Bakgrunn
I 2003 implementerte Norge en ordning der privatpersoner kunne få skattelette for pengegaver til godkjente frivillige og ideelle organisasjoner. Formålet var å skape insentiver for privatøkonomisk støtte til frivillig sektor ved å minske kostnaden ved å donere gjennom skattefradrag. Eksisterende forskning antyder at skattefradrag har en marginal effekt og større betydning for de velstående enn for den gjennomsnittlige skattyter. Foreløpige funn tyder på at effekten av skattefradragsordninger er sosialt differensiert, med individer med høy inntekt som mer tilbøyelige til å donere og gi større beløp. Det er usikkert om økte grenser for skattefradrag faktisk fører til høyere inntekter fra donasjoner til organisasjonene. Det finnes mange ulike ordninger for skattefradrag på pengegaver i ulike land, og disse varierer i hvor store fradrag som kan trekkes fra og hvor stor reduksjon i skatten som gis. Prosjektet vil også belyse i hvilken grad den institusjonelle konteksten påvirker pengegaver. Noen organisasjoner har store deler av sine inntekter fra pengegaver, men vi vet lite om hvordan insentivvirkninger av skattefradrag varierer for ulike organisasjonstyper.
Prosjektet vil koble registerdata om pengegaver, skattefradrag og fradragsbeløp og sosiale bakgrunnsvariabler. Analysene vil fokusere på endringer i terskelen for skattefradrag for å måle effekter av ordningen på givere og giverbeløp samt analysere fordelingseffekter i befolkningen og mellom organisasjonskategorier. Problemstillingene inkluderer:
- Hvem i befolkningen gir pengegaver, hvor mye de gir og til hvilke formål, samt endringer over tid.
- I hvilken grad norske husholdningers og personers pengegaver varierer etter sosial klasse og sosioøkonomiske kjennetegn.
- Effekten av skattefradrag på pengegaver til frivillige organisasjoner, inkludert om man gir pengegaver og hvor mye man gir når terskelen endres.
Prosjektet vil resultere i en rapport som skal leveres i 2027, samt en internasjonal tidsskriftsartikkel og formidling av funn på norsk i et kapittel i en rapport eller bok.
Personvern
Dette prosjektet benytter seg av personopplysninger fra personer det vanskelig å kontakte for å gi individuell informasjon. Dataene behandles til forskningsformål, og det lovlige grunnlaget for behandlingen er allmenhetens interesse. Prosjektet benytter seg av alminnelige personopplysninger og særlige kategorier av personopplysninger, herunder relgiøs oppfatning og fagforeningsmedlemskap. Opplysningene hentes fra SSB. Data kan også deles med prosjektets eksterne samarbeidspartnere og deres institusjoner. Prosjektet benytter seg også av databehandler, som på vegne av prosjektet vil behandle personopplysninger.
Lovlighet og personvern for behandlingen av personopplysningene er vurdert før oppstart og prosjektet følger forskningsetiske retningslinjer. Det er Institutt for samfunnsforskning som er behandlingsansvarlig for prosjektet.
Personer som kan identifiseres i datamaterialet har rettigheter og kan klage på behandlingen. Ta gjerne kontakt med vårt personvernombud, prosjektleder eller ISF om du har spørsmål eller behov for veiledning.
