Fenomenet der kvinner ufrivillig blir etterlatt i utlandet etter inngåelse av et ekteskap er lite belyst, både i internasjonale studier og i norsk forskning og forvaltning. Tilværelsen for en etterlatt og eventuelt skilt kvinne er vanskelig i flere av landene hvor dette fenomenet er mest vanlig. Det er derfor sentralt å forstå hvordan denne tilværelsen er for kvinner som oppholder seg ufrivillig i sitt opprinnelsesland, da dette vil si noe om hvilke utfordringer disse kvinnene og barna har ved retur og hvilke muligheter norske myndigheter har for å gi eventuell assistanse.
Målet med denne studien er å innhente kunnskap om årsaker til, og konsekvenser av, at kvinner og deres barn, ofte med kort eller ingen botid i Norge, blir holdt tilbake eller etterlatt i utlandet mot sin vilje. Vi spør oss om hvilket problem en slik tilbakeholdelse/etterlatelse er ment å løse, og hvorfor en slik praksis blir sett som en løsning på problemet. Vi spør hvilke tiltak som foreligger i dag for å avhjelpe disse kvinnene og barna deres, og hva slags oppfølgende og forebyggende tiltak som bør iverksettes.
Prosjektet kombinerer flere metodiske tilnærminger: vi intervjuer målgruppen, ulike hjelpeinstanser, inkludert integreringsrådgivere på aktuelle utenriksstasjoner, organisasjoner og andre aktuelle miljøer som kjenner til denne praksisen. I tillegg foretar vi gjennom UDI en kartlegging av saker som gjelder kvinner som har mistet sin oppholdstillatelse grunnet tilbakeholdelse eller etterlatelse i utlandet.
Publikasjoner
Liden, Hilde; Evertsen, Kathinka Fossum; Brekke, Jan-Paul & Hoen, Maria Forthun (2024) Kvinner og deres barn holdt tilbake mot sin vilje i utlandet. Fenomenforståelse og mulig bistand. Rapport 2024:6. Institutt for samfunnsforskning. Les rapporten i vårt vitenarkiv.
Se også
Lanseringsseminar for dette og det tilknyttede prosjektet Barn og unge voksne ufrivillig etterlatt i utlandet
