Øyvind Bugge Solheim

• Steen-Johnsen, Kari; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte Slagsvold & Enjolras, Bernard (2021). Tillit etter terror i Norge, Frankrike og Spania. Betydningen av narrativer og politisk kontekst. Norsk sosiologisk tidsskrift. 5(3), p. 12–27. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2021-03-02. Full text in Research Archive Show summary

  Artikkelen diskuterer narrativers betydning for befolkningens tillit til politikere etter terror, med utgangspunkt i angrepene i Oslo og på Utøya, i Barcelona og i Nice. I Norge så man etter 22.juli 2011 en sterk økning i politisk tillit, mens bildet for de to andre casene er mer sammensatt. Også etter angrepet i Barcelona i 2017 steg den politiske tilliten, mens den svekket seg fra et allerede lavt nivå etter angrepet i Nice i 2016. Mens myndighetene i Norge ser ut til å ha lyktes med å skape tillitvekkende og inkluderende narrativer i møtet med terroren, var det et tydelig fravær av samlende narrativer i Frankrike. Spania er en komplisert case, der katalansk selvstendighetskamp og mobilisering la viktige forutsetninger for hvilke narrativer som kunne formes, og befolkningen i Katalonia og i resten av Spania reagerte til dels på forskjellige måter. Vi argumenterer for at vellykkede narrativer styrker tiltroen til politikeres ærlighet og gode vilje, samt til den moralske og sosiale orden. Den politiske konteksten setter rammer for hvilke narrativer som kan formes og for hvilken gjenklang de finner.

• Solheim, Øyvind Bugge & Jupskås, Anders Ravik (2021). Consensus or Conflict? A Survey Analysis of how Norwegians Interpret the July 22, 2011 Attacks a Decade Later. Perspectives on Terrorism (PT). 15(3), p. 109–131. Full text in Research Archive Show summary

  The dominant narrative about the right-wing terrorist attacks in Norway on July 22, 2011, suggests that they were an attack on the Norwegian democracy, that the perpetrator was motivated by right-wing extremism and that Norway reacted by emphasizing tolerance, democratic values, and inclusion. Surveys carried out in the aftermath of the attacks show that this narrative received widespread support. In this article, we use a nationally representative survey to analyze how Norwegians interpret the July 22 attacks today – a decade later. We find significant levels of consensus, but also traces of conflict. While there are high levels of agreement regarding many of the interpretive frames, some of the frames are more contested. Moreover, some of these contested interpretations are associated with three conflicting narratives about the terrorist attack: the democracy narrative, the diversity narrative and the far-right narrative. These narratives are all characterized by a distinct understanding of why the attacks happened, who was targeted and how society reacted to the attacks. Given that the support for the different narratives varies according to ideological beliefs, partisanship, levels of trust and, to some extent, emotional reactions, we argue that discussions about July 22 today are likely to be politically polarizing – or even irreconcilable. The article shows how terrorist attacks that appear uniting in the short run may become more divisive in the long run, mirroring other existing political conflicts in society.

• Kaakinen, Markus; Oksanen, Atte; Kushner Gadarian, Shana; Solheim, Øyvind Bugge; Herreros, Francisco & Winsvold, Marte Slagsvold [Show all 8 contributors for this article] (2021). Online Hate and Zeitgeist of Fear: A Five-Country Longitudinal Analysis of Hate Exposure and Fear of Terrorism After the Paris Terrorist Attacks in 2015. Political Psychology. 42(6), p. 1019–1035. doi: 10.1111/pops.12732. Full text in Research Archive
• Makkonen, Anna; Oksanen, Atte; Gadarian, Shana Kushner; Herreros, Francisco; Winsvold, Marte & Solheim, Øyvind Bugge [Show all 8 contributors for this article] (2020). Fear-triggering effects of terrorism threats: Cross-country comparison in a terrorism news scenario experiment. Personality and Individual Differences. 161. doi: 10.1016/j.paid.2020.109992. Full text in Research Archive Show summary

  Terrorist attacks can instigate widespread and long-lasting fear. Mass media can enforce fear by framing the events and affecting their perceptions. We implemented a news experiment to investigate the fear-triggering effects of different types of terrorist threats. We manipulated the type of terrorist group in three scenarios: a homegrown Islamist group, a foreign Islamist group, and a domestic far-right group. The fourth group served as the control group. The data were collected in early 2017 from Finland (N = 2024), Norway (N = 2063), Spain (N = 2000), France (N = 2003), and the United States (N = 2039). The results showed that in Finland and France, fear was higher in groups primed with jihadist scenarios. Ethnic intolerance was associated with fear related to jihadist news across all of the countries. Institutional trust was positively associated with fear, whereas interpersonal trust was negatively associated when significant. Moreover, highly neurotic individuals were likely to fear more across the cultural context or threat type. The results support previous studies on two cross-culturally merging dimensions of personality and emotions; neuroticism, and negative affect.

• Solheim, Øyvind Bugge (2019). Are we all Charlie? How media priming and framing affect immigration policy preferences after terrorist attacks. West European Politics. doi: 10.1080/01402382.2019.1683791. Full text in Research Archive Show summary

  Terrorist attacks negatively affect support for immigration policy, and this has been linked to the extensive media coverage of terrorism. Yet, this coverage may also have a moderating effect. This article uses the timing of the fielding of the European Social Survey, which took place during the Charlie Hebdo and Hyper Cacher attacks, as a natural experiment. Because the media coverage of the attacks varied between France and other European countries, it is possible to study how differences in the media framing and priming of the attacks affected attitudes. The expected negative effect on immigration policy preferences is found outside France, but not within France. This study’s findings lend support to a moderating effect of the media coverage of terrorist attacks, both as a framing effect that influenced the perceived relevance of the attacks to immigration attitudes and a priming effect that primed the public with tolerant French Republican values.

• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Herreros, Francisco; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte & Gadarian, Shana [Show all 7 contributors for this article] (2019). Does trust prevent fear in the aftermath of terrorist attacks? Perspectives on Terrorism (PT). 13(4), p. 39–55. Full text in Research Archive
• Solheim, Øyvind Bugge (2018). Right-wing Terrorism and Out-group Trust: The Anatomy of a Terrorist Backlash. Terrorism and Political Violence. p. 1–19. doi: 10.1080/09546553.2018.1457526. Full text in Research Archive Show summary

  Terrorist attacks often lead to public backlashes. Following the attacks on July 22, 2011 in Norway, Norwegians showed support for democratic values such as “openness,” “democracy,” and “tolerance” in the public debate and in the commemorations across the country. They also reported higher out-group trust. This paper explores two possible reasons for this increase in trust using a unique panel fielded before and right after the attacks. The first is that cognitive disso- nance led people to dissociate from the terrorist and his ideology. The second is that the increase in trust was a response to the public backlash after the attacks. The increase in trust was not caused by cognitive dissonance. Rather, people who were already positive towards immigration, or who saw positive effects of the attacks, became more trusting than others did, and Progress Party supporters increased their trust less than others. These findings are interpreted as a response to the attacks and the political characteristics of the backlash. The study concludes by discussing implications for our understanding of the different consequences of attacks for the ter- rorists’ imagined constituencies and for the broader public.

View all works in Cristin

• Solheim, Øyvind Bugge & Enjolras, Bernard (2023). Notat om nordmenns bruk av kunstig intelligens. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  Dette notatet tar utgangspunkt i de fire forskningsområder identifisert av den rådgivende ekspertgruppe på kunstig intelligens: kunnskap og kreativitet, arbeids- og næringsliv, rettferdighet, mangfold, språk og kultur, og tillit i samfunnet. Notatet bruker en spørreundersøkelse for å undersøke hvordan nordmenn bruker og oppfatter kunstig intelligens (KI) i lys av disse temaene. Undersøkelsen viser at KI-verktøy er relativt kjent og mye brukt, til tross for at de bare har vært tilgjengelige i ett år. Bruken av KI varierer imidlertid mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Menn, yngre, de med universitets- eller høyskoleutdanning og de med høy inntekt bruker KI mer enn kvinner, eldre, de uten høyere utdanning, og de med lav inntekt. KI brukes til mange ulike oppgaver, med tekstarbeid som den dominerende kategorien, men også til underholdning, inspirasjon og undervisning. De fleste som bruker KI, gjør det på fritiden, men mange bruker det også på arbeidsplassen. Respondentene opplever KI som enklere å bruke i hverdagen enn på jobb. Kvinner, eldre, lavt utdannede og de med lavere inntekt opplever KI som vanskeligere å bruke enn andre, både på fritiden og på arbeidsplassen. Disse gruppene er også mer bekymret for negative konsekvenser av KI for arbeidsplassen og arbeidslivet, og mindre håpefulle om mulige positive konsekvenser. Notatet peker på en potensiell "KI-kløft", der ulike grupper bruker KI-verktøy i ulik grad, noe som ligner på det tidligere identifiserte "digitale skillet". Dette skillet ser ut til å være knyttet til respondentenes sosioøkonomiske status, med høyere bruk blant de med høy utdanning eller høy inntekt. Dette antyder at KI kan forsterke heller enn redusere forskjellene i samfunnet. Tilliten til KI er generelt lav blant respondentene. Tilliten varierer med sosioøkonomiske variabler, spesielt utdanning, men denne sammenhengen avtar når politisk tillit inkluderes som forklaringsvariabler. Tilliten varierer også med bekymringer og håp knyttet til KI. Det er særlig bekymringen for samfunnskonsekvenser, og ikke for konsekvenser for egen arbeidssituasjon eller arbeidslivet generelt, som påvirker tilliten. Notatet konkluderer med å peke på at mønstrene i bruk av KI speiler mønstrene i holdninger til KI. Slik situasjonen er i dag vil det dermed sannsynligvis være nødvendig å endre holdningene til KI om man skal få endret mønstrene i bruk.

• Bergmann, Werner; Døving, Cora Alexa; Haanshuus, Birgitte P.; Hellevik, Ottar; Jupskås, Anders Ravik & Lenz, Claudia [Show all 9 contributors for this article] (2022). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.
• Solheim, Øyvind Bugge; Steen-Johnsen, Kari & Heidar, Knut (2019). Terrorism and Attitudes Toward Out-groups: A Political Perspective. Universitetet i Oslo. Full text in Research Archive Show summary

  How does terrorism affect attitudes towards out-groups? While research has found negative effects, these effects may be dependent on more factors than has been acknowledged so far. This thesis proposes a framework for understanding the consequences of terrorist attacks consisting of three parts; the terrorists’ group background, the framing of attacks and the public’s prior attitudes. Three empirical studies of surveys after attacks and of survey experiments explore this framework. The first investigates the reaction to the July 22, 2011 attacks in Norway and shows that the political response and people’s prior attitudes were central to the increase in out-group trust afterwards. The second studies the Charlie Hebdo and Hyper Cacher attacks in Paris in 2015, showing that while people in France did not increase their opposition to immigration, people outside France did. This is interpreted in light of the French response with its emphasis on republican values such as tolerance. The last paper explores how the terrorist threat affects for support for counterterrorism and shows that this support increases even for measures that target other groups than the ones creating the threat

• Becken, Lars-Erik; Solheim, Øyvind Bugge; Wollscheid, Sabine & Lødding, Berit (2015). Samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om videregående opplæring for voksne arbeidssøkere. Proba samfunnsanalyse.
• Berg, Helene; Klingenberg, Synne & Solheim, Øyvind Bugge (2015). Sykefraværet i bygg- og anleggsnæringen under finanskrisen. Proba samfunnsanalyse.
• Larsen, Knut-Arild; Berg, Helene; Klingenberg, Synne & Solheim, Øyvind Bugge (2015). Permitteringer og avgang fra arbeidslivet. Proba samfunnsanalyse.
• Becken, Lars-Erik; Solheim, Øyvind Bugge; Lien, Marianne Inez; Wedde, Elise & Eriksen, Ingunn Marie (2015). Kreftrammede arbeidstakere og arbeidsnærvær - muligheter og begrensninger. Proba samfunnsanalyse.
• Staalesen, Pia Dybvik; Solheim, Øyvind Bugge; Wedde, Elise; Skjong, Synnøve/Kari Synnøve & Vederhus, Inger (2014). Undersøkelse av nynorsk som hovedmål. Proba samfunnsanalyse.
• Berg, Helene; Solheim, Øyvind Bugge & Raustøl, Johannes (2014). Bruken av gradert uførepensjon. Proba samfunnsanalyse.
• Mohn, Sigmund Book; Ellingsen, Dag; Solheim, Øyvind Bugge & Torgersen, Kristine (2014). Asylsøkere, ulovlig opphold og kriminalitet: et marginalt problem? Oxford Research / Utlendingsdirektoratet (UDI). Show summary

  I rapporten er 2010 valgt som utgangspunkt, fordi dette var siste år for tilgjengelige statistikk over straffesaksbehandlinger fra SSB. Dette betyr at rapporten tar for seg siktelser for alle lovbrudd som i løpet av 2010 fikk sin endelige avslutning i strafferettsapparatet. Rapporten tar utgangspunkt i to sentrale problemstillinger: Hvor stor andel siktelser asylsøkere og utlendinger står for sammenlignet med den den bosatte befolkningen i Norge, samt fordeling av siktelser mellom de to gruppene. Andel siktelser for asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold Rapporten konkluderer med at asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold antakelig står for to prosent av alle registrerte siktelser. Antagelsen baserer seg på en øvre og nedre grense for hvor stor andel av de oppklarte lovbruddene i 2010 som asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold stod for: maksimalt 2,5 prosent (omfatter andel siktelser mot borgere av typiske asylsøkerland som ikke er folkeregistret i Norge) og minimum 1,4 prosent (omfatter andel siktelser mot borgere av typiske asylsøkerland som er registrert bosatt i Norge). Andel siktelser fordelt mellom de to gruppene Fordelingen av siktelser mellom de to gruppene er imidlertid mer usikker, og Oxford Research viser til at de har lite annen informasjon å bygge på enn eksisterende statistikk og undersøkelser fra Danmark og Nederland. Legger man til grunn undersøkelsen basert på dansk statistikk, vil siktelsene fordele seg likt på de to gruppene (1 prosent på hver). Legger man til grunn den nederlandske modellen, vil asylsøkere stå for 0,5 prosent og utlendinger uten lovlig opphold for 1,5 prosent. Oxford Research mener i rapporten at den nederlandske modellen er den mest sannsynlige på grunn av grundig forskningsarbeid og konkluderer med at asylsøkere kun står for 0,5 prosent av siktelsene. Dette gir klare indikasjoner på at asylsøkere kun begår en liten andel av den samlede kriminaliteten begått av uregistrerte utlendinger. De to gruppene er antageligvis overrepresentert Rapporten konkluderer med at det er mest sannsynlig at de to gruppene samlet har en kriminalitetsrate som ligger drøyt tre ganger høyere enn den vi finner i resten av befolkningen, og to ganger høyere når vi kontrollerer for kjønns- og alderssammensetningen. Det understrekes imidlertid at man ikke med nødvendig sikkerhet kan si at disse gruppene, samlet eller hver for seg, er så klart overrepresentert i forhold til den bosatte befolkningen. Hovedårsaken til dette er først og fremst usikkerheten knyttet til estimatene som brukes i rapporten. Det understrekes også at det er problematisk å snakke om disse gruppene som enhetlige og likeartede. De juridiske begrepene asylsøknad, ulovlig opphold og kriminalitet kan hver og en vise til vidt forskjellige fenomen og situasjoner, og kan sammenfalle eller følge av hverandre på en rekke ulike måter.

• Solheim, Øyvind Bugge (2013). Koalisjoner i Stortinget - Kompromiss og konfliktlinjer. Universitetet i Oslo. Show summary

  Det norske politiske systemet har vært preget av mindretallsregjering og et sterkt Storting. Likevel har det i liten grad blitt studert hva som kjennetegner stemmegivningen i Stortinget. Problemstillingen for denne oppgaven er hvilke parlamentskoalisjoner som oppstår i Stortinget i perioden 1981 til 2009 og hva som forklarer dem. Det blir testet fire hypoteser på stemmegivningen i denne oppgaven. De to første er knyttet til partienes politiske ståsted: At høyre-venstreaksen er viktigst, at de kryssende konfliktlinjene også har betydning for stemmegivningen. I tillegg undersøkes det om flertallsregjeringer leder til at det kun er et skille mellom regjering og opposisjon, og om manglende vilje til kompromisser leder til tosidig opposisjon. Basert på en optimal classification-analyse viste høyre-venstreaksen seg som ventet å ha størst betydning. Dette for alle periodene utenom perioden rundt EU-avstemningen i 1994. Tre av holdningsdimensjonene til Valgundersøkelsen blir også funnet i stemmegivningen: sentrum-periferi, moral-religion og vekst-vern, mens innvandring ikke ser ut til å danne grunnlaget for koalisjoner. Disse har likevel en relativt liten betydning, og ser ut til å være nødvendig for å forklare de mindre partiene, og særlig sentrumspartienes, stemmegivning. Når det gjelder regjering mot opposisjon er dette hovedmønsteret for Willoch sine regjeringer (1981-1986), men ikke for Stoltenbergs flertallsregjering (2005-2009) eller andre perioder. Det ser altså ikke ut som skillet mellom mindretalls- og flertallsregjering er veldig viktig i stemmegivningen. Modeller med tosidig opposisjon leder til en viss grad av høyere tilpasning, men den er relativt liten. Partiene synes altså å være kompromissvillige. Hovedfunnet i oppgaven er at koalisjonene som dannes i stemmegivningen i Stortinget i stor grad følger holdningsdimensjonene, blant annet kjent fra valgforskningen. Partiene synes å være villige til å inngå kompromisser. Betydningen av flertallsregjeringer på stemmegivningen er sprikende, men synes ikke å være veldig forskjellig fra mindretallsregjeringer.

View all works in Cristin

• Solheim, Øyvind Bugge (2023). YATA podcast: Samfunnsmessige reaksjoner på terror. [Radio]. https://yata.no/arrangementer/podcast-%F0%9F%8E%99/.
• Jupskås, Anders Ravik; Solheim, Øyvind Bugge & Toso, Amadine (2022). Fear, anger and loathing in Scandinavia: How emotions mobilize the far-right online.
• Solheim, Øyvind Bugge (2022). Nettradikalisering og sosiale medier.
• Solheim, Øyvind Bugge (2022). Hva er nytt med nettradikalisering?
• Jupskås, Anders Ravik & Solheim, Øyvind Bugge (2021). Hvordan forstår nordmenn 22. juli-terroren i dag? VG : Verdens gang.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). – Vi kunne kanskje ha skrevet mer i rapporten om gjerningsmannens bakgrunn. [Newspaper]. Vårt land.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Hvordan forstår vi 22. juli ti år etter?
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Slagmarka som vart leikeplass. [Newspaper]. nrk.no.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Her er ekko­kam­meret som gjør alternative medier til virale vinnere. [Internet]. faktisk.no.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). SIAN sentrale i spredningen av innhold fra alternative medier. [Internet]. faktisk.no.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Slik har Demokratene bygget seg opp på Facebook. [Internet]. faktisk.no.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Medier og høyreekstrem radikalisering . [Radio]. Radio Latin-Amerika.
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Hvem leser alternative medier?
• Solheim, Øyvind Bugge & Ihlebæk, Karoline Andrea (2021). How do anti-immigration Facebook groups use alternative media?
• Solheim, Øyvind Bugge (2020). Sven G. Simonsen: Over sperregrensen. Tidsskrift for samfunnsforskning. 61(3), p. 315–317. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-03-11.
• Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte Slagsvold & Solheim, Øyvind Bugge (2019). Bør vi blokkere sosiale medier etter terrorangrep? Morgenbladet.
• Solheim, Øyvind Bugge (2019). Ordene som teller. [Newspaper]. Morgenbladet.
• Solheim, Øyvind Bugge; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte; Herreros, Francisco & Gadarian, Shana [Show all 7 contributors for this article] (2018). Terrorism, emotion and trust in Muslims.
• Solheim, Øyvind Bugge (2018). “Our” security and “their” civil liberties – Investigating the effects of terrorism on public opinion.
• Solheim, Øyvind Bugge (2017). Are we all Charlie? Tolerance and immigration attitudes after the Charlie Hebdo attacks.
• Solheim, Øyvind Bugge (2016). In-Group Terrorism and Out-Group Trust - The black sheep effect and the importance of the political discourse.

View all works in Cristin