Karl Henrik Sivesind

• Trætteberg, Håkon Solbu; Lunder, Trond Erik & Sivesind, Karl Henrik (2025). Statlige mål og kommunale insentiver: kvasimarkedet for barnehage som et velferdspolitisk eksperiment. Norsk sosiologisk tidsskrift. 9(3-4), s. 51–69. doi: 10.18261/nost.9.3-4.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barnehageforliket i 2003 utgjorde en endelig anerkjennelse av barnehagen som et generelt velferdsgode som er tilgjengelig for alle, men det var også første gang en offentlig velferdstjeneste ble regulert som et kvasimarked med brukervalg, etableringsrett og ingen virkningsfulle begrensninger i profittuttak. Kvasimarkeder er ment å gi positive effekter i form av kostnadseffektiv drift og økt kvalitet. Samtidig finnes det risiko for økt segregering, lavere kvalitet og dårlig utnyttelse av offentlige midler. I Norge har debatten i stor grad dreid seg om hvorvidt pengene som er bevilget til barnehager, kommer barna til gode, uavhengig av hvem som eier barnehagen, og om eierskap til barnehagen har noe å si for kvaliteten. Hvorvidt kvasimarkedet produserer de ønskede utfallene og unngår de negative, er i stor grad betinget av forhold ved tjenesteområdet og hvordan myndighetene tar ansvar for løpende tilpasning av rammebetingelsene. Hvordan har norske myndigheter regulert barnehagemarkedet for å oppnå fordelene fra kvasimarkedet og unngå ulempene? I denne artikkelen baserer vi analysene dels på foreliggende forskning og dels på egne analyser av data fra Utdanningsdirektoratet (Basil) og Statistisk sentralbyrå (KOSTRA). Vi analyserer hvordan norske myndigheter har styrt kvasimarkedet for barnehager innenfor en flernivåstruktur der kommuner og staten har ulik myndighet, ulike roller og ulike funksjoner. Vi finner at kommunen har få styringsvirkemidler. Grunnet støttereglementet som krever like tilskudd til private barnehager som til de offentlige, kan de imidlertid styre tilskuddsnivået til private barnehager gjennom å rasjonalisere sin egen barnehagedrift. Dette har ført til at kommuner med mange private barnehager bruker mindre ressurser på barnehage enn de som har færre private barnehager. Staten har flere styringsmuligheter, og vi har særlig sett på bemannings- og pedagognormen fra 2018 som et viktig eksempel på statlig styring. Denne resulterte i økt bemanning generelt og mindre forskjell på bemanningsnivå mellom kommersielle og andre barnehager. Samtidig innebærer det enda en innskrenking av kommunenes mulighet for lokalt tilpassede barnehagesatsinger.

• Stoltenberg, Daniel; Thau, Mads & Sivesind, Karl Henrik (2025). Social Inequality in Board Volunteering in Norway: Exploring the Role of Social Class and Individual Resources. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 36, s. 1015–1029. doi: 10.1007/s11266-025-00786-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The democratic character of Norwegian voluntary organizations is facing tension from rising social inequality and increased demands for specialized expertise. This article explores this tension by examining how social class and individual resources influence board volunteering. We argue that an occupation-based class analysis better captures socioeconomic differences in board volunteering than a resource-theory model by considering both the volume and composition of resources. Using a survey from Norway, we use occupational data to operationalize a scheme that allows us to distinguish class positions according to employment relations and skill requirements. We also control for economic, social, and cultural resources. We find that those in higher-level class positions linked to managerial and socio-cultural occupations, but not technical occupations, are more likely to volunteer on boards. Furthermore, class differences are only partly explained by individual resources, demonstrating that class analysis can complement existing approaches in volunteer research.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Sivesind, Karl Henrik (2025). Unpacking New Public Management in Norway – A Policy Fields Approach. Nonprofit Policy Forum. doi: 10.1515/npf-2024-0067. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Since the 1990s, Norway has introduced market-emulating steering tools inspired by the New Public Management agenda in statutory welfare services. Across service fields, non-profit service providers experienced these changes in various ways. We apply the theoretical lenses of policy fields to demonstrate the distinct institutional context these NPM reforms represented in each service area. We compare five policy fields with distinct trajectories regarding NPM governance and non-profit responses: early childhood education and care, the school sector, child protection services, asylum reception services, and hospital services. Among these service areas, we analyze why some non-profit actors succeeded and some failed in terms of lobbying for policy change in support of non-profits. We conclude that NPM is a multifaceted phenomenon and that general inferences about the negative effects of NPM reforms on non-profit service provision are unwarranted, even within this Scandinavian welfare state. NPM instruments not only vary but are also often layered on the existing institutional structure within a policy field. Thus, the preceding institutional setup is important, and outcomes are not completely determined by policy changes. Furthermore, the non-profits are not simply passive recipients. They may also have influence in terms of institutional resources and the recognition of civil society added value, which they can use to both handle new polices and influence the regulatory framework itself.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2024). Governance and goals in early childhood education and care: Does a Nordic welfare dimension prevail? I Krejsler, John Benedicto (Red.), Scrutinising the Nordic Dimension in Education: Myths, Realities, and Integration Efforts in Europe’s Nordic Region. Routledge. s. 118–135. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2023). Quasi-Market Regulation in Early Childhood Education and Care: Does a Nordic Welfare Dimension Prevail? Nordic Studies in Education. 43(1), s. 60–77. doi: 10.23865/nse.v43.4006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Until about 25 years ago, Norway, Denmark, Sweden, Iceland and Finland used a bureaucratic-professional governance model to reach common welfare goals in ECEC, something that arguably constituted a Nordic dimension. Since then, the countries have introduced post-bureaucratic governance models such as evaluation and quasi-markets in varying degrees. Differences in the timing of policy changes and saturation of demand have resulted in variations in the use of quasi-market instruments and divergence in the composition of public, for-profit and non-profit providers. However, common welfare goals, such as inclusion and language learning, have been strengthened. We base our analysis on existing research, statistics and policy papers.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2022). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Journal of Educational Administration & History. 55(4), s. 361–380. doi: 10.1080/00220620.2022.2081135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. It analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Parents’ reasons for choosing free schools are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction — not location as in public schools. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schools related to internal empowerment. Thus, stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20,000 parents in 160 public and 25 free schools.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2022). Organisasjoners involvering i og innflytelse på offentlig politikk under koronapandemien: Pluralisering eller korporatisering? Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 38(3), s. 81–100. doi: 10.18261/nst.38.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad det skjedde endringer i organisasjoners kontakt med offentlige beslut-ningstakere og påvirkning på politiske beslutningsprosesser under koronapandemien. Mer konkret ser vi nærmerepå endringer i organisasjonenes kontakt med Stortinget, regjeringen og forvaltningen samt graden av påvirkning deopplevde å ha på koronarelaterte beslutninger, og hvordan denne varierte mellom ulike organisasjonstyper og sakenede målbar. Vi bruker data fra en spørreundersøkelse gjennomført blant nasjonale organisasjoner i 2021, der det blestilt spørsmål om politiske aktiviteter før og under koronapandemien. Funnene viser at kontakten mellom organi-sasjoner og det offentlige under pandemien i hovedsak var preget av stabilitet framfor endring. Vi finner i hovedsaken reduksjon i samfunnsorienterte organisasjoners kontakt med Stortinget og regjeringen, mens ikke for økonomiskorienterte eller fritidsorienterte organisasjoner. Vi finner også at hvor aktivt organisasjonene arbeidet for å skaffe ellerutvide økonomiske krisepakker og å lette smitteverntiltak, var forbundet med større påvirkning spesielt for økono-misk orienterte organisasjoner. Offentlige beslutningstakere kan se ut til ha prioritert organisasjoner med en etablertrelasjon til det offentlige. Vi konkluderer med at kontaktmønstrene under pandemien i stor grad var det samme somfør, men at det skjedde en framheving av korporative trekk og noe nedtoning av pluralistiske trekk

• Wiepking, Pamala; Handy, Femida; Park, Sohyun; Neumayr, Michaela; Bekkers, Rene & Breeze, Beth [Vis alle 23 forfattere av denne artikkelen] (2021). Global Philanthropy: Does Institutional Context Matter for Charitable Giving? Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly. 50(4), s. 697–728. doi: 10.1177/0899764021989444. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we examine whether and how the institutional context matters when understanding individuals’ giving to philanthropic organizations. We posit that both the individuals’ propensity to give and the amounts given are higher in countries with a stronger institutional context for philanthropy. We examine key factors of formal and informal institutional contexts for philanthropy at both the organizational and societal levels, including regulatory and legislative frameworks, professional standards, and social practices. Our results show that while aggregate levels of giving are higher in countries with stronger institutionalization, multilevel analyses of 118,788 individuals in 19 countries show limited support for the hypothesized relationships between institutional context and philanthropy. The findings suggest the need for better comparative data to understand the complex and dynamic influences of institutional contexts on charitable giving. This, in turn, would support the development of evidence-based practices and policies in the field of global philanthropy.

• Vamstad, Johan; Sivesind, Karl Henrik & Boje, Thomas P. (2019). Giving in Scandinavia. I Henriksen, Lars Skov; Strømsnes, Kristin & Svedberg, Lars (Red.), Civic Engagement in Scandinavia: Volunteering, Informal help and Giving in Denmark, Norway and Sweden. Springer Nature. s. 113–134. doi: 10.1007/978-3-319-98717-0_5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter explores the topic of giving to civil society organizations in Scandinavia. Giving is a type of contribution to civil society that differs markedly from other civil society activities, for example, volunteering. Scandinavians have an ambiguous relationship to giving as it is both a commendable civil act like volunteering, but unlike volunteering, also a reminder of unwanted economic inequality. This ambiguity, however, does not prevent Scandinavians from giving; people in Denmark, Norway and Sweden are among the most frequent donors in the world. Results presented in this chapter show that giving is mainly directed to causes like international aid, medical research and – perhaps more surprisingly for these largely secular welfare states – religious and social institutions. Comparisons between the three countries show some similarities in size and frequency of donations as well as attitudes towards giving. They also reveal some interesting differences in the effect that variables like income and gender have on giving and in the relation between giving and other types of civil society activities between the Scandinavian countries. The similarities and differences are explained using social origins theory.

• Saglie, Jo & Sivesind, Karl Henrik (2018). Civil society institutions or semi-public agencies? State regulation of parties and voluntary organizations in Norway. Journal of Civil Society. 14(4), s. 292–310. doi: 10.1080/17448689.2018.1518769. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The relationship between the Norwegian State on the one hand, and political parties and voluntary organizations on the other, has traditionally been based on mutual trust. To assess the claim that civil society institutions are developing towards ‘semi-public agencies’, we review state regulation of Norwegian voluntary organizations and political parties. The State does demand more accountability and transparency in return for public funding, but many aspects are also regulated scarcely or not at all. This indicates that substantial mutual trust remains. This relationship might be characterized as a partnership based on interdependence, rather than colonization.

• Enjolras, Bernard & Sivesind, Karl Henrik (2018). The roles and impacts of the third sector in Europe. I Enjolras, Bernard; Salamon, Lester; Sivesind, Karl Henrik & Zimmer, Annette (Red.), The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities. Palgrave Macmillan. s. 95–124. doi: 10.1007/978-3-319-71473-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter addresses the socioeconomic impact of the third sector in Europe. Overall, the available empirical results based on existing data remain inconclusive, mainly due to the poor quality of available data about the third sector and volunteering in Europe. Third sector impact (TSI) means direct or indirect, medium- to long-term consequences of the distinctive features of volunteering or of the third sector organizations (TSOs) on individuals or on the community, ranging from neighborhoods to society in general. Through an exhaustive review of existing empirical research, a series of domains of impact are investigated, including well-being and quality of life, innovation, civic engagement, empowerment, advocacy and community building, and human resource development. To be sure, there is evidence that political engagement increases because of volunteering. In addition, volunteers appear to have better health and a greater sense of well-being than nonvolunteers do, but it seems more likely that persons with these attributes are more likely to volunteer than that volunteering fosters health and wellbeing. Among the unemployed, volunteering improves mental health and well-being, but only when there are generous welfare benefits. Important questions about the impact of the third sector remain, however, and the chapter concludes with a call for a more systematic empirical effort to assess these impacts.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Gulbrandsen, Trygve Jens; Nordø, Åsta Dyrnes & Enjolras, Bernard (2018). An Organizational Landscape in Transformation. I Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (Red.), Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Springer. s. 67–116. doi: 10.1007/978-3-319-77264-6_3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter looks at changes in the population of associations, organization structures, and patterns of collaboration with other organizations, businesses, and the public sector, harnessing data from several censuses and surveys conducted among national and local voluntary organizations in Norway from 1980 to 2013. The purpose is to provide an empirical overview of changes in the voluntary sector since the 1980s and assess how the processes of individualization, immigration, digitalization, and development of New Public Management (NPM) have affected the structural features of the Norwegian voluntary sector and transformed the popular movement model that has been dominant in Norway since the 1840s. The organizational landscape at the local level has been transformed resulting from an increased local community orientation related to the decline of the popular movements. At the national level, there is a significant increase in public interest organizations and no decline in traditional organizations. The findings support the thesis of a weakening of the hierarchical organizational model, seen from both the local and national levels, resulting in a development toward a two-tiered organizational society. However, there is also an array of evidence pointing toward an increasing prevalence of network-based communication as an alternative to a hierarchical structure and as a means of linking members and decision-makers in national organizations as well as local organizations.

Se alle arbeider i NVA

• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2023). Privatization of Early Childhood Education and Care in Nordic Countries. Palgrave Macmillan. 181 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book explores the increasing role of private providers in early childhood education and care (ECEC) as they become a core part of the Nordic welfare model—one that once rejected for-profit involvement in public welfare. Within this context, ECEC has become the key battleground over private providers’ role in the welfare system. Chapters compare five Nordic countries: Iceland, Finland, Denmark, Sweden, and Norway, to discuss possible benefits from having different types of providers—public, nonprofit, and for-profit—in the welfare mix. To conclude, the authors also provide a comparative perspective on governance of the ECEC sector and on the development and functions of the Nordic welfare model.

• Enjolras, Bernard; Salamon, Lester; Sivesind, Karl Henrik & Zimmer, Annette (2018). The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities. Palgrave Macmillan. 196 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book provides a critical account of the third sector and its future in Europe. It offers an original conceptualization of the third sector in its European manifestations alongside an overview of its major contours, including its structure, sources of support, and recent trends. It also assesses the impact of this sector in Europe which considers its contributions to European economic development, citizen well-being and human development. The Third Sector As A Renewable Resource for Europe presents the findings of the Third Sector Impact (TSI) project funded by the European Union’s Seventh Framework Program (FP7). It recognises that in a time of social and economic distress, as well as enormous pressures on governmental budgets, the third sector and volunteering represent a unique ‘renewable resource’ for social and economic problem-solving and civic engagement in Europe.

Se alle arbeider i NVA

• Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2026). Country Report Norway: Conceptual framework and Mapping of the Social Economy in Europe. DICES. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Thau, Mads; Enjolras, Bernard & Stoltenberg, Daniel (2025). Frivillige organisasjoners interne demokrati og samfunnsvirkninger: Kvinners og innvandreres andeler av medlemskap og styreverv mellom 2009 og 2023. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser en økning i andelen kvinner og personer med utenlandsk bakgrunn i styreverv, men de er fortsatt underrepresentert sammenlignet med medlemsmassen. I 2020 utgjorde kvinner 45,7 prosent av styremedlemmene men bare 37,1 prosent av styrelederne. Helse, sosiale tjenester og frivillighet har høyest kvinneandel. Personer med utenlandsk bakgrunn utgjorde 12,6 prosent av styremedlemmene og 12,7 prosent av styrelederne, med høyest andel i mangfold, internasjonale aktiviteter og tro og livssyn. Samfunnsvirkningene kunne vært større om de hadde flere muligheter som brobyggere.

• Stoltenberg, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2025). Tilskuddsregimer for frivillig sektor. Statlige tilskudd i et feltperspektiv. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker fordelingen av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner og hvilke tilskuddsregimer som kjennetegner den statlige tilskuddsforvaltningen overfor frivillig sektor på ulike politikkfelter. Rapporten gir en systematisk oversikt over statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, og analyserer hvordan disse tilskuddene fordeles og forvaltes. Et sentralt spørsmål er hvordan disse regimene påvirker frivillige organisasjoners autonomi og bidrag til samfunnet. Datagrunnlaget for rapporten inkluderer data fra tilskudd.no for 2022. I tillegg benyttes kvalitative data om tilskuddsordningenes formål, kriterier og rapporteringskrav. Rapporten er relevant for beslutningstakere, forvaltere og forskere som arbeider med frivillig sektor og offentlig finansiering.

• Stoltenberg, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2024). Organisasjonslandskap i endring: Mellom medlemsdemokrati og samfunnsinnovasjon. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten søker vi å beskrive kjennetegnene ved og utviklingen i det norske frivillige organisasjonslandskapet. Vi undersøker empiriske trekk og endringer på ulike nivåer, organisasjonenes strukturer, medlemsinvolvering, bruk av digitale medier, økonomi og rammevilkår. I tillegg undersøker vi frivillige aktiviteter for barn og unge. Samlet sett tegner rapporten et bilde av en mangfoldig frivillig sektor med et stort antall lokale og nasjonale organisasjoner. De frivillige organisasjonene har sammensatte samfunnsroller som blant annet dreier seg om å legge til rette for individuell utfoldelse, løse samfunnsutfordringer og representere ulike interesser i sivilsamfunnet overfor det offentlige og omgivelsene. Analysene i denne rapporten illustrerer ulike sider ved disse rollene.

• Fladmoe, Audun; Eimhjellen, Ivar & Sivesind, Karl Henrik (2024). Tilbake til normalen? Frivillig engasjement i Norge, 1998–2023. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten analyserer utviklingen i frivillig innsats i Norge over tid, basert på spørreundersøkelser fra 1998–2023. Analysene viser at det frivillige engasjementet er på et stabilt høyt nivå. Over 60 prosent av befolkningen rapporterte i 2023 å ha utført frivillig arbeid i løpet av de siste tolv månedene. Frivillig arbeid er mest vanlig i idrett og sport, etterfulgt av velforeninger og nærmiljøorganisasjoner. Gjennom årene har det vært en nedgang i frivillig arbeid innenfor hobby og fritid, mens frivillig arbeid knyttet til borettslag og boligbyggelag har økt noe. Den gjennomsnittlige tiden brukt på frivillig arbeid har imidlertid sunket noe siden 2014. Tidligere var det flere menn enn kvinner som deltok i frivillig arbeid. Disse kjønnsforskjellene er imidlertid ikke lenger statistisk signifikante. Menn deltar fortsatt mer i idretten, mens flere kvinner enn menn deltar innenfor velferd. Personer i aldersgruppen 30–49 år er mest aktive i frivillig arbeid, blant annet på grunn av barns deltakelse i fritidsaktiviteter. Deltakelsen i frivillig arbeid har økt over tid i den eldste aldersgruppen (67–79 år), men sunket i den yngste (16–29 år). Nedgangen er større blant unge menn enn blant unge kvinner. Andelen som gir pengegaver til frivillige organisasjoner, og beløpene som gis, er relativt stabile over tid. Medlemskap i frivillige organisasjoner har heller ikke endret seg betydelig over tid. Det har vært en økning i medlemskap i arbeidslivsorganisasjoner og i hobby- og fritidsorganisasjoner, mens det har vært en nedgang i medlemskap i organisasjoner innenfor kunst og kultur og helse, pleie, og redningsarbeid. Medlemskapet anses fortsatt som viktig blant de frivillige, men de har i mindre grad enn tidligere en sterk tilknytning til enkeltorganisasjoner. Samlet sett indikerer analysene at frivillig sektor har kommet seg raskt på beina etter koronapandemien. Selv om det har vært noen endringer, inkludert mindre tidsbruk på frivillig arbeid og mindre frivillig arbeid blant unge menn, er omfanget av innsatsen nesten på samme nivå som før pandemien.

• Arnesen, Daniel; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun; Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2023). Frivillighet før og etter pandemiens tid. Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort og mellomlang sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Rapporten baserer seg på data fra befolkningsundersøkelser. organisasjonsundersøkelser, momskompensasjonsordningen og koronastøtteordninger over tid, Hovedkonklusjonen fra analysene er at frivillig innsats i befolkningen og aktiviteter og økonomi blant lokale foreninger og nasjonale organisasjoner ligger på omtrent tilsvarende nivå før og etter pandemien. Fremtidige analyser vil kunne avdekke om koronapandemien har gitt varige endringer for frivilligheten som denne rapporten ikke har hatt mulighet til å fange opp enda. Mer spesifikt viser analysene at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført tidsavgrenset frivillig arbeid, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Deretter økte den frivillige innsatsen gradvis igjen, og våren 2023 var nivået nesten tilbake til «normalen». Det var imidlertid tegn til at færre frivillige engasjerer seg mye: Færre frivillige bidrar for mange organisasjoner; andelen kjernefrivillige, de som bruker mest tid, er lavere enn før pandemien; og andelen som engasjerer seg i organisasjonenes driftsoppgaver, er færre enn før pandemien. Nedgangen i frivillig innsats under pandemien var større for kvinner enn for menn, for høyt utdannede enn for lavt utdannede, og for dem med barn i husholdningen enn for dem uten barn. På mellomlang sikt er disse gruppeforskjellene igjen som før pandemien. De geografiske variasjonene i frivillig deltakelse var begrensede, men omfanget av innsatsen til de frivillige i Oslo og omegn er forblitt på et noe lavere nivå enn andre steder i landet. Aktiviteten i de lokale foreningene og i de nasjonale organisasjonene ser stort sett ut til å ha samme bredde og omfang før og etter koronapandemien. Andelen lokale foreninger som samarbeider med andre, går imidlertid noe tilbake i perioden. Men blant foreningene som har samarbeid med andre, øker andelen som samarbeider med kommunen. Det kan være flere mulige forklaringer. Én kan være at økt samarbeid under pandemien har bidratt til større formalisering av samhandlingen mellom frivillighet og kommune, for eksempel i egne samarbeidsorganer eller mer varige avtaler. Det vil kunne skape mindre behov for at de enkelte foreningene har kontakt med kommunen. Det er ikke noen store endringer i økonomien til lokale foreninger og nasjonale organisasjoner. I organisasjonsanalysene er merker vi oss spesielt tendensen til økt medlemsorientering og en ytterligere forsterket sårbarhet blant de små foreningene etter pandemien. Tendensen til en dreining mot medlemmene, en forsterket medlemsorientering eller prioritering, finner vi både i de lokale og de nasjonale organisasjonsundersøkelsene. Fremtidig forskning vil kunne se nærmere på om dette er en langsiktig trend.

• Hampton, DeeAndria; Wiepking, Pamala; Chapman, Cassandra; McHugh, Lucy Holmes; Arnesen, Daniel & Carrigan, Cathie [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2023). Global Generosity during the COVID-19 Crisis. Recommendations for Philanthropic Organizations and Governments in Times of Crisis from 11 Countries. Lily Family School of Philanthropy, Indiana University. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The COVID-19 pandemic presented a unique opportunity to undertake a cross-national study of how people living in different countries manifested generosity behaviors during the crisis. Cross-national data allow us to consider how generosity presented in countries with various welfare and health systems, as well as varying public and private responses to manage the effects of the pandemic. The present study also provides valuable insights about which actions philanthropic organizations and governments can take to promote a strong, viable social sector and to support societal wellbeing during times of crisis. To this end, philanthropy researchers across 11 countries studied the generosity responses emerging in their own country during the early COVID-19 crisis in 2020. The 11 countries included in this project are Australia, Austria, Finland, Germany, Iceland, Israel, Norway, Sweden, the Republic of Korea, the Russian Federation and the United States of America. In 11 individual country reports, the researchers compared generosity behavior data for their country with data from the other participating countries. Second, they expounded what both philanthropic organizations and governments could learn from the findings, with the goal of facilitating people’s future generosity responses more effectively, especially during crises.

• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Koronapandemien påvirket alle deler av det norske samfunnet, også frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen og blant organisasjoner før og underveis i pandemien for å analysere dens betydning for frivillig sektor. Denne rapporten tar utgangspunkt i dette store prosjektet, men ser nærmere på rollen til frivilligheten i Trøndelag spesielt. Dette fylket sammenlignes med resten av landet for å se om pandemien har hatt andre konsekvenser i Trøndelag. I tillegg sammenlignes organisasjoner for barn og unge og organisasjoner i større byer og på mindre steder i Trøndelag. Analysene i denne rapporten viser at de kortsiktige konsekvensene av koronapandemien har vært nokså like i Trøndelag og i resten av landet, både når det gjelder endringer i frivillig innsats på individnivå, og når det gjelder endringer som er rapportert av organisasjonene selv. Befolkningsundersøkelsen viser at det var en nedgang i andelen som gjorde frivillig arbeid i Trøndelag, og at nedgangen var omtrent som i andre deler av landet. Likevel var andelen som oppga å være medlem i en frivillig organisasjon, omtrent på samme nivå i 2019 og 2022 i Trøndelag, mens det var en liten nedgang i andelen medlemmer i andre landsdeler. Når det gjelder de organisasjonene der flest gjør frivillig arbeid, dvs. innenfor bolig og økonomi, idrett og kultur og fritid, var Trøndelag fortsatt i toppsjiktet sammenlignet med andre landsdeler, til tross for en liten nedgang. I Trøndelag var det dessuten mer stabilitet i andelen som utførte frivillig innsats for samfunnsrettede organisasjoner, som innbefatter humanitære organisasjoner, politiske organisasjoner og miljøorganisasjoner. Kjernefrivilligheten ser ut til å ha bestått i Trøndelag. Andelen som brukte mange timer på frivillig innsats i uka, var omtrent på samme nivå i 2022 som i 2019, mens nedgangen i frivillig innsats i hovedsak skyldes at det var færre som gjorde en liten innsats. Organisasjonsundersøkelsen viser at det er en lavere andel som rapporterer om en reduksjon i aktivitet i Trøndelag som følge av pandemien, sammenlignet med i Oslo og omegn og resten av landet. Denne forskjellen gjelder spesielt for idrett. Når det gjelder organisasjonenes økonomi, er bortfall av kostnader større enn bortfall av inntekter for organisasjonene sett under ett i alle deler av landet. Organisasjoner i Trøndelag gjorde i noe større grad særskilte aktiviteter rettet mot målgrupper i 2021 sammenlignet med Oslo og omegn og resten av landet. Dette gjelder spesielt særskilte aktiviteter for eldre og for barn og/eller ungdom, men forskjellene på tvers av de tre regioninndelingene er små. Analysene av Trøndelag spesielt viser at det var noe større reduksjon i aktivitet blant organisasjoner for barn og unge enn blant de andre organisasjonene. Det var større bortfall av medlemmer og frivillige blant foreninger med aktiviteter for barn og/eller ungdom sammenlignet med de andre organisasjonene i området. Forskjellen er signifikant når det gjelder medlemmer, men ikke når det gjelder frivillige. Når det gjelder forskjeller mellom by og land i Trøndelag, var det ingen forskjell i andelen organisasjoner som rapporterte om endring i aktivitet. Reduksjonen i antall medlemmer var imidlertid signifikant større i de mest sentraliserte kommunene sammenlignet med de minst sentraliserte kommunene. Samlet sett ser det altså ut til at frivillig sektor i Trøndelag kom noe mindre svekket ut av pandemien enn i andre deler av landet, særlig sammenlignet med Oslo og omegn.

• Arnesen, Daniel; Nordø, Åsta Dyrnes & Sivesind, Karl Henrik (2022). Unges deltakelse i kulturfrivilligheten: Sosiale forskjeller i barn og ungdoms deltakelse i lokale kulturaktiviteter og inkludering i frivillige kulturorganisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å bidra med kunnskap om hvordan kulturorganisasjoner inkluderer barn og unge i frivillige kulturaktiviteter, hva som kjennetegner lokale kulturorganisasjoner som har aktiviteter for denne gruppen, og hvordan organisasjoner arbeider på dette området. Det gjør vi ved å undersøke forskjeller i unges deltakelse i kulturaktiviteter, kjennetegn ved lokale kulturorganisasjoner for barn og ungdom, hvilke erfaringer ledere og frivillige i organisasjonene har med inkluderingsarbeid, og hvordan de opplever de lokale rammebetingelsene. Analysene i rapporten er basert på et sammensatt datagrunnlag, herunder ungdataundersøkelser fra 2018/19, kultur- og mediebruksundersøkelser fra 2000, 2008 og 2016, lokallagsundersøker fra 2019 og kvalitative intervjuer med representanter for fem kulturorganisasjoner fra 2021.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke følger koronapandemien har hatt for frivillig innsats. Vi kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet for helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen organisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser senteret gjorde av befolkningen om frivillig innsats før (høsten 2019) og sent (vinteren 2021/2022) i pandemien, og spørreundersøkelser senteret gjorde av frivillige organisasjoner våren 2020, 2021 og 2022. I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner mobilisere frivillige og spille en sivilsamfunnsrolle ved å være bindeledd til myndighetene. Helsefrivilligheten har bidratt på begge områder under pandemien; gjennom både helseberedskap og sosial beredskap. I en krisetid som det koronapandemien var fra mars 2020 til tidlig 2022, er organisasjonene særlig viktige fordi de oppdager behov, setter i gang prosjekter, og kommuniserer og samarbeider med myndighetene basert på sin spesifikke og lokale kunnskap. Men til tross for slike viktige oppgaver har helsefrivilligheten opplevd nedgang i både medlemskap og frivillig arbeid fra 2019 til 2022, for nesten alle befolkningsgrupper. Befolkningsundersøkelsene viser at nedgangen i andelen som gjør frivillig innsats og var medlemmer i helsefrivilligheten gjennom pandemien, var større enn for andre typer organisasjoner. Størst nedgang finner vi når det gjelder frivillig arbeid for unge under 30 år, for eldre over 60 år og for dem som har barn, mens det har vært stabilt for dem som er 30–44 år og 45–59 år. Det er de korttidsfrivillige som gir størst utslag i denne analysen, der alle som utførte minst én time frivillig arbeid siste år, er med. Nedgangen svekker organisasjonene fordi medlemskontingent er viktig for økonomien, frivillige er viktige for arbeidskapasitet og aktive er viktige for rekkevidden av arbeidet. I helsefrivilligheten var det likevel en økning i andelen som bidro for én og for to organisasjoner, mens det var nedgang i andelen som bidro for tre eller flere organisasjoner. Gjennom organisasjonsundersøkelsene våre i koronaperioden har vi brakt på bane at helsefrivilligheten har bidratt på mange måter og områder under pandemien, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale og lokale helseorganisasjoner har i større grad enn andre organisasjoner under pandemien drevet med aktiviteter for flere typer grupper, deriblant for personer med funksjonsnedsettelse eller syke, for barn og/eller ungdom og for eldre. Det er også flere helseorganisasjoner enn andre organisasjoner som rapporterer at de har samarbeidet med offentlige myndigheter, næringslivsaktører eller andre frivillige organisasjoner om konkrete aktiviteter eller tiltak i forbindelse med pandemien, både i 2020 og i 2021. Disse forskjellene må sees i sammenheng med at pandemien først og fremst var en helsekrise, men tallene viser at helsefrivilligheten har mobilisert til både rask og langvarig innsats under pandemien.

• Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2022). Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: påvirkningsstrategier og tilgang til politiske beslutningsfora. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet som kanaler for medborgernes påvirkning av politiske beslutninger, men de spiller i ulik grad en slik sivilsamfunnsrolle. Tidligere foregikk viktige deler av kontakten med offentlig myndigheter gjennom korporative kanaler, råd og utvalg, men uformelle kontaktformer og lobbyisme har blitt mer utbredt. I tillegg drives det rettighets- og støttearbeid gjennom sosiale medier. Har den demokratiske rollen til frivillige organisasjoner dermed blitt svekket? Rapporten analyserer sivilsamfunnsrollen basert på data fra organisasjonene selv og fra politikere, byråkrater og journalister, og den trekker inn teori om interessegrupper og tidligere forskning. En hovedkonklusjon er at kontakten med det offentlige varierer mellom policyfelter. Næringslivsorganisasjoner og yrkes- og fagorganisasjoner har som før god tilgang, men i tillegg kommer det flere organisasjoner og paraplyer innenfor helse, sosiale tjenester og samfunnspolitisk arbeid. Det offentlige kan påvirke hvilke organisasjoner som får ressurser og tilgang til beslutningsprosesser. Insiderne får påvirkningsmuligheter, men kan også bindes av omforente løsninger. Flere organisasjoner har dermed kontakt med regjeringen, Stortinget og direktorater. Organisasjoner med løsere tilknytningsformer bruker heller nettbaserte medier og nyhetskanaler for å nå ut med sine syn. Det er fortsatt stor gjensidig avhengighet mellom organisasjoner og myndigheter på viktige felter, og det opprettholder sivilsamfunnsrollens betydning.

• Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2021). Generosity in Times of Crisis. Norwegian helping behaviors during the corona pandemic. Indiana University Lilly Family School of Philanthropy, IUPUI.. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The corona pandemic has thrown the world into a health crisis that has had devastating effects on the global economy and public life in many countries. Little is known about how people have responded to two competing pressures caused by the crisis in many countries: increased community need coupled with decreased financial capacity to help others. We surveyed 4,003 Norwegians between May and June 2020 to understand how their generosity behaviors manifested and changed during the corona pandemic. By generosity we mean all forms of behavior that people engage in with the intention of benefiting others (including people, animals, and environments). Two key findings emerged: 1. 28% of Norwegian adults contributed by engaging in one or more corona-related helping activities during four weeks of the first and second waves of the pandemic. 2. The key contributions that voluntary organisations made during the corona-crisis were provision of advice and information, as well as social and cultural activities. Managerial Implications. Voluntary organizations and nonprofit welfare providers may wish to: • Reach out with information about protective measures, testing, vaccines and how to get assistance to people in general and in particular to groups with special needs, including people with low skills in Norwegian language or that have little trust in government. • Organize social and cultural activities for people who are isolated or who have limited social networks, such as elderly, students or people with disabilities. Unmet mental and social needs can have long-term consequences. • Assist vulnerable groups, such as people without work or immigration documents, homeless and substance abusers, that the public sector may be less able to reach. Policy Implications. Governments may wish to: • Collaborate with voluntary organizations that can coordinate volunteers to distribute information, food and medicine. • Build up networks with organizations that can contribute to cover mental and social needs by organizing cultural or social activities and human contact. • Involve organizations to assist people that have low levels of trust in government or lack language skills, or who are excluded from social security benefits. This will help to avoid gaps in distribution of information and humanitarian aid

• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2021). Private Early Childhood Education and Care (ECEC) in the Nordic Countries: Development and governance of the welfare mix. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report examines the role of private providers of ECEC services in the five Nordic countries: Norway, Denmark, Sweden, Finland, and Iceland. For each country, we map the ECEC journey from a selective service at the fringes of the welfare state to a universal service at the core of the welfare state. We subsequently analyze the role that non-profit and for-profit providers have played in this development and their position today. We pay special attention to the governing tools used by the Nordic governments to regulate the welfare mix, that is, the division of public, for-profit, and nonprofit providers.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Frivillighet og koronakrisen. Befolkningens frivillige innsats og frivillige organisasjoners rolle, aktiviteter og økonomi under koronakrisen i Norge. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi befolkningens frivillige bidrag under koronakrisen, betydningen den har hatt for frivillige organisasjoner, og organisasjoners innsamlingsarbeid. Ved å undersøke dette ønsker vi på den ene siden å gi kunnskap om hvilken rolle frivillig innsats og frivillige organisasjoner har spilt i møte med koronavirusutbruddet. På den andre siden vil vi også belyse hvordan organisasjonslivet har blitt påvirket av krisen. Analysene baserer seg på data fra en befolkningsundersøkelse der det ble stilt spørsmål om frivillig innsats i forbindelse med koronasituasjonen, spørreundersøkelser blant nasjonale og lokale organisasjoner om konsekvenser av koronapandemien samt registerdata om givere, innbetalinger og gavebeløp før og etter koronautbruddet for åtte ulike caseorganisasjoner.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2020). Organisasjonslandskap i endring 2009–2019: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi utviklingen i det norske organisasjonslandskapet i løpet av det siste tiåret basert på en analyse av de første resultatene fra en ny undersøkelse om lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Formålet har vært å følge opp og utdype funn som har vært dokumentert i tidligere forskning, og å gi ny kunnskap om ulike deler av frivillig sektor. Spørsmålene som undersøkelsene har søkt å gi svar på, er blant annet hvilke endringer som skjer i organisasjonspopulasjonen og organisasjonsformer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå; hvilke samfunnssfærer organisasjonene primært retter seg mot; deres omfang og sammensetning når det gjelder medlemsmasse, ansatte og økonomi, aktiviteter og bruk av sosiale medier, og kontakt med offentlige myndigheter. Rapporten redegjør for utformingen og gjennomføringen av undersøkelsen og presenterer de viktigste funnene om endringer i det frivillige organisasjonslivet. Funnene viser at frivillig sektor i Norge styrker seg på mange områder – ikke ved å reversere utviklingen til den gamle folkebevegelsesmodellen, men ved å utvikle nye særpreg som fyller aktuelle behov for ulike deler av befolkningen. Frivillige organisasjoner gir befolkningen utfoldelsesmuligheter, spesielt på kultur- og fritidsområdet, spiller en viktigere rolle i nærmiljø og arbeids- og næringsliv og har dessuten bred kontakt med offentlige myndigheter. Et utviklingstrekk er at frivillige organisasjoner gir muligheter for å fremme identiteter og interesser til mer spesialiserte og til dels marginaliserte grupper.

• Fladmoe, Audun; Eimhjellen, Ivar; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Sveinung (2019). Frivillighetens grunnfjell: Hvem gir mest tid og penger til frivillige organisasjoner? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedformålet med denne rapporten har vært å studere frivillighetens grunnfjell – det vi kaller de «kjernefrivillige» – og å se på sammenhengen mellom to grunnleggende former for frivillige bidrag til organisasjoner: frivillig arbeid og pengedonasjoner. For å undersøke dette har vi analysert data fra både nye (2017) og tidligere spørreundersøkelser om frivillig innsats (1998, 2004, 2009, 2014). Vi finner at andelen kjernefrivillige er størst innen kultur og fritid og religion og livssyn, mens den er lavest innen bolig og økonomi. Andelen kjernefrivillige har økt blant de eldste og sunket blant de yngste. I tillegg finner vi at kjernefrivillige oftere enn korttidsfrivillige har barn i husstanden. Andre kjennetegn ved kjernefrivillige er at de noe oftere er menn enn kvinner, og det er noe overvekt av personer med høyere utdanning. Disse forskjellene ser imidlertid ut til å ha blitt noe redusert over tid. Når det gjelder andelen som har gitt penger til frivillige organisasjoner, finner vi en liten nedgang mellom 2009 og 2017, som særlig skyldes at færre har gitt penger til formål innenfor helse og sosiale tjenester. Nedgangen i andelen som gir, har i hovedsak skjedd blant ikke-frivillige. Kjernefrivillige gir oftere og mer av sin disponible inntekt enn korttidsfrivillige, som igjen gir oftere og mer enn ikke-frivillige. Donasjoner er altså ikke en erstatning for frivillig arbeid. De som er mest engasjert, bidrar både med frivillig arbeid og med pengegaver. Dette understreker at frivillighetens grunnfjell bidrar betydelig med de viktigste ressursene for frivillige organisasjoner: tid og penger.

• Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten viser utviklingstrekk i frivillig innsats i perioden 1998–2017. Grunnlaget er en ny spørreundersøkelse om frivillig innsats, som ble gjennomført i desember 2017. Rapporten tar for seg overordnede utviklingstrekk i frivillig arbeid og donasjoner (pengegaver). Dette innebærer blant annet å sammenligne endringer i frivillig deltakelse i ulike deler av frivillig sektor (ulike organisasjonstyper), tidsbruk på frivillig arbeid og det frivillige arbeidets økonomiske betydning. Rapporten analyserer også forklaringer på deltakelse i frivillig arbeid, blant annet kjønn, alder og familieforhold, og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning.

Se alle arbeider i NVA

• Sivesind, Karl Henrik (2026). Democratic Ideals, Unequal Boards. Divergent Education and Income Stratification in Member-Elected Boards. doi: https:/www.soch.lu.se/internt/evenemang/nordic-conference-civil-society-studies. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Voluntary member organizations in Norway rely on democratic procedures to elect boards but must balance the ideal of socially representative governance with practical demands for competence and network resources. This article examines whether these competing considerations produce board compositions that reflect the membership or generate systematic socioeconomic biases. Using comprehensive register-based data linking individual socioeconomic characteristics with organizational attributes across all registered Norwegian voluntary associations, we analyze how household income and differentiated educational pathways—vocational, short-cycle, and long-cycle tertiary education—affect board membership. The results reveal a striking divergence between economic and cultural capital: income displays the anticipated pattern of increasing overrepresentation at higher levels, while long-cycle tertiary education is systematically underrepresented on boards. This asymmetry challenges standard resource-theory expectations in which economic and cultural capital reinforce each other, and suggests that the two forms of capital operate through different mechanisms in democratic governance contexts. On the demand side, organizations appear to favor generalist professional qualifications over specialized academic expertise; on the supply side, highly educated individuals may perceive limited returns to board service compared to alternative arenas for influence. This raises a democratic concern: when a substantial social group voluntarily excludes itself from governance roles, member elections alone cannot secure representative boards. The study advances theoretical debates by integrating resource-based, civic voluntarism, and elite perspectives and contributes methodologically through the use of full-population administrative data that distinguishes educational pathways typically collapsed in prior research.

• Sivesind, Karl Henrik (2026). Ideelle organisasjoner særtrekk og merverdi på helse og omsorgsfeltet og egnete styringsverktøy. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2026). Hvilke virkemidler kan oppdragsgivere bruke for å styrke ideelle aktørers rolle i velferdstjenestene? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innlegget analyserer hvordan ulike virkemidler og styringsformer påvirker ideelle aktørers rolle og muligheter i velferdstjenestene. Det peker på hvilke valg oppdragsgivere faktisk har – og hvilke implikasjoner disse har for ideell sektor.

• Sivesind, Karl Henrik (2026). Styringsverktøy for å nå velferdspolitiske mål. doi: https:/www.samfunnsforskning.no/aktuelt/nyheter/2026/hvilke-styringsverktoy-trenger-vi-for-a-na-velferd.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange aktører i velferdsfeltet kjenner sitt eget tjenesteområde godt, men få har oversikt over bredden av styringsverktøy som finnes – både i Norge og i EU. På flere velferdsområder har Stortinget vedtatt konkrete mål for å styrke de ideelle aktørenes rolle. Blant annet ble det i 2018 satt et mål om at 40 prosent av barnevernsinstitusjonene skulle drives av ideelle aktører innen 2025, og i 2019 vedtok Stortinget en plan om at 10 prosent av de samlede kostnadene innen helse- og omsorgstjenestene skulle gå til ideell virksomhet. NOU 2024:17 viser at disse målene likevel var langt unna å bli oppfylt. Seminarinnlegget setter søkelys på den norske «verktøykassa» og gir et oversiktsbilde av hvordan ulike verktøy kan brukes, og hvilke alternativer som finnes for å styre kommersielle og ideelle leverandører av offentlig finansierte tjenester.

• Sivesind, Karl Henrik (2025). Hvem som får plass rundt styrebordet, har betydning langt utover organisasjonslivet. doi: https:/www.forskersonen.no/frivillighet-inkludering-kronikk/hvem-som-far-plass-rundt-styrebordet-har-betydning-langt-utover-organisasjonslivet/2589875. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KRONIKK: Skal frivillig sektor realisere sitt potensial for inkludering, må innsatsen handle om mer enn bare intensjoner, mener forsker Karl Henrik Sivesind.

• Magnusson, Gunnlaugur & Sivesind, Karl Henrik (2025). The OECD as a policy actor: cases from the Nordic education context. Nordic Journal of Studies in Educational Policy. doi: 10.1080/20020317.2025.2538265. Fulltekst i vitenarkiv
• Stoltenberg, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2025). Tilskuddsregimer for frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av data fra Tilskudd.no for 2022 og diskusjon av om hvordan tilskudd kan forenkles ved hjelp av mer tillitsbaserte ordninger. Basert på en rapport som undersøker fordelingen av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner og hvilke tilskuddsregimer som kjennetegner den statlige tilskuddsforvaltningen overfor frivillig sektor på ulike politikkfelter. Rapporten gir en systematisk oversikt over statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, og analyserer hvordan disse tilskuddene fordeles og forvaltes. Et sentralt spørsmål er hvordan disse regimene påvirker frivillige organisasjoners autonomi og bidrag til samfunnet. Datagrunnlaget for rapporten inkluderer data fra tilskudd.no for 2022. I tillegg benyttes kvalitative data om tilskuddsordningenes formål, kriterier og rapporteringskrav. Rapporten er relevant for beslutningstakere, forvaltere og forskere som arbeider med frivillig sektor og offentlig finansiering. Stoltenberg, D., & Sivesind, K. H. (2025). Tilskuddsregimer for frivillig sektor. Statlige tilskudd i et feltperspektiv. Rapport 2025:04, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://hdl.handle.net/11250/3183934

• Stoltenberg, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2025). Tilskuddsregimer for frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av data fra Tilskudd.no for 2022 og diskusjon av om hvordan tilskudd kan forenkles ved hjelp av mer tillitsbaserte ordninger. Basert på en rapport som undersøker fordelingen av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner og hvilke tilskuddsregimer som kjennetegner den statlige tilskuddsforvaltningen overfor frivillig sektor på ulike politikkfelter. Rapporten gir en systematisk oversikt over statlige tilskudd til frivillige organisasjoner, og analyserer hvordan disse tilskuddene fordeles og forvaltes. Et sentralt spørsmål er hvordan disse regimene påvirker frivillige organisasjoners autonomi og bidrag til samfunnet. Datagrunnlaget for rapporten inkluderer data fra tilskudd.no for 2022. I tillegg benyttes kvalitative data om tilskuddsordningenes formål, kriterier og rapporteringskrav. Rapporten er relevant for beslutningstakere, forvaltere og forskere som arbeider med frivillig sektor og offentlig finansiering. Stoltenberg, D., & Sivesind, K. H. (2025). Tilskuddsregimer for frivillig sektor. Statlige tilskudd i et feltperspektiv. Rapport 2025:04, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://hdl.handle.net/11250/3183934

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Et styringsregime uten rom for utvikling. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Widme hevder at kvaliteten i norske velferdstjenester bestemmes fullt ut av lover og kontrakter, og at aktørene derfor ikke kan påvirke kvaliteten. Hvis det stemmer, betyr det at styringsregimet gir svært begrensede muligheter for innovasjon og kvalitetsutvikling – alle gjør bare det kontrakten krever. Det er et problem, ikke en løsning.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Kvalitet og kostnader i velferden avhenger av mer enn kontrakten | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommersielle aktører med profittmotiv – særlig børsnoterte selskaper og private equity-eiere – scorer gjennomgående lavere på kvalitet på velferdstjenester.

• Sivesind, Karl Henrik (2025). Forsker: Stortinget må sikre unges tilgang til redaktørstyrte medier med pressestøtte. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Unge får nyheter fra algoritmestyrte plattformer, noe som skaper todeling og sårbarhet for feilinformasjon, skriver forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning. Han etterlyser et medieforlik som kan styrke demokratiet ved å knytte pressestøtte til gratis tilgang og mikrobetaling.

• Sivesind, Karl Henrik & Stoltenberg, Daniel (2025). Vi må bort fra at politikere kan mistenkes for å skreddersy tilskudd. doi: https:/www.vl.no/meninger/ikke-et-instrument-for-skiftende-politikk/9971571. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  FRIVILLIGHET: Vi må bort fra at politikere kan mistenkes for å skreddersy tilskudd for formål de liker.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Ideelle aktører skaper verdier vi ikke må overse | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høyesterett har nå mulighet til å korrigere en snever praksis og anerkjenne den samfunnsnytten ideelle og frivillige aktører skaper.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Prioritering av ideelle i velferd fremmer kvalitet og samfunnsverdi | DN. doi: https:/www.dn.no/innlegg/velferdstjenester/jus/velferd/prioritering-av-ideelle-i-velferd-fremmer-kvalitet-og-samfunnsverdi/2-1-1890347. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å prioritere ideelle tilbydere av velferdstjenester er ikke et «særnorsk lovbrudd», men er et virkemiddel forankret i EU‑retten.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Reservasjonsrett er nødvendig styring. doi: https:/www.dn.no/innlegg/reservasjonsrett-er-nodvendig-styring/2-1-1894783. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internasjonal forskning viser at åpne anskaffelser «på like vilkår» mellom ideelle og kommersielle aktører ofte gir uønskede bieffekter: konsentrasjon av eierskap, økt risiko for kvalitetsnedgradering og høyere transaksjonskostnader. Kapitalsterke aktører får et konkurransefortrinn, skaper terskler mot nyetableringer, og kvantitative kriterier – særlig pris – får uforholdsmessig stor betydning. Fordi kvalitet i omsorg er sammensatt og vanskelig å beskrive fullstendig i anbudsdokumenter. Når pris blir den mest håndfaste faktoren, styrer den konkurransen.

• Sivesind, Karl Henrik (2025). Bør skattefradrag på gaver økes? Avisa Vårt land. s. 13–13. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Valgkampen viste at det er politisk uenighet om å øke skattefradraget for pengegaver til frivillige organisasjoner. For å vurdere dette klokt, bør vi se på tre ting: Hva ordningen faktisk gjør, hvordan den står seg i sammenligning med andre land, og hva forskningen sier om effekten.

• Sivesind, Karl Henrik (2025). Frivilligboom: Folk står i kø for å hjelpe. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Sivesind, Karl Henrik (2025). Quasi-market regulation in kindergarten and schools: the Scandinavian “natural experiment”. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik & Thau, Mads (2025). Demokratisk representasjon og likestilling i frivillige organisasjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Støstad, Jan-Erik; Ellingsen, Ingunn Tollisen; Larsen, Benjamin Endré & Sivesind, Karl Henrik (2024). Brukervalg må ivareta de særlig sårbare. Fulltekst i vitenarkiv
• Støstad, Jan-Erik; Ellingsen, Ingunn Tollisen; Larsen, Benjamin Endré & Sivesind, Karl Henrik (2024). Velferdstjenestene: Bruker - eller forbrukerperspektiv? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Ellingsen, Ingunn Tollisen & Szebehely, Marta (2024). Støstadutvalget: et politisk skjevt mandat? Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard Louis; Sivesind, Karl Henrik & Sjøvold, Kenneth (2024). Ber om spelereglar. Forskarar etterlyser spelereglar for korleis rike kan påverke demokratiet. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Thau, Mads & Stoltenberg, Daniel (2024). Social inequality on governance boards. Do democratic election procedures in voluntary member-organizations result in unrepresentative boards of directors? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Voluntary member-organizations are a large and important part of the non-profit sector in Northern Europe (Torpe & Ferrer-Fons, 2007). Members have an exclusive right to elect representatives on governance boards through democratic procedures (Heitmann & Selle, 1993). Many organizations have formal or informal norms of representativity regarding geography, organizational divisions, or gender. In general people with high education, income, and employment rank are more likely to volunteer (Musick, 2008). When recruiting board members, additional factors may be sought after, such as professional competence, experience from management and administration, social network, or reputable careers from politics or business (Abzug & Galaskiewicz, 2001; Gulbrandsen, 2020; Moore et al., 2002). Some types of organizations may perceive a need for board members with an elite background because they have large administrations, professional services, formal demands on reporting and accounting, and rely on trust among external stakeholders and funders (Cornforth, 2003; Van Puyvelde et al., 2016). This paper empirically assesses such inequalities by comparing demographic data for board members with organization members across organization categories. Previous research has largely dealt with nonprofit organizations where the external stakeholders play a key role, as funders, donors, and service recipients. The social composition of boards tends to be seen in relation to external constituencies or target groups, addressing lack of diversity, and inclusion of vulnerable or under-represented groups (Brown, 2002; Fredette et al., 2016; Fredette & Sessler Bernstein, 2019; LeRoux & Medina, 2023; Steane & Christie, 2001; Weisinger et al., 2016). Other research is concerned with the consequences of board composition for reaching the organization’s goals (Cornforth, 2003; Cornforth & Brown, 2013; Gazley et al., 2010; Renz & Andersson, 2013). In contrast, this paper focuses to what extent internal democratic election procedures in member-organizations result in boards with an elite social profile compared with the ordinary members. Data on board members are from the national register for voluntary and nonprofit organizations, with demographic data from Statistic Norway’s registers attached to each individual. This is a comprehensive dataset with all board members in registered organizations, more than 290,000 individuals. The organization member data are from a population survey conducted by Statistics Norway about volunteering and membership in different types of voluntary organizations (58% response, net 3,388 respondents), with demographic register-data (Fladmoe et al., 2018). Compared to the members, the boards in general have a higher percentage of men, middle-aged, professionally educated, and non-immigrants. Chairs are even more different from members on many variables. The analysis focuses on differences in representativity between organization types, i.e. culture, sports, recreation, welfare, advocacy, religion, economy, employment, etc. An interesting observation is that some organization types have an under-representation of board members with long education, contrary to expectations from resource theory. The findings indicate that organizations need to weigh advantages of elite board members and chairs against consequences for their democratic functioning and for their potential as inclusive intermediary social structures in society. We need more research to understand the mechanisms underlying these patterns.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Sivesind, Karl Henrik (2024). Unpacking New Public Management in Norway – A Policy Fields Approach. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway has since the 1990s experienced the introduction of market emulating steering tools inspired by the New Public Management (NPM) agenda (Christensen & Lægreid, 2009). Until that point, the non-profit sector had enjoyed some form of autonomy while integrated as a natural service partner for the state (Eikås & Selle, 2002; Selle et al., 2018). Although management by objective had for some time given market incentives within the public organization, and thus also for the non-profit sector, it was with the exposure of competition with for-profit actors that the non-profits were forced to develop strategies to adapt to a new public sector governance regime (Loga, 2018). Across service fields, non-profit service providers experienced these changes in different ways. In terms of market shares, experiences in different service areas ranged from close to extinction to considerable growth; in terms of protecting a civil society based form of operation, the experience ranged from legislated protection of their distinctiveness to becoming business like (Maier et al., 2016) or to align with the public sector funder (Marwell & Brown, 2020; Pfeifer & Salancik, 1978). Why did new public management reforms affect non-profit providers so differently across policy fields? We apply the theoretical lenses of policy fields to demonstrate the distinct institutional context NPN reforms represented in each service area (Grønbjerg & Smith, 2021; Stone & Sandfort, 2009). Furthermore, based on non-profit theories and theories of resource dependence, we develop a typology of how the non-profits faced the new situation on two levels. 1) They developed operational strategies of a) market adaption where they compete with for-profits on equal terms (Smith & Lipsky, 2009), b) civil society insistence where they operated in line with fundamental values of their organizations and reject demands for market adaption (Battilana et al., 2015; Raeymaeckers & Cools, 2021), or c) obtained protection through integration in public services (Billis, 2010). 2) On the second level, non-profits developed advocacy strategies where they lobbied legislators to grant special protection from NPM instruments (Segaard, 2023). Based on existing research and statistics we identify five policy fields with distinct trajectories of NPM-governance and non-profit responses: Early childhood education and care, the school sector, child protection services, asylum reception services, and in hospital services. Among these services, we analyze why some failed and some succeeded in lobbying for policy change in NPM-steering, the operational strategies of the non-profits, and the interaction between the two levels of non-profit strategies. We conclude that even within one Scandinavian welfare state, NPM is a multifaceted phenomenon where general inferences on the relationship between NPM reforms and non-profit service provisions are unwarranted. Not only do the NPM-instruments vary, but they are also often layered unto the existing institutional structure in the policy field, making the preceding institutional set up important (Mahoney & Thelen, 2010). Furthermore, the non-profits have considerable agency, in terms of institutional resources and recognition of civil society value added, that they can use both to handle a new institutional framework and to influence the framework itself.

• Fladmoe, Audun & Sivesind, Karl Henrik (2024). Short- and long-term consequences of the Covid 19-pandemic on volunteering. Evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2024). Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2024). Samspillet mellom ideelle, offentlige og kommersielle aktører i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun & Sivesind, Karl Henrik (2024). Short- and long-term consequences of the Covid 19-pandemic on volunteering. Evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Covid-19 pandemic imposed social distancing and reduced economic activity, factors that had large effects on the voluntary sector. Culture- and leisure organizations constitute a large proportion of the Norwegian (and Scandinavian) voluntary sector (Selle, Strømsnes, Svedberg, Ibsen, & Henriksen, 2019), and activities within these fields were particularly hard hit, with strict social distancing measures targeting events, gatherings and activities. As such, the pandemic is well-suited for studying the resilience and sustainability of the various parts of the voluntary sector after a shock. Thus, the aim of this paper is to study a) short- and long-term consequences of the pandemic for volunteering across different parts of the Norwegian voluntary sector, and b) to analyze variations across different segments in the population, based on socio-demographic characteristics and political engagement. The paper draws, first, on theories about how volunteers and members to varying degrees form bonds to organizations. On the individual level, volunteer retention is likely to be stronger among volunteers who are also a member (Qvist, Henriksen, & Fridberg, 2018). On the organizational level, a similar mechanism is expected in organizations who attract volunteers based on strong commitment to certain values or a cause (Clary et al., 1998; Trautwein, Liberatore, Lindenmeier, & von Schnurbein, 2020). Second, resource theory expects persons with human, social and economic resources may be more likely to be recruited (Musick & Wilson, 2008). However, when it comes to continuing to volunteer, value-based and intensive engagement may be more important (Moreno-Jiménez & Villodres, 2010; Petrovski, 2015). Thus, we expect social inequality in volunteering to decrease during the pandemic downturn, and activity-oriented organizations in culture and recreation to have the largest drop. The paper draws on population-representative panel data from Norway, targeting more than 1200 respondents over time, before (2019) and after (winter 2022, fall 2022, spring 2023) the pandemic. The results suggest that in the short-term, volunteering declined at a surprisingly similar rate across all types of organizations, including in sectors such as health and welfare, where one might expect a smaller drop. In the longer term, all sectors experienced a gradual increase in volunteering rates, almost back to pre-pandemic levels. Concerning variations at the individual level, volunteer rates in the short-term dropped disproportionality among those with the highest level of education, which runs contrary to initial expectations. A similar finding has been reported in the UK (Dederichs, 2023). One likely explanation is related to the tough restrictions on leisure activities targeting children, as the data suggests a steep short-term drop in volunteer rates among people with children in their household. Finally, the data suggests that reinforcing effects of civic engagement muted reductions in volunteer rates among the most politically engaged. The paper adds to both theoretical and practical understanding of which factors that promotes resilience during a short crisis, and that the effects seem to be weak as soon as normal operations can continue.

• Sivesind, Karl Henrik (2024). Trender og status for utviklingen i deltagelse i frivilligheten Endringer fra 1998–2023. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2024). Hvilke behov er det for mer robust dialog- og samhandlingsstrukturer mellom frivillige organisasjoner og myndigheter på alle 3 forvaltningsnivåer? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2024). Hva er verdien av «tillitssamfunnet»? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2024). Hva er det som styrker og svekker frivillige organisasjoners rolle i demokratiet? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2024). NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2024). Satellittregnskap for velferdsfeltet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2024). Political strategies and instruments to strengthen not-for-profit /civil society engagement in welfare – incl. The Norwegian decommercialization committee. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2024). Ideelle velferdsaktører. Fulltekst i vitenarkiv
• Hampton, DeeAndria; Wiepking, Pamala; Chapman, Cassandra; McHugh, Lucy Holmes; Arnesen, Daniel & Carrigan, Cathie [Vis alle 21 forfattere av denne artikkelen] (2023). Philanthropy during COVID-19: Learnings and recommendations for philanthropic organizations navigating crisis. Journal of Philanthropy and Marketing. 29(1), s. 1–7. doi: 10.1002/nvsm.1814. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This practice paper articulates the key learnings for philanthropic organizations based on their experiences of the COVID-19 pandemic. Which actions can philanthropic organizations take to best support community needs during times of crisis? To answer this question, we synthesize information about how philanthropic organizations responded during the early COVID-19 crisis (spring―fall 2020) across 11 countries: Australia, Austria, Finland, Germany, Iceland, Israel, Norway, Sweden, the Republic of Korea, the Russian Federation, and the United States of America. Results indicate four key actions that we recommend philanthropic organizations take during times of crisis: (1) Assess community needs; (2) engage with volunteers and donors; (3) communicate effectively and strategically with volunteers, donors, and the public; and (4) focus on equity.

• Kleiven, Iver; Trætteberg, Håkon Solbu & Sivesind, Karl Henrik (2023). Store forskjeller i barnehagepolitikken mellom de nordiske landene. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard Louis (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2023). Discussant: Transforming Nordic ECEC: Marketisation and Private Actors in Early Childhood Education and Care. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2023). Hva vet vi om motiv og barrierene for inkludering i kulturfrivillighet? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Helsefrivillighetens bidrag og endringer under koronapandemien. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Konsekvenser av koronapandemien for frivilligheten i Trøndelag. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2022). Konsekvenser av korona-pandemien for lokallagene. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2022). Helsefrivillighetens bidrag under pandemien. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Thau, Mads (2022). Democratic Participation and Board Diversity in Voluntary Associations: Evidence from Norwegian Public Registry Data. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2022). The Effects of Tax Deductions on Charitable Giving: An Incentive for the Many or for the Few? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper examines the effects of tax deductions on charitable giving to voluntary and nonprofit organizations using Norwegian public registry data on individual donations from 2003 to 2018. Faced with increasingly heterogeneous needs, demands for more efficient welfare programs and limiting social expenditures, the role of charitable giving is changing in the Scandinavia welfare states. In 2003, Norway introduced a scheme whereby individuals could deduct part of their monetary donations to voluntary and nonprofit organizations from their taxes. The aim was to create stronger incentives for households to provide financial support for the voluntary sector. Importantly, it can remedy the under-provision of public goods by encouraging individual donations to organizations’ work with clients or issues not covered by the welfare state (Clotefelter, 1985). Since the scheme was established, the maximum deductible amount has been increased on several occasions, and over time it has also come to include more and more organizations. However, the effects of tax deductions on individuals’ willingness to donate are uncertain and there is limited knowledge on this topic. In the literature, it is often argued that the level of tax deductibility determines the cost of donating. Charitable deductions reduces the cost, thus encouraging individuals to donate (Steinberg, 1990). Existing research from the United States has provided mixed results. Some studies conclude, for instance, that tax deductions schemes matter more for giving behavior among wealthy than the average tax payer (Backus & Grant, 2019). The effect may also vary according to the type donation and type of recipient organization (e.g. Brooks, 2007). However, a recent meta-analysis concludes that tax deductions are associated with an increase in charitable giving (Peloza & Steel, 2005). Research on tax deductible donations have been more limited in a Scandinavian context. Recent trends in giving do however indicate that charitable giving has increased since tax schemes were introduced in Denmark and Norway (Vamstad, Sivesind & Boje, 2018). Still, the question remains whether tax deduction indeed have an effect on charitable contributions in Norway and to what extent it varies according individual and organizational characteristics. To examine this question, we use comprehensive register data on tax deductible donations made by about 1,900,000 individuals from 2003 to 2018. The data provide an unique opportunity to examine the effects of tax deductions on charitable giving utilizing increases in the maximum deductible amount. More specifically, using a difference-in-difference / regression discontinuity technique, the analysis compares the number of donors and amount donated before and after each successive increase in the maximum deductible amount. We control for donors backgrounds, including gender, age, education, income, employment, marital status and family status. This allows to test whether and how tax deductions in fact incentivizes charitable behavior. Preliminary findings indicate that tax deductions overall have a small and limited effect on the average donated sum, but that those using this scheme, represent a relatively wealthy segment of the population.

• Sivesind, Karl Henrik; Strømsnes, Kristin & Ervik, Rune (2022). Frivillige organisasjoners demokratiske rolle. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2022). Quasi-market regulation in Early Childhood Education and Care - Is a Nordic welfare dimension prevailing? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Is there a Nordic model in governance of early childhood education and care (ECEC)? In this paper, we argue that such a model existed for a long time. Nordic ECEC has its roots in the non-profit, voluntary sector and was gradually incorporated in the welfare state. The area thus became the subject of governance through legislation and the directives of elected and appointed officials (Maroy, 2012). This was achieved through public provision supplemented by non-profit actors (Trætteberg, Sivesind, Paananen, & Hrafnsdóttir, 2021). Over the last 25 years, the Nordic countries have chosen different governance strategies. Today each country has a unique combination of (1) quasi-market instruments to encourage private entrepreneurs (Westberg & Larsson, 2020), (2) inspection as a government tool to retain balancing elements of “the evaluative state” (Ball, 2003; Maroy, 2012), and (3) coordination of ECEC establishment within a public bureaucratic system. Through policy documents, public statistics, previous research etc. we document how Sweden, Denmark, Norway, Finland and Iceland have introduced different governance tools. Furthermore, we demonstrate the consequences of the policy choices: Norway has seen major growth in for-profit providers, Denmark is in the process of banning for-profit providers, and Sweden, Finland and Iceland see developments between these two extremes. The different paths in governance and development of the non-public parts of the sector challenge the notion of a unified Nordic model of ECEC governance. The Nordic countries have similar histories, and goals for high quality welfare services for all, and reduction of social inequality through education and public subsidies. We ask if the change of tools of government, perhaps inadvertently, lead to a change of welfare goals (Sivesind, Trætteberg, & Saglie, 2017)? The Nordic countries represent cases in a “natural experiment” that facilitates the analysing the consequences of different quasi-market tools for the ECEC-sector. Ball, S. J. (2003). The teacher's soul and the terrors of performativity. Journal of Education Policy, 18(2), 215-228. doi:10.1080/0268093022000043065 Maroy, C. (2012). Towards Post-Bureaucratic Modes of Governance : A European Perspective. In G. Steiner-Khamsi & W. Florian (Eds.), World Yearbook of Education 2012. Policy Borrowing and Lending in Education (pp. 62-97): RoutledgeEditors. Sivesind, K. H., Trætteberg, H., & Saglie, J. (2017). The Future of the Scandinavian Welfare Model: User Choice, Parallel Governance Systems, and Active Citizenship. In K. H. Sivesind & J. Saglie (Eds.), Promoting active citizenship? Markets and choice in Scandinavian welfare (pp. 285-310). London: Palgrave. Trætteberg, H. S., Sivesind, K. H., Paananen, M., & Hrafnsdóttir, S. (2021). Private Early Childhood Education and Care (ECEC) in the Nordic Countries: Development and governance of the welfare mix (8277637128). Retrieved from Westberg, J., & Larsson, E. (2020). Winning the war by losing the battle? The marketization of the expanding preschool sector in Sweden. Journal of Education Policy, 1-18. doi:10.1080/02680939.2020.1861338

• Sivesind, Karl Henrik & Engdahl, Bjørg (2022). Tema: Frivillighet. [Journal]. Din Hørsel. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Koronakrisen og den norske frivilligheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Norsk frivillighet og koronakrisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Konsekvenser av koronakrisen for frivillig sektor - på kort og lang sikt. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. First, it reviews previous research, theoretical perspectives, and legal and institutional context. Second, it analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schoo related to internal empowerment. This indicates that stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly in welfare services. Parents’ reasons for choosing free schoo are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction, and not location as in public schools. Although just 4.2 percent go to free schoo, the reported motives indicate that the opportunity to choose has strong implications for active citizenship. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20 000 parents or guardians of pupils in 160 public and 25 free schools in 45 municipalities.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Aktivt medborgerskap i et pluralistisk samfunn. Hvordan kan ideelle og kommersielle velferdsaktører bidra? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2020). Idéburen välfärd i Norden och Europa. Var sker tillväxt och vilka är de institutionella tillväxtfaktorerna? Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2020). Regjeringens krisepakke er dårlig tilpasset frivillighetens milliardtap. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2019). Nye tall om ideelle velferd og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2019). Konsekvenser av markedsstyring for ideelle velferdsaktører. Norge sammenlignet med Storbritannia og Tyskland. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2019). Om ideelle velferdsaktører og endringer på feltet. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2018). Konsekvenser av markedsstyring for ideelle velferdsaktører. Norge sammenlignet med Storbritannia og Tyskland. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2018). Will user choice reduce equal opportunities in Scandinavian compulsory education? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2018). Endringer i ideelle velferdsaktørers sysselsetting og rolle. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2018). Roundtable Discussion: "The Changing Role of European and US Foundations: Implications for Policy and Philanthropy". Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik (2018). Organized panel: "Third Sector Organizations in Health and Social Care Services in Norway, UK and Germany". Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Zimmer, Annette & Kendall, Jeremy (2018). Differences in Third Sector Welfare Models in Norway, UK and Germany. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock & Sivesind, Karl Henrik (2018). The Power of Nonprofit Actors in Policy Making Process.Analyzing Interest Group Strategies that Changed the Implementation of an EU Directive in Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The focus of this paper is on the role and power of nonprofit actors during the implementation process of the new EU policies for public procurement in the health and social service area. Norway has one of the smallest nonprofit shares of welfare employment in Western Europe. It has been a blind spot in the debate about out-contracting of public services to private actors. In line with this, the conservative coalition government proposed a more restrictive law than the EU-directive that would increase competition for contracts between nonprofit and for-profit providers. The nonprofit stakeholders and umbrella organizations strongly opposed this in media-discussions and hearings, and they succeeded in getting a majority of the parliament committee to support their view. The new law embraces the EU-directive’s full potential for promoting nonprofit providers with reserved contracts, higher threshold values, and in services that involve exercise of official authority. We ask: How did the Norwegian nonprofit welfare providers succeed in promoting their interests through the debate, resulting in the parliament passing a more supportive law than the government proposed? We answer the question by means of a research design based on content analysis of national parliament debates, consultative statements from stakeholders, and the media coverage in connection to the Norwegian implementation processes of the new EU directives on public procurement and concession contracts. Additionally, the design includes interviews with key actors in the implementation process. These data make it possible to identify the strategies of the non-profit sector umbrella organizations, which can be related to previous research on different interest group strategies: direct contacts to bureaucrats and parliamentarians and indirect activities such as media campaigns and mobilizations of members. The minority government meant that it was possible to get influence by appealing to general interests in order to build broader coalitions in the parliament. The most important outcome was that the third sector welfare providers are recognized as distinctive and valuable contributors in the welfare service area. The same recognition was not achieved in Sweden that went through a similar legal process at the same time. This makes it important to analyze the interest group strategies and the relations that was built with the administration in the ministries, with politician in different parties, and how media were brought in to play.

Se alle arbeider i NVA