Hilde Lidén

• Schultz, Jessica & Liden, Hilde (2025). Reinforcing or Obscuring Refugee Rights? The Roles of Vulnerability in Norwegian Asylum Practices. I Leboeuf, Luc; Brun, Cathrine; Liden, Hilde; Marchetti, Sabrina; Nakache, Delphine & Sarolea, Sylvie (Red.), Between Protection and Harm: Negotiated Vulnerabilities in Asylum Laws and Bureaucracies. Springer. s. 241–263. doi: 10.1007/978-3-031-69808-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter discusses the ambivalent status of ‘vulnerability’ in the human rights discourse dominating the Norwegian asylum regime and welfare practices involving protection seekers. On the one hand, vulnerability factors are addressed through accommodations in reception and asylum procedures, and they implicitly inform the substantive assessment of the refugee claim. In other words, the concept of vulnerability helps calibrate the interpretation and implementation of human rights norms to secure procedural justice and contextualized assessments of risk. On the other hand, migrant vulnerability is sometimes positioned in opposition to refugee rights, as something to be considered on a humanitarian, and therefore discretionary, basis. We discuss the implications of this ambivalence for affected migrants and how vulnerabilities are further shaped by increasingly strict immigration policies even after a person’s protection needs have been recognized.

• Liden, Hilde (2024). Handlingsplaner som verktøy. I Johansen, R. Elise B (Red.), Kvinnelig omskjæring/kjønnslemlestelse i Norge; Kunnskap og praksis. Universitetsforlaget. s. 41–58. doi: 10.18261/9788215069487-24. Fulltekst i vitenarkiv
• Junghans, Jakob & Liden, Hilde (2024). Contested and unheard voices within the asylum framework – participation challenges of unaccompanied minors in Germany and Norway. European Journal of Social Work. doi: 10.1080/13691457.2024.2387004. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The construction of unaccompanied minor asylum seekers (UMAs) as a vulnerable group places UMAs into a social category that the welfare state is required to deal with. In general, welfare states have the choice of addressing UMAs’ needs, either under the scope of the asylum system combined with special provisions, or to place them on a separate track and thus exclude them from ordinary migration framework. This article takes a comparative analysis of the Norwegian (migration track) and German (separate track) asylum and welfare system on how the regulations available for UMAs intersect and how these procedures shape the lived experiences of UMAs and their options for participation in their decisions on their asylum cases, as well as in their everyday lives. When discussing three characteristics of UMA status (their position as protection seeker, as under age, as unaccompanied), we will especially focus on participation rights in how regulations regarding the age assessment, asylum procedure, residence status, legal representation and welfare provisions are applied in practice. To this end, we will highlight experiences of UMA gathered through interviews in Norway and Germany.

• Liden, Hilde (2023). Young Age, Migratory Vulnerabilities and Temporality. Compounding Inequalities Raised by Age and Legal Status – in Four European Countries. European Journal of Migration and Law. 25(4), s. 395–420. doi: 10.1163/15718166-12340161. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article adopts an intersectional approach to examine migratory vulnerabilities. It draws from qualitative data gathered by the VULNER research teams in four countries: Belgium, Germany, Italy, and Norway, exploring how age and legal status intersect and how this intersection influences other vulnerability factors. When examining the rationale and consequences of practices that employ young age as a criterion for additional protection and welfare provision in the four countries, a paradox becomes apparent: designating UAMs as minors provide them with safer recipient conditions, yet, it may not guarantee a comprehensive child-sensitive approach in the long run. Treating them as asylum seekers, however, could lead to a more thorough evaluation of their vulnerabilities and long-term protection needs. Managing this paradox creates ambivalence in both systems. Moreover, the timing of these procedures greatly influences outcomes. The analysis is a part of the EU VULNER project, investigating vulnerability within global protection regimes.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). Two different homes-Children about shared residence. Norsk antropologisk tidsskrift. 31(1-2), s. 35–47. doi: 10.18261/ISSN.1504-2898-2020-01-02-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Piérart, Geneviève; Arneton, Mélissa; Gulfi, Alida; Früh, Elena Albertini; Lidén, Hilde & Makharadze, Tamar [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). The circumstances of migrant families raising children with disabilities in five European countries: Updating knowledge and pursuing new research. Alter - European Journal of Disability Research. 14(4), s. 286–298. doi: 10.1016/j.alter.2020.06.012. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In 2017, specialists in several fields (health, education, and social work) from five European countries (France, Georgia, Italy, Norway, and Switzerland) established a network to jointly pursue studies on migration and disability. An initial workshop provided an opportunity to discuss their previous individual work and to develop a comparative research project. This article presents the key aspects of the discussion and the resulting plans for collaborative study. First, migrant children with disabilities remain statistically invisible in some countries. Separate policies and systems address their needs as migrants and their needs as persons with disabilities. Second, in all countries covered by the research network, there is an important gap between legal norms and the circumstances of migrant families raising children with disabilities. The same holds true for collaboration between public agencies, or between those agencies and NGOs (serving persons with disabilities, migrants, and/or national minorities). Further comparative and cross-disciplinary study must focus on increasing the social participation of children with disabilities and their families through social, educational, and health interventions within an intercultural context.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2020). To forskjellige hjem – Barn om delt bosted. Norsk antropologisk tidsskrift. 31(1-2), s. 35–47. doi: 10.18261/issn.1504-2898-2020-01-02-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk familieliv har endret seg vesentlig siden Gullestads studie Kitchen Table Society (1984). Artikkelen beskriver hvordan kulturelle modeller for likestilt familie, fellesskap og tilhørighet blir forhandlet om gjennom det praktiske arbeidet med å skape et hjem for barn med delt bosted etter foreldrenes samlivsbrudd. Hjem viser til lokalitet, materialitet og temporært organisert samvær og hverdagsoppgaver. Hjem betyr også komplekse sosiale og emosjonelle familierelasjoner. Yngre barn forstår gjerne rettferdighet som likhet i betydning av å dele likt, og begrunner at de liker bo-ordningen med at dette er rettferdig for foreldrene. De er også opptatt av at foreldrene skal tenke på hva som er det beste for barnet, og at barnet skal ha medbestemmelse. Det er imidlertid vanskeligere å finne løsninger på disse normene i det daglige, gitt de ofte komplekse praktiske, emosjonelle og relasjonelle rammene de har for familielivet.

• Früh, Elena Albertini; Kvarme, Lisbeth Gravdal; Lidén, Hilde & Arneton, Mélissa (2020). Participation sociale de mères immigrées avec des enfants ayant des besoins spéciaux et politiques éducatives. Une étude qualitative norvégienne auprès de parents immigrés. Revue Éducation Comparée. 22, s. 111–131. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  L’objectif de cette étude est d’explorer les attentes et les conditions liées à la vie familiale et à la vie professionnelle de mères d’enfants ayant des besoins spéciaux ainsi que l’offre éducative proposée à ces derniers. L’étude est basée sur 27 entretiens individuels semi-directifs réalisés auprès de parents immigrés en Norvège. Même si les familles indiquent disposer d’aide éducative, des défis pour bénéficier d’un soutien suffisant demeurent. Ils limitent la possibilité pour les mères de combiner emploi et besoins de soins à l’enfant. La majorité d’entre elles préférerait avoir un emploi rémunéré pour ne pas être isolées.

• Kitterød, Ragni Hege & Lidén, Hilde (2020). Children in dual-residence arrangements: Exploring discourses of fairness and children's best interest in Norway. Children & society. doi: 10.1111/chso.12424. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In many countries, dual residence is increasingly common for children when parents separate. This works well for many children, but opinions differ on whether or not it should be the norm. In analysing interviews with 35 nine‐ to 19‐year‐olds with dual‐residence experience in Norway, undertaken in 2018, we find clear traces of prevailing discourses in society. Claims of equality and fairness and claims of children's rights both emerge, the latter being particularly visible in the participants' recommendations to other children. Children value spending much time with both parents, but may still want more flexibility than their parents realise.

• Lidén, Hilde (2019). Asylum. I Langford, Malcolm; Skivenes, Marit & Søvig, Karl Harald (Red.), Children’s Rights in Norway: An Implementation Paradox?. Universitetsforlaget. s. 332–360. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway tops international indexes on children’s rights but continues to attract criticism for its level of compliance with the Convention of the Rights of Child. This book is the first scholarly attempt to address this implementation paradox. The authors ask: What is the current level of implementation? How can we explain any gap in perceived performance? Can we improve our measurement of children’s rights? With the use of quantitative and qualitative methods, the volume examines a wide range of areas relevant to children’s rights. These include child protection and sexual violence, detention and policing, poverty and custody proceedings, asylum and disability, sexual orientation and gender identity, and childcare and human rights education. In addition, the book offers a proposal for an alternative statistical approach to measuring Norway’s performance. The book’s editors conclude by pointing towards the complex set of factors that complicate full realisation and the need for the Government to engage in proper measurement of implementation.

• Lidén, Hilde (2019). Unaccompanied migrant youth in the Nordic countries. I Clayton, Sue; Gupta, Anna & Willies, Katie (Red.), Unaccompanied Young Migrants: Identity, Care and Justice. Policy Press. s. 235–256. doi: 10.1332/policypress/9781447331865.003.0011. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2019). Ways into and out of exploitation : Unaccompanied minors and human trafficking. I Kulu-Glasgow, Isik; Smit, Monika & Sirkeci, Ibrahim (Red.), Unaccompanied Children. From migration to integration. Transnational Press London. s. 51–69. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2019). "Vi ønsker å leve et normalt liv." Migrantbarns og familiers integreringsbestrebelser. I Kalkman, Kris & Kibsgaard, Sonja (Red.), Vente, håpe, leve. Familier på flukt møter norsk hverdagsliv. Universitetsforlaget. s. 38–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Reisel, Liza; Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2018). Transnational schooling among children of immigrants in Norway: The significance of Islam. I Bezorgmehr, Mehdi & Kasinitz, Philip (Red.), Growing up Muslim in Europe and the United States. Routledge. s. 153–171. doi: 10.4324/9781315279091-9. Fulltekst i vitenarkiv
• Eide, Ketil; Lidén, Hilde; Haugland, Bergit; Fladstad, Torunn & Hauge, Hans A. (2018). Trajectories of ambivalence and trust: experiences of unaccompanied refugee minors resettling in Norway. European Journal of Social Work. doi: 10.1080/13691457.2018.1504752. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Unaccompanied refugee minors are vulnerable due to previous and current experiences, yet often resourceful when resettling in a host country. Their experiences of ambivalence and trust in relationships with transnational family, peers and social workers have not been extensively researched. Using a qualitative longitudinal research design, we followed unaccompanied refugee youths during their first two years of resettlement in Norway. In our understanding, they struggled to overcome the tensions of being in-between what they could take for granted in the past and an indeterminate future. The changes the youths described were not initiated by or dependent on social work practice, but they have important implications for such practice. The youths developed capacity to assess trustworthiness of people and institutions, and they exerted more agency in developing new relationships. Our study suggests three interesting implications for social work practice and research: more emphasis should be put on (a) the youths as trust-givers, (b) how the youths assess trustworthiness, and (c) how social service organisations become trustworthy.

• Früh, Elena Albertini; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2017). Tillit til velferdstjenester? Innvandrerforeldre med barn med spesielle behovs møter med hjelpeapparatet. Tidsskrift for velferdsforskning. 20(3), s. 191–208. doi: 10.18261/issn.2464-3076-2017-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen belyser hvordan foreldre med innvandrerbakgrunn beskriver tillit til velferdstjenester når de har et barn med spesielle behov, og hvordan dette innvirker på deres tilhørighet i samfunnet. Studien består av 27 individuelle og 3 fokusgruppeintervjuer med foreldre med innvandrerbakgrunn. Resultatene viser at selv om de har stor tiltro til helse- og velferdstjenestene, vil hyppige erfaringer av mangelfull informasjon, ressursmangel og avslag på søknader om selektive ordninger redusere tilliten til ordningene og personer i systemet. Kunnskap om systemet og at det finnes hjelpere tilgjengelig, er viktig for å sikre et mer tilpasset oppfølgingstilbud for familiene. Dette bidrar også til å utvikle mer likeverdige relasjoner og kan styrke tillitsforhold til institusjoner og deres representanter.

• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Früh, Elena Albertini & Lidén, Hilde (2017). How do immigrant parents of children with complex health needs manage to cope in their daily lives? Child & Family Social Work. 22(4), s. 1399–1406. doi: 10.1111/cfs.12358. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Daily life with children who have complex health needs can be stressful for parents. Immigrant parents are vulnerable to stress because they may lack language skills and knowledge about the health care system and have limited social networks. In this study, we focus on how immigrant parents of children with complex health needs use emotion-focused and problem-focused coping strategies to manage their daily life, and how their self-efficacy and the immigration process may affect their coping. This qualitative study had an exploratory design with individual and focus group interviews. The sample comprised 27 parents—18 mothers and 9 fathers—from Pakistan, Poland, and Vietnam. The findings indicated that the parents' love for their child helps them to cope in their daily life. Newly arrived migrants, single mothers with a severely ill child who lacked support and migrant parents with language difficulties struggle to cope. Some of the stress is related to personal, social and structural problems, and to the insufficient resources available to meet the child's needs. The parents used both emotion-focused and problem-focused coping strategies. The parents noted that access to both universal and selective welfare services is an important factor that contributed to their self-efficacy and coping.

• Früh, Elena Albertini; Rachedi, Zineb & Lidén, Hilde (2017). "Raising a 'different' child in a country where we are different". A survey of immigrant families in Norway. Enfances Familles Générations. Fulltekst i vitenarkiv
• Früh, Elena Albertini; Rachedi, Zineb & Lidén, Hilde (2017). "Avoir un enfant différent dans un pays où on est différent". Une étude des familles immigrées en Norvège. Enfances Familles Générations. doi: 10.7202/1045030ar. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Cadre de la recherche : En Norvège, vivre avec un enfant ayant des problèmes de santé est une réalité pour de nombreux parents et demande une adaptation de toute la famille ; cela peut être d’autant plus problématique pour des parents issus de l’immigration. Objectifs : Le présent article vise à comprendre comment les familles issues de différents types d’immigration gèrent le suivi de l’enfant ayant des besoins spécifiques. Méthodologie : Les données sont issues d’une recherche qualitative basée sur vingt-sept entretiens individuels semi-directifs et trois entretiens de groupe avec des parents immigrés ou issus de l’immigration. L’analyse inductive se fonde sur l’analyse de contenu des entretiens. Résultats : Vivre avec un enfant ayant des besoins spécifiques exige une redéfinition de l’investissement et des rôles de chacun des parents. On note, en effet, des stratégies conjugales et parentales qui prennent forme dans un rapport de genre marqué à la fois par des pratiques de changement et de reproduction. Pour les familles immigrées ayant un enfant aux besoins spécifiques, la question du travail aussi bien pour les hommes que pour les femmes est centrale tant elle montre la nécessité des bricolages, à la fois pour l’adaptation au mode de vie du pays d’accueil et pour sortir de « la famille soignante », où l’enfant est au centre des préoccupations. Conclusion : Les relations sociales (notamment par le travail ou par le maintien d’un réseau d’amis ou de la famille élargie) ainsi que le soutien apporté par les services médicosociaux restent des ressources précieuses pour faire face aux défis qu’entraînent le handicap ou la maladie chronique de l’enfant. Contributions: L’étude, réalisée en collaboration avec Lisbeth Gravdal Kvarme, est financée par The Research Council of Norway, dans le cadre du projet « Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children » ( no 227022/H20).

• Aarset, Monica Five & Lidén, Hilde (2017). Historiens betydning for rom og romanifolks/tateres situasjon i dag. I Brandal, Nik.; Døving, Cora Alexa & Plesner, Ingvill Thorson (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Cappelen Damm Akademisk. s. 201–218. Fulltekst i vitenarkiv
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2017). Return to wellbeing? Irregular migrants and assisted return in Norway. I Vathi, Zanna & King, Russel (Red.), Return migration and psychosocial wellbeing : discourses, policy-making and outcomes for migrants and their families. Routledge. s. 21–38. doi: 10.4324/9781315619613-2. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde; Stang, Elisabeth Gording & Eide, Ketil (2017). The gap between legal protection, good intentions and political restrictions : Unaccompanied minors in Norway. Social Work & Society. 15(1). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian policy on UAM is ambivalent. On the one hand, Norway has promoted a high profile on human rights in general, and especially on children’s rights. Norway was the first country to establish the Ombudsman for Children in 1981. The UN Convention of the Right of the Child (CRC) was ratified by Norway in 1991 as one of the first countries in the world. The CRC was implemented as one of five human rights conventions into national legislation in 2003. The Immigration Act of 2008 applied child sensitive measures. Increasing flux and flows of migrants have, on the other hand, led to several restrictions in the immigration law and practice, with substantial consequences for UAM. The aim of the article is to explore these ambiguities and changes in regulations, with regard to the gap between restrictions, new policies and practice on the one side, and the human rights standards set forward in the CRC, the Norwegian Constitution and the intentions behind the Immigration Act’s child-sensitive approach on the other. An unaccompanied asylum-seeking minor is a person younger than 18 years old who arrives in a country without parents or other legal guardians and applies for protection. [1] In previous years, approximately 10 % of all asylum applicants in Norway were reported to be UAM. More than five times as many applicants arrived in 2015 than in 2014, including more UAM younger than 15 years old. In 2016 the number decreased, due to the EU agreement with Turkey, stricter border controls in many European countries and new and stricter regulations in Norway. About 85 % of the UAM applicants were boys (see Table 1). Over the past ten years, the largest groups of UAM came from Afghanistan, Eritrea and Somalia. In 2015, 10 % of the UAM came from Syria. The challenges for UAM in the phase of asylum and resettlement are numerous. They have to comprehend and adjust to the asylum procedure, including giving sufficient and adequate information in the asylum interview, to live with uncertainty when waiting for the case to be assessed. Their health condition varies, but most UAM have undergone difficulties before and during their journey, in addition to loss and the feeling of being on their own (Jacobsen et al. 2014; Jensen et al. 2014; Seglem 2012). They encounter several barriers (language etc.) when resettling in a new country. Before arrival, most minors have discontinuous education, and they need to finish primary education (Lidén et al. 2013; Pastoor 2015). The article is based on six research projects, each carried out by one of the authors or as collaborating projects (Stang 2012; Lidén 2012; Lidén et al. 2013; Stang/Lidén 2014; Staver/Lidén 2014; Lidén 2017; Eide et al. forthcoming). The text combines legal analysis (human rights conventions, national laws, regulations and court cases), the analysis of the quantative data from immigration authorities to identify particular areas of concern and qualitative research including fieldwork and interviews with minors, staff in reception centers, legal guardians and the Immigration authorities.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Lidén, Hilde (2016). Kumulativ diskriminering. Sosiologisk Tidsskrift. 24(1), s. 3–26. doi: 10.18261/issn.1504-2928-2016-01-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen diskuterer vi relevansen av begrepet kumulativ diskriminering for å forstå de langsiktige konsekvensene av etnisk diskriminering i det norske samfunnet. Begrepet sikter til hvordan diskriminering kan gå «i arv» over generasjoner, også i fraværet av direkte diskriminering. I drøftingen bygger vi på en metastudie av forskning om diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og nyere innvandrergrupper i Norge, og vi diskuterer på hvilke måter begrepet kan gi ny innsikt til et fragmentert forskningsfelt. Vi konkluderer med at kumulativ diskriminering er et relevant begrep for å forstå situasjonen for samer og nasjonale minoriteter, om enn på forskjellige måter for ulike grupper, mens begrepets relevans for innvandrere og deres etterkommere er et mer åpent spørsmål som avhenger av de langsiktige inkorporasjonsmønstre blant etterkommerne i norsk arbeids- og samfunnsliv.

• Kitterød, Ragni Hege; Lidén, Hilde; Lyngstad, Jan & Wiik, Kenneth Aarskaug (2016). Delt bosted for barna etter samlivsbrudd - en praksis for folk flest? Sosiologisk Tidsskrift. 24(1), s. 27–50. doi: 10.18261/issn.1504-2928-2016-01-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foreldre som bor hver for seg har oftere enn før delt bosted for barna. Dette reflekterer en mer aktiv farspraksis generelt, men det er likevel en viss bekymring blant forskere og andre for om ordningen oftere velges av foreldre med store konflikter, små barn og små sosioøkonomiske ressurser. Basert på analyser av to norske spørreundersøkelser fra 2004 og 2012 finner vi at delt bosted har økt både blant foreldre med høyt og lavt konfliktnivå, foreldre med små og store barn og foreldre med små og store sosioøkonomiske ressurser. De fleste er fornøyde med ordningen og mener de samarbeider bra, men det er klart behov for mer kunnskap om barnas perspektiv.

• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Früh, Elena Albertini; Brekke, Idunn; Gardsjord, Ragnhild; Halvorsrud, Liv & Lidén, Hilde (2016). On duty all the time: Health and quality of life among immigrant parents caring for a child with complex health needs. Journal of Clinical Nursing (JCN). 25(3-4), s. 362–371. doi: 10.1111/jocn.13056. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aims and objectives: To provide knowledge about how immigrant parents of children with complex health needs manage their family lives and how this affects their own health and quality of life. Background: Caregivers of children with complex health needs have additional risk for general health problems and mental health problems and immigrant parents may be more vulnerable to mental distress and failing health and quality of life. Results: Immigrant parents of children with complex health needs experience their own health and quality of life challenges. They described the burden of dealing with their child's needs and special care, which affects their sleep and physical and mental health. Single mothers are particularly vulnerable. Conclusion: Parents reported positive and negative effects of their caregiving experience that may affect their health and quality of life. Mothers were the primary caregivers and reported more health problems than did fathers. The lack of respite care, social networks and support impacted maternal health. Immigrant parents struggle to access resources for their child with complex health needs. Relevance to clinical practice: Hospital nurses, schools and community health care can play a valuable role in supporting the parents of children with complex health needs. It is important that parents are informed about their rights and receive a coordinator and interdisciplinary group to ensure that their needs are met with assistance and respite care. That maternal health was worse in this sample implies that health care professionals should pay more attention to reducing stress among these caregivers.

• Lidén, Hilde (2016). "Det er bare moro å spille her, rett og slett" : Fotball som integreringsarena. I Seippel, Ørnulf Nicolay; Sisjord, Mari Kristin & Strandbu, Åse (Red.), Ungdom og idrett. Cappelen Damm Akademisk. s. 213–231. Fulltekst i vitenarkiv
• Früh, Elena Albertini; Lidén, Hilde; Gardsjord, Ragnhild; Aden, Petra & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2016). Innvandrerfamilier med barn med spesielle behov – mødres tilknytning til arbeidslivet. Søkelys på arbeidslivet. 33(3), s. 269–290. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2016-03-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen belyser hvordan mødre med innvandrerbakgrunn som har barn med spesielle behov, reflekterer over egne forventninger og muligheter til det å være yrkesaktive. Analysen er basert på kvalitative intervjuer med i alt 27 foreldre. De fleste mødrene ønsker å være i arbeid, men flere opplever likevel at dette er vanskelig å realisere. Mange familier kommer inn i en negativ spiral som begrenser mødrenes arbeidsdeltakelse, gjennom at fedre må arbeide stadig lengre dager, mens mødrene blir utslitt av det ekstra omsorgsarbeidet. Analysen viser at avlastnings- tilbud, begrenset relevant utdanning, språk og arbeidserfaring har stor betydning for arbeidsmulighetene.

Se alle arbeider i NVA

• Leboeuf, Luc; Brun, Cathrine; Liden, Hilde; Marchetti, Sabrina; Nakache, Delphine & Sarolea, Sylvie (2025). Between Protection and Harm: Negotiated Vulnerabilities in Asylum Laws and Bureaucracies. Springer. 263 s. doi: 10.1007/978-3-031-69808-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This open access book dissects the current narratives of ‘vulnerability’ in asylum laws and policies, by unpacking the meanings, productions, and performances, of ‘vulnerability’ in different contexts, from countries of first asylum in the Global South to Europe and Canada. It discusses how the increased reliance on ‘vulnerability’ to guide states’ replies to refugee movements improves refugee protection, while also generating contestations and exclusionary effects that may cause harm. Based on data collected as part of the EU Horizon 2020 VULNER project, the book examines existing legal and bureaucratic approaches to refugees’ vulnerabilities, which it confronts with the refugees’ experiences and understandings of their own life challenges. It analyses the perspectives from state actors, humanitarian organisations, and social and aid workers, as well as the refugees themselves. By emphasizing how these perspectives relate and feed into each other, the book unpacks the humanitarian replies from states and the international community to refugee movements – including in their implied exclusionary dimensions that generate contestations and implementation difficulties which, if not tackled and understood properly, risk exacerbating and/or producing vulnerabilities among refugees.

• Lidén, Hilde (2017). Barn og migrasjon: Mobilitet og tilhørighet. Universitetsforlaget. 257 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne boka om hvordan migrasjon former barns oppvekst og medborgerskap er unik både i norsk og internasjonal sammenheng. Med utgangspunkt i et knippe portretter av barn og deres familier drøfter forfatteren hvordan barn berøres av transnasjonal mobilitet. Aktuelle temaer som blir drøftet er hvorfor familier migrerer, asylsøkerbarns særlige erfaringer, og hvordan mindreårige utnyttes underveis til Europa. Boka tar også opp betydningen av familierettslige avtaler for migrantbarn, inkludert barneekteskap, migrantbarns rettsstatus, medborgerskap og vedvarende mobilitet.

Se alle arbeider i NVA

• Brekke, Jan-Paul; Damsa, Dorina; Evertsen, Kathinka Fossum; Hansen, Vibeke Wøien; Liden, Hilde & Paasche, Erlend [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge. Organisering, tiltak og erfaringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan norske myndigheter best legge til rette for integrering av flyktninger? De siste årene har norske kommuner måttet finne løsninger som passer til stadig nye grupper flyktninger. Denne studien viser hvor man lykkes godt og hvor det kan være behov for justeringer.

• Liden, Hilde; Damsa, Dorina; Brekke, Jan-Paul & Hoen, Maria Forthun (2024). Trøblete utenlandsopphold. Barn og unge voksne tilbakeholdt i utlandet: fenomenforståelse og oppfølging. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Liden, Hilde; Evertsen, Kathinka Fossum; Brekke, Jan-Paul & Hoen, Maria Forthun (2024). Kvinner og deres barn holdt tilbake mot sin vilje i utlandet. Fenomenforståelse og mulig bistand. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde & Grødem, Anne Skevik (2023). Nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel – følgeevaluering av oppstart og innretning. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Menneskehandel med barn er en alvorlig form for kriminalitet. Sakene som barnevernet håndterer, er ofte komplekse og vanskelige å identifisere. De som utnytter mindreårige, har gjerne en relasjon til barnet, for eksempel som forelder, nær familie, kjæreste, ektefelle eller reisefølge. I denne rapporten evaluerer vi oppstarten og innretningen av Nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel. Veiledningsfunksjonen ble opprettet i 2019 etter politisk initiativ og lagt til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Veiledningsfunksjonens arbeid i denne perioden har særlig handlet om kompetanseheving i barnevernet og andre instanser. Siden oppstarten har funksjonen veiledet i 20 enkeltsaker, som er svært forskjellige med hensyn til hvilke forhold som førte til henvendelsen. De har også revidert rundskrivet og veilederen for barnevernstjenestens arbeid. Periodens sammenfall med covid-19-pandemien har påvirket innretningen av veiledningsfunksjonens arbeid, og følgelig også følgeevalueringen. Institutt for samfunnsforskning anbefaler at Bufdir øker synligheten til og informasjonen om veiledningsfunksjonen på nettsider og gjennom skriftlige kanaler til barnevernstjenestene. Vi anbefaler også at veiledningsfunksjonens plass og ansvar i organiseringen av innsatsen på menneskehandelfeltet avklares, og at innholdet i mandatet utdypes.

• Lidén, Hilde (2022). Barn, menneskehandel og nærliggende utnyttingsformer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Menneskehandel med barn er en alvorlig form for kriminalitet. Sakene i rettsvesenet som gjelder barn og menneskehandel, omfatter nesten utelukkende utenlandske barn. Tvang, vold og utnytting er også del av barns erfaringer med vinningskriminalitet, tvangsekteskap og nettovergrep. Disse behandles vanligvis som egne innsatsfelt, omfatter hovedsakelig bosatte barn og har egne etablerte kanaler for oppfølging og egne straffebestemmelser. Rapporten undersøker disse overlappende problemområdene og spør om man trenger alternative tilnærminger for å sikre barnets rettsvern og barnets beste. Rapporten består av to delstudier: en litteraturgjennomgang av nyere internasjonale studier om barn som er utnyttet gjennom menneskehandel, og en sosiologisk studie av menneskehandel og nærliggende utnyttingsformer.

• Lidén, Hilde; Paasche, Erlend & Damsa, Dorina (2022). Protection Seekers’ Lived Experience of Vulnerability in Times of Stricter Migration Policy: The Case of Norway. VULNER - Vulnerability Under the Global Protection Regime. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Jan-Paul; Lidén, Hilde & Tallis, Amanda Miriam (2022). Årsaker til mye covid-19-smitte i enkelte innvandrergrupper. En sammenligning av grupper i tre byområder i Norge. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er årsakene til at noen innvandrergrupper i Norge ble rammet hardere enn andre av koronapandemien i 2020–2022? I denne rapporten søker vi etter svaret på dette spørsmålet ved å undersøke smittespredningen i syv innvandrerbefolkninger fordelt på Bergen kommune, Drammen kommune og Stovner bydel i Oslo. Prosjektet er utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi. Rapporten bygger på 65 intervjuer med representanter for de utvalgte landgruppene, med representanter i bydelen og kommunene, samt med representanter fra frivillige organisasjoner. Datainnsamlingen ble gjennomført våren og høsten 2021. Studien tar utgangspunkt i det informantene selv så som årsaker til forskjellene i smittetrykk mellom gruppene. Blant årsakene som ble diskutert, er kommunikasjon, tillit, tradisjoner, familieliv, sosiale relasjoner, helse og helseforståelse, etterlevelse av smittevernråd, ulikheter i organiseringsgrad, reisevirksomhet, stigma og matchingen mellom lokale tiltak og gruppenes behov. Til sammen tar vi utgangspunkt i 13 ulike typer årsaker. Disse diskuteres og suppleres utover i rapporten og illustreres med sitater fra de ulike gruppene informanter.

• Lidén, Hilde; Schultz, Jessica; Paasche, Erlend & Wessmann, Helene (2021). Vulnerable Protection Seekers in Norway: Regulations, Practices, and Challenges. VULNER - Vulnerability Under the Global Protection Regime. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This research report presents some of the intermediate research results of the VULNER project, based on the first phase of the project, which consisted of mapping out the vulnerability assessment mechanisms developed by state authorities in Norway, including how they are implemented on the ground through the practices of the public servants in charge. The following research questions are addressed: What do the relevant domestic legislation, case-law, policy documents, and administrative guidelines reveal about how “vulnerabilities” are being assessed and addressed in the countries under study? Do the relevant state and/or aid agencies have a legal duty to assess migrants’ vulnerabilities, and if yes, using which procedures, when and how? Following which legal and bureaucratic criteria? How do decision-makers (street-level bureaucrats) understand and perceive the ‘vulnerabilities’ of the migrants they meet on a daily basis? How do they address these ‘vulnerabilities’ through their everyday practices? What is their stance on existing legal requirements towards ‘vulnerable’ migrants? Which loopholes do they identify? To that end, the objective of the legal enquiry was to analyse and reflect upon how ‘vulnerability’ is being developed as a legal and bureaucratic concept in the Norwegian regulations. Legal sources include national laws and regulations related to immigration and welfare (health, child welfare, and social security), as well as more than a hundred administrative guidelines. The main policy documents included in the analysis consist of white papers, resolution proposals, and written political interventions.

• Lidén, Hilde; Paasche, Erlend; Schultz, Jessica & Wessmann, Helene (2021). Flyktningers sårbarhet : Hvordan blir flyktningers sårbarhet forstått, vurdert, ivaretatt og skapt gjennom lovverk og forvaltningspraksis? Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde; Aasen, Berit; Seeberg, Marie Louise & Staver, Anne Balke (2020). Fra bosetting til voksenliv: Den kommunale tjenestekjeden for enslige mindreårige flyktninger. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bosetting av enslige mindreårige innebærer et kommunalt ansvar for å vurdere og å tilby omsorg og oppfølging. Denne rapporten tar for seg kommunenes tjenestekjede og innsats ved bosetting og ved overgangen til at ungdommene selv skal klare seg ved avsluttet oppfølging. I perioden 2014 til i dag har det blitt bosatt 3850 enslige mindreårige flyktninger i norske kommuner. Forskningsprosjektet har bestått av fire delstudier, en studie av det bosettingsforberedende arbeidet, en studie av bosetting og botiltak, en skolestudie og en vergeundersøkelse. Vi har også undersøkt hvordan kommunene forankrer bosettingsarbeidet administrativt, finansieringsordningens betydning for botiltak, enslige mindreåriges overgang til å bli myndige og til å avslutte kommunenes oppfølging, og samarbeidet innad i tjenestekjeden.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Lidén, Hilde & Orupabo, Julia (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet: Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten beskriver og analyserer vi holdninger, erfaringer og praksis når det gjelder etniske og religiøse minoriteter i fem deler av det norske arbeidslivet: ledere i offentlig og privat sektor og ledere og ansatte på skoler, i barnehager og i barnevernet. Grunnlaget er en spørreundersøkelse med drøyt 9000 svar til sammen i de fem utvalgene. Mens det er gjort en rekke studier av situasjonen for innvandrere i arbeidslivet, har det vært mindre oppmerksomhet rundt synet på urfolk (samer) og nasjonale minoriteter (skogfinner, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romani/tatere, jøder). Denne studien omhandler holdninger i arbeidslivet til disse gruppene i tillegg til innvandrere og deres etterkommere.

• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2019). Delt bosted: Barns perspektiver og utfyllende kunnskap. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge, som i mange andre land, er det motstridende oppfatninger av om delt bosted er en god løsning etter samlivsbrudd. I dag bor omtrent ett av fire barn ikke sammen med begge foreldrene til daglig. Denne studien bidrar med forskningsbasert kunnskap om barns bo-ordninger etter foreldrenes samlivsbrudd. Vi har gjennomført tre delstudier: en barnestudie som får fram barn og unges erfaringer med delt bosted, en barnehagestudie hvor vi har undersøkt hvordan barnehagen involveres praktisk og på annen måte når barn har delt bosted, og, på basis av Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en analyse av hva som kjennetegner foreldre som bor forholdsvis nær hverandre og har delt bosted for barna, og av samarbeid og konfliktnivå blant foreldre med ulike bo-ordninger for barna.

• Lidén, Hilde & Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra 1. januar 2017 har alle kommuner vært pålagt å innføre aktivitetsplikt til alle brukere av økonomisk sosialhjelp som er under 30 år. Tidligere var det mulig å stille vilkår om aktivitet, men det var opp til den enkelte kommune om den ønsket å gjøre dette. Med den nye loven må alle kommuner ha aktivitetsplikt, men kommunene har betydelig frihet til å bestemme hvordan de organiserer dette. I denne delrapporten evaluerer vi hvordan det er blitt løst i kommunene, basert på casestudier ved seks Nav-kontorer i forskjellige deler av landet. Ved hvert kontor har vi intervjuet både ansatte og brukere. Vi finner stort sprik i hvordan Nav-kontorene arbeider med aktivitetsplikt. Alle kontorene benytter imidlertid én eller flere av tre hovedstrategier: (1) en opptrappet satsing på å snu brukerne i døra ved å gi dem tett oppfølging og få dem inn i arbeidslivet så snart som mulig, enten i ordinært arbeid, med eller uten lønnstilskudd, eller i praksisplasser, (2)jobbsentraler der brukerne har pliktig oppmøte og får opplæring og oppfølging ijobbsøking med videre og (3) kommunale jobbteam der brukerne utfører praktiskeoppgaver sammen med arbeidsledere Overordnet er ansatte positive til aktivitetsplikten da de finner at det gir dem nye verktøy i arbeidet med brukergruppen, og det er stor tiltro til at det å stille vilkår om aktivitet hjelper mange på veien mot selvforsørgelse. Blant brukerne er bildet mer delt. Aktivitet sees jevnt over som et gode, men en del er frustrerte over at aktiviteten er lite konstruktiv eller bærer preg av oppbevaring. Innholdet i aktiviteten varierer mye mellom Nav-kontorene, fra oppmøte et par timer tre dager i uka til fysisk arbeid åtte timer fire dager i uka. Likeledes er det stor variasjon i bruk av sanksjoner; to Nav-kontorer opplever at fylkesmannen gjør det umulig for dem å gjøre trekk i utbetaling, mens andre kontorer gjør dette automatisk ved manglende oppmøte. Generelt ser det ut til at aktivitetsplikten bidrar til bedre oppfølging av brukergruppen, men det er en generell og betydelig mangel at få Nav-kontorer evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe.

• Lidén, Hilde; Trætteberg, Håkon Solbu & Ulvik, Oddbjørg Skjær (2018). Kommunale botiltak for barn og unge: En hvit flekk i velferdsstaten. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om kommunale botiltak. Dagens barnevernlov gir ikke regler om godkjenning, kvalitet og tilsyn med kommunale botiltak for barn og unge, slik det gis for fosterhjem og institusjon. Dette gjør at det er mindre mulighet til innsyn i og kontroll med tiltaket. De vanligste botiltakene for barn og unge er hybel med oppfølging og bofellesskap. Tallet på barn som er plassert i et botiltak, er voksende, både i absolutte tall og som andel av barn plassert utenfor hjemmet. Vi deler gruppen som benytter kommunale botiltak, i tre. Den ene er barn under 18 år med botiltak som frivillig hjelpetiltak under barnevernloven. Den andre gruppen er unge flyktninger som er kommet til landet som enslige mindreårige, og som bosettes i en kommune. Den siste er unge mellom 18 og 23 år som tidligere har hatt tiltak etter barnevernloven, og som har botiltak som del av sitt ettervern. Rapportens hovedkonklusjoner handler for det første om likebehandling. Mangel på minstekrav skaper store forskjeller i botiltak mellom kommunene. Vi finner også vesentlige forskjeller mellom unge flyktninger og andre ungdommer. Videre finner vi at bemanning er den helt sentrale kvalitetsfaktoren. Det må være et uomtvistelig krav om at det er nok ressurser til at hver beboer har minst én voksenperson som denne kan utvikle et fortrolig og tillitsfylt forhold til, og som denne opplever vil ham eller henne det beste. Et tredje sentralt tema er medvirkning. Vi finner at den medvirkningen som finner sted i den løpende kontakten mellom ungdom og ansatte, er avgjørende, men like viktig for å sikre innflytelse over eget liv er formelle kanaler og arenaer for medvirkning. Avslutningsvis anbefaler vi at det innføres en tilsynsordning for kommunale botiltak.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2018). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 1. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har siden 2015 eksistert to nasjonale ordninger der familier med dårlig økonomi skal betale redusert pris for barnehage, eventuelt ha gratis kjernetid. Minstekravet i den nasjonale ordningen er at foreldrebetalingen til barnehage ikke skal overstige 6 prosent av husholdningens samlede skattbare person- og kapitalinntekt. Gratis kjernetid utgjør 20 timer gratis barnehage i uken for familier som tilfredsstiller det gjeldende inntektskravet (450 000 kroner per 1. august 2017). Ordningene er iverksatt og håndhevet i kommunene. Analysene viser at kommunene mener at moderasjonsordningene er et godt verktøy for å rekruttere til barnehagebruk, og at den reduserte foreldrebetalingen blir oppfattet som en målrettet støtte til barnefamilier med lav inntekt. Likevel kommer det tydelig fram at det er utfordrende å nå alle familiene i målgruppa med nødvendig informasjon. Det ser dermed ut til at potensialet i moderasjonsordningene som verktøy for økt barnehagebruk ikke er uttømt. Undersøkelsene viser også at det ikke bare er økonomi som er årsak til at familier velger ikke å bruke barnehage, men også forhold som oppfatningen av at det er best for de yngste barna å være sammen med foreldre, bekymring for morsmålsinnlæring, praktiske overgangstilpasninger og manglende tillit til barnehagen. Gitt at barnehagebruken i dag er veldig høy, er det følgelig et åpent spørsmål hvor mye barnehagebruken kan økes gjennom økonomiske virkemidler. For at flere skal benytte seg av moderasjonsordningene, vil det mest effektive være å fjerne søknadsplikten. Alternative tiltak er å utvikle nasjonalt informasjonsmateriell om ordningene samt at kommunene jobber enhetlig på tvers av kommunale enheter og også involverer organisasjoner for å nå flest mulig familier med informasjon.

• Lidén, Hilde & Bredal, Anja (2017). Fra særtiltak til ordinær innsats : Følgeevaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er tredje og siste delrapport under følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016). Rapporten gir en overordnet analyse av snart 20 år med handlingsplaner, samt et dypdykk i tre innsatsområder; frivillige organisasjoners rolle, transnasjonale saker og strafferettslig håndtering. En hovedkonklusjon er at handlingsplanene har gitt gode resultater både på forebyggings- og hjelpesiden. Kompetansen som er bygd opp gjennom særordninger, er på god vei til å bli en integrert del av innsatsen mot vold i nære relasjoner i bred forstand. Gitt at man velger å videreføre en tosporet tilnærming, er det avgjørende å fortsette dette arbeidet, i tråd med Istanbul konvensjonens helhetlige tilnærming. For øvrig understrekes behovet for å sette innsatsen inn i en større transnasjonal mobilitets- og integreringskontekst. Frivillige organisasjoner melder om behov for å styrke støtten til foreldre med større barn og tilbud som støtter ungdom i deres familierelasjoner og livsmestring. De vektlegger også organisasjonenes brobyggende funksjon gjennom å bistå familiemedlemmer i deres kontakt med offentlige hjelpeinstanser. Bistanden til personer som oppholder seg i utlandet er blitt styrket gjennom handlingsplanenes særordninger og nye rutiner. Hjelpetilbudet varierer imidlertid, og hjelpeapparatet og forvaltningen må få økt kunnskap om transnasjonale saker.

• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2016). "De sa du må". Mindreåriges erfaringer med menneskehandel. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barn utgjør en vesentlig andel av dagens migranter. Enkelte enslige mindreårige blir fanget opp av kriminelle nettverk på veien til og gjennom Europa. Barn rekrutteres også i hjemlandet av lokale og internasjonale nettverk for tvangsarbeid, vinningskriminalitet og seksuell utnytting. Ofte utsettes de for flere utnyttingsformer. Framstillingen belyser barnas situasjon, hva de forteller om rekruttering og utnytting, og hvordan de ser på oppfølging og framtidsmuligheter. Rapporten baserer seg på intervjuer med mindreårige, representerer/verger, representanter fra hjelpeapparatet, og skriftlige dokumenter som dommer, asylsaker behandlet av utlendingsforvaltningen og fylkesnemndsaker.

• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad; Strand, Arne; Lidén, Hilde; Paasche, Erlend & Aalen, Lovise (2016). Programmes for assisted return to Afghanistan, Iraqi Kurdistan, Ethiopia and Kosovo: A comparative evaluation of effectiveness and outcomes, Report, 2016: 2. Chr. Michelsen Institute (CMI). Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde; Bredal, Anja; Pedersen, Axel West; Igesund, Solveig Marie & Staver, Anne (2015). Tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er utført på oppdrag av Utlendingsdirektoratet (UDI). Hovedformålet har vært å dokumentere og evaluere tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket: forebyggende tiltak, herunder underholdskravet, tiltak som er ment å avdekke tvangsekteskap, som de ulike intervjuordningene og hjemmelen i utlendingsloven som skal sikre at det ikke innvilges tillatelse på grunnlag av et tvangsekteskap. Vi konkluderer med at UDI har de senere år gjort en betydelig innsats for å bygge kompetanse, utvikle rutiner og felles standarder for skjønnsutøvelse. Vi har samtidig pekt på en del områder for videreutvikling av regelverk og praksis: Med økt ekteskapsalder generelt i den aktuelle innvandrerbefolkningen og en økende andel søknader som gjelder referansepersoner over 25 år, kan livssituasjonen til referansepersoner vise til en større variasjon. Vi ser behov for at utlendingsforvaltningen videreutvikler fenomenforståelsen for å sikre at tiltak treffer referansepersoner med ulik grad av sårbarhet og handlingspotensiale. Det bør legges større vekt på råd og veiledning som del av intervjuprosessen, med sikte på at referansepersonen skal kunne gjøre et informert valg om hvilke opplysninger hun/han ønsker å gi. Det foreslås å skille ut dagens § 51 annet ledd første alternativ ”samtykker ikke” som eget ledd i paragrafen, og at betydningen og implikasjonene av avslagshjemmelen første alternativ formidles tydeligere til de som foretar intervju og til referansepersoner, blant annet i rundskrivet.

• Bredal, Anja & Lidén, Hilde (2015). Hva med 2017? : første delrapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er første rapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016). Evalueringen strekker seg over hele planperioden og utføres på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hensikten er å bistå myndighetene i å implementere planens mål, gjennom kartlegging, analyse og anbefalinger. Følgeforskningen skal undersøke og vurdere om tiltakene i handlingsplanen, og planen som sådan, har ønsket effekt, samt gi innspill og anbefalinger til gjennomføringen. Denne første rapporten har fokus på hvordan implementeringen av handlingsplanen er organisert, og om denne strukturen er egnet og effektiv i forhold til å nå planens overordnede mål.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Lidén, Hilde (2015). Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge : En kunnskapsgjennomgang. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten gjennomgår vi den eksisterende forskningen på likestillings- og diskrimineringsutfordringer som samer, nasjonale minoriteter og innvandrere står overfor i Norge i dag. Forskningen dokumenterer at innvandrere opplever diskriminering på de fleste samfunnsområder, og studier av selvopplevd diskriminering antyder at menn opplever mer diskriminering enn kvinner; yngre mer enn eldre; og enkelte innvandrergrupper mer enn andre. Når det gjelder samer og nasjonale minoriteter er det færre studier. Erfaringsbaserte undersøkelser viser riktignok at mellom en fjerdedel og en tredjedel av samiske respondenter oppgir å ha opplevd diskriminering knyttet til sin samiske bakgrunn, men her skilles det i liten grad mellom ulike arenaer. Studier som direkte undersøker diskriminering av nasjonale minoriteter er generelt mangelvare, men det finnes noe forskningsbasert dokumentasjon på forekomst av diskriminering mot jøder, rom og romani

• Kitterød, Ragni Hege; Jan, Lyngstad; Lidén, Hilde & Wiik, Kenneth Aarskaug (2015). Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har vært en sterk økning i bruk av delt bosted for barn blant foreldre som bor hver for seg i Norge. I 2012 hadde om lag 25 prosent av foreldrene delt bosted for barna, mot 10 prosent i 2004 og 8 prosent i 2002. Andelen med en ordning der barnet bor fast hos mor, har gått ned, mens andelen der barnet bor fast hos far har holdt seg stabilt lav. En lignende utvikling ser man i mange andre land. I rapporten «Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?» analyseres endringer i barns bosted blant foreldre som bor hver for seg. Analysene er basert på tre undersøkelser fra 2002, 2004 og 2012, og forskerne har blant annet sett på hvorvidt det er andre grupper av foreldre som har delt bosted for barna i dag enn tidligere.

• Wiik, Kenneth Aarskaug; Kitterød, Ragni Hege; Lyngstad, Jan & Lidén, Hilde (2015). Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten «Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg» ser på ulike former for samarbeid og hvordan dette samarbeidet fungerer for ulike grupper foreldre. Forskerne ser på fem ulike aspekter ved foreldrenes samarbeid: Foreldrekonflikt, tilfredshet med samværets omfang, enighet om daglige regler for barna og oppfølging av fritidsaktiviteter, samt om foreldrene hadde en samværsavtale eller ikke. De er særlig opptatt av eventuelle forskjeller mellom foreldre med delt bosted og de som hadde barna boende hos seg eller den andre forelderen. I tillegg ser de på eventuelle forskjeller i samarbeidet mellom foreldrene etter foreldrenes samlivsstatus, antall felles barn, det yngste barnets alder og foreldrenes utdanningsnivå.

• Lyngstad, Jan; Kitterød, Ragni Hege; Lidén, Hilde & Wiik, Kenneth Aarskaug (2015). Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg? Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten «Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?» analyserer data om fedre som ikke bor sammen med barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med barna sine. I tillegg gir den en oversikt over hvor mange av fedrene som har mye kontakt. Analysene er basert på «Undersøkelsen om samvær og bosted 2012» gjennomført av Statistisk sentralbyrå. I undersøkelsen er både foreldre som er registrert bosatt sammen med barnet (bostedsforeldre) og foreldre som ikke er registrert bosatt sammen med barnet (samværsforeldre) blitt intervjuet. I de fleste tilfellene er barnet registrert bosatt hos mor.

• Tyldum, Guri; Lidén, Hilde; Skilbrei, May-Len Østbye; Dalseng, Carmen Celine From & Kindt, Kristian Takvam (2015). Ikke våre barn. Identifisering og oppfølging av mindreårige ofre for menneskehandel I Norge. FAFOrapport 2015:45. Fafo. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde; Bredal, Anja & Hegstad, Eilev (2015). Framgang: Andre delrapport i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013–2016. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den andre delrapporten i følgeevalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2014–2016) omfatter fire temaområder: 1) Resultater fra en kartlegging av hjelpetjenestenes arbeid, basert på en spørreundersøkelse blant familievoldskoordinatorer i politiet, samt i barnevernet, NAV og helsetjenesten. 2) Tiltak 8 i handlingsplanen, som gjelder tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner til prosjektmidler for innsats på de tre satsningsområdene. 3) Status for arbeidet mot kjønnslemlestelse som innsatsområdet i en felles handlingsplan. 4) Drøfting av begrepet alvorlige begrensninger av unges frihet.

• Stang, Elisabeth Gording & Lidén, Hilde (2014). Barn i asylsaker. Evaluering og kartlegging av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas saksbehandling, herunder høring av barn. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study evaluates how the Immigration Appeals Board (UNE), an independent appeals body, investigates children’s situation in asylum proceedings according to The Immigration Act of 2008. Cases included in the study are limited to children who were younger than 18 when the Board handeled their case. Both unaccompanied minors and children applying for asylum with their caregivers are included in the case material. The mission We have assessed to which extent the Board examines children’s situation: as part of case preparations or during the Board meeting, and how children are heard, if there is a need for the Board to hear children more often and in different ways than it does today. We have also considered the staff’s child-relevant expertise and described the Boards ongoing internal process to improve such competence. We have evaluated whether procedures and routines for hearing children and the examination of the their circumstances fulfill the obligations pursuant to the UN Convention on the Rights of the Child Article 12, the Immigration Act and other relevant regulations, and if there is a need for changes in the legal framework. Data We have interviewed 15 caseworkers and board leaders, and analyzed 18 asylum cases, including all case documents. We will stress that this is a qualitative study. The sample is small compared to the large number of asylum cases handled by the Immigration Board annually (9565 in 2012). Using such an in-debt qualitative approach has given us valuable insight into the vast variety of aspects in the cases, and a unique understanding of the complexity of the individual cases, as well as the asylum field in general. The Immigration Board is very attentive to the special circumstances and issues regarding children in asylum cases. We encourage the Board to continue its internal process to enhance their expertise regarding children and child matters. We also support establishing a separate child unit as a resource group within the Board. Additionally, we recommend that the Board employ a health expert as a senior advisor, to assist caseworkers and board leaders in complex asylum cases that involve health related matters. Pursuant to the UN Convention of the Rights of the Child Article 12, children who are capable of forming their own opinions have a right to express their views in cases affecting them. According to our information, the Norwegian Directorate of Immigration (UDI) is implementing the right to be heard, for children mainly from the age of seven. Children below the age of seven will as a rule not be offered the possibility to be heard directly, but indirectly through their parents. Parents may act as their child’s representatives in some cases, but it should be considered individually whether the parents are capable of presenting the child’s views and situation. If the child later, during the case proceedings, turns seven, he or she will not necessarily be heard by the Board either. This practice may lead to a group of children being excluded from expressing their views according to Article 12. We recommend several measures to secure all children the right to be heard in asylum cases, as: 1) A systematic collection of board leader’s experiences with hearings with children. 2) Work to secure good preparation and follow-up of the child before and after hearings /conversations if needed. 3) Explore and implement alternative forms of hearing/dialogue with children. 4) Launch a pilot project on hearing children in the Board, including children who have not been heard earlier in the case. 5) Formulate a standard letter to lawyers about different ways of hearing and potential child representatives. Results We found that children in some cases have information of great importance for the case that is not revealed until the Board handles a request for changing an earlier decision. In some cases, that may happen several years after the UDI made its decision. A question is, whether such important information could have come through at an earlier stage in the proceedings. We question whether UDI, which handles the asylum applications initially, conducts its proceedings in a manner that permits children who might be traumatized from harmful experiences in their home countries, to feel safe enough to tell about the traumatic events. In general, it is necessary to continue the work to identify especially vulnerable children (and adults) in asylum proceedings. We find that caseworkers and leaders in the Immigration Appeals Board make a great effort to collect further information in cases where that is necessary, due to insufficient information when they receive the cases. In general, we cannot find that the Board is not fulfilling its obligation to enlighten the case. An impression though, is that the cases contain more information about the child’s situation during their stay in Norway, than about the child’s situation before the flight or after a potential return to the home country. Only a few of our informants proposed changes in the legal framework, or expressed discontent with the regulations. Nevertheless, we have identified several aspects of the regulations that cause doubts of interpretation and dilemmas in practice. Those aspects are for example: 1) What kind of hearing will fulfill the requirements in The UN Convention Article 12 (oral versus written hearing, direct versus indirect hearing). 2) To what extent might general immigration control arguments be relevant when considering the lower thresholds of residence permit decisions for children? 3) What should be considered child-specific forms of persecution and human rights violations, in comparison to adults? 4) What does it mean that the best interest of the child shall be a primary consideration, and how to secure implementation of the best interest principle? Reccomendations We recommend clarifying the regulations in several areas, with relevant interpretation suggestions and illustrating examples that can serve as guidelines for caseworkers and board leaders. One of the most important specifications must emphasize that all children have the right to be heard, no matter their age, and that hearings as a main rule are to be conducted orally.

• Lidén, Hilde; Bredal, Anja & Reisel, Liza (2014). Transnasjonal oppvekst : Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den foreliggende studien belyser omfang, årsaker til og konsekvenser av lengre utenlandsopphold for barn med innvandrerbakgrunn. Arbeidet er gjort på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som etterspør kunnskap om hvordan barn og ungdommer med utenlandsopphold lykkes i skolegang, utdanning og yrkeskarriere, og hvordan de mestrer tilværelsen etter retur til Norge.I forskningsarbeidet inngår en omfangsstudie basert på uttrekk av filer fra Folkeregisteret. Den kvalitative studien omfatter intervjuer av barn og foreldre, utført både i Norge, Pakistan, Kenya og Somalia. Videre er representanter for skoler og skolemyndigheter i Norge og de aktuelle landene intervjuet. En dokumentstudie har tatt for seg debatten om lengre utenlandsopphold for barn, samt aktuelt regelverk. Andelen barn som flytter til Pakistan er gått noe ned siden 2004, mens utflytting av barn med bakgrunn fra Somalia har økt. Dette kan både skylles ulik botid i Norge og endringer i holdninger til utenlandsopphold. Familiens motivasjon for utenlandsopphold kan deles inn i fire kategorier, der disse ofte overlapper i den enkelte familie: Familieanliggender, skolegang, styrke kulturell og religiøs forankring, disiplinering. Ofte er det flere årsaker til at et barn eller familien har et utenlandsopphold.Erfaringene med utenlandsopphold er sammensatte. Mange mener oppholdet har hatt stor betydning for dem selv, men anbefaler ikke dette for andre. De peker særlig på omkostningene for barnet med å tilpasse seg nytt undervisningsspråk, skolesystem og kulturelle koder. De mener barn ikke må tvinges til et utenlandsopphold mot eget ønske og ikke bo alene uten familien. Diasporabarn som er sendt utenlands av foreldrene har et dårlig omdømme, og særlig i Somalia kan dette gi negative opplevelser for barnet. Kvalitet i skoletilbudet er også helt avgjørende for barnets utbytte på sikt. Informantene med pakistansk bakgrunn, som ofte har hatt lengre opphold ute, er mest kritiske, men også de med somalisk bakgrunn har klare motforestillinger til utenlandsopphold. Likevel mener flere av disse at de har fått sterkere motivasjon for å ta utdanning, også de som var svake elever da de reiste ut. Selv om overgangene, også språklig, har vært utfordrende, har kontrastene til sikkerhet, velferd og gratis høyere utdanning i Norge bidratt til en klarere retning for eget liv. De mener at en sterkere identitet som norsk-somalier gir en selvforståelse som styrker integrering i det norske samfunnet.

Se alle arbeider i NVA

• Schultz, Jessica & Lidén, Hilde (2022). ‘Vulnerability’ and the Asylum Process in NorwayAddressing special needs, shaping vulnerabilities? Fulltekst i vitenarkiv
• Schultz, Jessica; Lidén, Hilde & Paasche, Erlend (2021). Norsk flyktningpolitikk skaper nye former for sårbarhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Schultz, Jessica; Lidén, Hilde & Paasche, Erlend (2021). Assessing vulnerability in Norwegian asylum practice:​ amplifying or displacing refugee rights? Fulltekst i vitenarkiv
• Schultz, Jessica; Lidén, Hilde & Wessmann, Helene (2020). Løsningen finnes allerede. Fulltekst i vitenarkiv
• Seeberg, Marie Louise; Aasen, Berit; Staver, Anne Balke & Lidén, Hilde (2020). Fra bosetting til voksenliv: enslige mindreårige flyktninger. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp – En kvalitativ undersøkelse av brukere og ansatte. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Früh, Elena Albertini & Lidén, Hilde (2018). How do immigrant parents of children With complex Health needs manage to cope? Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde & Kitterød, Ragni Hege (2018). Shared residence from the perspective of the child. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde & Früh, Elena Albertini (2017). Promoting social participation and quality of life of immigrant families to reduce future social inequality for families and children with long-term health challenges in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjelaas, Irmelin; Mjønes, Lauritzen Solvor; Jensen, Tine Kristin; Eide, Ketil; Lønning, Moa Nyamwathi & Lidén, Hilde [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2017). Mot bedre viten om barns beste. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2017). Barn, transnasjonal migrasjon og hverdagsintegrering. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde & Bredal, Anja (2017). Evaluering av Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013- 2016). Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2017). Unaccompanied minors as victims of human trafficking. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2017). Barn og migrasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2017). Barn, migrasjon og transnasjonale familier. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2017). Er kultur relevant? Innvandrerforeldre med alvorlig syke barn. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2017). Småbarn, transnasjonal migrasjon og hverdagsintegrering. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2017). Barn og familiegjenforening. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2017). Kontrasterende landskap: refleksjoner om forankring og identitet hos norsk- somaliske ungdom etter opphold i Somalia. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2017). Migrasjon og globalisering. Fulltekst i vitenarkiv
• Jakobsen, Siv Ellen; Früh, Elena Albertini & Lidén, Hilde (2016). Innvandrermødre med alvorlig syke barn blir slitne og isolerte. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2016). Mindreårige asylsøkere og flyktningbarn - hva vet vi om deres ressurser og behov og hva bør lærerutdanningen legge til grunn? Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2016). Immigrant mothers caring for children with special needs: Facing social exclusion or empowerment? Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2016). The implication of the 1996 Hague Convention for asylum seeking children and children left behind. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde & Salvesen, Cathrine Holst (2016). "De sa du må" : Menneskehandel - mindreåriges erfaringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde; Strand, Arne; Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad; Paasche, Erlend & Brekke, Jan-Paul (2016). Samanliknande evaluering av assisterte returprogram til Afghanistan, Irakisk Kurdistan, Etiopia og Kosovo. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2016). Minors’ experiences with human trafficking. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2016). Unaccompanied minors at risk – the case of trafficking. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde & Seeberg, Marie Louise (2016). Migrasjon: Dette sier europeisk forskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Früh, Elena Albertini; Kvarme, Lisbeth Gravdal & Lidén, Hilde (2016). Trusting the welfare state - Immigrant families of children with special needs. Fulltekst i vitenarkiv
• Früh, Elena Albertini; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2016). Immigrant mothers balancing care for children with special needs and labour market participation. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn; Früh, Elena Albertini & Lidén, Hilde (2016). Foreldre som har barn med spesielle behov: arbeidsdeltakelse og sykefravær. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Früh, Elena Albertini; Halvorsrud, Liv & Lidén, Hilde (2016). How experience immigrant parents of children with special needs their Health and Quality of Life? Fulltekst i vitenarkiv
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2015). Returning to where the migrant really ‘belong’? Programs for assisted returns in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2015). Return – to where you really “belong”? Irregular migrants and assisted return – implications for migrants’ wellbeing. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn; Früh, Elena Albertini; Lidén, Hilde; Kvarme, Lisbeth Gravdal & Nadim, Marjan (2015). To presentasjoner: 1. Arbeidsdeltakelse og sykefravær blant mødre og fedre som har omsorg for et funksjonshemmet eller alvorlig kronisk sykt barn 2. Innvandrerfamilier med kronisk syke barn og deres tilknytning til arbeidslivet. Et kvalitativ studie av foreldreopplevelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde (2015). Transnasjonal oppvekst : Om lengre utenlandsopphold blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Früh, Elena Albertini; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2015). Immigrant mothers balancing care for chronically ill or disabled children and labour market participation. Fulltekst i vitenarkiv
• Früh, Elena Albertini; Lidén, Hilde & Kvarme, Lisbeth Gravdal (2015). Participation au travail des familles immigrantes avec des enfants ayant des besoins spéciaux. Une étude qualitative norvégienne auprès de parents immigrés. Fulltekst i vitenarkiv
• Lidén, Hilde & Bredal, Anja (2015). Tiltak mot tvangsekteskap i utlendingsregelverket. Fulltekst i vitenarkiv
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2015). Return to where you really belong? Irregular migrants, assisted Return and the implications for the migrants’ wellbeing. Fulltekst i vitenarkiv
• Kvarme, Lisbeth Gravdal; Früh, Elena Albertini & Lidén, Hilde (2014). Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children. Fulltekst i vitenarkiv
• Bendixsen, Synnøve Kristine Nepstad & Lidén, Hilde (2014). Between a rock and a hard place: Irregular migrants and assisted return in Norway. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA