Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway

• Nadim, Marjan & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Gendered Consequences of Social Mobility: Second-Generation Immigrants’ Work–Care Considerations in High-Status Occupations in Norway. Sociology. 57(6), s. 1393–1409. doi: 10.1177/00380385221139682. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Across Europe, children of low-educated migrants are entering high-status occupations. While the research literature has accounted for the determinants of this social mobility, few studies have explored how social mobility affects the lives of second-generation immigrant men and women in different ways. Drawing on in-depth interviews with 62 descendants of migrants in high-status occupations in Norway, this article asks how second-generation women and men experience their gendered opportunities and constraints after achieving upward social mobility. The analyses show how social mobility brings the second generation into social milieus where their majority Norwegian colleagues become their most relevant references for how to do work and family. Both the second-generation women and men share a strong dedication to work, however, while this requires the women to challenge gender-complementary expectations, the men largely rely on gender-complementary arrangements. The analyses thus suggest that social mobility changes the lives of women more than those of men.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2022). Becoming Elite in an Egalitarian Context: Pathways to Law and Medicine Among Norway’s Second-Generation. I Jens, Schneider; Crul, Maurice & Pott, Andreas (Red.), New Social Mobility: Second Generation Pioneers in Europe. Springer. s. 133–152. doi: 10.1007/978-3-031-05566-9_6. Vis sammendrag

  This chapter examines the extent to which elite occupations such as medicine and law are open to ambitious second-generation individuals in Norway, with regard to both institutional access and social inclusion. We use population-wide registry data to study the share of second-generation individuals who have degrees in law and medicine and are working as lawyers and doctors. Drawing on 40 in-depth interviews with children of labour migrants who have managed to secure jobs as lawyers and medical doctors, we moreover explore the informants’ pathways to their current labour market positions and their experiences of both barriers and opportunities in their work contexts. Although medicine and law are elite fields characterized by occupational closure, both in their access policies and in their recruitment practices, second-generation individuals are overrepresented in both fields, especially in medicine. However, the qualitative data suggest that many have accessed these fields through second-chance options or alternative routes. Furthermore, although many informants are able to take advantage of their ethnic minority background in their working lives, some also experience the burden of feeling ‘out of place’ in work places traditionally reserved for majority individuals of elite social origins. The following chapter paints an optimistic picture of second-generation access to elite positions in institutional terms, while simultaneously suggesting that formal access does not necessarily protect against subtle processes of exclusion.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2021). Navigating to the Top in an Egalitarian Welfare State: Institutional Opportunity Structures of Second-generation Social Mobility. International Migration Review. 56(1), s. 97–122. doi: 10.1177/01979183211014829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A large body of work has demonstrated the substantial intergenerational mobility experienced by children of immigrants, yet the institutional determinants of incorporation are poorly understood. Building on insights from neo-classical assimilation theory, this article analyzes in-depth interviews with 62 high-achieving children of labor immigrants from Pakistan, Turkey, India, and Morocco and investigates how they maneuvered through Norway’s educational system and reached their current positions as medical doctors, lawyers, and business professionals. We show that these children of immigrants from low-income households capitalized on a series of institutional opportunity structures provided by Norway’s egalitarian welfare state, such as a school system with high standardization and low stratification, free higher education, and a cultural and institutional context that supports women’s employment. In line with neo-classical assimilation theory, we argue that the specific institutional structures and cultural beliefs in the Norwegian context shape the strategies and forms of adaptation chosen by ethnic minority groups. However, our analyses suggest the need for careful consideration of how such strategies and adaptations vary across national contexts.

• Ljunggren, Jørn & Orupabo, Julia (2020). Moving beyond: narratives of higher educational aspirations among descendants of immigrants in vocational training. British Journal of Sociology of Education. 41(5), s. 701–716. doi: 10.1080/01425692.2020.1776593. Fulltekst i vitenarkiv
• Kitterød, Ragni Hege & Nadim, Marjan (2020). Embracing gender equality: Gender-role attitudes among secondgeneration immigrants in Norway. Demographic Research. 42, s. 411–440. doi: 10.4054/DemRes.2020.42.14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BACKGROUND: The consequences of immigration for gender equality is of high public concern. A key issue is to what extent the children of immigrants adopt the more gender-egalitarian work–family attitudes and practices prevalent in the societies where they have grown up. OBJECTIVE: This study examines the support for gender-equal work–family practices among second-generation immigrants in Norway, a country with high gender-equality ambitions. We analyze attitudes toward the role of both genders in the family and the labor market among descendants of Sri Lankan, Vietnamese, Turkish, and Pakistani origin, and make comparisons with the majority population and same-age immigrants. METHODS: Cross-sectional data (N = 1,049/586 for descendants/immigrants) comes from the Survey on living conditions among persons with an immigrant background 2016 in Norway. RESULTS: Second-generation immigrants embrace the ideas of the working mother, shared breadwinning, and shared care to the same extent as the majority population, but express somewhat more support for the homemaker role. There are few consistent dividing lines among descendants, although women express more gender-egalitarian attitudes than men, and men of Pakistani origin are less supportive than other male descendants. Religiosity and the composition of the friendship network matter for some groups. Descendants express slightly more gender-egalitarian work–family attitudes than same-age immigrants. CONTRIBUTION: This study reveals that second-generation immigrants in Norway express overwhelming support for the dual-earner/dual-carer family model, suggesting that exposure to a gender-egalitarian institutional and cultural context is important in shaping gender-role attitudes post migration.

• Quillian, Lincoln; Heath, Anthony; Pager, Devah; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Fleischmann, Fenella & Hexel, Ole (2019). Do Some Countries Discriminate More than Others? Evidence from 97 Field Experiments of Racial Discrimination in Hiring. Sociological Science. 6, s. 467–496. doi: 10.15195/V6.A18. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Comparing levels of discrimination across countries can provide a window into large-scale social and political factors often described as the root of discrimination. Because of difficulties in measurement, however, little is established about variation in hiring discrimination across countries. We address this gap through a formal meta-analysis of 97 field experiments of discrimination incorporating more than 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America. We find significant discrimination against nonwhite natives in all countries in our analysis; discrimination against white immigrants is present but low. However, discrimination rates vary strongly by country: In high-discrimination countries, white natives receive nearly twice the callbacks of nonwhites; in low-discrimination countries, white natives receive about 25 percent more. France has the highest discrimination rates, followed by Sweden. We find smaller differences among Great Britain, Canada, Belgium, the Netherlands, Norway, the United States, and Germany. These findings challenge several conventional macro-level theories of discrimination.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Kitterød, Ragni Hege (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift. 3(5), s. 353–371. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2019). Ethnic niche formation at the top? Second-generation immigrants in Norwegian high-status occupations. Ethnic and Racial Studies. 42(16), s. 177–195. doi: 10.1080/01419870.2019.1638954. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As an increasing number of highly educated second-generation immigrants are entering the labour market, their occupational trajectories are of growing interest. This article examines processes of mainstream inclusion and ethnic niche formation among second-generation individuals in three high-status professions in Norway: medicine, law and business and finance. Drawing on in-depth interviews with 62 descendants of labour migrants from Pakistan, Turkey, Morocco and India, the article identifies processes of ethnic niche formation both within mainstream firms and in the form of ethnic entrepreneurship. These processes do not simply reflect blocked opportunities to access the mainstream or strategic capitalization on ethnic resources but appear largely as unintended consequences of the ethnic competence of the second generation. Theoretically, the article contributes to the literature by offering a framework for studying the prevalence and mechanisms of ethnic niche formation at the top of the labour market hierarchy.

• Cools, Sara & Schøne, Pål (2019). Overgang fra utdanning til arbeid blant høyt utdannede etterkommere av innvandrere. Tidsskrift for samfunnsforskning. 60(2), s. 140–165. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-02-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Til tross for en voksende litteratur om hvordan barn av ikke-vestlige innvandrere i Norge gjør det i arbeidslivet, sammenliknet med barn av norskfødte foreldre, finnes det begrenset med kvantitativ forskning om hvordan slike forskjeller utspiller seg helt i toppen av utdanningsfordelingen: Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for dem som har fullført en mastergrad? Vi studerer ansettelser, timelønn og årsinntekt for denne spesielle gruppen i Norge, med spesielt fokus på å holde formelle kvalifikasjoner konstant. Hvordan gjør de det, sammenlignet med like høyt utdannede som har norskfødte foreldre? Vi finner at masterutdannede norskfødte med innvandrerforeldre har lavere sysselsetting og årsinntekt – men høyere timelønn i snitt – enn masterutdannede med norskfødte foreldre. Forskjellen i timelønn, som i utgangspunktet kun gjelder blant kvinner, snus til å bli negativ så snart vi kontrollerer for studieretning. Blant dem som har fullført mastergraden ved en av de store utdanningsinstitusjonene i Norge er imidlertid forskjellene etter innvandrerbakgrunn langt mindre, og ikke statistisk signifikante når det gjelder ansettelse og årsinntekt. Men også i dette utvalget har menn med innvandrerbakgrunn lavere timelønn enn menn fra majoriteten, og dette gapet består selv etter å ha kontrollert for studieinstitusjon og karakterer i høyere utdanning. Gode karakterer i høyere utdanning er – som ventet – forbundet med høyere sysselsetting, timelønn og årsinntekt, men det er ikke systematiske forskjeller i betydningen av karakterer etter innvandrerbakgrunn

• Nadim, Marjan (2017). Familien som ressurs eller hinder? Etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Norsk sosiologisk tidsskrift. 1(1), s. 35–52. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2017-01-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen tar utgangspunkt i de betydelige endringsprosessene som foregår mellom innvandrere og deres voksne barn når det gjelder holdninger og praksiser knyttet til organisering av familielivet. Artikkelen utforsker hvilken rolle foreldregenerasjonen spiller for døtrenes livsprosjekter når døtrene velger så annerledes enn dem selv. Spørsmålet som stilles er på hvilke måter innvandrerforeldre fungerer som en ressurs, eller hinder, for etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Forskningslitteraturen beskriver familien som et hinder for unge etterkommerkvinners deltagelse i arbeid fordi familien forvalter kjønnsnormer som vektlegger kvinners rolle i hjemmet fremfor i arbeid. Basert på en kvalitativ studie av hvordan etterkommere med pakistansk bakgrunn organiserer og reflekterer rundt fordelingen av lønns- og omsorgsarbeid, viser artikkelen at foreldregenerasjonen kan representere både en støtte og en barriere for kvinnenes deltagelse i arbeid. Rent normativt fungerer foreldrene til kvinnene i denne studien hovedsakelig som en bremsekloss, men normene fremstår i stor grad som åpne for forhandlinger. Analysen viser at foreldrene også bidrar med andre ressurser enn de normative, og utforsker betydningen av praktisk støtte til barneomsorg og økonomisk støtte. Artikkelen finner at til tross for kontinuerlige forhandlinger med foreldrene, kan kvinnenes arbeidsmarkedsdeltakelse representere en felles tilpasning til en ny kontekst av muligheter.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning. Nytt Norsk Tidsskrift. 34(2), s. 130–149. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en skisse til innvandringshistorie som faghistorie. Med utgangspunkt i sentrale tekster og fagdebatter i migrasjonsforskningen fra 1970-tallet og til i dag, viser artikkelen hvordan innvandring har beveget seg fra periferi til sentrum i norsk samfunnsforskning. Utviklingen har vært preget av en gradvis forskyvning i faglig dominans og en pendelbevegelse fra innvandringsaktivisme på 1970- og 80-tallet, via kontroverser om rasisme og multikulturalisme på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, til dagens dominerende fokus på innvandringens økonomiske konsekvenser for velferdsstaten.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). The making and unmaking of ethnic boundaries in the public sphere: The case of Norway. Ethnicities. 18(3), s. 344–362. doi: 10.1177/1468796816684149. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article employs theories of ethnic boundary-making to explore when and under what conditions ethnicity and religious background shape minorities’ experiences when participating in the public sphere in Norway. Drawing on in-depth interviews with elite individuals with various ethnic and religious minority backgrounds, the analysis calls into question interpretations made in other studies, which tend to imply an all-encompassing significance of race, ethnicity or religion. Although the analysis support previous findings in that negative comments and harassment do occur, the interviews demonstrate a variety of experiences and positions and that several individuals are able to strategically cross existing ethnic boundaries. Overall, the findings suggest that important changes are occurring in Norway’s mediated public sphere. The question is whether these changes point to broader, societal processes of boundary-blurring or rather are opportunities offered to exceptional individuals while the existing hierarchy of ethnic categories stays intact.

Se alle arbeider i Cristin

• Korbøl, Aud & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan 1970-1973. Universitetsforlaget. 328 s. Vis sammendrag

  Den kritiske fase er original sosiologisk analyse av arbeidsinnvandringen fra Pakistan til Norge tidlig i 1970-årene. Boken tilbyr en levende beskrivelse av det Norge som møtte de første pakistanske «fremmedarbeiderne», det Pakistan de forlot, kampen for å finne arbeid og bolig, og hvilke tilpasningsstrategier de valgte i møtet med et samfunn som ikke uten videre ønsket dem velkommen. Den kritiske fase er en redigert utgave av Aud Korbøls avhandling fra 1974, som ikke har vært tilgjengelig for allmennheten tidligere. I avhandlingsarbeidet samlet Korbøl inn all tilgjengelig statistikk og lagde de første oversiktene over hvem som kom, og hvorfor. Hun gjennomførte samtidig et banebrytende feltarbeid blant de første pakistanere som ankom. I mars 1971 utgjorde disse til sammen 335 personer. Boken er en unik dokumentasjon av det norske samfunnet i en brytningstid. Den viser hvordan den norske staten, fagbevegelsen, arbeidslivet og mediene håndterte det som ble ansett som et massivt press på grensene. Videre tar den for seg foranledningen for innføringen av innvandringsstoppen i 1975, og gir dermed det historiske bakteppet for innvandringspolitikken Norge har ført siden. Mange av spørsmålene som Korbøl stilte, preger fremdeles den offentlige debatten om innvandring og integrasjon.

Se alle arbeider i Cristin

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Etterkommere av innvandrere i Norge: Mobilitet, assimilering, diskriminering. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En stadig større andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn er barn og barnebarn av innvandrere, født og oppvokst i Norge. De langsiktige konsekvensene av innvandringen på samfunnsnivå avgjøres på mange måter av hvordan det går med disse etterkommerne i utdanning og arbeid. I forskningsprosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway har vi undersøkt hvordan barna til de første arbeidsinnvandrerne gjør det på videregående, i høyere utdanning og i arbeidslivet. Vi har blant annet studert frafall fra videregående skole, hvilke aspirasjoner elever i yrkesfaglig utdanning har, og hvem som tar eliteutdanninger innen medisin, juss og økonomi. Vi har undersøkt overgangen fra utdanning til arbeidsliv, etniske nisjedannelser på toppen av arbeidsmarkedet og opplevelser av diskriminering på arbeidsplassen. Til sammen danner prosjektet et første, helhetlig bilde av de ulike veiene til integrasjon og marginalisering som kjennetegner den første og eldste gruppen av etterkommere i Norge. Her presenterer vi hovedfunnene våre.

Se alle arbeider i Cristin

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderende velferdsstat? Tidsskrift for samfunnsforskning. 62(1), s. 106–115. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-01-09.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Strukturell rasisme på norsk. Klassekampen. Vis sammendrag

  Politidrapet på George Floyd i fjor ga Black Lives Matter-bevegelsen et globalt nedslagsfelt. Demonstrasjonene som ble arrangert over hele verden var solidaritetshandlinger og uttrykk for avsky mot politivold og strukturell rasisme i USA. Men de var også protester mot erfaringer med rasisme og diskriminering i egne samfunn: I Norge ble den offentlige debatten preget av at unge med synlig minoritetsbakgrunn delte erfaringer fra hverdagslivet med forskjellsbehandling, mistenkeliggjøring og stadige påminnelser om at de ikke egentlig hører til i det norske samfunnet. Som forsker på blant annet etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet er jeg ikke overrasket over at Black Lives Matter har resonans også her. Mange unge med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering, og særlig diskriminering i arbeidsmarkedet er svært godt dokumentert. Samtidig står bildet av strukturell rasisme i Norge i kontrast til en annen, mer optimistisk og ikke svakere dokumentert, side av det norske samfunnet, nemlig at etterkommere av innvandrere opplever en betydelig oppadstigende sosial mobilitet sammenlignet med sine foreldre. I motsetning til studier av rasisme og diskriminering peker forskningen på sosial mobilitet i retning av strukturell inkludering med velferdsstatens omfordelende institusjoner i en nøkkelrolle. Spørsmålet er da: Kan både strukturell eksklusjon og inklusjon finne sted samtidig? Er i så fall teorier om strukturell rasisme egnet for å fange inn dette motsetningsfylte bildet?

• Orupabo, Julia & Ljunggren, Jørn (2020). Yrkesfag – en alternativ vei til integrering. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Quillian, Lincoln & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Do Some Countries Discriminate More than Others? NCCR on the move - blog. Vis sammendrag

  Studies document the persistence of ethnic and racial discrimination in labor markets. But how does discrimination differ across contexts and groups? Drawing on findings from 97 field experiments of racial and ethnic discrimination in hiring, including over 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America, our study finds significant discrimination against non-white natives in all countries as well as large differences in levels of discrimination across countries.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Vis sammendrag

  Selv om etterkommernes utdanning og yrkesdeltagelse på mange måter er en suksesshistorie, skjuler det seg en betydelig variasjon både mellom grupper og innad i dem: Etterkommere av innvandrere er overrepresentert både i ‘toppen’ og i ‘bunnen’ sammenlignet med majoriteten på samme alder. Å få grep om årsakene til begge deler er avgjørende for å forstå de langsiktige virkningene av innvandring til Norge.

• Cools, Sara & Schøne, Pål (2019). Utdanningssted forklarer ulikhet på toppen av yrkeshierarkiet. Dagens næringsliv.
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Innvandringsforskningen som ble lagt bort. Morgenbladet. Vis sammendrag

  Alle forskningsfelt har sine pionerer. De som gjorde nye oppdagelser, endret våre perspektiver på verden eller simpelthen var først ute med å studere nye fenomener. I norsk sammenheng er sosiologen Aud Korbøl en slik pioner. I 1970 begynte hun å forske på de pakistanske arbeidsinnvandrerne som så smått hadde begynt å komme til Norge. Mens det var 14 pakistanere i Norge i 1967, hadde antallet økt til 989 personer ved utgangen av 1971. I 1973, da Korbøl var i sluttfasen med arbeidet, var det 1439 pakistanere i Norge. I løpet av denne perioden hadde hun skrevet en imponerende avhandling på 500 sider, om den gradvise innstrammingen av innvandringspolitikken, pakistanernes samfunnstilpasning og det Norge som møtte dem. Med tanke på den grunnleggende transformasjonen av det norske samfunnet som har skjedd i kjølvannet av innvandringen er det klart at Korbøls studie fortjener en plass blant de samfunnsvitenskapelige klassikerne i Norge. Avhandlingen er en studie av den spede begynnelsen på nyere norsk innvandringshistorie. Den beskriver den samfunnsmessige og politiske konteksten som innvandringen fant sted innenfor, og den formidler i detalj hvordan situasjonen opplevdes for de første pakistanerne som kom til Norge. I dag har om lag 38 000 nordmenn bakgrunn fra Pakistan. Nesten halvparten av dem er barn og barnebarn av pionergenerasjonen, født og oppvokst i Norge, uten direkte erfaring med – og kanskje heller ikke så mye kjennskap til – hva den kritiske fase tidlig i 1970-årene egentlig innebar. Korbøls avhandling gir et unikt innblikk i det som også er deres historie.

• Kitterød, Ragni Hege (2018). En symmetrisk familiemodell - en selvfølge blant unge etterkommere? .
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning. Vis sammendrag

  Hvordan har vi som forskere forstått innvandring som fenomen? Hvilke fagdisipliner har vært dominerende? Hvilke spørsmål har vi stilt, hvilke spørsmål har vi ikke våget å stille – og hvordan har dette endret seg over tid? Dette foredraget er en slags skisse til en innvandringshistorie som faghistorie. Det innebærer et dypdykk i noen av de tidligste publiserte tekstene om innvandringen til Norge. Og det krever en oppmerksomhet om sentrale kontroverser og kamper om definisjonsmakt som har preget forskningen på innvandringsfeltet, fra 1970-tallet og til i dag. For innvandring har en tendens til å skape konflikt, også fagfolk i mellom.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Et innvandringsparadoks? Morgenbladet. Vis sammendrag

  Sosiologiske teorier om sosial reproduksjon har blitt utfordret av de siste tiårenes forskning på etterkommere av arbeidsinnvandrere i USA og Europa. Selv om arbeidsinnvandrerne ofte hadde nokså lav utdannelse og de hovedsakelig fikk jobber i tradisjonelle arbeiderklasseyrker preget av hardt arbeid og lave lønninger, gjør barna det godt i utdanningssystemet. De har jevnt over høyere aspirasjoner enn majoriteten på samme alder, og de er overrepresentert innen elitestudier som jus og medisin. Etterkommernes sosiale mobilitet har i litteraturen blitt beskrevet som et «innvandringsparadoks» og setter grunninnsikten om sosial reproduksjon på prøve. Ny forskning fra sosiologene Cynthia Feliciano og Yader R. Lanuza, publisert i American Sociological Review tidligere i år, tyder imidlertid på at klassiske teorier om sosial reproduksjon fortsatt har relevans. Forskerne kombinerer en longitudinell surveyundersøkelse blant amerikanske ungdommer med omfattende data om gjennomsnittlig utdanningsnivå i 146 land i perioden 1950-2010. De finner at (særlig asiatiske) innvandrere i USA gjennomgående har langt høyere utdannelse enn gjennomsnittet i hjemlandet. Med andre ord: Innvandrere er ikke en tilfeldig gruppe, men ofte positivt selektert og vil i mange tilfeller komme fra middelklassen i landet de reiste fra – selv om utdanningsnivået kan være lavt i våre øyne. Positiv seleksjon innebærer at vi må tenke nytt om hvem vi sammenligner med når vi vurderer innvandreres sosiale bakgrunn. Hvis vi kun bruker antall år med høyere utdanning som utgangspunkt for våre analyser og sammenligner innvandrerne med majoritetsbefolkningen, vil mange innvandrere regnes som arbeiderklasse. Da vil etterkommernes utdanningsprestasjoner fremtre som en betydelig klassereise. Sammenligner vi isteden innvandrernes utdanning med det gjennomsnittlige utdanningsnivået i landet de reiste fra – det relative utdanningsnivået – trer et annet bilde frem: Da er etterkommernes utdanningsprestasjoner mer i tråd med hva vi kan forvente utfra klassiske teorier om sosial reproduksjon. Selv om mange innvandrere befinner seg langt nede i yrkes- og inntektshierarkiet i landet de flyttet til, er barnas utdanningsvalg og -prestasjoner ofte uttrykk for en reproduksjon av middelklasseposisjonen foreldrene hadde i hjemlandet.

Se alle arbeider i Cristin