Maria Forthun Hoen

• Hoen, Maria Forthun (2024). Entreprenørskap blant innvandrere – veien til suksess? Søkelys på arbeidslivet. 41(1), s. 1–18. doi: 10.18261/spa.41.1.2.
• Hoen, Maria Forthun; Røed, Knut & Markussen, Simen (2021). Immigration and Economic Mobility. Journal of Population Economics. doi: 10.1007/s00148-021-00851-4. Vis sammendrag

  We examine how immigration afects natives’ relative prime-age labor market outcomes by economic class background, with class background established on the basis of parents’ earnings rank. Exploiting alternative sources of variation in immigration patterns across time and space, we fnd that immigration from low-income countries reduces intergenerational mobility and thus steepens the social gradient in natives’ labor market outcomes, whereas immigration from high-income countries levels it. These fndings are robust with respect to a wide range of identifying assumptions. The analysis is based on high-quality population-wide administrative data from Norway, which is one of the rich-world countries with the most rapid rise in the immigrant population share over the past two decades. Our fndings suggest that immigration can explain a considerable part of the observed relative decline in economic performance among natives with a lower-class background.

• Hoen, Maria Forthun (2020). Immigration and the Tower of Babel: Using language barriers to identify individual labor market effects of immigration. Labour Economics. 65. doi: 10.1016/j.labeco.2020.101834. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper introduces a novel approach to estimating immigration impacts on natives’ labor market outcomes. Differential language requirements across occupations serve as an arguably exogenous source of variation during the large and sudden immigration surge to Norway after the enlargements of the European labor market in 2004 and 2007. Migrant inflow into occupations is instrumented with occupations’ required level of (Norwegian) language skills. Administrative register data allow for a rich set of individual-level outcomes. Comparing workers in occupations with different language requirements, I find that a one percentage point increase in the share of Eastern European workers reduced native workers’ labor earnings by 0.75 percent. I further find adverse employment effects and evidence of skill-upgrading, but largely no other form of worker mobility among treated individuals. In particular, young woŕkers were hit in the wage dimension and old workers in the employment dimension. The results are highly robust.

• Hoen, Maria Forthun; Markussen, Simen & Røed, Knut (2019). Innvandring og sosial mobilitet. Svar til kritikerne. Tidsskrift for samfunnsforskning. 60(3), s. 309–320. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-03-09.

Se alle arbeider i Cristin

• Liden, Hilde; Evertsen, Kathinka Fossum; Brekke, Jan-Paul & Hoen, Maria Forthun (2024). Kvinner og deres barn holdt tilbake mot sin vilje i utlandet. Fenomenforståelse og mulig bistand. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Liden, Hilde; Damsa, Dorina; Brekke, Jan-Paul & Hoen, Maria Forthun (2024). Trøblete utenlandsopphold. Barn og unge voksne tilbakeholdt i utlandet: fenomenforståelse og oppfølging. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Cools, Sara; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2023). Atypisk arbeid blant personer med lav inntekt i Norge, 1997–2021. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser tall for utviklingen i alternative, eller atypiske, tilknytningsformer i arbeidslivet blant personer med lav inntekt i perioden 1997–2021. Personer med inntekt som er lavere enn to tredjedeler av medianinntekten til heltidsansatte (beregnet av Statistisk sentralbyrå), antas å ha lav inntekt. De alternative tilknytningsformene er midlertidige ansettelser, ansettelser i vikarbyrå og selvstendig næringsdrivende, slik de er målt i registerdata. Vi ser på hovedarbeidsforholdet til alle bosatte personer med lav inntekt i aldersgruppen 20–66 år. Lavinntekt er mest utbredt blant dem utenfor sysselsetting, deretter blant midlertidig ansatte (60 prosent) og vikarer (45 prosent). Blant selvstendig næringsdrivende har 30 prosent lav inntekt, blant fast ansatte 20 prosent. Blant sysselsatte med lav inntekt er det vanligst å være fast ansatt, mens det er relativt mindre vanlig med atypiske tilknytningsformer, men andelene med atypisk arbeid er omtrent dobbelt så høye blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte. Det er særlig høyere andeler midlertidig ansatte blant sysselsatte med lav inntekt. Atypisk arbeid er vanligere blant personer med lav inntekt innad i alle næringer og alle yrker og i alle aldre. De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, sammenliknet med hele befolkningen, skyldes derfor ikke (bare) hvilke næringer og yrker disse personene jobber innenfor. Også innad i næringer og yrker er det høyere andeler med atypiske tilknytningsformer blant sysselsatte med lav inntekt enn blant alle sysselsatte. De relativt høyere andelene som er i atypisk arbeid blant personer med lav inntekt, er nokså jevnt fordelt over alder, unntatt blant de aller yngste – hvor andelen med lav inntekt er svært høy. For dem som er 30 år og eldre, er det nesten tre ganger så vanlig å være midlertidig ansatt blant sysselsatte med lav inntekt som blant alle sysselsatte, og dobbelt så vanlig å være ansatt i vikarbyrå eller selvstendig næringsdrivende. [...]

• Cools, Sara; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2023). Atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet 1995–2021: Omfang, arbeidsvilkår og overganger til fast arbeid. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser tall for utviklingen i alternative tilknytningsformer i arbeidslivet, midlertidig ansettelse, ansettelse i vikarbyrå og selvstendig oppdragstakere, slik de er målt i registerdata i perioden 1995–2021. Omfanget av midlertidig ansatte (korte jobber under ett år) er omtrent 4 prosent i 2021, mens 3,2 prosent er selvstendige, og 1,3 prosent er ansatt i et vikarbyrå. Fra 2021 ble midlertidige jobber målt direkte i A-ordningen, og med dette målet er andelen midlertidig ansatte 8 prosent i 2021. Om vi legger dette direkte målet på midlertidig ansatte til grunn, er derfor andelen med en atypisk tilknytningsform i sitt hovedarbeidsforhold totalt rundt 12,5 prosent. Andelene vi har beregnet i denne rapporten kan skille seg fra studier med andre utvalgskriterier. Et viktig skille mellom vår studie og for eksempel SSBs statistikk, er at vi ser på ett arbeidsforhold per pperson (hovedarbeidsforholdet), og ikke alle jobber i økonomien. I tillegg begrenser vi utvalget til personer i alderen 20–66 år, for å undersøke omfanget av atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet i den alderen det er vanligst å jobbe. Vi ser dermed bort fra yngre aldersgrupper i skolealder (under 20 år) og eldre aldersgrupper i pensjonsalder (over 66 år). Utviklingen har vært forskjellig mellom de tre tilknytningsformene. Andelen selvstendige sank jevnt i perioden. Midlertidige ansettelser svinger mye med konjunkturene, men nivået holdt seg overordnet stabilt fra 1995 til 2021. Andelen ansatte i vikarbyrå vokste gjennom perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004, men har holdt seg stabil etter det og utgjør fortsatt en liten del av økonomien. Andelene og utviklingen varierer mye mellom næringsgrupper, yrker, aldersgrupper og befolkningsgrupper. For eksempel er midlertidige jobber vanligst i alderen 20–25 år, mens det å være selvstendig er vanligere senere i karrieren. Utsatte grupper på arbeidsmarkedet har i snitt høyere sannsynlighet for å være i en atypisk ansettelse, og veksten i andelen ansatte i vikarbyrå i perioden drives av innvandrere fra Øst-Europa. Inntekt og arbeidsvilkår er forskjellige mellom de ulike tilknytningsformene. Selvstendige er de som likner fast ansatte mest i snitt, med omtrent like høye inntekter. Bak gjennomsnittene er det likevel stor heterogenitet. Når vi ser på hvor i inntektsfordelingen selvstendige befinner seg, er det todelt. Det er flest selvstendige i øverste og i nederste fjerdedel av inntektsfordelingen. I løpet av perioden har det vært tydeligst nedgang i selvstendige med høye inntekter. Mot slutten av perioden er dermed andelen av alle selvstendige som har lave inntekter, høyere enn på starten. [....]

• Flaarønning, Trond; Hoen, Maria Forthun & Strøm, Marte (2021). Utsetting og atypisk arbeid i foretak: Sammenheng med lønnsomhet, lønn og direkte ansettelser i perioden 2005–2019. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi brukt regnskapsdata på foretaksnivå til å undersøke bruken av utsetting av arbeidskraft og atypisk arbeid i foretak: bredt definert som all bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester som ikke er direkte, faste ansettelser. Våre hovedmål på utsetting og atypisk arbeid er innleie/underentreprise og midlertidige/korte jobber som andel av totale arbeidsmarkedskostnader. Utgiftene til innleie/underentreprise stiger fra i underkant av 6 % til i overkant av 8 % i løpet av perioden 2006–2019. Utgifter til midlertidige/korte jobber ligger noe stigende på rundt 5 % etter 2015. Det er store forskjeller mellom bransjer i bruken av utsetting og atypisk arbeid, både i type og omfang. Innleie/underentreprise henger positivt sammen med lønnsomhet og størrelse. Foretak med høye(re) andeler innleie/underentreprise har høyere driftsmarginer, driftsinntekter og markedsandeler. Dette gjelder også innad i foretaket: Mer innleie/underentreprise er assosiert med høyere lønnsomhet og vekst. Gjennomsnittslønninger for direkte ansatte er høyere i foretak med høy andel innleie/underentreprise. Videre økninger i andel innleie/underentreprise er imidlertid assosiert med dårligere lønnsutvikling for de direkte ansatte. Foretak med høy andel innleie/underentreprise har også flere direkte ansatte. Innad i foretak var det i begynnelsen av perioden slik at økte andeler innleie/underentreprise hang negativt sammen med andelen direkte ansatte. Dette jevnet seg ut over perioden, og de siste årene har det ikke vært slik substitusjon av direkte ansatte for innleie/underentreprise. Det har imidlertid heller ikke vært en (stor) positiv sammenheng, noe som indikerer at vekst i foretak med mye innleie/underentreprise gjennomføres ved hjelp av nettopp økt innleie/underentreprise og ikke samtidig økte egne direkte ansettelser.

• Hoen, Maria Forthun; Markussen, Simen & Røed, Knut (2018). Immigration and Social Mobility. IZA discussion paper 11904.
• Hoen, Maria Forthun (2016). Occupational crosswalk, data, and language requirements. Frischsenteret.
• Hoen, Maria Forthun (2012). The Golden Interest Rule. Norges Bank.

Se alle arbeider i Cristin

• Hoen, Maria Forthun (2023). Regulating temporary agency work - the effect of equal pay legislation on wages and employment opportunities.
• Hoen, Maria Forthun (2023). Regulating temporary agency work - the effect of equal pay legislation on wages and employment opportunities.
• Strøm, Marte; Markussen, Simen & Hoen, Maria Forthun (2023). Regulating temporary agency work - the effect of equal pay legislation on wages.
• Strøm, Marte; Markussen, Simen & Hoen, Maria Forthun (2023). Regulating temporary agency work - the effect of equal pay legislation on wages.
• Strøm, Marte & Hoen, Maria Forthun (2023). Regulating temporary agency work - the effect of equal pay legislation on wages and employment opportunities.
• Strøm, Marte; Cools, Sara & Hoen, Maria Forthun (2023). Overganger mellom atypisk arbeid og faste ansettelser.

Se alle arbeider i Cristin