Mari Teigen

• Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2025). Gender Equality Policies in Norway: From Innovator to Laggard? I Kolltveit, Kristoffer; Allern, Elin Haugsgjerd; Braut-Hegghammer, Målfrid & Rasch, Bjørn Erik (Red.), The Oxford Handbook of Norwegian Politics. Oxford University Press. s. 605–620. doi: 10.1093/oxfordhb/9780198888581.013.0032. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway is world-renowned for its progress in gender equality. We start with presenting ‘the state feminist model’, for the long characteristic of gender equality promotion in Norway. We proceed with an analysis of the four main pillars of Norwegian gender equality policy: gender equality legislation, work–life balance policies, gender mainstreaming, and quota measures. We emphasize how policies in recent years have been increasingly shaped by international organizations, focusing on the effects of Norway’s increasing integration into the European Union. The following discussion asks, first, whether or not we could still see Norway as a gender equality forerunner and innovator. Second, we consider the new technocratic features of Norwegian policymaking, including some countertrends. Finally, we address to what extent gender polarization, on the one hand, and the increasing focus on other axes of discrimination and inequality, on the other, constitute fundamental challenges to state feminism and the consensus and integration orientation of Norwegian policymaking.

• Teigen, Mari (2025). Kjønnskvotering i norske bedriftsstyrer – vellykket likestillingspolitikk? Magma forskning og viten. doi: 10.23865/magma.v28.1496. Fulltekst i vitenarkiv
• Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2024). The “boy problem” in public policy. Politics & Policy. doi: 10.1111/polp.12570. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article investigates how gender differences in school performance are conceptualized in recent Swedish and Norwegian public commission reports against the backdrop of an increasing public focus on “problem boys” and boys' underachievement in school as a policy challenge. We found substantive country differences, despite regime similarities and the considerable level of gender equality norms and policy diffusion within the Nordic region. Whereas Swedish reports address gender differences in school performance and behavior equipped with radical feminist perspectives and theories of patriarchal oppression, Norwegian reports largely avoid explicit references to feminist theory and include analyses of the unfair burdens of boys in school and society. It is argued that the diverging approaches are connected to features of the commissions and of the wider knowledge regimes of the two gender equality forerunners, but also to historical differences in the ideological underpinnings of Swedish and Norwegian gender equality policy making.

• Teigen, Mari & Østbakken, Kjersti Misje (2024). The Resilience of Gender Equality: How Covid-19 was Gendered in Norway, The Routledge Companion to Gender and Covid-19. Routledge. doi: 10.4324/9781003267904-17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate how the COVID-19 pandemic has impacted gender differences in employment and how this crisis differs from other crises. First, we analyze to which extent the Norwegian authorities’ handling of the pandemic was gender mainstreamed. Second, we study the consequences of the pandemic for gender equality in the Norwegian labor market, through an empirical comparison of the COVID-19 crisis and the global financial crisis in 2007–2009 and the oil price crisis in 2014–2016. We end with a discussion of short- and long-lasting effects on gender in relation to the COVID-19 crisis. We conclude that the combined resilience of the Norwegian economy and long tradition of gender equality-friendly welfare state policies served as a bulwark against the gender equality backlash caused by the pandemic, yet the lack of gender mainstreaming of policies demonstrates a significant weakness of Norwegian gender equality policy in practice.

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2024). Gender quotas for corporate boards: do they lead to more women in senior executive management? Gender in Management. doi: 10.1108/GM-03-2023-0096. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Purpose The European Union (EU) has recently adopted gender quotas for corporate boards (CBQ), anticipating ripple effects on women’s careers in the companies concerned, as well as throughout the economy. The purpose of this paper is to investigate whether CBQ has spurred ripple effects and discuss mechanisms hindering or facilitating women’s occupancy of top executive positions. Design/methodology/approach Norway was the first country in the world to introduce CBQ in 2003, with full effect from 2008. The policy requires company boards to be composed of 40% of each gender. Drawing on original data mapping boards and executive committees in Norway’s 200 largest companies, the authors analyze the association between CBQ and the gender composition of executive management almost 15 years after the full implementation. The data include both companies covered by the CBQ and large companies not covered. Findings The investigation does not find a positive association between CBQ and more women in executive positions. Thus, the ripple effect hypothesis of CBQ is not supported. CBQ may have contributed to an increased awareness of gender imbalances, yet these findings indicate that to achieve more gender balance in executive positions, scholars and practitioners may need to focus more on gendered conditions and processes in organizations and society throughout executive careers than on the gender composition of boards. Originality/value This paper provides empirical analyses of original data 15 years after the implementation of CBQ. The authors further contribute to scholarly debate by identifying and discussing possible mechanisms that explain how requiring more women on corporate boards may – or may not – have ripple effects on executive management.

• Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2023). Kjønnsmakt i likestillingslandet. Norsk sosiologisk tidsskrift. 7(4-5), s. 9–25. doi: 10.18261/nost.7.4-5.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen tar opp spørsmål om makt og demokrati i Norge fra et kjønnsperspektiv tjue år etter den forrige Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003: 19). Den er strukturert i en del som undersøker tilgang på makt der vi særlig konsentrerer oss om kjønnsskjevheter i eliteposisjoner, og påstanden i utredningen om at kjønnslikestilling har «vikeplikt» i det norske politiske systemet – og i en del om demokrati, der vi retter søkelyset mot forholdet mellom demokrati og internasjonal rettsliggjøring i et kjønnsperspektiv. Vi konkluderer med at selv om «likestillingslandet» Norge fortsatt er preget av kjønnsbestemte maktskjevheter, så er det et mindre dominerende trekk i dag enn for tjue år siden. Likestillingsdebatten er også blitt vesentlig endret og mer inkluderende og åpen for flerdimensjonale og interseksjonelle perspektiver og menns likestillingsutfordringer. Konsekvenser av internasjonal rettsliggjøring eksemplifiseres med EUs påvirkning på likestillingsfeltet, og vi drøfter de sammensatte konsekvensene. For Norges del, tyder mye på at utviklingen stadig fanges godt i bildet av en likestillingsutvikling som er «på vei», men bremses av at mål om likestilling ofte får vikeplikt og må tilpasses de maktkonstellasjoner som «er».

• Evensen, Miriam; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2023). Mild tvang, bred oppslutning: En analyse av holdning til deling av foreldrepermisjonen blant fedre og mødre. Søkelys på arbeidslivet. 40(2), s. 1–18. doi: 10.18261/spa.40.2.4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fordelingen av foreldrepermisjon mellom kvinner og menn er mye debattert, men det har hittil vært sparsomt med undersøkelser av hvordan mødre og fedre oppfatter ulike delingsmodeller og hvordan eventuelle forskjeller kan forklares. Vi har undersøkt oppfatninger blant mødre og fedre med barn under 20 år, samt hvordan holdninger til permisjonslengde samvarierer med demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn og holdninger til likestilling. Vi finner at det er stor oppslutning blant både fedre og mødre om at deler av foreldrepermisjonen bør forbeholdes far, men fedre ønsker oftere enn mødre en todelt ordning. I syn på foreldrepermisjon kan fedre altså betraktes som mer likestillingsorienterte enn mødre, til tross for at menn generelt er mindre likestillingsorienterte enn kvinner.

• Eggebø, Helga; Lundberg, Aase-Kristine Aasen & Teigen, Mari (2022). Gaps and Silences: Gender and Climate Policies in the Global North. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. 30(1), s. 164–187. doi: 10.1093/sp/jxac032. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For decades, feminist activists and scholars have stressed the importance of integrating gender perspectives into the most defining challenge of our time: the climate disaster. In this article, we analyze official Norwegian policy documents in the context of regional and supra-national levels. We identify a lack of connection between gender equality policy and climate policy in the Norwegian policy documents that is symptomatic of a general silence on gender in climate policy in the Global North. We argue that there is untapped potential for gender mainstreaming in Norwegian climate policy and suggest that gendered, disaggregated data on climate issues could be combined with scholarly insights about the Nordic gender equality model so as to further our understanding of the climate crisis. Finally, we ask whether the absence of gender perspectives in Norwegian climate policy may reflect an unrecognized contradiction between Nordic gender equality policy and sustainability.

• Teigen, Mari (2022). From Shockwave to Ripple? The Nuanced Impact of Corporate Quotas in Norway. I Engeli, Isabelle & Mazur, Amy G. (Red.), Gender Equality & Policy Implementation in the Corporate World : Making Democracy Work in Business. Oxford University Press. s. 197–217. doi: 10.1093/oso/9780198865216.003.0010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway was the first country in the world to adopt a gender quota for corporate boards in 2003, setting off a “shock wave” across the globe. While Norway quickly became a model for corporate equality in the world, the policy was highly contested in Norway at the time of its introduction. The chapter argues that although this strong state-regulation approach was predicted to produce a transformative change in corporate practices, it actually delivered limited change in the deep-seated gender norms of the business world with a moderate ripple effect in the first ten years of the implementation of the law. The recent period has shown signs of tangible progress and potential gender transformation.

• Mangset, Marte; Orupabo, Julia; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2022). Hva slags problem er kjønnsulikhet i akademia? I Aarseth, Helene & Owesen, Ingeborg Winderen (Red.), Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?. Fagbokforlaget. s. 24–41. doi: 10.55669/oa160801. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2022). Kjønnslikestillingsperspektiv på koronapandemien. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 38(3), s. 101–107. doi: 10.18261/nst.38.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne kommentarartikkelen er det relevansen av et kjønnslikestillingsperspektiv på koronapandemien i Norge som er tema, nærmere bestemt i hvilken grad og i tilfellet hvordan spørsmål om kjønnslikestilling har inngått i evalueringen av offentlige myndigheters håndtering av koronapandemien. Analysen er basert på to offentlige dokumenter: Barne- ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) rapport Likestillingskonsekvenser av covid-19 og tiltakene mot pandemien og koronakommisjonens første hovedrapport Myndighetenes håndtering av koronapandemien. Dokumentene er analysert i lys av offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt ifølge Likestillings- og diskrimineringsloven. Mens Bufdir-rapporten analyserer koronapandemiens likestillingskonksekvenser inngående, er kjønnsforskjeller og likestilling fraværende i koronakommisjonens rapport. Avslutningsvis diskuteres fraværet av likestillingsperspektiv i koronakommisjonens rapport i lys av kunnskap om svakheter ved gjennomføring av aktivitetspliktene og begrepet om likestillingens vikeplikt.

• Teigen, Mari; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Karlsen, Rune (2022). Elites on Equality: Room for Gender Balance and Ethnic Diversity in Leadership Positions? Acta Sociologica. doi: 10.1177/00016993211070192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Access to resources, wealth, and power positions varies systematically with membership in social categories. This article asks what role the elites themselves – as holders of power and regulators of access to influential positions – can play in maintaining, but also changing, the demographic composition of elites. Drawing on a unique survey among the entire Norwegian elite, we investigate what holders of elite positions believe are the main causes of gender imbalance and lack of ethnic diversity, and whether their beliefs influence their willingness to implement measures to promote gender equality and ethnic diversity. In line with expectations drawn from the literatures on policy representation and critical frame analysis, we find a strong, positive relationship between the belief in the importance of institutionalized causes of inequality and the willingness to introduce ameliorative measures to increase diversity. Conversely, we find a negative relationship between the belief in individualized explanations, such as the lack of qualifications, and the willingness to introduce measures. As elites are key holders of power, the findings imply that how elites view the causes of categorical inequality has strong bearings on the room for structural change.

• Teigen, Mari & Wagner, Ines (2022). The Gendered Nature of Pattern Bargaining: Leeway for Change? I Elomäki, Anna; Kantola, Johanna & Sandberg, Paula K. (Red.), Social Partners and Gender Equality : Change and Continuity in Gendered Corporatism in Europe. Palgrave Macmillan. s. 29–47. doi: 10.1007/978-3-030-81178-5_2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How the gender pay gap is problematised plays an important role in how policy aims to curtail the gender pay gap. This article looks at Norway and asks the following question: How does a Nordic country famous for gender equality advances deal with potential friction between its collective bargaining model and the gender pay gap? Based on document analysis and exploratory interviews, we ask another question: How does the main trade union umbrella association understand the nature of the gender pay gap problem in the Norwegian labour market? The aim of the paper is to interrogate how a particular part of the corporatist regime, namely, the pattern bargaining model, is understood and problematised by the central trade union association, which aims to represent all workers’ interests but has also evolved around the notion of the male breadwinner.

• Teigen, Mari (2022). Gender Quotas for Corporate Boards: A Qualified Success in Changing Male Dominance in the Boardroom. I Porte, C de la; Eydal, GB; Kauko, Jaakko; Nohrstedt, D; t'Hart, P & Tranøy, Bent Sofus (Red.), Successful Public Policy in the Nordic Countries: Cases, Lessons, Challenges. Oxford University Press. s. 133–152. doi: 10.1093/oso/9780192856296.003.0007. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The predominance of men in top-position in the corporate world regularly attracts considerable international attention. To address this gender equality problem and to promote change in the gendered structure of economic life, Norway introduced in 2003 gender quotas for corporate boards. This quota regulation was fully implemented in 2008. Despite great opposition to such gender equity policies both among politicians and among those who were directly affected within the corporate sector, the supporters succeeded to have such legislation passed by the Norwegian parliament. The results so far clearly suggest that gender quotas for corporate boards have been a programmatic policy success in terms of fulfilling the main aim of promoting gender balance on corporate boards. Politically a success in the sense that criticism has disappeared from the debate, business leaders have become supporters, and similar regulation is circulating in many European countries. However, the policy scheme has also been criticized for its limited social impact. Hence, the case of gender quota for corporate boards illustrates lands in the grey area of in-between success (cf. McConnell 2010). However, on balance, the positives certainly outweigh the negatives.

• Teigen, Mari (2021). Gender equality is central to Norway's national brand, but it is missing from its labour market policies. Essays on equality.. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). The Making and Circulation of Corporate Quotas. I Byrkjeflot, Haldor; Mjøset, Lars; Mordhorst, Mads & Petersen, Klaus (Red.), The Making and Circulation of Nordic Models, Ideas and Images. Routledge. s. 192–208. doi: 10.4324/9781003156925. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines the making and circulation of gender quotas for corporate boards, a gender-equality policy innovation adopted by Norway’s parliament in 2003. Corporate quotas quickly attracted considerable international attention and have since circulated to a number of European countries. The diffusion of corporate quotas has not led to straightforward copying of the Norwegian regulations, though, as the adopted policies have varying rules for gender composition, implementation, and sanctions. A Nordic model for the spread of corporate quotas could not be identified. The chapter ends with reflection on why an inherently controversial measure such as corporate quotas has become a central gender-equality policy reform, attracting considerable attention on the policy agendas of nation states and on the European Union level throughout the 2000s.

• Wagner, Ines & Teigen, Mari (2021). Egalitarian inequality: Gender equality and pattern bargaining. Gender, Work & Organization. 29, s. 486–501. doi: 10.1111/gwao.12774. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article analyzes the role of the collective wage-setting institution of “pattern bargaining” in maintaining the gendered hierarchies of the labor market and gender pay gap in Norway. The gendered labor market is considered a main cause of the gender pay gap, yet current research and policy has not examined the relation of the gender pay gap to the way sectoral wages are set. Norway is an interesting case because its wage-setting model and gender equality are highly esteemed globally. However, although the wage-setting system in Norway creates an overall more egalitarian wage structure than other advanced industrial countries, it has a built-in gendered inequality that is not part of its current discussion on resolving the gender pay gap. We introduce egalitarian inequality to conceptualize this. The article examines the presentation of the gender pay gap in relation to the gendered labor market, and how the pattern bargaining model is presented as both a solution and a hindrance, and which discourse dominates. We analyze the public discourse on the gender pay gap and the pattern-bargaining model, and its interrelations, through the lens of policy advisory commissions appointed by the government, the Norwegian Official Commissions. The findings reveal a dual commitment of upholding both pattern bargaining and gender equality but hardly any willingness to adjust the pattern bargaining model to combat the gender pay gap. A clear hierarchy is expressed in which gender equality is subordinate to pattern bargaining.

• Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2021). Silenced at the border: Norwegian gender equality policies in national branding. I Larsen, Eirinn; Moss, Sigrun Marie & Skjelsbæk, Inger (Red.), Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region. Routledge. s. 153–172. doi: 10.4324/9781003017134. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, the authors investigate how the national branding of Norway takes form through voicing and silencing of various features of Norwegian gender-equality policies. A key insight from studies of nation-branding is that ‘branding matters’. The aim of different nation-branding strategies is to influence how countries are perceived by both state- and non-state actors in the international community. The Nordic countries have been portrayed as ‘nirvanas’ of gender equality or – more soberly – as a group of countries more characterized by equality than others. Gender-equality-oriented family policies constitute a main sub-area of Norway’s gender-equality policies. Gender mainstreaming has been the official strategy of gender-equality policy in Norway for 40 years – that is to say, since the adoption of the Gender Equality Act in 1978. Quota policies and preferential-treatment arrangements are hallmark of Norwegian gender-equality policy. Conservative governments, for example, may tend to emphasize female entrepreneurship and girls’ equal access to education more than quota and family policies.

• Teigen, Mari (2021). How the pandemic exposed the faultlines of gender inequality in Norway’s labour market. genderingcovid-19.org. Fulltekst i vitenarkiv
• Mustosmäki, Armi; Reisel, Liza; Sihto, Tiina & Teigen, Mari (2021). Gendered Labor Market (dis)advantages in Nordic Welfare States : Introduction to the Theme of the Special Issue. Nordic Journal of Working Life Studies. 11(57), s. 1–9. doi: 10.18291/NJWLS.132537. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2020). Virksomhedskvotering i Danmark og Norge. I Borchorst, Anette & Dahlerup, Drude (Red.), Konflikt og konsensus. Det danske ligestillingspolitiske regime. Frydenlund Academic. s. 109–136. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Karlsen, Rune (2019). Influencing Elite Opinion on Gender Equality through Framing: A Survey Experiment of Elite Support for Corporate Board Gender Quotas. Politics & Gender. s. 1–24. doi: 10.1017/S1743923X19000060. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article contributes to both the scholarly debates on the controversies over gender quotas and the body of knowledge on framing effects through an investigation of whether national elites, individuals in top positions across 10 sectors of Norwegian society, are susceptible to positive framing of corporate board gender quotas (CBQs). Elites are thought to be more resistant to framing, and their predispositions are found to be stronger and more consistent than those of the general public. However, few, if any, studies have empirically investigated framing effects on national elites. We report on an experiment embedded in a comprehensive survey of Norwegian national elites. The results clearly indicate that elites are susceptible to framing. When exposed to frames highlighting both male dominance among the business elite and the success of CBQs in achieving gender balance on corporate boards, elites were significantly more likely to support gender quotas. Framing effects were primarily found among men, not women, and contrary to expectation, effects were stronger among the business elite. Thus, we should direct our attention to how the framing of issues also influences key stakeholders, and policy makers should consider opposition to gender equality measures as something that has the propensity to change.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Teigen, Mari (2019). Verdipolarisering i norsk kontekst? Avstand mellom elite og befolkning i holdninger til innvandring og likestilling. Politica - Tidsskrift for politisk videnskab. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I hvilken grad skiller den norske eliten og befolkningen for øvrig seg fra hverandre i synet på innvandring og kjønnslikestilling? Artikkelen analyserer data fra den norske Lederskapsundersøkelsen 2015, en spørreundersøkelse blant dem som besitter topposisjonene i ti sektorer i det norske samfunnet, og sammenligner elitens holdninger med den øvrige norske befolkningen. Vi finner en betydelig holdningsavstand mellom elite og befolkning, men at innvandring er mer polariserende enn kjønnslikestilling. Funnene diskuteres i lys av nyere, komparativ forskning på populisme og en voksende motstand mot liberale og post-materielle verdier, samt litteratur om kjønnslikestilling som en ”nordisk verdi”.

• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (2019). Elites and People: Challenges to Democracy. I Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (Red.), Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited. s. 1–13. doi: 10.1108/s0195-631020190000034001. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Engelstad, Fredrik; Teigen, Mari & Gulbrandsen, Trygve Jens (2019). The Populist Elite Paradox: Using Elite Theory to Elucidate the Shapes and Stakes of Populist Elite Critiques. I Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (Red.), Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited. s. 203–222. doi: 10.1108/s0195-631020190000034010. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Critiques of elites define populism, which conceives of power relations as a unified, conspiring elite exploiting the good people. Yet, populism itself is inherently elitist, calling for a strong leader to take power and channel the will of the people. Elite theory, surprisingly overlooked in scholarship on populism, can clarify this apparent paradox and elucidate the dimensions of populism and its risk of authoritarianism in new ways. In contrast to populist ideological conceptions of power relations in society, elite theory points to the possibility that several elites with diverging voices and interests exist. Furthermore, elite theorists argue that such elite pluralism is a necessary component of a well-functioning democracy. Much scholarship on populism, often aiming to understand its causes and focussing on Western Europe and North America, points to the similarities of populist movements. The focus on similarities strengthens the understanding of populism as a uniform phenomenon and populist elite critiques as homogeneous. However, broader comparative studies show that different populist movements target a range of various elite groups. Indeed, the empirical reality of populist elite critiques targeting diverse elite groups is more in line with elite theory than populist ideological conceptions of power relations in society. A key to grasping the democratic challenges posed by the power relations between elites and masses in both populist critiques and populist solutions is an understanding of the institutional conditions for elite integration versus elite pluralism. This central discussion in both classical and modern elite theory is applied to analyse populism in this contribution.

• Holst, Cathrine; Skjeie, Hege & Teigen, Mari (2019). Likestillingspolitikk og europeisk integrasjon. I Holst, Cathrine; Skjeie, Hege & Teigen, Mari (Red.), Europeisering av nordisk likestillingspolitikk. Gyldendal Akademisk. s. 11–34. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittelet gir en innføring i likestillingspolitikk i Norden og Europa og undersøker fem forventninger om forholdet mellom europeisk integrasjon og nordisk likestillingspolitikk. 1. Stemmer oppfatningen om at nordisk likestillingspolitikk generelt er lite påvirket av EU; 2. Når EU påvirker likestillingspolitikken - er det til det verre?; 3. Er de nordiske landene som er med i EU, mer påvirket av EU enn lans som er blitt stående utenfor?; 4. Samarbeider de nordiske landene for å påvirke EUs likestillingspolitikk?; 5. EUs likestillingspolitikk er blitt beskrevet som stadig mer flerdimensjonal, nyliberal, rettsliggjort og med et demokratisk underskudd. Ser vi spor av slike utviklingstrekk i hvordan EU har påvirket nordisk likestillingspolitikk?

• Skjeie, Hege; Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2019). Splendid Isolation? On How a Non-member Is Affected by — And Affects — EU Gender Equality Policy. I Dustin, Moira; Ferreira, Nuno & Millns, Susan (Red.), Gender and Queer Perspectives on Brexit. Palgrave Macmillan. s. 439–461. doi: 10.1007/978-3-030-03122-0_17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although not a member of the EU, Norway is deeply affected by European integration, owing to its participation, since 1994, in the EEA Agreement which made Norway a full participant in EU’s internal market. Norway’s commitments to the EEA also apply to the area of gender equality policy. Yet, a comprehensive public inquiry report (NOU 2012: 2) on the consequences of Norway’s affiliation status concluded that EEA commitments and other EU agreements had limited impact on the scope and content of actual policy making in the gender area. This chapter will critically examine this claim through a discussion of EU influences on four core gender equality policy themes: antidiscrimination law, work-life balance, gender mainstreaming, and gender quotas for corporate boards. The chapter concludes with a re-assessment of how affiliation status has been shown to be relevant to policy development in this area. This is a post-peer-review, pre-copyedit version of the article. The final authenticated version is available online at: https://link.springer.com/

• Skjeie, Hege; Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2019). Helt isolert? Hvordan Norge påvirkes av - og selv påvirker - EUs likestillingspolitikk. I Holst, Cathrine; Skjeie, Hege & Teigen, Mari (Red.), Europeisering av nordisk likestillingspolitikk. Gyldendal Akademisk. s. 218–237. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet behandler vi systematisk EUs betydning for endirnger i norsk likestillingspolitikk fra midten av 1990-årene. Diskusjonen er inspirert av europeiseringsteori, som vektlegger hvordan ideer og politikk fra EU-nivå filtreres gjennom nasjoanale og locale meningsrammer, men også hvordan normer og tiltak på reise fra Europa kan transformers til ressurser for å sette dagsorden nasjonalt.

• Teigen, Mari & Skjeie, Hege (2019). Den nordiske likestillingsmodellen: Statistikk og politikk. I Holst, Cathrine; Skjeie, Hege & Teigen, Mari (Red.), Europeisering av nordisk likestillingspolitikk. Gyldendal Akademisk. s. 35–56. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi undersøker hvordan foreliggende statistikk rangerer de nordiske landene sammenlignet med andre europeiske land. Vi benytter tall fra EUs likestillingsindeks. Deretter sammenligner vi nordisk statistikk for de fem nordiske landene. Til slutt diskuterer vi om det er mulig å identifisere felles og tydelige politiske modeller for hvordan de nordiske landene fremmer økonomisk og demokratisk likestilling. Vi konkluderer med at det er tydeligere fellestrekk mellom de nordiske landene når det gjelder økonomisk enn demokratisk likestilling.

• Teigen, Mari; Karlsen, Rune & Skjeie, Hege (2019). Framing and feedback: increased support for gender quotas among elites. European Journal of Politics and Gender. 2(3), s. 399–418. doi: 10.1332/251510819X15639713867651. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We address changes in support for quota policies, with an emphasis on corporate board quotas, among Norwegian elites. Applying theories of policy feedback and framing, we investigate whether changes in attitudes towards quotas correspond to changes in beliefs about the causes behind male dominance. The analysis rests on two comprehensive surveys from 2000 and 2015 of the entire national elite population within ten sectors of society. We found substantial changes in support for quotas and beliefs about the causes for male dominance. The results suggest that even controversial policies can create positive feedback and introduce new interpretations of problematic power dynamics.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2018). Bringing Managers Back in: Support for Gender-Equality Measures in the Business Sector. Nordic Journal of Working Life Studies. 8(3), s. 155–175. doi: 10.18291/njwls.v8i3.109545. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The progression of gender balance in top positions at big corporations in Nordic countries has not lived up to the expectations. Inspired by studies emphasizing the crucial role of top management in gaining support for gender-quality measures to make changes happen, we set out to investigate what kind of policies top managers in Norway would prioritize to further gender balance in the executive ranks. We found that active recruitment policies receive the strongest support and quota and preferential-treatment policies the least support. We found clear similarities between men and women in the ranking of measures, although women generally indicated stronger support for most measures. We found no differences related to gender composition of the management group, but some differences across company types (subject to CBQ or not) were revealed. Although corporate-board quotas received the least support, there was no indication that these measures were strongly objected.

Se alle arbeider i NVA

• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Teigen, Mari (2022). Eliter i endring : Makt, demokrati, representasjon. Universitetsforlaget. 360 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Mangset, Marte & Teigen, Mari (2019). Elites and people: Challenges to democracy. Emerald Group Publishing Limited. Fulltekst i vitenarkiv
• Holst, Cathrine; Skjeie, Hege & Teigen, Mari (2019). Europeisering av nordisk likestillingspolitikk. Gyldendal Akademisk. 249 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De nordiske landene omtales ofte som "en likestillingsmodell". De gjør det godt i internasjonale sammenligninger av likestillingsutvikling - og har en politisk kultur og en velferdsstatsmodell som fremmer likestilling i arbeidsliv og politikk. Vi undersøker i denne boka hvordan europeisk integrasjon har endret nordisk likestillingspolitikk - og hva som ikke har endret seg. Samtidig som vi spør i hvor stor grad Norden har satt sitt preg på EUs likestillingspolitikk. En hovedkonklusjon er at EU har hatt større innflytelse på norsk likestillingspolitikk enn mange tror, ikke minst ved å utfordre og bidra til å utvikle likestilling som rettighet. Slik har europeisk integrasjon også utfordret det etablerte sosialdemokratiske synes på likestilling i samfunnet.

Se alle arbeider i NVA

• Bjørkheim, Julie Brun; Kitterød, Ragni Hege; Teigen, Mari & Østbakken, Kjersti Misje (2026). Counting Her In: Women’s Contribution to Economic Growth in Norway. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Since the 1970s, women’s participation in Norway’s labour market, has increased sharply and now approaches parity with men. These changes reshaped family life, expanded the welfare state, and, by mobilising previously underused skills, contributed substantially to Norway’s gross domestic product (GDP). This policy brief demonstrates how these outcomes resulted from political will and the interaction of welfare-state and gender-equality policies with broader social and economic restructuring.

• Kitterød, Ragni Hege; Larsen, Edvard Nergård; Seehuus, Sara; Teigen, Mari & Wik, Åsa Martine Nygaard (2026). Likestillingslandet i endring: Polariserte holdninger og oppfatninger. Resultater fra CORE Survey 2025 – likestillingsundersøkelsen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  CORE Survey – likestillingsundersøkelsen dekker et bredt spekter av oppfatninger om og holdninger til likestilling, både mer tradisjonelle og nye likestillingsspørsmål. Den første undersøkelsen ble gjennomført våren 2022, og den andre ble gjennomført våren 2025. Rapporten viser utvalgte resultater fra 2025-undersøkelsen. Til sammen har 4 375 personer i alderen 18–79 år svart på denne. Vi beskriver befolkningens syn på likestilling og undersøker hvordan dette henger sammen med kjønn, alder, utdanning, bosted, politisk stemmegivning med mer. Noen resultater blir sammenlignet med CORE Survey 2022 og med likelydende spørsmål som er stilt i andre undersøkelser tidligere.

• Kitterød, Ragni Hege; Teigen, Mari & Wik, Åsa Martine Nygaard (2026). Unge menn og likestilling. Holdninger og oppfatninger. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet handler om unge menns oppfatninger om likestilling, basert på analyser av surveyspørsmål og et åpent spørsmål fra CORE Survey 2025. Vi tar utgangspunkt i spørsmålet om man mener likestillingen bør føres videre, er ført langt nok eller for langt, og vi forsøker å kaste lys over hva det betyr når unge menn svarer at likestillingen er ført langt nok eller for langt.

• Teigen, Mari (2026). Oppslutningen om at «likestillingen bør føres videre» er på retur. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det økende kjønnsgapet i holdninger til likestilling har vakt betydelig oppmerksomhet. Økt fokus på likestilling de siste tiårene ser altså ikke ut til ikke ut til å ha resultert i mer samstemte oppfatninger om likestilling mellom kvinner og menn.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2025). Oppfatninger om at kvinner og menn er forskjellige fra naturens side hvordan henger dette sammen med likestillingsorientering? Analyser av utvalgte spørsmål. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2025). Oppfatninger om betydningen av barn for kvinner og menn. Svar fra en spørreundersøkelse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet viser analyser av respondentenes svar på en påstand om at det å få barn er den største gleden i livet for kvinner og for menn, og respondentenes oppfatninger om i hvilken grad det er et problem at stadig flere kvinner/menn velger ikke å få barn.

• Teigen, Mari; Nygård, Sebastian Teigen & Kitterød, Ragni Hege (2024). Stor uenighet om kjønnskvotering i bedriftsstyrer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens holdninger til kjønnskvotering i bedriftsstyrer basert på data fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 44 prosent som støtter kjønnskvotering og 31 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 58 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 31 prosent av mennene er av samme oppfatning. Analysen inkluderer også alder, utdanning, bosted og partipreferanse, og viser at yngre er mindre tilbøyelige til å støtte kvotering enn de som er eldre og at høyt utdannede kvinner er mer tilbøyelige til å støtte kvotering enn kvinner med kortere utdanning. Politiske skillelinjer viser seg tydelig, hvor velgere til Rødt, SV og MDG er mer positive, mens Senterpartiet, KrF, Høyre og FrP-velgere er mer skeptiske. Undersøkelsen bekrefter at det er stor grad av uenighet i holdning til kjønnskvotering i bedriftsstyrer. Tidligere undersøkelser blant norske toppledere har vist relativt høy oppslutning om kvotering i bedriftsstyrer, mens denne undersøkelsen altså fremviser større grad av uenighet i befolkningen generelt.

• Teigen, Mari; Nygård, Sebastian Teigen & Kitterød, Ragni Hege (2024). Kjønnskvotering i politikken – et utbredt, men kontroversielt tiltak. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet analyserer befolkningens holdninger til kjønnskvotering i politikken basert på data fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 41 prosent som støtter kvotering i politikken og 32 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 54 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 30 prosent av mennene er av samme oppfatning. Blant kvinner er det flere som støtter opp om kvotering i politikken enn som er mot, mens det blant menn er flere motstandere enn tilhengere av dette. Det er også verdt å legge merke til at relativt mange svarer "verken eller" eller "vet ikke" på dette spørsmålet. Blant kvinner er oppslutningen om kvotering i politikken størst blant de godt voksne (30-44 år og 45-66 år) og minst blant de yngste. Blant menn er det de eldste som skiller seg klart fra de yngste som mer positive til kvotering. Partipreferanser er også viktige, der Rødt- og SV-velgere er mer positive, mens Høyre-, FrP- og KrF-velgere er mer skeptiske. En grunn til at befolkningen er ganske delt i synet på kvotering i politikken kan være at partipolitikken oppfattes som ganske likestilt og kjønnsbalansert, og det derfor synes unødvendig med regler som regulerer kjønnssammensetningen.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2024). Oppslutning om mangfoldige kjønnsidentiteter og et tredje juridisk kjønn. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter og om det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Dagens debatter om mangfoldige kjønnsidentiteter og innføring av en tredje juridisk kjønnskategori stiller spørsmål om hvordan oppslutningen varierer for tema i ytterkanten av den tradisjonelle likestillingsdebatten – og for tema som gjelder andre problemstillinger enn de som har stått sentralt i likestillingsdebatten i de siste tiårene. Vi finner at det er betydelig større oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter, altså aksept for at noen velger å identifisere seg som noe annet enn «kvinne» eller «mann», enn om at det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Samtidig finner vi at det er lavere oppslutning om disse spørsmålene enn om mer «tradisjonelle» likestillingsspørsmål, og det er også betydelig større uenighet. Svarmønstrene følger imidlertid velkjente spor. Kvinner støtter i større grad enn menn mangfold i kjønnsidentiteter og at det innføres en tredje juridisk kjønnskategori, de med lang utdanning er mer positive enn de med kortere utdanning, og de som støtter partiene på venstresiden er mer positive enn de som støtter partier på høyresiden. Aldersprofilen skiller seg imidlertid noe fra mønstrene på en del andre spørsmål, ved at de yngre i større grad enn eldre støtter mangfold i kjønnsidentiteter og en tredje juridisk kjønnskategori. Det tolker vi som utrykk for at dette er spørsmål som har vært mer til stede i de yngre aldersgruppene.

• Teigen, Mari; Nygård, Sebastian Teigen & Kitterød, Ragni Hege (2024). Stor oppslutning om at likestillingen bør føres videre, men unge menn er mer skeptiske enn andre. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens generelle oppslutning om likestilling, basert på et spørsmål om hvorvidt man mener at likestillingen mellom kvinner og menn bør føres videre, er ført langt nok, eller er ført for langt. Spørsmålet er stilt i valgundersøkelsen siden midten av 1980-tallet og inngår også i CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Vi finner at majoriteten, både menn og kvinner, mener at likestillingen bør føres videre, men oppslutningen er likevel betydelig lavere blant menn enn blant kvinner. Menn mener derimot oftere enn kvinner at likestillingen er ført langt nok, og at den er ført for langt. Yngre menn mener sjeldnere enn eldre at likestillingen bør føres videre, oftere at likestillingen er ført langt nok eller for langt. Blant kvinner er det ingen klar sammenheng mellom alder og oppslutning om at likestillingen bør føres videre. Det at yngre menn sjeldnere enn eldre svarer at likestillingen bør føres videre, kan skyldes at mange unge menn opplever at likestilling nå er oppnådd mellom kvinner og menn. Det kan også reflektere at likestillingsdebatten i stor grad har vært kvinnesentrert.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2024). CORE SURVEY 2022 – likestillingsundersøkelsen. Dokumentasjonsrapport. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dokumentasjonsrapporten for CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen redegjør for bakgrunnen for undersøkelsen og for opplegg av undersøkelsen. Dette er første gang CORE gjennomfører en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til og oppfatninger om likestilling. Planen er å gjenta undersøkelsen med jevne mellomrom, for å kunne studere endringer i synet på ulike likestillingsspørsmål i befolkningen som helhet og i forskjellige undergrupper.

• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2024). Færre menn enn kvinner mener at kvinner diskrimineres i arbeidslivet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens oppfatninger om utbredelsen av kjønnsdiskriminering. Vi undersøker befolkningens oppfatninger av hvorvidt kvinner (eventuelt menn) forskjellsbehandles på arbeidsmarkedet eller ikke, basert på et spørsmål som er stilt i Norsk Monitor siden 1993 og et spørsmål fra CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Spørsmålet i CORE Survey 2022 tar utgangspunktet i Norsk Monitor-spørsmålet, men har utvidet med et svaralternativ som åpner for å svare at det i dag er menn som diskrimineres. Vi finner at spørsmålsformuleringen har betydning ved at bildet blir mer nyansert når spørsmålet også åpner for diskriminering av menn. Det er litt flere menn enn kvinner som mener at menn diskrimineres. For begge spørsmål er det imidlertid mest vanlig å svare at det er kvinner som diskrimineres, men denne oppfatningen er mye vanligere blant kvinner enn menn.

• Teigen, Mari & Lagesen, Vivian Anette (2024). Likestilling og kjønnsbalanse i akademia: Et lokalt lederansvar. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Reisel, Liza (2024). SheFigures Norden: Kvinner i akademia. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2024). Stor oppslutning om likedelt ansvar for familie og forsørgelse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens holdninger til likedeling av ansvarsoppgaver i familien. Analysen er basert på to spørsmål stilt i CORE Survey 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Det ene gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for hjem og familie. Det andre gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for økonomisk forsørgelse av familien. Våre analyser viser en stor oppslutning om en likestilt familiemodell, samtidig som det er et ikke ubetydelig mindretall som støtter mer tradisjonelle tilpasninger, blant disse er det flest menn. Det er behov for nærmere analyse av hvilke faktorer som forklarer støtte til en mer tradisjonell familiemodell. Det som ikke overraskende peker seg ut som viktigst her er en negativ sammenheng mellom oppslutning om en tradisjonell familiemodell og generell positiv oppslutning om likestilling.

• Myklebust, Runa Brandal; Teigen, Mari & Tica, Nermina (2024). Lønnskartlegging: et verktøy for et mer likestilt arbeidsliv? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om lønnskartleggingsplikten i likestillings- og diskrimineringslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP). Etter aktivitetsplikten skal arbeidsgiver i alle offentlige virksomheter, og i private virksomheter med mer enn 50 ansatte, undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, herunder annethvert år kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn. Tilstanden for kjønnslikestilling og hva virksomhetene gjør for å oppfylle aktivitetsplikten skal redegjøres for i offentlig tilgjengelig dokument. Denne studien undersøker lønnskartleggingsplikten gjennom tre ulike innfallsvinkler. For det første undersøker vi hvordan norske virksomheter utfører lønnskartleggingsplikten, hvordan de forklarer og forstår lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og hvilke tiltak de gjennomfører. For det andre belyser vi virksomhetenes erfaringer med lønnskartleggingen, og hvilke utfordringer og nytteverdier de ser. For det tredje utreder vi muligheten for å fremskaffe nasjonal oversikt over lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på virksomhetsnivå og hvorvidt digitale løsninger kan lette virksomhetenes arbeid med lønnskartlegging og bidra til å framskaffe oversikt over resultatene. Studien er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

• Teigen, Mari (2023). Kunnskapsoversikt om kjønnsbalanse i styre og ledelse. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne kunnskapsoversikten oppsummerer foreliggende kunnskap om kjønnsbalanse i styre og ledelse i næringslivet, med vekt på virkninger av lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer. Lovregulering av kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer, vedtatt av Stortinget i 2003, har vært et effektivt virkemiddel for å øke kvinneandelen i de bedriftsstyrene som har vært omfattet av dette. Endringen er særlig tydelig for allmennaksjeselskapenes styrer, hvor kvinneandelen var svært lav på begynnelsen av 2000-tallet og nå er på mer enn 40 prosent. Det er imidlertid ikke identifisert ringvirkninger av lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i styrer til ledelsen i selskapene som er omfattet, eller til styrer som ikke er omfattet. Kvinneandelen i styrene for de private aksjeselskapene er lav og har endret seg lite i løpet av de siste tjue årene. Kjønnsrepresentasjon i toppledelsen ser ikke ut til å påvirkes av om virksomhetene er omfattet av krav om kjønnsrepresentasjon i styret eller ikke. Forskning finner imidlertid en økende oppslutning blant toppledere om kjønnskvotering i bedriftsstyrer, og at oppslutningen særlig har økt blant toppledere i næringslivet. Antallet allmennaksjeselskap er halvert i løpet av den siste tjueårsperioden, men forskning tyder på at det er sammensatte årsaker til reduksjonen. Studier av sammenhengen mellom regulering av kjønnsrepresentasjon i styrer og virksomheters lønnsomhet varierer. Målt som samvariasjon mellom kjønnsbalanse og mangfold og lønnsomhet viser studier at de mest lønnsomme selskapene oftere har kjønnsbalanse og mangfold i ledergruppen. Forskning av kausale sammenhenger mellom kjønnsbalanse i styre og ledelse og lønnsomhet viser varierende resultater. Studier av rekruttering til styrer i forbindelse med innføring av regulering av kjønnsrepresentasjon i styrer tyder på at de nye kvinnelige styremedlemmene ble rekruttert på omtrent samme måte som mannlige styremedlemmer. Det er en viss forskjell mellom menn og kvinner med hensyn til bakgrunn. Den viktigste forskjellen er at kvinnene oftere har bakgrunn fra topplederstillinger, mens mennene oftere har bakgrunn som eiere og partnere. Forskning på barrierer for kvinners karriere viser at det ikke er kjønnsforskjeller i preferanser og ambisjoner, men peker på at betingelser for karriere særlig er utfordrende for kvinner med barn. Dette er samtidig en problemstilling med økende aktualitet for yngre menn i næringslivet. Basert på forskningen på kjønnsforskjeller i barrierer anbefales det at tiltak særlig rettes inn mot kartlegging og undersøkelser av betingelser for karriere, med særlig vekt på hvordan ulik organisering av arbeidsprosesser kan virke fremmende eller hemmende for kvinners og menns karrieresituasjon og muligheter.

• Brekke, Jan-Paul; Skinlo, Ingrid & Teigen, Mari (2023). Mangfoldsrepresentasjon på toppen: Kartlegging av mangfold i de største selskapenes toppledergrupper og blant kommunaldirektører i Oslo, Bergen og Trondheim. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten oppsummerer arbeidet med å utarbeide et første Mangfoldsbarometer som skal dokumentere omfanget av personer med innvandringsbakgrunn i toppen av norsk næringsliv. Dataene ble samlet inn i 2022. Studien er en videreutvikling av arbeidet med CORE Topplederbarometer, som kartlegger kjønnsfordelingen på toppen av norsk næringsliv. Målsettingen med Mangfoldsbarometeret har vært å se på mulighetene og utfordringene knyttet til å måle etnisk mangfold, inkludert hva mangfold betyr i denne sammenhengen. Denne rapporten gir derfor først og fremst en drøfting av framgangsmåten og de metodologiske og begrepsmessige utfordringene som en slik måling bringer med seg. Dernest presenteres noen tall fra stikkprøver fra den øverste ledelsen i 50 av de største selskapene etter omsetning i Norge. Videre gjøres det en gjennomgang av kommuneledelsen i de tre største byene her i landet.

• Teigen, Mari & Myklebust, Runa Brandal (2023). Aktivt likestillingsarbeid. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Silander, Charlotte (2023). Advancing Women’s Representation in Top Academic Positions at Nordic Universities – What Works? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Østbakken, Kjersti Misje (2023). The Gender Pay Gap Among PhD Holders in Sweden and Norway. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Grønlund, Anne Leifsdatter (2023). Should I Stay or Should I Go? Gender and Career Choices to Exit or Remain in Academia. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2021). Feminisme og holdninger til likestilling – tendenser til polarisering? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette notatet undersøker vi om den økende likestillingsskepsis og antifeministiske mobiliseringen som finner sted i en rekke land verden over, gjenfinnes i en økende motstand mot feminisme og likestilling i Norge. Vi undersøker om og eventuelt hvordan økende polarisering omkring feminisme og likestilling kommer til uttrykk innenfor en overordnet likestillingsvennlig norsk offentlighet ved analyse av en rekke spørsmål om holdninger til likestilling som er stilt i ulike surveyundersøkelser. Vi har gått igjennom flere store surveyundersøkelser og kartlagt hvilke spørsmål om holdninger til kjønn og likestilling som er stilt over tid. Videre har vi analysert utviklingen i oppslutning om likestilling basert på en del av disse spørsmålene. Vi har vært opptatt av å undersøke om vi ser ulike oppslutningsmønstre for spørsmål om holdninger til kvinners yrkesarbeid, spørsmål om holdninger til menns deltakelse hjemme, spørsmål om arbeidsdelingen blant par med barn og spørsmål om den videre likestillingsutviklingen, og også om endringsmønstrene varierer mellom grupper i befolkningen. Vi har også tatt med spørsmål om syn på selvbestemt abort, fordi det er et sentralt tema i antifeministisk debatt i andre land, og som også har vist seg å ha mobiliserende kraft i den norske debatten. Selv om vi primært ser på spørsmål som har vært gjentatt over tid, viser vi også resultater fra noen spørsmål som har vært stilt kun én eller to ganger. Analysene vi har presentert er hentet fra internasjonale undersøkelser, så som International Social Survey Programme (ISSP), Verdiundersøkelsen og European Social Survey (ESS), samt norske undersøkelser som Valgundersøkelsen og Norsk Monitor. Mange av spørsmålene kan fortone seg som litt utdaterte og preget av å være utformet i en tid da likestillingsdebatten var annerledes enn i dag. Det primære for oss har imidlertid vært å undersøke variasjon i oppslutning mellom grupper og endring over tid. Vi har også vært opptatt av å få fram at måten spørsmålene utformes på, og den konteksten de stilles i, kan ha betydning for det bildet vi får av folks holdninger til likestilling. Vi håper at denne kartleggingen og disse enkle analysene kan bidra med kunnskap om hvorvidt og i hvilken grad normer om likestilling i økende grad er under press som følge av tendenser til polarisering i den offentlige debatten og i opinionen i Norge. I tillegg understreker vi behovet for å analysere og vurdere hva som menes med antifeminisme og hva slags innhold det skal fylles med. Ethvert uttrykk for motstand eller skepsis til likestillingsnormer og feminisme bør ikke tolkes som antifeminisme. Men analysene av variasjon i oppslutning om ulike likestillingsspørsmål som presenteres i dette notatet, kan danne et utgangspunkt for å vurdere om det er tegn på at motstand mot likestilling inngår i eventuelt pågående tendenser til økende polarisering omkring sentrale likestillingsspørsmål i Norge. Hovedfunnet i dette notatet er at vi ikke finner tegn til en økende motstand mot likestilling i form av større skepsis til likestillingsidealer, forstått som likestilte familieroller for kvinner og menn, eller mindre oppslutning om likestillingspolitikk. La oss derfor gå igjennom noen av de likestillingstematikkene vi har sett nærmere på og hva våre analyser har vist.

Se alle arbeider i NVA

• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2025). Fedrekvoten: et utdatert familiepolitisk minefelt? Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Myklebust, Runa Brandal (2024). Bidrar den "nye" aktivitets- og redegjørelsesplikten til å fremme likestilling i de store virksomhetene? [Journal]. Aftenposten - MediaPlanet. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza & Teigen, Mari (2024). Menns likestillingsutfordringer løses ikke med synsing. Fulltekst i vitenarkiv
• Myklebust, Runa Brandal & Teigen, Mari (2024). Gender mainstreaming in practice: Everywhere and nowhere? Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Kitterød, Hege (2023). Oppslutning om likestilling – er enigheten i ferd med å slå sprekker? Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2023). Oppslutning om likestilling: Er enigheten i ferd med å slå sprekker? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 64(3), s. 262–275. doi: 10.18261/tfs.64.3.6. Fulltekst i vitenarkiv
• Austveg, Victoria Ciobanu & Teigen, Mari (2023). NNL Pod 7: What is the state of gender policy in Norway today? / Hvordan står det til med kønspolitikken i Norge i dag? [Radio]. The New Nordic Lexicon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://podcasts.apple.com/no/podcast/knowledge-on-the-nordics/id1505997732?i=1000636621184

• Teigen, Mari (2023). Norske likestillingserfaringer - kan de eksporteres? Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2022). Flere kvinner tar ulønnet permisjon. Skyldes det den økte fedrekvoten? s. 30–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2022). Kvinners rettigheter og likestilling, forelesning på Utenriksdepartementets kurs. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2022). Man kan få inntrykk av at nå er det gutta som er taperne i samfunnet. [Journal]. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2022). Menn i motvind. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Likestilling og arbeidsmarked - før og etter COVID-pandemien. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Pupp eller jobb, om foreldrepermisjonen: https://frifagbevegelse.no/nyheter/rebekka-33-ma-ta-ulonnet-permisjon-for-a-kunne-amme-datteren-6.158.825494.28621b3907. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Work-life Balance in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Reasons to be cheerful, podcast, First they ignore you - part two: Building Nordic Gender Equality https://www.cheerfulpodcast.com/reasons-to-be-cheerful-ed-miliband-geoff-lloyd. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Gender equality and the Norwegian labor market. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Fra visjon til praksis: Sektorens arbeid med handlingsplaner for likestilling og mangfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Frihet fra seksuell trakassering - hva er gjort før og etter #metoo. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Likestillingens vikeplikt også i det grønne skiftet? Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Det kjønnsdelte arbeidslivet i endring. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Likestillingens vikeplikt. Om kjønn og maktrelasjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Eggebø, Helga; Lundberg, Aase Kristine Aasen & Teigen, Mari (2021). Norsk klimapolitikk - er kjønnsperspektiver relevant? Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Presentasjon av hovedfunn om kjønn i akademia og på de nordiske arbeidsmarkedene. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari & Holst, Cathrine (2021). The boy problem in Swedish and Norwegian commission reports. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). How the pandemic exposed the faultlines of gender inequality in Norway’s labour market https://genderingcovid-19.org/blogs/how-the-pandemic-exposed-the-faultlines-of-gender-inequality-in-norways-labour-market. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Challenges to gender equality and diversity in academia. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Gender equality challenges in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Likestilling og mangfold i akademia. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Hva kan pandemien bety for likestillingen. Panelsamtale. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2021). Gender politics in Norden. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2020). Kjønnslikestilling: Endring, utfordringer, muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2020). Ledet NORDICORE Webinar Gender Equality Policies in Academia. https://www.samfunnsforskning.no/core/nordicore/aktuelt/nyheter/webinarlikestillingspolitikk-i-akademia.html. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari; Reisel, Liza & Mustosmäki, Armi (2020). Gendered labour market (dis)advantages in Nordic Welfare States på Nordic Working Life Conference. Fulltekst i vitenarkiv
• Holst, Cathrine & Teigen, Mari (2020). Addressing the ‘Boy Problem’ in Sweden and Norway: Evidence and Ideology. Fulltekst i vitenarkiv
• Frølich, Nicoline; Mangset, Marte; Teigen, Mari; Liestøl, Knut; Enli, Gunn & Christensen, Lina (2019). Endelig likestilling? Ikke ennå. [Journal]. Forskerforum.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2018). Om #metoo og likestillingspolitikk. Foredrag. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2018). Kjønnsubalanse på toppen – hvor trykker skoen? Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2018). Om likestillingspolitikk, kjønn og ledelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2018). Om klima og likestillingspolitikk. Panelsamtale. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2018). Likestilling i arbeids- og samfunnsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2018). Om norsk likestillingspolitikk. Innledning. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari (2018). Nordic Gender Equality Model. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA