Daniel Arnesen

• Allern, Elin Haugsgjerd; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien & Røed, Maiken (2023). Mellom korporatisme og lobbyisme: Norske interesseorganisasjoners tilgang til politiske beslutningsprosesser. Norsk sosiologisk tidsskrift. 7(4-5), s. 26–44. doi: 10.18261/nost.7.4-5.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen handler om interesseorganisasjoners involvering i og tilgang til politiske beslutningsprosesser i Norge. Vi presenterer kunnskapsstatus på feltet siden siste makt- og demokratiutredning og analyserer originale data om hvilke beslutningsorganer og -takere organisasjoner prioriterer og får tilgang til. Litteraturgjennomgangen viser at den institusjonaliserte kontakten mellom interessegrupper og regjering og forvaltning i den «korporative kanal» er ytterligere svekket siden 2003. Kontakten gjennom lobbyisme rettet mot Storting og regjering i enkeltsaker er på sin side styrket. Samtidig finnes det fortsatt bånd som legger til rette for rutinemessig kontakt mellom partier og interessegrupper. I tillegg viser forskning at ressurssterke interessegrupper i større grad har tilgang til bestemte beslutningsorganer og -takere enn andre. Våre originale analyser ser på forsøk rettet mot og tilgang til Stortinget, regjeringen og forvaltningen, samt politiske partier og politikere. I hvilken grad er det skjevheter i hva slags typer interesser som søker og får tilgang på tvers av institusjoner og aktører? Vi avdekker at interesseorganisasjonene til en viss grad prioriterer å få tilgang til de samme organene og aktørene, men at det også er forskjeller etter type interesse. Gruppenes faktiske tilgang på tvers av beslutningsorganer og -takere har økt over tid, men det finnes visse skjevheter i hvilke typer interesser som får bred tilgang. I sum indikerer analysene et mønster av «priviligert pluralisme».

• Arnesen, Daniel (2023). Decorporatization and organized interests in public policymaking in Norway: A tide that lifts all ships or an ebb tide leaving only the few afloat? Scandinavian Political Studies. 46(4), s. 264–287. doi: 10.1111/1467-9477.12259. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over the past decades, there has been evidence of a shift from corporatist representation to pluralist policymaking in Norway and the neighboring Scandinavian countries. This article examines the policy involvement of voluntary associations and interest groups within the context of decorporatization and pluralization. Should decorporatization be understood as a tide that lifts all groups into public policymaking, or an ebb tide leaving only the few privileged afloat? By analyzing survey data on Norwegian voluntary associations and interest groups regarding their contacts with the parliament, government, and administration in 1983 and 2013, the article presents evidence of a growing mobilization and representation of citizen groups that have traditionally held a less prominent position in the policymaking process. However, economic groups have also increased or maintained their access to the parliamentary and governmental arenas, and insider access appears to persist as a factor in shaping group representation. Furthermore, the results indicate a widening gap in more frequent access between resource-rich and resource-poor groups. This leads to a somewhat contradictory conclusion: In one sense, decorporatization has been a tide lifting all ships, but in another, also an ebb tide leaving the few afloat.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2022). Organisasjoners involvering i og innflytelse på offentlig politikk under koronapandemien: Pluralisering eller korporatisering? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 38(3), s. 81–100. doi: 10.18261/nst.38.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi i hvilken grad det skjedde endringer i organisasjoners kontakt med offentlige beslut-ningstakere og påvirkning på politiske beslutningsprosesser under koronapandemien. Mer konkret ser vi nærmerepå endringer i organisasjonenes kontakt med Stortinget, regjeringen og forvaltningen samt graden av påvirkning deopplevde å ha på koronarelaterte beslutninger, og hvordan denne varierte mellom ulike organisasjonstyper og sakenede målbar. Vi bruker data fra en spørreundersøkelse gjennomført blant nasjonale organisasjoner i 2021, der det blestilt spørsmål om politiske aktiviteter før og under koronapandemien. Funnene viser at kontakten mellom organi-sasjoner og det offentlige under pandemien i hovedsak var preget av stabilitet framfor endring. Vi finner i hovedsaken reduksjon i samfunnsorienterte organisasjoners kontakt med Stortinget og regjeringen, mens ikke for økonomiskorienterte eller fritidsorienterte organisasjoner. Vi finner også at hvor aktivt organisasjonene arbeidet for å skaffe ellerutvide økonomiske krisepakker og å lette smitteverntiltak, var forbundet med større påvirkning spesielt for økono-misk orienterte organisasjoner. Offentlige beslutningstakere kan se ut til ha prioritert organisasjoner med en etablertrelasjon til det offentlige. Vi konkluderer med at kontaktmønstrene under pandemien i stor grad var det samme somfør, men at det skjedde en framheving av korporative trekk og noe nedtoning av pluralistiske trekk

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Gulbrandsen, Trygve Jens; Nordø, Åsta Dyrnes & Enjolras, Bernard (2018). An Organizational Landscape in Transformation. I Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (Red.), Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Springer. s. 67–116. doi: 10.1007/978-3-319-77264-6_3. Vis sammendrag

  This chapter looks at changes in the population of associations, organization structures, and patterns of collaboration with other organizations, businesses, and the public sector, harnessing data from several censuses and surveys conducted among national and local voluntary organizations in Norway from 1980 to 2013. The purpose is to provide an empirical overview of changes in the voluntary sector since the 1980s and assess how the processes of individualization, immigration, digitalization, and development of New Public Management (NPM) have affected the structural features of the Norwegian voluntary sector and transformed the popular movement model that has been dominant in Norway since the 1840s. The organizational landscape at the local level has been transformed resulting from an increased local community orientation related to the decline of the popular movements. At the national level, there is a significant increase in public interest organizations and no decline in traditional organizations. The findings support the thesis of a weakening of the hierarchical organizational model, seen from both the local and national levels, resulting in a development toward a two-tiered organizational society. However, there is also an array of evidence pointing toward an increasing prevalence of network-based communication as an alternative to a hierarchical structure and as a means of linking members and decision-makers in national organizations as well as local organizations.

• Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2015). Norway Country Report. European Foundations for Research and Innovation. I Gouwenberg, B.; Karamat Ali, D.; Hoolwerf, L.; Bekkers, Rene; Schuyt, T. & Smit, J. (Red.), EUFORI Study: European Foundations for Research and Innovation. Publications Office of the European Union. s. 855–890. doi: 10.2777/13420. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2024). Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dimensjoner i deltakelse, barrierer, behov og tiltak. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun; Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2023). Frivillighet før og etter pandemiens tid. Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort og mellomlang sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Rapporten baserer seg på data fra befolkningsundersøkelser. organisasjonsundersøkelser, momskompensasjonsordningen og koronastøtteordninger over tid, Hovedkonklusjonen fra analysene er at frivillig innsats i befolkningen og aktiviteter og økonomi blant lokale foreninger og nasjonale organisasjoner ligger på omtrent tilsvarende nivå før og etter pandemien. Fremtidige analyser vil kunne avdekke om koronapandemien har gitt varige endringer for frivilligheten som denne rapporten ikke har hatt mulighet til å fange opp enda. Mer spesifikt viser analysene at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført tidsavgrenset frivillig arbeid, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Deretter økte den frivillige innsatsen gradvis igjen, og våren 2023 var nivået nesten tilbake til «normalen». Det var imidlertid tegn til at færre frivillige engasjerer seg mye: Færre frivillige bidrar for mange organisasjoner; andelen kjernefrivillige, de som bruker mest tid, er lavere enn før pandemien; og andelen som engasjerer seg i organisasjonenes driftsoppgaver, er færre enn før pandemien. Nedgangen i frivillig innsats under pandemien var større for kvinner enn for menn, for høyt utdannede enn for lavt utdannede, og for dem med barn i husholdningen enn for dem uten barn. På mellomlang sikt er disse gruppeforskjellene igjen som før pandemien. De geografiske variasjonene i frivillig deltakelse var begrensede, men omfanget av innsatsen til de frivillige i Oslo og omegn er forblitt på et noe lavere nivå enn andre steder i landet. Aktiviteten i de lokale foreningene og i de nasjonale organisasjonene ser stort sett ut til å ha samme bredde og omfang før og etter koronapandemien. Andelen lokale foreninger som samarbeider med andre, går imidlertid noe tilbake i perioden. Men blant foreningene som har samarbeid med andre, øker andelen som samarbeider med kommunen. Det kan være flere mulige forklaringer. Én kan være at økt samarbeid under pandemien har bidratt til større formalisering av samhandlingen mellom frivillighet og kommune, for eksempel i egne samarbeidsorganer eller mer varige avtaler. Det vil kunne skape mindre behov for at de enkelte foreningene har kontakt med kommunen. Det er ikke noen store endringer i økonomien til lokale foreninger og nasjonale organisasjoner. I organisasjonsanalysene er merker vi oss spesielt tendensen til økt medlemsorientering og en ytterligere forsterket sårbarhet blant de små foreningene etter pandemien. Tendensen til en dreining mot medlemmene, en forsterket medlemsorientering eller prioritering, finner vi både i de lokale og de nasjonale organisasjonsundersøkelsene. Fremtidig forskning vil kunne se nærmere på om dette er en langsiktig trend.

• Hampton, DeeAndria; Wiepking, Pamala; Chapman, Cassandra; McHugh, Lucy Holmes ; Arnesen, Daniel & Carrigan, Cathie [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2023). Global Generosity during the COVID-19 Crisis. Recommendations for Philanthropic Organizations and Governments in Times of Crisis from 11 Countries. Lily Family School of Philanthropy, Indiana University. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The COVID-19 pandemic presented a unique opportunity to undertake a cross-national study of how people living in different countries manifested generosity behaviors during the crisis. Cross-national data allow us to consider how generosity presented in countries with various welfare and health systems, as well as varying public and private responses to manage the effects of the pandemic. The present study also provides valuable insights about which actions philanthropic organizations and governments can take to promote a strong, viable social sector and to support societal wellbeing during times of crisis. To this end, philanthropy researchers across 11 countries studied the generosity responses emerging in their own country during the early COVID-19 crisis in 2020. The 11 countries included in this project are Australia, Austria, Finland, Germany, Iceland, Israel, Norway, Sweden, the Republic of Korea, the Russian Federation and the United States of America. In 11 individual country reports, the researchers compared generosity behavior data for their country with data from the other participating countries. Second, they expounded what both philanthropic organizations and governments could learn from the findings, with the goal of facilitating people’s future generosity responses more effectively, especially during crises.

• Andersen, Patrick Lie & Arnesen, Daniel (2023). Inkluderingstiltak som virker? Måleindikatorer for deltakelse og inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten skal være til nytte for dem som iverksetter, følger opp og søker å forstå inkluderingstiltak blant barn og unge – enten det er sentrale myndigheter eller institusjoner, kommuner eller frivillige organisasjoner eller for andre aktører. Bidraget er å vise til sentrale indikatorer, datakilder og metoder – samt litteratur som er relevant i denne sammenhengen. Rapporten går inn på litteratur fra forskning som har sett på inkluderingsarbeid, og som belyser barn og unges fritidsdeltakelse, inkludert det som framstår som muligheter og barrierer i forbindelse med deltakelse. Den viser også til eksempler på datamateriale fra Norge, konkrete empiriske funn om barn og unges deltakelse, samt litteratur som illustrerer ulike metodetilnærminger som kan anvendes i forbindelse med inkluderingsarbeid. Rapporten presenterer en rekke indikatorer, metoder, datakilder og analysetilnærminger som kan brukes i forbindelse med implementering og evaluering av inkluderingstiltak. I kapittel 2 viser vi til at det er en rekke type tiltak som kan betegnes som inkluderingstiltak, som fritidskort, lokal fritidskasse, kultur- og aktivitetskort, aktivitetsguide og utstyrssentraler. Kapitelet tar også for seg noen muligheter og barrierer som er verdt å være oppmerksom på i forbindelse med inkluderingsarbeid. I kapittel 3 viser vi at deltakelse kan fanges inn gjennom flere sentrale dimensjoner: medlemskap og oppmøte, bredde (deltakelse i ulike typer aktiviteter), hyppighet (frekvens i deltakelsen), varighet (hvor lenge man har deltatt) og engasjement (grad av involvering i aktiviteten). For initiativtakere og forskere er det viktig å se deltakelsen i sammenheng med en rekke ulike faktorer: kjønn, alder, sosioøkonomisk status, ferdigheter, interesse og motivasjon, relasjoner til jevnaldrende og foreldre, aktivitetskontekst og lokalsamfunnskontekst. I kapittel 4 viser vi at det finnes ulike kilder til data om deltakelse, slik som Ungdata-undersøkelsene, data som samles inn gjennom ulike tiltak, organisasjonsregistre, og ulike kilder til kommunedata. Videre kan disse typene data brukes både til deskriptiv analyse som gir viktig innsikt i faktiske forhold, til mer avanserte statistiske analyser der man også kan si noe konkret om effekter av tiltak. Rapporten gir en oversikt over indikatorer, datakilder og analyseteknikker som kan være nyttig for bruk både i kommuners og organisasjoners arbeid med inkludering av barn og unge så vel som i forskningssammenheng.

• Myksvoll, Thomas M.; Arnesen, Daniel & Erdvik, Irina Burchard (2023). Fritid for alle? Kommunal politikk for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Organiserte fritidsaktiviteter er en viktig del av barn og ungdoms liv i Norge. Nasjonale myndigheter, og frivillige organisasjoner selv, ser på deltakelse i slike aktiviteter som viktig for at unge skal utvikle felleskap, identitet og mestring og tilegne seg ferdigheter og erfaringer. Det er imidlertid forskjeller i hvem som deltar, i hvilke aktiviteter de deltar i, og hvor ofte de gjør det. Sosioøkonomisk status, kjønn og kulturell bakgrunn er blant faktorene som bidrar til slike forskjeller. Denne rapporten undersøker kommunenes perspektiver på barrierer barn og unge har for å delta i organiserte fritidsaktiviteter, og hvordan dette løses. Rapporten belyser kommunenes politikk og organisering på feltet, hvordan kommunene tilrettelegger for samarbeid med barn og unge og frivillige organisasjoner om deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, og hva slags rolle og betydning kommunene opplever at staten har på området. Kommunene opplever hovedsakelig tre barrierer for deltakelse som sentrale: økonomi, informasjon og geografisk avstand. Disse barrierene tas tak i av kommunene gjennom ulike typer tiltak, som direkte økonomisk støtte og kontinuerlig arbeid med kommunikasjon for å synliggjøre lokale tilbud. Når det gjelder geografisk avstand, har færre kommuner egne tiltak, men de gjør seg i stedet ofte avhengige av frivillig innsats. Kommunenes overordnede planverk og strategier preges av en generell og universell tilnærming til barn og unges aktivitetstilbud. Når den overordnede politikken skal oversettes til konkrete tiltak i de ulike avdelingene, blir tiltakene ofte preget av å innrette seg mot spesifikke og/eller sårbare grupper med behov for tiltak og tilbud. Det samarbeides også ofte med barn og unge og de frivillige organisasjonene, men det varierer hvor formalisert dette samarbeidet er. Kommunenes syn på statlig nivå er preget av et ønske om mer forutsigbarhet rundt tilskuddsordninger. Det ønskes også ofte en sterkere lokal forankring av midler og i opprettelsen av lokale tilbud og aktiviteter.

• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Koronapandemien påvirket alle deler av det norske samfunnet, også frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen og blant organisasjoner før og underveis i pandemien for å analysere dens betydning for frivillig sektor. Denne rapporten tar utgangspunkt i dette store prosjektet, men ser nærmere på rollen til frivilligheten i Trøndelag spesielt. Dette fylket sammenlignes med resten av landet for å se om pandemien har hatt andre konsekvenser i Trøndelag. I tillegg sammenlignes organisasjoner for barn og unge og organisasjoner i større byer og på mindre steder i Trøndelag. Analysene i denne rapporten viser at de kortsiktige konsekvensene av koronapandemien har vært nokså like i Trøndelag og i resten av landet, både når det gjelder endringer i frivillig innsats på individnivå, og når det gjelder endringer som er rapportert av organisasjonene selv. Befolkningsundersøkelsen viser at det var en nedgang i andelen som gjorde frivillig arbeid i Trøndelag, og at nedgangen var omtrent som i andre deler av landet. Likevel var andelen som oppga å være medlem i en frivillig organisasjon, omtrent på samme nivå i 2019 og 2022 i Trøndelag, mens det var en liten nedgang i andelen medlemmer i andre landsdeler. Når det gjelder de organisasjonene der flest gjør frivillig arbeid, dvs. innenfor bolig og økonomi, idrett og kultur og fritid, var Trøndelag fortsatt i toppsjiktet sammenlignet med andre landsdeler, til tross for en liten nedgang. I Trøndelag var det dessuten mer stabilitet i andelen som utførte frivillig innsats for samfunnsrettede organisasjoner, som innbefatter humanitære organisasjoner, politiske organisasjoner og miljøorganisasjoner. Kjernefrivilligheten ser ut til å ha bestått i Trøndelag. Andelen som brukte mange timer på frivillig innsats i uka, var omtrent på samme nivå i 2022 som i 2019, mens nedgangen i frivillig innsats i hovedsak skyldes at det var færre som gjorde en liten innsats. Organisasjonsundersøkelsen viser at det er en lavere andel som rapporterer om en reduksjon i aktivitet i Trøndelag som følge av pandemien, sammenlignet med i Oslo og omegn og resten av landet. Denne forskjellen gjelder spesielt for idrett. Når det gjelder organisasjonenes økonomi, er bortfall av kostnader større enn bortfall av inntekter for organisasjonene sett under ett i alle deler av landet. Organisasjoner i Trøndelag gjorde i noe større grad særskilte aktiviteter rettet mot målgrupper i 2021 sammenlignet med Oslo og omegn og resten av landet. Dette gjelder spesielt særskilte aktiviteter for eldre og for barn og/eller ungdom, men forskjellene på tvers av de tre regioninndelingene er små. Analysene av Trøndelag spesielt viser at det var noe større reduksjon i aktivitet blant organisasjoner for barn og unge enn blant de andre organisasjonene. Det var større bortfall av medlemmer og frivillige blant foreninger med aktiviteter for barn og/eller ungdom sammenlignet med de andre organisasjonene i området. Forskjellen er signifikant når det gjelder medlemmer, men ikke når det gjelder frivillige. Når det gjelder forskjeller mellom by og land i Trøndelag, var det ingen forskjell i andelen organisasjoner som rapporterte om endring i aktivitet. Reduksjonen i antall medlemmer var imidlertid signifikant større i de mest sentraliserte kommunene sammenlignet med de minst sentraliserte kommunene. Samlet sett ser det altså ut til at frivillig sektor i Trøndelag kom noe mindre svekket ut av pandemien enn i andre deler av landet, særlig sammenlignet med Oslo og omegn.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke følger koronapandemien har hatt for frivillig innsats. Vi kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet for helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen organisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser senteret gjorde av befolkningen om frivillig innsats før (høsten 2019) og sent (vinteren 2021/2022) i pandemien, og spørreundersøkelser senteret gjorde av frivillige organisasjoner våren 2020, 2021 og 2022. I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner mobilisere frivillige og spille en sivilsamfunnsrolle ved å være bindeledd til myndighetene. Helsefrivilligheten har bidratt på begge områder under pandemien; gjennom både helseberedskap og sosial beredskap. I en krisetid som det koronapandemien var fra mars 2020 til tidlig 2022, er organisasjonene særlig viktige fordi de oppdager behov, setter i gang prosjekter, og kommuniserer og samarbeider med myndighetene basert på sin spesifikke og lokale kunnskap. Men til tross for slike viktige oppgaver har helsefrivilligheten opplevd nedgang i både medlemskap og frivillig arbeid fra 2019 til 2022, for nesten alle befolkningsgrupper. Befolkningsundersøkelsene viser at nedgangen i andelen som gjør frivillig innsats og var medlemmer i helsefrivilligheten gjennom pandemien, var større enn for andre typer organisasjoner. Størst nedgang finner vi når det gjelder frivillig arbeid for unge under 30 år, for eldre over 60 år og for dem som har barn, mens det har vært stabilt for dem som er 30–44 år og 45–59 år. Det er de korttidsfrivillige som gir størst utslag i denne analysen, der alle som utførte minst én time frivillig arbeid siste år, er med. Nedgangen svekker organisasjonene fordi medlemskontingent er viktig for økonomien, frivillige er viktige for arbeidskapasitet og aktive er viktige for rekkevidden av arbeidet. I helsefrivilligheten var det likevel en økning i andelen som bidro for én og for to organisasjoner, mens det var nedgang i andelen som bidro for tre eller flere organisasjoner. Gjennom organisasjonsundersøkelsene våre i koronaperioden har vi brakt på bane at helsefrivilligheten har bidratt på mange måter og områder under pandemien, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale og lokale helseorganisasjoner har i større grad enn andre organisasjoner under pandemien drevet med aktiviteter for flere typer grupper, deriblant for personer med funksjonsnedsettelse eller syke, for barn og/eller ungdom og for eldre. Det er også flere helseorganisasjoner enn andre organisasjoner som rapporterer at de har samarbeidet med offentlige myndigheter, næringslivsaktører eller andre frivillige organisasjoner om konkrete aktiviteter eller tiltak i forbindelse med pandemien, både i 2020 og i 2021. Disse forskjellene må sees i sammenheng med at pandemien først og fremst var en helsekrise, men tallene viser at helsefrivilligheten har mobilisert til både rask og langvarig innsats under pandemien.

• Arnesen, Daniel; Bjørnarå, Helga Birgit & Myksvoll, Thomas M. (2022). Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger: Sluttrapport. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten inngår som sluttrapport i følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Evalueringen ble gjennomført i perioden fra 2020 til 2022, og omfatter også to tidligere delrapporter. Formålet med denne rapporten har vært å se nærmere både på implementeringen av Fritidskortet i kommunene i forsøket, med vekt på hvordan de legger til rette for inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter.

• Fladmoe, Audun & Arnesen, Daniel (2022). Frivillighet i pandemiens tid: Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Analysene viser at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap i organisasjonene. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført korttidsfrivillighet, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Grunnfjellet av frivillige ser imidlertid ut til å ha holdt seg: Andelen i befolkningen som bruker mye tid på frivillig innsats, er stabil over tid, mens det er en nedgang i andelen som utfører litt frivillig innsats. Selv om aktiviteten i mange lag og foreninger ble berørt av pandemien, er hovedbildet at flertallet fortsatte driften som normalt. For de foreningene som hadde reduksjon i aktivitetsnivået fra før til under pandemien, finner vi nedgang i antall medlemmer og frivillige. Mange foreninger opplevde bortfall av inntekter, men også av kostnader. Små foreninger med frivilligbasert drift ble i størst grad påvirket under pandemien, mens større foreninger med betalte ansatte klarte seg bedre.

• Arnesen, Daniel; Nordø, Åsta Dyrnes & Sivesind, Karl Henrik (2022). Unges deltakelse i kulturfrivilligheten: Sosiale forskjeller i barn og ungdoms deltakelse i lokale kulturaktiviteter og inkludering i frivillige kulturorganisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å bidra med kunnskap om hvordan kulturorganisasjoner inkluderer barn og unge i frivillige kulturaktiviteter, hva som kjennetegner lokale kulturorganisasjoner som har aktiviteter for denne gruppen, og hvordan organisasjoner arbeider på dette området. Det gjør vi ved å undersøke forskjeller i unges deltakelse i kulturaktiviteter, kjennetegn ved lokale kulturorganisasjoner for barn og ungdom, hvilke erfaringer ledere og frivillige i organisasjonene har med inkluderingsarbeid, og hvordan de opplever de lokale rammebetingelsene. Analysene i rapporten er basert på et sammensatt datagrunnlag, herunder ungdataundersøkelser fra 2018/19, kultur- og mediebruksundersøkelser fra 2000, 2008 og 2016, lokallagsundersøker fra 2019 og kvalitative intervjuer med representanter for fem kulturorganisasjoner fra 2021.

• Arnesen, Daniel; Espegren, Astrid; Ervik, Rune; Erdvik, Irina Burchard & Andersen, Patrick Lie (2022). Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger: Delrapport 2. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra følgeforskning på og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Arbeidet er gjennomført på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bakgrunnen for evalueringen er at Bufdir på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har iverksatt et forsøk med fritidskortordninger i utvalgte kommuner. Fritidskortet skal være en ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år, og ordningen gir en halvårlig støtte til å dekke deltakeravgift i faste, jevnlig organiserte fritidsaktiviteter. Evalueringen har tatt for seg innføringen og gjennomføringen av forsøket med fritidskortordninger i tolv kommuner som har hatt ordningen fram til høsten 2021.

• Arnesen, Daniel & Jøsok, Anna Bollestad (2021). Nordnorsk frivillighet etter ett år i koronakrise: Resultater fra undersøkelse blant lag og foreninger i Nord-Norge. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten gir kunnskap om den nordnorske frivillighetens rolle i møte med koronapandemien og hvordan det står til med lag og foreninger etter ett år i krise. Dette er viktig for å få en bedre forståelse av frivillighetens situasjon når man nå går i retning av en gjenåpning av samfunnet. Rapporten bygger for dette formålet på resultater fra en spørreundersøkelse gjennomført blant nordnorske lag og foreninger som ble gjennomført før sommeren 2021 på oppdrag for SpareBank 1 Nord-Norge. Hovedfunnene i rapporten viser at mange nordnorske lag og foreninger har opplevd en reduksjon i aktivitetsnivå og medlemmer, frivillige og deltakere under koronapandemien. Det har i tur også hatt betydning for foreningenes økonomi, med reduksjon av både inntekter og kostnader. Samtidig viser rapporten at den nordnorske frivilligheten har vært omstillingsdyktig og innovativ i møte med krisen. En stor del av foreningene har tatt i bruk digitale verktøy for å gjennomføre aktivitet, bidratt med hjelp og bistand under krisen og satt i gang nye aktiviteter de ikke har hatt tidligere.

• Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2021). Generosity in Times of Crisis. Norwegian helping behaviors during the corona pandemic. Indiana University Lilly Family School of Philanthropy, IUPUI.. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The corona pandemic has thrown the world into a health crisis that has had devastating effects on the global economy and public life in many countries. Little is known about how people have responded to two competing pressures caused by the crisis in many countries: increased community need coupled with decreased financial capacity to help others. We surveyed 4,003 Norwegians between May and June 2020 to understand how their generosity behaviors manifested and changed during the corona pandemic. By generosity we mean all forms of behavior that people engage in with the intention of benefiting others (including people, animals, and environments). Two key findings emerged: 1. 28% of Norwegian adults contributed by engaging in one or more corona-related helping activities during four weeks of the first and second waves of the pandemic. 2. The key contributions that voluntary organisations made during the corona-crisis were provision of advice and information, as well as social and cultural activities. Managerial Implications. Voluntary organizations and nonprofit welfare providers may wish to: • Reach out with information about protective measures, testing, vaccines and how to get assistance to people in general and in particular to groups with special needs, including people with low skills in Norwegian language or that have little trust in government. • Organize social and cultural activities for people who are isolated or who have limited social networks, such as elderly, students or people with disabilities. Unmet mental and social needs can have long-term consequences. • Assist vulnerable groups, such as people without work or immigration documents, homeless and substance abusers, that the public sector may be less able to reach. Policy Implications. Governments may wish to: • Collaborate with voluntary organizations that can coordinate volunteers to distribute information, food and medicine. • Build up networks with organizations that can contribute to cover mental and social needs by organizing cultural or social activities and human contact. • Involve organizations to assist people that have low levels of trust in government or lack language skills, or who are excluded from social security benefits. This will help to avoid gaps in distribution of information and humanitarian aid

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Frivillighet og koronakrisen. Befolkningens frivillige innsats og frivillige organisasjoners rolle, aktiviteter og økonomi under koronakrisen i Norge. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi befolkningens frivillige bidrag under koronakrisen, betydningen den har hatt for frivillige organisasjoner, og organisasjoners innsamlingsarbeid. Ved å undersøke dette ønsker vi på den ene siden å gi kunnskap om hvilken rolle frivillig innsats og frivillige organisasjoner har spilt i møte med koronavirusutbruddet. På den andre siden vil vi også belyse hvordan organisasjonslivet har blitt påvirket av krisen. Analysene baserer seg på data fra en befolkningsundersøkelse der det ble stilt spørsmål om frivillig innsats i forbindelse med koronasituasjonen, spørreundersøkelser blant nasjonale og lokale organisasjoner om konsekvenser av koronapandemien samt registerdata om givere, innbetalinger og gavebeløp før og etter koronautbruddet for åtte ulike caseorganisasjoner.

• Arnesen, Daniel; Grødem, Anne Skevik; Ervik, Rune & Eimhjellen, Ivar (2021). Delrapport: Følgeforskning og evaluering av forsøk med fritidskortordninger. Erfaringer fra forsøkskommunenes innføring av Fritidskortet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne delrapporten tar for seg kommunenes erfaringer fra innføringen av forsøket med fritidskort for barn og unge. Fritidskortet er en universell ordning for alle barn og unge fra 6 til fylte 18 år som skal kunne brukes til å dekke utgifter til deltakeravgiften i forbindelse med organiserte fritidsaktiviteter. Forsøket med Fritidskortet gjennomføres i 12 ulike kommuner. Rapporten baserer seg på en forstudie der formålet har vært å undersøke hvordan forsøket har blitt innført og gjennomført i deltakerkommunene og erfaringene de har gjort seg så langt, hva de har lykkes med, og hvilke utfordringer de har møtt på underveis i denne prosessen. Studien baserer seg på intervjuer med prosjektledere i kommunene og en dokumentstudie av politiske og andre plandokumenter fra kommunene.

• Jacobsen, Sigurd Eid; Andersen, Patrick Lie; Nordø, Åsta Dyrnes; Sletten, Mira Aaboen & Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter er for barn og ungdom en viktig kilde til fellesskap, identitet og mestring. Det er imidlertid grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller fortsetter å gjøre seg gjeldende i barn og unges deltakelse i slike aktiviteter. Kunnskap om dette er viktig for å forstå endringer i barn og unges oppvekstsvilkår i Norge. Denne rapporten belyser sosioøkonomiske forskjeller i barn og unges deltakelse i organisert fritid og gir kunnskap om hvilke økonomiske og sosiale barrierer som hindrer deltakelse, og dessuten geografiske variasjoner i deltakelse og forskjeller i deltakelse mellom unge med minoritets- og majoritetsbakgrunn. Analysene i rapporten er basert på ungdataundersøkelser: nasjonale representative tverrsnitts- og tidsseriedata for ungdomsskole og videregående fra 2014 til 2019 og tilsvarende data for videregående for perioden 2017–2019.

• Arnesen, Daniel (2020). Frivillighet i en storby: Kommune og frivillig sektor i Oslo . Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker samspillet mellom kommune og frivillighet i Oslo. En sterk, levende og uavhengig frivillig sektor er viktig for et godt bysamfunn. Frivilligheten gir innbyggerne muligheter til å utfolde seg kulturelt, sosialt og fysisk, til å bidra i sitt lokal- og nærmiljø og til å delta i politikk og samfunnsliv. Samtidig spiller kommunen en viktig rolle i å legge til rette for at frivilligheten kan fylle ulike samfunnsroller. Formålet med denne rapporten er å undersøke de erfaringer ulike frivillige aktører i Oslo har med kommunens oppfølging av målene og tiltakene i frivillighetsmeldingen Engasjement og deltakelse: frivillighet i Oslo, som ble vedtatt av bystyret i 2016. Rapporten presenterer også nøkkeltall om frivillig sektor i Oslo om utviklingen i antall organisasjoner, lag og foreninger, medlemskap, frivillig arbeid, betalt sysselsetting og økonomi.

• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2020). Oslos innbyggeres forventninger til kommunens tilrettelegging på tros- og livssynsfeltet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om hvilke forventninger innbyggerne i Oslo har til offentlige instansers tilrettelegging for tros- og livssynsrelaterte tjenester og aktiviteter på sykehjem, i skole og på andre arenaer. Formålet har vært å gi bedre kunnskap om kommunens rolle på dette området. Analysene peker på en rekke interessante variasjoner og trekk, når det gjelder både tros- og livssynsidentitet og medlemskap i tros- og livssynssamfunn, og langs dimensjoner som kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Rapportens funn er et viktig bidrag til bedre kunnskap om innbyggernes forventninger til offentlige instanser på tros- og livssynsfeltet.

• Arnesen, Daniel (2020). Finansiering av frivillighet: Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke endringer som har skjedd i frivillig sektors økonomi, og hvordan kommunal frivillighetspolitikk – i samspill med den statlige politikken på feltet – påvirker rammevilkårene til lokale frivillige organisasjoner. Rapporten bidrar for det første med oppdaterte tall om økonomien i frivillig sektor, der vi ser nærmere på utviklingen i driftskostnader og inntekter fra ulike kilder på nasjonalt og lokalt nivå. Videre kaster rapporten lys over trekk ved kommunal frivillighetspolitikk og lokale styrings- og tilskuddsregimer gjennom analyser i en rekke utvalgte norske casekommuner. Kunnskap om dette er viktig for å forstå endringer i de økonomiske rammevilkårene for frivilligheten og betydningen for dens aktiviteter og samfunnsrolle.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2020). Organisasjonslandskap i endring 2009–2019: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse? Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi utviklingen i det norske organisasjonslandskapet i løpet av det siste tiåret basert på en analyse av de første resultatene fra en ny undersøkelse om lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Formålet har vært å følge opp og utdype funn som har vært dokumentert i tidligere forskning, og å gi ny kunnskap om ulike deler av frivillig sektor. Spørsmålene som undersøkelsene har søkt å gi svar på, er blant annet hvilke endringer som skjer i organisasjonspopulasjonen og organisasjonsformer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå; hvilke samfunnssfærer organisasjonene primært retter seg mot; deres omfang og sammensetning når det gjelder medlemsmasse, ansatte og økonomi, aktiviteter og bruk av sosiale medier, og kontakt med offentlige myndigheter. Rapporten redegjør for utformingen og gjennomføringen av undersøkelsen og presenterer de viktigste funnene om endringer i det frivillige organisasjonslivet. Funnene viser at frivillig sektor i Norge styrker seg på mange områder – ikke ved å reversere utviklingen til den gamle folkebevegelsesmodellen, men ved å utvikle nye særpreg som fyller aktuelle behov for ulike deler av befolkningen. Frivillige organisasjoner gir befolkningen utfoldelsesmuligheter, spesielt på kultur- og fritidsområdet, spiller en viktigere rolle i nærmiljø og arbeids- og næringsliv og har dessuten bred kontakt med offentlige myndigheter. Et utviklingstrekk er at frivillige organisasjoner gir muligheter for å fremme identiteter og interesser til mer spesialiserte og til dels marginaliserte grupper.

• Arnesen, Daniel (2019). Nonprofit Advocacy Reconfigured: Resource Mobilization, Political Opportunity and Organizational Change. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  How have recent changes in Norwegian organized civil society and its relationship with the state affected the involvement of voluntary and nonprofit associations in advocacy and the policymaking process? What are the implications for their role as civil society organizations as part of the larger democratic infrastructure between citizens and the state? Through three articles, this thesis investigates the relationship between resource mobilization, political opportunity and organizational change and their implications for nonprofit advocacy engagement in Norway from 1976 to 2013. It documents the involvement of an increasingly diverse set of organized interests and voices in the public policymaking process, a change underpinned by a more open political process, a growth in public funding, and new types of network organization. However, the thesis also shows that traditional, established organizations continue to have a dominant position because of their greater resources, strategic alignment and political legitimacy. Taken together, these developments point toward a reconfiguration of not only nonprofit advocacy engagement but also their role in the democratic infrastructure.

• Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017. Institutt for samfunnsforskning. 2018(2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten viser utviklingstrekk i frivillig innsats i perioden 1998–2017. Grunnlaget er en ny spørreundersøkelse om frivillig innsats, som ble gjennomført i desember 2017. Rapporten tar for seg overordnede utviklingstrekk i frivillig arbeid og donasjoner (pengegaver). Dette innebærer blant annet å sammenligne endringer i frivillig deltakelse i ulike deler av frivillig sektor (ulike organisasjonstyper), tidsbruk på frivillig arbeid og det frivillige arbeidets økonomiske betydning. Rapporten analyserer også forklaringer på deltakelse i frivillig arbeid, blant annet kjønn, alder og familieforhold, og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt og arbeidsmarkedstilknytning.

• Arnesen, Daniel (2018). Mellom organisering, politikk og forvaltning : en studie av nasjonale paraplyorganisasjoner i Norge. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker utviklingen i nasjonale paraplyorganisasjoner i Norge og endringer i deres samfunnsrolle basert på organisasjonsdata og intervjuer med nøkkelinformanter i et utvalg paraplyorganisasjoner. Gjennom analyser av dette materialet ses det på paraplyorganisasjoners betydning for kompetanse- og organisasjonsutvikling i frivillig sektor, deltagelse og innflytelse i utforming av offentlig politikk og engasjement i forvaltningen av statlige tilskudd.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2017). Finansiering og rammevilkår for frivillig sektor : endringer, tilpasninger, konsekvenser. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bergen/Oslo.
• Arnesen, Daniel (2016). Finansiering og rammevilkår : Delrapportering. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Vis sammendrag

  Dette notatet er utarbeidet som del av prosjektet «Finansiering og rammevilkår», som inngår i Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2013-2017. Formålet med prosjektet er å få bedre kunnskap om endringene i finansieringsgrunnlaget og rammevilkårene til frivillig sektor og hvilke konsekvenser disse endringene har for organisasjoner, lag og foreninger av ulike typer og størrelser. I forbindelse med prosjektet har det blitt gjennomført en egen undersøkelse med innsamling av regnskaper og intervjuer med ledere og økonomiansvarlige i et utvalg nasjonale og lokale frivillige organisasjoner. Denne undersøkelsen har til hensikt å gi detaljerte og inngående beskrivelser av endringer i finansieringsgrunnlag og rammevilkår, samt å utfylle eksisterende data fra tidligere spørreundersøkelser. I notatet beskrives datagrunnlaget og metodologien i denne undersøkelsen, i tillegg til å gi en oversikt over allerede foreliggende datakilder. Problemstillingen kan presiseres i de tre følgende delspørsmålene: 1)Hvilke endringer har funnet sted i finansieringsgrunnlaget og rammebetingelsene til frivillige og sivile sammenslutninger? 2) Hvordan har omfanget på driftskostnader og fordelingen av inntekter i frivillig sektor endret seg de siste femten årene? og 3) På hvilken måte har endringene påvirket sammensetningen av inntekter til små, mellomstore og store organisasjoner i ulike kategorier? Disse første analysene tar sikte på å undersøke hvilke endringer som har funnet sted i inntektene i frivillig sektor som helhet, så vel som i små, mellomstore og store organisasjoner og lag i ulike organisasjonskategorier. Notatet vil bli fulgt opp av en større rapport med videre analyser av casene som presenteres.

• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Gulbrandsen, Trygve Jens (2016). Fra medlemsbaserte organisasjoner til koordinert frivillighet? Det norske organisasjonssamfunnet fra 1980 til 2013. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenteres analyser av endringer i frivillig sektor i Norge fra 1980 til 2013, basert på et omfattende datamateriale om lokale og nasjonale frivillige organisasjoner og befolkningens frivillige innsats. Rapporten beskriver utviklingen i antall lag og organisasjoner, koblingene mellom lokalt og nasjonalt nivå, medlemskap, frivillig arbeid og betalt sysselsetting, inntektskilder og driftskostnader og offentlig myndighetskontakt. På linje med tidligere lokallagsforskning viser analysene at sivilsamfunnet grunnleggende har endret karakter gjennom de siste tretti årene. De tradisjonelle folkebevegelsene med hierarkiske strukturer, medlemsbaserte aktiviteter og brede samfunnspolitiske målsettinger er ikke lenger de dominerende aktørene. I stedet preges organisasjonslandskapet av desentraliserte organisasjonsformer med mer spesialiserte formål, sterk aktivitetsorientering og svakere ideologisk basis. Organisasjonssamfunnets betydning som demokratisk infrastruktur har blitt svekket. Samtidig tegner det seg i disse endringene en ny sivilsamfunnsrolle for de frivillige organisasjonene. Befolkningen er ikke i like stor grad medlemmer av frivillige organisasjoner som før, men de gjør likevel en stor frivillig innsats gjennom å bidra med ulønnet arbeid. Mens lokale lag gir den enkelte mulighet til å utfolde seg kulturelt, sosialt og fysisk, har det vokst frem nasjonale organisasjoner som dels har overtatt rollen folkebevegelsene hadde når det gjelder å fange opp direkte engasjement. Gjennom internett har det dessuten blitt enklere å organisere seg med både et lokalt og nasjonalt nedslagsfelt. Mange av disse nye organisasjonene legger til rette for aktivt medborgerskap ved både å koordinere frivillig deltagelse, fremme sosiale rettigheter og påvirke offentlig politikk.

• Arnesen, Daniel (2015). Undersøkelsene om frivillig innsats 1998-2014 : Dokumentasjonsrapport. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden fra 1998 til 2014 har det blitt gjennomført i alt seks undersøkelser om frivillig innsats i Norge. Formålet har vært å kartlegge alle typer frivillige innsatser som utføres i det norske samfunnet, samt nordmenns motivasjoner for og holdninger til frivillig arbeid. Denne dokumentasjonsrapporten samler opplysninger om utvalg og datainnsamling, utvalgsskjevhet og frafall, samt tema og spørsmål i hver undersøkelse, slik at forskere får en enkel og oversiktlig inngang til å ta i bruk dette etter hvert ganske så omfattende materialet.

• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2014). Notat: Frivillig sektor i Oslo : Nøkkeltall og hovedtrekk. Institutt for samfunnsforskning.

Se alle arbeider i Cristin

• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard Louis (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag.
• Hampton, DeeAndria; Wiepking, Pamala; Chapman, Cassandra; McHugh, Lucy Holmes; Arnesen, Daniel & Carrigan, Cathie [Vis alle 21 forfattere av denne artikkelen] (2023). Philanthropy during COVID-19: Learnings and recommendations for philanthropic organizations navigating crisis. Journal of Philanthropy and Marketing. 29(1), s. 1–7. doi: 10.1002/nvsm.1814. Vis sammendrag

  This practice paper articulates the key learnings for philanthropic organizations based on their experiences of the COVID-19 pandemic. Which actions can philanthropic organizations take to best support community needs during times of crisis? To answer this question, we synthesize information about how philanthropic organizations responded during the early COVID-19 crisis (spring―fall 2020) across 11 countries: Australia, Austria, Finland, Germany, Iceland, Israel, Norway, Sweden, the Republic of Korea, the Russian Federation, and the United States of America. Results indicate four key actions that we recommend philanthropic organizations take during times of crisis: (1) Assess community needs; (2) engage with volunteers and donors; (3) communicate effectively and strategically with volunteers, donors, and the public; and (4) focus on equity.

• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Thau, Mads (2022). Democratic Participation and Board Diversity in Voluntary Associations: Evidence from Norwegian Public Registry Data.
• Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Eimhjellen, Ivar (2022). Political Participation and Ideological Attitudes Among Volunteers. Survey Evidence from Norway.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2022). The Effects of Tax Deductions on Charitable Giving: An Incentive for the Many or for the Few?
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2022). Konsekvenser av korona-pandemien for lokallagene.
• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Inkludering av barn og unge i frivilligheten.
• Bjørnarå, Helga Birgit & Arnesen, Daniel (2022). A Universal Answer to a Distinct Challenge? A Study of the Leisure Activity Card Programme in Norway.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Konsekvenser av koronapandemien for frivilligheten i Trøndelag.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Helsefrivillighetens bidrag og endringer under koronapandemien.
• Arnesen, Daniel (2022). Trekk og endringer ved norsk frivillighet.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Norsk frivillighet og koronakrisen.
• Arnesen, Daniel (2021). Regional frivillighet som politikkområde: Innspill og refleksjoner.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Frivillighetens beredskap – i krise og «fredstid», samtale mellom Ingrid Stenstadvold Ross og Daniel Arnesen.
• Arnesen, Daniel (2021). Frivillig i krisetid - veien videre.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Utviklingstrekk i norsk frivillighet.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Koronakrisen og den norske frivilligheten.
• Arnesen, Daniel (2021). Forsøk med fritidskortordninger: Muligheter og utfordringer i innføringen av fritidskort.
• Arnesen, Daniel (2021). Pengegaver og innsamling under koronakrisen.
• Arnesen, Daniel (2021). Sosial ulikhet i barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.
• Arnesen, Daniel (2021). Digital innsamling som fenomen. [Radio]. Dagens, NRK P1.
• Arnesen, Daniel (2021). Sylvia Jacobsen møter samfunnsforsker Daniel Arnesen. [Radio]. Dritt'n i Midt'n (podcast).
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2021). Konsekvenser av koronakrisen for frivillig sektor - på kort og lang sikt.
• Thommessen, Julia Kirsebom; Zondag, Martin; Holm-Nilsen, Sverre; Holter, Katrine; Skulstad, Håkon & Graver, Hans-Petter [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). NNPF-bråket: Politiet trakk rusorganisasjon-kontingent rett fra lønna. [Internett]. nrk.no.
• Jacobsen, Sigurd Eid; Andersen, Patrick Lie; Sletten, Mira Aaboen; Nordø, Åsta Dyrnes & Arnesen, Daniel (2021). Fritidsaktiviteter er ikke for «alle». Vårt land.
• Arnesen, Daniel (2020). Mye frivillig arbeid under korona. [Radio]. Studio 2.
• Arnesen, Daniel (2020). Om godhetsregime, giverglede og dugnadsånd. [Radio]. Stangelle på Fredag.
• Arnesen, Daniel (2020). Født Fri-saken viser problemet med politiske hestehandler om statsstøtte til organisasjoner. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2020). Regjeringens krisepakke er dårlig tilpasset frivillighetens milliardtap. Forskersonen.no.
• Arnesen, Daniel (2020). Milliardtap for frivilligheten. Avisa Vårt land.
• Arnesen, Daniel (2020). Frivillige organisasjoner i møte med koronapandemien.
• Arnesen, Daniel (2020). Organisasjonslandskap i endring: Fra ideologisk samfunnsendring til individuell utfoldelse?
• Arnesen, Daniel (2020). Ung frivillighet og konsekvenser av korona for frivillig sektor.
• Arnesen, Daniel (2020). Konsekvenser av koronakrisen for det frivillige kulturlivet.
• Arnesen, Daniel (2020). Frivillighet i en storby: Kommune og frivillig sektor i Oslo.
• Arnesen, Daniel (2020). Medlemskap, deltakelse, barrierer: Status og trender.
• Arnesen, Daniel (2020). Norsk frivillighet i endring: Indikatorer, trender og utviklingstrekk .
• Arnesen, Daniel (2020). Endrede rammevilkår for frivillig sektor og konsekvenser av koronatiltakene .
• Arnesen, Daniel (2020). Finansiering av frivillighet: Frivillig sektors økonomi og lokallagenes rammevilkår .
• Arnesen, Daniel (2019). Mellom organisering, politikk og forvaltning: Paraplyorganisasjoner i Norge.
• Arnesen, Daniel (2019). Trender og utvikling i norsk frivillighet.
• Arnesen, Daniel (2019). Frivillighet i endring: Trender og implikasjoner.
• Arnesen, Daniel (2019). Volunteering in Scandinavia: Developments and the Characteristics of Volunteers.
• Arnesen, Daniel (2019). Organisasjonene og det offentlige: Endringer i forholdet mellom frivillig sektor og staten.
• Arnesen, Daniel (2019). Frivillig sektors samfunnsrolle, organisering og selvforståelse .
• Arnesen, Daniel (2018). Bokanmeldelse: Benedicte Brøgger: Sosialt entreprenørskap i Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning. 59(3), s. 321–324. doi: 10.18261/issn.1505-291X-2018-03-06. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2017). Why does the share of households that give to voluntary organizations increase in Norway?
• Arnesen, Daniel (2017). Voluntary sectors in transition: Trends and implications.
• Arnesen, Daniel (2017). Diversity and inequality in organizational participation in policy-making in Norway: Changes in the relationship between organisations and the state, 1976-2013.
• Arnesen, Daniel (2017). The Changing Impact of Government Funding, Private Donations and Membership Resources on Political Contacts in Norway: Resource mobilization or resource dependence?
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2017). Medlemsorganisasjoner og tilknytningsformer.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2017). Medlemsorganisasjoner og ulike tilknytningsformer.
• Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2016). An organizational landscape in transformation.
• Sivesind, Karl Henrik & Arnesen, Daniel (2015). Organisasjonslandskap i endring 1980-2014.
• Arnesen, Daniel & Sivesind, Karl Henrik (2015). Fra utopi til virkelighet? Sivilsamfunnet som sosialt felt og normativt ideal.

Se alle arbeider i Cristin