot Charlie Hebdo stiller mange spørsmålet om ytringsfriheten i Norge trues av selvsensur og en polarisert offentlig debatt. I en ny rapport studerer vi hvordan befolkningen vurderer grensene for hva som kan og bør ytres i Norge. Avhen­ger for eksem­pel tak­høy­den for kritikk av reli­gion av hvil­ken form den har og hvil­ken reli­gion kri­tik­ken ret­tes mot? Og er det for­skjell på kri­tikk av reli­gion og kri­tikk av kon­krete grup­per av tro­ende, som mus­li­mer eller kristne? Dette er noen av spørs­må­lene vi stilte da vi høs­ten 2015 gjen­nom­førte en ny befolk­nings­un­der­sø­kelse om hvor gren­sene går for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.

• Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Åpne for krenkelser. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). s. 11–11.
• Fladmoe, Audun (2011). Public attitudes towards education as part of the welfare state: evaluations, policy preferences and mass political polarisation.
• Fladmoe, Audun (2010). Education in the news and in the minds: Measuring the influence of the PISA-assessments on mass media and public opinion in Norway, Sweden and Finland.
• Aarts, Kees; Fladmoe, Audun & Jesper, Strömbäck (2010). Media and Political Trust Across Countries.
• Fladmoe, Audun (2010). In Education We Trust. Political Polarization and Institutional Trust in Norway, Sweden and Finland.

Se alle arbeider i Cristin