Øyvind Bugge Solheim

• Jupskås, Anders Ravik; Solheim, Øyvind Bugge & Jupskås, Anders Ravik (2026). Holdninger på ytterste høyre fløy: nasjonalisme, populisme eller ekstremisme? I Jupskås, Anders Ravik (Red.), Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli: Meninger, mennesker, mobilisering og motstand. Scandinavian University Press (SCUP). s. 217–250. doi: 10.18261/9788294167333-26-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet undersøker nasjonalisme, populisme og høyreekstremisme i Norge som tre distinkte ideologiske orienteringer på ytterste høyre fløy. Med utgangspunkt i en nasjonal, representativ survey viser vi for det første at nasjonalistiske og populistiske holdninger er relativt utbredt, mens høyreekstreme holdninger er marginale. Rundt fire av ti har i noen grad nasjonalistiske eller populistiske tilbøyeligheter, mens kun et lite mindretall uttrykker støtte til eksplisitt ekstreme utsagn, og nesten ingen forsvarer vold eller raserenhet når strengere terskler legges til grunn. For det andre finner vi at de tre holdningstypene har delvis overlappende, men ulike sosiale og psykologiske profiler. Lav utdanning er en felles forklaringsfaktor, mens svak økonomi i seg selv ikke har systematiske effekter. Menn er mer tilbøyelige enn kvinner til å støtte nasjonalisme og særlig ekstremisme, mens populisme fremstår som mer kjønnsnøytral og knyttet til pressede livsfaser i yngre voksenliv. Ekstremisme er sterkest blant menn med lav utdanning i marginaliserte eller overgangspregede livssituasjoner. På personlighetsnivå er lav åpenhet spesifikt knyttet til nasjonalisme, nevrotisisme til ekstremisme, mens planmessighet ser ut til å beskytte mot ekstreme holdninger. Funnene viser at det er misvisende å behandle innvandringsmotstand, systemkritikk og voldssympatier som én samlet «ekstrem» pakke. Analytisk og politisk bør nasjonalisme, populisme og høyreekstremisme skilles tydelig, både for å unngå unødig stigmatisering og for å utvikle mer målrettede strategier mot radikalisering og politisk vold.

• Haanshuus, Birgitte P. & Solheim, Øyvind Bugge (2025). The community impact of terrorism: The case of the 2022 Pride terrorist attack in Norway. Behavioral Sciences of Terrorism and Political Aggression. doi: 10.1080/19434472.2025.2597406. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although terrorist attacks sometimes target minorities, there are few studies of the impact of terrorism on affected minority groups, as most studies investigate the effects of terrorism on out-group hostility, right-wing political shifts, and government support. Drawing on the previous studies on the effects of terrorism and perspectives from hate crime research, this article examines the consequences of the 2022 Pride terrorist attack in Oslo, Norway. Based on an online survey of Norwegian LGBTIQ+/queer people (total N = 906), including people who reported being present in the targeted area when the terrorist attack occurred (N = 127) and others who were not present (N = 777), this study focuses on emotional reactions, behavioral changes, and perceptions of Norwegian society after the attack. The findings show how the terrorist attack had major negative consequences on all three dimensions measured, not only for those who experienced the attack first hand but also for those indirectly affected through their LGBTIQ+ identity. We argue that this illustrates a profound negative ‘community impact’ of terrorism on the minority group, which poses a threat to diversity and to the protection and inclusion of minorities as core liberal democratic values, and should be taken seriously by society and investigated in future terrorism research.

• Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Solheim, Øyvind Bugge (2025). Balancing Acts: The Communicative Roles of Cabinet Ministers on Social Media. Media and Communication. 13. doi: 10.17645/mac.10416. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite an upsurge in social media studies, little is known about how cabinet ministers balance their multiple professional roles—as ministry heads, cabinet members, and party politicians—on social media platforms. In this article, we first develop an analytical framework, grounded in the principal–agent theory and earlier research on political communication, that differentiates between cabinet ministers’ different communicative roles as well as different communicative purposes on social media. Second, we add to the growing literature on government communication and social media by applying this framework to analyze Norwegian cabinet ministers’ social media communication. The data is based on a manual content analysis of 1,062 Facebook posts and an expansion of this data using machine learning to cover all the Facebook communication of all ministers from the Solberg cabinet (2013–2021). Based on almost 20,000 posts, the results indicate that social media caters to ministers’ needs both as party politicians and as heads of ministries, as Norwegian cabinet ministers use social media in two key ways: to inform as ministry heads and to brand themselves as party politicians. Further, we find that private self-personalization increases audience engagement. The results suggest that social media accentuates the party-political dimension of the cabinet minister’s role, thereby indicating potential consequences for government communication, cabinet unity, and decision-making that warrant further exploration.

• Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Solheim, Øyvind Bugge (2025). Valg med lokale variasjoner. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 35–69. doi: 10.23865/cdf.251.ch2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The overall aim of this chapter is to provide an overview of the 357 municipal council elections in 2023, and to explore local variations. The first part views municipal politics from a national perspective. We first look into changes in party preferences during the election campaign, and then explore the voters’ agendas: Which issues were salient? The voters’ agendas were fragmented and no issues stood out – in contrast to the 2019 ‘green election’. In the second main part, we analyse variations in the parties’ vote shares, especially national trends and local deviations. We also take a closer look at selected municipalities that deviate from national trends. We take a closer look at the municipalities in which each of the parties won or lost most voters, before we discuss developments in the largest cities. Although no issues stood out nationally, different issues were important in different municipalities. For example, the light rail left its mark on the election in Bergen, while free public transport was salient in Stavanger. The third main part deals with municipal coalition formation after the election. Here, we include both the positions of mayor and deputy mayor and at the parties that enter cooperation agreements. Many coalitions differ from what we find in national politics. Cross-bloc and within-bloc coalitions – seen from a national perspective – occur about equally often. Cross-bloc coalitions do not only occur when centrist parties change sides, but also as local cooperation between, among others, Labour and the Conservatives.

• Kaakinen, Markus; Oksanen, Atte; Gadarian, Shana Kushner; Solheim, Øyvind Bugge; Herreros, Francisco & Winsvold, Marte Slagsvold [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Online Hate and Zeitgeist of Fear: A Five-Country Longitudinal Analysis of Hate Exposure and Fear of Terrorism After the Paris Terrorist Attacks in 2015. Political Psychology. 42(6), s. 1019–1035. doi: 10.1111/pops.12732. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Acts of terror lead to both a rise of an extended sense of fear that goes beyond the physical location of the attacks and to increased expressions of online hate. In this longitudinal study, we analyzed dynamics between the exposure to online hate and the fear of terrorism after the Paris attacks in November 13, 2015. We hypothesized that exposure to online hate is connected to a perceived Zeitgeist of fear (i.e., collective fear). In turn, the perceived Zeitgeist of fear is related to higher personal fear of terrorism both immediately after the attacks and a year later. Hypotheses were tested using path modeling and panel data (N = 2325) from Norway, Finland, Spain, France, and the United States a few weeks after the Paris attacks in November 2015 and again a year later in January 2017. With the exception of Norway, exposure to online hate had a positive association with the perceived Zeitgeist of fear in all our samples. The Zeitgeist of fear was correlated with higher personal fear of terrorism immediately after the attacks and one year later. We conclude that online hate content can contribute to the extended sense of fear after the terrorist attacks by skewing perceptions of social climate.

• Solheim, Øyvind Bugge & Jupskås, Anders Ravik (2021). Consensus or Conflict? A Survey Analysis of how Norwegians Interpret the July 22, 2011 Attacks a Decade Later. Perspectives on Terrorism (PT). 15(3), s. 109–131. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The dominant narrative about the right-wing terrorist attacks in Norway on July 22, 2011, suggests that they were an attack on the Norwegian democracy, that the perpetrator was motivated by right-wing extremism and that Norway reacted by emphasizing tolerance, democratic values, and inclusion. Surveys carried out in the aftermath of the attacks show that this narrative received widespread support. In this article, we use a nationally representative survey to analyze how Norwegians interpret the July 22 attacks today – a decade later. We find significant levels of consensus, but also traces of conflict. While there are high levels of agreement regarding many of the interpretive frames, some of the frames are more contested. Moreover, some of these contested interpretations are associated with three conflicting narratives about the terrorist attack: the democracy narrative, the diversity narrative and the far-right narrative. These narratives are all characterized by a distinct understanding of why the attacks happened, who was targeted and how society reacted to the attacks. Given that the support for the different narratives varies according to ideological beliefs, partisanship, levels of trust and, to some extent, emotional reactions, we argue that discussions about July 22 today are likely to be politically polarizing – or even irreconcilable. The article shows how terrorist attacks that appear uniting in the short run may become more divisive in the long run, mirroring other existing political conflicts in society.

• Steen-Johnsen, Kari; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte Slagsvold & Enjolras, Bernard (2021). Tillit etter terror i Norge, Frankrike og Spania. Betydningen av narrativer og politisk kontekst. Norsk sosiologisk tidsskrift. 5(3), s. 12–27. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2021-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen diskuterer narrativers betydning for befolkningens tillit til politikere etter terror, med utgangspunkt i angrepene i Oslo og på Utøya, i Barcelona og i Nice. I Norge så man etter 22.juli 2011 en sterk økning i politisk tillit, mens bildet for de to andre casene er mer sammensatt. Også etter angrepet i Barcelona i 2017 steg den politiske tilliten, mens den svekket seg fra et allerede lavt nivå etter angrepet i Nice i 2016. Mens myndighetene i Norge ser ut til å ha lyktes med å skape tillitvekkende og inkluderende narrativer i møtet med terroren, var det et tydelig fravær av samlende narrativer i Frankrike. Spania er en komplisert case, der katalansk selvstendighetskamp og mobilisering la viktige forutsetninger for hvilke narrativer som kunne formes, og befolkningen i Katalonia og i resten av Spania reagerte til dels på forskjellige måter. Vi argumenterer for at vellykkede narrativer styrker tiltroen til politikeres ærlighet og gode vilje, samt til den moralske og sosiale orden. Den politiske konteksten setter rammer for hvilke narrativer som kan formes og for hvilken gjenklang de finner.

• Makkonen, Anna; Oksanen, Atte; Gadarian, Shana Kushner; Herreros, Francisco; Winsvold, Marte & Solheim, Øyvind Bugge [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Fear-triggering effects of terrorism threats: Cross-country comparison in a terrorism news scenario experiment. Personality and Individual Differences. 161. doi: 10.1016/j.paid.2020.109992. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Terrorist attacks can instigate widespread and long-lasting fear. Mass media can enforce fear by framing the events and affecting their perceptions. We implemented a news experiment to investigate the fear-triggering effects of different types of terrorist threats. We manipulated the type of terrorist group in three scenarios: a homegrown Islamist group, a foreign Islamist group, and a domestic far-right group. The fourth group served as the control group. The data were collected in early 2017 from Finland (N = 2024), Norway (N = 2063), Spain (N = 2000), France (N = 2003), and the United States (N = 2039). The results showed that in Finland and France, fear was higher in groups primed with jihadist scenarios. Ethnic intolerance was associated with fear related to jihadist news across all of the countries. Institutional trust was positively associated with fear, whereas interpersonal trust was negatively associated when significant. Moreover, highly neurotic individuals were likely to fear more across the cultural context or threat type. The results support previous studies on two cross-culturally merging dimensions of personality and emotions; neuroticism, and negative affect.

• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Herreros, Francisco; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte & Gadarian, Shana [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Does trust prevent fear in the aftermath of terrorist attacks? Perspectives on Terrorism (PT). 13(4), s. 39–55. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2019). Are we all Charlie? How media priming and framing affect immigration policy preferences after terrorist attacks. West European Politics. doi: 10.1080/01402382.2019.1683791. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Terrorist attacks negatively affect support for immigration policy, and this has been linked to the extensive media coverage of terrorism. Yet, this coverage may also have a moderating effect. This article uses the timing of the fielding of the European Social Survey, which took place during the Charlie Hebdo and Hyper Cacher attacks, as a natural experiment. Because the media coverage of the attacks varied between France and other European countries, it is possible to study how differences in the media framing and priming of the attacks affected attitudes. The expected negative effect on immigration policy preferences is found outside France, but not within France. This study’s findings lend support to a moderating effect of the media coverage of terrorist attacks, both as a framing effect that influenced the perceived relevance of the attacks to immigration attitudes and a priming effect that primed the public with tolerant French Republican values.

• Solheim, Øyvind Bugge (2018). Right-wing Terrorism and Out-group Trust: The Anatomy of a Terrorist Backlash. Terrorism and Political Violence. s. 1–19. doi: 10.1080/09546553.2018.1457526. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Terrorist attacks often lead to public backlashes. Following the attacks on July 22, 2011 in Norway, Norwegians showed support for democratic values such as “openness,” “democracy,” and “tolerance” in the public debate and in the commemorations across the country. They also reported higher out-group trust. This paper explores two possible reasons for this increase in trust using a unique panel fielded before and right after the attacks. The first is that cognitive disso- nance led people to dissociate from the terrorist and his ideology. The second is that the increase in trust was a response to the public backlash after the attacks. The increase in trust was not caused by cognitive dissonance. Rather, people who were already positive towards immigration, or who saw positive effects of the attacks, became more trusting than others did, and Progress Party supporters increased their trust less than others. These findings are interpreted as a response to the attacks and the political characteristics of the backlash. The study concludes by discussing implications for our understanding of the different consequences of attacks for the ter- rorists’ imagined constituencies and for the broader public.

Se alle arbeider i NVA

• Solheim, Øyvind Bugge & Enjolras, Bernard (2026). Nordmenns bruk av og holdninger til kunstig intelligens. En sammenligning av 2023 og 2025. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet studerer bruken av KI i Norge basert på to representative spørreundersøkelser. Hovedfunnet er at bruken av KI har økt i perioden og det er nesten en dobling i andelen som bruker KI, fra 28 prosent til 52 prosent. Forskjellene i bruksmønster som ble funnet i forrige rapport (Solheim og Enjolras 2024) vedvarer, bortsett fra for kjønn der det nå ikke er forskjeller. For utdanning og inntekt har forskjellene økt over tid, og dette gjelder særlig for bruk i arbeidet der det nesten er dobbelt så mange med høy utdanning som med lav utdanning som bruker KI. Forskjellen er enda større for inntekt, og der en tiendedel av de med lav inntekt og halvparten av de med høy inntekt bruker KI på jobb. KI-kløften vi vant i forrige notat ser altså ut til å bli sterkere over tid. Når det gjelder bekymringer og håp for KI er det mindre forskjeller etter alder, kjønn og utdanning. Over tid er det imidlertid en viss økning i både bekymringer og håp for KI. Til slutt er tilliten til KI svært lav, selv om den har økt noe fra 10 prosent til 14 prosent.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Solheim, Øyvind Bugge (2026). Turmat fra hele verden. Evaluering av et prosjekt om friluftsliv og inkludering. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer en evaluering av Turmat fra hele verden, et inkluderingstiltak utviklet av Norsk Friluftsliv for å senke terskelen for deltakelse i friluftsliv blant barn og unge som har innvandrerbakgrunn, og/eller kommer fra lavinntektsfamilier. Studien undersøker hvordan tiltaket tas i bruk av frivillige organisasjoner, hvordan frivillige vurderer verktøyet, og hvordan deltakerne opplever aktivitetene. Analysen bygger på en spørreundersøkelse blant lokallag i frivillige organisasjoner samt kvalitative intervjuer og fokusgruppeintervjuer med frivillige og deltakere med erfaring fra konkrete arrangementer.

• Solheim, Øyvind Bugge (2026). Frivillig innsats i Oslo. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker tilstanden for frivillig innsats og organisasjonslivet i Oslo. En sterk, levende og uavhengig frivillig sektor er viktig for et godt bysamfunn. Frivilligheten gir innbyggerne muligheter til å utfolde seg kulturelt, sosialt og fysisk, til å bidra i sitt lokal- og nærmiljø og til å delta i politikk og samfunnsliv. Rapporten presenterer nøkkeltall om frivillig sektor i Oslo. Det benyttes data fra en spørreundersøkelse blant Oslos innbyggere, fra en spørreundersøkelse sendt til organisasjoner i 2023 (Frivillig innsatsundersøkelsen) og fra Frivillighetsregistere og Enhetsregisteret. Disse tallene sammenliknes med tall fra forrige undersøkelse i 2020 (Arnesen, 2020). Siden forrige rapport har vi vært gjennom en periode med pandemi, men dette ser ikke ut til å ha hatt store konsekvenser for nivået på den frivillige innsatsen. Oppsummert finner rapporten stabilitet på tvers av de ulike typene datainnhenting. Antall organisasjoner, lag og foreninger, antall medlemskap blant Oslos innbyggere og mengden frivillig arbeid som gjennomføres er på nivå med tidligere. I tillegg presenterer rapporten tall over betalt sysselsetting og økonomi, og bruken av kommunale lokaler. Til slutt gjennomføres det en analyse av hvem som gjennomfører frivillig innsats. Denne analysen finner en del forskjeller mellom bydeler, men små forskjeller etter innvandrerbakgrunn. I den siste analysen finner rapporten at foreldre til barn mellom 6 og 15 år, de med lengre høyere utdanning, menn og de over 60 år gjennomfører mer frivillig innsats enn andre.

• Hansen, Vibeke Wøien; Stoltenberg, Daniel; Solheim, Øyvind Bugge & Thau, Mads (2024). Økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det mangler kunnskap om i hvilken grad økonomi er en barriere for barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten og hvordan kulturfrivilligheten nyttiggjør seg av lokale og nasjonale ordninger for å bygge ned økonomiske barrierer. Denne kartleggingen gir derfor ny kunnskap om kostnader, foreldrebetaling og kostnadsdrivere i kulturaktivitetene og mulige tiltak for å redusere økonomiske barrierer i kulturfrivilligheten. I denne rapporten undersøker vi følgende problemstillinger: 1. Hva koster det å delta i organisert kulturfrivillighet for barn og unge i grunnskolealder? 2. Hva er kostnadsdriverne? 3. Hvordan påvirker kostnader deltakelsen i kulturfrivilligheten? 4. Er økonomi en særlig barriere for deltakelse, og hvilke kostnader er særlig utfordrende? 5. Benytter kulturfrivilligheten seg av etablerte tilskuddsordninger for å senke kostnadsnivået for aktiviteten? 6. Hvilke tiltak kan bidra til å senke økonomiske barrierer for deltakelse i kulturfrivilligheten? 7. Hvordan varierer kostnader, økonomiske barrierer og tiltak etter faktorer på kommunenivå? Vi belyser kostnadsbildet i det laveste alderssegmentet, når barna rekrutteres inn i kulturaktiviteter, og hvordan det endrer seg i løpet av ungdomstiden for ulike aldersgrupper mellom 5 og 19 år.

• Solheim, Øyvind Bugge & Enjolras, Bernard (2023). Notat om nordmenns bruk av kunstig intelligens. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet tar utgangspunkt i de fire forskningsområder identifisert av den rådgivende ekspertgruppe på kunstig intelligens: kunnskap og kreativitet, arbeids- og næringsliv, rettferdighet, mangfold, språk og kultur, og tillit i samfunnet. Notatet bruker en spørreundersøkelse for å undersøke hvordan nordmenn bruker og oppfatter kunstig intelligens (KI) i lys av disse temaene. Undersøkelsen viser at KI-verktøy er relativt kjent og mye brukt, til tross for at de bare har vært tilgjengelige i ett år. Bruken av KI varierer imidlertid mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Menn, yngre, de med universitets- eller høyskoleutdanning og de med høy inntekt bruker KI mer enn kvinner, eldre, de uten høyere utdanning, og de med lav inntekt. KI brukes til mange ulike oppgaver, med tekstarbeid som den dominerende kategorien, men også til underholdning, inspirasjon og undervisning. De fleste som bruker KI, gjør det på fritiden, men mange bruker det også på arbeidsplassen. Respondentene opplever KI som enklere å bruke i hverdagen enn på jobb. Kvinner, eldre, lavt utdannede og de med lavere inntekt opplever KI som vanskeligere å bruke enn andre, både på fritiden og på arbeidsplassen. Disse gruppene er også mer bekymret for negative konsekvenser av KI for arbeidsplassen og arbeidslivet, og mindre håpefulle om mulige positive konsekvenser. Notatet peker på en potensiell "KI-kløft", der ulike grupper bruker KI-verktøy i ulik grad, noe som ligner på det tidligere identifiserte "digitale skillet". Dette skillet ser ut til å være knyttet til respondentenes sosioøkonomiske status, med høyere bruk blant de med høy utdanning eller høy inntekt. Dette antyder at KI kan forsterke heller enn redusere forskjellene i samfunnet. Tilliten til KI er generelt lav blant respondentene. Tilliten varierer med sosioøkonomiske variabler, spesielt utdanning, men denne sammenhengen avtar når politisk tillit inkluderes som forklaringsvariabler. Tilliten varierer også med bekymringer og håp knyttet til KI. Det er særlig bekymringen for samfunnskonsekvenser, og ikke for konsekvenser for egen arbeidssituasjon eller arbeidslivet generelt, som påvirker tilliten. Notatet konkluderer med å peke på at mønstrene i bruk av KI speiler mønstrene i holdninger til KI. Slik situasjonen er i dag vil det dermed sannsynligvis være nødvendig å endre holdningene til KI om man skal få endret mønstrene i bruk.

• Bergmann, Werner; Døving, Cora Alexa; Haanshuus, Birgitte P.; Hellevik, Ottar; Jupskås, Anders Ravik & Lenz, Claudia [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2022. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge; Steen-Johnsen, Kari & Heidar, Knut (2019). Terrorism and Attitudes Toward Out-groups: A Political Perspective. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How does terrorism affect attitudes towards out-groups? While research has found negative effects, these effects may be dependent on more factors than has been acknowledged so far. This thesis proposes a framework for understanding the consequences of terrorist attacks consisting of three parts; the terrorists’ group background, the framing of attacks and the public’s prior attitudes. Three empirical studies of surveys after attacks and of survey experiments explore this framework. The first investigates the reaction to the July 22, 2011 attacks in Norway and shows that the political response and people’s prior attitudes were central to the increase in out-group trust afterwards. The second studies the Charlie Hebdo and Hyper Cacher attacks in Paris in 2015, showing that while people in France did not increase their opposition to immigration, people outside France did. This is interpreted in light of the French response with its emphasis on republican values such as tolerance. The last paper explores how the terrorist threat affects for support for counterterrorism and shows that this support increases even for measures that target other groups than the ones creating the threat

• Becken, Lars-Erik; Solheim, Øyvind Bugge; Lien, Marianne Inez; Wedde, Elise & Eriksen, Ingunn Marie (2015). Kreftrammede arbeidstakere og arbeidsnærvær - muligheter og begrensninger. Proba samfunnsanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg, Helene; Klingenberg, Synne & Solheim, Øyvind Bugge (2015). Sykefraværet i bygg- og anleggsnæringen under finanskrisen. Proba samfunnsanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Becken, Lars-Erik; Solheim, Øyvind Bugge; Wollscheid, Sabine & Lødding, Berit (2015). Samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV om videregående opplæring for voksne arbeidssøkere. Proba samfunnsanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsen, Knut-Arild; Berg, Helene; Klingenberg, Synne & Solheim, Øyvind Bugge (2015). Permitteringer og avgang fra arbeidslivet. Proba samfunnsanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg, Helene; Solheim, Øyvind Bugge & Raustøl, Johannes (2014). Bruken av gradert uførepensjon. Proba samfunnsanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Staalesen, Pia Dybvik; Solheim, Øyvind Bugge; Wedde, Elise; Skjong, Synnøve/Kari Synnøve & Vederhus, Inger (2014). Undersøkelse av nynorsk som hovedmål. Proba samfunnsanalyse. Fulltekst i vitenarkiv
• Mohn, Sigmund Book; Ellingsen, Dag; Solheim, Øyvind Bugge & Torgersen, Kristine (2014). Asylsøkere, ulovlig opphold og kriminalitet: et marginalt problem? Oxford Research / Utlendingsdirektoratet (UDI). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I rapporten er 2010 valgt som utgangspunkt, fordi dette var siste år for tilgjengelige statistikk over straffesaksbehandlinger fra SSB. Dette betyr at rapporten tar for seg siktelser for alle lovbrudd som i løpet av 2010 fikk sin endelige avslutning i strafferettsapparatet. Rapporten tar utgangspunkt i to sentrale problemstillinger: Hvor stor andel siktelser asylsøkere og utlendinger står for sammenlignet med den den bosatte befolkningen i Norge, samt fordeling av siktelser mellom de to gruppene. Andel siktelser for asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold Rapporten konkluderer med at asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold antakelig står for to prosent av alle registrerte siktelser. Antagelsen baserer seg på en øvre og nedre grense for hvor stor andel av de oppklarte lovbruddene i 2010 som asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold stod for: maksimalt 2,5 prosent (omfatter andel siktelser mot borgere av typiske asylsøkerland som ikke er folkeregistret i Norge) og minimum 1,4 prosent (omfatter andel siktelser mot borgere av typiske asylsøkerland som er registrert bosatt i Norge). Andel siktelser fordelt mellom de to gruppene Fordelingen av siktelser mellom de to gruppene er imidlertid mer usikker, og Oxford Research viser til at de har lite annen informasjon å bygge på enn eksisterende statistikk og undersøkelser fra Danmark og Nederland. Legger man til grunn undersøkelsen basert på dansk statistikk, vil siktelsene fordele seg likt på de to gruppene (1 prosent på hver). Legger man til grunn den nederlandske modellen, vil asylsøkere stå for 0,5 prosent og utlendinger uten lovlig opphold for 1,5 prosent. Oxford Research mener i rapporten at den nederlandske modellen er den mest sannsynlige på grunn av grundig forskningsarbeid og konkluderer med at asylsøkere kun står for 0,5 prosent av siktelsene. Dette gir klare indikasjoner på at asylsøkere kun begår en liten andel av den samlede kriminaliteten begått av uregistrerte utlendinger. De to gruppene er antageligvis overrepresentert Rapporten konkluderer med at det er mest sannsynlig at de to gruppene samlet har en kriminalitetsrate som ligger drøyt tre ganger høyere enn den vi finner i resten av befolkningen, og to ganger høyere når vi kontrollerer for kjønns- og alderssammensetningen. Det understrekes imidlertid at man ikke med nødvendig sikkerhet kan si at disse gruppene, samlet eller hver for seg, er så klart overrepresentert i forhold til den bosatte befolkningen. Hovedårsaken til dette er først og fremst usikkerheten knyttet til estimatene som brukes i rapporten. Det understrekes også at det er problematisk å snakke om disse gruppene som enhetlige og likeartede. De juridiske begrepene asylsøknad, ulovlig opphold og kriminalitet kan hver og en vise til vidt forskjellige fenomen og situasjoner, og kan sammenfalle eller følge av hverandre på en rekke ulike måter.

• Solheim, Øyvind Bugge (2013). Koalisjoner i Stortinget : Kompromiss og konfliktlinjer. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det norske politiske systemet har vært preget av mindretallsregjering og et sterkt Storting. Likevel har det i liten grad blitt studert hva som kjennetegner stemmegivningen i Stortinget. Problemstillingen for denne oppgaven er hvilke parlamentskoalisjoner som oppstår i Stortinget i perioden 1981 til 2009 og hva som forklarer dem. Det blir testet fire hypoteser på stemmegivningen i denne oppgaven. De to første er knyttet til partienes politiske ståsted: At høyre-venstreaksen er viktigst, at de kryssende konfliktlinjene også har betydning for stemmegivningen. I tillegg undersøkes det om flertallsregjeringer leder til at det kun er et skille mellom regjering og opposisjon, og om manglende vilje til kompromisser leder til tosidig opposisjon. Basert på en optimal classification-analyse viste høyre-venstreaksen seg som ventet å ha størst betydning. Dette for alle periodene utenom perioden rundt EU-avstemningen i 1994. Tre av holdningsdimensjonene til Valgundersøkelsen blir også funnet i stemmegivningen: sentrum-periferi, moral-religion og vekst-vern, mens innvandring ikke ser ut til å danne grunnlaget for koalisjoner. Disse har likevel en relativt liten betydning, og ser ut til å være nødvendig for å forklare de mindre partiene, og særlig sentrumspartienes, stemmegivning. Når det gjelder regjering mot opposisjon er dette hovedmønsteret for Willoch sine regjeringer (1981-1986), men ikke for Stoltenbergs flertallsregjering (2005-2009) eller andre perioder. Det ser altså ikke ut som skillet mellom mindretalls- og flertallsregjering er veldig viktig i stemmegivningen. Modeller med tosidig opposisjon leder til en viss grad av høyere tilpasning, men den er relativt liten. Partiene synes altså å være kompromissvillige. Hovedfunnet i oppgaven er at koalisjonene som dannes i stemmegivningen i Stortinget i stor grad følger holdningsdimensjonene, blant annet kjent fra valgforskningen. Partiene synes å være villige til å inngå kompromisser. Betydningen av flertallsregjeringer på stemmegivningen er sprikende, men synes ikke å være veldig forskjellig fra mindretallsregjeringer.

Se alle arbeider i NVA

• Solheim, Øyvind Bugge (2026). Frivillighet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2026). Norwegians’ use of generative AI. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do Norwegians' use generative AI?

• Haanshuus, Birgitte P. & Solheim, Øyvind Bugge (2025). The community impact of terrorism: The case of the 2022 Pride terrorist attack in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Haanshuus, Birgitte P. & Solheim, Øyvind Bugge (2025). Alvorlige konsekvenser. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en foreløpig upublisert spørreundersøkelse har vi undersøkt konsekvensene av 25. juni-terrorangrepet for 906 LHBTIQ+-personer/skeive i Norge, både for direkte berørte som opplevde terroren på nært hold og for andre som ble indirekte rammet fordi de identifiserer seg som skeive. Studien viser at terrorangrepet 25. juni 2022 hadde dyptgripende negative konsekvenser for skeive i Norge og at mange nå opplever det norske samfunnet som mindre inkluderende enn før.

• Steen-Johnsen, Kari & Solheim, Øyvind Bugge (2025). The art of forging compelling narratives in times of crisis: youth electoral politics on TikTok. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari & Solheim, Øyvind Bugge (2025). The art of forging compelling narratives in times of crisis: youth electoral politics on TikTok. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2025). Not “getting it”? How the echoes of yesterday may be more personal than you think. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2024). Forsker om Sverigedemokraternas kom-strategi: – Får håpe norske politikere er sitt ansvar bevisst. [Journal]. Kom24. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2024). Mediedekning av krim og terror. [Radio]. Radio Oslomet. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge & Steen-Johnsen, Kari (2024). TikTok og skolevalget. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2024). Reagerer etter «Stem Frp»-saker: –⁠ Ekstremt tynt grunnlag. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari & Solheim, Øyvind Bugge (2024). Guttastemning på TikTok? Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge & Steen-Johnsen, Kari (2024). Using digital (trace) data for research – potentials and pitfalls. Fulltekst i vitenarkiv
• Jupskås, Anders Ravik; Toso, Amandine Elise Maria & Solheim, Øyvind Bugge (2024). Fear, anger, and the Scandinavian far right. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2024). Hva slags nyheter deles i norske innvandringsfiendtlige facebookgrupper? Fulltekst i vitenarkiv
• Jupskås, Anders Ravik; Toso, Amandine Elise Maria & Solheim, Øyvind Bugge (2024). Far-right mobilization on social media and the role of emotions: Evidence from Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge & Steen-Johnsen, Kari (2024). TikTok and the gender dimension of right-wing electoral politics. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2024). Kunstig intelligens, støttehjul og vaskemaskiner. Fulltekst i vitenarkiv
• Jupskås, Anders Ravik; Toso, Amandine Elise Maria & Solheim, Øyvind Bugge (2024). Fear, anger, and the Scandinavian far right. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Vibeke Wøien; Stoltenberg, Daniel; Solheim, Øyvind Bugge & Thau, Mads (2024). Økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2023). YATA podcast: Samfunnsmessige reaksjoner på terror. [Radio]. https://yata.no/arrangementer/podcast-%F0%9F%8E%99/. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2022). Nettradikalisering og sosiale medier. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2022). Hva er nytt med nettradikalisering? Fulltekst i vitenarkiv
• Jupskås, Anders Ravik; Solheim, Øyvind Bugge & Toso, Amadine (2022). Fear, anger and loathing in Scandinavia: How emotions mobilize the far-right online. Fulltekst i vitenarkiv
• Jupskås, Anders Ravik & Solheim, Øyvind Bugge (2021). Hvordan forstår nordmenn 22. juli-terroren i dag? Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge & Ihlebæk, Karoline Andrea (2021). How do anti-immigration Facebook groups use alternative media? Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). SIAN sentrale i spredningen av innhold fra alternative medier. [Internet]. faktisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Medier og høyreekstrem radikalisering. [Radio]. Radio Latin-Amerika. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Slagmarka som vart leikeplass. [Journal]. nrk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Slik har Demokratene bygget seg opp på Facebook. [Internet]. faktisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Her er ekko­kam­meret som gjør alternative medier til virale vinnere. [Internet]. faktisk.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Hvem leser alternative medier? Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). – Vi kunne kanskje ha skrevet mer i rapporten om gjerningsmannens bakgrunn. [Journal]. Vårt land. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2021). Hvordan forstår vi 22. juli ti år etter? Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2020). Sven G. Simonsen: Over sperregrensen. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 61(3), s. 315–317. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-03-11. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte Slagsvold & Solheim, Øyvind Bugge (2019). Bør vi blokkere sosiale medier etter terrorangrep? Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2019). Ordene som teller. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2018). “Our” security and “their” civil liberties – Investigating the effects of terrorism on public opinion. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte; Herreros, Francisco & Gadarian, Shana [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Terrorism, emotion and trust in Muslims. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2017). Are we all Charlie? Tolerance and immigration attitudes after the Charlie Hebdo attacks. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge (2016). In-Group Terrorism and Out-Group Trust - The black sheep effect and the importance of the political discourse. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA