Hilde Lidén

• Lidén, Hilde (2019). Asylum, In Malcolm Langford; Marit Skivenes & Karl Harald Søvig (ed.),  Children’s Rights in Norway: An Implementation Paradox?.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215031422.  Kapittel 11.  s 332 - 360
• Lidén, Hilde (2019). Unaccompanied minors in the Nordic countries, In Sue Clayton; Anna Gupta & Katie Willies (ed.),  Unaccompanied Young Migrants. Identity, Care and Justice.  Policy Press.  ISBN 978-1447331889.  Kapittel 7.
• Lidén, Hilde (2019). "Vi ønsker å leve et normalt liv." Migrantbarns og familiers integreringsbestrebelser, I: Kris Kalkman & Sonja Kibsgaard (red.),  Vente, håpe, leve. Familier på flukt møter norsk hverdagsliv.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03147-7.  Kapittel 2.  s 38- - 54
• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2019). Ways into and out of exploitation. Unaccompanied minors and human trafficking, In Isik Kulu-Glasgow; Monika Smit & Ibrahim Sirkeci (ed.),  Unaccompanied Children. From migration to integration.  Transnational Press London.  ISBN 978-1-912997-14-5.  Kapittel 3.  s 51 - 69
• Eide, Ketil; Lidén, Hilde; Haugland, Bergit; Fladstad, Torunn & Hauge, Hans A. (2018). Trajectories of ambivalence and trust: experiences of unaccompanied refugee minors resettling in Norway. European Journal of Social Work. . doi: 10.1080/13691457.2018.1504752 Vis sammendrag

  Unaccompanied refugee minors are vulnerable due to previous and current experiences, yet often resourceful when resettling in a host country. Their experiences of ambivalence and trust in relationships with transnational family, peers and social workers have not been extensively researched. Using a qualitative longitudinal research design, we followed unaccompanied refugee youths during their first two years of resettlement in Norway. In our understanding, they struggled to overcome the tensions of being in-between what they could take for granted in the past and an indeterminate future. The changes the youths described were not initiated by or dependent on social work practice, but they have important implications for such practice. The youths developed capacity to assess trustworthiness of people and institutions, and they exerted more agency in developing new relationships. Our study suggests three interesting implications for social work practice and research: more emphasis should be put on (a) the youths as trust-givers, (b) how the youths assess trustworthiness, and (c) how social service organisations become trustworthy.

• Reisel, Liza; Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2018). Transnational schooling among children of immigrants in Norway: The significance of Islam, In Mehdi Bezorgmehr & Philip Kasinitz (ed.),  Growing up Muslim in Europe and the United States.  Routledge.  ISBN 978-1-138-24216-6.  8.  s 153 - 171
• Aarset, Monica Five & Lidén, Hilde (2017). Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag, I: Nik. Brandal; Cora Alexa Døving & Ingvill Thorson Plesner (red.),  Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-51580-5.  10.  s 201 - 218
• Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2017). Tillit til velferdstjenester? Innvandrerforeldre med barn med spesielle behovs møter med hjelpeapparatet. Tidsskrift for velferdsforskning.  20(3), s 191- 208 . doi: 10.18261/issn.2464-3076-2017-03-02 Fulltekst i vitenarkiv.
• Albertini Früh, Elena; Rachedi, Zineb & Lidén, Hilde (2017). "Avoir un enfant différent dans un pays où on est différent". Une étude des familles immigrées en Norvège. Enfances Familles Générations. Fulltekst i vitenarkiv.
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2017). Return to wellbeing? Irregular migrants and assisted return in Norway, In Zanna Vathi & Russel King (ed.),  Return migration and psychosocial wellbeing : discourses, policy-making and outcomes for migrants and their families.  Routledge.  ISBN 9781138677500.  Chapter 2.  s 21 - 38
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena & Lidén, Hilde (2017). How do immigrant parents of children with complex health needs manage to cope in their daily lives?. Child & Family Social Work.  22(4), s 1399- 1406 . doi: 10.1111/cfs.12358 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Daily life with children who have complex health needs can be stressful for parents. Immigrant parents are vulnerable to stress because they may lack language skills and knowledge about the health care system and have limited social networks. In this study, we focus on how immigrant parents of children with complex health needs use emotion-focused and problem-focused coping strategies to manage their daily life, and how their self-efficacy and the immigration process may affect their coping. This qualitative study had an exploratory design with individual and focus group interviews. The sample comprised 27 parents—18 mothers and 9 fathers—from Pakistan, Poland, and Vietnam. The findings indicated that the parents' love for their child helps them to cope in their daily life. Newly arrived migrants, single mothers with a severely ill child who lacked support and migrant parents with language difficulties struggle to cope. Some of the stress is related to personal, social and structural problems, and to the insufficient resources available to meet the child's needs. The parents used both emotion-focused and problem-focused coping strategies. The parents noted that access to both universal and selective welfare services is an important factor that contributed to their self-efficacy and coping.

• Lidén, Hilde; Stang, Elisabeth Gording & Eide, Ketil (2017). The gap between legal protection, good intentions and political restrictions : Unaccompanied minors in Norway. Social Work & Society.  15(1) Fulltekst i vitenarkiv.
• Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde; Gardsjord, Ragnhild; Aden, Petra & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2016). Innvandrerfamilier med barn med spesielle behov – mødres tilknytning til arbeidslivet. Søkelys på arbeidslivet.  33(3), s 269- 290 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-03-05 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Artikkelen belyser hvordan mødre med innvandrerbakgrunn som har barn med spesielle behov, reflekterer over egne forventninger og muligheter til det å være yrkesaktive. Analysen er basert på kvalitative intervjuer med i alt 27 foreldre. De fleste mødrene ønsker å være i arbeid, men flere opplever likevel at dette er vanskelig å realisere. Mange familier kommer inn i en negativ spiral som begrenser mødrenes arbeidsdeltakelse, gjennom at fedre må arbeide stadig lengre dager, mens mødrene blir utslitt av det ekstra omsorgsarbeidet. Analysen viser at avlastnings- tilbud, begrenset relevant utdanning, språk og arbeidserfaring har stor betydning for arbeidsmulighetene.

• Kitterød, Ragni Hege; Lidén, Hilde; Lyngstad, Jan & Wiik, Kenneth Aarskaug (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd - en praksis for folk flest?. Sosiologisk Tidsskrift.  24(1), s 27- 50 . doi: 10.18261/issn.1504-2928-2016-01-02 Vis sammendrag

  Foreldre som bor hver for seg har oftere enn før delt bosted for barna. Dette reflekterer en mer aktiv farspraksis generelt, men det er likevel en viss bekymring blant forskere og andre for om ordningen oftere velges av foreldre med store konflikter, små barn og små sosioøkonomiske ressurser. Basert på analyser av to norske spørreundersøkelser fra 2004 og 2012 finner vi at delt bosted har økt både blant foreldre med høyt og lavt konfliktnivå, foreldre med små og store barn og foreldre med små og store sosioøkonomiske ressurser. De fleste er fornøyde med ordningen og mener de samarbeider bra, men det er klart behov for mer kunnskap om barnas perspektiv.

• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena; Brekke, Idunn; Gardsjord, Ragnhild; Halvorsrud, Liv & Lidén, Hilde (2016). On duty all the time: Health and quality of life among immigrant parents caring for a child with complex health needs. Journal of Clinical Nursing.  25(3-4), s 362- 371 . doi: 10.1111/jocn.13056 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Aims and objectives: To provide knowledge about how immigrant parents of children with complex health needs manage their family lives and how this affects their own health and quality of life. Background: Caregivers of children with complex health needs have additional risk for general health problems and mental health problems and immigrant parents may be more vulnerable to mental distress and failing health and quality of life. Results: Immigrant parents of children with complex health needs experience their own health and quality of life challenges. They described the burden of dealing with their child's needs and special care, which affects their sleep and physical and mental health. Single mothers are particularly vulnerable. Conclusion: Parents reported positive and negative effects of their caregiving experience that may affect their health and quality of life. Mothers were the primary caregivers and reported more health problems than did fathers. The lack of respite care, social networks and support impacted maternal health. Immigrant parents struggle to access resources for their child with complex health needs. Relevance to clinical practice: Hospital nurses, schools and community health care can play a valuable role in supporting the parents of children with complex health needs. It is important that parents are informed about their rights and receive a coordinator and interdisciplinary group to ensure that their needs are met with assistance and respite care. That maternal health was worse in this sample implies that health care professionals should pay more attention to reducing stress among these caregivers.

• Lidén, Hilde (2016). "Det er bare moro å spille her, rett og slett" : Fotball som integreringsarena, I: Ørnulf Nicolay Seippel; Mari Kristin Sisjord & Åse Strandbu (red.),  Ungdom og idrett.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-44967-4.  Kapittel 11.  s 213 - 231
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Lidén, Hilde (2016). Kumulativ diskriminering. Sosiologisk Tidsskrift.  24(1), s 3- 26 . doi: 10.18261/issn.1504-2928-2016-01-01 Vis sammendrag

  I denne artikkelen diskuterer vi relevansen av begrepet kumulativ diskriminering for å forstå de langsiktige konsekvensene av etnisk diskriminering i det norske samfunnet. Begrepet sikter til hvordan diskriminering kan gå «i arv» over generasjoner, også i fraværet av direkte diskriminering. I drøftingen bygger vi på en metastudie av forskning om diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og nyere innvandrergrupper i Norge, og vi diskuterer på hvilke måter begrepet kan gi ny innsikt til et fragmentert forskningsfelt. Vi konkluderer med at kumulativ diskriminering er et relevant begrep for å forstå situasjonen for samer og nasjonale minoriteter, om enn på forskjellige måter for ulike grupper, mens begrepets relevans for innvandrere og deres etterkommere er et mer åpent spørsmål som avhenger av de langsiktige inkorporasjonsmønstre blant etterkommerne i norsk arbeids- og samfunnsliv.

• Guribye, Eugene; Eide, Ketil & Lidén, Hilde (2014). Refugee Children: Ambiguity in Care and Education, In Eugene Guribye; Birgit Lie & Gwynyth Øverland (ed.),  Nordic work with traumatised refugees: Do we really care.  Cambridge Scholars Publishing.  ISBN 9781443861366.  Part III Kapittel 2.  s 119 - 131
• Lidén, Hilde (2013). Den splittrade transnationella familjen, I: Maren Bak & Kerstin von Brömssen (red.),  Barndom och migration.  Boréa Bokförlag.  ISBN 978-91-89140-82-0.  Kapittel 7.  s 195 - 219
• Lidén, Hilde & Wærdahl, Randi (2013). The ambiguous status of unaccompanied minors between 15– 18 years old seeking asylum in Norway. Siirtolaisuus-Migration.  s 47- 53
• Vitus, Kathrine & Lidén, Hilde (2013). Asylsökande barn i Norge och Danmark, I: Maren Bak & Kerstin von Brömssen (red.),  Barndom och migration.  Boréa Bokförlag.  ISBN 978-91-89140-82-0.  Kapittel 3.  s 79 - 102
• Eide, Ketil & Lidén, Hilde (2012). Mottak av enslige mindreårige asylsøkere, I: Marko Valenta & Berit Berg (red.),  Asylsøker: i velferdsstatens venterom.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-01993-2.  Kapittel 10.  s 181 - 204
• Lidén, Hilde (2012). Det vanskelige asylintervjuet, I: Ketil Eide (red.),  Barn på flukt: Psykososialt arbeid med enslige mindreårige flyktninger.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-40601-8.  Kapittel.  s 118 - 143
• Lidén, Hilde (2011). Barn på asylmottak : rettighetsstatus og praksis. Tidsskrift for velferdsforskning.  14(2), s 64- 78
• Engebrigtsen, Ada Ingrid & Lidén, Hilde (2010). Å finne sin plass som minoritet – Rombefolkningen i Norge i dag, I: Anne Carine Bonnevie Lund & Bente Bolme Moen (red.),  Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge.  Tapir Akademisk Forlag.  ISBN 978-82-519-2509-9.  -.  s 199 - 211
• Lidén, Hilde & Aarset, Monica Five (2010). Barns uttalerett på utlendingsfeltet, I: Anne Trine Kjørholt (red.),  Barn som samfunnsborgere - til barnets beste?.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-01638-2.  -.  s 192 - 209
• Lidén, Hilde & Engebrigtsen, Ada Ingrid (2010). De norske rom – og deres historie, I: Anne Carine Bonnevie Lund & Bente Bolme Moen (red.),  Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge.  Tapir Akademisk Forlag.  ISBN 978-82-519-2509-9.  -.  s 87 - 96
• Lidén, Hilde & Vitus, Kathrine (2010). The Status of the Asylum-seeking Child in Norway and Denmark : Comparing Discourses, Politics and Practices. Journal of Refugee Studies.  23(1), s 62- 81 . doi: 10.1093/jrs/feq003
• Lidén, Hilde (2009). Sikrer intervju av enslig mindreårige at deres konvensjonsrettigheter ivaretas?. KonturTidsskrift.

Se alle arbeider i Cristin

• Lidén, Hilde (2017). Barn og migrasjon: Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02879-8.  257 s. Vis sammendrag

  Denne boka om hvordan migrasjon former barns oppvekst og medborgerskap er unik både i norsk og internasjonal sammenheng. Med utgangspunkt i et knippe portretter av barn og deres familier drøfter forfatteren hvordan barn berøres av transnasjonal mobilitet. Aktuelle temaer som blir drøftet er hvorfor familier migrerer, asylsøkerbarns særlige erfaringer, og hvordan mindreårige utnyttes underveis til Europa. Boka tar også opp betydningen av familierettslige avtaler for migrantbarn, inkludert barneekteskap, migrantbarns rettsstatus, medborgerskap og vedvarende mobilitet.

Se alle arbeider i Cristin

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I Norge, som i mange andre land, er det motstridende oppfatninger av om delt bosted er en god løsning etter samlivsbrudd. I dag bor omtrent ett av fire barn ikke sammen med begge foreldrene til daglig. Denne studien bidrar med forskningsbasert kunnskap om barns bo-ordninger etter foreldrenes samlivsbrudd. Vi har gjennomført tre delstudier: en barnestudie som får fram barn og unges erfaringer med delt bosted, en barnehagestudie hvor vi har undersøkt hvordan barnehagen involveres praktisk og på annen måte når barn har delt bosted, og, på basis av Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en analyse av hva som kjennetegner foreldre som bor forholdsvis nær hverandre og har delt bosted for barna, og av samarbeid og konfliktnivå blant foreldre med ulike bo-ordninger for barna.

• Lidén, Hilde & Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:12. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Fra 1. januar 2017 har alle kommuner vært pålagt å innføre aktivitetsplikt til alle brukere av økonomisk sosialhjelp som er under 30 år. Tidligere var det mulig å stille vilkår om aktivitet, men det var opp til den enkelte kommune om den ønsket å gjøre dette. Med den nye loven må alle kommuner ha aktivitetsplikt, men kommunene har betydelig frihet til å bestemme hvordan de organiserer dette. I denne delrapporten evaluerer vi hvordan det er blitt løst i kommunene, basert på casestudier ved seks Nav-kontorer i forskjellige deler av landet. Ved hvert kontor har vi intervjuet både ansatte og brukere. Vi finner stort sprik i hvordan Nav-kontorene arbeider med aktivitetsplikt. Alle kontorene benytter imidlertid én eller flere av tre hovedstrategier: (1) en opptrappet satsing på å snu brukerne i døra ved å gi dem tett oppfølging og få dem inn i arbeidslivet så snart som mulig, enten i ordinært arbeid, med eller uten lønnstilskudd, eller i praksisplasser, (2)jobbsentraler der brukerne har pliktig oppmøte og får opplæring og oppfølging ijobbsøking med videre og (3) kommunale jobbteam der brukerne utfører praktiskeoppgaver sammen med arbeidsledere Overordnet er ansatte positive til aktivitetsplikten da de finner at det gir dem nye verktøy i arbeidet med brukergruppen, og det er stor tiltro til at det å stille vilkår om aktivitet hjelper mange på veien mot selvforsørgelse. Blant brukerne er bildet mer delt. Aktivitet sees jevnt over som et gode, men en del er frustrerte over at aktiviteten er lite konstruktiv eller bærer preg av oppbevaring. Innholdet i aktiviteten varierer mye mellom Nav-kontorene, fra oppmøte et par timer tre dager i uka til fysisk arbeid åtte timer fire dager i uka. Likeledes er det stor variasjon i bruk av sanksjoner; to Nav-kontorer opplever at fylkesmannen gjør det umulig for dem å gjøre trekk i utbetaling, mens andre kontorer gjør dette automatisk ved manglende oppmøte. Generelt ser det ut til at aktivitetsplikten bidrar til bedre oppfølging av brukergruppen, men det er en generell og betydelig mangel at få Nav-kontorer evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe.

• Lidén, Hilde; Trætteberg, Håkon Solbu & Ulvik, Oddbjørg Skjær (2018). Kommunale botiltak for barn og unge: En hvit flekk i velferdsstaten. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:14. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om kommunale botiltak. Dagens barnevernlov gir ikke regler om godkjenning, kvalitet og tilsyn med kommunale botiltak for barn og unge, slik det gis for fosterhjem og institusjon. Dette gjør at det er mindre mulighet til innsyn i og kontroll med tiltaket. De vanligste botiltakene for barn og unge er hybel med oppfølging og bofellesskap. Tallet på barn som er plassert i et botiltak, er voksende, både i absolutte tall og som andel av barn plassert utenfor hjemmet. Vi deler gruppen som benytter kommunale botiltak, i tre. Den ene er barn under 18 år med botiltak som frivillig hjelpetiltak under barnevernloven. Den andre gruppen er unge flyktninger som er kommet til landet som enslige mindreårige, og som bosettes i en kommune. Den siste er unge mellom 18 og 23 år som tidligere har hatt tiltak etter barnevernloven, og som har botiltak som del av sitt ettervern. Rapportens hovedkonklusjoner handler for det første om likebehandling. Mangel på minstekrav skaper store forskjeller i botiltak mellom kommunene. Vi finner også vesentlige forskjeller mellom unge flyktninger og andre ungdommer. Videre finner vi at bemanning er den helt sentrale kvalitetsfaktoren. Det må være et uomtvistelig krav om at det er nok ressurser til at hver beboer har minst én voksenperson som denne kan utvikle et fortrolig og tillitsfylt forhold til, og som denne opplever vil ham eller henne det beste. Et tredje sentralt tema er medvirkning. Vi finner at den medvirkningen som finner sted i den løpende kontakten mellom ungdom og ansatte, er avgjørende, men like viktig for å sikre innflytelse over eget liv er formelle kanaler og arenaer for medvirkning. Avslutningsvis anbefaler vi at det innføres en tilsynsordning for kommunale botiltak.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2018). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 1. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:4. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Det har siden 2015 eksistert to nasjonale ordninger der familier med dårlig økonomi skal betale redusert pris for barnehage, eventuelt ha gratis kjernetid. Minstekravet i den nasjonale ordningen er at foreldrebetalingen til barnehage ikke skal overstige 6 prosent av husholdningens samlede skattbare person- og kapitalinntekt. Gratis kjernetid utgjør 20 timer gratis barnehage i uken for familier som tilfredsstiller det gjeldende inntektskravet (450 000 kroner per 1. august 2017). Ordningene er iverksatt og håndhevet i kommunene. Analysene viser at kommunene mener at moderasjonsordningene er et godt verktøy for å rekruttere til barnehagebruk, og at den reduserte foreldrebetalingen blir oppfattet som en målrettet støtte til barnefamilier med lav inntekt. Likevel kommer det tydelig fram at det er utfordrende å nå alle familiene i målgruppa med nødvendig informasjon. Det ser dermed ut til at potensialet i moderasjonsordningene som verktøy for økt barnehagebruk ikke er uttømt. Undersøkelsene viser også at det ikke bare er økonomi som er årsak til at familier velger ikke å bruke barnehage, men også forhold som oppfatningen av at det er best for de yngste barna å være sammen med foreldre, bekymring for morsmålsinnlæring, praktiske overgangstilpasninger og manglende tillit til barnehagen. Gitt at barnehagebruken i dag er veldig høy, er det følgelig et åpent spørsmål hvor mye barnehagebruken kan økes gjennom økonomiske virkemidler. For at flere skal benytte seg av moderasjonsordningene, vil det mest effektive være å fjerne søknadsplikten. Alternative tiltak er å utvikle nasjonalt informasjonsmateriell om ordningene samt at kommunene jobber enhetlig på tvers av kommunale enheter og også involverer organisasjoner for å nå flest mulig familier med informasjon.

• Lidén, Hilde & Bredal, Anja (2017). Fra særtiltak til ordinær innsats : Følgeevaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:01. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Dette er tredje og siste delrapport under følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016). Rapporten gir en overordnet analyse av snart 20 år med handlingsplaner, samt et dypdykk i tre innsatsområder; frivillige organisasjoners rolle, transnasjonale saker og strafferettslig håndtering. En hovedkonklusjon er at handlingsplanene har gitt gode resultater både på forebyggings- og hjelpesiden. Kompetansen som er bygd opp gjennom særordninger, er på god vei til å bli en integrert del av innsatsen mot vold i nære relasjoner i bred forstand. Gitt at man velger å videreføre en tosporet tilnærming, er det avgjørende å fortsette dette arbeidet, i tråd med Istanbul konvensjonens helhetlige tilnærming. For øvrig understrekes behovet for å sette innsatsen inn i en større transnasjonal mobilitets- og integreringskontekst. Frivillige organisasjoner melder om behov for å styrke støtten til foreldre med større barn og tilbud som støtter ungdom i deres familierelasjoner og livsmestring. De vektlegger også organisasjonenes brobyggende funksjon gjennom å bistå familiemedlemmer i deres kontakt med offentlige hjelpeinstanser. Bistanden til personer som oppholder seg i utlandet er blitt styrket gjennom handlingsplanenes særordninger og nye rutiner. Hjelpetilbudet varierer imidlertid, og hjelpeapparatet og forvaltningen må få økt kunnskap om transnasjonale saker.

• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad; Strand, Arne; Lidén, Hilde; Paasche, Erlend & Aalen, Lovise (2016). Programmes for assisted return to Afghanistan, Iraqi Kurdistan, Ethiopia and Kosovo: A comparative evaluation of effectiveness and outcomes, Report, 2016: 2.
• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2016). "De sa du må". Mindreåriges erfaringer med menneskehandel. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:09. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Barn utgjør en vesentlig andel av dagens migranter. Enkelte enslige mindreårige blir fanget opp av kriminelle nettverk på veien til og gjennom Europa. Barn rekrutteres også i hjemlandet av lokale og internasjonale nettverk for tvangsarbeid, vinningskriminalitet og seksuell utnytting. Ofte utsettes de for flere utnyttingsformer. Framstillingen belyser barnas situasjon, hva de forteller om rekruttering og utnytting, og hvordan de ser på oppfølging og framtidsmuligheter. Rapporten baserer seg på intervjuer med mindreårige, representerer/verger, representanter fra hjelpeapparatet, og skriftlige dokumenter som dommer, asylsaker behandlet av utlendingsforvaltningen og fylkesnemndsaker.

• Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2015). Hva med 2017? : første delrapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2015:003. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Dette er første rapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016). Evalueringen strekker seg over hele planperioden og utføres på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hensikten er å bistå myndighetene i å implementere planens mål, gjennom kartlegging, analyse og anbefalinger. Følgeforskningen skal undersøke og vurdere om tiltakene i handlingsplanen, og planen som sådan, har ønsket effekt, samt gi innspill og anbefalinger til gjennomføringen. Denne første rapporten har fokus på hvordan implementeringen av handlingsplanen er organisert, og om denne strukturen er egnet og effektiv i forhold til å nå planens overordnede mål.

• Kitterød, Ragni Hege; Jan, Lyngstad; Lidén, Hilde & Wiik, Kenneth Aarskaug (2015). Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?. Vis sammendrag

  Det har vært en sterk økning i bruk av delt bosted for barn blant foreldre som bor hver for seg i Norge. I 2012 hadde om lag 25 prosent av foreldrene delt bosted for barna, mot 10 prosent i 2004 og 8 prosent i 2002. Andelen med en ordning der barnet bor fast hos mor, har gått ned, mens andelen der barnet bor fast hos far har holdt seg stabilt lav. En lignende utvikling ser man i mange andre land. I rapporten «Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?» analyseres endringer i barns bosted blant foreldre som bor hver for seg. Analysene er basert på tre undersøkelser fra 2002, 2004 og 2012, og forskerne har blant annet sett på hvorvidt det er andre grupper av foreldre som har delt bosted for barna i dag enn tidligere.

• Lidén, Hilde; Bredal, Anja & Hegstad, Eilev (2015). Framgang: Andre delrapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013–2016. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2015:010. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Den andre delrapporten i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2014–2016) omfatter fire temaområder: 1) Resultater fra en kartlegging av hjelpetjenestenes arbeid, basert på en spørreundersøkelse blant familievoldskoordinatorer i politiet, samt i barnevernet, NAV og helsetjenesten. 2) Tiltak 8 i handlingsplanen, som gjelder tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner til prosjektmidler for innsats på de tre satsningsområdene. 3) Status for arbeidet mot kjønnslemlestelse som innsatsområdet i en felles handlingsplan. 4) Drøfting av begrepet alvorlige begrensninger av unges frihet.

• Lidén, Hilde; Bredal, Anja; Pedersen, Axel West; Igesund, Solveig Marie & Staver, Anne (2015). Tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2015:004. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten er utført på oppdrag av Utlendingsdirektoratet (UDI). Hovedformålet har vært å dokumentere og evaluere tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket: forebyggende tiltak, herunder underholdskravet, tiltak som er ment å avdekke tvangsekteskap, som de ulike intervjuordningene og hjemmelen i utlendingsloven som skal sikre at det ikke innvilges tillatelse på grunnlag av et tvangsekteskap. Vi konkluderer med at UDI har de senere år gjort en betydelig innsats for å bygge kompetanse, utvikle rutiner og felles standarder for skjønnsutøvelse. Vi har samtidig pekt på en del områder for videreutvikling av regelverk og praksis: Med økt ekteskapsalder generelt i den aktuelle innvandrerbefolkningen og en økende andel søknader som gjelder referansepersoner over 25 år, kan livssituasjonen til referansepersoner vise til en større variasjon. Vi ser behov for at utlendingsforvaltningen videreutvikler fenomenforståelsen for å sikre at tiltak treffer referansepersoner med ulik grad av sårbarhet og handlingspotensiale. Det bør legges større vekt på råd og veiledning som del av intervjuprosessen, med sikte på at referansepersonen skal kunne gjøre et informert valg om hvilke opplysninger hun/han ønsker å gi. Det foreslås å skille ut dagens § 51 annet ledd første alternativ ”samtykker ikke” som eget ledd i paragrafen, og at betydningen og implikasjonene av avslagshjemmelen første alternativ formidles tydeligere til de som foretar intervju og til referansepersoner, blant annet i rundskrivet.

• Lyngstad, Jan; Kitterød, Ragni Hege; Lidén, Hilde & Wiik, Kenneth Aarskaug (2015). Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 2015/2. Vis sammendrag

  Rapporten «Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?» analyserer data om fedre som ikke bor sammen med barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med barna sine. I tillegg gir den en oversikt over hvor mange av fedrene som har mye kontakt. Analysene er basert på «Undersøkelsen om samvær og bosted 2012» gjennomført av Statistisk sentralbyrå. I undersøkelsen er både foreldre som er registrert bosatt sammen med barnet (bostedsforeldre) og foreldre som ikke er registrert bosatt sammen med barnet (samværsforeldre) blitt intervjuet. I de fleste tilfellene er barnet registrert bosatt hos mor.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Lidén, Hilde (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge : En kunnskapsgjennomgang. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2015:001. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten gjennomgår vi den eksisterende forskningen på likestillings- og diskrimineringsutfordringer som samer, nasjonale minoriteter og innvandrere står overfor i Norge i dag. Forskningen dokumenterer at innvandrere opplever diskriminering på de fleste samfunnsområder, og studier av selvopplevd diskriminering antyder at menn opplever mer diskriminering enn kvinner; yngre mer enn eldre; og enkelte innvandrergrupper mer enn andre. Når det gjelder samer og nasjonale minoriteter er det færre studier. Erfaringsbaserte undersøkelser viser riktignok at mellom en fjerdedel og en tredjedel av samiske respondenter oppgir å ha opplevd diskriminering knyttet til sin samiske bakgrunn, men her skilles det i liten grad mellom ulike arenaer. Studier som direkte undersøker diskriminering av nasjonale minoriteter er generelt mangelvare, men det finnes noe forskningsbasert dokumentasjon på forekomst av diskriminering mot jøder, rom og romani

• Tyldum, Guri; Lidén, Hilde; Skilbrei, May-Len Østbye; Dalseng, Carmen Celine From & Kindt, Kristian Takvam (2015). Ikke våre barn. Identifisering og oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel I Norge. FAFOrapport 2015:45.
• Wiik, Kenneth Aarskaug; Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Lidén, Hilde (2015). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 2015/1. Vis sammendrag

  Rapporten «Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg» ser på ulike former for samarbeid og hvordan dette samarbeidet fungerer for ulike grupper foreldre. Forskerne ser på fem ulike aspekter ved foreldrenes samarbeid: Foreldrekonflikt, tilfredshet med samværets omfang, enighet om daglige regler for barna og oppfølging av fritidsaktiviteter, samt om foreldrene hadde en samværsavtale eller ikke. De er særlig opptatt av eventuelle forskjeller mellom foreldre med delt bosted og de som hadde barna boende hos seg eller den andre forelderen. I tillegg ser de på eventuelle forskjeller i samarbeidet mellom foreldrene etter foreldrenes samlivsstatus, antall felles barn, det yngste barnets alder og foreldrenes utdanningsnivå.

• Lidén, Hilde; Bredal, Anja & Reisel, Liza (2014). Transnasjonal oppvekst : Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:005. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Den foreliggende studien belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av lengre utenlandsopphold for barn med innvandrerbakgrunn. Arbeidet er gjort på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som etterspør kunnskap om hvordan barn og ungdommer med utenlandsopphold lykkes i skolegang, utdanning og yrkeskarriere, og hvordan de mestrer tilværelsen etter retur til Norge.I forskningsarbeidet inngår en omfangsstudie basert på uttrekk av filer fra Folkeregisteret. Den kvalitative studien omfatter intervjuer av barn og foreldre, utført både i Norge, Pakistan, Kenya og Somalia. Videre er representanter for skoler og skolemyndigheter i Norge og de aktuelle landene intervjuet. En dokumentstudie har tatt for seg debatten om lengre utenlandsopphold for barn, samt aktuelt regelverk. Andelen barn som flytter til Pakistan er gått noe ned siden 2004, mens utflytting av barn med bakgrunn fra Somalia har økt. Dette kan både skylles ulik botid i Norge og endringer i holdninger til utenlandsopphold. Familiens motivasjon for utenlandsopphold kan deles inn i fire kategorier, der disse ofte overlapper i den enkelte familie: Familieanliggender, skolegang, styrke kulturell og religiøs forankring, disiplinering. Ofte er det flere årsaker til at et barn eller familien har et utenlandsopphold.Erfaringene med utenlandsopphold er sammensatte. Mange mener oppholdet har hatt stor betydning for dem selv, men anbefaler ikke dette for andre. De peker særlig på omkostningene for barnet med å tilpasse seg nytt undervisningsspråk, skolesystem og kulturelle koder. De mener barn ikke må tvinges til et utenlandsopphold mot eget ønske og ikke bo alene uten familien. Diasporabarn som er sendt utenlands av foreldrene har et dårlig omdømme, og særlig i Somalia kan dette gi negative opplevelser for barnet. Kvalitet i skoletilbudet er også helt avgjørende for barnets utbytte på sikt. Informantene med pakistansk bakgrunn, som ofte har hatt lengre opphold ute, er mest kritiske, men også de med somalisk bakgrunn har klare motforestillinger til utenlandsopphold. Likevel mener flere av disse at de har fått sterkere motivasjon for å ta utdanning, også de som var svake elever da de reiste ut. Selv om overgangene, også språklig, har vært utfordrende, har kontrastene til sikkerhet, velferd og gratis høyere utdanning i Norge bidratt til en klarere retning for eget liv. De mener at en sterkere identitet som norsk-somalier gir en selvforståelse som styrker integrering i det norske samfunnet.

• Stang, Elisabeth Gording & Lidén, Hilde (2014). Barn i asylsaker. Evaluering og kartlegging av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas saksbehandling, herunder høring av barn. NOVA Rapport. 1.
• Staver, Anne & Lidén, Hilde (2014). Unaccompanied Minors in Norway : Policies, Practices and Data in 2014. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2014:014. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This study presents policies, practices and statistics on unaccompanied minor asylum seekers from arrival until settlement or return. It is a contribution to a comparative study by the European Migration Network.

• Lidén, Hilde; Eide, Ketil; Hidle, Knut; Nilsen, Ann Christin Eklund & Wærdahl, Randi (2013). Levekår i mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2013:003. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Enslige mindreårige asylsøkere utgjør en særlig sårbar gruppe migranter. Rapporten drøfter levekår på mottak formindreårige over 15 år som er under utlendingsmyndighetenes (UDI) ansvar. Arbeidet er utført på oppdrag av UDI. Det er undersøkt levekår på følgende områder: boforhold, omsorg, helse, kosthold, tilgang til sosialt nettverk og aktivitetstilbud. Hjelpevergenes involvering og tilgang til skole, helsetjeneste og lokalt barnevern er også vurdert. Undersøkelsen består av en kartleggingsundersøkelse og feltstudier ved seks mottak. Det ble brukt PhotoVoice som metode i intervju av 30 ungdommer. I tillegg er mottaksansatte og deres samarbeidspartnere i velferdstjenesten intervjuet. Rapporten inneholder dessuten en litteraturgjennomgang av forskning som berører omsorgsbehov og -utøvelse for enslige mindreårige flyktninger. Ungdommene kan deles inn i en majoritet med kort opphold på tre til fem måneder og en mindre gruppe av lengeværendebeboere. Rapporten konkluderer med at det er særlig livssituasjonen for de lengeværende som må forbedres og kommer med en rekke anbefalinger for å bedre forholdene for denne gruppen asylsøkere. Det foreslås å lovregulere mottaksforhold; etablere en uavhengig tilsynsordning; opprette basismottak og desentraliserte enheter, øke bemanning og kompetanse, innføre norm for bostandard; styrke omsorgsarbeidet for lengeværende beboere. Det anbefales rett til grunnskoleopplæring for de over 16 år og styrket innsats og samarbeid ved forsvinninger og ved bekymring for menneskehandel. Det må også sikres at alle mindreårige får tilstrekkelig bistand av verger.

• Lidén, Hilde; Seeberg, Marie Louise & Engebrigtsen, Ada Ingrid (2011). Medfølgende barn i asylmottak - livssituasjon, mestring, tiltak. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2011:001. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Situasjonen for medfølgende barn på asylmottak bestemmes av deres status som både asylsøkere og som barn. Denne doble statusen fører til at tilværelsen deres preges av to motstridende tendenser: en normalisering gjennom integrering i lokalsamfunnets barndomsarenaer og velferdstilbud så vel som av en unntakstilstand som asylprosessen innebærer. Hovedmålet med oppdraget har vært å undersøke livssituasjonen til barna og familien, drøfte mestringsstrategier, og ut fra dette vurdere hvordan tiltak bør innrettes for disse barna. Kartleggingsundersøkelsen baserer seg på en surveyundersøkelse som har gått til alle ordinære asylmottak, og på kvalitative intervjuer med mottaksledelse, foreldre og helsesøster ved to mottak. Rapporten inneholder dessuten en litteraturgjennomgang der det redegjøres for eksisterende forskningsfunn og anbefalinger når det gjelder medfølgende barn på asylmottak. Barnas mestring må sees i sammenheng med de strukturelle forholdene de lever under. Foreldrene spiller en nøkkelrolle for sine barns mestringsevne, og innsats overfor mottaksbarn kan ikke forstås uavhengig av foreldrenes livssituasjon. Tilgang til barnehage, grunnskole, helsetjenester og barnevern kan gi et utvidet sosialt nettverk og en bred sosial, språklig og sosial kompetanse, men dette forutsetter kvalitet og oppfølging. Dette er faktorer som er vesentlige både for å mestre tiden i mottak, for integrasjon i Norge, og for integrasjon i foreldrenes opprinnelige hjemland ved en eventuell retur. Når det gjelder mottakssystemet, går forfatterne inn for en modell som innebærer at barnefamilier plasseres i mer permanente asylmottak, helst med desentraliserte boenheter i gåavstand til et sentralisert senter/mottak. Dette kan sikre stabilitet i barnas liv, at kommunale tjenester som skole, barnehage og helsetjenester opprettholdes, og utvikling og maksimal bruk av lokal kompetanse og kvalitet i tilbud tross variasjoner i ankomsttall. Vi finner at retursentre kan benyttes i en klart avgrenset tidsperiode, for barnefamilier som har en avtale om frivillig retur. Familier med endelig avslag på asylsøknaden uten slike avtaler, og ureturnerbare barnefamilier kan ikke overflyttes til retursentre fordi det på grunn av bl.a. andre beboeres psykiske tilstand, mangelen på stabilitet og forutsigbarhet ikke er sannsynlig at de vil være egnet som langtidsbolig for barn. Rapporten er skrevet på oppdrag av Justisdepartementet og det regjeringsopprettede Mottaksutvalget som vurderer organisering og rammer for tilbudet til personer som søker asyl i Norge.

• Seland, Idunn & Lidén, Hilde (2011). Fritidsaktiviteter for barn på asylmottak. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2011:002. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten er gjort på oppdrag av Justisdepartementet. Formålet med prosjektet var å skaffe kunnskap om aktivitetstilbudet til barn i asylmottak og hvordan aktivitetene finansieres og organiseres. Studien omfatter både enslige mindreårige asylsøkere og medfølgende asylsøkende barn, og ett funn er at det lokale tilbudet og engasjementet for å tilrettelegge for fritidstilbud er mindre overfor enslige mindreårige asylsøkere enn for barn i asylsøkende familier. Vi finner stor bredde i typer fritidsaktiviteter som mottaksbarn benytter seg av, selv om idrettsaktiviteter og friluftsliv dominerer. Lavterskeltilbud som mottakene står for er viktige tiltak i tillegg til ordinære fritidstilbud i lokalsamfunnet. En stor andel av mottaksbarna bruker tilbudene, de aller yngte barna og de eldste jentene deltar minst, ellers er det ikke så store forskjeller mellom aldersgruppene og mellom gutters og jenters deltakelse. Selv om mottakets ordinære driftsmidler utgjør det vesentligste økonomiske grunnlaget for fritidsaktiviteter, sikrer de øremerkede aktivitetsmidlene, som distribueres via UDI, til økt tilbud, særlig i ferier. Vi forslår bl.a. at det satses mer på aktiviteter og kurs som gir barn ferdigheter, som f.eks. språk, håndverk/teknologi og kommunikasjons- og uttrykksformer. Dette gjelder særlig ungdom, både de som bor på EMA-mottak og de med begrenset skoletilbud i ordinære mottak. Vi anbefaler dessuten å videreføre de øremerkede aktivitets-midlene, både som direkte støtte og som ”tiltmidler”, dvs. midler som formidles til organisasjoner og kultur-aktører og som er rettet mot å gi flere mottak et økt tilbud. Disse midlene mener vi må ivaretar kontinuitet i lag og organisasjoners tilbud til mottakene på lokalnivå, så vel som å gi prosjektstøtte til tidsavgrensede kurs/workshop eller formidlingstiltak. Rapporten er kun utgitt i digital utgave.

• Steen-Johnsen, Kari; Lidén, Hilde & Aarset, Monica Five (2011). Offentlig innsats mot tvangsekteskap : Sluttrapport - evaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2011:007. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne sluttrapporten i evalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) fokuserer vi på effekten av handlingsplanen som helhet etter tre års virketid. Rapportens første kapittel trekker opp bakgrunnen for det aktuelle arbeidet mot tvangsekteskap, både når det gjelder politikkforankring og organisering. Vi sammenfatter også noen av de sentrale utfordringer i det offentliges arbeid mot tvangsekteskap i de tidligere fasene av handlingsplanarbeidet. Rapportens andre kapittel presenterer funnene fra en kartleggingsundersøkelse gjennomført i det lokale hjelpeapparatet, ved skolene og utenriksstasjonene. Vi diskuterer omfang av saker, samarbeid og flaskehalser i det lokale hjelpearbeidet. Materialet tyder på at det eksisterer store lokale variasjoner når det gjelder lokalt samarbeid. Politiet og barnevernet fremstår som svært sentrale i samarbeidet rundt saker, mens NAV og skolene i svakere grad er involvert i det lokale samarbeidet. I kartleggingen har vi også sett på hva som er de viktigste flaskehalsene for de lokale instansene per 2011. Egen kompetanse peker seg ut som en viktig flaskehals, i tillegg er oppfølging av den utsatte og dennes familie en flaskehals, og dessuten tilgang på relevante botilbud. Det siste kapitlet i sluttrapporten diskuterer på hvilke måter planarbeidet har bidratt til kunnskapsutvikling og forankring av arbeidet mot tvangsekteskap, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Når det gjelder det lokale nivået påpekes det for det første at det er viktig å videreføre arbeidet med lokal forankring. En nøkkel er utviklingen av helhetlige, lokale samarbeidsmodeller. Et annet sentralt arbeidsfelt knyttet til det lokale nivået er å arbeide videre for å integrere enkeltetater. Dette gjelder både NAV, skolene og dessuten helsesektoren. Det regionale nivået blir viktig i styrkingen av disse lokale etatene. Når det gjelder det nasjonale nivået peker vi på at gode samarbeidsstrukturer og arbeidsformer er i ferd med å falle på plass mellom de involverte departementene. Vi påpeker også at Bufdir og IMDi har styrket seg som knutepunkter for kunnskapsutvikling og nettverksbygging i perioden, men peker på at tiden nå er inne til å systematisere, dokumentere og kvalitetssikre denne kunnskapen. Blant våre anbefalinger knyttet til det nasjonale nivået er å videreføre arbeidet med å integrere Arbeids- og Velferdsetaten i arbeidet mot tvangsekteskap, samt arbeidet for å integrere HOD i sterkere grad. I den kommende perioden mener vi også at man i tillegg til å dokumentere kunnskap som er utviklet, må arbeide for å gjøre den allment tilgjengelig både for enkeltpersoner og for hjelpeapparatet. Til slutt i rapporten løftes spørsmålet om videre forankring av arbeidet mot tvangsekteskap, etter 2012.

• Brekke, Jan-Paul; Aarset, Monica Five; Lidén, Hilde & Andenæs, Kristian (2010). Innvandring og flukt til Norge : En kunnskapsgjennomgang 1990-2009. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2010:002. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten er en gjennomgang av kunnskapen på migrasjonsfeltet i Norge i perioden 1990-2009. Arbeidet er gjennomført i fellesskap av forskere på Institutt for samfunnsforskning og Institutt for kriminologi og rettsssoiologi, Universitetet i Oslo.

• Steen-Johnsen, Kari; Lidén, Hilde & Aarset, Monica Five (2010). Handlingsplan mot tvangsekteskap: Evaluering av utvalgte tiltak. Andre delrapport, juni 2010. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2010:007. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  om del av ISFs oppdrag med å følgeevaluere arbeidet med Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) skal det leveres årlige delrapporter.Denne andre rapporten i rekken tar for seg sju av enkelttiltakene i planen, og diskuterer effekten av dem. Dette brukes som utgangspunkt for å reflektere over arbeidet med handlings-planen i sin helhet. De sju enkelttiltakene er: Minoritetsrådgiverordningen ved videregående skoler (tiltak 4) og integreringsrådgiverordningen ved uten-riksstasjonene (tiltak 31) Botilbudene for utsatte for tvangsekteskap over og under 18 år (tiltak 27 og 28). Drammensprosjektet (tiltak 23) og Kompetanseteamet (tiltak 19). Tilskuddsordningen til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid (tiltak 17) Rapporten konkluderer med at handlingsplanen har ført til en styrking både av hjelpetiltak og av det forebyg-gende arbeidet mot tvangsekteskap. Når det gjelder hjelpetiltak fremheves Drammensprosjektet som et eksempel på gode modeller for lokalt samarbeid. Det er svært viktig at arbeidet med å formidle slike lokale samarbeidsprosjekter intensiveres i tiden fremover. Videre har botilbudene blitt styrket med nye plasser, og kanalene inn i tilbudet er blitt flere, blant annet gjennom minoritets- og integreringsrådgivernes arbeid. Samtidig peker vi på at det synes å ha oppstått en glipe mellom de frivillig organiserte kanalene for hjelp og hjelpeapparatet, og at det eksisterer huller i inngangsfasen til tilbudene. Det vil være et mål både innenfor hjelpetilbudet og det forebyggende arbeidet å utforme en plattform for samvirke mellom offentlige og ikke-offentlige aktører som kan sikre gjensidighet, kompetanseoppbygging og langsiktighet. Rapporten retter et spesielt fokus mot samarbeid og koordinering mellom ulike aktører innenfor tvangsek-teskapsfeltet og konkluderer med at dette bør styrkes. Et sentralt punkt er at forankringen av arbeidet i skole-sektoren går langsomt, og at det i det videre arbeidet kreves sterkere samordning med skolemyndighetene på ulike nivåer. Videre mener vi at arbeidet på regionalt nivå bør gjennomtenkes og utredes med tanke på samordning. Med utgangspunkt i ulike tiltak bygges det nå nettverk og kompetanse både på lokalt og regio-nalt nivå, men disse krysser sektorområder og er til dels lite samordnet. Dette hemmer både kompetanseut-vikling og mulighet til å gi hjelp på tilpassede måter. I rapportens avsluttende diskusjon gjør rapporten en vurdering av forankringen arbeidet med handlingsplanen så langt har hatt, samt gjør refleksjoner om videre forankring av arbeidet, med tanke på mainstreaming i andre arbeids- og politikkfelter. Rapporten tar til orde for at det arbeides for en videreføring av arbeidet i form av en ny, felles handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Rapporten foreligger kun i digitalt format.

• Lidén, Hilde & Sandbæk, Miriam Latif (2009). Ungdomsgjenger - En kunnskapsstatus. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2009:008. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten er gjort på oppdrag av Justisdepartementet og er en litteraturgjennomgang av nyere nordisk og internasjonal forskningslitteratur om ungdomsgjenger. Den legger særlig vekt på hva forskningslitteraturen sier om rekruttering til- og motivasjon for å delta i gjenger, og tiltak som forebygger at gjengmedlemmer blir alvorlig kriminelle. Et kjennetegn ved forskningsfeltet er at det har vært handlingsrettet, med vekt på forebygging og intervensjon. Nyere forskning går tett på lokale miljøer, og gir innsikt i årsaker til deltakelse, motivasjon for å gå inn og ut av gjenger, og samarbeidsrelasjoner for å endre negative miljøer. Premisset for denne forskningen gir imidlertid en begrenset teoretisk og empirisk innramming av forskningsfeltet. Litteraturgjennomgangen viser at det er behov for en bred tilnærming til forskningsfeltet som utforsker særtrekk ved og overganger mellom ulike typer ungdomsfellesskap, som trøblete ungdomsmiljøer, gategjenger og organisert kriminalitet. Et kjennetegn ved gjengforskning er at kjønn tematiseres i begrenset grad. Barrierer for unge menns samfunnsdeltakelse er tema som kan løftes fram og utforskes i større grad. Det trengs mer systematisk kunnskap om forebyggende hverdagsinstitusjoner. Det trengs også mer kunnskap om de unges oppfatninger av alternative livskarrierer når andre er stengte eller synes å gi dårlig uttelling på kort eller lang sikt.

• Steen-Johnsen, Kari & Lidén, Hilde (2009). Evaluering av handlingsplan mot tvangsekteskap : første delrapport, juni 2009. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2009:009. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Som del av Institutt for Samfunnsforsknings oppdrag med å følgeevaluere arbeidet med Handlingsplan mot Tvangsekteskap (2008 - 2011) skal det leveres årlige delrapporter. Denne første delrapporten fokuserer på to hovedtemaer: 1) forankring av arbeidet mot tvangsekteskap i det offentlige tjenesteapparatet og 2) de sentrale forutsetninger som er lagt for implementering av handlingsplanen gjennom tiltak, ansvarsfordeling og styrings- og koordineringsordninger. Rapporten tar som utgangspunkt at arbeidet med handlingsplanen innebærer at kompetanse om tvangsekteskap skal utvikles og forankres bredt i det offentlige tjenesteapparatet. Vi skiller mellom tre former for arbeidsprosesser knyttet til tvangsekteskap: håndtering av enkeltsaker, beredskapsbygging, samt bredere forebyggende arbeid. Et hovedpoeng er at læring i det offentlige tjenesteapparatet må ta utgangspunkt i de konkrete erfaringene som høstes gjennom disse arbeidsprosessene. Dette innebærer blant annet at man må ha gode systemer for å bringe sammen førstelinjetjenestenes erfaringer lokalt og regionalt. I forhold til det første temaet konkluderer rapporten med at det er et stort uttrykt kompetansebehov i førstelinjetjenesten. Samtidig fremgår det av undersøkelsen at det eksisterer interessante erfaringer lokalt, både når det gjelder håndtering av saker og når det gjelder samarbeidsformer. Gjennom minoritets- og integreringsrådgiverordningene utvikles det også nye arbeidsformer innenfor feltet. Et hovedanliggende for de som har ansvaret for implementering av handlingsplanen er å sørge for at disse ulike typene erfaring dokumenteres og at kompetanse utveksles på tvers av lokalmiljøer og kompetanseområder. I forhold til det andre temaet, forutsetningene som er lagt for implementering av planen, konkluderer rapporten med at de fleste tiltak er igangsatt og de følges opp gjennom rapportering og departementskoordinering. Det er likevel behov for styrket innsats, både i forhold til koordinering og formidling av kompetanse gjennom regionale ledd og i forhold til koordinering på tvers av departementer og direktorater når det gjelder kompetanseutvikling. Rapporten peker også på et behov for sterkere koordinering av sentrale organers rolle i håndtering av enkeltsaker.

Se alle arbeider i Cristin

• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp – En kvalitativ undersøkelse av brukere og ansatte.
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena & Lidén, Hilde (2018). How do immigrant parents of children With complex Health needs manage to cope?.
• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2018). Shared residence from the perspective of the child.
• Kjelaas, Irmelin; Solvor Mjønes, Lauritzen; Jensen, Tine Kristin; Eide, Ketil; Lønning, Moa N.; Lidén, Hilde; Sveaass, Nora; Oppedal, Brit; Omland, Guro Brokke; Pastoor, Lutine de Wal; Guribye, Eugene; Dyregrov, Atle & Flatland, Torunn (2017). Mot bedre viten om barns beste. www.nrk.no/ytring.
• Lidén, Hilde (2017). Barn og familiegjenforening.
• Lidén, Hilde (2017). Barn og migrasjon.
• Lidén, Hilde (2017). Barn, migrasjon og transnasjonale familier.
• Lidén, Hilde (2017). Barn, transnasjonal migrasjon og hverdagsintegrering..
• Lidén, Hilde (2017). Er kultur relevant? Innvandrerforeldre med alvorlig syke barn..
• Lidén, Hilde (2017). Kontrasterende landskap: refleksjoner om forankring og identitet hos norsk- somaliske ungdom etter opphold i Somalia..
• Lidén, Hilde (2017). Migrasjon og globalisering.
• Lidén, Hilde (2017). Småbarn, transnasjonal migrasjon og hverdagsintegrering.
• Lidén, Hilde (2017). Unaccompanied minors as victims of human trafficking..
• Lidén, Hilde & Albertini Früh, Elena (2017). Promoting social participation and quality of life of immigrant families to reduce future social inequality for families and children with long-term health challenges in Norway.
• Lidén, Hilde & Bredal, Anja (2017). Evaluering av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013- 2016).
• Albertini Früh, Elena; Kvarme, Lisbeth Gravdal & Lidén, Hilde (2016). Trusting the welfare state - Immigrant families of children with special needs.
• Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2016). Immigrant mothers balancing care for children with special needs and labour market participation.
• Brekke, Idunn; Albertini Früh, Elena & Lidén, Hilde (2016). Foreldre som har barn med spesielle behov: arbeidsdeltakelse og sykefravær.
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena; Halvorsrud, Liv & Lidén, Hilde (2016). How experience immigrant parents of children with special needs their Health and Quality of Life?.
• Lidén, Hilde (2016). Immigrant mothers caring for children with special needs: Facing social exclusion or empowerment?.
• Lidén, Hilde (2016). Mindreårige asylsøkere og flyktningbarn - hva vet vi om deres ressurser og behov og hva bør lærerutdanningen legge til grunn?.
• Lidén, Hilde (2016). Minors’ experiences with human trafficking.
• Lidén, Hilde (2016). The implication of the 1996 Hague Convention for asylum seeking children and children left behind.
• Lidén, Hilde (2016). Unaccompanied minors at risk – the case of trafficking..
• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2016). "De sa du må" : Menneskehandel - mindreåriges erfaringer.
• Lidén, Hilde & Seeberg, Marie Louise (2016). Migrasjon: Dette sier europeisk forskning.. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Lidén, Hilde; Strand, Arne; Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad; Paasche, Erlend & Brekke, Jan-Paul (2016). Samanliknande evaluering av assisterte returprogram til Afghanistan, Irakisk Kurdistan, Etiopia og Kosovo.
• Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2015). Immigrant mothers balancing care for chronically ill or disabled children and labour market participation..
• Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2015). Participation au travail des familles immigrantes avec des enfants ayant des besoins spéciaux. Une étude qualitative norvégienne auprès de parents immigrés..
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2015). Return – to where you really “belong”? Irregular migrants and assisted return – implications for migrants’ wellbeing.
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2015). Return to where you really belong? Irregular migrants, assisted Return and the implications for the migrants’ wellbeing.
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2015). Returning to where the migrant really ‘belong’? Programs for assisted returns in Norway.
• Brekke, Idunn; Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde; Kvarme, Lisbeth Gravdal & Nadim, Marjan (2015). To presentasjoner: 1. Arbeidsdeltakelse og sykefravær blant mødre og fedre som har omsorg for et funksjonshemmet eller alvorlig kronisk sykt barn 2. Innvandrerfamilier med kronisk syke barn og deres tilknytning til arbeidslivet. Et kvalitativ studie av foreldreopplevelser..
• Lidén, Hilde (2015). Transnasjonal oppvekst : Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn.
• Lidén, Hilde & Bredal, Anja (2015). Tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket.
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2014). Between a rock and a hard place: Irregular migrants and assisted return in Norway.
• Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2014). Mobile childhoods – Transnational socialization strategies among immigrant parents in Norway.
• Bredal, Anja; Reisel, Liza & Lidén, Hilde (2014). Utenlandsopphold på godt og vondt. VG : Verdens gang.
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena; Halvorsrud, Liv & Lidén, Hilde (2014). How do immigrant parent of disabled or chronically ill children experience their own health and quality of life?.
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena; Halvorsrud, Liv & Lidén, Hilde (2014). How do immigrant parent of disabled or chronically ill children experience their own health and quality of life?.
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Albertini Früh, Elena & Lidén, Hilde (2014). Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children.
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Lidén, Hilde & Albertini Früh, Elena (2014). To presentasjoner: 1.How do Immigrant Parents of Disabled or Chronically Ill Children Experience their own Health and Quality of Life? 2. Family life and labour market participation among parents caring for disabled or chronically ill children..
• Seeberg, Marie Louise; Lidén, Hilde & Engebrigtsen, Ada Ingrid (2011). En ny type asylmottak. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2009). Migrasjonens barn, I: Reidar Hjermann & Knut Haanes (red.),  Barn.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-01443-2.  Kapittel. Vis sammendrag

  Artikkelen belyser hvordan barn blir berørt av migrasjon på andre måter enn voksne. Familiens oppbrudd og forflytninger får konsekvens for omsorgssituasjon, utdanningsforløp og tilhørighet. Med utgangspunkt i tre portretter diskuteres noen av disse utfordringene slik barn og unge selv forteller om dem. Videre diskuteres migrantbarns rettighetssituasjon. I tillegg til å ha de samme rettighetene som alle andre, har de også rettigheter som språklige og religiøse minoriteter. Både barn, foreldre og velferdsinstitusjoner kan oppleve spenninger mellom disse rettighetene, og noen av disse rettighetsdilemmaene berøres i teksten med referanse til de tre portrettene.

Se alle arbeider i Cristin